Bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold. En veileder for folkevalgte og rådmenn

Transkript

1 Bedre eiendomsforvatning og vedikehod En veieder for fokevagte og rådmenn

2 FORORD BEDRE EIENDOMSFORVALTNING OG VEDLIKEHOLD Ti fokevagte og rådmenn i ae andets kommuner og fykeskommuner: Jeg har stor respekt for de vanskeige prioriteringer dere foretar i deres virke for kommuner og fykeskommuner. Ønsker og behov stiger, og de økonomiske rammene kan være utistrekkeige. Det er næriggende å prioritere de het akutte og dagsaktuee utfordringene kommunen eer fykeskommunen oppever. Det er i denne virkeigheten viktig at man også har en angsiktig strategi for å sikre gode bygninger. Gode bygninger betyr mye for de som bruker tjenestene, for arbeidsmijøet og for å nå må om redusert energiforbruk. Jevnig godt vedikehod vi også kunne gi reduserte utgifter over tid ved at behovet for omfattende rehabiiteringstitak bir mindre. Det vi også være viktig å ta hensyn ti universe utforming. Dette hander om å gjøre bygningene mer fremtidsrettet. KS fikk i 2008 gjennomført en omfattende undersøkese av tistanden på kommuners og fykeskommuners bygninger. Undersøkesen viste et samet oppgraderingsbehov på meom 94 mrd og 142 mrd kroner. I rapporten vises det ti at dette i stor grad er forårsaket av for avt årig vedikehod, men også at kravene ti bygningene har økt over tid. Som en oppføging av dette arbeidet har KS utarbeidet denne veiederen for bedre eiendomsforvatning og vedikehod. Hensikten er at veiederen ska gi dere nyttige innspi som bakgrunn for de strategier dere egger. Utfordringene er omfattende, men jeg oppever også at det er et betydeig engasjement i mange kommuner og fykeskommuner for å sikre bedre bygninger og mer gjennomarbeidede paner for eiendomsforvatningen. Lykke ti! Havdan Skard I Magnus Lagabøters andsov fra 1276 står det for eiendinger (eietakere): Han ska tekke huset ve og hode dem dråpesause, og vedikehode torvtak, vindskier og rafter sik at det ikke kommer fuktighet på veggene. Om husene bir vehodt sik kan eiendingen ikke gjøres ansvarig for at hus edes. Men ar han et hus råtne ned av vannrøkt, må han bygge et nytt i stedet....bøndene pikter å tjærebre kirken hvert tredje år om vinteren

3 INNHOLD FORORD 1 INNLEDNING 4 HVA EIER KOMMUNEN? 5 TJENESTEBYGGENE 6 Ansvar 6 Prioritering og besutningsgrunnag 8 Systematisk/forutsigbar og angsiktig eier 9 Organisering 10 Gjennomføring av investeringer (nybygg, ombygging og rehabiitering) 12 BOLIGPORTEFØLJEN 14 Kommunens øverste edese ved fokevagte og rådmenn ska ivareta eierroen på vegne av innbyggerne. Bygninger og eiendommer er viktige ressurser i driften og utvikingen av kommunen % av kommunens budsjett går med ti å huse den kommunae virksomheten. Betydeige verdier er agt ned i eiendommene. Eierne bør stie seg spørsmå om hva kommunen eier, hva man trenger og hvordan kommunens eiendommer forvates. KS fikk i 2008 gjennomført en undersøkese utført av Muticonsut og PwC som viste tistanden og vedikehodsettersepet på den kommunae bygningsmassen. INNLEDNING Rød strategi: 0-50 kr per kvm ti vedikehod. Tota rehabiitering hvert år. Dyrt og utriveig Rapporten viser at en trede har god standard, en trede har et større oppgraderingsbehov og resterende trede har betydeige fei og manger. Sistnevnte oppfyer ikke over og forskrifter. Forvatningen preges fere steder av brannsukking og skippertak som ødeegger den økonomiske og poitiske handefriheten. Situasjonen tyder på at mange kommuner har muighet ti å forbedre sin eiendomsforvatning. KS ønsker derfor å rette søkeyset mot dette. Eksemper fra enketkommuner viser at det er muig å oppnå betydeig forbedringer gjennom en aktiv og god poitisk og administrativ styring. STRATEGISK EIENDOMSUTVIKLING 14 OPPSUMMERING MED ANBEFALING OM VIDERE LESNING 15 Grønn strategi: 100 kr per kvm ti vedikehod. Er ønnsom og gir fornøyde brukere.oppgradering etter 30 år. Svart inje indikerer økte brukerkrav ti standard samt økte offentige krav ti hese, mijø og sikkerhet. Behov for god kommunikasjon Det som kjennetegner kommunene som får ti et godt vedikehod er god kommunikasjon meom kommunestyret som fokevagt eier, formannskapet som operativ eier og eiendomsforvateren. Det vi si at eiendomsforvateren får anedning ti å rapportere om tistand, utfordringer og muigheter knyttet ti eiendommene. De fokevagte må på sin side stie krav ti god forvatning og rapportering som gir oversikt og grunnag for poitisk diskusjon og prioritering. Vi ska i denne veiederen se nærmere på hvordan eierroen kan ivaretas i kommunene og hvike krav fokevagte bør stie ti informasjon og rapportering for at de ska kunne ivareta sin eierroe. Økt kunnskap hos de fokevagte bidrar ti bedre angsiktig eierskap

4 HVA EIER KOMMUNEN? TJENESTEBYGGENE Kommunen er en betydeig eiendomsbesitter. For å få oversikt over eiendommene kan det være fornuftig å dee eiendomsmassen inn i porteføjer (grupper). Vi vi i denne veiederen dee eiendomsmassen inn i tre porteføjer: Ansvar Kommunestyret er ansvarig for å tiby innbyggerne gode tjenester og at bygningene er godt egnet ti formået. Krav ti tjenestebyggenes standard er beskrevet i en rekke over og forskrifter som ivaretar hese, mijø og sikkerhet for brukerne av kommunens bygninger. Kommunen er påagt å hode seg informert om gjedende reger og ska kontroere og dokumentere at disse føges gjennom kommunens internkontro. Her gis en oversikt over gjedende regeverk: 1. Tjenestebyggene/formåsbyggene: Skoer, barnehager, sykehjem, kuturhus, rådhus, idrettsbygg m.m. Dette er den største porteføjen og den som krever betydeige ressurser ti drift og investe ring. Tabeen viser fordeing av areaene på andsbasis og per innbygger. Den viser også at små kommuner har mer area per innbygger enn større kommuner. 2. Boigene: Kommunens eide og eide boiger ti vanskeigstite, personaboiger og boiger ti andre formå. Boigene er huseiefinansiert. De feste kommuner har en egen boigadministrasjon som ivaretar forvatnigen av kommunens boigmasse. 3. Strategiske eiendommer: Ae kommunens bebygde og ubebygde grunneiendommer for gjennomføring av kommunae paner og poitikk når det gjeder boigbygging, næringsutviking, sentrumsutviking, kutur, idrett, fremføring av vei, vann og koakk, tiretteing for friuftsformå samt den kommunae virksomhetens framtidige behov for areaer. Kommunestyret bestemmer hva kommunen ska eie og eventuet eie, hvem som ska forvate eiendommene, hvordan forvatningen ska skje og hvordan forvater ska rapportere. Veiederen tar for seg hver av porteføjene og drøfter hvordan fokevagte gjennom krav ti rapportering, behanding, prioritering og vedtak kan ivareta sin eierroe. -5- Grovt sett kan man si at dersom kommunen føger over og forskrifter for sine bygg har man også en rimeig godt vedikehodt bygningsmasse som ivaretar brukernes behov for hese, mijø og sikkerhet i den dagige virksomheten. -6-

5 PRIORITERING OG BESLUTNINGSGRUNNLAG Kommunestyret må gi forvater i oppgave å rapportere i hviken grad bygningene og de offentige kravene er tifredsstit. Rapporteringen må også innehode forsag ti titak. For å gjøre riktige prioriteringer trengs et godt besutningsgrunnag. Et minimumskrav ti eiendomsforvaterne er at de rapporterer tistand på a kommuna bygningsmasse, med forsag ti prioriteringer og beregnede utbedringskostnader. Rapporten kan og bør også inngå i kommunens årsrapport. Her er et eksempe på hvordan rapportering kan skje. PRIORITERING OG BESLUTNINGSGRUNNLAG Innemijø Rapporten fanger opp kravene ti godt innekima når det gjeder renhod, uftkvaitet, yskvaitet samt yd/støyforhod. Dette er viktige forhod for brukerne og virksomheten som foregår i byggene. Brukbarhet Rapporten viser i hviken grad byggene er brukbare for virksomheten som foregår i bygget med hensyn ti panøsning, feksibiitet (om bygget kan tipasses endrede areabehov) og om bygget er tigjengeig for funksjonshemmede. Vi ser av eksempeet at skoe 1 ikke anses som brukbar ti formået. Det samme gjeder rådhuset. Brannrisiko Vi ser av eksempeet over at det står generet dårig ti i det brannforebyggende arbeidet, noe som øker brannfaren. Dette er spesiet avorig for de to sykehjemmene der beboere har vanskeig for å evakuere i tifee brann. Som eier og fokevagt vi det være natuig å be om at forvater rydder opp i det brannforebyggende arbeidet. Et godt brannforebyggende arbeid vi også gi reduserte kostnader ti forsikring. Kide: IK-bygg Trafikkysene viser på en enke måte hvor utfordringene igger. Bygningsoversikt (bygninger, areaer og areautnyttese) Rapporten gir en oversikt over ae tjenestebyggene med tihørende area og areautnyttese (area per bruker). Vi ser f.eks at skoe 3 har god pass i forhod ti skoe 1. Vi ser også at sykehjem 2 er romsig i forhod ti sykehjem 1. Ansvar En god organisering innebærer at ansvar og oppgaver er erkjent og fordet meom eier, forvater og bruker av byggene. Eksempeet over kan tyde på mangende retningsinjer for eiendomsdriften, som eier har ansvar for. Bygningsmessig tistand Rapporten gir en oversikt over den bygningsmessige tistanden for bygningen utvendig og innvendig samt tistanden på byggets varme- ventiasjon og sanitær anegg, eanegg og heis. I eksempeet over er det tydeig at den bygningsmessige tistanden er dårigst for skoe 1 og 3, sykehjem 2 og rådhuset. -7- Fuktskaderisiko Sopp, mugg og råteskader har betydeige økonomiske og prakstiske konskekveser for kommunen og for brukerne som ofte må tibys erstatningsokaer mens utbedring pågår. Mer aergi i befokningen gjør muggsopp ti et økende probem. Fuktskader kan forebygges. Som eier og fokevagt bør man kreve av sin forvater at dette vies oppmerksomhet. Mijø Ojefyring medfører CO2-utsipp. Nedgravde ojetanker må ikke begynne å ekke oje. Mange kommuner erstatter ojefyringsanegget med biovarme, varmepumper eer fjernvarme. Hva finnes av PCB, astbest og andre mijø- gifter i byggene? Økt nedbør øker fom og rasfare. Dette er forhod som eier, forvater og bruker må være kar over, og foreta nødvendig sikring.. Innbruddssikring Innbrudd og hærverk er en de av hverdagen i mange kommuner. Ungdomsskoene synes å være spesiet utsatt for dette. Instaasjon av kameraovervåkning av ungdomsskoer har vist seg å være effektivt i forhod ti å redusere skader fra innbrudd, hærverk og brann. Offentige påegg Det er fere offentige instanser som fører tisyn med at regeverk føges. I denne koonnen får eier vite om det foreigger krav ti utbedring fra noen tisynsmyndighet. I eksempeet foreigger det sike krav for skoe 1 og 3 samt sykehjem 2 og for rådhuset. Kostnad for utbedring For eier som ska vurdere og prioritere meom uike behov er det viktig å vite hva det vi koste å utbedre et bygg og fjerne røde og gue feter. Prioritering Rapporten danner et godt grunnag for poitisk diskusjon og prioriteringer av titak. Eksempet gir grunnag for drøfting og prioritering av både organisatoriske og bygningsmessige forhod: -8- Rapporten viser at kommunen har en jobb å gjøre når det gjeder kargjøring av ansvar og oppgaver meom eier, forvater og bruker av tjenestebyggene. God eiendomsforvatning krever ryddig organisering. Det er også kart at det må settes fokus på det brannforebyggende arbeidet Rapporten viser at fire av byggene er i meget dårig bygningsmessig forfatning.

6 SYSTEMATISK, FORUTSIGBART OG LANGSIKTIG EIERSKAP SYSTEMATISK, FORUTSIGBART OG LANGSIKTIG EIERSKAP Med bevigningsfinansiering vet forvater ofte ikke før desember hvor mye man får ti vedikehod i kommende år. Mange oppever også at vedikehodsposten reduseres i øpet av året når budsjettet saderes. Dette gir en uforutsigbar situasjon som gjør det vanskeig å panegge og gjennomføre vedikehodsoppgaver. For å skape en mer stabi situasjon har noen kommuner innført interne huseieordninger. Det går også an å vedta normer som f.eks 100 kr per kvm per år som nevnt over. I kommuner som etaberer kommunat foretak eer aksjeseskap føger huseie med som en naturig de for å finansisere seskapets virksomhet. Kommuna og Regionadepartementet har utarbeidet en veieder i innføring av intern huseie i kommunene. ORGANISERING For en kommune vi det normat ikke være muig å rette opp ae forhod innenfor et budsjettår. Utbedringene må derfor gjøres panmessig over fere år og innarbeides i økonomipanen. Eiendomsforvatning i kommunene er et angsiktig og systematisk arbeid for å utbedre og vedikehode bygningene. årig vedikehodsbehov ti 100 kroner pr kvm ved 30 års evetid og 170 kroner pr kvm ved 60 års evetid (inkusiv. nødvendige opgraderinger). Rapporten foran kan sammesties fra fere år og vise utviking i et fugeperspektiv. Som fokevagt vi man da kunne se effekten av de poitiske vedtakene fra år ti år. Jo grønnere bide, jo bedre er tistanden på tjenestebyggene. Å opprettehode nivået krever en årig vedikehodsinnsats. Muticonsut og PwC har i rapporten ti KS ansått Uten, eer ved avt vedikehod, vi bygget være nedsitt etter år og man bir øpende meom akutte situasjoner og offentige påegg som krever ekstraordinære bevigninger. Mangende vedikehod tvinger fram en tidigere tota rehabiitering som koster mange miioner og som finansieres med ån. Med ånene øker driftsutgiftene i form av årige renter og avdrag som kan utgjøre angt mer enn 100 kr per kvm per år. Et godt øpende vedikehod er ønnsomt. -9- Kommunestyret bestemmer hvem som ska forvate tjenestebyggene. NOU 2004:22 Vehodte bygninger gir mer ti ae innehoder en oversikt over hvordan eiendom var organisert i kommunene i Bidet har ikke endret seg så mye frem ti idag. Det vanigste er at kommunestyret gir forvatningsansvaret ti rådmannen som så fordeer ansvaret videre internt på uike måter (aternativ A,B og C i tabeen). Av A, B og C er det vanigste at rådmannen har en eiendomsenhet innen kommunens sentrae administrasjon ( C) med en eiendomsforvater som ivaretar forvatningen på vegne av rådmannen. For å få en mer profesjone og forretningsmessig drift av eiendommene har en de kommunestyrer vagt å egge forvat- Skoebygg Organisering Ta i prosent A: Den enkete virksomhet forvater sine bygninger 7,4 Hesebygg 6,9 Andre bygg 4,6 B: Sentra fagavdeing (skoe, barnehage, hese) forvater sine bygninger 6,9 6,5 6,9 C: Egen eiendomsforvatning innenfor kommunens sentraadministrasjon 76,5 76,9 77,0 D: Eget kommunat eiendomsforetak (KF) 5,1 5,6 5,5 E: Kommunat heeid/deeid aksjeseskap 0,5 0,5 1,4 F: Annen organisering enn nevnt ovenfor 3,7 3,7 4,6-10 -

7 ORGANISERING ningsansvaret ti et kommunat eiendomsforetak eer aksjeseskap (D og E). Dette ser ut ti å fungere for boigporteføjen, men er mer krevende å få ti for tjenestebyggene (jamfør tabeen som viser at mange eiendomsforetak er bitt agt ned mens boigforetakene ser ut ti å bestå). Erfaring viser at en veykket etabering krever grundige forberedeser, angsiktig og stabi poitisk støtte og et tett samarbeid meom rådmannen og eiendomsforvateren. GJENNOMFØRING AV INVESTERINGER (nybygg, ombygging og rehabiitering) I det foregående er oppmerksomheten rettet mot forvatningen av den eksisterende bygningsmassen. I dette avsnittet rettes oppmerksomheten mot investeringene. Det er verdt å merke seg at organisasjonsmodeen ikke er avgjørende. Lokae forhod som poitisk fokus, god kommunikasjon og personige egenskaper hos aktørene har ofte større betydning enn hviken organisasjonsmode man har. Det første skrittet i utvikingen av en god eiendomsforvatning bør uansett være å etabere et godt fokevagt eierskap gjennom god rapportering og kommunikasjon meom eiendomsforvateren og de fokevagte. *Aksjeseskaper. Listen er ikke uttømmende. Kommuner som har foretak og aksjeseskaper for enketeiendommer er ikke tatt med. Grudig panegging er avgjørende for et godt resutat. Investeringskostnadene er i a hovedsak en føge av de besutninger som tas under de paneggingen i et byggeprosjekt. Når byggingen starter er det som rege ite man kan gjøre for å påvirke kostnadene. Det er derfor viktig at man som fokevagt stier de riktige spørsmåene på de riktige tidspunktene i prosjektet. Under gis noen eksemper på spørsmå man bør stie i forbindese med investeringsposjekter: Kan vi kare oss med det vi har? Hver nye kvadratmeter koster grovt ansått 1500 kr i renter og avdrag puss 600 kr i drift per år. Et nybygg på 1000 kvm fører ti at kommunens driftskostnad øker med 2,1 mi kr per år. Når areabehov og nybygg vurderes må man først undersøke om behovet kan dekkes i den eksisterende bygningsmassen. Kan vi utnytte areaene bedre? Spør etter area per bruker. Hvem har det trangt og hvem har god pass? Som fokevagte kan man be forvateren om oversikt over tjenestebyggene (som vist i eierrapporten over) som viser area per bruker. Dette er et godt utgangspunkt for en nærmere vurdering av hvor det er trangt og hvor det er pass ti fere barn/eever/peietrengende. Dette må så vurderes opp mot kommunens behov på kort og ang sikt. Hvordan redusere areaet? Mange, spesiet mindre kommuner, siter med for store bygningsmasser som beaster kommunens økonomi. I sike situasjoner bør de fokevagte be forvateren vurdere hvordan bygningsmassen kan reduseres gjennom riving, omdisponering og sag. Ska kommunen eie eer eie? Når nye areaer ska anskaffes må kommunen vurdere og bestemme om den ska eie eer eie. Ved et angsiktig behov for areaer er det som rege økonomisk mest fornuftig å eie. Når man eier inngår som rege utvendig vedikehod i huseien og oppgaven ivaretas av uteier. Øvrig

8 GJENNOMFØRING AV INVESTERINGER (nybygg, ombygging og rehabiitering) Har kommunen nødvendig byggherrekompetanse? Å gjennomføre et byggeprosjekt som byggherre krever kompetanse i: behovskartegging å kontrahere og ede arkitekter og rådgivere å kontrahere og ede entreprenører å kontroere at materiaer og utførese på byggepass er som bestit ov og forskrifter om offentige anskaffeser Lav byggherrekompetanse øker faren for et dårig resutat. Arkitekter, rådgivere og entreprenører trenger krevende byggherrer for å yte sitt beste. Som fokevagt bør man stie spørsmået om kommunen har nødvendig byggherrekompetanse. Materiaer og øsninger må veges med tanke på mijøhensyn og kostnader. Biige materiaer og kortsiktige øsninger kan være dyre i engden. Som eier bør man vege materiaer og øsninger som sikrer: vedikehod og oppgradering må besørges av eietaker. En bør være oppmerksom på hva som står i kontrakten om hviken standard bygget ska være i når eieforhodet opphører. Dette har vært gjenstand for fere tvister, der eietaker ved fere anedninger har bitt krevet for miionbeøp ved tibakeevering av bygget. avest muig kostnad over byggets evetid (ivssykuskostnader) feksibe bruk og framtidige behov for forandringer i panøsningen at det nye bygget gjøres tigjengeig for funksjonshemmede at bygget er energi- og mijøvennig Dette bør være bærende prinsipper i de fokevagtes instruks som bør igge i bunn for en hver investering BOLIGPORTEFØLJEN De feste kommuner har en boigforvater som har ansvar for boigporteføjen med forvatning, kjøp, sag, inneie og uteie av boiger. Det er naturig at de fokevagte som eiere får nødvendige rapporter fra boigforvateren for å kunne ivareta eierroen. Naturige spørsmå å stie i denne sammenheng er: Har kommunen de boigene som trengs for å dekke de uike behovene (er porteføjen riktig sammensatt i forhod ti anta, størrese, beiggenhet osv?). Hviken vedikehodsmessig tistand har boigene? Er e-sikherhet og brannsikkerheten ivaretatt i boigene? Er det iverksatt nødvendige titak for å unngå fuktskader, spesiet i forbindese med bad og kjøkken? Dekker huseien kostnadene ti drift, vedikehod og utviking av boigporteføjen? Kommunestyret bestemmer prinspippet for fastsetting av huseien. Ska huseien være kostnadsdekkende, ska man benytte gjengs eie, eer ska markedseie egges ti grunn. Huseien bør egges på et nivå som gjør det muig å vedikehode og tipasse boigmassen. Erfaringsmessig er vedikehodsutgiftene høyere for boigene enn for tjenestebyggene. STRATEGISK EIENDOMSUTVIKLING I denne porteføjen inngår ae kommunens bebygde og ubebygde grunneiendommer men primærfokus er på eiendommer som ikke inngår i kommunens primære tjenesteyting. Eiendommene er i sin tid anskaffet for gjennomføring av kommunae paner når det gjeder boigbygging, næringsutviking, sentrumsutviking, fremføring av vei, vann og koakk, tiretteing for friuftsformå samt den kommunae virksomhetens behov for fremtidige areaer. Den strategiske eiendomsutvikingen i kommunen består i å gjøre nye strategiske kjøp, men også i å utvike og sege eiendommer kommunen ikke enger har bruk for. Ved å reguere en eiendom før sag har kommunen en muighet ti å styre den framtidige areabruken og samtidig bidra ti verdiøkningen som føger av regueringen. For reaisering kan kommunen sege eer samarbeide med eksterne aktører. Dette kan eksempevis skje ved at eiendommen egges inn i et eget aksjeseskap, eer ved at det etaberes andre samarbeidsmodeer. Som grunnag for poitisk styring må det foreigge en oversikt over eiendommene med en anbefaing om den videre bruken av den enkete eiendom. En fornuftig inndeing av eiendommene vi kunne være : Kategori 1: Dagens bruk forutsettes oppretthodt utover en ti års periode Kategori 2: Eiendommen er avsatt ti aternativ offentig bruk innenfor ti års perioden Kategori 3: Eiendommen kan fristies fra offentig bruk, innenfor ti års perioden

9 STRATEGISK EIENDOMSUTVIKLING For kategori-3 eiendommer vi det være aktuet å gjøre føgende verdivurdering: Kontor Hande Hote Lager Industri Kutur Boig Kombinasjoner Sannsynig aternativ bruk Verdi per kvm BTA Liten Middes Stor Dagsverdi Fremtid Kide: Oso kommune. Metodehåndbok for eienedomsutviking i Eiendoms- og byfornyesesetaten Ved å anså både dagsverdi og fremtidig verdi for aktuee aternative formå kan man få en pekepinn om hvike verdier som igger i eiendommene. Verdien av en sentrat beiggende skoetomt som ikke enger ska benyttes ti skoe kan med dette ansås for uik aternativ bruk. Bygninger som f.eks nedagte skoer som beaster kommunens budsjett og som ikke har noen markedsverdi kan rives eer gis bort ti foreninger og ag som kan ta over eieransvaret, og gjennom dette medføre bespareser i kommunens generee eiendomsforvatning. OPPSUMMERING MED ANBEFALING OM VIDERE LESNING A eiendom trenger eiere som bryr seg og som sørger for en god forvatning. Det skjer gjennom gode og oversiktige rapporter med anbefainger som innbyr ti poitisk diskusjon og prioritering. Forvateren trenger også eiere som bryr seg og som stier krav. Vi håper denne veiederen kan være et nyttig hjepemidde for de fokevagte eierne og for forvaterne. For de som ønsker stoff for ytterigere fordypning anbefaes Statens bygningstekniske etats nettside KOBE Kompetanse for bedre eiendomsforvatning med nettadresse: KOBE be opprettet som føge av stortingets behanding av NOU 2004:22 Vehodte bygninger gir mer ti ae. Her finner man de mest sentrae offentige rapportene på området inkudert KS-rapporten Vedikehod i kommunesektoren - Fra forfa ti forbide. KOBE har agt spesie vekt på utviking av eierskapet i kommunene og har fått utarbeidet rapporter og verktøy som ska bidra ti dette. Bant annet rapporten Bedre eierskap i kommunene der formannskapets sentrae roe som operativ eier bir drøftet. Her vi man også finne rapporteringsverktøyet for tjenestebyggene som be presentert foran ved å søke etter IK-bygg. Krevende eiere og dyktige forvatere gir god eiendomsforvatning Skoebygg, omsorgsbygg, tomme svømmehaer og ignende har vært gjenstand for stor oppmerksomhet de senere år på grunn av mangende vedikehod. Kommunenes evne og vije ti å vedikehode og utvike sine bygg påvirker kommunenes økonomi, arbeidsmijø og omdømme. En rapport utarbeidet av Muticonsut og PwC på oppdrag fra KS i 2008 viste et vedikehodsettersep i kommunae og fykeskommunae bygg på meom 94 mrd og 142 mrd kroner. Mange kommuner har detatt i karteggingsarbeidet og har gitt gode innspi om hva som er årsaker ti forfaet, og hva som ska ti for bedre eiendomsforvatning og vedikehod i kommunene. Denne veiederen er utarbeidet for å gi fokevagt og administrativ edese i kommuner og fykeskommuner gode innspi ti hva de bør etterspørre hos eiendomsforvaterne. Veiederen sier også noe om hviket ansvar de fokevagte som eiere har, og om uike måter å organisere eier- og forvateransvaret på. Dette er viktig for å sikre bedre kontro og oppføging av eiendomsmassen. Ae beøp i veiederen er knyttet ti kostnadsnivået i 2008/2009. God eiendomsforvatning ønner seg! Veiederen er skevet av dr.ing. Fredrik Horjen Heftet kan besties vederagsfritt i papirversjon på: ksfou@ks.no, KS Haakon VII gt. 9, Oso Postboks 1378 Vika, 0114 Oso Tf.: Faks: E-post: ks@ks.no Internett: