Klossen beveger seg med konstant fart, så Newtons 1.lov gir at friksjonskraften R er like stor som parallellkomponenten til tyngden G 2
|
|
- Lillian Olsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Løsningsfoslag Fysikk 2 H2017 Oppgave 1 Oppgave Sva Foklaing a) B Magnetisk fluks måles i Webe (Wb), som foøvig e det samme som Teslakvadatmete (T m & ). b) B Klossen bevege seg ikke nomalt på bakkeplanet, så Newtons 1. lov gi at nomalkaften N e like sto som, og motsatt ettet, nomalkomponenten til tyngdekaften G ) N = G ) = mg cos θ Klossen bevege seg med konstant fat, så Newtons 1.lov gi at fiksjonskaften R e like sto som paallellkomponenten til tyngden G 2 R = mg sin θ Fiksjonstallet e gitt ved μ = R N mg sin θ sin θ = = = tan θ mg cos θ cos θ c) B Unde hele bevegelsen vike tyngdekaften med en konstant komponent nedove og paallelt med skåplanet. Det vike ingen fiksjon elle ande kefte i bevegelsesetningen. Newtons 2. lov gi demed en konstant akseleasjon i negativ etning, og fatsgafen bli en ett linje med konstant negativt stigningstall unde hele bevegelsen. Faten e føst positiv, og avta til den bli null på det høyeste punktet, fø den øke igjen i motsatt etning (bli negativ). d) D Tekkaften i fjæa e lik tyngdekaften på loddet, F = mg. Folengelsen fa likevekt e x = l l <. Hookes lov gi F = kx, så fjækonstanten e k = F x = mg l l < e) B Den vetikale posisjonen til en ball som kastes hoisontalt fa utgangshøyden y < e gitt ved y = y < (1 2)gt &. Ballen lande nå y = 0, dvs nå y < = (1 2)gt &, elle nå t = 2y < g. Demed bli t E = 2y E< g t F 2y F< g = y E< = y E< = y F< y F< 8 m 4 m = 2
2 f) C Bevaing av bevegelsesmengde, ladning og lepton-/bayontall gi at eneste mulige altenativ e at minst to fotone dannes i kollisjonen (altenativ C). Det kan ikke dannes bae ett foton (altenativ A), fo da e ikke bevegelsesmengde bevat. Det kan ikke dannes ett nøyton (altenativ B), fo da bli ikke lepton- /bayontallet bevat. Det kan ikke dannes ett elekton og ett poton (altenativ D), fo da e ikke lepton-/bayontallet bevat. g) D Nå bilen følge en sikelbane med adius = 10 m i en hastighet v = 10 m s, e sentipetalakseleasjonen a = v & = 10 m s & 10 m = 10 m s &, det vil si like sto som tyngdeakseleasjonen. Kaftsummen på bilen e, ifølge Newtons 2. lov, ΣF = ma. Tyngdekaften G = mg vike nedove og nomalkaften N vike oppove, så ΣF = ma N mg = ma N = ma mg = m a g = 0 h) B Boksen bevege seg ikke i vetikal etning, så Newtons føste lov gi at nomalkaften e like sto som tyngdekaften, N = G = mg. Banefaten e v = 2π T, og fo at boksen skal klae å følge sikelbevegelsen, keves en sentipetalkaft ΣF = m v& = m 2π T & = m 4π& T & Det e kun fiksjonskaften som kan vike hoisontalt, og den maksimale fiksjonskaften e gitt ved fiksjonstallet, R = μn = μmg. Så den maksimale omløpstiden få vi nå ΣF = R = μmg m 4π& T & = μmg T = 2π μg i) C Patikkelen falle med konstant fat, så Newtons føste lov gi at den elektiske kaften F P = qe oppove e like sto som tyngdekaften G = mg nedove. F P = G qe = mg E = mg q j) A Loentzkaften med Newtons ande lov og sentipetalakseleasjon gi F F = m T a evb = m Tv & eb = v& m T v v = eb m T
3 k) C Vi buke en høyehåndsegel: Legg tommelen i stømetningen (oppove i papiplanet). Da kumme de øvige fingene i magnetfeltets etning (undt ledeen, og inn i aket ved punkt P) l) A Den magnetiske kaften på et stykke L av en stømføende lede med støm I plasset i magnetfeltet til en paallell stømføende lede med støm I i en avstand d, e gitt ved (se fomelvedlegget) I [ I & F = k Z d L = k I & Z d L m) A Magnetfeltet mellom stavmagnetene e ettet fa nod til sø. Vi benytte at den magnetiske kaften F = Il B følge et høyehåndssystem: Legg stake finge på høye hånd i stømetningen og kum dem i magnetfeltets etning. Da peke tommelen i kaftetningen, dvs. nedove på figuen. n) C Faadays lov gi at den indusete spenningen e lik den tidsdeivete av fluksen ℇ = dφ F dt Nå vi integee spenningsgafen ove tid, få vi at aealet unde gafen e den totale fluksendingen gjennom spolen A = `b `a ℇ dt = c a c a dφ F dt = dφ c b dt F = Φ [ Φ < = ΔΦ F Siden den totale fluksendingen på veg inn e like sto som den totale fluksendingen på vei ut, bli de to aealene A [ og A & like stoe. A & bli imidletid smalee enn A [, fodi magneten akseleees av tyngden, og demed buke minde tid på vei ut. Det gi en støe fluksending pe tid, og demed støe induset spenning (jf. Faadays lov), så A & e også høyee enn A [. Fluksendingen e null ved tidspunktet 0,30 s, siden he e den indusete spenningen null. Demed e også det indusete magnetfeltet null. c b
4 o) B Ladning, bayontall og leptontall må væe bevat nå myonet henfalle. μ e ha ladning -1 og leptontall +1. e e ha ladning -1 og leptontall +1. e f ha ladning +1 og leptontall -1. ν ha ladning 0 og leptontall -1. ν ha ladning 0 og leptontall +1. p ha ladning +1 og bayontall +1. p) A Sælig det høye innholdet av kalsium i beinvevet absobee øntgenståle bede enn annet vev i koppen. En detekto/film på motsatt side av koppen vil defo egistee fæe fotone i omådet bak beinvevet, og en «skygge» av skjelettet bli synlig på bildet. q) C Ifølge Einsteins fomel fo fotoelektisk effekt e den maksimale kinetiske enegien gitt ved E i,klmn = hf W, de h e Plancks konstant, f e fekvensen til de innsendte fotonene og W e løsivingsabeidet. Vi se at E i,klmn gi en ett linje som funksjon av fekvensen, med stigningstall h og konstantledd W. Den øde gafen skal ha støe løsivingsabeid enn den blå, så den øde skjæe y-aksen ved en me negativ vedi enn den blå. De ha samme stigningstall h, så gafene e paallelle. ) C Ifølge Einstein ha masse enegi, E = mc &. Det vil si, massen tenge ikke væe bevat, da masseenegien kan gå ove i ande enegifome. s) D Newtons føste lov gjelde bae i teghetssysteme (altenativ D). I et akseleet system kan et legeme akseleee, selv om kaftsummen på legemet e null. Tenk bae på hvodan du selv kastes femove i bussen nå den båbemse, elle hvodan tøyet slenges sentifugalt ut fa sentum av vaskemaskinen. Legeme kan imidletid akseleees i et teghetssystem, og fa Newtons ande lov e kaftsummen da foskjellig fa null (altenativ A og C e defo gale). Newtons tedje lov gjelde også i akseleete systeme (Altenativ B e galt). Denne oppgaven foutsette at vi bae betakte de fysiske keftene, og ikke fiktive kefte (som sentifugalkaft og Coioliskaft). Slike fiktive kefte bli gjene innføt fo at Newtons to føste love skal gjelde i et akseleet system. Da gjelde ikke Newtons tedje lov. t) D Et av Einsteins posulate fo elativitetsteoien, e at lysets hastighet c i vakuum e den samme fo alle obsevatøe. Påstand 2 e defo gal. Fo Kut gå lyset ett opp og ett ned igjen, en stekning 2h. Tiden e defo t t = 2h c. Fo Pia bevege i tillegg lyset seg hoisontalt med toget, og defo en lenge stekning 2s > 2h. Siden lyshastigheten e uendet, bli defo tiden t w = 2s c > 2h c = t t. Påstand 1 e defo også gal. u) D Elektonene skytes gjennom en tynn metallfolie, som fungee som et gitte. Vi få et intefeensmønste på skjemen. Dette vise at patiklene oppføe seg som bølge med en de Boglie-bølgelengde.
5 v) D Mennesket kan høe fekvense f Hz. Nyquistegelen gi at punktpøvingsfekvensen (samplingsfekvensen) må væe minst dobbelt så sto som den høyeste fekvensen som skal måles, fo å gjenskape det koekte lydsignalet, så f { Hz (fo CD e punktpøvingsfekvensen Hz). Demed bli tiden mellom to punktpøvinge T = 1 f { s. w) A La satellitten ha masse m, Joda ha masse M, gavitasjonskonstanten væe γ og baneadien væe. Gavitasjonell potensiell enegi e da gitt ved E = γmm. Denne e altså negativ og gå mot null nå adien øke, og den gå mot negativ uendelig nå adien gå mot null. Satellitten gå i en sikelbane, så gavitasjonskaften må væe sentipetalkaften. ΣF = G mv & = γmm & v& = γm Det gi kinetiske enegi E i = 1 2 mv & = γmm 2. Denne e positiv og gå mot null nå adien øke, og den gå mot positiv uendelig nå adien gå mot null. x) A Gavitasjonskaften fa Joda e den eneste kaften som vike på satellitten. Newtons ande lov og sentipetalakseleasjon gi ΣF = G mv & = γmm & v& = γm v = γm
6 Oppgave 2 2a1) Gjenstanden befinne seg i en så sto høyde at vi ikke kan egne med gavitasjonsfeltet som homogent. Den potensielle enegien i fohold til nullnivå uendelig langt bote, e E < = γmm R + h = γmm 2R 2a2) Like fø gjenstanden teffe jodoveflaten ha den potensiell enegi E = γmm R Hvis vi anta at planeten ikke ha noen atmosfæe/luftmotstand, gi bevaing av mekanisk enegi at den potensielle enegien gå ove til kinetisk enegi. Gjenstanden slippes uten statfat, så E i< = 0. Vi kan demed beegne faten v like fø gjenstanden teffe oveflaten E i + E = E i< + E < E i = E < E = γmm 2R 1 2 mv& = γmm 2R γmm R = γmm 2R v = γm R
7 2b1) Einsteins fomel fo fotoelektisk effekt gi den maksimale kinetiske enegien E i,klmn = hf W, de h e Plancks konstant, f e fekvensen til det innsendte lyset og W e løsivingsabeidet. Dette e fomen til en ett linje med stigningstall h og konstantledd W. Vi vil defo tekke en ett linje gjennom målepunktene. 2b2) Vi tekke en ett linje gjennom punktene. Løsivingsabeidet finne vi ved å lese av y-vedien de linjen skjæe y-aksen: W = 0,3 aj Plancks konstant finne vi ved å beegne stigningstallet til gafen h = 0,4 aj 0,3 aj [ s e[ = 0,7 10e[ J [ s e[ = 0,07 10eŠ& Js = 7 10 eš Js Dette samsvae ba med tabellvedien på 6,63 10 eš Js.
8 2c1) Vogna ha i utgangspunktet kinetisk enegi E i< = 1 2 mv& = 1 2 2,0 kg 4,0 m s & = 16 J Nå vogna e pesset inn på det meste, e all kinetisk enegi oveføt til elastisk potensiell enegi i fjæa. E = E i< 1 2 kx& = E i< x & = 2E i< k x = 2E i< k = 2 16 J 8,0 10 N/m = 4,0 10e m & = 2,0 10 e& m = 2,0 cm Fjæa pesses sammen 2,0 cm nå den kollidee med veggen 2c2) Velg positiv etning mot høye. Bevaing av bevegelsesmengde i støtet gi p = p < m E v E + m F v F = m E u E + m F u F m F v F = m E u E m E v E + m F u F v F = m E m F u E v E + u F 2,0 kg = 6,0 kg 4,0 m s 5,0 m s + ( 2,0 m s) = 9,0 m s 3,0 2,0 m s = 3,0 m s 2,0 m s = 1,0 m s Ette støtet bevege vogn B seg mot høye med en hastighet 1,0 m s
9 2d1) Einsteins ekvivalenspinsipp gi at gavitasjon og akseleasjon oppleves likt. Vi må altså finne sentipetalakseleasjonen a slik at den bli like sto som tyngdeakseleasjonen på Joda. Vi buke a = g = 10 m s &. Radien e ž = 500 m fa sentum til gulvet, og banefaten kalle vi v ž. Sentipetalakseleasjonen e da gitt ved a = v ž & v ž = ž a = ž g = 500 m 10 m s & = 5000 m & s & 70 m s ž Gulvet på stasjonen må ha en banefat på 70 m s fo at Zelda skal oppleve omtent samme gavitasjon som på Joda. 2d2) Radien e ` = 450 m fa sentum til taket. Mens gulvet bevege seg en stekning s ž = 2π ž på omløpstiden T, bevege taket seg en stekning s` = 2π` på den samme tiden. Banefaten til gulvet bli v ž = 2π ž T, mens banefaten til taket bli v` = 2π` T. Foholdet mellom den opplevde gavitasjonen på taket og den opplevde gavitasjonen ved gulvet, tilsvae foholdet mellom sentipetalakseleasjonen ved taket og sentipetalakseleasjonen ved gulvet. g` = a` = v` & g ž a ž ` v & = 4π& ` T & ž ž 4π & ž T & = ` ž = = 9 10 = 0,9
10 Oppgave 3 3a) Keftene som vike på skikjøeen e tyngdekaften G loddett nedove, med en komponent G 2 paallelt med bakkeplanet og en komponent G ) nomalt på bakkeplanet, en nomalkaft N nomalt på bakkeplanet og en fiksjonskaft R paallelt med bakkeplanet. Skiløpeen bevege seg ikke nomalt på bakkeplanet, så Newtons føste lov gi at nomalkaften og tyngdens nomalkomponent e like stoe og motsatt ettet, N = G ) = mg cos α Fiksjonen e gitt ved fiksjonstallet og nomalkaften, R = μn = μmg cos α Tyngdekaftens paallellkomponent e G 2 = mg sin α Newtons ande lov gi da akseleasjonen ned bakkeplanet ΣF = ma G 2 R = ma mg sin α μmg cos α a = = g sin α μ cos α m = 9,81 m s & sin 20 0,040 cos 20 = 2,986 m s & 3,0 m s & Lengden av bakken e s = h sin α = 7,0 m sin 20 = 20,4666 m Kjøeen state fa o, v < = 0. Den tidløse bevegelsesfomelen gi faten i bunnen av bakken v & = v < & + 2as v = 2as = 2 2,986 m s & (20,4666 m) = 11,0556 m s 11 m s Kjøeen få akseleasjon 3,0 m s & i bakken og faten 11 m s i bunnen
11 3b) Vi se bot fa fiksjon i loopen. Demed vike kun nomalkaften N loddett oppove og tyngdekaften G loddett nedove. Tyngdekaften e G = mg = 80 kg 9,81 m s & = 784,8 N 0,78 kn Skikjøeen gå inn i en sikelbane med banefat v. Newtons ande lov og sentipetalakseleasjon gi demed et uttykk fo nomalkaften ΣF = mv& N G = mv& N = G + mv& = 784,8 N + & 80 kg 11,0556 m s = 4696 N 4,7 kn 2,5 m
12 3c) På toppen av loopen peke både nomalkaften og tyngdekaften loddett nedove. Skikjøeen klae loopen hvis nomalkaften e støe enn, elle akkuat lik, null på toppen av loopen da ha han fotsatt kontakt med undelaget. Vi sette N = 0 og finne faten kjøeen minst må ha på toppen fo å klae loopen. Newtons ande lov og sentipetalakseleasjon gi ΣF = mv & k G + N = mv & k mg + 0 = mv & k v k = g = 2,5 m 9,81 m s & = 4,9522 m s Vi buke bevaing av mekanisk enegi fo å finne skiløpeens banefat på toppen av loopen, i en høyde 2. E i + E = E i< + E < 1 2 mv& + mg 2 = 1 2 mv < & + 0 v = v < & 4g = 11,0556 m s & 4 9,81 m s & (2,5 m) = 4,9118 m s Skikjøeen ha fo liten fat fo å klae loopen.
13 Oppgave 4 4a) Paametefamstillingen fo et skått kast e x = v < cos α t y = v < sin α t 1, 2 gt& de v < = 3,8 m s e utgangsfaten, t e tiden fa utskytning, α = 45 e utskytningsvinkelen og g = 9,81 m s & e tyngdeakseleasjonen. Kula lande nå y = 0. Vi løse andegadslikningen og finne tidspunktet de dette skje: 3,8 m s sin 45 t 1 2 9,81 m s& t & = 0 4,905 m s & t & + 2,687 m s t = 0 t 4,905 m s & t + 2,687 m s = 0 t = 0 4,905 m s & t = 2,687 m s t = 0 t = 2,687 m s 4,905 m s & = 0,5478 s Vi fokaste den tivielle nulløsningen, fo det e stattidspunktet. Vi sette inn i uttykket fo x og få den hoisontale foflytningen nå kula ha landet x = 3,8 m s cos 45 0,5478 s = 1,4719 m 1,5 m Altenativt kan vi tegne kastebanen i GeoGeba med kommandoen Kuve() og buke kommandoen Skjæing() til å finne nullpunktet (1,472, 0) de kuven skjæe x-aksen. Kula lande 1,5 m fa utskytingspunktet
14 4b) Gjennomsnittsvedien av målingene e d = 1, , , , , , ,457 m 1,433 m 7 Usikkeheten i målingene e Δd = d klmn d k 2 = 1,489 1,397 m = 0,046 m 2 Altså e avstanden d = 1,433 ± 0,046 m 4c) Vi buke x-komponenten i paametefamstillingen til å finne et uttykk fo utgangsfaten Vi egne ut intevallet fo utgangsfaten v <,klmn = v <,k = x x = v < t cos 45 v < = t cos 45 d klmn t k cos 45 = 1,489 m 0,542 s cos 45 = 3,885 m s d k t klmn cos 45 = 1,397 m 0,548 s cos 45 = 3,605 m s Podusentens oppgitte utgangsfat på 3,8 m s ligge altså innenfo målingenes usikkehet. Det tyde på at podusenten ha oppgitt iktig vedi fo utgangsfaten.
15 Oppgave 5 5a) Patiklene state med så lav fat at vi kan egne den kinetiske enegien som null til å begynne med. Ladningene akseleees så av det det elektiske feltet, som gjø abeidet qu. Den kinetiske enegien ette akseleeingen bli demed 1 2 mv& = qu v & = 2qU m v = 2qU m, Q. E. D. 5b) Sammenhengen mellom stekningen s, den konstante faten v og tiden t e s = vt = 2qU m t Vi kvade likningen og få s & = 2qU m t& q m = s& 2Ut & 5c) Fa fomelen i foige oppgave finne vi massen til poteinet m = 2qUt& s & = 2eUt& s & = 2 1,60 10e[± C 15,0 10 Š V 8,14 10 e s & 1,50 m & 1,4 10 e&š kg 5d) Vi kan egne klassisk fo hastighete opp til omtent v = 0,1c. Vi sette inn i fomelen fa oppgave a) fo å finne massen 0,1c = 2qU m 0,1 & c & = 2qU m m q = 2U 0,01c & = Š V 0,01 3,00 10 & = 3,3 10e[[ kg/c Patikle med ladning 1e må altså ha masse støe enn m = 3,3 10 e[[ 1,6 10 e[± kg 5 10 eš< kg Dette e av omtent samme støelsesoden som elektonmassen. Vi legge meke til at det gikk geit å egne klassisk fo poteinet i foige deloppgave.
16 Oppgave 6 6a) Vi buke en høyehåndsegel. Kumme vi fingene på høye hånd i stømetningen, mot uviseen sett ovenfa, peke tommelen i magnetfeltets etning, altså oppove. 6b1) Magnetfeltet ha etning oppove gjennom S Faadays lov gi at den gjennomsnittlige indusete elektomotoiske spenningen e E = ΔΦ Δt = ΔB A Δt Ohms lov gi stømmen i S 6b2) & ΔB π& (0 0,105 T) π 0,10 m = = = 0,1099 V Δt (0,030 s) I = E R = 0,1099 V 0,030 Ω 3,7 A Magnetfeltet, som e ettet oppove gjennom S, avta. Lenz' egel gi at den indusete stømmen gjennom S fosøke å motvike fluksendingen. Det indusete magnetfeltet e altså ettet oppove, og høyehåndsegelen gi demed at den indusete stømmen e i positiv etning, mot uviseen sett ovenfa.
17 6c) Faadays lov gi at den elektomotoiske spenningen vaiee med fluksendingen, og siden aealet e konstant, vaiee den demed med magnetfeltendingen. E = dφ dt = db dt A Vi må ha med minustegnet fo å få iktig fotegn på den indusete spenningen, jamfø Lenz' egel (Sjekk dette med høyehåndsegelen!). Vi finne db dt ved å lese av stigningstallet til magnetfeltgafen. Fa 0 til 1 ms stige magnetfelt-gafen med konstant stigningstall fa 0 til 1 mt, så db dt = 1 T s. Da bli E = 1 T s π 0,10 m & 30 mv. Demed bli den elektomotoiske spenningen en negativ, konstant ett linje i dette tidsintevallet. Fa 1 til 2 ms e magnetfelt-gafen konstant, med null stigning. Demed e db dt = 0, og E = 0 V. Den elektomotoiske spenningen e demed konstant null i dette tidsintevallet. Fa 2 til 5 ms e magnetfelt-gafen fomet tilnæmet som en paabel (andegadsfunksjon), med negativt stigningstall som øke gadvis. Vi se at stigningstallet til tangenten ved 2 ms e omtent db dt = 1 T s, mens stigningstallet til tangenten ved 5 ms e null. Demed e den elektomotoiske spenningskuven fomet omtent som en positiv, avtakende ett linje fa E = 30 mv til E = 0 V. Vi ha nå nok infomasjon til å tegne en skisse. MERK: Oppgaven be om en skisse, så det viktigste e at kuvens fom e omtent iktig.
18 6d) Vekselspenningen ha fom som en sinuskuve med amplitude U Z = 4 mv og peiode T = 40 ms. Den maksimale indusete spenningen bli demed U Z = 4 mv. Fluksen gjennom ledeen vaiee fodi aealet av sløyfen vendt mot magnetfeltet vaiee. de ω = 2πf = 2π T e vinkelfekvensen. Φ = B A = BA cos ωt, Faadays lov gi da den indusete spenningen, hvo vi deivee fluksen med kjeneegel, U = dφ dt Den maksimale spenningen e amplituden, = BA ω sin ωt U Z = BA ω = BA 2π T (Denne fomelen finne du også i fomelvedlegget). Aealet av sløyfen e A = π &. Vi få demed magnetfeltstyken B = U ZT 2π & & = 4 10eŠ V eš s 2π & 0,10 m & 0,8 mt Den magnetiske feltstyken e B = 0,8 mt
b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Høst 2014
Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Opp Sva Foklaing gave a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Til høye fo elektonet lage elektonet en feltstyke
Detaljera) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Oppgav e Sva Foklaing a) C Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel og adielt innove mot en negativt ladd patikkel.
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 11
Oppgave FYS1001 Vå 2018 1 Løsningsfoslag til ukeoppgave 11 Oppgave 23.04 B F m qv = F m 2eV = 6, 3 10 3 T Kaft, magnetfelt og fat stå vinkelett på hveande. Se læebok s. 690. Oppgave 23.09 a) F = qvb =
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Vår 2013 Oppgav e
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Oppgav e Sva Foklaing a) B Feltet E gå adielt ut fa en positivt ladning. Siden ladning og 2 e like stoe, og ligge like langt unna P vil E væe
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 V2016
Løsningsfoslag Fysikk V016 Oppgave Sva Foklaing a) B Faadays induksjonslov: ε = Φ, so gi at Φ = ε t t Det bety at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04 10 = 10,4 L snitt = (L in + L aks )
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015
Løsningsfoslag Fysikk Høst 015 Oppgave Sva Foklaing a) A Vi pøve oss fa ed noen kjente fole: ε vbl B ε Φ vl t vl Nå vi nå egne ed enhete på denne foelen få vi Wb B s s Wb Magnetfeltet kan altså åles i
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) B Beegelsesmengde e gitt som p m og enheten bli defo kgm/s. Samtidig et i at N = kgm/s. Da kan i skie b) C kgm/s kgm/s s N s Vi gi patiklene numme fa til 3, se figuen.
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Ogae a) B Q Den elektiske feltstyken fa en unktladning e gitt ed E ke. Feltet E gå adielt ut fa en ositi ladning. Siden ladning og e like langt fa unktet P, il E æe like sto fa
DetaljerKapittel 2: Krumlinjet bevegelse
Kapittel : Kumlinjet bevegelse Vannett kast v = v v = gt x 0 1 x = vt 0 y= gt y Skått kast v = v v = v gt x 0x y 0y 1 x = v0 t y = v x 0 t gt y Sving uten dosseing U+ G = ma N = G v R = m R = μn = μmg
DetaljerEKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG Tisdag 18. desembe 01 kl. 0900-100 Oppgave 1. Ti flevalgsspøsmål. (Telle
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oppave a) D Tesla b) B Tyndeakseleasonen e det samme som feltstyken til avitasonsfeltet, som e itt ved m m Siden e en konstant (avitasonskonstanten), vil oså bee planetene. væe likt
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning Fysikkolympiaden 1. unde 5. oktobe 5. novembe 004 Hjelpemidle: abell og fomelsamlinge i fysikk og matematikk Lommeegne id: 100 minutte
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Vår 2014
Løsninsfosla Fysikk Vå 014 Løsninsfosla Fysikk Vå 014 Opp Sva Foklain ave a) B Det elektiske feltet å adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Fo å få et elektisk felt som på fiuen må demed X væe positivt
DetaljerFysikk-OL Norsk finale 2005
Univesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikk-OL Nosk finale 005 3. uttakingsunde Tid: Fedag 5. apil kl 09.00.00 Hjelpemidle: Tabell/fomelsamling, gafisk lommeegne Oppgavesettet bestå av 7 oppgave på
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 7..13 innleveing: buk iktige boks! FYS-MEK 111 7..13 1 Skått kast kontaktkaft: luftmotstand langtekkende kaft: gavitasjon initialbetingelse: () v() v v cos( α ) iˆ +
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 4/2 2010
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning FYSIKK-OLYMPIADEN 009 010 Ande unde: / 010 Skiv øvest: Navn, fødselsdato, e-postadesse og skolens navn Vaighet:3 klokketime Hjelpemidle:abell
DetaljerNewtons lover i én dimensjon (2)
Newtons love i én dimensjon () 9.1.13 husk: data lab fedag 1-16 FYS-MEK 111 9.1.13 1 Identifikasjon av keftene: 1. Del poblemet inn i system og omgivelse.. Tegn figu av objektet og alt som beøe det. 3.
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oae a) C De elektiske keftene e tiltekkende fodi atiklene ha ulike ladnine. q q F ke k q e b) B Abeidet e lik intealet oe kaften som må bukes fo å flytte leemet mellom ensene o. Kaften
DetaljerFiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser
iktive kefte Gavitasjon og planetenes bevegelse 30.04.013 YS-MEK 1110 30.04.013 1 Sentifugalkaft inetialsstem S f N G fiksjon mellom passasje og sete sentipetalkaft passasje bevege seg i en sikelbane f
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 9..17 Oblig e lagt ut. Innleveing: Mandag,.. FYS-MEK 111 9..17 1 Skått kast med luftmotstand F net F D G D v v mg ˆj hoisontal og vetikal bevegelse ikke lenge uavhengig:
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) A Q Det elektiske feltet fa en punktladning e gitt ed E ke. Siden alle de fie ladningene e like stoe og astanden fa alle ladningene til O e den sae, il E æe like sto fa
DetaljerOppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:
Løsningsfoslag til Eksamen i FYS000. juni 0 Oppgae Sa KORT på disse oppgaene: a) En kontinuelig stålingskilde il gi et Planckspektum. Desom den kontinuelige stålingskilden passee gjennom en gass, il stålingen
DetaljerSammendrag, uke 14 (5. og 6. april)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme
DetaljerEKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål
ide av 0 NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPELIGE UNIVERITET INTITUTT FOR FYIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane tand Telefon: 73 59 34 6 EKAMEN FAG TFY460 ØLGEFYIKK OG FAG FY00/MNFFY0 GENERELL
DetaljerBetinget bevegelse
Betinget bevegelse 1.0.013 innleveing på fonte FYS-MEK 1110 1.0.013 1 Innleveinge aksenavn! enhete! kommente esultatene utegninge: skitt fo skitt, ikke bae esultatet vi tenge å fostå hva du ha gjot sett
DetaljerNewtons lover i én dimensjon
Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva
DetaljerForelesning 9/ ved Karsten Trulsen
Foelesning 9/2 218 ved Kasten Tulsen Husk fa sist våe to spøsmål om kuveintegale: Desom vi skal beegne et kuveintegal som state i et punkt og ende opp i et annet punkt 1, så kan det væe mange veie fo å
Detaljerb) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y
MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 av 8 Bokmål/Nynosk Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Jon Olav Gepstad 41044764) Hjelpemidle: C - pesifisete
DetaljerTre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)
kap8 2.09.204 Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollisjone. assesente. Vi skal se på: ewtons 2. lov på ny: Definisjon bevegelsesmengde Kaftstøt, impuls. Impulsloven Kollisjone: Elastisk, uelastisk, fullstendig
DetaljerLøsning, eksamen 3FY juni 1999
Løsning, eksamen 3FY juni 1999 Oppgae 1 km/s a) Hubbles lo sie at H, de H. 10 lyså Faten til galaksen e: 3 10 m/s H 5,0 10 7 lyså 1,10 10 m/s 10 lyså b) Dopplefomelen gi oss λ, de c e lysfaten og λ 0 e
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side av 5 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK Eksamensdag: Mandag 9. juni 28 Tid fo eksamen: Kl. 9-2 Oppgavesettet e på 5 side inkludet fomelaket. Tillatte
DetaljerFASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN Oppg. 1
FASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN 00 SENSORTEORI Oppg. Ein elastisk pendel ha eit lodd ed asse 0,0 kg og ei fjø ed fjøkonstant 0,0 N/. Pendelen svinga ed aplitude 0. a) Finn svingetida (peioden) til pendelen.
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Oppgae 1 a) B b) B Vi se på eftene på lossen so ie i y-etning (noalt på såplanet). y N G y N G N G cos y N g cos Vi se på eftene på lossen so ie i -etning (langs planet). G R Gsin
DetaljerNotat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006
1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 otasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) otasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ ulling Spinn (deieimpuls):
DetaljerØving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
Institutt fo fysikk, NTNU TFY455/FY003: lektisitet og magnetisme Vå 2008 Øving 8 Veiledning: 04.03 i R2 25-400, 05.03 i R2 25-400 Innleveingsfist: Fedag 7. mas kl. 200 (Svatabell på siste side.) Opplysninge:
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 4
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 4 Oppgave 4.03 W = F s cos(α) gir W = 1, 2 kj b) Det er ingen bevegelse i retning nedover, derfor gjør ikke tyngdekraften noe arbeid. Oppgave
DetaljerEksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00
DetaljerEksamen 3FY mai Løsningsforslag
Eksaen 3FY ai. Løsningsfoslag Oppgae a Fekensen og enegien til fotone ed bølgelengden λ,43 e in f aks c 3 λ in,,3,43 Hz E aks hf aks hc λ in 6 4 4 34,63 s 3,,5,43,9 b De sale linjene i øntgenspekteet e
DetaljerMandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY13: Elektisitet og magnetisme Vå 26, uke 6 Mandag 6.2.6 Beegning av E fa V [FGT 24.4; YF 23.5; TM 23.3; F 21.1; LHL 19.9; DJG 2.3.1, 1.2.2] Gadientopeatoen : V = V V
DetaljerLøsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002
Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2016
Nosk fysikklæefoening Fysikkolypiaden Nosk finale 16 Fedag 8. apil kl. 9. til 11.3 Hjelpeidle: abell/foelsaling, loeegne og utdelt foelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side Lykke til! Oppgae 1 En patikkel
DetaljerKonstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST2000, 17. desembe 2018, 09.00 13.00 Oppgavesettet inkludet fomelsamling e på 8 side Tillatte hjelpemidle: 1) Angel/Øgim
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fsikk - Løsningsfoslag Oppgae a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positit ladd patikkel og adielt inn ot en negatit ladd patikkel. Den elektiske feltstken e gitt ed Q E ke, de Q e ladningen og
DetaljerEksamen 16. des Løsningsforslag
Institutt fo fysikk TFY44/FY Mekanisk fysikk Eksamen 6. des.. Løsningsfoslag Dette løsningsfoslaget e spesielt fyldig med flee altenative løsninge, som ukt av flee studente i eksamensesvaelsen. Det e også
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
DetaljerMagnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall.
FY33 Elektisitet og magnetisme II Institutt fo fysikk, TU FY33 Elektisitet og magnetisme II, høst 7 Laboatoieøvelse Magnetisk hysteese Hensikt Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2010
Uniesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikkolympiaden Nosk finale. ttakingsnde Fedag 6. mas kl 9. til. Hjelpemidle: abell/fomelsamling, lommeegne og tdelt fomelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side
DetaljerLøsningsforslag til eksempeloppgave 1 i fysikk 2, 2008
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag til eksempeloppgae 1 i fysikk, 008 Del 1 Oppgae 1 Riktige sa på flealgsoppgaene a j e: a) B b) D c) D d) D e) B f) D g) B h) B i) C j) B Sa på kotsasoppgaene k n: k)
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Ogae a) B Siden t, il enheten fo fluks kunne skies so t enheten til esen ultiliset ed enheten til tida, altså Vs. b) D Minial lengde a klasseoet: 0,990 0 9,90 Maksial lengde a klasseoet:,04
DetaljerEksamen 3FY mai Løsningsforslag
Eksamen 3FY mai 001. Løsningsfoslag Oppgae 1 a) A U E = finne i spenningen U. d U = E d 4 6 V/m 3 m = 14 kv b) I en blekkskie bli en dåpe påiket a tyngdekaften mg nedoe og en elektisk kaft qe oppoe. (Den
DetaljerLøsning midtveiseksamen H12 AST1100
Løsning midtveiseksamen H AST00 Aleksande Seland Setembe 5, 04 Ogave Vi se at kuven fo adiell hastighet e eiodisk og minne om en hamonisk funksjon. Vi kan defo anta at denne stjenen gå i bane undt et felles
Detaljerρ = = = m / s m / s Ok! 0.1
Løsningsfoslag TEP 00 FLUIDMEKNIKK.juni 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d g 6
DetaljerLøsningsforslag TEP 4110 FLUIDMEKANIKK 18.desember ρ = = = m / s m / s 0.1
Løsningsfoslag TEP 40 FLUIDMEKNIKK 8.desembe 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d
DetaljerLaboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE
Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ Rulling Spinn (deieimpuls):
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 2
Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 2 Oppgave 2.15 a) F = ma a = F/m = 2m/s 2 b) Vi bruker v = v 0 + at og får v = 16 m/s c) s = v 0 t + 1/2at 2 gir s = 64 m Oppgave 2.19 a) a =
DetaljerKap. 13. Gravitasjon. Kap. 13. Gravitasjonen. Gravitasjon/solsystemet. Litt historie: Kap 13grav
Kap. 13. Gavitasjon Keples love fo planetbane Newtons gavitasjonslov Gavitasjonens potensielle enegi. Unnslippshastighet Kap. 13. Gavitasjonen Natuens fie fundamentale kefte (fa kap 4): Gavitasjonskaft
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.
TFY404 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 203. Øving 9. Veiledning: 8. oktobe. Innleveingsfist: 23. oktobe kl 4. Oppgve ) Figuen vise et unifomt elektisk felt (heltukne linje). Lngs hvilken stiplet
DetaljerLøsningsforslag. FY-ME100 eksamen 13. juni 2003
1 Løsningsfoslag FY-ME100 eksamen 13. juni 003 Oppgaveteksten e gjengitt fo at løsningsfoslaget skal kunne leses uten at den oiginale oppgaveteksten e tilgjengelig samtidig. I en nomal studentbesvaelse
DetaljerKap. 4+5 Rotasjon av stive legemer. L = r m v. L = mr 2 ω = I ω. ri 2 ω = I ω. L = r m v sin Φ = r 0 mv. L = r m v = 0
Kap. 4+5 Rotasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ (N2-ot) stive legeme:
DetaljerMidtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdag 7. mas 2007 kl 1300 1500. Svatabellen stå på side 11. Sett tydelige kyss. Husk å skive
DetaljerLøsningsforslag. FY-ME100 eksamen 15. juni 2002
Løsningsfoslag FY-ME00 eksamen 5. juni 00 Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt, men vi fobeholde oss etten til justeinge. Feil i løsningsfoslaget kan foekomme!!! (ikke
DetaljerMidtsemesterprøve fredag 10. mars kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 006 Midtsemestepøve fedag 10. mas kl 0830 1130. Svatabellen stå på et eget ak. Sett tydelige kyss. Husk å skive på
DetaljerKap. 4+5 Rotasjon av stive legemer
Kap. 4+5 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
DetaljerOppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2
1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581
DetaljerImpuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.
Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Kathrin Flisnes 19. september 2007 Bevegelsesmengde ( massefart ) Når et legeme har masse og hastighet, viser det seg fornuftig å definere legemets bevegelsesmengde
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: Tid fo eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet e på 5 side. Vedlegg: Tillatte hjelpemidle: MEK3230 Fluidmekanikk 6. Juni,
DetaljerOppsummering Fysikkprosjekt
Tekno-/Realstat høsten 011 MTFYMA, BFY, LUR Oppsummeing Fysikkposjekt m? F? v m p a F v? a? p? Lineæ bevegelse Rotasjonsbevegelse Navn: Symbol: Navn: Symbol: distanse masse hastighet akseleasjon kaft bevegelsesmengde,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 av 4 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK1110 Eksamensdag: Onsdag 6. juni 2012 Tid for eksamen: Kl. 0900-1300 Oppgavesettet er på 4 sider + formelark
DetaljerTre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)
Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollsjone. assesente. V skal se på: ewtons. lov på ny: Defnsjon bevegelsesmengde Kollsjone: Kaftstøt, mpuls. Impulsloven Elastsk, uelastsk, fullstendg uelastsk assesente (tyngdepunkt)
DetaljerKap. 12. Gravitasjon. Kap. 12. Gravitasjonen. Gravitasjon/solsystemet. Litt historie: Kap 12-grav. Naturens fire fundamentale krefter (fra kap 4):
Ka 1-gav Ka. 1. Gavitasjon Keles love fo lanetbane Newtons gavitasjonslov Gavitasjonens otensielle enegi. Unnslishastighet Ka. 1. Gavitasjonen Natuens fie fundamentale kefte (fa ka 4): Gavitasjonskaft
DetaljerBetraktninger rundt det klassiske elektronet.
Betaktninge undt det klassiske elektonet. Kistian Beland Matteus Häge - 1 - - - Innholdsfotegnelse: 1. Sammendag - 5 -. Innledning - 6 -. Innledende betaktninge - 7-4. Vå elektonmodell - 8-5. Enegi i feltene
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Ogae a) A Siden BA B, il enheten fo flus unne sies so A Wb T b) C Ved å bue Newtons. lo i fobindelse ed satellittbeegelse få i 4π F a de a og F G T 4π M G de G T M 4π T 3 4π T M Rundetiden
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 H2016 Oppgave 1 Oppgave Svar Forklaring a) D Magnetisk flukstetthet (feltstyrke) har symbol B og måles i Tesla
Løsningsforslag Fysikk 2 H2016 Oppgave 1 Oppgave Svar Forklaring a) D Magnetisk flukstetthet (feltstyrke) har symbol B og måles i Tesla b) B La de to planetene ha hhv. radius r #, r og masser m #, m. Gravitasjonsfeltet
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder. Kap 28: Magnetiske kilder. Kap 28. Rottmann integraltabell (s. 137) μ r. μ r. μ r. μ r
Kap 8 Kap 8: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
Detaljer1 Virtuelt arbeid for stive legemer
1 Vituelt abeid fo stive legeme Innhold: Abeidsbegepet i mekanikk Pinsippet om vituelt abeid fo stive legeme Litteatu: Igens, Statikk, kap. 10.1 10.2 Hibbele, Statics, kap. 11.1 11.3 Bell, Konstuksjonsmekanikk
Detaljera) D Flukstettheten er fluks per arealenhet. Enheten for magnetisk fluks er weber (Wb) og enheten for areal er kvadratmeter (m 2 ).
Løsningsforslag Fysikk 2 V208 Oppgave Oppgave Svar Forklaring a) D Flukstettheten er fluks per arealenhet. Enheten for magnetisk fluks er weber (Wb) og enheten for areal er kvadratmeter (m 2 ). [B] = [Φ]
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 V2016
Løsningsforslag Fysikk, Vår 016 Løsningsforslag Fysikk V016 Oppgave Svar Forklaring a) B Faradays induksjonslov: ε = Φ, so gir at Φ = ε t t Det betyr at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04
DetaljerNORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKALSK ELEKTRONIKK
Side 1 av 8 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKALSK ELEKTRONIKK Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Navn: Helge E. Engan Tlf.: 944 EKSAMEN I EMNE SIE415 BØLGEFORPLANTNING
DetaljerAt energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.
Side av 8 LØSNINGSFORSLAG KONINUASJONSEKSAMEN 006 SMN694 VARMELÆRE DAO: 04. Mai 007 ID: KL. 09.00 -.00 OPPGAVE (Vekt: 40%) a) emodynamikkens. hovedsats:. hovedsetning: Enegi kan hveken oppstå elle fosvinne,
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuitenskapelige uniesitet Institutt fo elektoniske systeme ide 1 a 7 Faglæe: Johannes kaa KONTINUAJONEKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME August 2017 Alle anlige deloppgae telle 4 poeng.
DetaljerLøsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016
Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1000, 17/3 2016 Oppgave 1 Vi har v 0 =8,0 m/s, v = 0 og s = 11 m. Da blir a = v2 v 0 2 2s = 2, 9 m/s 2 Oppgave 2 Vi har v 0 = 5,0 m/s, v = 16 m/s, h = 37 m og m
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt 06.05.05 FYS-MEK 0 06.05.05 Ekvvalenspnsppet gavtasjonskaft: gavtasjonell masse m m F G G m G F g G FG R Gm J J Newtons ande lov: netalmasse m a F ma
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn (deieimpuls):
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuitenskapelige uniesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 a 7 Faglæe: Johannes kaa KONTINUAJONEKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME Tosdag 15. august 2013 Oppgae 1
DetaljerEksamensoppgave i TEP4105 FLUIDMEKANIKK
Institutt fo enegi- og posessteknikk Eksamensoppgave i TEP45 FLUIDMEKANIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ive Bevik Tlf.: 7359 3555 Eksamensdato: 7. august 23 Eksamenstid : 9. 3. Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerStivt legemers dynamikk. Spinn
Stvt legemes dnamkk Spnn.4.5 FYS-MEK.4.5 Poblemløsnng dentfse sstem og omgvelse defne et koodnatsstem fnn massesente, otasjonsakse og teghetsmoment f N cm G fnn ntalbetngelse: possjon, hastghet, vnkel,
DetaljerLøsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag il eksempeloppgae i fysikk, 9 Del Oppgae Rikige sa på flealgsoppgaene a x e: a) C b) D c) B d) C e) C f) D g) C h) D i) B j) C k) A l) B m) A n) D o) B p) D q) D )
DetaljerKuleflate rundt ladning q. Elektrisk fluks gjennom et lite areal da defineres ved. da som gjelder uansett fasong på den lukkede flaten A.
Oppsummeing Eektisitet og magnetisme Side 1 av 6 ouombs ov q 1 q q 1 q ----------------, > gi fastøtning (adninge med ikt fotegn), < gi titekning 4πε ˆ hvo ε 8.85 1-1 /Nm e dieektisitetskonstanten i vakuum
DetaljerGravitasjon og planetenes bevegelser. Statikk og likevekt
Gavtasjon og planetenes bevegelse Statkk og lkevekt.5.3 YS-MEK.5.3 otensell eneg tl tyngdekaften en masse m bevege seg tyngdefeltet tl massen M fa punkt tl B Newtons gavtasjonslov abed: W B G d mm G ˆ
DetaljerLØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017
LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017 Oppgave 1 a) Bruker bevaring av bevegelsesmengde i - og y-retning og velger positiv -akse mot høyre og positiv y-akse oppover, og lar vinkelen være = 24. Dekomponerer
DetaljerMatematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002
E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative
DetaljerKonstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST1100, 13. desembe 2016, 9.00 13.00 Oppgavesettet inkludet fomelsamling e på 7 side Tillatte hjelpemidle: 1) Angel/Øgim
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag
Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og løsningsforslag Kapittel 0 Oppgave a) Gjennomsnittet er summen av måleverdiene delt på antallet målinger. Summen av målingene er,79 s. t sum av måleverdiene antallet målinger,79
DetaljerEKSAMEN I EMNE SIE 4015 BØLGEFORPLANTNING
NTNU Noges teknisk-natuvitenskapelige univesitet Side 1 av 8 Fakultet fo infomatikk, matematikk og elektoteknikk Institutt fo fysikalsk elektonikk Bokmål/Nynosk Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Navn:
DetaljerLøsningsforslag eksamen 2. august 2003 SIF 4005 Fysikk for kjemi og materialteknologi
Løsningsfslag eksamen. august SF 5 Fysikk f kjemi g mateialteknlgi Oppgave lektstatikk a) Sylineens ttale laning pe lengeenhet finnes ve å integee laningsfelingen ( ) ve aealelementet A= e sylineens aius
Detaljer