Eksamen 3FY mai Løsningsforslag
|
|
- Peder Sunde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Eksamen 3FY mai 001. Løsningsfoslag Oppgae 1 a) A U E = finne i spenningen U. d U = E d 4 6 V/m 3 m = 14 kv b) I en blekkskie bli en dåpe påiket a tyngdekaften mg nedoe og en elektisk kaft qe oppoe. (Den øeste plata må altså æe positit ladd.) Fo at oljedåpen skal beege seg paallelt med platene må disse to keftene æe like stoe: mg = qe Dette gi massen til oljedåpen: qe, 0 C 1, 4 V/m m = = 4 g 9, 1 m/s kg Oppgae a) Vi anta at oeflatetempeatuen til mennesket e 300 K (7 C) og at i kan egne at mennesket ståle som et sat legeme. Vi finne da den bølgelengden de utstålingstettheten e støst, fa Wiens foskyningslo: 3 a, 90 Km 6 λ topp = = = 9, 67 m ( = 9, 67 µm) T 300 K b) Fo å anslå oeflateaealet til et menneske buke i en foenklet modell: Et menneske e en sylinde med høyde 1,6 m og omkets 0,70 m. Da e oeflaten 1,1 m idet i se bot fa topp- og bunnflatene a sylindeen. Vi anta fotsatt at mennesket ståle som et sat legeme med oeflatetempeatuen 300 K. Da gi Stefan- Boltzmanns lo: 4 4 P = MA = σ T A = 5, 67 W/(K m ) (300 K) 11, m = 505 W = 0, 51 kw 4 En egne at et menneske bida med 65 0 W til oppaming a et om. Aiket skyldes føst og femst at menneskene også absobee ståling fa omgielsene. Dessuten gjelde ikke Stefan-Boltzmanns lo helt nøyaktig fodi mennesket ikke e et sat legeme. CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG
2 Oppgae 3 a) Figuen ise magnetfeltet undt en ett stømføende spole. Feltet likne mye på feltet undt en stamagnet. Retningen e gitt ed denne egelen: Legg høye hånd om spolen slik at fingene peke i stømetningen. Da peke tommelen mot nodpolen i spolen. b) Eleene kan buke mange eksemple på hodan i kan indusee støm i en ledningssløyfe, fo eksempel disse: Vi ha en stømsløyfe i fom a en spole som e koplet til en følsom stømmåle. His i føe en magnet inn i spolen, gå det en støm så lenge magneten beege seg. Det samme gjelde nå magneten bli tukket ut a spolen, men da e stømetningen den motsatte. o askee i beege magneten, dess støe e den indusete stømmen. Se figuen nedenfo til enste. Vi kan også buke en elektomagnet som i stille opp sammen med spolen. Nå i slå på (elle byte) stømmen i elektomagneten, bli det induset en kotaig støm i spolen. Stømetningene e motsatte nå stømmen slås på og a. Effekten kan økes his i ha en jenkjene gjennom begge spolene. Se figuen oenfo til høye. His i sende ekselstøm gjennom elektomagneten, få i induset en ekselstøm i spolen hele tida. Et annet eksempel: La en magnet elle elektomagnet otee inne i stømsløyfen (spolen). Da bli det hele tida induset en ekselstøm i sløyfen, se figuen oenfo. Elle en kan la sløyfen otee i et magnetfelt, se figuen på neste side. CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG
3 Det bli også induset elektisk støm i en ledningssløyfe i et magnetfelt nå i ende aealet til sløyfa ed fo eksempel å pesse den sammen. c) Vi finne den indusete spenningen i den sikelfomede ledeen ed hjelp a Faadays induksjonslo ε = dφ dt Vi finne den deiete a fluksen fa t = 0 til t =,0 s: 3 0 Wb ε = = 1, 5 mv, 0 s Så egne i ut stømmen ed hjelp a Ohms lo: U 1, 5 mv I = = = 0, 75 ma R,0 Ω dφ som stigningsfoholdet til gafen i tidsommet dt På tilsaende måte finne i at stømmen i tidsommene t =,0 s til t = 4,0 s og t = 4,0 s til t = 5,0 s e 0 og 1,5 ma. (Fotegnet ise etningen til stømmen i fohold til en algt positi etning.) Gafen e ist nedenfo: d) Nå feltstyken e inkelett på planet, e fluksen gitt ed Φ = BA. (Vi ha da foutsatt at positi stømetning e algt slik at aealektoen til spoleplanet og B ha samme etning ed t = 0.) Da få i dette utykket fo fluksen gjennom den sikelfomede banen: 0 0 t Φ = BA = B sin ( ω t ) π = B π sin ( ω ) Faadays induksjonslo gi da dette uttykket fo den indusete emsen i banen: dφ ε = = B0π cos ( ω t ) ω = ω B0π cos ( ω t ) dt CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG
4 ε e) Stømmen e gitt ed I = = I m cos ( ωt ) de R ise stømmen som funksjon a tida. I m ω B0π =. Gafen nedenfo R CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG Fotegnet til I ise etningen til stømmen i fohold til den algte positie omløpsetningen. Gafen ise at stømmen skifte etning to gange pe peiode. Peioden e π T =. ω Oppgae 4 Altenati A om elatiitetsteoi a) Einsteins postulate fo den spesielle elatiitetsteoien e: 1) Alle de gunnleggende loene i fysikken ha samme fom i alle teghetssysteme. ) Lysfaten ha samme edi i alle teghetssysteme. b) Vi e ant til å ta det som en selfølge at to begienhete som e samtidige fo en obseatø, også e samtidige fo alle ande obseatøe. Men en kan ise at Einsteins to postulate føe til at det ikke e slik: His de to obseatøene beege seg i fohold til heande, il to begienhete som e samtidige fo den ene obseatøen, ikke æe samtidige fo den ande. På samme måte hadde en fø Einstein tatt det fo gitt at alle like klokke gå likt. A Einsteins postulate følge det at helle ikke det e tilfelle: His to begienhete skje på samme sted i fohold til en obseatø A (et teghets-system) og A måle tida t 0 mellom begienhetene, il obseatøe som beege seg i fohold til A (og som befinne seg i et annet teghetssystem), måle en annen og lenge tid t mellom de samme begienhetene. Sammenhengen mellom t og t 0 e t = t 0 1 c de e faten til de ande obseatøene målt a A, og c e lysfaten i akuum. (Det e en eksta bonus om eleene beskie tankeekspeimente som ise hodan disse esultatene kan utledes a Einsteins postulate. Det e også en eksta bonus om eleene nene at en pga. elatiistisk tidsfolengelse kan obseee sæt kotliede patikle, de t >> t0, i laboatoie som CERN.) c) Det klassiske uttykket fo kinetisk enegi e 1 m, mens det elatiistiske uttykket mc e mc. Fo å undesøke om det e imelig å buke det klassiske 1 c uttykket nå < 0, c, egne i ut med begge uttykkene den kinetiske enegien til et kilogamlodd som beege seg med ulik fat:
5 = 0, 05c : Klassisk: 1 1 kg (0, 05 m/s) = 1, 14 Relatiistisk: = 0, c : 1 kg ( m/s) 1 kg ( m/s) 14 = 117, 05 Klassisk: 1 1 kg (0, m/s) = 4, 5 14 Relatiistisk: = 0, c : 1 kg ( m/s) 1 kg ( m/s) 14 = 4, 534 Klassisk: 1 1 kg (0, m/s) 0 Relatiistisk: = 0, 0c : 1 kg ( m/s) 1 kg ( m/s) 099 Klassisk: 1 1 kg (0, 0 m/s) Relatiistisk: = 0, 50c : 1 kg ( m/s) 1 kg ( m/s) 55 0 Klassisk: 1 1 kg (0, 50 m/s) = 1, 16 Relatiistisk: 1 kg ( m/s) 1 kg ( m/s) Vi se at foskjellen e minde enn 1 % så lenge faten e minde enn % a lysfaten. Ette het som faten øke, øke aiket, og det øke askee og askee. d) På dette spøsmålet kan en sae på mange måte, fo eksempel slik: Den næmeste stjenen e ca. 4 lyså unna, ds. at et omskip som gå med en fat tett oppunde lysfaten, il buke 4 å på tuen. Med en fat på % a lysfaten il tuen ta 40 å. Vi kan edusee eisetida til 5 å ed å få faten opp i 0 % a lysfaten. Fo obseatøe i omskipet il eisetida synes kotee. Den e t 0 = t 1 = 5 å 0 = 3 å c Dette e jo me oekommelig fo passasjeene, men til gjengjeld må omskipet tilføes en sæt sto kinetisk enegi. His i egne at omskipet e på 00 tonn, e den kinetiske enegien: 3 mc kg ( m/s) 3 E k = = 5 = 4, 1 0 c 16 kwh CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG
6 Dette e mange gange det ålige enegifobuket i Noge. I tillegg komme enegien som må til fo å løsie omskipet fa jodas og solas gaitasjonsfelt. Og omskipet skal el hjem igjen Altenati B om astofysikk a) (Eleene kan he gjøe ede fo hodan et sat hull dannes som sluttstadiet i en kjempestjenes utikling. Hodan massie sate hull a den typen en anta finnes i sentum a galakse som M7, dannes, kan eleene ikke foentes å kunne noe om.) Nå en kjempestjene aslutte sitt li i en supenoaeksplosjon, kan det bli igjen en est. Desom massen til denne esten e 3 gange solas masse, il den tekke seg sammen slik at massen samles i ett punkt. I et omåde undt dette punktet il ingen ting helle ikke lys kunne komme ut. Stoff som falle inn i omådet, kan ikke komme ut igjen, det e et hull. Omådet sende altså ikke ut noe ståling; det e sat, et sat hull. Omådet som danne det sate hullet, ha en adius, Schwazschild-adien R, gitt ed M R = γ c b) Vi se på en del a gasskyen i bane undt det sate hullet som et lite legeme med masse m. Den eneste kaften som ike på dette legemet, e tyngdekaften F = γ Mm de M e massen til det sate hullet og e adien i banen til gasskyen. Newtons. lo på gasskylegemet gi da, idet akseleasjonen e a = : Mm γ = m Vi løse likningen med hensyn på M og få M = som skulle ises. γ Vi sette inn de gitte støelsene og finne massen til det sate hullet: 3 ( 39 6 m/s) 60 9, 46 m 39 M = = 06 kg = ,67 Nm /kg Foholdet mellom massen til det sate hullet og massen til sola e kg M M O 06 =, kg 5 kg 9 Massen a det sate hullet e altså 1,5 milliade solmasse. c) Spektallinjene i spektene fa gasskyen e på gunn a Dopple-effekten foskjøet i fohold til plasseingen a linjene i laboatoiet. His lyskilden beege seg ekk fa oss, il fæe bølgetoppe nå fam til oss pe sekund enn nå lyskilden e i o i laboatoiet. Fekensen bli altså minde. Siden lysfaten e den samme (Einsteins. postulat), må bølgelengden bli støe (ødfoskyning). Nå lyskilden beege seg mot oss, bli det omendt, og i få kotee bølgelengde (blåfoskyning). Støelsen a foskyningen λ = λ λ0 e gitt ed fomelen λ = λ 0 c de e faten til lyskilden. CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG
7 d) Både A og B beege seg ekk fa oss ettesom begge kuene e ødfoskjøet. Vi lese a bølgelengdene λ A og λ B fa gafen og finne faten til A og B: λa λ0 50 nm 500, 7 nm A: A = c = m/s = 77, 9 km/s λ 500,7 nm 0 λ 504 nm nm B λ0, B: B = c = m/s = 1977, km/s λ 500,7 nm 0 Banefaten til gasskyen e lik hale diffeansen mellom faten til B og A: = 1 (1977, km/s 77, 9 km/s) = 599 km/s, som stemme ba med 600 km/s. Faten til det sate hullet e gjennomsnittet a faten til A og B: = A + B 77, 9 km/s , km/s = = 137 km/s Ette Hubbles lo e da astanden til galaksen M7: 137 km/s 6 = = = 63 lyså H km/s 6 lyså Oppgae 5 93 a) Fa faktaaket finne i at toppfaten e m = 93 km/h = m/s = 5, m/s og at 6 det høyeste fallet e på H = 3 m. His i se bot fa fiksjon, e det bae nomalkaften som ike på ogna i tillegg til tyngden. Ettesom nomal-kaften ikke gjø noe abeid på ogna, e den mekaniske enegien beat. Vi få da nå i elge nullniå fo potensiell enegi nedest i fallet: m m + mgh = m som idee gi 0 = m gh = (5, m/s) 9, 1 m/s 3 m = 6, 14 m/s = km/h I paksis il det æe fiksjon og luftmotstand slik at faten på toppen må æe støe enn km/h fo å oppnå den oppgitte maksimalfaten. b) (Helle ikke fo en god besaelse e det imelig å foente så mye som i ha skeet nedoe. Men i ha likeel æt så fyldige.) Keftene som ike på ogna, e altså tyngden m g, kaften fa undelaget som i tenke oss delt i to komponente, nomalkaften N og fiksjonen R, og luftmotstanden L. R og L ike alltid mot fatsetningen og bida til å edusee den mekaniske enegien til ogna. He skal i se bot fa disse to keftene og bae se på m g og N. Figuene på neste side ise disse keftene i noen a stillingene som ogna passee. Figuen til enste ise et etikalt snitt gjennom en del a banen som inneholde en bakketopp, et ett stykke (skåplan) og en bakkebunn. Vi skal egne at bakketoppen og bakkebunnen e dele a sikle med adius. Figuen til høye ise en del a banen de ogna gå i en hoisontal sikelfomet sing. Vi ha i tegnet keftene m g og N i fie posisjone. CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG
8 På en bakketopp og i en bakkebunn e begge keftene etikale og de ha motsatte etninge. Vektosummen a keftene må æe lik sentipetalkaften m inn mot sentum i sikelbanen med adius, fodi akseleasjonen i disse posisjonene e gitt ed. På bakketoppen gi Newtons. lo på en ogn med massen m og faten : mg N = m som gi N = mg m Fo en ogn på 00 kg som passee en bakketopp med en adius 50 m med faten m/s få i fo eksempel N = 00 kg 9,1 m/s ( m/s) 00 kg 50 m = 6 N 1 kn På bakketoppen e N minde enn tyngden mg. Det må den alltid æe fo at akseleasjonen skal æe ettet inn mot sentum, ds. nedoe. I en bakkebunn de m g og N ha samme etning, gi Newtons. lo på en ogn med massen m og faten : N mg = m som gi N = mg + m Fo en ogn på 00 kg som passee en bakketopp med en adius 50 m med faten m/s få i fo eksempel N = 00 kg 9,1 m/s ( m/s) + 00 kg 50 m = 6 N =,9 kn I bakkebunnen e N støe enn tyngden mg. Det må den alltid æe fo at akseleasjonen skal æe ettet inn mot sentum, ds. oppoe. På skåplanet e komponenten a nomalkaften N. Komponenten a m g nomalt på skåplanet like sto som m g paallelt med skåplanet gi ogna en CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG
9 CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG akseleasjon langs skåplanet. I det batteste fallet på banen e helningsinkelen α = 57. Nomalkaften N fa undelaget bli da N = mg cosα = 00 kg 9,1 m/s cos 57 = 6 N 1 kn Akseleasjonen til ogna finne i ed å buke Newtons. lo langs banen: mg sin α a = = g sin α = 9, 1 m/s sin 57 =, m/s m Vi finne altså at akseleasjonen til ogna e lik g sinα de α e helningsinkelen. Men da ha i sett bot fa R og L som il søge fo at akseleasjonen i ikeligheten e minde. I den hoisontale sikelen e ektosummen a keftene ettet inn mot sentum i den hoisontale sikelen. Banen må da æe doset på passende måte slik at nomalkaften N ha en etikalkomponent oppoe som e like sto som tyngden g m. Hoisontalkomponenten a N e lik sentipetalkaften m inn mot sentum i sikelbanen med adius. His doseingsinkelen e φ, gi Newtons. lo i hoisontal og etikal etning: F = m N sin ϕ = og N cos ϕ = mg Vi kan da bestemme doseingsinkelen slik m N sin ϕ = som gi tan ϕ = N cosϕ mg g Nomalkaften fa undelaget bli mg N = cosϕ Fo en ogn med massen 00 kg som beege seg med faten m/s i en hoisontal sing med adius 0 m, få i fo eksempel ( m/s) tan ϕ = som gi ϕ = 49 og idee 9, 1 m/s 0 m 00 kg 9, 1 m/s N = = 0 kn cos 49 c) Vi nente på foige side at N e minde enn tyngden nå ogna passee en bakketopp. Det e N som gi oss følelse a tyngde. His N = 0 på en peson, føle edkommende peson altså ingen tyngde, i sie at han elle hun e ektløs. Foan fant i følgende uttykk fo nomalkaften på ogna nå den passee en bakketopp: N = mg m Dette uttykket gjelde også fo en passasje med massen m. Passasjeen il føle ekt bae nå det e en nomalkaft, altså nå N > 0. Vi løse likningen N = 0 og få mg m = 0 som gi = g Fa faktaaket se i at adien i etikale sikle aiee fa 1 m til m. Fo å æe i fitt fall på bakketoppe må faten da aiee i omådet fa
10 9, 1 m/s 1 m =, m/s til 9, 1 m/s m = 34, 3 m/s Vi huske at minimalfaten e 6,14 m/s og at maksimalfaten e 5, m/s. Så stoe adie som m på bakketoppen il altså ikke gi ektløshet. Men det kan tenkes at de støste adiene bae e bukt i bakkebunne, så opplysningen om at en e ektløs på alle bakketoppene kan æe iktig. Foutsetningen e at adien i bakketoppsiklene e minde enn m g (5, m/s) = 9, 1 m/s = 6 m Fofatteen kjøte banen i septembe 001. Han konsentete seg om å telle antall gange han følte seg ektløs og kom til at det a 11 gange. Kollege og elee som besøke Tusenfyd, oppfodes til å kjøe og kontollee. CAPPELEN EKSAMEN 3 FY 001 LØSNINGSFORSLAG
Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) B Beegelsesmengde e gitt som p m og enheten bli defo kgm/s. Samtidig et i at N = kgm/s. Da kan i skie b) C kgm/s kgm/s s N s Vi gi patiklene numme fa til 3, se figuen.
DetaljerLøsningsforslag til eksempeloppgave 1 i fysikk 2, 2008
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag til eksempeloppgae 1 i fysikk, 008 Del 1 Oppgae 1 Riktige sa på flealgsoppgaene a j e: a) B b) D c) D d) D e) B f) D g) B h) B i) C j) B Sa på kotsasoppgaene k n: k)
DetaljerOppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:
Løsningsfoslag til Eksamen i FYS000. juni 0 Oppgae Sa KORT på disse oppgaene: a) En kontinuelig stålingskilde il gi et Planckspektum. Desom den kontinuelige stålingskilden passee gjennom en gass, il stålingen
DetaljerLøsning, eksamen 3FY juni 1999
Løsning, eksamen 3FY juni 1999 Oppgae 1 km/s a) Hubbles lo sie at H, de H. 10 lyså Faten til galaksen e: 3 10 m/s H 5,0 10 7 lyså 1,10 10 m/s 10 lyså b) Dopplefomelen gi oss λ, de c e lysfaten og λ 0 e
Detaljerb) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)
DetaljerLøsningsforslag til ukeoppgave 11
Oppgave FYS1001 Vå 2018 1 Løsningsfoslag til ukeoppgave 11 Oppgave 23.04 B F m qv = F m 2eV = 6, 3 10 3 T Kaft, magnetfelt og fat stå vinkelett på hveande. Se læebok s. 690. Oppgave 23.09 a) F = qvb =
DetaljerEksamen 3FY mai Løsningsforslag
Eksaen 3FY ai. Løsningsfoslag Oppgae a Fekensen og enegien til fotone ed bølgelengden λ,43 e in f aks c 3 λ in,,3,43 Hz E aks hf aks hc λ in 6 4 4 34,63 s 3,,5,43,9 b De sale linjene i øntgenspekteet e
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Ogae a) B Q Den elektiske feltstyken fa en unktladning e gitt ed E ke. Feltet E gå adielt ut fa en ositi ladning. Siden ladning og e like langt fa unktet P, il E æe like sto fa
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oae a) C De elektiske keftene e tiltekkende fodi atiklene ha ulike ladnine. q q F ke k q e b) B Abeidet e lik intealet oe kaften som må bukes fo å flytte leemet mellom ensene o. Kaften
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Vår 2013 Oppgav e
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 203 Oppgav e Sva Foklaing a) B Feltet E gå adielt ut fa en positivt ladning. Siden ladning og 2 e like stoe, og ligge like langt unna P vil E væe
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Høst 2014
Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Løsningsfoslag Fysikk Høst 014 Opp Sva Foklaing gave a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Til høye fo elektonet lage elektonet en feltstyke
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Ogae a) B Siden t, il enheten fo fluks kunne skies so t enheten til esen ultiliset ed enheten til tida, altså Vs. b) D Minial lengde a klasseoet: 0,990 0 9,90 Maksial lengde a klasseoet:,04
Detaljera) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.
Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Oppgav e Sva Foklaing a) C Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel og adielt innove mot en negativt ladd patikkel.
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysikk - Løsningsfoslag Oppgae a) A Q Det elektiske feltet fa en punktladning e gitt ed E ke. Siden alle de fie ladningene e like stoe og astanden fa alle ladningene til O e den sae, il E æe like sto fa
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2010
Uniesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikkolympiaden Nosk finale. ttakingsnde Fedag 6. mas kl 9. til. Hjelpemidle: abell/fomelsamling, lommeegne og tdelt fomelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side
DetaljerFYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 4/2 2010
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning FYSIKK-OLYMPIADEN 009 010 Ande unde: / 010 Skiv øvest: Navn, fødselsdato, e-postadesse og skolens navn Vaighet:3 klokketime Hjelpemidle:abell
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fsikk - Løsningsfoslag Oppgae a) D Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positit ladd patikkel og adielt inn ot en negatit ladd patikkel. Den elektiske feltstken e gitt ed Q E ke, de Q e ladningen og
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015
Løsningsfoslag Fysikk Høst 015 Oppgave Sva Foklaing a) A Vi pøve oss fa ed noen kjente fole: ε vbl B ε Φ vl t vl Nå vi nå egne ed enhete på denne foelen få vi Wb B s s Wb Magnetfeltet kan altså åles i
DetaljerFysikkolympiaden Norsk finale 2016
Nosk fysikklæefoening Fysikkolypiaden Nosk finale 16 Fedag 8. apil kl. 9. til 11.3 Hjelpeidle: abell/foelsaling, loeegne og utdelt foelak Oppgaesettet bestå a 6 oppgae på side Lykke til! Oppgae 1 En patikkel
DetaljerLøsningsforslag til eksempeloppgave 2 i fysikk 2, 2009
Fysikk Eksempeloppgae Løsningsfoslag il eksempeloppgae i fysikk, 9 Del Oppgae Rikige sa på flealgsoppgaene a x e: a) C b) D c) B d) C e) C f) D g) C h) D i) B j) C k) A l) B m) A n) D o) B p) D q) D )
DetaljerKapittel 2: Krumlinjet bevegelse
Kapittel : Kumlinjet bevegelse Vannett kast v = v v = gt x 0 1 x = vt 0 y= gt y Skått kast v = v v = v gt x 0x y 0y 1 x = v0 t y = v x 0 t gt y Sving uten dosseing U+ G = ma N = G v R = m R = μn = μmg
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Oppgae 1 a) B b) B Vi se på eftene på lossen so ie i y-etning (noalt på såplanet). y N G y N G N G cos y N g cos Vi se på eftene på lossen so ie i -etning (langs planet). G R Gsin
DetaljerEKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG Tisdag 18. desembe 01 kl. 0900-100 Oppgave 1. Ti flevalgsspøsmål. (Telle
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysikk - Løsninsfosla Oppave a) D Tesla b) B Tyndeakseleasonen e det samme som feltstyken til avitasonsfeltet, som e itt ved m m Siden e en konstant (avitasonskonstanten), vil oså bee planetene. væe likt
DetaljerKlossen beveger seg med konstant fart, så Newtons 1.lov gir at friksjonskraften R er like stor som parallellkomponenten til tyngden G 2
Løsningsfoslag Fysikk 2 H2017 Oppgave 1 Oppgave Sva Foklaing a) B Magnetisk fluks måles i Webe (Wb), som foøvig e det samme som Teslakvadatmete (T m & ). b) B Klossen bevege seg ikke nomalt på bakkeplanet,
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ Rulling Spinn (deieimpuls):
DetaljerFysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Ogae a) A Siden BA B, il enheten fo flus unne sies so A Wb T b) C Ved å bue Newtons. lo i fobindelse ed satellittbeegelse få i 4π F a de a og F G T 4π M G de G T M 4π T 3 4π T M Rundetiden
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 V2016
Løsningsfoslag Fysikk V016 Oppgave Sva Foklaing a) B Faadays induksjonslov: ε = Φ, so gi at Φ = ε t t Det bety at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04 10 = 10,4 L snitt = (L in + L aks )
DetaljerFysikk-OL Norsk finale 2005
Univesitetet i Oslo Nosk Fysikklæefoening Fysikk-OL Nosk finale 005 3. uttakingsunde Tid: Fedag 5. apil kl 09.00.00 Hjelpemidle: Tabell/fomelsamling, gafisk lommeegne Oppgavesettet bestå av 7 oppgave på
DetaljerFysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004
Nosk Fysikklæefoening Nosk Fysisk Selskaps fagguppe fo undevisning Fysikkolympiaden 1. unde 5. oktobe 5. novembe 004 Hjelpemidle: abell og fomelsamlinge i fysikk og matematikk Lommeegne id: 100 minutte
DetaljerKap. 4+5 Rotasjon av stive legemer
Kap. 4+5 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuitenskapelige uniesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 a 7 Faglæe: Johannes kaa KONTINUAJONEKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME Tosdag 15. august 2013 Oppgae 1
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 Vår 2014
Løsninsfosla Fysikk Vå 014 Løsninsfosla Fysikk Vå 014 Opp Sva Foklain ave a) B Det elektiske feltet å adielt ut fa en positivt ladet patikkel. Fo å få et elektisk felt som på fiuen må demed X væe positivt
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ask ekap) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ask ekap) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuitenskapelige uniesitet Institutt fo elektoniske systeme ide 1 a 7 Faglæe: Johannes kaa KONTINUAJONEKAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETIME August 2017 Alle anlige deloppgae telle 4 poeng.
DetaljerRealstart og Teknostart ROTASJONSFYSIKK. PROSJEKTOPPGAVE for BFY, MLREAL og MTFYMA
FY1001 og TFY4145 Mekanisk fysikk Institutt fo fysikk, august 2014 Realstat og Teknostat ROTASJONSFYSIKK PROSJEKTOPPGAVE fo BFY, MLREAL og MTFYMA Mål Dee skal i denne posjektoppgaen utfoske egenskape til
DetaljerForelesning 9/ ved Karsten Trulsen
Foelesning 9/2 218 ved Kasten Tulsen Husk fa sist våe to spøsmål om kuveintegale: Desom vi skal beegne et kuveintegal som state i et punkt og ende opp i et annet punkt 1, så kan det væe mange veie fo å
DetaljerLøsning midtveiseksamen H12 AST1100
Løsning midtveiseksamen H AST00 Aleksande Seland Setembe 5, 04 Ogave Vi se at kuven fo adiell hastighet e eiodisk og minne om en hamonisk funksjon. Vi kan defo anta at denne stjenen gå i bane undt et felles
DetaljerLaboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE
Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010
NTNU Institutt for Fysikk øsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3 juni 2010 Oppgae 1 a) His i elger nullniå for potensiell energi ed bunnen a skråningen, har du i utgangspunktet
DetaljerMagnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall.
FY33 Elektisitet og magnetisme II Institutt fo fysikk, TU FY33 Elektisitet og magnetisme II, høst 7 Laboatoieøvelse Magnetisk hysteese Hensikt Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske
DetaljerSammendrag, uke 14 (5. og 6. april)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme
DetaljerFysikk 2 Eksamen våren Løsningsforslag
Fysi - Løsningsfoslag Ogae a) Wb B B Enhet: [ ] b) D Vi finne aaetefastillingen fo aseleasjonen ed å deiee to gange. x a x x x y 8 a y y y c) D Den salede inetise enegien oe fa endingen i otensiell enegi
DetaljerFASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN Oppg. 1
FASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN 00 SENSORTEORI Oppg. Ein elastisk pendel ha eit lodd ed asse 0,0 kg og ei fjø ed fjøkonstant 0,0 N/. Pendelen svinga ed aplitude 0. a) Finn svingetida (peioden) til pendelen.
DetaljerBetinget bevegelse
Betinget bevegelse 1.0.013 innleveing på fonte FYS-MEK 1110 1.0.013 1 Innleveinge aksenavn! enhete! kommente esultatene utegninge: skitt fo skitt, ikke bae esultatet vi tenge å fostå hva du ha gjot sett
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 7..13 innleveing: buk iktige boks! FYS-MEK 111 7..13 1 Skått kast kontaktkaft: luftmotstand langtekkende kaft: gavitasjon initialbetingelse: () v() v v cos( α ) iˆ +
DetaljerNewtons lover i to og tre dimensjoner
Newtons love i to og te dimensjone 9..17 Oblig e lagt ut. Innleveing: Mandag,.. FYS-MEK 111 9..17 1 Skått kast med luftmotstand F net F D G D v v mg ˆj hoisontal og vetikal bevegelse ikke lenge uavhengig:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side av 5 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK Eksamensdag: Mandag 9. juni 28 Tid fo eksamen: Kl. 9-2 Oppgavesettet e på 5 side inkludet fomelaket. Tillatte
DetaljerFiktive krefter. Gravitasjon og planetenes bevegelser
iktive kefte Gavitasjon og planetenes bevegelse 30.04.013 YS-MEK 1110 30.04.013 1 Sentifugalkaft inetialsstem S f N G fiksjon mellom passasje og sete sentipetalkaft passasje bevege seg i en sikelbane f
DetaljerMandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)
Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY13: Elektisitet og magnetisme Vå 26, uke 6 Mandag 6.2.6 Beegning av E fa V [FGT 24.4; YF 23.5; TM 23.3; F 21.1; LHL 19.9; DJG 2.3.1, 1.2.2] Gadientopeatoen : V = V V
DetaljerØving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
Institutt fo fysikk, NTNU TFY455/FY003: lektisitet og magnetisme Vå 2008 Øving 8 Veiledning: 04.03 i R2 25-400, 05.03 i R2 25-400 Innleveingsfist: Fedag 7. mas kl. 200 (Svatabell på siste side.) Opplysninge:
DetaljerNewtons lover i én dimensjon
Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva
Detaljerb) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y
MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (
Detaljerρ = = = m / s m / s Ok! 0.1
Løsningsfoslag TEP 00 FLUIDMEKNIKK.juni 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d g 6
DetaljerEksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00
DetaljerNewtons lover i én dimensjon (2)
Newtons love i én dimensjon () 9.1.13 husk: data lab fedag 1-16 FYS-MEK 111 9.1.13 1 Identifikasjon av keftene: 1. Del poblemet inn i system og omgivelse.. Tegn figu av objektet og alt som beøe det. 3.
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon a stie legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, inkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn (deieimpuls):
DetaljerLøsningsforslag kontinuasjonseksamen FYS1000 H11 = 43, 6. sin 90 sin 43, 6
Løsningsforslag kontinuasjonseksamen YS1 H11 Oppgae 1 Sar KORTpå disse oppgaene: a) Totalrefleksjon: Når lyset inn mot en flate kommer i en slik inkel at ingenting blir brutt og alt blir reflektert. Kriteriet
DetaljerTre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)
kap8 2.09.204 Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollisjone. assesente. Vi skal se på: ewtons 2. lov på ny: Definisjon bevegelsesmengde Kaftstøt, impuls. Impulsloven Kollisjone: Elastisk, uelastisk, fullstendig
DetaljerLøsningsforslag TEP 4110 FLUIDMEKANIKK 18.desember ρ = = = m / s m / s 0.1
Løsningsfoslag TEP 40 FLUIDMEKNIKK 8.desembe 007 Oppgave a) Foskjellen i vekt e oppdiftskaften på kula nå den e neddykket i olje (oppdiften i luft neglisjees). Oppdift =ρ Volum g olje π =ρvann SGolje d
DetaljerKap. 13. Gravitasjon. Kap. 13. Gravitasjonen. Gravitasjon/solsystemet. Litt historie: Kap 13grav
Kap. 13. Gavitasjon Keples love fo planetbane Newtons gavitasjonslov Gavitasjonens potensielle enegi. Unnslippshastighet Kap. 13. Gavitasjonen Natuens fie fundamentale kefte (fa kap 4): Gavitasjonskaft
DetaljerEKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål
ide av 0 NORGE TEKNIK- NATURVITENKAPELIGE UNIVERITET INTITUTT FOR FYIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane tand Telefon: 73 59 34 6 EKAMEN FAG TFY460 ØLGEFYIKK OG FAG FY00/MNFFY0 GENERELL
DetaljerEKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.
Institutt fo matematiske fag EKSAMEN i MA-1 Geometi Tosdag. desembe 009 kl. 9.00-14.00 Tillatte hjelpemidle: Alle tykte og skevne hjelpemidle. Kalkulato. Bokmål Oppgave 1 I oppgaven nedenfo skal du oppgi
DetaljerEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk ntuitenskpelige uniesitet Institutt fo elektonikk og telekommuniksjon ide 1 8 Bokmål/Nynosk Fglig/fgleg kontkt unde eksmen: Johnnes k (48497352) Hjelpemidle: C - pesifisete tykte og håndskene
DetaljerMidtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdag 7. mas 2007 kl 1300 1500. Svatabellen stå på side 11. Sett tydelige kyss. Husk å skive
DetaljerMatematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002
E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 10. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 06. Øving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil undefostått elektosttisk
DetaljerNotat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006
1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff
DetaljerKonstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST2000, 17. desembe 2018, 09.00 13.00 Oppgavesettet inkludet fomelsamling e på 8 side Tillatte hjelpemidle: 1) Angel/Øgim
DetaljerKap. 12. Gravitasjon. Kap. 12. Gravitasjonen. Gravitasjon/solsystemet. Litt historie: Kap 12-grav. Naturens fire fundamentale krefter (fra kap 4):
Ka 1-gav Ka. 1. Gavitasjon Keles love fo lanetbane Newtons gavitasjonslov Gavitasjonens otensielle enegi. Unnslishastighet Ka. 1. Gavitasjonen Natuens fie fundamentale kefte (fa ka 4): Gavitasjonskaft
DetaljerEksamen 16. des Løsningsforslag
Institutt fo fysikk TFY44/FY Mekanisk fysikk Eksamen 6. des.. Løsningsfoslag Dette løsningsfoslaget e spesielt fyldig med flee altenative løsninge, som ukt av flee studente i eksamensesvaelsen. Det e også
DetaljerLøsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002
Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i REA2041 - Fysikk, 5.1.2009
Løsningsforslag til eksamen i EA04 - Fysikk, 5..009 Oppgae a) Klossen er i kontakt med sylinderen så lenge det irker en normalkraft N fra sylinderen på klossen og il forlate sylinderen i det N = 0. Summen
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder. Kap 28: Magnetiske kilder. Kap 28. Rottmann integraltabell (s. 137) μ r. μ r. μ r. μ r
Kap 8 Kap 8: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009
Løsningsforslag til eksamen FY000 Brukerkurs i fysikk Fredag 9. mai 009 Oppgave a) Newtons. lov, F = m a sier at kraft og akselerasjon alltid peker i samme retning. Derfor er A umulig. Alle de andre er
DetaljerBASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. 1BA 111- Bevegelseslære 2. Mandag 22. august 2011 kl. 10.00-12.
BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 1/11 Us indiiduell skiflig eksmen i 1BA 111- Beegelseslæe Mndg. ugus 11 kl. 1.-1. Hjelpemidle: klkulo og elle i fysikk Eksmensoppgen eså 3 side inklude fosiden Sensufis: 1. sepeme
DetaljerKap 12 Fluid mekanikk
Ka Fluid mekanikk Hdostatikk. Atmosfæetkket e å k. a Ho ø annsøle sae til dette tkket? b Ho ø kikksølsøle sae til dette tkket? Tetteten til ann o kikksøl e enoldis. k/m o.6 k/m.. Bestem tkket å metes dbde
DetaljerAt energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.
Side av 8 LØSNINGSFORSLAG KONINUASJONSEKSAMEN 006 SMN694 VARMELÆRE DAO: 04. Mai 007 ID: KL. 09.00 -.00 OPPGAVE (Vekt: 40%) a) emodynamikkens. hovedsats:. hovedsetning: Enegi kan hveken oppstå elle fosvinne,
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag
Repetisjonsoppgaer kapittel 3 - løsningsforslag Krefter Oppgae 1 a) De tre setningene er 1. En kraft irker på et legeme fra et annet legeme.. En kraft som irker på et legeme, kan endre beegelsen til legemet
DetaljerStivt legemers dynamikk. Spinn
Stvt legemes dnamkk Spnn.4.5 FYS-MEK.4.5 Poblemløsnng dentfse sstem og omgvelse defne et koodnatsstem fnn massesente, otasjonsakse og teghetsmoment f N cm G fnn ntalbetngelse: possjon, hastghet, vnkel,
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet Institutt fo elektonikk og telekommunikasjon ide 1 av 8 Bokmål/Nynosk Faglig/fagleg kontakt unde eksamen: Jon Olav Gepstad 41044764) Hjelpemidle: C - pesifisete
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 otasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) otasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ ulling Spinn (deieimpuls):
DetaljerKuleflate rundt ladning q. Elektrisk fluks gjennom et lite areal da defineres ved. da som gjelder uansett fasong på den lukkede flaten A.
Oppsummeing Eektisitet og magnetisme Side 1 av 6 ouombs ov q 1 q q 1 q ----------------, > gi fastøtning (adninge med ikt fotegn), < gi titekning 4πε ˆ hvo ε 8.85 1-1 /Nm e dieektisitetskonstanten i vakuum
DetaljerKap. 4+5 Rotasjon av stive legemer. L = r m v. L = mr 2 ω = I ω. ri 2 ω = I ω. L = r m v sin Φ = r 0 mv. L = r m v = 0
Kap. 4+5 Rotasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Kaftmoment τ (N2-ot) stive legeme:
DetaljerOppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2
1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: Eksamensdag: Tid fo eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet e på 5 side. Vedlegg: Tillatte hjelpemidle: MEK3230 Fluidmekanikk 6. Juni,
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 10.
TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. ving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil"undefosttt elektosttisk potensil",
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 12/6 2017
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 2/6 207 Oppgave a) Vi kaller energien til fotoner fra overgangen fra nivå 5 til nivå 2 for E og fra nivå 2 til nivå for E 2, og de tilsvarende bølgelengdene er λ og
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: MEK3220/MEK4220 Kontinuumsmekanikk Eksamensdag: Onsdag 2. desembe 2015. Tid fo eksamen: 09.00 13.00. Oppgavesettet e på 7 side.
DetaljerStivt legemers dynamikk. Spinn
Stvt legemes dnamkk Spnn 5.4.6 FYS-MEK 5.4.6 kaftmoment: F F sn F T F F R F T F sn NL fo otasjone:, I fo et stvt legeme med teghetsmoment I tanslasjon og otasjon: F et MA cm Icm ullebetngelse: ksk eneg:
DetaljerMidtsemesterprøve fredag 10. mars kl
Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 006 Midtsemestepøve fedag 10. mas kl 0830 1130. Svatabellen stå på et eget ak. Sett tydelige kyss. Husk å skive på
DetaljerKap. 8 Bevegelsesmengde. Flerpartikkelsystem. Kap. 8 Bevegelsesmengde. Flerpartikkelsystem. Sentralt elastisk støt. Generell løsning: kap8.
Kap. 8 evegelsesmengde. Flepatkkelsystem. V skal se på: ewtons 2. lov på ny. Defnsjon evegelsesmengde. Kaftstøt, mpuls. Impulsloven. Flepatkkelsysteme: Kollsjone: Elastsk, uelastsk, fullstendg uelastsk
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTRISITET OG MAGNETISME I TFY4155 ELEKTROMAGNETISME Fredag 8. juni 2007 kl
NOGES TEKNISK- NATUVITENSKAPELIGE UNIVESITET INSTITUTT FO FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Jon Andreas Støvneng Telefon: 73 59 36 63 / 45 45 55 33 LØSNINGSFOSLAG TIL EKSAMEN I FY1003 ELEKTISITET OG
Detaljer14.1 Doble og itererte integraler over rektangler
Kapittel Mltiple Integals I dette apitlet sal i se på integale a fnsjone a to aiable f og a te aiable f z.. Doble og iteete integale oe etangle Vi ønse å integee en ontinelig fnsjon f oe et etangel. :
DetaljerEksamen 3FY våren 2003 Elever. Løsningsforslag
CAPPELEN LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN 3FY VÅREN 003 ELEVER Eksaen 3FY åen 003 Elee. Løsningsoslag Oppgae 1 a) Vi lese a bølgelengden λ topp a gaen: λ topp 1,1 Wiens oskyningslo gi da tepeatuen til den kosiske
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder
: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft qv x B Definisjon
DetaljerKap 28: Magnetiske kilder
: Magnetiske kilde Elektostatikk: Ladning q påvikes av kaft qe Definisjon E-felt E-feltet skapes fa ladninge (Coulombs lov) (Coulombs lov) Magnetostatikk: Ladning q i bevegelse påvikes av kaft qv x B Definisjon
DetaljerPytagoreiske tripler og Fibonacci-tall
Johan F. Aanes Pytagoeiske tiple og Fibonai-tall Pytagoas og Fibonai siamesiske tvillinge? Me enn 700 å skille dem i tid, men matematisk e de på en måte uadskillelige. Pytagoas (a. 585 500 f.k.) og Leonado
DetaljerKap Rotasjon av stive legemer
Kap. 9+10 Rotasjon av stive legeme Vi skal se på: Vinkelhastighet, vinkelakseleasjon (ep) Sentipetalakseleasjon, baneakseleasjon (ep) Rotasjonsenegi E k Teghetsmoment I Rulling Kaftmoment τ Spinn (deieimpuls):
Detaljer