HØGSKOLEN I MOLDE Sensurveiledning Log300 Innføring i logistikk - Vår 2007

Transkript

1 HØGSKOLEN I MOLDE Sesurveiledig Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Dato: Tid: :00 13:00 Asvarlig faglærer: Jøra Gårde Hjelpemidler: KT (kalk. m/ tomt mie) Sesurveiledige består av totalt 9 sider (8 sider + ormalfordeligstabell). Oppgave 1 Beregigsoppgave (50%) Firmaet Herlig Aug leverer løfteskrev til ett stort atall kuder i offshorebrasje. Løfteskrevee kjøpes i fra e produset i Pole, og videreselges til kudee. Slike skrev brukes både om bord i båter og i flytede og faste istallasjoer på sokkele. Ett løfteskrev er produsert i ståltau (wire) og er illustrert til vestre. Krakroke festes i rige, og de fire edee festes i hvert av cotaieres fire hjører uder løft. E dimesjo det selges mye av passer til løft av 20 fots cotaiere. Til høyre vises oe historiske salgstall for slike løfteskrev. Tabelle agir hvor mage komplette løfteskrev som er solgt. Fremtidig salg har til å vært aslått av selgere, og disse aslagee har vært basis for ikjøp fra produsete. Det er for tide stor aktivitet i offshoreærige, og kvalitete på disse aslagee har blitt dårligere og dårligere etter hvert som arbeidsbelastige har økt for selgere. Med e så høy aktivitet i ærige som å øsker selgere i tillegg å være leverigsdyktig til ehver tid, og aslår derfor for høye salgstall. Løfteskrev av ståltau - salgstall okt ov des ja feb mar apr mai ju jul aug sep okt ov des Salg 2006/ Firmaet har å asatt deg som logistikkasvarlig, og du vurderer å beytte progosemetoder for å forutsi fremtidig salg. Valget står mellom 3 måeders Glidede gjeomsitt og Ekspoesiell glattig med α= 0,6. a) Basert på salgsoversikte - reg ut måedsfordelte progoser for 2007 etter begge disse metodee. Hvilke av metodee er best og hvorfor? Vis beregigee Eksame Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Side 1 av 8

2 Forslag til løsig (løsigsforslaget uder er bereget i regeark. Det ka derfor bli avvik i forhold til mauell beregig pga avrudig) Oppgave 2 a) Alpha 0,6 Løfteskrev av ståltau - salgstall 3md gl gjsi Feil Abs.feil Kv feil Eks glattig Feil Abs.feil Kv feil okt ov des ja feb mar apr mai ju jul aug sep okt ov des Salg MAD 45,0 MAD 36,3 SD 48,5 SD 40,9 Progoser Atall Koklusjo ja.06 feb.06 mar.06 apr.06 mai.06 ju.06 jul.06 Måed aug.06 sep.06 okt.06 ov.06 des.06 Løfteskrev av ståltau - salgstall 3md gl gjsitt Eks glattig Både MAD og SD idikerer at ekspoesiell glattig er best av de to metodee i dette tilfellet. Når MAD/SD er lavest betyr dette at dee metode avviker mist i forhold til de observerte verdiee - de gir altså mist feil mlm progoseverdi og faktiske utfall (observerte verdier). Vi har altså ikke kokludert på om oe av disse progosemetodee er gode, me hvilke som er de beste av de to! b) Etter de metode du velger - hva er mest sasylige salgsvolum for august 2007, og hva er laveste og høyeste salgsvolum vi må være forberedt på for dee måede? Forslag til løsig: Oppgave 2 b) Vi baserer oss på besvarelse over, og fier at måedsprogose for august 2007 blir 155 stk komplette løfteskrev Progosefeile (SD) er bereget til 40,9 eheter ka rudes oppover til 41 eh Forvetige for august 2007 blir da 155 ± 41 eh Altså: Mest sasylig vil vi selge 155 løfteskrev, me ma skal ikke forudres av salg fra pessimistiske 114eh (155-41), til optimistiske 196 eh (155+41) dee måede. Eksame Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Side 2 av 8

3 Du blir deretter bedt om å fie ut hvor mage slike løfteskrev ma bør sette i bestillig hver gag ma bestiller. Du beytter årsbehovet slik det fremkommer i di beste progose for 2007 i deloppgave a). Du fier også ut følgede: - Bestilligskostadee i bedrifte er 3250 kr - Det er bereget e lagerholdsrete på 20 % (basert på regskapet fra 2006) - Løfteskrev kjøpes fritt levert fra produsete for kr 8600 pr stk ikl dokumetasjo. c) Bereg økoomisk ordrekvatum (EOQ) for ikjøpet av løfteskrev. Forslag til løsig: Oppgave 2 c) Bereg EOQ Årsbehov atall skrev (r ) 1294 stk Bestilligskostade (s ) 3250 kr Lagerrete (i ) 20 % Ehetskostade (c ) 8600 kr/skrev EOQ blir da: 69,93 stk skrev hver gag EOQ avrudet: 70 stk skrev hver gag d) Bereg hvilket sikkerhetslager ma bør legge opp for å ha e servicegrad på 90% Forslag til løsig 2 d) Bereg sikkerhetslager ved servicegrad på 90% SL = Z * SD (eller som i boka SL = Z * α) Z 90% 1,28 SD (bruker avrudet verdi) 41 eh SL 1 SL 1 (avrudet) 52,48 eh 53 eh Bedrifte bør legge opp ett sikkerhetslager på 53 eheter e) Det er 2 ukers leverigstid (ledetid) på løfteskrev. Vil dette påvirke vårt sikkerhetslager? I så fall hvor mye (vi reger e måed som 4 uker og setter β=0,5) Forslag til løsig: 2 e) Vi tar hesy til ulik PP og LT SL = Z * SD * (LT/FP) β β 0,5 Ledetide LT Progoseperiode PP 2 uker 4 uker SL 2 37,11 eh SL 2 (avrudet) 38 eh Sikkerhetslagere ka reduserers til 38 eh år ledetide LT er halvparte av progoseperiode PP (eller forbruksperiode FP) Eksame Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Side 3 av 8

4 f) Bereg bestilligspuktet for disse løfteskrevee - Ata at året har 50 uker år du bereger FL. - Bruk ledetid og progoseperiode fra e) år du bereger Forslag til løsig: 2 f) Bestilligspuktet BP = SL + FL Årsforbruk etter progose: 1294 eh LT er 2 uker, og året har 50 uker. Dette gir 25 LT på ett år Forvetet forbruk i ledetide blir da: FL 51,76 eh (1294/25) FL (avrudet) 52 eh + SL 2 (avrudet) 38 eh BP 90 eh g) Gi e kort forklarig til begrepee du har bereget i deloppgave c), d) og f) gjere støttet av e eller flere figurer. Hva er fuksjoe til SL og BP? EOQ EOQ eller økoomisk ikjøpskvatum er det ikjøpskvatum pr bestillig som miimerer summe av lagrigskostader og bestilligs-/ påfylligskostader. EOQ SL (Sikkerhetslager) Ett lagersystem har i hovedsak 3 typer usikkerheter registrerigees øyaktighet, forbruket i ledetide og ledetides legde. Disse usikkerhetee ødvediggjør e buffer for å ugå å og tom på lager dersom usikkerhetee slår til i ugustig retig. Sikkerhetslageret er e slik buffer som gjør oss i stad til å styre lageret ute for stor risiko for å gå tom. Ka ma redusere disse usikkerhetee reduseres behovet for SL og størrelse på SL vil reduseres tilsvarede BP (Bestilligspuktet) BP er de lagerbeholdig som muliggjør forvetet forbruk i ledetide ute at lageret går tomt før leverig av de plasserte ordre akommer. Skulle forbruket bli større e vetet i ledetide LT vil SL være e buffer som hidrer f.eks stas i produksjoe Eksame Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Side 4 av 8

5 De omtalte størrelsee er illustrert i figure uder: Oppgave 2 Defiisjoer og kvalitative tekikker (50%) Oppgavee uder er kortsvarsoppgaver. Bruk gjere praktiske eksempler år du forklarer. Fatt deg derfor i korthet og pass på tide. a) Forklar begrepee Postpoemet og Speculatio. 3. Postpoemet 4. Spekulasjo Vete med å utføre aktiviteter Produkt-postpoemet Lage og lagre halvfabrikata som moteres etter at bestillig er mottatt OBS! Forutsetter at kompoetee ka moteres til flere ulike sluttprodukter Eks bladig av malig, sluttmotasje av PC Geografisk postpoemet Vete med å trasportere varee ut fra setrallageret til bestillig er mottatt Eks Elektroskadia som seder ut til hele ladet etter ordre fra sitt hovelager på Alfaset Motsatt av postpoemet Produser varee til lager (sesogvarer som f.eks ski) og/ eller trasporter til kudee så tidlig som mulig (kampajer) I de fleste tilfeller før (slutt)kudes ordre kommer Forutsetig Fremtidig etterspørsel kommer til priser som gir løsomhet Risikovurderig Mulig fortjeeste sett i forhold til risiko for ikke å få solgt varee Avedbarhet Utytte/ skape stordriftsfordeler Produktkapphet Betydelig prisoppgag (eks pga. avgiftsøkiger) Ujev etterspørsel Produktitroduksjo Eksame Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Side 5 av 8

6 b) For å fastslå hvilke betydig logistikke har for e bedrift beyttes ofte e modell i to dimesjoer basert på begrepee cost driver og uique driver. Forklar dee modelle kort. Det sies også at petroleumsærige er spesiell. Hvor i dee modelle befier mage av aktøree i petroleumsærige seg tror du? Forklar Logistikkspørsm rsmålets strategiske betydig i et materialstrømsegmet msegmet fig 13.1 Logistikkes betydig som Uique Driver Stor Lite Prestasjosorietert logistikk Operativt orietert logistikk Lite Materialstrømsorietert logistikk Kostadsorietert logistikk Stor Logistikkes betydig som Cost Driver Uique driver : Hvorda logistikke gjør oss uik og gir oss kokurrasefordeler Mye av styrige i petroleumsærige baserer seg på størrelse av kosekveskostadee f.eks hva ma ka tape ved stopp i produksjoe. Sammeliget med kosekveskostadee blir derfor de fleste logistikkostader små. Ma ka derfor med belegg hevde at mage av aktøree driver prestasjosorietert logistikk i dee ærige. Dersom ma aerkjeer at prestasjoee i dee ærige er vesetlige bør ma som logistiker også arbeide for at kostadee uasett hvor små relativt sett skal få større betydig. Dette er også et edfelt styrigsprisipp i Stortigsmeldig 38 Seke kostadsivået på orsk sokkel c) Pesumboka laserer 9 ulike strategier for effektiviserig av logistikkprosesser. Fire av disse er direkte kyttet til forbedrig av respossykluses karakteristika. Forklar disse fire effektiviserigsstrategiee (gi praktiske eksempler) 1: Redusere eller omfordele ledetider 2: Reduksjo eller tilpasig til usikkerheter Fjere aktiviteter som ikke skaper direkteverdi for kude (kø, lager, omarbeidig ) Tidsreduksjo Parallell gjeomførig Redusert vetetid Redusert operasjostid (elimiere aktiviteter som f.eks kotroller) Omfordelig Reduserte ledetider på viktige kompoeter/ materialer på bekostig av adre midre viktige Strategisk ledetid (TTM) Produktlivssyklus ka være kortere e strategisk ledetid Kopier år markedet før origialee USIKKERHETENE: Ledetider (gjeomløpstider, ileverig ) Megder (forbruk, behov, registrerig, leverig ) Kapasitet (Sykefravær, maskihavari, værproblemer ) Prosess (usikker kvalitet på sluttproduktet) VERKTØYENE: Progosetekikker og metoder Syklisk tellig Leveradørsamarbeid Sikkerhetslagermodeller (for riktig dimesjoerig) Differesierig (omfordelig) Eksame Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Side 6 av 8

7 3: Omfordelig eller økig av frekveser 4: Påvirkig P av eller tilpasig til forvetet behovsmøster Seriestørrelser i produksjoe Trasportfrekveser Bestemmer størrelse på omløpslageret Økt frekves => midre seriestørrelser og midre lager i trasport VERKTØYENE: Rammeavtaler sikrer lave best.kostader Reduksjo i omstilligstidee i produksjoe Samlast/samtrasport Geografisk ærhet Omfordelig VERKTØYENE: Styrede prissettig Markedsisats Nært samarbeid med kudee Isy i plaprosessee Behovsmøster skapes ofte av bestilligsmøsteret i systemet ikke av det reelle behovet d) Forklar kort begrepee samlast, samdistribusjo og cross dockig. Støtt gjere forklarige med figurer Samlastigssystem Fig. 9.2 Samdistribusjo Fig Vareflyt ved cross-dockig - Fig 10.7 PV Iformasjo (Poit of sale-data) Varestrøm Eksame Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Side 7 av 8

8 e) Forklar begrepet Retigsubalase og hvilke betydig dette problemet har. Retigsubalase oppstår år ma ku greier å skape god utyttelse av trasportmiddelets lastekapasitet e vei og ikke på retur. Dette er det typiske taxiproblemet spesielt på ladet. Utfordrige for trasportærige f.eks at det går gods fra Oslo til distriktee, me det er ikke det samme trasportbehovet tilbake igje. Dette resulterer i lav utyttelsesgrad på reture oe som igje resulterer i e lav total utyttelsesgrad. Møre og Romsdal har ikke så stor retigsubalase som mage adre fylker. Dette ka for e stor del forklares i fiskeriæriges store eksport som gjere går med bil over Oslo f) Forklar begrepee Bruttobehov og Nettobehov Bruttobehovet er de megde materialer og kompoeter ma treger for å kue produsere e gitt megde ferdige varer. Bruttobehovsberegige har si basis i BOM (Bill Of Materials) eller produkttreet. Dette er altså e summerig av de avhegige etterspørsele etter at produksjoskvatumet av ferdige varer er fastsatt. Nettobehovet fremkommer dersom ma trekker dispoibel lagerbeholdig og det som allerede er bestilt fra bruttobehovet. Altså: Nettobehov = Bruttobehov dispoibelt lager det som allerede er bestilt. Formler som ka være yttige i beregigee: Økoomisk ordrekvatum: EOQ = qˆ = 2 r s h Glidede gjeomsitt: X X X X Xˆ + + t t t t = t Ekspoesiell glattig: Xˆ Xˆ + α ( X Xˆ ) t = t 1 t 1 t 1 Stadardavvik: SD = i= i= 1 ( X X ) t i ˆ t i 2 MAD = i= X i= 1 t i Xˆ t i Sikkerhetslager: SL = Z * SD (boka bruker α for SD) Sikkerhetslager ved ulik LT og PP: SL = Z * SD * (LT/FP) β Bestilligspukt: BP = SL + FL Eksame Log300 Iførig i logistikk - Vår 2007 Side 8 av 8

9 Public Domai Normal Distributio Table Side 1 av Tables of the Normal Distributio Probability Cotet from -oo to Z Z Far Right Tail Probabilities Z P{Z to oo} Z P{Z to oo} Z P{Z to oo} Z P{Z to oo} E E E E E E E E E E E E-21