KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING

Transkript

1 Dato: Løpenr/arkivkode: 5084/ PLAN FOR KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING De 1 - Strategisk de Revidert Vedtatt: Revidert Gjerdrum kommunestyre i forbindese med budsjett, sak 15/11 den 2. mars 2011

2 Innhod BAKGRUNN...3 Generet...3 Pan for eiendomsforvatning...3 Behanding av pan for eiendomsforvatning...5 Begrepsavkaring...5 STATUS...6 Hva eier kommunen?...6 Organisering...6 Ressurser ti disposisjon...7 Bruk av bygningene...7 Bygningsvedikehod...8 Rapportering...8 UTFORDRINGER...9 MÅL OG STRATEGI...10 Hva trenger kommunen?...10 Hvordan kan kommunen forvate eiendommene sine?...10 Kriterier for god eiendomsforvatning (NOU 2004:22)...10 Rammebetingeser...10 Organisering...11 Roer ansvar og myndighet...12 Kompetanse...13 Bruk av bygningene...13 Bygningsvedikehod...16 Areaeffektivisering...16 Effektivisering av driften...17 Eiendomsutviking/ -avhending...19 Årige rutiner...19 Rapportering...20 VEDLEGG...21 Vedegg 1 Verdi og verditap fast eiendom...21 Vedegg 2 - Driftsbudsjett Vedegg 3 Kommunens eiendommer...24 Vedegg 4 Bygningsmessig teknisk tistand pr Vedegg 5 Kostnadsdekkende huseie...40 Vedegg 6 System for rapportering...41

3 BAKGRUNN Generet Kommunae formåsbygg er tjenesteproduksjonens forengede arm og en av bærebjekene i den kommunae veferdsproduksjonen. Kommunens kraftige vekst de senere år har ført ti et behov for mer area, og fokus har derfor i hovedsak vært å bygge nye bygg. Bygningsvedikehodet i kommunen er nedprioritert over mange år. Konsekvensene er at kommunen i tiden framover må gjennomføre store og kostnadskrevende utbedringer på noen av formåsbyggene, for å øfte disse opp igjen ti en akseptabe standard. Som føge av et nedprioritert vedikehod har også noen av de tekniske aneggene gått ut på dato, og kostnadene for energi, renhod, akutte reparasjoner m.m. er bitt uforhodsmessig høye. Som føge av store kapitakostnader for bygging av nye bygg, vi kommunens muigheter ti å komme à jour med vedikehodsettersepet være krevende. Kommunen har også større bygningsarea enn den trenger, som igjen påfører kommunen unødvendige driftskostnader. For å begrense de store, kostnadskrevende utbedringsprosjektene som må gjennomføres år om annet, er det mer ønnsomt for kommunen å satse på et angsiktig verdibevarende bygningsvedikehod. Årsakene er sammensatte, men det er muig å peke på føgende: Det har ikke vært kutur i kommunen for å utvike en strategi for eiendomsforvatningen med tihørende vedikehodsstrategier. Nødvendig informasjon om den kommunae eiendomsforvatningen kommer ikke fram ti kommunestyret, for å gjøre det muig for kommunestyret å forvate eiendommene på en forsvarig og god måte. Konsekvensen er at kommunestyret kontinuerig veger å prioritere finansiering av kortsiktige driftsoppgaver ti kjernevirksomheten (hese, skoe og barnehage) framfor angsiktige titak ti fremme av verdibevarende vedikehod av de kommunae bygningene. Administrasjonen har heer ikke syniggjort de uhedige konsekvensene av denne prioriteringen på en tifredsstiende måte. Eierne (kommunestyret) av den kommunae bygningsmasse er vagt inn for å være ombud for brukerne av kommunae tjenester og i mindre grad representanter for eieren av bygningene. Pan for eiendomsforvatning Rådmann ser derfor et behov for å utarbeide en strategisk eiendomsforvatningspan, med fokus på bant annet organisering, bygningsvedikehod, areaeffektivisering og å redusere noen av driftskostnadene knyttet ti den kommunae eiendomsforvatningen. De I Strategisk de

4 Rådmannen fremmet sak ti kommunestyret , med føgende vedtak: Det opprettes et ad-hoc utvag med 3 medemmer. Utvagets mandat er å utarbeide en strategipan for eiendomsforvatningen i Gjerdrum kommune i tråd med saksframegget. Utvaget består av føgende medemmer: 1. Aex Fredsvik (H) 2. Jens Merid (Ap) 3. Magne Kogstad (Krf) Som eder veges Aex Fredsvik (H) Kostnader ti eventuee utredninger dekkes innenfor eiendomsforvatningens budsjetter. Et utkast ti strategipan egges fram for kommunestyret i startfasen på neste budsjettprosess, senest medio september For øvrig ska utvaget føge Regement for ad-hoc utvag i Gjerdrum kommune vedtatt i kommunestyret En representant for eiendomsforvatningen, samt en representant for virksomhetene som er bruker av byggene ska i tiegg utnevnes av rådmannen. Virksomhetseder Esa Kogstad er oppnevnt som representant for virksomhetene, virksomhetseder Tom Foss som representant for eiendomsforvatningen og Britt Johannessen er oppnevnt som utvagets sekretær. Utvaget har i ettertid bitt utvidet med ytterigere to representanter, Aud Barsnes (Sp) og Gro I. Rossand (Ap). Utvaget har totat syv medemmer. Utvaget har gjennomført ti sammen 9 møter og besøkt Sørum og Nitteda kommuner. Medemmene har tiegnet seg informasjon og kunnskap om hvordan den kommunae eiendomsforvatningen organiseres og gjennomføres i andre kommuner og om eiendomsforvatning generet. De drøftinger og anbefainger som utvaget gir er i tiegg basert på føgende temahefter om kommuna eiendomsforvatning: Norsk kommunateknisk forening Bedre eierskap ti kommunens bygninger Norsk kommunateknisk forening Bedre eiendomsforvatning og vedikehod veieder for fokevagte og rådmenn Norsk kommunateknisk forening Årshjuet for godt eierskap Norsk brannvernforening Systematisk sikkerhetsforvatning i kommunae bygg modu 1 og 2 Norsk kommunateknisk forening Kartegging av beste praksis for interne huseieordninger Kommuna- og regionadepartementet Veieder om huseieordninger NOU 2004:22 Vehodte bygg gir mer ti ae 4 De I Strategisk de

5 Behanding av pan for eiendomsforvatning Panen er det i en strategisk de og en må- og handingsde. Strategiske de ruéres hvert 4. år, mens må- og handingsdeen ruéres hvert år. Panen inngår i kommunens hehetige pan- og styringssystem. Begrepsavkaring Eiendomsforvatning Å forestå øpende drift og vedikehod av bygningen så angt dette er eierens ansvar. Videre å betae skatter og avgifter og å føge opp eierens pikter og rettigheter etter inngåtte avtaer. FDV-kostnader (forvatning, drift og vedikehod) Forvatning; Skatter og avgifter, forsikringer, administrasjon Drift; Løpende drift, renhod, energi, vann og avøp, avfashåndtering, vakt og sikring Vedikehod; Panagt vedikehod, utskiftinger Verdibevarende vedikehod Å oppretthode verdien på bygningen gjennom evetiden ved å sørge for et tifredsstiende vedikehod Tistandsgrad Tistanden angis med tistandsgrader i hht NS 3424, gradering av tistand fra 0 ti 3 Tistandsgrad Symptomer Innebærer 0 Ingen symptomer Meget god standard uten fei og manger og kun ubetydeig sit og ede fra nybyggstandard 1 Svake symptomer God tifredsstiende standard, hvor ae over og forskrifter er ivaretatt. Noe sitasje og ede fra nybyggstandard 2 Middes kraftige symptomer 3 Kraftige symptomer Et visst omfang av fei og manger som krever teknisk utbedring og/ eer avvik fra over og forskrifter Omfatter skader, fei og manger. Mye sitasje. Betydeig behov for teknisk utbedring. Avvik fra over og forskrifter Konsekvensgrad Konsekvensen angis med konsekvensgrad i hht NS 3424, gradering av konsekvens fra 0 ti 3 Konsekvensgrad Konsekvens Beskrivese av konsekvens 0 Ingen konsekvenser Sikkerhet (f.eks bæreevne, 1 Små konsekvenser brannsikkerhet) 2 Middes store konsekvenser 3 Store konsekvenser Hese/mijø (f.eks uftkvaitet, støynivå) Estetikk (f.eks overfater) Økonomi (f.eks vedikehod, utskiftinger) De I Strategisk de

6 STATUS Hva eier kommunen? Kommunen eier pr totat 90 eiendommer og ca 30 bygninger. 15 formåsbygg, 15 boigbygg med ti sammen 58 boenheter og 60 ubebygde eiendommer. Se vedegg 5. Kommunen eier ikke kirkene. Det er Gjerdrum og Heni sogn v/meninghetsrådet som er juridisk eier av kirkebyggene i kommunen. I fg kirkeovens 15 har imidertid kommunen pikt ti å utrede og bekoste utgifter ti bygging, drift og vedikehod av kirker. Organisering Oppgavene i forbindese med den kommunae eiendomsforvatningen har tidigere vært det meom virksomhetene og Teknisk etat. For å same ae oppgaver på ett sted og å rendyrke den kommunae eiendomsforvatningen be det i september 2008 opprettet en egen virksomhet for forvatning av de kommunae eiendommene. Dette gir bedre oversikt over ae utgifter knyttet ti eiendomsforvatningen, sammenigne seg med andre kommuner og videreutvike den kommunae eiendomsforvatningen på en bedre måte. Eiendomsforvatningen er i dag organisert på inje med kommunens øvrige virksomheter. Organisering av administrasjonen i Gjerdrum kommune: Organisering Eiendomsforvatningen: 6 De I Strategisk de

7 Ressurser ti disposisjon Bemanning Eiendomsforvatningen har pr. 1. Januar 2010 totat 9,5 årsverk, hvor av: 1,0 virksomhetseder 0,5 merkanti 1,0 prosjekteder 0,5 boigkonsuent 0,5 renhodskonsuent 1,0 vedikehodsingeniør 5,0 driftsoperatører Driftsavdeingen er okaisert på den game brannstasjonen, sammen med den operative deen av virksomheten for kommunatekniske anegg. Økonomi Budsjett Eiendomsforvatningen 2010 (mi kr): Driftsinntekter -5,0 Driftsutgifter 26,8 Driftsresutat 21,8 Dersom kapitautgifter på 21,5 mi for ån ti eksisterende og ny bygningsmasse egges ti driften, vi de samede utgifter for kommunens eiendomsforvatning være 43 mi kroner, tisvarende 17 % av kommunens samede driftsutgifter. Kommunens samede utgifter for eiendomsdrift (mi kroner) Verdi og verditap av fast eiendom Regnskapet 2009 (mi kr): Verdi i 2009 Verditap i 2009 Faste eiendom 365,0 7,8 Anegg 26,5 4,0 Bruk av bygningene Bruk av kommunens formåsbygg Det meste av areaet i kommunens formåsbygg brukes av virksomhetene. Resten av areaet eies ut ti private næringsdrivende og ag/foreninger eer er ikke i bruk. De I Strategisk de

8 Uteie av kommunae boiger De kommunae boigene betegnes som omsorgsboiger og gjennomgangsboiger. En omsorgsboig er en boig som er tipasset orienterings- og bevegeseshemmede og fysisk tiretteagt sik at beboeren etter behov ska kunne motta hedøgns peie og omsorg. Boigen er øremerket ti peie- og omsorgsformå og kommunen har tideingsrett ti omsorgsboigene. En gjennomgangsboig er en boig som er forbehodt personer i en vanskeig ivssituasjon og som har vanskeigheter med å skaffe seg egen boig. De kommunae boigene er skjermet fra det ordinære boigmarkedet. Bygningsvedikehod I 2002 be det utarbeidet et strategidokument Hovedpan bygg , som be foreagt formannskapet høsten 2002 med føgende anbefaing fra rådmann: Hovedpanen bes agt ti grunn for budsjettbehandingen 2003 og økonomipanen Ved nybygging/anskaffese av nye bygg ska atid driftsføgevirkningene tafestes. Dette ved at det også må tas høyde for - og avsettes nødvendige mider ti drift og vedikehod. Det vurderes opprettese av egen ekstern eiendomsavdeing (AS/IKS). Med ansvar for drift, vedikehod og nybygging/anskaffeser av nye bygg. Hovedmået i panen er at innen 2010 ska kommunens bygningsmasse være oppgradert bygningsmessig, inkudert tekniske anegg, sik at disse tifredsstier krav i ov og forskrifter. Dette er i panen beregnet å koste totat 72 mi kroner. Panen be foreagt formannskapet i 2002, og er tatt ti etterretning. Høsten 2008 engasjerte eiendomsforvatningen Muticonsut AS for å gjennomføre en forenket tistandsvurdering av kommunens bygningsmasse. Muticonsut beregnet vedikehodsettersepet ti meom 115 og 135 mi kroner. Muticonsut sin oppsummering, sitat: I sum fremstår Gjerdrum kommunes bygningsmasse som noe dårigere vedikehodt når man sammenigner med offentig bygningsmasse generet. Et samet teknisk investeringsbehov de neste 10 årene på ca 135 mi kr, vi bringe bygningsmassen opp ti gjennomgående god teknisk tistand, må ses i sammenheng med normat vedikehod i perioden. Rapportering Rapportering om den kommunae eiendomsforvatningen inngår i rådmannens ordinære rapportering ti formannskap og kommunestyre. Det rapporteres hvert tertia og ved årets sutt (årsmeding). 8 De I Strategisk de

9 UTFORDRINGER 1. Sørge for et angsiktig, verdibevarende vedikehod. Forsømt vedikehod over mange år er det mest presserende og er en stor utfordring for kommunen. Noen av bygningene er i dårig forfatning og det årige verditapet er stort. Det har også oppstått et unødvendig stort energiforbruk pga mange nedsitte tekniske anegg, trekkfue vinduer m.m. Kommunen har ikke utarbeidet tistandsanayser og vedikehodspaner for bygningsmassen, og det finnes heer ingen strategi for prioritering av vedikehodstitak. For eksempe at avvik som føge av brudd på ov og forskrifter må prioriteres foran aminneige vedikehodsoppgaver. 2. Komme i kapp vedikehodsettersepet. Vedikehodsettersepet må i regnskapsmessig sammenheng betraktes som en oppgraderinger og ikke vedikehod, og finansieres ved hjep av åneopptak. Store kapitakostnader ti nye bygg begrenser imidertid kommunens handefrihet og muighet ti å komme i kapp vedikehodsettersepet de nærmeste årene. 3. Syniggjøre utgiftene der de oppstår. Det er brukerne som i det vesentige påvirker forbruket av energi, renhod og vann, men det er eiendomsforvatningen som i dag har budsjettansvaret for dette. Brukerne har derved få incentiver for å påvirke forbruket. 4. Bruke bygningsareaet mer effektivt. Tisvarende som for energi og renhod bir ikke utgiftene ved bruk av bygningsareaet syniggjort for brukerne. Brukerne har derved få incentiver for å være bevisst om å bruke bygningsareaet så effektivt som muig. 5. Redusere unødig ressursbruk. Typiske driftsoppgaver medes inn ti administrasjonen i stedet for direkte ti driftsavdeingen. Dette medfører at for mange bir invovert i samme sak, og unødvendig mye tid og ressurser går tapt. Egen driftsavdeing og system for brukerne ti å mede inn oppgaver og avvik er etabert, men det vi ta noe tid før dette fungerer tifredsstiende. 6. Bedre samarbeidet meom virksomhetene. Tjenestevirksomhetene er satt ti å bistå eiendomsforvatningen ved tideing av de kommunae boigene. Samarbeidet er pr. i dag ikke godt nok og det bir fere unødvendige avbrudd i eieforhodene, som igjen reduserer eieinntektene. 7. Sørge for at inntektene dekker utgiftene. Huseieinntektene for de kommunae boigene er sannsynigvis ikke store nok ti å dekke utgiftene for kapita, forvatning, drift og vedikehod. 8. Bedre rapporteringen. Rapportering fra rådmann ti kommunestyret om den kommunae eiendomsforvatningen er for dårig, og gir ikke kommunestyret god nok informasjon for å ivareta sitt eieransvar på en forsvarig måte. 9. Meddee visjon og måsetting. Visjon og måsetting for den kommunae eiendomsforvatningen er enda ikke godt nok innarbeidet i organisasjonen. De I Strategisk de

10 MÅL OG STRATEGI Kommuna eiendomsforvatning må innrettes sik at den bidrar ti at eiendommene og bygningsmassen ti en hver tid er tipasset kommunens primæroppgaver, og å gi brukerne gode rammevikår og effektive bygg ti avest muig kostnad over tid. Hva trenger kommunen? Hensiktsmessige, funksjonee okaer er en viktig produksjonsfaktor for brukerne og har stor betydning for brukervirksomhetens produktivitet og kvaiteten på de tjenestene den everer. Sitat NOU 2004:22: Brukernes behov og krav ti okaene er av het grunneggende betydning for kostnadsnivået ti investering og drift av bygningene og må derfor vurderes grundig og kritisk. Det er de færreste brukskravene som kan fastsettes uteukkende på et vitenskapeig, objektivt grunnag. På de feste områder er brukernes behov og krav mer eer mindre usikre, ukare, subjektive og situasjonsbetingede. Dersom kravstieren for eksempe må dekke de kostnadsmessige konsekvensene, vi de feste kravene også ha en betydeig kostnadseastisitet. Hvordan kan kommunen forvate eiendommene sine? Kriterier for god eiendomsforvatning (NOU 2004:22) At det foreigger overordnede poitisk bestemte må for eiendomsforvatningen At det foreigger et rasjonet system for panegging og styring av eiendomsforvatningen Generee dekriterier: o Effektiv areautnyttese o Godt, verdibevarende vedikehod o Kostnadseffektiv eiendomsforvatning o Mårettet utviking av eiendommens kvaiteter o Hensiktsmessig organisering av eiendomsforvatningen o Riktige økonomiske rammebetingeser tipasset eiendomsforvatningens angsiktige karakter At ovpåagte krav overfor eier og bruker bir ivaretatt. Rammebetingeser Riktige økonomiske rammebetingeser må egge ti rette for rasjonee besutninger i et angsiktig perspektiv. Erfaring viser at det er dårig totaøkonomi å vedikehode eiendom dårig. Effektene av dårig vedikehod rammer imidertid ikke umiddebart, og i en anstrengt budsjettsituasjon kan det være fristende eer ti og med nødvendig å skjære ned på vedikehodet. De negative virkningene for eiendommens verdiutviking, for brukerens verdiskaping og i form av økte kostnader ti reparasjoner og ekstraordinært vedikehod bir først synige på noe engre sikt. Det er derfor viktig at eiendomsforvatningens økonomiske rammebetingeser er tipasset eiendomsforvatningens angsiktige karakter. På områder som er særig reevante for brukernes hese, mijø, sikkerhet og tigjengeighet/ universe utforming, er brukerkravene søkt ivaretatt på et minimumsnivå gjennom ovhjemede krav. Det er en sevføge, særig for kommuna eiendomsforvatning, at den ska ivareta de krav som ovgivningen stier. Det kreves både juridisk og teknisk kompetanse i eiendomsforvatningen for å kunne ivareta kravene på forsvarig måte. Det kreves dessuten en kontinuerig oppdatering for å være tistrekkeig orientert om et omfattende ov og regeverk som er under fortøpende utviking. Anbefaing Forvater gjennomfører et diaog-/orienteringsmøte med kommunestyret i forbindese med den årige rapporteringen eer i forkant av budsjettprosessen 10 De I Strategisk de

11 Organisering Den vanigste måten å ivareta eiendomsforvatningen i kommunene på, er at denne er organisert i en enhet under rådmannen. Enheten får beviget budsjettmider som dekker forvatning, øpende drift, vedikehod etc. Modeen er enke å administrere og fungerer bra i mindre kommuner. Der rådmannen har god kjennskap ti kostnader ved bygging og drift av kommunens bygninger og hvor det er poitisk vije og økonomisk evne ti å budsjettere med et riktig vedikehod, kan denne modeen fungere bra. Aternative organisasjonsformer kan være kommunat foretak (KF) eer interkommunat seskap (IKS). Kommunat foretak (KF) Som et annet aternativ kan mode med kommunat foretak (KF) innføres, med eget styre på siden av rådmannen. Kostnadsdekkende huseie innføres, basert på at eiendomsforvatningen organiseres og driftes tinærmet sik en profesjone forvater vi drifte sine bygninger. Eiendomsenheten får i prinsippet ikke enger et budsjett fra kommunestyret, men får sine inntekter fra virksomhetene som betaer huseie for å benytte bygningen. Huseien omfatter kapita-/avskrivingskostnader og kostnader ti forvatning, drift og vedikehod. Den deen av huseien som ikke er knyttet ti kapitakostnadene er det eiendomsforvateren som i utgangspunktet disponerer i budsjettet for å dekke utgifter ti forvatning, drift og vedikehod. Den deen av huseien som er knyttet ti kapitakostnadene disponeres i utgangspunktet av kommunestyret ti betjening av gjed eer avsetninger ti reinvesteringer. Når det gjeder nyinvesteringer er det mest vanig at kommunestyret beviger investeringsrammen direkte ti eiendomsforvateren som har ansvaret for å gjennomføre investeringen på vegne av kommunen. Interkommunat seskap (IKS) Eiendomsforvatningen kan også organiseres som et interkommunat seskap (IKS). Denne organisasjonsformen er reguert i en egen ov om interkommunae seskaper og er ment å være skreddersydd for interkommunat samarbeid om sevstendig tjenesteproduksjon og annen økonomisk virksomhet. Organisasjonsformen er en egen juridisk enhet hvor bare kommuner og fykeskommuner kan være detakere. Organisasjonsformen har et styre og en dagig eder som står ansvarig for forvatningen av seskapet. Detageres myndighet i seskapet ska utøves via et representantskap som er seskapets øverste myndighet. Vag av organisasjonsform Et aternativ kan være organisasjonsformen KF, og å innføre kostnadsdekkende huseie. En sik organisering av den kommunae eiendomsforvatningen vi medvirke ti at: Bygningenes kostnader bir syniggjort for ae, og et økt incitament ti å vurdere denne kostnaden opp mot personakostnader og andre kostnader. Besutningstaker (kommunestyret) får bedre styringsinformasjon Det bir en karere roefordeing meom eier (kommunestyret), forvater og bruker. På sikt vi syniggjøring av ae kostnader og konsekvenser av mangende vedikehod, kunne gi et mer panagt og systematisk vedikehod. På sikt vi incitamenter for å redusere kostnader kunne gi bedre areaeffektivitet, en bedre tipasning av areabruken, sambruk, og at eiendomsforvatningen kan eie ut eer sege ite effektiv bygningsmasse. Utvaget vurderer imidertid at kommunens bygningsmasse foreøpig er for iten ti å gi stor nok effekt i forhod ti ressursbruk. Utvaget vi ikke anbefae denne organisasjonsformen. En god organisasjonskutur er imidertid det viktigste for å nå måene. En organisasjonskutur som fremmer fees hodninger og må, godt samarbeid meom poitisk nivå, kommunens edese og administrasjon, virksomhetene og eiendomsforvatningen, bidrar ti optima prioritering av ressursene for kommunen totat og dermed ti fokus på god eiendomsforvatning i et angsiktig perspektiv. De I Strategisk de

12 Organisasjonskuturen påvirker i stor grad hvike øsninger og prioriteringer som bir gjort i en organisasjon. Med en god organisasjonskutur kan man oppnå mye sev om den formee organiseringen ikke er idee. Anbefaing At den kommunae eiendomsforvatningen behodes som enhet under rådmannen men at den øftes opp ti rådmannens stab. Roer ansvar og myndighet Organiseringen av eiendomsforvatningen bør ta utgangspunkt i roene som eier, forvater og bruker av eiendommen. Disse roene har uike funksjoner og ansvar i forhod ti eiendommen, i forhod ti hverandre og i forhod ti omgivesene. Kommunestyret ivaretar eierroen, rådmann v/eiendomsforvater ivaretar forvaterroen og den enkete skoe, hese og omsorgsenhet osv. ivaretar brukerroen for sine respektive bygninger. Eieransvaret omfatter økonomisk og rettsig ansvar i forhod ti eiendommens kreditorer, de ånegivere og everandører av varer og tjenester som eiendommen er avhengig av, offentige myndigheter, naboer og andre i henhod ti inngåtte avtaer, norsk ov og sedvane. Eieren har også ansvar overfor brukerne av eiendommen. Roene har også uike funksjoner i forhod ti eiendommen, som danner grunnaget for de reasjonene roene har i forhod ti hverandre. Funksjoner og reasjoner er vist stikkordsmessig i nedenstående figur. Eierroen ivaretar eiendomsretten og de strategiske funksjonene som knytter seg ti eierskapet av bygningen. I forhod ti forvaterroen er eierroen oppdragsgiver. I forhod ti interne kommunae brukere sties bygningen ti rådighet ved at det fattes besutning om dette. For andre brukere bør det inngås en eieavtae eer gis en forme tiatese ti bruken, som reguerer ansvaret. Det er kommunestyret som har det overordnede eieransvaret for ae eiendommene som kommunen eier. Videre er ordføreren kommunens rettsige representant, jf. kommuneoven 9 nr. 3, 2. edd. I det dagige er det administrasjonen som ivaretar (forvater) kommunestyrets (eiers) eieroppgaver, og det er viktig at administrasjonen har gode rapporteringsrutiner, som gjør det muig for eier å ivareta sitt eieransvar på en forsvarig måte. Forvaterroen kjennetegnes primært av å forestå øpende drift og vedikehod av bygningen. Forvatningen innebærer også å ivareta andre funksjoner på vegne av eieren, eventuet å forestå uteie og særig å føge opp eierens pikter og rettigheter etter inngåtte avtaer overfor brukeren. 12 De I Strategisk de

13 Brukerroen ivaretas av vedkommende brukervirksomhet, som for eksempe skoen, men også av den sentrae fagadministrasjonen (skoesjefen) og kommunestyret som ansvarig for skoetibudet. Kommunestyret vi derfor kombinere roene som eier og bruker på et overordnet, strategisk og økonomisk nivå og ha det overordnede ansvaret som føger med begge roene. Andre brukere av kommunae eiendommer kan være friviige organisasjoner. Når kommunen har ansvaret for brukervirksomheten, er det erfaringsmessig en tibøyeighet ti at oppmerksomheten rettes mot brukervirksomheten, og at oppgaver og ansvar om eierskap ti bygningen, bir avere prioritert. Dette går særig ut over vedikehodet av eiendommen. Nivået på den kommunae eiendomsforvatning har stor betydning for brukernes virksomhet, effektivitet, trivse, hese og mijø. Et godt gjensidig samarbeid meom bruker og forvater er av stor betydning og interesse for begge parter. Fordeing av ansvar roer og myndighet Kommunen har fram ti i dag hatt iten fokus på roer, ansvar og myndighet i forbindese med egen eiendomsforvatning, og oppgavene har vært spredt på fere. Oppgavene har vært det meom den enkete virksomhet, Teknisk etat, økonomiavdeingen og kontorsjef. Ansvaret for tisyn, drift og vedikehod av bygningsmasse har vært det meom virksomhetene og Tekniske etat, økonomikontoret har hatt ansvaret for forsikringer bygg og anegg og kontorsjefen hatt ansvaret for kjøp, sag og uteie av ubebygde eiendommene. Med større fokus på roer, ansvar og myndighet er det bedre at at (forvatning, drift, vedikehod) om den kommunae eiendomsforvatningen sames på ett sted. Anbefaing Ae områder (forvatning, drift, vedikehod, kjøp, sag, inneie, uteie) innen den kommunae eiendomsforvatningen sames hos eiendomsforvateren. Kompetanse Eiendomsforvatning er en kompeks og ferfagig virksomhet, som krever både teknisk, økonomisk og juridisk kompetanse. Organisasjonens kompetanse, motivasjon og evne ti å kommunisere er avgjørende for å oppnå en god eiendomsforvatning. Kompetanse er essensiet for å fremskaffe gode besutningsunderag og dermed en god utnyttese av ressursene. For at samspiet meom eier, bruker og forvater ska være probemøsende og effektivt, er en gjensidig avkaring av roeforståese og kare ansvarsforhod hos de aktuee aktørene het essensiet. Ukare forhod når det gjeder forvatnings- og vedikehodsoppgaver, fører i mange tifeer ti at oppgaver ikke bir utført, og ti konfikter om hvem som har ansvaret og hvem som må bære kostnadene. Anbefaing Ae ansatte ska ha årig fagige oppdateringer innen sitt fagområde Bruk av bygningene Bruk av kommunens formåsbygg Det meste av areaet i kommunens formåsbygg brukes av virksomhetene. Noe area eies ut ti næringsdrivende og ag/foreninger eer er ikke i bruk. Ingen av avtaene med de næringsdrivende eer ag/foreninger har en eie som dekker de utgiftene som kommunen har ved å eie og drifte disse areaene. For to av avtaene beregnes ikke eie, men er avtat gjenyteser, ved at eietaker ska sette i stand og drifte okaene. Med bakgrunn i et behov for ytterigere area for kommunen tjenesteproduksjon i årene framover, kan det være nødvendig å reforhande eer avvike disse avtaene. De I Strategisk de

14 Utån av kommunae bygninger/okaer ti kommunens ag og foreninger bør baseres på et vefungerende utånsregement. Gjedene utånsregement for skoene bør revideres og omfatte ae kommunens bygninger. Anbefaing Ae gjedende utåns- og eieavtaer som kommunen har inngått i sine formåsbygg bør gjennomgås på nytt og reforhandes, eventuet avvikes, med bakgrunn i kommunens eget behov for ytterigere area for sin tjenesteproduksjon. Gjedene utånsregement for skoene revideres,ti å omfatte ae kommunens formåsbygg. Uteie av kommunae boiger For de kommunae boigene bemerkes: Det er stor sitasje på mange av de kommunae boigene, som medfører at det ofte er behov for å gjøre omfattende utbedringer. Sammensetningen av de kommunae boigene (den samede boigporteføjen) er sannsynigvis ikke i samsvar med dagens behov og det bør utarbeides en pan som redegjør for framtidig behov. Inntektene fra huseien er i dag sannsynigvis ikke store nok for å dekke utgiftene kommunen har med å eie og forvate disse boigene. Innskuddsordning For de feste av kommunens omsorgsboiger betaer eietaker et innskudd. Innskuddene be i 2002 benyttet ti å definansiere det siste byggeprosjektet for sykehjem og omsorgsboiger. Innskuddsordningen har i dag fere uhedige sider: Mange av søkerne er minstepensjonister og er uten egenkapita. Ved tideing av boig er det derfor nødvendig å ta økonomiske hensyn. Ordningen medfører at kommunen må yte ån ti de av søkerne som ikke har egenkapita. Med begrensede ånemider ti rådighet, er det uhedig for kommunen å bruke disse midene ti dette formået. I noen tifeer er eieforhodet av kortvarig karakter, og beboeren må fyttes over ti sykehjem eer faer fra. Innskuddet må deretter indeksregueres og tibakeføres. Ordningen hindrer feksibiitet, som f.eks ved å samokaisere personer med samme behov Ordningen er ikke ment å benyttes ti dette formået, og kommunen har i ettertid finansiert byggeprosjektet i sin hehet ved et ordinært åneopptak. Anbefaing Ae de kommunae boigene takseres, for å finne grunnaget for beregning av gjengs eie. En eventue heving av huseie fra dagens nivå ti gjengs eie må fremmes som en egen sak ti kommunestyret, hvor også ae sosiafagige forhod beyses. Det bør utarbeides en tistandsanayse og vedikehodspan for de kommunae boigene. Det utarbeides en pan for å finne det framtidige behovet og størreser på de kommunae boigene. Det fremmes en egen sak ti kommunestyret om avviking av gjedene innskuddsordning for kommunens omsorgsboiger. 14 De I Strategisk de

15 Bygningsvedikehod Muticonsut AS utarbeidet i 2008, på oppdrag fra KS, en rapport om vedikehodsettersepet for den kommunae bygningsmassen i Norge. I denne rapporten er vedikehodsettersepet for den kommunae og fykeskommunae bygningsmasse i Norge beregnet ti meom 94 og 142 mrd kr, avhengig av hviket ambisjonsnivå man ønsker å egge seg på. Normat baseres vedikehodsstrategien på et verdibevarende vedikehod, dvs. å oppretthode verdien på bygningene gjennom evetiden, ved et tifredsstiende vedikehod. I rapport fra Muticonsut AS fra september 2008 er oppgraderingsbehovet og det angsiktige verdibevarende vedikehodet iustrert i nedenstående figur: Pkt 1 (rød) iustrerer tistanden for den kommunae bygningsmasse pr. 2008, pkt 2 (grønn) iustrerer ønsket nivå for den kommunae bygningsmasse og pkt 3 iustrerer ønsket utviking. Verdibevarende vedikehod Verdibevarende vedikehod betyr å oppretthode verdien på bygningen gjennom evetiden, ved å sørge for et tifredsstiende vedikehod. Muticonsut har i sin rapport fra september 2008 beregnet at norm for verdibevarende vedikehod er kr 170 kr/m2/år. Budsjettert vedikehod for Gjerdrum kommune i perioden : Vedikehod (mi) 2,4 1,5 3,5/6,4* 4,8 Area (m2) Vedikehod/m2/år /201* 150 *) = Inkusive regjeringens krisepakke på 2,9 mi. Budsjett øker fra 3,5 mi ti 6,4 mi og vedikehod/m2/år øker fra kr 110 ti kr 201. De I Strategisk de

16 Vedikehodsstrategi Vedikehodsstrategien for mindre kommuner bør i praksis være behovsprøvd. Behovet bør baseres på tistandsanayser og en godt gjennomarbeidet vedikehodspan, basert på en fagig vurdering og prioriteringer, for eksempe reatert ti måbare krav: 1. At ingen bygningsde eer komponent ska ha tistandsgrad = 3 eer tistandsgrad = 2 2. At ingen bygningsde eer komponent ska ha tistandsgrad = 3, men kan godta utvagte tistandsgrad = 2 Se begrepsavkaring om tistandsgrad. Avvik fra kravene vi gi grunnag for anbefate titak som såedes kan panegges og igangsettes. Anbefaing Bygningsvedikehodet behovsprøves. Vedikehodsstrategien baseres på tistandsanayser og en godt gjennomarbeidet vedikehodspan, basert på en fagig vurdering og strenge prioriteringer. For å ta igjen vedikehodsettersepet, må midene som avsettes ti vedikehod være høyere enn gjedene norm for oppretthodese av verdien av bygningene, som i 2008 er beregnet ti kr 170/m2. Det måbare kravet for vedikehodet bør være at ingen bygningsde eer komponent ska ha tistandsgrad = 3, men kan godta utvagte tistandsgrad = 2. Areaeffektivisering Brukernes behov for funksjonee, tigjengeige og driftseffektive bygninger bidrar for å sikre tistrekkeig kvaitet i tjenesteytingen. Areaeffektiv bruk og engre evetid for bygningene bidrar ved at færre kvadratmeter bygges, sjednere riving eer ombygging og ressurser ti forvatning, drift og vedikehod reduseres (mindre area å drifte). Areaeffektivitet kan oppnås ved økt bevissthet på sambruk og bruksintensitet av de okaene man har. Muig utnyttese av eksisterende areaer bør være et sevsagt aternativ ti nybygg, kjøp eer inneie av areaer ti egne virksomheter. Areaeffektivisering gir et av de største potensiaene for kostnadsbespareser innen eiendomsforvatningen. En reaisering av dette potensiaet er i stor grad reatert ti brukers organisering av sin virksomhet og ti samspiet meom bruker, forvater og eier. Det er viktig å se på hvike virkemider som kan motivere bruker ti god areaøkonomi. Eksempevis vi det i forbindese med utarbeidese av en omsorgspan for rehabiiterings- og omsorgstjenesten, være viktig å gjennomføre en grundig gjennomgang av den fremtidige bruken av hee bygningsmassen ved Bo- og behandingssenteret. Dette gjør det muig å vurdere om det eksisterende areaet kan brukes mer effektivt, samtidig som det bir enkere å beregne det areaet som trengs for nye bygg. 16 De I Strategisk de

17 En oversikt over areabruk for virksomhetene kan settes opp sik: Bygning Area Anta Enhet Anta m2 pr Enhet Gjerdrum barneskoe eev 17,2 eev 13 Gjerdrum ungdomsskoe eev 14,1 eev 13 Veståsen skoe eev 10,7 eev 13 Grønund barnehage barn 10,4 barn 11 Gjerdrum barnehage barn 7,8 barn 11 *) Norm for anta m2 pr person *) Normta som angitt er usikre. Taene er hentet fra nyere skoe- og barnehagebygg som er bygget utenfor Gjerdrum kommune. Taene må kvaitetssikres bedre i forbindese med en konkret sak om nye areabehov. Anbefaing Det bør gjennomføres en kartegging av det areaet virksomhetene disponerer. Vurdere areabehovet mot normta (area pr. barn, eev eer pasient) som finnes for tisvarende virksomheter. Ved nybygg, kjøp eer inneie av areaer ti egne virksomheter ska det atid utredes muigheter for sambruk med andre virksomheter. Redegjøres for ae drifts- og kapitautgifter. Effektivisering av driften Energi, renhod, kommunae avgifter, forsikringer og ønn ti ansatte utgjør de største driftsutgiftene ved den kommunae eiendomsforvatningen. Noen av disse utgiftene er direkte knyttet ti bruken av bygningene, men det er eiendomsforvatningen som har budsjettansvaret for utgiftene i dag. Dersom virksomhetene sev har budsjettansvaret for forbruket av energi, renhod og vann (kommunae avgifter) vi utgiftene bi syniggjort der de oppstår. Brukerne får derved et incitament ti å påvirke forbruket. Det kan være aktuet å overate budsjettansvaret for noen av driftsutgiftene ti brukerne. Renhod Innvendig renhod av kommunens formåsbygg er for tiden privatisert. Det er eiendomsforvatningen som administrerer denne kontrakten. Renhodskontrakt øper ut i august For at brukeren sev ska kunne påvirke omfanget av renhodet ved sin virksomhet, kan det være aktuet å utforme en ny renhodskontrakt som gjør dette muig. Overføring av budsjettansvaret fra eiendomsforvatningen ti virksomhetene vurderes etter at ny renhodskontrakt er på pass. Anbefaing Overføring av budsjettansvaret fra eiendomsforvatningen ti virksomhetene vurderes etter at ny renhodskontrakt er på pass i De I Strategisk de

18 Energi Som et strategisk må i gjedene Kima- og energipan for Gjerdrum kommune ska kommunen gå foran som et godt eksempe ved å redusere energiforbruket i egne bygg. Det er rådmannens økonomiavdeing som er ansvarig for innkjøp av energi ti kommunen. I øpet av første havår 2010 har eiendomsforvatningen ved hjep av tiskudd fra ENOVA gjennomført omfattende oppgraderinger av eksisterende varme- og ventiasjonsanegg i ae formåsbyggene. På sikt vi dette redusere energiforbruket vesentig, men det vi ta noe tid å justere de automatiserte styringssystemene og stabiiserer energiforbruket. Av den grunn er det foreøpig ikke aktuet å overføre budsjettansvaret ti virksomhetene. Anbefaing Eiendomsforvatningen behoder budsjettansvaret innti nye systemer for driftsovervåking er innkjørt og energiforbruket har stabiisert seg. Eiendomsforvatningen må gi virksomhetene øpende informasjon om forbruket og hvordan de påvirker dette. Dette vi bevisstgjøre brukerne og skape hodningsendringer som på sikt vi bidra ti en reduksjon av energiforbruket. Overføring av budsjettansvaret for energi fra eiendomsforvatningen ti virksomhetene vurderes på nytt fra og med budsjettåret Kommunae avgifter Tisvarende som for renhod og energi er det virksomhetene som påvirker forbruket av vann (kommunae avgifter). Anbefaing Budsjettansvaret for de kommunae avgiftene vurderes å overføres fra eiendomsforvatningen ti virksomhetene. Sikring og vakthod Tisvarende som for renhod, energi og kommunae avgifter er det i stor grad brukerne som påvirker utgifter knyttet ti sikring og vakthod. Det er eiendomsforvatningen som har ansvaret for tisyn, drift og vedikehod av systemene. Virksomhetene har imidertid ansvaret for å tiegne seg nødvendig kompetanse for å bruke systemene når de opphoder seg i bygningen. Erfaringsmessig ser vi at aarmene ofte utøses som føge av fei bruk, med påføgende utrykning fra brannvesen og vaktseskap. Dette påfører eiendomsforvatningen store årige kostnader som det er vanskeig å få bukt med. Anbefaing Budsjettansvaret bir værende hos eiendomsforvatningen men at eiendomsforvatningen informerer virksomhetene øpende om bruken av aneggene, for å bedre kunnskapen, bevisstgjøre og skape hodningsendringer hos brukerne. 18 De I Strategisk de

19 Service-/brukeroppgaver Den kommunae eiendomsforvatningen (tidigere Teknisk etat) har atid vært en utpreget støtteenhet for de andre virksomhetene, og bistått disse med å utføre oppgaver av teknisk karakter. For eksempe å hente og montere juetre, reparere sykesenger og ruatorer, fytte skap og puter, henge opp bider etc. Dette er virksomhetsreaterte oppgaver, og ikke kommuna eiendomsforvatning. Dette har rådmannen imidertid endret på fom. budsjettåret 2010, ved at virksomhetene nå må utføre disse oppgavene sev eer kjøpe service-/brukeroppgaver ti sevkost av eiendomsforvatningen. Ordningen vi forhåpentigvis minske etterspørseen og frigjøre kapasitet hos eiendomsforvatningens fagfok, som igjen kan benyttes ti å utføre mer vedikehod i egenregi. Eiendomsutviking/ -avhending Det er viktig at kommunen ti en hver tid har oversikt over sine formåsbygg, boiger og strategiske eiendommer, og hva kommunen ti en hver tid trenger for sin tjenesteproduksjon. Basert på denne kunnskap er det nødvendig at kommunen ti en hver tid vurderer utviking eer avhending av sine eiendommer og bygninger, og ikke bir sittende med bygninger som ikke er i bruk. Anbefaing Eiendomsforvatningen må Være a jour og ha oversikt over ae formåsbygg, boiger og strategiske eiendommer Fastsette en økonomisk verdi for bygg og eiendommer som inngår i et baanseregnskap Gjøre en panfagig vurdering av ae strategiske eiendommer Vurdere kjøp av strategiske eiendommer dersom sike kommer på sag Aktivt deta og ivareta kommunae eierinteresser i panprosesser Årige rutiner Hvordan kommunestyret ivaretar sin eierroe er avhengig av den informasjon som gis fra eiendomsforvater, dvs. samspiet meom eier og forvater. Som redskap for å etabere dette samspiet og som et edd i kommunens pan for eiendomsforvatningen har Norsk kommunateknisk forening (NKF) utarbeidet Årshjuet for rapportering. Årige rutiner kan være: Gjennomføre årige møter med brukerne om vedikehodspaner for det kommende år. Gjennomføre regemessige brukerundersøkeser for å sjekke ut hvordan brukerne oppever eiendomsforvatningen i forhod ti egen tjenesteproduksjon. Tistandskartegge bygningsmassen en gang pr. år, hvor driftspersone, brukere og HMSrepresentanter detar. Gjennomføre en årig kartegging av risiko og sårbarhet mht. brann, vannekkasjer, naturskader, mijøskader, kjemiske mider, eektriske skader mv. Utarbeide angsiktige vedikehodspaner som settes inn i økonomipanene med driftsmessige konsekvenser. Tisvarende for investeringsprosjekter. Periodisk rapportering gjennomføres på økonomi og titak. Anayse utarbeides mht hva som er gjennomført i forhod ti dokumenterte behov og tigjengeige ressurser. Særskit fokus på HMS-titak og offentige påegg/krav. Det utarbeides nøkketa for egen drift som sammenignes med tidigere år for tisvarende virksomhet. Det sammenignes også mot andre kommuner/virksomheter i tigjengeige nøkketasdatabaser. Utarbeide årsmeding med status i henhod ti paner og nye titak som er kommet ti underveis, og som egges fram for poitisk behanding i kommunestyret. Anbefaing Det innføres et system for årige rutiner for tistandskartegging og vedikehodspanegging, som f.eks i tråd med NKFs Årshjuet for rapportering. De I Strategisk de

20 Rapportering Rapportering om den kommunae eiendomsforvatningen inngår i dag i den ordinære rapportering fra rådmenn ti formannskap og kommunestyre. Det rapporteres hvert tertia og ved årets sutt (årsmeding). Dette er ikke godt nok, og det er nødvendig å forbedre denne rapporteringen for at kommunestyret ska få den informasjon det trenger for å kunne ivareta sitt eieransvar på en forsvarig måte. Norsk Kommunateknisk Forening har i samarbeid med bant annet Norsk Brannvernforening utviket et system for å kartegge og rapportere ti eier om tistand og skaderisiko på byggene. Rapporten er bygget sik at den på en enke måte viser tistanden på bygningsmassen, ved bruk av farger og en gradering av tistand. Se vedegg 6 om system IK-Bygg. I tiegg må det rapporteres på detajerte tistadsanayser og vedikehodspaner, med angivese av tistands- og konsekvensgrad. Dette gjør det muig å prioritere riktig. Det rapporteres på: System IK-Bygg Detajerte tistandsanayser, med angivese av tistands- og konsekvensgrad Vedikehodspaner Eiendomsutviking/-avhending Nøkketa for egen drift som sammenignes med tidigere år. Det sammenignes også mot andre kommuner i tigjengeige nøkketasdatabaser, som f,eks KOSTRA. Se tabe. KOSTRA-rapportering 2009, utvagte formåsbygg Gjerdrum Gj.snitt ae kommuner Gj.snitt Akershus Utgifter ti eiendomsforvatning på eide bygg per kvadratmeter Utgifter ti eiendomsforvatning på eide bygg per kvadratmeter Utgifter ti vedikehodsaktiviteter i kommuna eiendomsforvatning per kvm Utgifter ti driftsaktiviteter i kommuna eiendomsforvatning per kvadratmeter Energikostnader for kommuna eiendomsforvatning per kvadratmeter Anbefaing System IK-Bygg egges ti grunn for rapportering fra eiendomsforvater ti eier. I tiegg rapporteres på mer detajerte tistadsanayser og vedikehodspaner, med angivese av tistandsog konsekvensgrad. Rapporten må redegjøre for: System IK-Bygg Tistandsanayser, med angivese av tistands- og konsekvensgrad Vedikehodspaner Eiendomsutviking/-avhending Nøkketa om drift-, vedikehod og energiforbruk for egen drift som sammenignes med tidigere år. Nøkketaene sammenignes også mot andre kommuner i tigjengeige nøkketasdatabaser, som f. eks KOSTRA. 20 De I Strategisk de

21 VEDLEGG Vedegg 1 Verdi og verditap fast eiendom Regnskap 2009 verdien av fast eiendom Gjerdrum Herredshus Gjerdrum Barneskoe Gjerdrum Ungdomsskoe Veståsen skoe Gjerdrum barnehage Grønund barnehage Friområde Kusrud gnr.46/360 1 Miniboig Fjevegen gnr.46/ Gjerdrum bo- og behandingssenter Omsorgsboiger i Gjerdrum bobehandingssenter Granvegen 4A og 4B Rognvegen 13A og 13B Østvod 4 eiigeter Birkeund ekepass gnr.48/ Tomt Heimtun gnr.42/ Heen gnr44/ Granvegen 2, 48/27 Gruppeboig Tomt trygdeboig gnr40/ Vesefjeet gnr.28/ Gauterudjordet gnr.42/ Ungdommens hus g.nr. 41/ Tomt barnehage gnr.54/ Tomt Ask Østre gnr.41/ Parkeringspass gnr.41/ Tomt ungdomsskoen ( Ingestuhagan 2A gnr.39/ Askheim Terrasse II Ask torg fontene Nystuia Gjerdrum ungdomsskoe g.nr. 42/ Askheim 2, g.nr 42 br.nr Nye Gjerdrum Barnehage Anegg Vannverk Hovedkoakk/rensestasjon Utsmykking Yggdrasi Vegbeysning Gang og sykkeveg Myragutua Grunnerverv gang og sykkeveg De I Strategisk de

22 Regnskap 2009 verditapet av fast eiendom Herredshuset Gjerdrum barneskoe Veståsen skoe Gjerdrum ungdomsskoe Gjerdrum Barne- Og Ungdomsskoe Gjerdrum barnehage Grønund barnehage Hungerhot gruppeboig Bo- og behandingssentere Kommunae boiger Fyktningeboiger Omsorgsboiger Anegg Produksjon av vann Distribusjon vann Avøp og rensing Koakknett Innsaming av avfa Kommunae veier De I Strategisk de

23 Vedegg 2 - Driftsbudsjett 2010 Driftsinntekter Andre sags- og eieinntekter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiae utgifter *) Kjøp av varer og tjenester Avskrivninger Fordete utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresutat *) Av post for kjøp av varer og tjenester på 16,1 mi er de største postene: Kjøp av energi 3,7 mi Kommunae avgifter 1,2 mi Bygningsvedikehod 4,7 mi Renhod 4,0 mi Konsuenttjenester 0,5 mi Dersom vi egger ti kommunens kapitakostnader på 21,5 mi for ån ti eksisterende og ny bygningsmasse, utgjør de samede driftsutgifter for kommunens eiendomsforvatning 43 mi kroner, tisvarende 17% av kommunens samede driftsutgifter. Se nedenstående figur. De I Strategisk de

24 Vedegg 3 Kommunens eiendommer Kommunen eier pr totat 90 eiendommer og 30 bygninger. Eiendommene er gruppert i tre typer; tjenestebygg, boiger og strategiske (ubebygde) eiendommer. Kommunen eier 15 tjenestebygg, 15 boigbygg med ti sammen 58 boenheter og 60 strategiske eiendommer. Tjenestebygg Byggeår Gnr./Bnr. Adresse/bygning Eiendomsarea Bygningsarea BTA 41/33 Herredshuset /40 Gjerdrum barneskoe 9162/1969/ /2006 Svømmeha /120 Gjerdrum ungdomsskoe /36 Veståsen skoe 1978/ /476 Grønund barnehage 1988/ /11 Gjerdrum barnehage /8, 16 38/13 Gjerdrum Bo- og behandingssenter 1959/2002/ Bygningsarea eiet 42/104 Kuturhuset Bibioteket /29 Ungdommens hus/ 1936/ Bøndernes hus 44/3 Lagerbygg Heen /96 Gjerdrum renseanegg /280 Gjerdrum verksted /1, Ask kommunae vannverk 1988/1995 festenr. 3 42/101 Driftsbase inneid area (gm. brannst.) 220 Boigbygg Byggeår Gnr./Bnr. Adresse/bygning Eiendomsarea Bygningsarea BTA 39/7 Ingesstuhagan 2a /29 Nystuia 55, ,1 Seksjon 27 42/21 Askheim 2, seksjon /21 Askheim 2, seksjon /27 Granvegen 2, 4 HVPU eiigh. + 1 kom. 1970/ Boig 48/28 Granvegen 4a og b,rekkehus /34 Fjevegen, 12 a,b,c,d Miniboigen 42/67 Rognvegen 13a og b /5 Køftavegen 12 (Østvod) 4-mannsboig, Bygningsarea eiet 24 De I Strategisk de

25 40/8 Nystuen 1 (tjenesteboig) 2 ei. 2. etg gm. de av sykehj. 40/16 Nystuen 1 (4-enheten), oms.boig /21 Nystuen 15 (7-enheten), oms.boig /21 Nystuen 3,5,7- rekkehus, oms.boig /21 Nystuen 9,11, 13-rekkehus, oms.boig /13 Nystuen 1, (15 oms.boiger) /33 Herredshuset- vaktm.boig Strategiske (ubebygde) eiendommer Byggeår /etabert Gnr./Bnr. Adresse/bygning Eiendomsarea Bygningsarea BTA Bygningsarea eiet 10/46 Brushaugvegen 7(tid. hytte eiendom) 13/21 Vegskuder.. v. Soheimfetet, Gjerivegen 15/17 Vegskuder.. v. Soheimfetet, Gjerivegen 15/18 Vegskuder.. v. Soheimfetet, Gjerivegen 21/7 De av Soheimfet /8 Skog + jord Pipenhus (Vesefjeet ved Frognervegen 39/17 Area på Gjerdrum Barneskoe 40/17 Area Køvertun (eksk. bygninger) /20 Area Køvertun (eksk. bygninger) 40/27 Parkeringspass Bo- og beh senteret 40/28 Skråning ved rekkehus, veg ti pumpestasjon, ved Bo- og beh. 41/5 Skog jord - Gjerivegen /105 Eiendom ved Kusrudgutua /154 Park.pass bak H-huset /68 Area nederst i Rognvegen /102 Ask sentrum, busshodep nærområdet 42/111 Idrettshaen + omr. i tiknytning ti den 42/121 De av veg ved Askheim I /3 De av Heen næringsområde ager, boigtomt(heehaugen, Sejevegen 22) + area øst for Fv /18 De av Heen industriomr De I Strategisk de

26 46/12 Veger + områder Kusrud boigfet /37 Veg- de av Grønundbakken /80 Veg Grønund (Egfaret, Rådyrbakken, Ekornvegen, Haresporet 46/81 De av veg - Skogvegen /83 Veg, skog m.m Næraus /205 Veg Grønund (Haresporet) /250 Veg gangveg Grønund de av Røyskattvegen 46/251 Veg de av Grønund (Rådyrbakken) 46/318 Veg Måtrostvegen /360 Friområde meom Grønund og Kusrud 47/1 Veg, m.m. Grønund - Næraus /3 Birkeund ekepass ved Sagvegen /15 Friområde -Næraus /31 Ikke funnet i kartet 1972 (Harasetta, Sagvegen) 49/11 Ikke funnet i kartet 1965 Hungerhotfetet 53/40 Område v/veståsen skoe /5 Ikke funnet i kartet Åmotbråten grenser innti gnr/bnr 53/22 (Sohøygutua) 54/132 Veg- Åmotsskogen /250 Bekkeberget b.hage Myruvegen 1 - Eierande 1/1 av grunn/tomt 54/275 Veg - Spenningsmåsan /276 Veg Myruvegen /277 Veg Spenningsmåsan /278 Veg Spenningsmåsan /279 Veg - Fjekroken /280 Veg Spenningsmåsan /281 Veg Spenningsmåsan /282 Veg Spenningsmåsan /283 Veg Himfjevegen /284 Veg Meomfjeet /292 Veg Fjekroken /293 Veg Fjekroken /64 Veg Teiefjeet /65 Veg Teiefjeet /9 Ikke funnet i kartet veg ti Trosnes (bare ti brua) De I Strategisk de

27 71/7 Jord skog ved Heen (østsiden av Fv 120) 73/1 festenr.3 (festetomt) Ask kommunae vannverk + veg + skog De I Strategisk de

28 Vedegg 4 Bygningsmessig teknisk tistand pr De I Strategisk de

29 De I Strategisk de

30 30 De I Strategisk de

31 De I Strategisk de

32 32 De I Strategisk de

33 De I Strategisk de

34 34 De I Strategisk de

35 De I Strategisk de

36 36 De I Strategisk de

37 De I Strategisk de

38 38 De I Strategisk de

39 De I Strategisk de

40 Vedegg 5 Kostnadsdekkende huseie Dette avsnittet om innføring av huseie er i hovedsak basert på Veieder om huseieordninger 2008, utarbeidet av Norsk Kommunateknisk Forening (NKF), Forum for Offentige Bygg og Eiendommer FOBE for Kommuna- og regionadepartementet. Innføring av huseieordninger er ikke et må i seg sev. Innføring av huseie kan være et hensiktmessig verktøy og virkemidde for å oppnå en mer effektiv og profesjone eiendomsforvatning, som: Å ta vare på og oppretthode verdiene av bygningsmassen. Få et bedre, mer forutsigbart og panagt vedikehod. Å oppretthode teknisk standard og funksjone verdi iht dagens krav. Å bidra ti en effektiv utnyttese av areaene. Å sikre fornøyde brukere, forvatere og eiere. Sikre en karere avgrensing av de uike roene. Sikre at brukerne kan fokusere mer på sin virksomhet. Syniggjøre verdien av bygningsmassen og ae andre kostnader ved bruk av bygningene. Få et bedre grunnag for å vurdere ae føgekostnader ved investeringer i nye bygg. Det kan ikke forventes at utgifter ti eiendomsforvatning vi bi avere på kort sikt ved overgang ti huseie. Huseie gir i seg sev ikke innsparinger på kort sikt. Tvert imot vi innføring og omegging kreve en ekstra ressursinnsats de første årene. Ved innføring av huseieordning vi det videre være aktuet å vurdere hvordan endringer i foketaet og befokningssammensetningen forventes å påvirke kommunens inntektsgrunnag, hvordan behovet for tjenester og bygninger vi utvike seg, og hvordan denne utvikingen må hensyntas i utformingen av huseieordningen. Dersom man innfører huseie og forespeier at dette ubetinget vi føre ti bedre vedikehod på kort sikt, vi dette kunne skape ureaistiske forventninger. På sikt må man derimot kunne forvente et bedre og mer panagt vedikehod, ved å kunne syniggjøre kostnader for bygninger og ae driftskostnader. Huseieordninger innebærer at: Bygningenes kostnader bir syniggjort for ae, særig for virksomhetene, som må betae huseie for bruken av bygningene. Virksomhetene får såedes et økt incitament ti å vurdere denne kostnaden opp mot personakostnader og andre kostnader. Bygningenes kostnader bir også synig for poitikere og andre besutningstakere. Ae bygningsareaer får en synig kostnad som også er avhengig av byggets standard. Besutningstakere får bedre styringsinformasjon for å vurdere behovet for nyinvesteringer, fordi driftskonsekvenser er kjent før besutningen ska tas. Bruker av bygningen beastes for disse kostnadene fut ut over egne budsjettmider. Det bir en karere roefordeing meom de uike aktørene; eier, forvater og bruker. På sikt vi syniggjøring av ae kostnader og konsekvenser av mangende vedikehod, kunne gi et mer panagt og systematisk vedikehod av bygninger. På sikt vi incitamenter for å redusere kostnader kunne gi bedre areaeffektivitet, ved at brukerne og eiere bir mer kostnadsbevisste. Brukere kan tipasse areabruken, det bir ettere å få ti sambruk, og eiendomsforvatningen kan eie ut eer sege ite effektiv bygningsmasse. God eiendomsforvatning, forutsetter at eiendomsenheten tiføres tistrekkeige ressurser gjennom huseieinntektene eer eventuee direkte bevigninger fra kommunestyret. Dersom de økonomiske rammene i utgangspunktet er for ave ti å både gi primærvirksomhetene tistrekkeig mider ti sine 40 De I Strategisk de

41 oppgaver, og eiendomsforvatningen får for ite mider ti å drifte og vedikehode kommunens bygninger, vi dette probemet være ti stede i ike stor grad også etter innføring av huseie. Dersom eiendomsenhetens økonomiske rammer for å drive god eiendomsforvatning ikke er tistrekkeige ved innføring av huseieordning, kan dette føre ti frustrasjoner både i eiendomsforvatningen og hos enhetene som ska betae eie og bidra ti å svekke huseieordningens forankring. Dersom det er mange på tistrekkeig ressurser ti vedikehod, bør en derfor vurdere å dekke dette opp etter innføring av huseieordningen. Dersom de økonomiske rammene eer bevigningene ti virksomhetene er for små, kan dette få føgene konsekvenser: Huseien bir satt for avt og dette gir ikke nok mider ti en forsvarig eiendomsforvatning. Vedikehodet vi ikke kunne utføres fut ut og vedikehodsettersep vi oppstå eer tita. Dersom huseien er satt riktig i forhod ti bygningens reee kostnader, vi dette kunne gå ut over virksomhetene, ved at disse får reduserte mider ti sine oppgaver. Det er derfor viktig å budsjettere reaistiske rammer både for huseiekostnadene og virksomhetenes oppgaver ved innføring av huseie. Vedegg 6 System for rapportering Det er nødvendig å etabere et system for rapportering av den kommunae eiendomsforvatningen, for å overbringe nødvendig informasjon ti kommunestyret for at kommunestyret igjen ska kunne ivareta eieransvaret på en forsvarig måte. Norsk Kommunateknisk Forening (NKF) har i samarbeid med Statens Bygningstekniske etat, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommuna Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftesen Byggsertifisering utviket et internkontro-system/verktøy kat IK-bygg. Dette er et verktøy for å kartegge og rapportere ti eier om tistand og skaderisiko på byggene. Rapporteringssystem IK-Bygg Kommunene er underagt et omfattende regeverk for å ivareta hese, mijø og sikkerhet i sin virksomhet. Forsvarige og godt vedikehodte bygninger er nødvendig for å oppnå dette. For å overhode regeverket er kommunene påagt å gjennomføre en systematisk internkontro. Kommunestyret har som eier ansvaret for at over og forkrifter føges. For å gjøre riktige prioriteringer trengs et godt besutningsgrunnag. Et minimumskrav ti rapporten er at den på en ettfatteig måte redegjør for tistand på hee den kommunae bygningsmassen, med forsag ti prioriteringer og beregnede utbedringskostnader. Rapporten er bygget sik at den på en enke måte viser tistanden på bygningsmassen, ved bruk av trafikkys (rødt, gut og grønt) og en gradering av tistand fra 0 3. Trafikkysene viser hvor utfordringene igger, og behander føgende områder: Bygningsoversikt; En oversikt over ae formåsbyggene med area og areautnyttese pr. bruker. Ansvar; Fordeing av ansvar og oppgaver meom eier, forvater og bruker. Bygningsmessig tistand; En oversikt over den bygningsmessige tistanden og tistanden på de tekniske aneggene. Innemijø; Kartegging av innekima for renhod, uftkvaitet, yskvaitet og yd/støyforhod. Brukbarhet; I hviken grad byggene er brukbare for virksomheten som foregår i bygget med hensyn ti panøsning, feksibiitet og om bygget er tigjengeig for funksjonshemmede. Brannrisiko; Kartegging av brannteknisk tistand med fokus på det brannforebyggende arbeidet. Fuktskaderisiko; Kartegging av sopp, mugg og råteskader Mijø; Kartegging av eventuee ojefyrte anegg, nedgravde ojetanker, PCB, asbest og andre mijøgifter. De I Strategisk de

42 Innbruddssikring; Kartegging av systemer for å forebygge innbrudd og hærverk. Offentige påegg; Kartegging av eventuee påegg fra offentige instanser som fører tisyn med at regeverk føges. Kostnad for utbedring; For vurdering og prioritering meom uike behov er det viktig å vite hva det vi koste å utbedre et bygg og fjerne de røde og gue fetene i rapporten. Rapporten danner et godt grunnag for poitisk diskusjon og prioriteringer av titak. Rapporten kan og bør også inngå i kommunens årsrapport. Eksempe på rapportering føger vedagt. 42 De I Strategisk de