Innhold. 1. Innledning... 3

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1. Innledning... 3"

Transkript

1 Risikobaset tilsyn Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking Evalueing av makeds- og kedittisikonivå DAO:

2 Innhold 1. Innledning Makedsisiko Metodikken Renteisiko Eksponeing Risikospedning Makedslikviditet Aksjeisiko Eksponeing Risikospedning Makedslikviditet Eiendomsisiko Eksponeing Risikospedning Makedslikviditet Valutaisiko Eksponeing Risikospedning Makedslikviditet Speadisiko Eksponeing Risikospedning Makedslikviditet Motpatsisiko Eksponeing Risikospedning Makedslikviditet Vedlegg 1 - Rentekuve Finanstilsynet

3 1. Innledning Modul fo makeds- og kedittisiko i fosiking bestå av en veiledning fo vudeing av institusjonens makeds- og kedittisikonivå og en veiledning fo vudeing av institusjonens system fo stying og kontoll av makeds- og kedittisiko (kapitalfovaltningsomådet). Dette dokumentet utgjø veiledningen fo vudeing av institusjonens makeds- og kedittisikonivå. Den geneelle metodikken som skal ligge til gunn fo vudeingen av makedsisiko e beskevet i avsnitt 2.1. Vudeingskiteiene fo de ulike isikotypene (enteisiko aksjeisiko eiendomsisiko valutaisiko og speadisiko) e næmee beskevet i avsnitt og 2.6. Motpatsisiko dekkes i kapittel 3. Metodikken og foutsetningene fo vudeing av eksponeingen e i hovedsak baset på metodikken og foutsetninge som e benyttet i den seneste konsekvensbeegning (QIS5) av Solvens II i egi av CEIOPS. 1 Det e utabeidet hjelpeskjemae fo evalueingen. Skjemaene følge stuktuen i dette dokumentet. 1 Committee of Euopean Insuance and Occupational Pensions Supevisos Finanstilsynet 3

4 2. Makedsisiko 2.1 Metodikken En vudeing av makedsisikonivået omfatte eksponeingen og isikoen knyttet til denne eksponeingen. Eksponeingen e et mål fo støelsen på institusjonens posisjone de vedien påvikes av endinge i makedspisene. Risikoen beskive sannsynligheten fo slike endinge i makedspisene. Vudeingen skal foetas fo isikotypene enteisiko aksjeisiko eiendomsisiko valutaisiko og speadisiko. Posisjone i deivate inngå i den samlede vudeingen innenfo hve enkelt isikotype. Hovedegelen e at isikovudeingen skal basees på den faktiske eksponeingen som institusjonen ha på vudeingstidspunktet. Vudeingen basees på te ulike isikofaktoe: 2 1. Eksponeing 2. Risikospedning og 3. Makedslikviditet. Risikofaktoen Eksponeing Vudeingen fo isikofaktoen Eksponeing ta utgangspunkt i stesstestscenaie baset på definete vediendinge i ente- aksje- eiendoms- valuta- og kedittmakedene: Spesifisete elativ endinge i entekuven fo både enteøkning og entenedgang hvo den elative endingen avta med økende løpetid Et fall i aksjemakedene på 39 posent fo bøsnotete aksje i land i sone A og 49 posent fo øvig egenkapitaleksponeing. (Stessfaktoene justees med en symmetisk justeingsmekanisme innenfo et bånd på +/- 10 posent) Et fall i eiendomsmakedene på 25 posent En ending i kusen på utenlandsk valuta med 25 posent og Spesifisete endinge i kedittspeade baset på atingklasse. Ved å beegne veditapet som følge av stesstestene (tapspotensialet) kan isikoen uttykkes på en sammenlignba måte fo ente aksje eiendom valuta og kedittspeade. Risikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet Risikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet e baset på kvalitative vudeinge av makedsisikoen i institusjonens posisjone. Vudeingen skal esultee i en klassifiseing med bakgunn i følgende gadeing: 1. Lav isiko 2. Modeat isiko 3. Betydelig isiko og 4. Høy isiko. Risikofaktoen Risikospedning beskive i hvilken gad institusjonens posisjone ha god isikospedning. Institusjonens posisjone vudees opp mot den teoetisk best mulige isikospedningen ( vedensindeksen ). Gaden av avvik fa pefekt isikospedning f.eks. i fom av konsentasjone i enkelte land elle sektoe bestemme hvilken kaakte som settes. Risikofaktoen Makedslikviditet beskive i hvilken gad makedsisikoen i institusjonens posisjone kan avdekkes askt uten at dette medføe tap. Institusjonens posisjone vudees opp mot den teoetisk best mulige makedslikviditeten. Gaden av avvik fa pefekt makedslikviditet f.eks. i fom av posisjone i unotete vedipapie elle stoe eieandele i enkeltpapie bestemme hvilken kaakte som settes. De te isikofaktoene kan oppsummees slik: Risikofakto Eksponeing Risikospedning Makedslikviditet Fomål med evalueingen Fastslå tapspotensial ved definete stesstestscenaioe Fastslå isiko fo tap som følge av manglende isikospedning Fastslå isiko fo tap ved ask avdekking av isiko 2 Med isikofaktoe menes he en vaiabel som bukes som et mål på ulike side av posisjonenes makedsisiko. 4 Finanstilsynet

5 Samlet vudeing innen hve isikotype 3 I henhold til den geneelle stuktuen i det modulbasete isikobasete tilsynet vil ikke de kvalitative vudeingene som foetas unde isikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet samodnes med isikofaktoen Eksponeing. Samlet vudeing av makedsisiko Vudeingen av det samlede makedsisikonivået femkomme ved å sammenstille vudeingene fo aksje ente eiendom valuta og kedittspeade. Det samlede tapspotensialet fo makedsisiko bestemmes som M = max{ opp ; ned } hvo M = det samlede tapspotensialet fo makedsisiko opp = tapspotensialet fo makedsisiko beegnet ved enteøkning og ned = tapspotensialet fo makedsisiko beegnet ved entenedgang. Koelasjonen mellom de foskjellige isikoklassene e foskjellig ved enteøkning elle entenedgang og tapspotensialet ved de to foskjellige scenaioene bli demed beegnet ved buk av to foskjellige koelasjonsmatise. apspotensialet fo enteøkning og nedgang beegnes ved = Ko M M j k kj k hvo j = tapspotensialet fo makedsisiko ved j lik enteoppgang elle nedgang Ko kj = koelasjonsmatisen nedenfo de og k stå fo ad espektive kolonne og M M k = de beegnede tapspotensialene fo hhv. enteisiko (M Rj ) aksjeisiko (M A ) eiendomsisiko (M E ) valutaisiko (M V ) og speadisiko (M S ). Koelasjonsmatise ved entenedgang. Ko Renteisiko Aksjeisiko Eiendomsisiko Valutaisiko Speadisiko Renteisiko Aksjeisiko Eiendomsisiko Valutaisiko Speadisiko Hensikten med å beegne og vudee tapspotensialet e ikke å komme fem til et koekt anslag på makedsisikonivået men å innføe et sett av kiteie som sike støst mulig gad av objektivitet og likebehandling av institusjonene. Metodikken gjø det også mulig å sammenligne de ulike aktivaklassene ette en felles målestokk. Modellen vil aldi kunne gi et fullt ut koekt bilde av makedsisikoen og Finanstilsynet vil kunne gjøe skjønnsmessige justeinge av tapspotensialet fo de enkelte aktivaklassene og også fo makedsisikoen samlet. Dette kan væe nødvendig bl.a. fo å fange opp isikofohold som ikke dekkes av modellen. Dette kan fo eksempel væe innslag av ikke-lineæ isiko i poteføljen. Slike skjønnsmessige justeinge bø begunnes. Finanstilsynet 5

6 Koelasjonsmatise ved enteøkning. Ko Renteisiko Aksjeisiko Eiendomsisiko Valutaisiko Speadisiko Renteisiko Aksjeisiko Eiendomsisiko Valutaisiko Speadisiko Institusjonenes egne beegninge I den gad institusjonen ha gjot egne beegninge av makedsisikonivået skal det paallelt med vudeingene som e beskevet i dette dokumentet ses hen til disse beegningene. Avviket mellom Finanstilsynets vudeinge og institusjonens vudeinge av makedsisikoen bø analysees. Dette kan gi innspill til gjennomgangen av institusjonens system fo stying og kontoll av makedsisiko. 6 Finanstilsynet

7 2.2 Renteisiko Renteisiko bestå av makedsisiko knyttet til posisjone i entebæende finansielle instumente heunde deivate med enteinstumente som undeliggende samt makedsisiko knyttet til fopliktelse heunde vedien av fosikingsmessige fopliktelse. Plasseinge i obligasjonsfond medegnes unde enteisikovudeingen. Eiendele og fopliktelse knyttet til livsfosikingspodukte med investeingsvalg holdes utenfo beegningen. Vedien av selskapets egne pensjonsfopliktelse (ovefo selskapets ansatte dvs. fopliktelse som ikke inngå i bokføte fosikingsmessige avsetninge) holdes også utenfo beegningen. Vudeing av institusjonens fosikingsfopliktelse til makedsvedi elle ealistisk vedi e et sentalt element i vudeingen av enteisikonivået. Et fosikingsselskap e eksponet fo enteisiko som følge av at selskapet ha fopliktet seg til å utbetale avtalte beløp på et elle flee bestemte femtidige tidspunkte. Risikofaktoen Eksponeing måles som støelsen på tapspotensialet i et stesstestscenaio hvo de elative endingene i entene e som spesifiset i tabellen unde. Fo isikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet foetas det kvalitative vudeinge. Hovedegelen e at isikovudeingen skal basees på den faktiske eksponeingen institusjonen ha på vudeingstidspunktet. Desom det e vedtatt betydelige endinge i aktivaallokeingen kan dette legges til gunn. Relativ ending i entenivå i ulike entebindingsintevalle. Rentebindingstid (å) Relativ ending s opp Relativ ending s ned Rentebindingstid (å) Relativ ending s opp Relativ ending s ned Rentebindingstid (å) Relativ ending s opp Relativ ending s ned Rentebindingstid (å) Relativ ending s opp Relativ ending s ned Rentebindingstid (å) Relativ ending s opp Relativ ending s ned Renteisiko knyttet til fosikingsmessige fopliktelse livsfosiking Beegningen av enteisiko basees på makedsvedie (ealistiske vedie). Makedsvedien til obligasjone og ande entebæende vedipapie vil nomalt væe kjent. Makedsvedien elle den ealistiske vedien av de fosikingsmessige fopliktelsene må deimot som oftest estimees. Den følgende metodikken fo estimeing av fosikingsmessige fopliktelse e den samme som benyttes i beegningen av buffekapitalen. I henhold til de nye viksomhetseglene fo livsfosikingsselskape som e gjeldende fa 1. janua 2008 deles avsetningene inn i te kategoie: Finanstilsynet 7

8 Potefølje undelagt ny oveskuddsmodell Potefølje undelagt modifiset oveskuddsmodell Potefølje undelagt mel oveskuddsmodell Fo poteføljen undelagt ny oveskuddsmodell skilles det mellom kontakte som ikke kan avvikles (f.eks. taiffestede offentlige kollektive pensjonsodninge) og ande kontakte som kan avvikles (hvo midlene fodeles og det utstedes fipolise). Fo poteføljen av podukte med investeingsvalg og ettåige isikopodukte beegnes det ingen tap i stesstesten. 4 Fo hve potefølje definees de aktuelle støelsene baset på fosikingsmessige avsetninge i henhold til egnskapet som FA + p = PR p + PFp + PO p + EAp AAp hvo FA p = bokføte fosikingsmessige avsetninge ekskl. tilleggsavsetninge og kuseguleingsfond PR p = pemieeseve PF p = pemiefond PO p = pensjonistenes oveskuddsfond EA p = AA p = estatningsavsetninge og ande tekniske avsetninge. p e en indikato som betegne de ulike poteføljene hvo p { nyfastnyfleksmod } og nyfast = potefølje undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo ovegang til fipolise (f.eks. offentlige taiffestede pensjonsodninge) nyfleks = potefølje undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo ovegang til fipolise mod = potefølje undelagt modifiset oveskuddsmodell (eksisteende fipolise) = potefølje undelagt mel oveskuddsmodell (le individuelle kontakte) Det vil si at følgende sammenhenge benyttes fo de aktuelle poteføljene: FA PR + PF + PO + EA + AA nyfast nyfleks = nyfast nyfleks nyfast nyfleks nyfast nyfleks nyfast FA PR + PF + PO + EA + AA mod nyfleks nyfast = FA PR + PF + PO + EA + AA = og mod mod mod mod FA PR + PF + PO + EA + AA mod =. nyfleks Med utgangspunkt i sammenhengene gitt ovenfo beegnes vedien av de gaantete ytelsene ved å estatte dagens diskonteingsente med en isikofi makedsente som tilsvae gjennomsnittlig duasjon av gaantete ytelse dvs. 4 Selskapet e eksponet fo makedsisiko fo podukte med investeingsvalg med avkastningsgaanti. Siden volumet på slike podukte foeløpig e lite e de foeløpig holdt utenfo stesstesten. 8 Finanstilsynet

9 GY hvo p = FA GY p = p Dp ( g p ) D ( ) p Dp estimet ealistisk vedi av gaantete fosikingsmessige ytelse g p = gjennomsnittlig gunnlagsente (gaantet ente) i poteføljen 5 D p Dp = gjennomsnittlig duasjon i poteføljen 6 og = makedsente tilsvaende duasjonen D p i poteføljen. Som et supplement til å benytte gjennomsnittlig duasjon fo poteføljen kan beegningen av enteisiko foetas ved å omegne ålige kontantstømme fa dagens vedi (neddiskontet med gunnlagsente) til ny vedi (neddiskontet makedsente) se avsnittet Altenativ beegning av enteisiko knyttet til fosikingsmessige fopliktelse - livsfosiking på side 13. Makedsvedien av gaantete ytelse vil ealistisk sett inneholde et opsjonselement som tilsvae vedien av entegaantien og som komme som et påslag på den ene foventede vedien av gaantete ytelse. Det ses imidletid bot fa den eksplisitte vedien av entegaantien he. Det tas imidletid hensyn til dette i beegningen av buffekapital. En eventuell gevinst i fom av edusete gaantete fopliktelse ved omegning til makedsente fodeles mellom selskapskapitalen og femtidig bonus (oveskuddstildeling) i samme fohold som benyttes fo tildeling av oveskuddet i de ulike modellene. Dette eflektee at desom avkastningen faktisk bli høyee enn den gaantete enten vil hoveddelen av gevinsten tilfalle kundene gjennom oveskuddsutdelingen dvs. at FB FB FB FB hvo nyfast nyfleks mod { FAnyfast GYnyfast ;0} { FA GY ;0} = maks = maks nyfleks nyfleks { FA GY 0} = 0 8 maks ; mod mod { FA GY ;0} = 065 maks FB p = estimet ealistisk vedi av femtidige bonuse (oveskuddsutdeling til kundene). Desom makedsenten på beegningstidspunktet e lavee enn den gaantete enten legges det til gunn at selskapet dekke tapet som oppstå nå ealistisk vedi av gaantete ytelse bli høyee enn dagens bokføte avsetninge. Dette gjelde poteføljene undelagt modifiset elle mel oveskuddsmodell. Fo poteføljen undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise) foutsettes det at 90 posent av økningen i vedien av gaantete ytelse motvikes av (økt) entegaantipemie. Fo poteføljene undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise) foutsettes det at halvpaten av økningen i vedien av gaantete ytelse motvikes av (økt) entegaantipemie. Denne foutsetningen eflektee den betydelige isikoen fo ovegang til fipolise i et laventescenaio noe som vil edusee potensialet fo innkeving av entegaantipemie. 7 Realistisk vedi av femtidig entegaantipemie fo de ulike poteføljene bli demed RP nyfast { GY FA ;0} = 09 maks nyfast nyfast 5 Gjennomsnittlig gunnlagsente e vektet gjennomsnitt fo poteføljen i hele avviklingsfoløpet (tilsvaende som fo duasjonen) og vil altså pe dato væe lavee enn neste ås gunnlagsente som følge av at gjennomsnittlig gunnlagsente fo det enkelte å edusees ove tid. 6 Med duasjon menes he tidsvektet gjennomsnitt av kontantstømmene i poteføljen nå gunnlagsenten benyttes som diskonteingsente. 7 Dette e en sjablongmessig foenkling fo å eflektee ulik gad av enteisiko avhengig av om poteføljen kan avvikles elle ikke se også fotnote 9. Finanstilsynet 9

10 RP nyfleks RP = 0 mod RP = 0 { GY FA ;0} = 05 maks nyfleks nyfleks hvo RP p = estimet ealistisk vedi av femtidig entegaantipemie. De samlede fosikingsmessige fopliktelsene (ekskl. isikomagin tilleggsavsetninge og kuseguleingsfond) kan uttykkes som FF p = GY + FB RP p p p hvo FF p = estimet ealistisk vedi av fosikingsmessige fopliktelse ekskl. isikomagin tilleggsavsetninge og kuseguleingsfond. Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteending e avhengig av om enten e høyee elle lavee enn den gaantete enten (gunnlagsenten). Desom enten falle men holde seg ove den gaantete enten vil økningen i vedien av gaantete ytelse til en sto gad oppveies av fall i femtidige bonuse (oveskuddstildeling). Nettoeffekten på samlede fosikingsmessige fopliktelse bli demed begenset. Den isikoeduseende effekten av femtidig bonus e avhengig av oveskuddsmodellen fo den aktuelle poteføljen. Desom enten e lavee enn gunnlagsenten fø entenedgangen vil hele effekten av entefallet på vedien av de gaantete ytelsene gjenspeiles i de samlede fosikingsmessige fopliktelsene siden de femtidige bonusene alleede e null. Fo poteføljen undelagt ny oveskuddsmodell vil imidletid muligheten til å innkeve (økt) entegaantipemie i laventescenaiet innebæe at kundene bæe dele av isikoen fo entenedgang også nå enten e lavee enn gunnlagsenten. I samsva med metodikken fo estimeing av ealistisk vedi av fosikingsmessige fopliktelse antas det at vikningen av endinge i entenivået fodeles mellom selskapet og femtidig bonus i samme fohold som benyttes fo tildeling av oveskuddet i de ulike modellene så lenge makedsenten e høyee enn den gaantete enten. Desom makedsenten e lavee enn den gaantete enten legges det fo poteføljene undelagt modifiset elle mel oveskuddsmodell til gunn at enteendinge kun påvike selskapets kapital (elle tilleggsavsetningene). Fo poteføljen undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise) foutsettes det at 90 posent av enteendingene på nivåe lavee enn gunnlagsenten belastes kundene mens 10 posent belastes selskapet. Fo poteføljene undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise) foutsettes det at halvpaten av enteendingene på nivåe lavee enn gunnlagsenten belastes selskapet mens den ande halvpaten belastes kundene. Denne foutsetningen eflektee den betydelige isikoen fo ovegang til fipolise i et laventescenaio noe som vil edusee potensialet fo innkeving av entegaantipemie. 8 Det kan oppstå te mulige scenaie ved enteøkning avhengig av hvo sto enteøkningen e i fohold til diffeansen (d) mellom makedsenten ( D ) og den gaantete enten (g). Scenaio 1 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0). Scenaio 2 8 Foutsetningene ove e en sjablongmessig foenkling fo å eflektee ulik gad av enteisiko avhengig av om poteføljen kan avvikles elle ikke. I paksis vil sannsynligheten fo at poteføljen avvikles og muligheten til å innhente entegaantipemie som edusee enteisikoen falle bot væe avhengig av mange fohold heunde entenivå pis på entegaantien sammensetningen av poteføljen og pefeanse blant abeidsgivee og abeidstakee. 10 Finanstilsynet

11 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0) og enteøkningen e støe enn entediffeansen ( oppd > d). ( oppd e definet som D s oppd jf. tabellen på side sju.) Scenaio 3 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0) og enteøkningen e minde enn entediffeansen ( oppd < d). Det kan tilsvaende oppstå te mulige scenaie ved entenedgang avhengig av hvo sto enteøkningen e i fohold til diffeansen (d) mellom makedsenten ( D ) og den gaantete enten (g). Scenaio 1 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0) og entefallet e minde enn entediffeansen ( nedd < d). ( nedd e definet som D s nedd jf. tabellen på side sju.) Scenaio 2 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0) og entefallet e støe enn entediffeansen ( nedd > d). Scenaio 3 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0). Beegningen av vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse i de ulike scenaiene foetas sepaat fo de ulike poteføljene. Kontakte undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise): Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 opp nyfast = Dnyfast Scenaio 2: FFopp nyfast = GYnyfast ( d) D nyfast Scenaio 3: Dnyfast FF opp nyfast = GYnyfast opp D nyfast 0 1 D nyfast Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 ned nyfast = Scenaio 2: Dnyfast FF ned nyfast = GYnyfast ( d + ned D nyfast) 0 1 D nyfast D Scenaio 3: nyfast FF ned nyfast = GYnyfast ned D nyfast 0 1 D nyfast Kontakte undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise): Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 opp nyfleks = Scenaio 2: Dnyfleks FFopp nyfleks = GYnyfleks ( d) D nyfleks Finanstilsynet 11

12 Scenaio 3: Dnyfleks FF opp nyfleks = GYnyfleks opp D nyfleks 0 5 D nyfleks Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 ned nyfleks = Dnyfleks Scenaio 2: FF ned nyfleks = GYnyfleks ( d + ned D nyfleks ) 0 5 D nyfleks D Scenaio 3: nyfleks FF ned nyfleks = GYnyfleks ned D nyfleks 0 5 D nyfleks Kontakte undelagt modifiset oveskuddsmodell: Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: Dmod FFopp mod = GYmod oppd mod 0 2 Dmod Scenaio 2: Dmod Dmod FFopp mod = GYmod ( d ) GYmod ( d + oppd mod ) 0 2 Scenaio 3: FF oppmod = GY mod D Dmod mod D mod oppdmod Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: Dmod FFned mod = GYmod ned D mod 0 2 Scenaio 2: Scenaio 3: Dmod Dmod Dmod Dmod FFned mod = GYmod ( d ) 0 2 GYmod ( d + FF ned mod = GY mod D Dmod mod D mod ned Dmod Dmod ned D mod ) Kontakte undelagt mel oveskuddsmodell: Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: D Scenaio 1: FF opp = GY opp D 0 35 D D D Scenaio 2: FF opp = GY ( d) GY ( d + opp D ) 0 35 Scenaio 3: D FF opp = GY opp D D D D Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: D FF ned = GY ned D 0 35 D 12 Finanstilsynet

13 Scenaio 2: Scenaio 3: FF = GY D ( d) 035 GY D ( d + ned ned D D D FF ned = GY ned D D D ) Samlet vediending av fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning e gitt ved FF FF + FF + FF + FF opp =. oppnyfast oppnyfleks oppmod opp Samlet vediending av fosikingsmessige fopliktelse ved entefall e gitt ved FF FF + FF + FF + FF ned =. ned nyfast ned nyfleks ned mod ned Altenativ beegning av enteisiko knyttet til fosikingsmessige fopliktelse livsfosiking En beegning baset på gjennomsnittlig duasjon av de fosikingsmessige fopliktelsene og det tilhøende punkt på entekuven vil geneelt gi minde epesentative esultate enn en beegning baset på den fulle avviklingspofilen til de fosikingsmessige fopliktelsene i kombinasjon med hele entekuven. Som et altenativ kan defo beegningen basees på ålige kontantstømme i stedet fo gjennomsnittlig duasjon men fo øvig beholdes pinsippene fa beegningen baset på gjennomsnittlig duasjon. Denne altenative beegningen vil utgjøe en valgfi tilleggsbeegning. Beegningsmetoden e i all hovedsak lik den duasjonsbasete metoden. Den eneste foskjellen e at dagens avsetninge fodeles på enkeltå avhengig av nå kontantstømmene innteffe. Det vil si at fo det enkelte å definees FA AA p PR p + PFp + PO p + EAp + = p hvo e en indikato som betegne hvo sto andel av de ulike avsetningskomponentene som kan henføes til kontantstømme i det -te ået ette gjennomføingstidspunktet fo stesstesten mens p som tidligee e en indikato som betegne de ulike poteføljene. Med dette som utgangspunkt beegnes vedien av de gaantete ytelsene ved å estatte dagens diskonteingsente med en isikofi makedsente fo samtlige å. Det foutsettes he at kontantstømmene i gjennomsnitt fofalle midt i ået slik at ( g p ) GYp = FAp ( ) 0 5 GYp = 0 5 hvo g p. = gjennomsnittlig gunnlagsente fo de fosikingsmessige fopliktelsene som fofalle å ette tidspunktet fo gjennomføing av stesstesten. En eventuell gevinst i fom av edusete gaantete fopliktelse ved omegning til makedsente fo de enkelte å fodeles mellom selskapskapitalen og femtidig bonus (oveskuddstildeling) i samme fohold som benyttes fo deling av oveskuddet slik at femtidig bonus kan beskives ved FB = maks{ FA GYnyfast ; } nyfast nyfast FB = 0 nyfast FB = maks{ FA GYnyfleks ; } nyfleks nyfleks FB = 0 nyfleks Finanstilsynet 13

14 FBmod = 8 maks{ FAmod GYmod } FBmod = ; 0 0 FB = 0 65 maks{ FA GY ; } FB = 0. Desom makedsenten på beegningstidspunktet e lavee enn den gaantete enten legges det til gunn at en andel av økningen i vedien av gaantete ytelse motvikes av (økt) entegaantipemie fo poteføljene undelagt ny oveskuddsmodell. Den ealistiske vedien av femtidig entegaantipemie fo de ulike poteføljene bli demed RP = 0 9 maks{ GY FAnyfast ; } nyfast nyfast RP = 0 nyfast RP = 0 5 maks{ GY FAnyfleks ; } nyfleks nyfleks RP = 0 nyfleks RP = 0 mod RP = 0 hvo RP p = estimet ealistisk vedi av femtidig entegaantipemie. De samlede fosikingsmessige fopliktelsene (ekskl. isikomagin tilleggsavsetninge og kuseguleingsfond) kan uttykkes som ( GYp + FB p RPp ) FF = GY + FB RP = p p p p. På tilsvaende måte som fo den duasjonsbasete tilnæmingen kan det oppstå te mulige scenaie ved enteøkning avhengig av hvo sto enteøkningen e i fohold til diffeansen (d ) mellom makedsenten ( ) og den gaantete enten (g ) fo det enkelte å. Scenaio 1 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0). Scenaio 2 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0) og enteøkningen e støe enn entediffeansen ( opp > d ). ( opp e definet som s opp jf. tabellen på side sju.) Scenaio 3 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0) og enteøkningen e minde enn entediffeansen ( opp < d ). Det kan tilsvaende oppstå te mulige scenaie ved entenedgang avhengig av hvo sto enteøkningen e i fohold til diffeansen (d ) mellom makedsenten ( ) og den gaantete enten (g ). Scenaio 1 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0) og entefallet e minde enn entediffeansen ( ned < d ). ( ned e definet som s ned jf. tabellen på side sju.) Scenaio 2 Makedsenten e høyee enn gunnlagsenten (d > 0) og entefallet e støe enn entediffeansen ( ned > d ). Scenaio 3 Makedsenten e lavee enn gunnlagsenten (d < 0). 14 Finanstilsynet

15 Beegningen av vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse i de ulike scenaiene foetas sepaat fo de enkelte åene fo de ulike poteføljene. Kontakte undelagt ny oveskuddsmodell uten mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise): Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 opp nyfast = Scenaio 2: 05 FF opp nyfast = GYnyfast ( d ) 0 1 Scenaio 3: 05 FF opp nyfast; = GYnyfast opp 0 1 Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 ned nyfast = Scenaio 2: 05 FF ned nyfast = GYnyfast ( d + ned ) 0 1 Scenaio 3: 05 FF ned nyfast; = GYnyfast ned 0 1 Kontakte undelagt ny oveskuddsmodell med mulighet fo avvikling (og ovegang til fipolise): Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 opp nyfleks = Scenaio 2: 05 FF opp nyfleks = GYnyfleks ( d ) 0 5 Scenaio 3: 05 FF opp nyfleks = GYnyfleks opp 0 5 Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: FF 0 ned nyfleks = Scenaio 2: 05 FF ned nyfleks = GYnyfleks ( d + ned ) 0 5 Scenaio 3: 05 FF ned nyfleks = GYnyfleks ned 0 5 Kontakte undelagt modifiset oveskuddsmodell: Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: 0 5 FFopp mod = GYmod opp 0 2 Scenaio 2: FFopp mod = GYmod ( d ) GYmod ( d + opp ) 0 2 Scenaio 3: FF oppmod = GY mod 0 5 opp Finanstilsynet 15

16 Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: 0 5 FFned mod = GYmod ned 0 2 Scenaio 2: Scenaio 3: FFned mod = GYmod ( d ) 0 2 GYmod ( d + FF ned mod = GY mod 0 5 ned ned ) Kontakte undelagt mel oveskuddsmodell: Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning beegnes ved: Scenaio 1: 05 FF opp = GY opp 0 35 Scenaio 2: FF opp = GY ( d ) GY ( d + opp ) 0 35 Scenaio 3: FF opp = GY opp 05 Vediendingen på fosikingsmessige fopliktelse ved entefall beegnes ved: Scenaio 1: 05 FF ned = GY ned 0 35 Scenaio 2: Scenaio 3: FF = GY 05 ( d ) 035 GY 05 ( d + ned ned = 05 FF ned GY ned Vediendingen av de fosikingsmessige fopliktelsene ved enteøkning fo de ulike poteføljene e gitt ved = FF FF opp p opp p. ) Samlet vediending av fosikingsmessige fopliktelse ved enteøkning bli demed FF FF + FF + FF + FF opp =. oppnyfast oppnyfleks oppmod opp ilsvaende bli vediendingen av de fosikingstekniske fopliktelsene ved entefall fo de ulike poteføljene = FF FF ned p ned p. Samlet vediending av fosikingsmessige fopliktelse ved entefall bli demed FF FF + FF + FF + FF ned =. ned nyfast ned nyfleks ned mod ned 16 Finanstilsynet

17 Renteisiko knyttet til fosikingsmessige fopliktelse skadefosiking Beegningen av enteisiko basees på makedsvedie. Makedsvedien elle den ealistiske vedien av de fosikingstekniske fopliktelsene i skadefosiking må defo estimees. I den følgende metodikken fo estimeing av de fosikingstekniske fopliktelse e det i noen gad tatt høyde fo de endinge som foventes å følge av fase 2 av den intenasjonale egnskapsstandaden fo fosikingskontakte (IFRS 4). Denne metodikken legges også til gunn ved beegningen av buffekapitalen. I fobindelse med stesstestene vil sikkehetsavsetningen administasjonsavsetningen avsetningen til natuskadefondet og avsetningen til gaantiodningen inngå i den beegnede buffekapitalen. På den annen side skal estatningsavsetningen fo egen egning neddiskontees og tillegges en isikomagin. En tilnæmet ealistisk vedi av de samlede fosikingstekniske fopliktelse som i pinsippet skal omfattes av beegningen av enteisiko (FF) kan demed uttykkes som FF = PA + DE + RM hvo PA = pemieavsetning fo egen egning DE = den neddiskontete vedien av estatningsavsetningen fo egen egning og RM = isikomaginen elatet til den neddiskontete vedien av estatningsavsetningen fo egen egning. Pemieavsetning fo egen egning e definet som avsetning fo ikke opptjent buttopemie fatukket gjenfosikingsandelen av ikke opptjent buttopemie. ilsvaende e estatningsavsetning fo egen egning definet som butto estatningsavsetning fatukket gjenfosikingsandelen av butto estatningsavsetning. 9 Det skal inntil videe ikke foetas sepaate beegninge av ealistiske vedie av pemieavsetningen (de foventede estatningsutbetalinge til CBNI-skade) 10 og denne avsetningskomponenten vil følgelig ikke inngå i beegningsgunnlaget fo enteisiko. Videe bli det på tilsvaende måte som i livsfosiking lagt til gunn at isikomaginen ikke skal inngå i dette beegningsgunnlaget. 11 De fosikingstekniske fopliktelse som omfattes av beegningen av enteisiko (FF R ) begenses demed til den neddiskontete estatningsavsetningen (fodelt på de femtidige utbetalingså) dvs. FF = FF = DE. R R Den neddiskontete vedien av estatningsavsetningen fo egen egning beegnes ved å benytte en isikofi makedsente dvs. EA DE = 0 FFR = 5 (1 + ) hvo DE = den neddiskontete vedien av andelen av estatningsavsetningen fo egen egning som foventes utbetalt i løpet av det -te ået ette tidspunktet fo gjennomføingen av stesstesten 9 Fa og med egnskapså 2007 skal gjenfosikingsandelene av hhv. ikke opptjent buttopemie og butto estatningsavsetning vises som eiendele i skadefosikingsselskapenes balanse. 10 Det legges til gunn at pemieavsetningen fo egen egning (ikke opptjent pemie fo egen egning) vil væe tilstekkelig til å dekke både den neddiskontete vedien av foventede estatningsutbetalinge til CBNI-skade samt isikomaginen knyttet til denne foventningsvedien. (CBNI stå fo coveed but not incued ). 11 Dette e tilsvaende paksis som det legges opp til i Solvens II. Siden isikomaginen skal beegnes ved hjelp av Cost-of-Capital-metoden kan ikke isikomaginen samtidig omfattes av beegningen av tapspotensialet elatet til enteisikoen (som igjen utgjø en del av gunnlaget fo Cost-of-Capital-beegningene). Finanstilsynet 17

18 EA = andelen av estatningsavsetningen fo egen egning som foventes utbetalt i løpet av det -te ået ette tidspunktet fo gjennomføingen av stesstesten og = den isikofie enten fo å ette gjennomføingen av stesstesten (-ås enten). Hvis selskapet ha diskontet estatningsavsetningen i samsva med gjeldende bestemmelse i åsegnskapsfoskiften fo fosikingsselskape skal effekten av denne diskonteingen evesees fø den foanstående beegningen av DE gjennomføes. Beegningen av DE skal med ande od basees på ikke neddiskontete vedie av estatningsavsetningen fo egen egning og fodelingen av denne på de femtidige utbetalingså. 12 Vediendingen av FF R ved en enteøkning Ved en enteøkning endes entekuven fa { = 1 2 } til {q = 1 2 } hvo q e gitt ved q = ( sopp ) og s opp e den elative endingen i nivået på -ås enten (jf. tabellen på side sju). Vediendingen av de fosikingstekniske fopliktelsene (som omfattes av beegningen av enteisiko) e demed gitt ved EA FFopp = DE. 0 5 (1 + q ) Vediendingen av FF R ved et entefall Ved et entefall endes entekuven fa { = 1 2 } til {w = 1 2 } hvo w e gitt ved w = ( sned ) og s ned e den elative endingen i nivået på -ås enten (jf. tabellen på side seks). Vediendingen av de fosikingstekniske fopliktelsene (som omfattes av beegningen av enteisiko) e demed gitt ved EA FFned = DE. 0 5 (1 + w ) Renteisiko knyttet til finansielle instumente Vediendingen på finansielle instumente ved enteoppgang egnes ut ved D RV FI opp = V RV opp D + DR opp D hvo FI opp = beegnet vediending av finansielle instumente ved enteøkning V RV D RV = makedsvedi av entebæende vedipapie = gjennomsnittlig duasjon i poteføljen av entebæende vedipapie 12 En tilsvaende kommenta gjelde fo de tilfelle de selskapet ikke ha tatt høyde fo alle kostnade som foventes å påløpe fem til estatningsavsetningen e endelig oppgjot. Hvis denne undevudeingen av de femtidige kostnade anses å væe betydelig bø beløpene som skal anvendes ved beegningen av DE (EA -ene) oppjustees. 18 Finanstilsynet

19 D = makedsente svaende til gjennomsnittlig duasjon oppd = økning i entenivå jf. tabellen på side sju og D Ropp = ending i makedsvedi på deivate ved en umiddelba ending i entenivået som spesifiset i tabellen på side seks. Vediendingen på finansielle instumente ved entenedgang egnes ut ved D RV FI ned = V RV ned D + DR ned D hvo FI ned = beegnet vediending av finansielle instumente ved enteøkning nedd = nedgang i entenivå jf. tabellen på side sju og D Rned = ending i makedsvedi på deivate ved en umiddelba ending i entenivået som spesifiset i tabellen på side sju. Altenativ beegning av enteisiko knyttet til finansielle instumente På tilsvaende måte som fo fosikingsfopliktelsene kan enteisikobeegningen fo finansielle instumente basees på ålige kontantstømme i stedet fo gjennomsnittlig duasjon. Desom eksponeingen ha hovedtyngden mot begge endene av entekuven vil en beegning baset på gjennomsnittlig duasjon gi minde epesentative esultate nå entenivået fo den aktuelle duasjonen avvike fa nivået i ande dele av entekuven. Videe vil den duasjonsbasete beegningen gi minde epesentative esultate ved lang entebindingstid (konveksitet). Imidletid e den altenative beegningen også en tilnæming ved at en foutsette at kontantstømmene i gjennomsnitt fofalle midt i ået. Den altenative beegningen e en valgfi tilleggsbeegning til den duasjonsbasete beegningen. I den altenative beegningsmetoden fodeles kontantstømmene fa entebæende vedipapie på enkeltå og det foutsettes at kontantstømmene i gjennomsnitt fofalle midt i ået. Ved en enteøkning endes entekuven fa { = 1 2 } til {q = 1 2 } hvo q e gitt ved q = ( sopp ) og s opp e den elative endingen i nivået på -ås enten (jf. tabellen på side sju). Vediendingen av de finansielle instumentene ved enteøkning e gitt ved KS RV KS RV FI opp = + D R (1 + q ) (1 + ) hvo KS RV = kontantstøm knyttet til entebæende vedipapie i å. opp Ved en entenedgang endes entekuven fa { = 1 2 } til {w = 1 2 } hvo w e gitt ved w = ( sned ) og s ned e den elative endingen i nivået på -ås enten (jf. tabellen på side sju). Vediendingen av de finansielle instumentene ved entenedgang e gitt ved Finanstilsynet 19

20 KS RV KS RV FI ned = + D R (1 + w ) (1 + ) ned. Samlet enteisiko Samlet tapspotensial ved enteøkning og entefall kan demed egnes ut ved M M = { FF FI } R opp opp opp = { FF FI } R ned ned ned hvo M Ropp M Rned = beegnet tapspotensial fo enteisiko ved enteoppgang og = beegnet tapspotensial fo enteisiko ved entenedgang. 20 Finanstilsynet

21 2.2.1 Eksponeing Fomålet med evalueingen av isikofaktoen eksponeing: - Fastslå tapspotensialet ved et standadiset stesstestscenaio. Nødvendig infomasjon Beegnet tap ved en geneell ending i makedsenten som angitt i tabellen (se side sju). Hovedegelen e at beegningen basees på faktisk eksponeing. Utgangspunktet fo beegning av tapspotensialet e posisjonenes makedsvedi/ealistisk vedi. Realistisk vedi av fosikingsfopliktelsene kan estimees ved å benytte vektet gjennomsnittlig duasjon vektet gjennomsnittelig gunnlagsente og isikofi ente tilsvaende beegnet duasjon. Alle finansielle instumente med enteisiko inkludees heunde deivate og obligasjonsfond. Eiendele og fopliktelse knyttet til livsfosikingspodukte med investeingsvalg holdes utenfo beegningen. Eventuelle shotposisjone egnes til fadag i eksponeingen. Stop loss-mekanisme hensyntas ikke. Vudeingskiteie Det beegnede tapspotensialet fo enteisiko aggegees med tilsvaende tapspotensiale fo ande aktivaklasse i makedsisikomodulen ved hjelp av koelasjonsmatisen definet i avsnitt 2.1. Finanstilsynet 21

22 2.2.2 Risikospedning Fomålet med evalueingen av isikofaktoen isikospedning: - Vudee effekten på samlet enteisiko som følge av manglende isikospedning. Nødvendig infomasjon Vudeingskiteie Infomasjon som vise gad av isikospedning i fohold til enteisikoeksponeing i enkeltvalutae og eksponeing mot entekuveisiko. 13 Utgangspunktet e institusjonens faktiske eksponeing samt etablete amme og etningslinje fo isikospedning. Gaden av isikospedning vudees i fom av avvik mot en best mulig spedning mellom ulike valutae og fodelingen av eksponeing ove entekuven(e). Det e sentalt å avklae i hvilken gad det e etablet amme som sike at posisjonene ha god isikospedning. (Ramme fo å stye entekuveisiko innebæe f. eks. ofte en inndeling av posisjonene i intevalle baset på entebindingstid hvo det settes enteisikoamme fo netto eksponeing innenfo hvet intevall (gappinme).) Desom elevante amme ikke e etablet kan man se noe hen til eventuelle kvalitative fomuleinge om kav til isikospedning og gjøe en konsevativ vudeing av den faktiske posisjoneingen. Hvis det veken e fastsatt amme elle kvalitative etningslinje fo isikospedning økes kaakteen med én i fohold til en vudeing av de faktiske posisjonene. 1. Lav isiko Institusjonens posisjone ha en meget god spedning på valutae og en jevn eksponeing ove hele entekuven. 2. Modeat isiko Institusjonens posisjone ha i hovedsak en god spedning på valutae og en jevn eksponeing ove hele entekuven men tillate en viss gad av konsentasjon. 3. Betydelig isiko Institusjonen ha en begenset spedning på valutae elle ha vesentlige konsentasjone i eksponeingen på entekuven. 4. Høy isiko Institusjonen ha en lav spedning på valutae og betydelig konsentasjon i eksponeingen på entekuven. 13 Rentekuveisiko e eksponeing mot ikke-paallelle skift i entekuven (endinge i helningen og kumningen på entekuven). 22 Finanstilsynet

23 2.2.3 Makedslikviditet Fomål med evalueingen av isikofaktoen makedslikviditet: - Vudee isiko fo tap ved ask avdekking av enteisiko. Nødvendig infomasjon Posisjone med lav makedslikviditet (sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde). Utgangspunktet e en vudeing av etablete amme og etningslinje fo posisjone med lav likviditet. Det må vudees om lav likviditet epesentee et poblem elle om enteisikoen kan avdekkes ved å innta motsatte posisjone i ande (likvide) instumente. Desom elevante amme ikke e etablet kan man se noe hen til eventuelle kvalitative fomuleinge om kav til makedslikviditet og gjøe en konsevativ vudeing av den faktiske posisjoneingen. Hvis det veken e fastsatt amme elle kvalitative etningslinje om makedslikviditet økes kaakteen med én i fohold til en vudeing av makedslikviditeten i de faktiske posisjonene. Vudeingskiteie 1. Lav isiko Institusjonens enteposisjon kan avdekkes ved å innta posisjone i instumente med jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskus og sto odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 2. Modeat isiko Institusjonens kan avdekke hoveddelen av enteposisjonen ved å innta posisjone i instumente med jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskus og sto odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 3. Betydelig isiko En sto del av institusjonens enteposisjon kan kun avdekkes ved å innta posisjone i instumente med ujevn elle lav daglig omsetning med tidvis sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 4. Høy isiko Hoveddelen av institusjonens enteposisjon kan ikke avdekkes elle kun avdekkes ved å innta posisjone i instumente med ujevn elle lav daglig omsetning med sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. Finanstilsynet 23

24 2.3 Aksjeisiko Aksjeisiko bestå av makedsisiko knyttet til posisjone i egenkapitalinstumente inkludet deivate med egenkapitalinstumente som undeliggende. Plasseinge i aksjefond kombinasjonsfond og hedgefond medegnes unde aksjeisikovudeingen. Desom det e mulig å splitte de undeliggende aktiva i kombinasjonsfond og hedgefond kan de ulike aktiva vudees i sammen med tilsvaende aktiva i de elevante aktivaklassene. Plasseinge i belånte eiendomsselskape og belånte eiendomsfond inkludees unde aksjeisiko. Investet beløp i aksje i datteselskap som e finansinstitusjone elle vedipapifoetak inngå ikke i beegningen men tekkes i stedet fa i buffekapitalen. Aksje i datteselskap som ikke e finansinstitusjone elle vedipapifoetak inkludees på lik linje med ande aksje desom de undeliggende eiendelene ikke e konsolidet inn. Eiendele eiet av datteselskap som inngå i kollektivpoteføljen håndtees som om de va diekte eiet jf. kapitalfovaltningsfoskiften 3-1 annet ledd. Samlet tapspotensial beegnes med utgangspunkt i et stesstestscenaio hvo makedsvedien av aksjene falle med 39 posent fo eksponeing mot bøsnotete aksje i state i sone A og 49 posent fo unotete aksje bøsnotete aksje i state utenfo sone A og altenative investeinge. Med state i sone A menes state innefo OECD-omådet og Det euopeiske økonomiske felleskap jf. definisjonen i kapitalfovaltningsfoskiftene 1-2. Altenative investeinge inkludee alle fome fo pivat equity og hedgefond. Scenaioene bli justet ved en symmetisk justeingsmekanisme ette atikkel 106 i Solvens II diektivet. Justeingsfaktoen som skal ligge innenfo et bånd på +/- 10 posent beegnes ut i fa endinge i IMSC Wold Index ove en te ås peiode. Justeingsfaktoen bli beegnet på følgende måte CI AI SA = ( ) 100 AI hvo SA = justeingsfakto CI = indeksvedi på kalkuleingstidspunktet AI = gjennomsnittlig nivå fo indeks ove de siste 36 månede dage de nivået ikke e fastsatt inngå ikke. Desom SA ovestige +/- 10 posent begenses justeingen til 10 posent. Det samlede tapspotensialet fo aksjeisiko bestemmes som M A = G 2 + O Ko G O G O hvo M A = beegnet samlet tapspotensial fo aksjeisiko G = beegnet tapspotensial fo eksponeing mot notete aksje i state i sone A O = beegnet tapspotensial fo annen egenkapitaleksponeing og Ko GO = et mål på koelasjonen mellom G og O. apspotensialet fo eksponeing mot bøsnotete aksje i state i sone A definees slik: G = (039 + SA) V G D G39% hvo V G = makedsvedi av institusjonens plasseinge i bøsnotete aksje i sone A og 24 Finanstilsynet

25 D G39% = ending i makedsvedi på deivate ved et umiddelbat fall på (39 + SA) posent i makedsvedien på undeliggende egenkapitalinstumente dvs. bøsnotete aksje i state i sone A. apspotensialet fo eksponeing mot unotete aksje bøsnotete aksje i state utenfo sone A og altenative investeinge definees slik: O = (049 + SA) V O D O49% hvo V O = makedsvedi av institusjonens øvige egenkapitalinvesteinge og D O49% = ending i makedsvedi på deivate ved et umiddelbat fall på (49 + SA) posent i makedsvedien på undeliggende egenkapitalinstumente dvs. unotete aksje og bøsnotete aksje i state utenfo sone A. Finanstilsynet 25

26 2.3.1 Eksponeing Fomålet med evalueingen av isikofaktoen Eksponeing: - Fastslå tapspotensialet ved standadisete stesstestscenaioe. Nødvendig infomasjon Beegnet tap ved et geneelt fall i aksjekusene på 39 (+ SA) posent fo bøsnotete aksje i state i sone A og 49 (+ SA) posent fo øvig egenkapitalinstumente. Hovedegelen e at beegningen basees på faktisk eksponeing. Aksje i datteselskape inkludees på lik linje med ande aksje desom vudeingen foetas på ikke-konsolidet basis. Utgangspunktet fo beegning av tapspotensialet e posisjonenes makedsvedi. Alle finansielle instumente med aksjeisiko skal medegnes (heunde aksjefond kombinasjonsfond og hedgefond) med unntak av aksje i gådselskape som vudees unde eiendomsisiko. Aksje i belånte eiendomsselskape og andele i belånte eiendomsfond medegnes. Desom det e mulig å splitte de undeliggende aktiva i kombinasjonsfond og hedgefond kan de ulike aktiva vudees i sammen med tilsvaende aktiva i de elevante aktivaklassene. Eiendele og fopliktelse knyttet til livsfosikingspodukte med investeingsvalg holdes utenfo beegningen. Eventuelle shotposisjone egnes til fadag i eksponeingen. Stop loss-mekanisme hensyntas ikke. Vudeingskiteie Det beegnede tapspotensialet fo aksjeisiko aggegees med tilsvaende tapspotensiale fo ande aktivaklasse i makedsisikomodulen ved hjelp av koelasjonsmatisen definet i avsnitt Finanstilsynet

27 2.3.2 Risikospedning Fomål med evalueingen av isikofaktoen Risikospedning: - Vudee effekten på samlet aksjeisiko som følge av manglende isikospedning. Nødvendig infomasjon Vudeingskiteie Infomasjon som vise gad av isikospedning i fohold til eksponeing i enkeltselskape enkeltsektoe og geogafiske omåde. Utgangspunktet e faktisk eksponeing samt etablete amme og etningslinje fo isikospedning. Gaden av isikospedning vudees i fom av avvik mot en best mulig spedning mellom selskape sektoe og geogafiske omåde epesentet ved vedensindeksen. Det mest sentale vil væe usystematisk isiko (isiko som kan divesifisees bot) i fom av konsentasjone mot enkelte land sektoe og selskape. Nivået på systematisk isiko (isiko som ikke kan divesifisees bot) vil også kunne tillegges vekt hvis nivået på usystematisk isiko e lavt. Høy systematisk isiko følge av ovevekt i selskape med høy betavedi og føe til støe vediendinge enn svingningene i efeanseindeksen. Det e sentalt å avklae i hvilken gad det e etablet amme som sike at investeingene ha god isikospedning som f.eks. amme baset på foventet elativ volatilitet (tacking eo) 14 elle kav til geogafisk spedning spedning på bansjenivå og maksimal plasseing i enkeltselskape. Desom elevante amme ikke e etablet kan man se noe hen til eventuelle kvalitative fomuleinge om kav til isikospedning og gjøe en konsevativ vudeing av den faktiske posisjoneingen. Hvis det veken e fastsatt amme elle kvalitative etningslinje om isikospedning økes kaakteen med én i fohold til en vudeing av isikospedningen i den faktiske poteføljen. 1. Lav isiko Institusjonens investeinge følge indeksene i ulike land og fodelingen mellom disse landene eflektee i sto gad støelsen på makedene. 2. Modeat isiko Institusjonens investeinge e i sto gad divesifiset i fohold til alle vesentlige dimensjone som enkeltselskape enkeltsektoe og geogafiske omåde men tillate en viss gad av konsentasjon. 3. Betydelig isiko Institusjonens investeinge e divesifiset i fohold til én elle flee men ikke alle vesentlige dimensjone som selskape sektoe og geogafiske omåde. Det kan foetas plasseinge som kan medføe at isikoen bli betydelig høyee enn indeksen i delpotefølje av vesentlig omfang. 4. Høy isiko Institusjonens investeinge e i liten gad divesifiset i fohold til alle vesentlige dimensjone som enkeltselskape enkeltsektoe og geogafiske omåde og tillate en høy gad av konsentasjon. 14 Relativ volatilitet (tacking eo) e det samme som standadavviket til diffeanseavkastningen. Med diffeanseavkastning menes he den faktiske poteføljens me elle minde avkastning i fohold til en efeansestøelse. Finanstilsynet 27

28 2.3.3 Makedslikviditet Fomål med evalueingen av isikofaktoen Makedslikviditet: - Vudee isiko fo tap ved ask avdekking av aksjeisiko. 15 Nødvendig infomasjon Vudeingskiteie Investeinge i finansielle instumente med lav makedslikviditet (sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde). Utgangspunktet e en vudeing av etablete amme og etningslinje fo investeinge i finansielle instumente med lav likviditet. Dette kan f.eks. væe kav til andelen bøsomsatte papie og maksimal eieandel i enkeltselskape. Omsettelighet i anleggspoteføljen vil væe et sentalt moment. Det må vudees om lav likviditet epesentee et poblem elle om aksjeisikoen kan avdekkes ved å innta motsatte posisjone i ande (likvide) instumente. Desom elevante amme ikke e etablet kan man se noe hen til eventuelle kvalitative fomuleinge om kav til makedslikviditet og gjøe en konsevativ vudeing av den faktiske posisjoneingen. Hvis det veken e fastsatt amme elle kvalitative etningslinje fo makedslikviditet økes kaakteen med én i fohold til en vudeing av makedslikviditeten i den faktiske poteføljen. 1. Lav isiko Institusjonens aksjeelatete finansielle instumente e omsatt på bøs og ha en jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskus og sto odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 2. Modeat isiko Hoveddelen av institusjonens aksjeelatete finansielle instumente e omsatt på bøs ha i hovedsak en jevn og høy daglig omsetning med liten avstand mellom kjøps- og salgskus og sto odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 3. Betydelig isiko En sto del av institusjonens aksjeelatete finansielle instumente e ikke omsatt på bøs elle ha ujevn elle lav daglig omsetning med tidvis sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 4. Høy isiko Institusjonens aksjeelatete finansielle instumente e i liten gad omsatt på bøs elle ha en lav daglig omsetning med sto avstand mellom kjøps- og salgskus og liten odedybde i fohold til institusjonens eksponeing. 15 I vudeingen må det tas høyde fo at dette foholdet til dels kan væe dekket gjennom at det benyttes en høyee stessfakto fo unotete aksje mv ved beegning av tapspotensial fo isikofaktoen Eksponeing. 28 Finanstilsynet

29 2.4 Eiendomsisiko Eiendomsisiko bestå av makedsisiko knyttet til posisjone i fast eiendom og aksje i gådselskape samt deivate med eiendom som undeliggende. Plasseinge i eiendomsfond som ikke ha et vesentlig innslag av lånefinansieing medegnes unde vudeingen av eiendomsisiko. Desom vudeingen foetas på ikke-konsolidet basis (selskapsnivå) inkludees aksje i belånte eiendomsselskape i vudeingen av aksjeisiko. Risikofaktoen Eksponeing måles som støelsen på tapspotensialet i et stesstestscenaio hvo makedsvedien av eiendomspoteføljen falle med 25 posent. Fo isikofaktoene Risikospedning og Makedslikviditet foetas det kvalitative vudeinge. Hovedegelen e at isikovudeingen skal basees på den faktiske eksponeingen institusjonen ha på vudeingstidspunktet. Desom det e vedtatt betydelige endinge i aktivaallokeingen kan dette legges til gunn. Fo eksponeing definees tapspotensialet slik: M hvo E = M E 025 VE DE25% = beegnet tapspotensial fo eiendomsisiko V E = makedsvedi av institusjonens eiendomsplasseinge og D E25% = ending i makedsvedi på eiendomsdeivate ved et umiddelbat fall på 25 posent i undeliggende. Finanstilsynet 29

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. "Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten

Gammel tekst Ny tekst Begrunnelse. Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten Fo mangfold mot diskimineing Endings til Vedtekte Landsmøtet 2015 Foslagsstille Gammel tekst Ny tekst Begunnelse "Følgende dokumente legges til gunn fo viksomheten 1 Ny tekst Fø 1 - Vedtekte: Beskive eglene

Detaljer

Billige arboresenser og matchinger

Billige arboresenser og matchinger Billige aboesense og matchinge Magnus Lie Hetland 16. jan 009 Dette e foelesningsnotate til føste foelesning i faget Algoitmekonstuksjon, videegående kus, ved Institutt fo datateknikk og infomasjonsvitenskap,

Detaljer

RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS

RAPPORT. Endring E014 Flomvurdering eksisterende E6 STATENS VEGVESEN OPPDRAGSNUMMER [ R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS RAPPORT STATENS VEGVESEN Ending E014 Flomvudeing eksisteende E6 OPPDRAGSNUMMER 12143214 [12143214-R01] 29/05/2015 SWECO NORGE AS SAMUEL VINGERHAGEN epo002.docx 2013-06-14 Sweco epo002.docx 2013-06-14

Detaljer

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2

Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 1 Løsningsfoslag EMC-eksamen 24.5. Oppgave 1 a)1 b)3 c)2 d)3 e)3 f)2 g)3 h)2 i)1 j)2 k)1 l)2 Oppgave 2 a) En geneisk standad e en geneell standad som bukes nå det ikke foeligge en poduktstandad. EN581

Detaljer

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012

sosiale behov FASE 2: Haug barnehage 2011-2012 : Hva kjennetegne bana i denne fasen? De voksnes olle Banemøte Påkledning Samlinge Måltid Posjekte Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 «Omsog, oppdagelse og læing i banehagen skal femme

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Oppsal samfunnshus, Vetlandsveien 99/101 Møtetid: Mandag 17. novembe 2014 kl. 18.30 Seketaiat: Theese Kloumann

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Protokoll 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Potokoll 7/14 Møte: Omsogskomite Møtested: Kjenehuset dagsente, Enebakkveien 18 Møtetid: Mandag 10. novembe 2014 kl. 18.00 Seketaiat: 2343887 Møtelede:

Detaljer

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002

Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Elever / privatister Oktober 2002 E K S A M E N LÆRINGSSENTERET Matematikk 3MX AA6524 / AA6526 Eleve / pivatiste Bokmål Eksempeloppgave ette læeplan godkjent juli 2000 Videegående kus II Studieetning fo allmenne, økonomiske og administative

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon

Newtons lover i én dimensjon Newtons love i én dimensjon 4.01.013 kaft akseleasjon hastighet posisjon YS-MEK 1110 4.01.013 1 Hva e kaft? Vi ha en intuitivt idé om hva kaft e. Vi kan kvantifisee en kaft med elongasjon av en fjæ. Hva

Detaljer

Problemet. Datamaskinbaserte doseberegninger. Usikkerheter i dose konsekvenser 1 Usikkerheter i dose konsekvenser 2

Problemet. Datamaskinbaserte doseberegninger. Usikkerheter i dose konsekvenser 1 Usikkerheter i dose konsekvenser 2 Poblemet Datamaskinbasete dosebeegninge Beegne dosefodeling i en pasient helst med gunnlag i CT-bilde Eiik Malinen Sentale kilde: T. Knöös (http://www.clin.adfys.lu.se/downloads.htm) A. Ahnesjö (div. publikasjone)

Detaljer

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonskasser

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonskasser Risikobasert tilsyn Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonskasser Veiledning for utfylling av Finanstilsynets regneark DAO: 05.04.2011 Innhold 1 Innledning 3 2 Viktige prinsipper/avveiinger

Detaljer

Slik bruker du pakken

Slik bruker du pakken Slik buke du pakken Kompetanseutviklingspakken Lesestategie og leseengasjement Dette e infomasjon til deg/dee som skal lede femdiften i kollegiet. He finne du en ovesikt ove pakkens innhold til hjelp i

Detaljer

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Risikobasert tilsyn Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Veiledning for utfylling av Finanstilsynets regneark DAO: 08.04.2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Viktige prinsipper/avveiinger

Detaljer

Modul for markedsrisiko

Modul for markedsrisiko Risikobasert tilsyn Modul for markedsrisiko Evaluering av markedsrisikonivå DATO: 10.09.2010 SEKSJON/AVDELING: SEKSJON FOR BANKTILSYN Innhold 1. Innledning... 3 2. Metodikken... 4 3. Aksjerisiko... 6 3.1

Detaljer

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov.

At energi ikke kan gå tapt, må bety at den er bevart. Derav betegnelsen bevaringslov. Side av 8 LØSNINGSFORSLAG KONINUASJONSEKSAMEN 006 SMN694 VARMELÆRE DAO: 04. Mai 007 ID: KL. 09.00 -.00 OPPGAVE (Vekt: 40%) a) emodynamikkens. hovedsats:. hovedsetning: Enegi kan hveken oppstå elle fosvinne,

Detaljer

Formelsamling i medisinsk statistikk

Formelsamling i medisinsk statistikk Fomelsamling i medisinsk statistikk Vesjon av 5. juni 2009 Dette e en fomelsamling til O. O. Aalen (ed.): Statistiske metode i medisin og helsefag, Gyldendal, 2006. Mek at boken ha en nettside de det e

Detaljer

P R O T O K O L L. Til stede fra partene én eller flere dager:

P R O T O K O L L. Til stede fra partene én eller flere dager: P R O T O K O L L Å, den. og. juni ble det holdt fohandlinge vedøende taiffevisjonen pe. mai sentale fohandlinge mell abeidstakeoganisasjonene og Hovedoganisasjonen Vike på Vike/HUK med unntak av Landsoveenskst

Detaljer

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn Høgskole i Telemk Avdelig fo estetiske fg, folkekultu og læeutdig BOKMÅL 4. mi 007 EKSAMEN I MATEMATIKK 3 Tid: 6 time Modul 5 studiepoeg, itet kus Notodde/Posgu Oppgvesettet e på 7 side (ikludet fomelsmlig).

Detaljer

Mot 5: Støy i bipolare transistorer

Mot 5: Støy i bipolare transistorer 1/34 Mot 5: Støy i bipolae tansistoe Vi ha tidligee unnet Eni, En, og n o en osteke. Vi vil nå gjøe dette o en bipola tansisto. Vi vil se at støyen e både avhengig av opeasjonspunktet (støm og spenning)

Detaljer

Magnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall.

Magnetisk hysterese. 1. Beregn magnetfeltet fra en strømførende spole med kjent vindingstall. FY33 Elektisitet og magnetisme II Institutt fo fysikk, TU FY33 Elektisitet og magnetisme II, høst 7 Laboatoieøvelse Magnetisk hysteese Hensikt Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske

Detaljer

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier

Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier Veilede fo adepte Buk mento - unngå omveie At eg e til, Det veit eg. Eg kjenne pusten min Og eit og anna hjeteslag. Men eg vil noko mei, enn bee å vea, eg vil vea nokon, som bety noko, i det stoe fellesskapet.

Detaljer

FFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER. BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-2005/03538

FFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER. BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-2005/03538 FFI RAPPORT FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-5/58 FORDAMPING FRA OVERFLATER OG DRÅPER BUSMUNDRUD Odd FFI/RAPPORT-5/58 FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT Nowegian Defence Reseach

Detaljer

K01 07.07.2005 Endelig utgave MHS K01 24.05.2005 MHS Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Kjelanlegg.

K01 07.07.2005 Endelig utgave MHS K01 24.05.2005 MHS Rev. Dato Tekst Laget Sjekket Godkjent Sjekket Status Stikkord: Kjelanlegg. Oppdasnavn/dokumentnavn EUs Byninsdiektiv Delposjekt (DP) 3 - Ettesyn kjelanle Oppdasive NVE Oppdasives efeanse eje Stame Wahl REVISJONSKODER (Se spesifikasjon KNE01-JS-0001) K Inten abeidsutave A Utave

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage 2011 maianne@fuedesign.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning

Detaljer

informasjon GENERELL barnehage

informasjon GENERELL barnehage maianne@futuia.no «Det e at å ha 5 finge på hve hånd og 5 tæ på hve fot. Jeg kunne like gjene hatt 13 elle 30 sammenlagt. Og så ble det tilfeldigvis 20». Inge Hageup banehage Åpningstid Tilvenning av nye

Detaljer

Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006

Notat i FYS-MEK/F 1110 våren 2006 1 Notat i FYS-MEK/F 1110 våen 2006 Rulling og skliing av kule og sylinde Foelest 24. mai 2006 av Ant Inge Vistnes Geneelt Rotasjonsdynamikk e en svæt viktig del av mekanikkuset våt. Dette e nytt stoff

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner Newtons love i to og te dimensjone 7..13 innleveing: buk iktige boks! FYS-MEK 111 7..13 1 Skått kast kontaktkaft: luftmotstand langtekkende kaft: gavitasjon initialbetingelse: () v() v v cos( α ) iˆ +

Detaljer

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ola Hundei, tlf. 93411 (mobil: 95143671) Eksamen TFY 4240: Elektomagnetisk teoi 8 desembe 2007 kl. 09.00-13.00

Detaljer

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved 84 8 Eksamenstening 8 Eksamens tening Uten hjelpemidle E1 (Kapittel 1) Polynomfunksjonen P e gitt ved P ( ) = 7 + 14 8, DP = R. a Det kan vises at alle heltallige løsninge av P() = 0 gå opp i konstantleddet

Detaljer

Lærebok ijernba neteknikk L531. Kapittel4. Krengetogstilpa sning. Utgitt:

Lærebok ijernba neteknikk L531. Kapittel4. Krengetogstilpa sning. Utgitt: Læebok ijenba neteknikk L531 Kapittel4 Kengetogstilpa sning Utgitt:28.09.99 1. INNLEDNING 4 1.1 INNFØRING AV KRENGETOG I NORGE 4 1.2 METODER FOR MÅLING AV KOMFORT 5 1.3 BETRAKTNINGER FRA ABSOLUTTE TESTER

Detaljer

Obj104. Ukentlige lekser med oppgaver knyttet til de fire regneartene, tid, omgjøring mellom ulike enheter, brøk, algebra og problemløsning

Obj104. Ukentlige lekser med oppgaver knyttet til de fire regneartene, tid, omgjøring mellom ulike enheter, brøk, algebra og problemløsning Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagetun skole Åsplan i matematikk fo 6. tinn 2014/15 Ukentlige lekse med oppgave knyttet til de fie egneatene, tid, omgjøing mellom ulike enhete, bøk, algeba poblemløsning TID TEMA

Detaljer

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april)

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april) Institutt fo fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektisitet og magnetisme Vå 2005 Sammendag, uke 14 (5. og 6. apil) Magnetisk vekselvikning [FGT 28, 29; YF 27, 28; TM 26, 27; AF 22, 24B; H 23; DJG 5] Magnetisme

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-7 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandle: Bitt Jonassen Akiv: 144 F17 Akivsaksn.: 13/167-7 Klageadgang: Nei REGIONAL BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN Administasjonssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak

Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Risikobasert tilsyn Stresstester for livsforsikringsselskap og pensjonsforetak Veiledning for utfylling av Finanstilsynets regneark DAO: 16.12.2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Viktige prinsipper/avveiinger

Detaljer

b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y

b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y MATEMATISKE METODER I Buk av egneegle: Regn ut: a ( ( b 7 c ( 7 y 8 d 8 e f 5y y Regn ut og tekk sammen: a 5a b a b a + b b y + y + + y c t t + 6 ( 6t t + 8 d s+ s + s ( s + s Multiplise ut og odne a (

Detaljer

trygghet FASE 1: barnehage

trygghet FASE 1: barnehage tygghet banehage De voksnes olle Banemøte Leikeguppe Guppeaktivitet Hjemmebesøk Samlinge Måltid Påkledning Uteleik Konfliktløsning Vudeing Haug banehage 2011-2012 tygghet tygghet «Banehagen skal bistå

Detaljer

1 Virtuelt arbeid for stive legemer

1 Virtuelt arbeid for stive legemer 1 Vituelt abeid fo stive legeme Innhold: Abeidsbegepet i mekanikk Pinsippet om vituelt abeid fo stive legeme Litteatu: Igens, Statikk, kap. 10.1 10.2 Hibbele, Statics, kap. 11.1 11.3 Bell, Konstuksjonsmekanikk

Detaljer

Laboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE

Laboratorieøvelse i MNFFY1303-Elektromagnetisme Institutt for Fysikk, NTNU MAGNETISK HYSTERESE Laboatoieøvelse i MNFFY33-Elektomagnetisme Institutt fo Fysikk, NTNU Hensikten med oppgave å gjøe seg kjent med opphavet til magnetiske felte og målinge av slike. Det innebæe måling av magnetfelt fa enkle

Detaljer

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)

Prop. 65 L (2012-2013) Endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett) Nosk mal: Saside (ilak mo kenkelse av opphavse m.m. på Inene) Sian Fagenæs og Espen Anebeg Bøse Opphavsesfoeningen elg. 1 Poposisjon om ilak mo opphavseskenkelse på Inene Inngå som del av helhelig evisjon

Detaljer

Realavkastning. Investeringsanalyse og inflasjon. Realavkastning av finansinvesteringer

Realavkastning. Investeringsanalyse og inflasjon. Realavkastning av finansinvesteringer Ivesteigsaalyse og iflasjo Nomiell avkastig og ealavkastig Reell låeete (ealete) Realivesteige og iflasjo Kotatstøm i omielle og faste pise Iflasjo og skatt Omløpsmidle og iflasjo Joh-Eik Adeasse 1 Høgskole

Detaljer

Veileder for prosjektet har vært førsteamanuensis Stein-Erik Fleten. Jeg vil gjerne takke ham for all hjelp og faglig støtte.

Veileder for prosjektet har vært førsteamanuensis Stein-Erik Fleten. Jeg vil gjerne takke ham for all hjelp og faglig støtte. SIS1101 Fodypigsemet i ivesteig, fiasieig og økoomistyig FORORD Dee appote e utabeidet høste 2002 og e e posjektoppgave utabeidet i tilkytig til fodypigsemet føste semeste det 5. ået ved siviligeiøstudiet

Detaljer

egenverd FASE 3: barnehage

egenverd FASE 3: barnehage : egenved banehage Hva kjennetegne bana i fase 3? De voksnes olle Banemøte Gadeobe Måltid Samlingsstund Uteleiken Konfliktløsning Posjekt Vudeing Haug banehage 2011-2012 egenved egenved «Banehagen skal

Detaljer

Newtons lover i én dimensjon (2)

Newtons lover i én dimensjon (2) Newtons love i én dimensjon () 9.1.13 husk: data lab fedag 1-16 FYS-MEK 111 9.1.13 1 Identifikasjon av keftene: 1. Del poblemet inn i system og omgivelse.. Tegn figu av objektet og alt som beøe det. 3.

Detaljer

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel

Nytt Bodø rådhus MOTTO: SUB COMMUNIS. Situasjonsplan 1:500 MOTTO: SUB COMMUNIS 1. Sammenheng til by / bydel MOTTO: SUB COMMUNIS Situasjonsplan 1:0 Nytt Bodø ådhus Saenheng til by / bydel nkuansefoslaget e baset på Mulighetsstudiens alt.. hvo adinistasjonen salokalisees i Rådhuskvatalet. Det eksisteende Rådhuset

Detaljer

Om bevegelsesligningene

Om bevegelsesligningene Inst. fo Mekanikk, Temo- og Fluiddynamikk Om bevegelsesligningene (Repetisjon av utledninge fa IO 1008 Fluidmekanikk) P.-Å. Kogstad I det ettefølgende epetees kot utledningene av de fundamentale bevegelsesligninge,

Detaljer

STUDIESPESIALISERENDE

STUDIESPESIALISERENDE STUDIESPESIALISERENDE Utdanningspogammet: God allmenndanning e til glede og nytte fo alle. He vil du få opplæing som gi solid gunnlag fo videe studie. Alle vil oppnå geneell studiekompetanse og med visse

Detaljer

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG

FAG: MA-209 Matematikk 3 LÆRER: Per Henrik Hogstad KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG UNIVERITETET I AGDER Gimstad E K A M E N O P P G A V E : FAG: MA-9 Matematikk ÆRER: Pe enik ogstad Klasse: Dato:.6. Eksamenstid fa-til: 9.. Eksamensoppgaven bestå av følgende Antall side: 5 inkl. foside

Detaljer

Formelsamling i medisinsk statistikk

Formelsamling i medisinsk statistikk Fomelsamling i medisinsk statistikk Dette e fomelsamling til O. O. Aalen: Innføing i statistikk med medisinske eksemple, 2. utg., Ad Notam Gyldendal, 998. Fomelsamlingen e utabeidet i okt. 2000, med små

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2007

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2007 NTNU Noges teknisk-ntuvitenskpelige univesitet Fkultet fo ntuvitenskp og teknologi Institutt fo mteilteknologi TMT40 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 007 OPPGAVE ) - ph definees som den negtive logitmen

Detaljer

Omfang Kontrakten vil i utgangspunktet omfatte 2 leasingbiler med serviceavtale som spesifisert nedenfor. Kontraktsperioden er

Omfang Kontrakten vil i utgangspunktet omfatte 2 leasingbiler med serviceavtale som spesifisert nedenfor. Kontraktsperioden er Eidskog Gue Sø-Odal Eidskog Åsnes Våle Leasingbile fo opeasjonell leasing til kommunale Eiendomsenhet, Gøntavdelingen. Geneelt kommune ønske tilbud på leasingbile fo opeasjonell leasing. Det økonomisk

Detaljer

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet.

REFERAT. Jorunn Lervik (Sosial- og helseavdeling/fylkesmannen) Marius Rønningen (Politiet) Arnfinn Brechan, leder, ønsket velkommen til møtet. REFERAT fa møte n. 05/09 Tafikksikkehetsutvalget i Sø-Tøndelag, tosdag 19. novembe 2009 kl 09.00 på distiktskontoet, Statens hus, Pinsenes gt. 1, møteom 4.135 i 1. etasje Til stede: Meldt fofall: Ikke

Detaljer

/ dato Fagansv. arlig 2005 Drift og operasjon 2006 Skipstekniske tjenester 2007 Dokumentasjon og kvalitet 2009 Valgfritt programfag Maskin

/ dato Fagansv. arlig 2005 Drift og operasjon 2006 Skipstekniske tjenester 2007 Dokumentasjon og kvalitet 2009 Valgfritt programfag Maskin Felles pogamfag MAR og pogamfag Maskin Klasse: VG2 Maitime fag klasse B, 2016/2017 Ette læeplan i felles pogamfag VG2 pogamomåde fo maitime fag (MAR3-01), samt læeplan i maskin, valgfitt pogamfag VG2 pogamomåde

Detaljer

Eksamen i TFY4205 Kvantemekanikk Mandag 8. august :00 13:00

Eksamen i TFY4205 Kvantemekanikk Mandag 8. august :00 13:00 NTNU Side 1 av 9 Institutt fo fysikk Faglig kontakt unde eksamen: Pofesso Ane Bataas Telefon: 73593647 Eksamen i TFY405 Kvantemekanikk Mandag 8. august 005 9:00 13:00 Tillatte hjelpemidle: Altenativ C

Detaljer

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg) kap8 2.09.204 Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollisjone. assesente. Vi skal se på: ewtons 2. lov på ny: Definisjon bevegelsesmengde Kaftstøt, impuls. Impulsloven Kollisjone: Elastisk, uelastisk, fullstendig

Detaljer

Innhold. 1. Innledning... 3. 2 Metodikken... 4. 3 Dødlighetsrisiko... 6. 4 Opplevelsesrisiko... 8. 5 Uførhetsrisiko... 9

Innhold. 1. Innledning... 3. 2 Metodikken... 4. 3 Dødlighetsrisiko... 6. 4 Opplevelsesrisiko... 8. 5 Uførhetsrisiko... 9 Risikobasert tilsyn Modul for forsikringsrisiko i livsforsikring Evaluering av forsikringsrisikonivå DATO: 15.09.2010 Innhold 1. Innledning... 3 2 Metodikken... 4 3 Dødlighetsrisiko... 6 4 Opplevelsesrisiko...

Detaljer

Øving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

Øving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt. Institutt fo fysikk, NTNU TFY455/FY003: lektisitet og magnetisme Vå 2008 Øving 8 Veiledning: 04.03 i R2 25-400, 05.03 i R2 25-400 Innleveingsfist: Fedag 7. mas kl. 200 (Svatabell på siste side.) Opplysninge:

Detaljer

Betraktninger rundt det klassiske elektronet.

Betraktninger rundt det klassiske elektronet. Betaktninge undt det klassiske elektonet. Kistian Beland Matteus Häge - 1 - - - Innholdsfotegnelse: 1. Sammendag - 5 -. Innledning - 6 -. Innledende betaktninge - 7-4. Vå elektonmodell - 8-5. Enegi i feltene

Detaljer

AGENDA: Faste saker: Saksdokumente r

AGENDA: Faste saker: Saksdokumente r FAU-møte, tisdag 12.desembe 2017 kl. 18.00 20.30 Sted: Pesonalommet, Bjønsletta skole Møtelede: Cathine Foss Stene ( FAU-lede) Refeent: Anne Lise Stosand Caolina, Øyvind, Tine, Ragnhild, Heniette, Monica,

Detaljer

Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl

Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 2007 Midtsemestepøve onsdag 7. mas 2007 kl 1300 1500. Svatabellen stå på side 11. Sett tydelige kyss. Husk å skive

Detaljer

EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG

EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I FY1001 og TFY4145 MEKANISK FYSIKK: LØSNINGSFORSLAG Tisdag 18. desembe 01 kl. 0900-100 Oppgave 1. Ti flevalgsspøsmål. (Telle

Detaljer

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning: nstitutt fo fysikk, NTNU Fg SF 4 Elektognetise og MNFFY 3 Elektisitet og gnetise Høst øsning øving Oppgve Mgnetfeltet inne i solenoiden e : ( H( (N/) ( (dvs fo < R). Utenfo solenoiden: ( > R) Fo å eegne

Detaljer

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel. Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Løsningsfoslag Fysikk 2 Høst 203 Opp Sva Foklaing gave a) B Fomelen fo bevegelsesmengde p = mv gi enheten kg m. s Dette kan igjen skives som: kg m = kg m s s2 s = Ns b)

Detaljer

KJM Radiokjemidelen

KJM Radiokjemidelen Patikke i boks - en dimensjon KJM 1060 - Radiokjemideen Foeesning : Skamodeen d ψ m + E ψ 0 dx h n π h En V0 + m ψ n nπ( x + ) sin n 45 de n 1,,,... Sannsynigheten fo å finne patikkeen meom x og x+dx e:

Detaljer

ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling. Ålesund. 28. mai 2013. Rica Parken Hotel Storgata 16, 6002 Ålesund

ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling. Ålesund. 28. mai 2013. Rica Parken Hotel Storgata 16, 6002 Ålesund ELEKTRONIKK AUTOMATISERING & PROSESS utstilling Ålesund 28. mai 2013 Rica Paken Hotel Stogata 16, 6002 Ålesund Tisdag 28. mai 2013 kl 09.00 16.00 23 ledende elektonikkindustibedifte stille ut Test & Måleutsty

Detaljer

Gjennomgang eksamensoppgaver ECON 2200

Gjennomgang eksamensoppgaver ECON 2200 Gjeomgag eksamesoppgave ECON 00 Kjell Ae Bekke 6. mai 008 Oppgave 3 V06 a)kuvee edefo tege kuvee fo 0 ha de oppgitte egeskape y.0.5.0 0.5 0.0 3 4 5 6 7 8 9 0 3 4 5 x b)føst, mek desom optimal po tt ved

Detaljer

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd

Vektreduksjon - Livsstilskurs kr. 1200,- pr. mnd Livea - livsstil - vekteduksjon n 1-2015 Vekteduksjon - Livsstilskus k. 1200,- p. mnd kusplan 2015 Kus state nå! Les me s. 3 Gikk ned 26 kg på 16 uke "Nå føle jeg at jeg vikelig nyte mat - fo føste gang"

Detaljer

Eksamensoppgave i TEP4105 FLUIDMEKANIKK

Eksamensoppgave i TEP4105 FLUIDMEKANIKK Institutt fo enegi- og posessteknikk Eksamensoppgave i TEP45 FLUIDMEKANIKK Faglig kontakt unde eksamen: Ive Bevik Tlf.: 7359 3555 Eksamensdato: 7. august 23 Eksamenstid : 9. 3. Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Veileder for mentorer

Veileder for mentorer Veilede fo mentoe Utabeidet av Likestillingssenteet 2011 Food Likestillingssenteet ha siden 2006 diftet mentonettveket Velkommen inn, et mentonettvek spesielt ettet mot innvandekvinne. Mentoene i Velkommen

Detaljer

Notater. Anne Vedø. Estimering for undersysselsetting i AKU basert på modellbasert imputering 2007/27. Notater

Notater. Anne Vedø. Estimering for undersysselsetting i AKU basert på modellbasert imputering 2007/27. Notater 007/7 Notate Anne Vedø Notate Estimeing fo ndesysselsetting i AKU baset på modellbaset impteing Stabsavdeling/Seksjon fo statistiske metode og standade Innhold. Innledning..... Spøsmål i AKU med patielt

Detaljer

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 0. INNLEDNING. Klassifikasjon av spill.

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ). 0. INNLEDNING. Klassifikasjon av spill. FOEESNINGSNOAE I SPIEOI Gei. Asheim, våen 00 (oppdatet 00.0.0). Spillteoi studee flepesons-beslutningspobleme. Spillteoi analysee aktøe som e asjonelle (ha veldefinete pefeanse) esonnee stategisk (ta hensyn

Detaljer

HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE

HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE HELSE- OG SOSIALSEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 1 ORGANISASJON OG LEDELSE 1.1 Oganisasjonskat 1.2 Ledeteam Stilling Sektosjef Nestlede/kontosjef Avdelingslede Omsog Avdelingslede Bistand Avdelingslede Helse

Detaljer

OPPGAVE 1: Porteføljeanalyse

OPPGAVE 1: Porteføljeanalyse Eksamen i F 6 ORTEFØLJESTYRING OG KITLRKEDSTEORI Tosdag 6. desembe 007 Eksamenstid: 09.00 1.00 Hjelpemidle: De geneelle + kalkulato Eksamensoppgaven bestå av 4 oppgave ove 3 side. lle oppgavene skal besvaes.

Detaljer

Newtons lover i to og tre dimensjoner

Newtons lover i to og tre dimensjoner Newtons love i to og te dimensjone 9..17 Oblig e lagt ut. Innleveing: Mandag,.. FYS-MEK 111 9..17 1 Skått kast med luftmotstand F net F D G D v v mg ˆj hoisontal og vetikal bevegelse ikke lenge uavhengig:

Detaljer

Betinget bevegelse

Betinget bevegelse Betinget bevegelse 1.0.013 innleveing på fonte FYS-MEK 1110 1.0.013 1 Innleveinge aksenavn! enhete! kommente esultatene utegninge: skitt fo skitt, ikke bae esultatet vi tenge å fostå hva du ha gjot sett

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen. Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: 17.12.2014 Kl. 09.00 Innlevering: 17.12.2014 Kl. 14.00

EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen. Institutt for Samfunnsøkonomi. Utlevering: 17.12.2014 Kl. 09.00 Innlevering: 17.12.2014 Kl. 14.00 EKSAMENSOPPGAVE - Skoleeksamen MET 11803 Matematikk Institutt fo Samfunnsøkonomi Utleveing: 17122014 Kl 0900 Innleveing: 17122014 Kl 1400 Vekt: 70% av MET 1180 Antall side i oppgaven: Antall vedleggsfile:

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen i fag TEP4110 Fluidmekanikk

Løsningsforslag Eksamen i fag TEP4110 Fluidmekanikk Oppgave Løsningsfoslag Eksamen i fag TEP40 Fluidmekanikk Onsdag 8 desembe 00 kl 500 900 Hastighetspotensialet fo en todimensjonal potensialstømning av en inkompessibel fluid e gitt som: (, ) Acos ln ()

Detaljer

Øving 1. Institutt for fysikk, NTNU Fag SIF 4012 Elektromagnetisme og MNFFY 103 Elektrisitet og magnetisme Høst 2002

Øving 1. Institutt for fysikk, NTNU Fag SIF 4012 Elektromagnetisme og MNFFY 103 Elektrisitet og magnetisme Høst 2002 Institutt fo fysikk, NTNU Fg SIF 4 Elektomgnetisme og MNFFY Elektisitet og mgnetisme Høst Øving Veiledning: Tosdg 9. ugust Innleveingsfist: Tisdg. septembe kl. Oppgve En ldning q e plsset i (,y)(,) og

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 7. TRINN Åstimetallet i faget: _38 Kistendom Hovedomådet kistendom omfatte kistendommen i histoisk pespektiv og hvodan kistendommen bli fostått og paktiset i veden og i Noge i dag, Bibelen som kilde til kultufoståelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-natuvitenskapelige fakultet Eksamen i: MEK3220/MEK4220 Kontinuumsmekanikk Eksamensdag: Onsdag 2. desembe 2015. Tid fo eksamen: 09.00 13.00. Oppgavesettet e på 7 side.

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002 Løsningsfoslag fo eksamen i FY Elektomagnetisme tosdag. desembe Ved sensueing vil alle delspøsmål i utgangspunktet bli gitt samme vekt (uavhengig av oppgavenumme), men vi fobeholde oss etten til justeinge.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/14

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/14 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministasjonen Møteinnkalling 7/14 Møte: Ungdomsådet Møtested: Kafé X, Oppsal samfunnshus Møtetid: Mandag 10. novembe 2014 kl. 18.30 Seketaiat: 414 79 4 SAKSKART Åpen

Detaljer

Øving nr. 7. LØSNINGSFORSLAG

Øving nr. 7. LØSNINGSFORSLAG FAG 4 PÅLITELIGHET I ELKRAFTSYSTEMER - GRUNNKURS. Øving n. 7. LØSNINGSFORSLAG Tilstandsdiagam: : Begge enhete i funksjon µ : En av enhetene feile Mek: seiell epaasjon innebæe at ovegangsintensiteten µ,

Detaljer

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002

DEN NORSKE MEDIEFESTIVAL. TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNIBUSS 8. - 10. APRIL 2002 DEN NORSKE MEDEFESTVAL TV-dekning av Tippeligaen LANDSOMFATTENDE OMNBUSS 8. - 10. APRL 2002 n i \ 1 fl i! : \. \, l Begen: Tlf5554 1050 Fax 55541051 Postadesse: Pb 714, Sentum 5807 Begen Besøksadesse:

Detaljer

Midtsemesterprøve fredag 10. mars kl

Midtsemesterprøve fredag 10. mars kl Institutt fo fysikk, NTNU FY1003 lektisitet og magnetisme I TFY4155 lektomagnetisme Vå 006 Midtsemestepøve fedag 10. mas kl 0830 1130. Svatabellen stå på et eget ak. Sett tydelige kyss. Husk å skive på

Detaljer

Løsningsforslag. FY-ME100 eksamen 13. juni 2003

Løsningsforslag. FY-ME100 eksamen 13. juni 2003 1 Løsningsfoslag FY-ME100 eksamen 13. juni 003 Oppgaveteksten e gjengitt fo at løsningsfoslaget skal kunne leses uten at den oiginale oppgaveteksten e tilgjengelig samtidig. I en nomal studentbesvaelse

Detaljer

Diffraksjon og interferens med laser

Diffraksjon og interferens med laser Diffaksjon og intefeens med lase Hensikt Oppsettet pa bildet bukes til a undesøke diffaksjonsmønste fa ulike spalte og gittee. Na laselys teffe et diffaksjonsobjekt, vil intensitetsmønsteet i obsevasjonsplanet

Detaljer

Tilskuddsberegning-modellen

Tilskuddsberegning-modellen Dette e en veilede. Den e baset på eglene fa Kunnskapsdepatementet, F 05/2011 og Kostaveiledeen fa KRD fo 2012. Veiledeen utfylle disse eglene. Kommunen velge selv om veiledeen skal bukes. Tilskuddsbeegningmodellen

Detaljer

Endelig tildelingsbrev 2011 Veterinærinstituttet kap 1112 post 50

Endelig tildelingsbrev 2011 Veterinærinstituttet kap 1112 post 50 Veteinæinstituttet Postboks 750 Sentum 0106 OSLO Dees ef Vå ef Dato 200901788-/APR 26.01.2011 Endelig tildelingsbev 2011 Veteinæinstituttet kap 1112 post 50 1. Budsjettvedtak og utbetalingsplan... 2 2.

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg) Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollsjone. assesente. V skal se på: ewtons. lov på ny: Defnsjon bevegelsesmengde Kollsjone: Kaftstøt, mpuls. Impulsloven Elastsk, uelastsk, fullstendg uelastsk assesente (tyngdepunkt)

Detaljer

a) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.

a) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel. Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Løsningsfoslag Fysikk 2 Vå 2015 Oppgav e Sva Foklaing a) C Det elektiske feltet gå adielt ut fa en positivt ladet patikkel og adielt innove mot en negativt ladd patikkel.

Detaljer

FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt

FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING. Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak. Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT TEMA: VOKSENOPPLÆRING Posjektet i PLP-sammenheng Linje - oganisasjon Vedtak Vedtak Vedtak Vedtak Posjektoganisasjon Fostudie Foposjekt Hovedposjekt Det e besluttet at alt posjektabeid

Detaljer

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler Oppgave 1 En funksjon f er gitt ved f ( x) ( x 2) e x.

Tillatte hjelpemidler: Lærebok og kalkulator i samsvar med fakultetet sine regler Oppgave 1 En funksjon f er gitt ved f ( x) ( x 2) e x. UNIVERSITETET I BERGEN De maemaisk-nauvienskapelige fakule Eksamen i emne MAT Bukekus i maemaikk Fedag 8 febua, kl 9-4 BOKMÅL Tillae hjelpemidle: Læebok og kalkulao i samsva med fakulee sine egle Oppgave

Detaljer

Småkraftsprosjektet i Luster

Småkraftsprosjektet i Luster Småkaftsposjektet i Luste I 2003 stata Luste kommune, Luste Spaebank og Luste Enegivek Småkaftposjektet i Luste. Utgangspunktet va ei auka inteesse fo å bygge ut minde kaftvek til poduksjon av elektisk

Detaljer

Årsmelding 2000. Oslo Bowling Krets

Årsmelding 2000. Oslo Bowling Krets Side - 1 - Åsmelding 2000 Oslo Bowling Kets Sideegiste: 1. Foside 2. Styets sammensetning 3. Styets intensjone 4. Oganisasjon 5. Klubbene 6. Økonomistying 7. Aktivitete 8. Eksten makedsføing 9. Repesentasjon

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i SIF4072 KLASSISK FELTTEORI Onsdag 6. august 2003

Løsningsforslag til eksamen i SIF4072 KLASSISK FELTTEORI Onsdag 6. august 2003 Noges teknisk natuvitenskapelige univesitet NTNU Side av 9 Institutt fo fysikk Fakultet fo natuvitenskap og teknologi Løsningsfoslag til eksamen i SIF47 KLASSISK FELTTEORI Onsdag 6. august 3 Dette løsningsfoslaget

Detaljer

WipeClean Universal Cleaning

WipeClean Universal Cleaning SIKKERHETSDATABLAD Sikkehetsdatablad i henhold til (EF) n. 1907/2006. PUNKT 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og av selskapet/foetaket 1.1. Poduktidentifikasjon: WipeClean Univesal Cleaning (Wiping

Detaljer

Tema: Helseinformasjon

Tema: Helseinformasjon 37. ågang 5 2012 Tema: Helseinfomasjon Folkebibliotek og helseinfomasjon inde soteing ved innleveing Ønske dee at innlevet mateiale bli levet til et skjemet omåde, slik at dee kan gjennomgå og behandle

Detaljer

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352

Stereo - ider. 82 57 61 71 50 138/ 138 dage r Eksterne 0 290 20 7 8 2 5? 10 10 Ca 352 Statusappot undevisningsviksomhet og øvige kompetansetiltak ARA 2. halvå 2013 Jeg laget i juli 2013 en tilsvaende statusappot fo undevisningsviksomheten i ARA fo 1. halvå 2013 som undevisningslede e ansvalig

Detaljer

EKSAMEN I FAG SIF 4008 FYSIKK Mandag 7. mai 2001 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling

EKSAMEN I FAG SIF 4008 FYSIKK Mandag 7. mai 2001 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling Side 1 av 1 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt unde eksamen: Føsteamanuensis Knut Ane Stand Telefon: 73 59 34 61 EKSAMEN I FAG SIF 48 FYSIKK Mandag 7. mai

Detaljer