Lys brytningen (n ~) i det uforsåpbare av rene gadustraner. Bergen 1951 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER. Serie Teknologiske undersøkelser

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 11. Pubished by the Director of Fisheries Lys brytningen (n ~) i det uforsåpbare av rene gadustraner Av LARS AURE og EDWARD TRØEN Bergen 1951 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

2

3 Innedning. Tidigere undersøkeser (1943, 1944, 1945) viser betydeig forskje i brytningsindeksen (n~) i det U:forsåpbare av norske gadustraner (medisintran). Da disse uoverensstemmeser i overveiende grad kan skydes fremstiingsmåten av det uforsåpbare og særig dettes varierende innhod av frie fettsyrer, har en utført n~-bestemmeser i mer rent (fettsyrefritt), skånsomt frarnstit uforsåpbart av en de gadustraner av kjent opprinnese. Prøvemateriaet. Det undersøkte prøvemateriae er fra Trankontroens og Fiskeriforsøksstasjonens ager og representerer et reativt fydig utvag av gadustraner fra forskjeige år og fangstfeter (se tabe ): Torsketran fra Lofoten, Finnn1ark og Bjørnøya, samt seitran fra Møre og Finnmark. Arbeidsmetodikk. Etter en de orienterende undersøkeser som b. a. viste hvor nødvendig det er å bruke het peroksydfri eter ti ekstraksjon og oppøsning, be en stående ved føgende fremgangsmåte ti isoering og videre behanding av det uforsåpbare: 5 g tran forsåpes med 40 m akohoisk KOH (60 g/1) i ca. 1/2 time på kokende vannbad sik at ca. 50 % av akohoen destieres av. Såpeoppøsningen overføres i 300 m skietrakt med 85 m destiert vann. Oppøsningen utrystes 3 ganger a min. med 60, 50 og 40 m peroksydfri eter. Meom hver rystning henstand ti kar skiktdannese og nedtapning av såpeoppøsningen under gjentatt rotering av skietrakten for nedspying av såpeoppøsning fra veggene. De forenede eteruttrekk vaskes med 20 m O. n natronut under svak rystning, deretter 2 ganger med 0.2 n natronut under svak, resp. sterk rystning og ti sutt vaskes 2 ganger med destiert vann under sterk rystning. Vaskevannet gir da ingen rødfarging med fenoftain.

4 Tabe. Prøve Trans ort Ufors. -- I Tisatt 20 Tran+ ufors. nd ufors. i tran nr. mrk. mg mg + ufors. g/100 g Tran+ ufors. a Sei tran ,0 1849,0 2,163 1,47988 b V. Finnmark 39,2 1625,2 2,410 1,47996 a 47,2 2148,9 2,195 1,47946 II Seitran 1942 b Møre 47,8 2095,8 2,280 1,47950 a 47,2 1882,0 2,507 1,47997 III Torsk 1942 b Ø. Lofoten 42,3 1903,0 2,222 1,47974 a IV Torsk , ,0 2,550 1,48605 b 46,4 1927,0 2,407 1,48068 a 37,0 2038,5 1,816 1,47983 V Torsk ,51 2,268 b V. Lofoten 1653,5 1, i --~ a 1709,5 2,790 1,47976 VI Torsk 1943 b Troms 50,4 1778,0 2,834 1,47982 a 41,6 1807,0 2,302 1,47943 VII Torsk 1937 b V. og M. Finnmark 44,0 1670,0 2,635 1,47962 a 49,4 1707,0 2,893 1,47975 VIII Torsk ,0 a 42,7 1641,0 2,602 1,47973 b Bjørnøya 49,0 2,896 1,47972 IX Torsk 1942 b V. Lofoten 41,8 1587,0 2,633 1,47970 X Torsk 1937 XI. Torsk 1943 Ø. Lofoten 46,0 1537,5 2,992 1,48015 V. Lofoten. 42,0 1520,0 2,764 1,47979 a 38,0 1768,6 2,150 1,47931 XII Torsk 1945 b Vesteråen 36,6 1599,6 2,290 1,47933 a 41,8 1659,2 2,520 1,47948 XIII Torsk 1945 b V. Lofoten. 48,5 2344,5 2,063 1, ~IVa--1 Torsk ,0 2355,0 2,930 1,47899 XV Torsk ,0 1937,3 2,423 1,47920 b Ø. Lofoten 45,0 2578,0 1,745 1,47898 XVI -))- 46,9 2107,3 2,230 1,47921 XVII -))- 36,8 2200,3 1,670 1,47893 XVIII -))- 31,6 2025,7 1,560 1,47892 Totae middeverdier 2,460

5 Differens 20 nd Fri fettsyre pr. g/100 g i ufors. 1 syrehodig g/100 g Tran ufors. i tran 1, , , , , , , , ,47874 X ,3 3,4 33,2 6,5 36,9 2,6 36,9 3,1 31,9 2,6 34,7 0,96 31,4 2,5 34,5 4,4 33,0 3,9 33,5 6,9 32,6 4,2 34,2 4,4 30,9 5,8 34,2 4,9 34,9 3,2 33,9 2,9 38,0 3,7 36,5 3,5 Differanse i 20 nd pr. Rent uf. g/100 g rent i tranen ufors. x 105 g/100 g (Paraeer) 33,7 36,2 38,1 38,4 33,0 35,1 32,5 36,5 34,8 36,6 34,5 36,2 33,5 36,5 36,4 35,2 39,8 38,2 0,74 0,91 0,87 0,87 0,70 0,94 0,81 0,95 0,80 20 Vit A nd i rent uf. for rent uf. g/100 g 1,514 4,3 1,517 6,1 1,513 4,3 1,513 3,6 1,515 4,4 1,514 3,4 1,514 3,2 1,515 5,2 1,518 5,5 Uten ~ kvestoff 1, ,4 14,0 34,6 0,79-1,514 3,9 1, ,5 6,5 1, , ,1 11,3 31,0 14,7 31,7 10,0 31,9 10,0 Middeverdi 1, ,1 7,9 32,1 1, ,6 32,1 7,4 1, ,4 3,7 1, ,5 7,2 1, ,0 6,1 Middeverdi 33,2 (5,8) 34,4 0,79 37,4 0,63 38,1 36,4 0,78 36,6 35,8 37,9 0,61 35,2 0,86 35,4 37,4 0,90 33,6 0,68 34,7 0,60 35,8 35,8 0,79 1,513 5,4 1,517 3,5 1,515 3,9 1,515 1,517 3,6 1,514 5,5 1,516 5,5 1,513 4,8 1,514 3,0 1,515 1,515 4,4 Med kve- stoff

6 6 I begynnesen av hver utrystning og vaskning bør skietrakten snus opp nedj kranen åpnes forsiktig) og uften spyes ut med eterdampene. Eteroppøsningen overføres i veid rundkobej avdestieres på vannbad og tørres på kokende vannbad under vacuum i ca. 15 min.j avkjøes i vacuumj veies og evakueres på ny m.v. ti konstant vekt og veies. Det uforsåpbre tisettes ca. 1J5 ti 2 g tran (nøyaktig inn veiet) J deretter 20 m nøytra perioksydfri eter for å sikre fustendig oppøsning og fordeing av det uforsåpbare i tranen. Eteren avdestieres og tørres som ovenfor beskrevet. En de av uforsåpbart-tran-bandingen uttas ti bestemmese av n~j resten veies og øses i 10 m nøytra eterj og fettsyreinnhod titreres med O. n akohoisk kaiut. Indikator fenoftain. Fettsyreinnhodet i det uforsåpbare ar seg da beregne når tranens syreinnhod er kjent. Bindprøve) utført ved å øse tran i eter og avdampe denne som ovenfor beskrevet) viste at tranens innhod av fri syre og dens n~ forbe uforandret ved denne behanding. Ved de nedennevnte prøve nr. i tabe be der gjort føgende variasjoner i bestemmesesmetoden. IV a og b: IV b: V a: V a og b: VI a og b: X: XIV-XVIII: Det uforsåpbare øst direkte i tranen uten etertisetning. Vasket 4 ganger med 0.2 n natronut. Vasket i gang med 0.2 n og deretter 2 ganger 1ned 0.5 n natronut. Behanding som IV a og b. Uforsåpbart-tranbanding øst i petroeter. Eteruttrekk vasket med rent vann ifg. Trankontroens tidigere fremgangsmåte. Operasjonene utført under kvestoffatmosfære. Måing av ysbrytningen (n~) i tran-uf.-bandingen be utført 1ned Zeiss Eintauchrefraktometer. Tranenes innhod av vitamin A bestmntes ved ekstinksjon (E 3280 A) enten i vitameter eer spektrograf. For korreksjon av n~-stigningen ti rent syrefritt uforsåpbart er fettsyrenes brytningsindeks (n~) satt ik 1,4690. Resutatene. Prøvemateriaets data samt anayseresutatene er oppsatt i tabe. De første rubrikker i tabeen refererer seg ti fettsyrehodigj de etterføgende ti rent uforsåpbart. Det går fran1 av tabeen at de undersøkte traners innhod av rene uforsåpbare bestanddeer varierer fra OJ60 ti OJ95 g/oogj med en middeverdi på OJ79 gjoog. Ekstinksjonen (E 3280 A) av den vita1nin A-rikeste tranj E = 1)5) er om ag 3 ganger så høy som for tranen med

7 avest vitamin-a innhod, E = 0,37. Prøvemateriaets vitamin-a innhod spenner såedes over det område som er vanig for norsk medisintran. Av ekstinksjonene beregnes vitamin A-innhodet i det rene uforsåpbare å variere fra ca. 3 ti ca. 6 gjoog, med en middeverdi på ca. 4,3 g vitamin A pr. 100 g rent uforsåpbart. Iføge tabe er der gjennomsnittig tisatt 2A6 g/oog fettsyrehodig uforsåpbart ti tranen. Dette medfører en stigning i n~ pr. g/oog tisatt uforsåpbart på 33, Med et midere fettsyreinnhod i det uforsåpbare på 5,8 g/oog tisvarer denne verdi en gjennomsnittig nd-stigning pr. g/oog tisatt rent uforsåpbart på 35, Er normatranens n~ = 1A7900 og det rene uforsåpbare i samme ik 0,79 g /OOg, beregnes en gjennomsnittig brytningsindeks for det rene uforsåpbare ti n~ = 1,515. Stigningen i nn pr. g/oog tisatt rent uforsåpbart varierer for de enkete traner fra 33, ti 39, med tisvarende svingninger i nn for det rene uforsåpbare fra 1,513 ti1,518. Disse variasjoner skydes des den unøyaktighet en må regne med ved anaysen og des det rene uforsåpbares skiftende samn1ensetning. Den statistiske beregning av n~-stign./% uf. viser et middeavvik meom paraee bestemmeser på a = ± 1, og meom tranene innbyrdes på a = ± 1, Vitamin A-tap ved fremstiingen av tranens ~tforsåpbare bestanddeer. Bestemmesene av vitamin A-tapet under framstiingen av det uforsåpbare etter den foran beskrevne metodikk be foretatt for 3 tranprøver. Prøvene mrk. XII og XIII be behandet etter foran nøyaktjg beskrevne metode, mens prøve XVIII be beskyttet av kvestoff under hee fremstiingsprosessen. Vitamin-A bestemtes over det uforsåpbare i tintometer både i tranen og i tran-uforsåpbartbandingen. Resutatene er oppsatt i tabe2. Tabe 2. Vitamin A-tap ttnder framstiing av det ~tforsåpbare. 7 Prøve nr. U for- såpb. Tisatt Bestemt 0 / 0 vit. A B. V. to uf. Beregnet destruert B. V. to uf. v. uf. framst. av tran for Anm. tran g tran!'~~ tran+ uf. de ca. XII a)... 5,17 1, ,2 69,5 43 Am. b) 5,17 1,5630 o 17,8 37,0 75,0 66 XIII a)... 5,19 1, ,0 111,5 58 b)... 5,23 2, ,4 55,0 88, g ca. mid- fram- -- gangs- 50 måte. XVIII... 3,836(XV) 45,5 69,0 67,5 o o Med 5,0 16,6 kvest.

8 8 For prøve mrk. XII er 1,7306 g og 1,5630 g tran med tintometerta B.V. 6 t uf. = 17,8 (bestemt over det uforsåpbare framstit med peroksydfri eter under kvestoff) tibandet det uforsåpbare av 5,17 g av sam1ne tran. Det teoretiske tintomerta skue for de respektive bandinger være B.V. 6 L 0 uf. = 69,5 og B.V. 6 L 0 uf. = 75,0. Da bandingene bare gir henhodsvis B.V. 6 f uf. = 37,2 og B.V. 6 f uf. = 37,0, bir vitamin A-tapet ved den her anvendte metodikk (uten kvestoff) ti fremstiing av det uforsåpbare for nd-bestemmese, for de to paraeer henhodsvis ca. 43 og ca. 66 %, i midde ca. 55 % For prøve 1nrk. XIII er det tisvarende tap av vitamin A ca. 58 og 45 % i midde ca. 50%. Det uforsåpbare av 5,0 g tran merket XVIII, med tintometerta B.V. 6 t uf. = 16,6, er forsiktig fremstiet under kvestoffatmosfære og tibandet 3,836 g tran med tintometerta B.V. 6 fuf. = 45,5. Teoretisk skue denne tran-uforsåpbart-banding etter forsåpning gi et tintometerta på B.V. 6 f uf. = 67,5. Det funne tintometerta B.V 6 t. uf. = 69,0 stemmer, innenfor feigrensen for denne bestemmesesmetode, med det teoretisk utregnede tintometerta. Ved å arbeide i kvestoffatmosfære er såedes vitamin A fustendig bevart. Diskusjon. Den i dette arbeidet anvendte arbeidsmetodikk for fren1stiing av en trans uforsåpbare bestanddeer for n~-besten1mese av samme, gir reproduserbare verdier. De variasjoner av metodikken som er nevnt på side (2) innfuerte ikke merkbart på brytningsindeksen for tran-uforsåpbartbandingen. Ved fere gangers utvask av det uforsåpbare i eteroppøsningen og anvendese av sterkere ut vi syreinnhodet i det uforsåpbare avta. Dette infuerer imidertid ikke på det rene uforsåpbares n~, da der korrigeres for fettsyreinnhodet. Den aminneige metodikk (uten kvestoff) forårsaker ca. 50 o/ 0 tap av vita1nin A i det isoerte uforsåpbare. Brukes peroksydfri eter skue dette tap vesentig skrive seg fra uftoksydasjon under tørringen og tempereringen av det uforsåpbare for veiing. Denne destruksjon av vitamin A synes her av underordnet betydning og forandrer ikke merkbart det uforsåpbares brytningsindeks. Dette går frem av resutatene, idet den gjennomsnittige stigning i n~ pr. g/100g tisatt rent uforsåpbart er ik 35, både for prøvene fremstit etter den ahninneige metode (uten kvestoff) og for de prøver som hee veien er beskyttet av kvestoff og hvor vitamin A er bevart. Arbeider en derin1ot 1ned peroksydhodig eter bevirker den senere varn1ebehanding en n1er vidtgående spatning av det oksyderte vitamin

9 A og andre ett oksyderbare stoffer i det uforsåpbare, hvorved det uforsåpbares brytningsindeks har vist seg å fae. En statistisk beregning av resutatene viser at anaysefeien gir et midere avvik for de enkete paraeer på a = ± 1,0.10-5, hviket utgjør en vesentig de av den funne forskje i 1~~-stigningen pr. 1 % uforsåpbart tisatt av de forskjeige traner, idet det midere avvik meom tranene er a = ± 1, Tar en hensyn ti anaysefeien, bir det påviste middeavvik i nb 0 -stigningen pr. % tisatt uforsåpbart bare ± 0, For de gadustraner som her er undersøkt synes derfor stigningen å være meget nær konstant, og normat å igge innenfor grensen 35,8 ± 0,6. Hvordan vitamin A innhod og nd-stigning pr. o/ 0 -uforsåpbart forhoder seg ti mengde uforsåpbart i tranen, iustreres best ved å inndee prøvene i 3 grupper 1ned henhodsvis under 0,75 g/100g, 0,75 ti 0,87 gj100g, og over 0,87 g;100g uforsåpbart. En får da føgende oppstiing: Tabe 3. 9 Uforsåpbart Anta Uforsåpb. n~-stign. E %vit. A i tran pr ø- g/100 g pr. g/100 g 3280 Å i rent uf. g/100 g ver midde rent uf. midde midde midde Under 0,75 6 0,66 35,8 0,54 4,0 O, 75 ti 0, ,81 35,8 0,76 4,5 Over 0, ,91 35,9 0,88 4,7 I føge middeverdiene i tabe 3 (se fig. 1 kurve 1) stiger vitamin A-innhodet i tranen omtrent proporsjonat med økende mengde uforsåpbart i samme. Dette skue betinge et ineært forhod meom o/ 0 vitamin A og mengde uforsåpbart som vist i figuren (kurve 3). Reativt stiger vitamin A mengden i det uforsåpbare bare med ca. 50% i forhod ti det uforsåpbare som hehet. Kurve 4 (se fig.) som refererer seg ti taene for enketprøvene nr. XVI og XVII samt XVIII (tran av få evere) tyder på at det uforsåpbares vitamin-a-innhod stiger raskere med uforsåpbartmengden ved ave verdier av samme enn ved høye. Disse variasjoner i det uforsåpbares vitamin A-innhod kunne en formode ga seg utsag i ysbrytningen, men dette er iføge resutatene ikke tifee. De tre grupper traner (tabe 3) som har forskjeig mengde uforsåpbare bestanddeer med uike innhod av vitamin A, gir nøyaktig samme stigning i n~ pr. % tisatt rent uforsåpbart, nemig 35,8.10-5

10 10 Tydeigst trer dette forhod fram for prøvene nr. XIV ti XVIII hvor vitamin A-innhodet i det uforsåpbare varierer fra 3 ti 5,5 o/ 0 En må derfor anta at variasjonene i vitamin A-innhodet i det uforsåpbare har ovmessig tiknytning ti mengde-variasjoner av andre sterkt ys- Ofo VIT. A I UFORSÅPB. 3.o.oo E 32.8oØ 0,,0 8 TRAN ' '.2.o o.so 0.~0 0.7-f> 0.80 o.qo Fig ~ g/100g Uforsåpbart Kurve mrk. 1. E tran/ofouf - middeverdier. ->> >>- - tran nr. XVI, XVII, XVIII. ->> / 0 Vit. A/Ofouf - middeverdier. ->>- 4. ->>- - tran nr. XVI, XVII, XVIII. brytende stoffer i det uforsåpbare, sik at det uforsåpbares ysbrytning forbir omtrent konstant. Da det er muig at også andre tran (oje)-typer har en for arten karakteristisk ysbrytning i det uforsåpbare, kan denne egenskap kanskje danne grunnag for en brukbar metode ti identifikasjon av de forskjeige tran- og oje-sag. Konkusjon og sammendrag. Der er utført bestemmeser av brytningsindeksen (n~) i det uforsåpbare av 18 prøver av forskjeige gadustraner, devis under sike forhod at praktisk tat intet vitamin A destrueres under isoeringen av det uforsåpbare. Den anvendte metodikk, med akaivask av eteroppøsningen og anvendese av peroksydfri eter, men uten beskyttese mot uftens surstoff, gir samme resutat for nb 0 -stigningen pr. 0 /o tisatt uforsåpbart

11 (35, ), som den skånsommere fremstiing ved arbeide i kvestoffatmosfære. Vitamin A i tranen er gjennomsnittig funnet å stige med dens innhod av uforsåpbare bestanddeer sik at en fordobing av gadustranenes uforsåpbare bestanddeer resuterte i ca. 50 % økning av vitamin A-innhodet i samme. Undersøkesen av 3 enkettraner (få evere) med avt, middes og høyt uforsåpbart synes å vise at stigningen i % uforsåpbart medfører meget raskere stigning i vitamin A-innhodet ved ekstremt ave verdier av det uforsåpbare enn ved høyere. Tisettes rent uforsåpbart fra ovennevnte traner i en mengde av 1.0 g/100 g ti en annen tran, øker dennes refraksjon med (35,8 ± 1,6) Korrigeres for anaysefeien, = ± , bir den virkeige nb 0 - økning (35,8±0.6).10-5 pr. % tisatt uforsåpbart. Variasjonene i det uforsåpbares sammensetning hos de undersøkte sei- og torske-traner synes derfor så små, eer må foregå på en sik måte, at det uforsåpbares brytningsindeks (nb 0 ) forbir noenunde konstant. En økning av det uforsåpbares vitamin A-innhod med bortimot 100% forårsaket bare ubetydeig økning i brytningsindeks~n. 11 Summary. In the cod and coafish iver ois investigated, the vitamin A content increased with increasing amounts of unsaponifiabe matter. A reative increase in per cent of unsaponifiabe matter paraed about haf as much reative increase in its per cent of vitamin A content. By incorporation of 1 % of the unsaponifiabe matter of these ois in another oi the refractive indices (n~) of the oi increased by (35.8 ± 1.6).10-5 Corrected for anaytica error, = , the tru figure is (35,8±0.6) Consequenty the refractive indices of the unsaponifiabe matter of the investigated cod and coafish iver ois are practicay constant, athough the vitamin A con tent varies a bo ut 100 %. LITTERATUR. NoTEVARP, O. og BRATLAND, A. 1943: Tidsskr. f. Kjemi, Bergvesen og Metaurgi nr. 5, 75. ->>- 1944: Tidsskr. f. Kjemi, Bergvesen og Metaurgi nr. 4, 15 (1944). THUESEN, \V., 1944: Tidsskr. f. Kjemi, Bergvesen og Metaurgi nr. 8, 61. NOTEVARP, O. og BRATLAND, A., 1945: Tid$skr, f, Kjemi, Bergvesen og Metaurgi nr. 6, 95,