Å møte en ve te ran. Trond Ivar Heg ge For sva rets sa ni tet

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in gen Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Mange veteraner som har vært i kontakt med helsevesenet, klager over,, I mine øyne er det bare jeg å ikke bli forstått Trond Ivar Hegge om soldater, Afghanistan og psykologer som kan avgjøre om livet mitt er levelig eller ikke,, Anne Skard om aktiv dødshjelp Undersøkelsene skulle tyde på at jeg som psykolog ikke er noen ensom svale Kari Vigeland mener at flere psykologer enn henne støtter aktiv dødshjelp Å møte en ve te ran Nor ske sol da ter er sta tens in stru ment for ut øvel se av vold. Som psy ko lo ger har vi plikt til å møte dem med re spekt og pro fe sjo na li tet. Trond Ivar Heg ge For sva rets sa ni tet debatt: HOLD NINGer TIL KRIG Vi må gjer ne stil le spørs mål ved Nor ges del ta gel se i krig, men som psy ko lo ger har vi plikt til å hjel pe de som del tar, skri ver mi li tær psy ko log Trond Ivar Heg ge. For de som har tatt på seg job ben med å del ta i kamp hand lin ger på veg ne av lan det, for tje ner også psy ko lo gers støt te. Nor ge del tar i en slags krig i Af gha ni stan. 1 Jeg sier en slags, for di det ikke er krig i folke retts lig for stand. Men nor ske sol da ter blir be skutt og ut satt for bom ber. En psyko log som job ber i et hel se fo re tak, spur te meg om det vir ke lig var slik at de nor ske sol da te ne skjøt på men nes ker. Som mi litær psy ko log vet jeg at de gjør det. De gjør det når de har lov til det, som når de selv blir be skutt. Det lig ner vel dig på krig. Kri gens egen art Nor ges del ta gel se i kamp hand lin ge ne i Afgha ni stan har kon se kven ser for psy ko lo gisk prak sis. Krig er en spe siell opp le vel se. Man sky ter på and re men nes ker og blir selv beskutt. Sol da te ne blir ut satt for an grep fra skjul te bom ber. De opp le ver lan ge pe rioder med kjed som me lig het og usik ker het. De kom mer hjem til ver dens ri kes te land hvor be folk nin gen kla ger over det de opple ver som ba ga tel ler. Det te kan ska pe gode 1 Synspunktene presentert i dette innlegget er mine, og representerer ikke nødvendigvis meningene til Forsvaret, Forsvarets sanitet eller Kontor for psykiatri og stressmestring. vekst for hold for mis for stå el ser. Man ge vete ra ner som har vært i kon takt med hel seve se net, kla ger over å ikke bli for stått. Noe av det hand ler om å møte te ra peu ter som ikke kjen ner til mi li tært ut styr og mi li tæ re be gre per og ar beids må ter. And re mo menter kan være de spe sielle opp le vel se ne krig inne bæ rer: ka me rat ska pet, kri gens gru og de van ske li ge val ge ne en sol dat kan hav ne i hvor skam kan spil le en ve sent lig rol le. Noen fø ler at de ikke blir for stått i det si vile, av ven ner og fa mi lie, og iso le rer seg til å bare ha kon takt med ka me ra te ne fra oppdra get. Alt det te er mo men ter som en ve teran kan ha med seg i mø tet med en psy kolog. Plikt til å hjel pe Våre po li ti ke re har valgt å sen de ut nor ske mi li tæ re styr ker i far li ge opp drag. De mener at det te er så vik tig at det er verdt å ri sike re nor ske liv for det. De som på tar seg den ne job ben på veg ne av lan det, for tje ner støt te også psy ko lo gers. Selv sagt kan man dis ku te re om vi gjør en nyt tig jobb i Af ghani stan og om det er rik tig å være der, slik vi kan dis ku te re og set te spørs måls tegn ved alle yr ker og sam funns opp ga ver. Folk utenfor For sva ret må der for gjer ne kom me med sine syns punk ter på og me nin ger om hva vi i For sva ret gjør. Men som pro fe sjon har vi psy ko lo ger plikt til å hjel pe, uan sett. Det be tyr å gjø re en inn sats i å set te seg i kli entens sted, uan sett bak grunn. Og å være seg be visst sine egne hold nin ger i så måte. Det er godt mu lig at du i nær frem tid får en ve te ran som kli ent. I en be folk ning som er delt i sy net på hvor vidt det er rik tig å del ta i Af gha ni stan, vil det også fin nes psyko lo ger som har li ten sans for krig og sol da 1230 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentarw KAMP HAND LIN GER: Våre po li ti ke re me ner opp dra get i Af gha ni stan er så vik tig at det er verdt å ri si ke re nor ske liv for det. De som på tar seg den ne job ben på veg ne av lan det, for tje ner støt te også fra psy ko lo gene. Foto: Flickr.com/J.S. Rafoss Kri ger kul tur Av stan den mel lom den si vi le ver den og den mi li tæ re ble il lust rert ved de bat ten om kri ger kul tur tid li ge re i høst. Ut gangs punktet var et in ter vju i Af ten pos ten, hvor en mann i Oslo for tal te at han had de et litt spe sielt øns ke, nem lig å opp le ve hvor dan det vil le være å dre pe noen. Det te had de han tross alt trent en del på i job ben i Forsva ret. Det ble de batt, og for svars mi nis ter Strøm-Erich sen ut tal te at hun ikke vil le ha en kri ger kul tur i For sva ret. En of fi ser som ble in ter vju et av Vig go Jo han sen på NRK1 noen uker se ne re, vil le der imot gjer ne ha en kri ger kul tur, i den for stand at sol da te ne vis te gode hold nin ger og gjor de en god jobb. Det te ble se nest fulgt opp i en kronikk i Af ten pos ten 10. no vem ber om kriters kar rie re valg. Jeg hå per og tror at det te ikke spil ler inn i hvor dan den en kelte blir møtt hos psy ko lo gen. Om man er uenig i opp dra get, om man ikke li ker mi li tær ve senet, el ler om man me ner at det bare er griske de-har-seg-selv-å-tak ke-even ty re re som mel der seg til slikt sol da te ne for tje ner å bli møtt med re spekt og pro fe sjo na li tet. Jeg kjen ner ikke til at psy ko lo ger mø ter sol dater med fle re el ler fær re for dom mer enn vi mø ter and re klien ter med, men øns ker å set te fo kus på at vi som alle and re men nesker har for dom mer. Det er vik tig å være seg Ut gangs punk tet for for stå el se er kan skje dår li ge re enn el lers, da krigs hver da gen i Af gha ni stan er vel dig for skjel lig fra den si vi le hver dag i Nor ge dis se be visst. Som Kier ke gaard sa: Skal man kun ne hjel pe en an nen, må man set te seg i den nes sted. Men ut gangs punk tet for forstå el se er kan skje noe dår li ge re enn el lers, da krigs hver da gen i Af gha ni stan er vel dig for skjel lig fra den si vi le hver dag i Nor ge. ger kul tur og be ho vet for en åpen de batt om militæretisk pro fe sjo na li tet. Å dre pe et an net men nes ke er noe av det vers te man kan opp le ve. Min jobb som mi li tær psy ko log inne bæ rer å hjel pe sol date ne å leve med det. Men jeg er ikke overras ket over at man har et øns ke om å prø ve seg på det man er trent til. For job ben som sol dat kre ver blant an net ag gre sjon. En soldat skal kun ne slå til hardt og bru talt og kun ne sky te for å dre pe. Jeg har møtt of fise rer som har gitt ut trykk for at det er viktig at Ta li ban for står at nord menn er noen rå tas ser og at det løn ner seg hel ler å an gripe noen and re enn de nor ske styr ke ne, el ler å leg ge ned våp ne ne. Slik er det når man er sta tens in stru ment for an ven del se av vold. Vårt land sen der ut menn og kvin ner for å gjø re en jobb. Det er vik tig at de av dem som sli ter med et ter virk nin ger, mø tes på en god måte som alle and re klien ter. tihegge@gmail.com tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentarw Fagformidling og debatt Fri meg fra leger som vil red de li vet mitt Kom mer jeg selv i en situa sjon hvor li vet er uut hol de lig, hå per jeg in der lig å møte en lege med re spekt for mine opp le vel ser og mine be hov. Anne Skard Spe sia list i vok sen psy ko lo gi debatt: AKTIV DØDSHJELP Ak tiv døds hjelp kan være en løs ning i spe sielle si tua sjo ner, skrev Kari Vi ge land i au gust num me ret. Er Vi ge land re pre sen ta tiv for psy ko lo ge ne i den ne sa ken? spur te over le ge Mor ten Horn i sep tem ber num meret. Selv er han sterk mot stan der av ak tiv døds hjelp. Anne Skard støt ter Vi ge land. Bare den en kelte selv kan av gjø re spørs må let, me ner hun. Det er ikke for ofte ar tik ler i Tids skrif tet vek ker ster ke fø lel ser hos meg, men det gjor de fak tisk over le ge Mor ten Horns innlegg om døds hjelp. Alle rede i inn led nin gen skri ver Horn at «de bat ten fort blir re du sert til juss, et spørs mål om pa si en tens rett til selv be stem mel se, ret ten til å be stem me tids punk tet for egen død.» Der med av fei er han fra før s te stund det som for man ge av oss er det helt sent rale i spørs må let om døds hjelp, nem lig nett opp ret ten til å be stemme over eget liv og egen død. En selv føl ge lig am bi va lens Det at et men nes ke gir ut trykk for et øns ke om å dø, kan være vondt å opp le ve, men jeg tror ikke det er nød ven dig å be læ re psy ko lo ger om am biva lens hos men nes ker med sli ke øns ker. Per son lig vil le jeg vel sna re re stil le meg und ren de til men nes ker som ikke er am biva len te til det å dø uan sett om tids punktet er selv valgt el ler ikke. De fles te av oss øns ker jo å leve, men vi øns ker oss ver di ge liv, og for noen er livs si tua sjo nen blitt slik at det oppleves som et valg mel lom pest og ko le ra, hvor vi jo ser at det faktisk er noen som heller vil dø. Men nett opp for di også psy ko lo ger vet at men nes ket ikke all tid tar alle av gjø rel ser «ra sjo nelt og uan fek tet av om gi vel se nes åpne og sub ti le på virk nin ger», er det vik tig at en pa sient med dødsøns ke får an led ning til å snak ke om og avkla re hva det er som bi drar til øns ket, fø lelser til knyt tet det te, hva som kan bi dra til å bed re situa sjo nen, og andre temaer. Der for har det sta dig vært un der stre ket av de som støt ter mu lig he ten for døds hjelp, at pa si en tens øns ke om å dø må være en ved va ren de, fast over be vis ning ikke et øye blikks inn sky tel se. For å sik re det te må pa si en ten ha gitt ut trykk for sine øns ker gjen tat te gan ger over leng re tid. Og det te kan tro lig best gjø res nett opp i sam ta ler mel lom pa si en ten og en lege el ler en psy kolog, hvor pa si en ten har mulig he ter til å legge frem sin for tvi lel se, sin engs tel se for smer te og for frem ti den, og hvor de sammen kan vur de re pa si en tens re el le situa sjon og uli ke mulig he ter, ek sem pel vis smertelind rende be hand ling, psy ko te ra pi, psy kofar ma ka el ler end rin ger i livs si tua sjo nen. Selv be stem mel se Når vi skal dis ku te re døds hjelp, er det viktig å skjel ne mel lom ak tiv døds hjelp og assi stert selv mord. Ved ak tiv døds hjelp er det jo le gen som må ta av gjø rel se ne om hva som skal el ler ikke skal gjø res med pa si enten, og det er le gen selv som må ut fø re hand lin ge ne i si tua sjo ner hvor det står mel lom liv og død. Og et ter som de er opp lært til pri mært å red de liv, er det ikke van ske lig å for stå at leger veg rer seg mot ak tiv dødshjelp. Men det fin nes kan skje gren ser for hvil ke li del ser også de må være vit ne til med da gens lov verk. Ved as si stert selv mord tren ger le gen derimot bare å skri ve ut en re sept som pa si enten selv vel ger om han el ler hun vil bru ke. Le gen er ikke ak tiv ut over det te, og an sva ret er der med re du sert til en vur de ring av hvem som skal få den ne mu lig he ten. Men den ne vur de rin gen blir des to vik ti ge re. Og her tror jeg også psy ko lo ger kan spil le en vik tig rol le. Ikke bare for å vur de re pa si en tens til stand, om han el ler hun er i stand til å ta av gjø rel ser om sitt eget liv, ikke er psy ko tisk, dypt depri mert el ler de ment, men også for å vur de re hvor dypt en av gjørel se stik ker, om den er ved va rende el ler be tin get av en situa sjon som kan skje kan end res. Også sam ta ler med på rø rende el ler et «livs tes ta ment» kan jo for tel le mye om det te. Ved as si stert selvmord er det alt så pa si en ten selv som be stem mer om og even tu elt når li vet er blitt så uut hol de lig at han el ler hun ikke or ker mer. Vi er uli ke Den kreft sy ke og dø en de Bjørn ar Kanli be skrev i «En tale fra gra ven» (Af ten pos ten 25. mars 2008) det han opplev de som sin uver di ge død, som kun ne blitt så ver dig for både ham selv og de pårø rende der som han had de fått den nødven di ge hjel pen til sitt selv mord. Den ne mu lig he ten fikk der imot en frem de les svært op pe gå en de dame i 90-åre ne, som ny lig kun ne for tel le på TV at en svært for stå el sesfull lege for man ge år si den had de gitt henne re sept på en død brin gen de pil le. Hun kan der med selv vel ge om og even tu elt når hun vil ta den, noe hun opp lev de som svært be tryg gen de tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentarw Et an net TV-inn slag vis te der imot en lege som mot pa si en tens ut tryk te vil je hadde red det ham til et liv hvor han var to talt lam met, men i stand til å kom mu ni se re ved hjelp av øy ne ne og avan sert tek no lo gi. Pa sien ten var i et ter tid glad for å være i live «fordi han kun ne se bar ne bar na vok se opp». Jeg tenk te der imot at det te er et liv jeg vil le opp le ve som uut hol de lig, og at det slett ikke er et slikt min ne jeg øns ker at mine barne barn skal sit te igjen med av sin far mor. Mitt valg Det te vi ser bare at vi men nes ker er uli ke. Det er uli ke ting vi opp le ver som gle de li ge el ler smer te ful le, og to le ran sen for både fysisk og psy kisk smer te va rie rer. Som psy kolog har jeg sta dig vært im po nert over hva noen tå ler å leve med av smer te og forund ret over hvor lite en kelte and re tå ler. Der for er det ufor ståe lig for meg at et an net men nes ke uan sett om ved kom men de er lege skal kun ne vur de re hvor vondt jeg har det, over prø ve min egen opp le vel se og på det grunn lag ta be slut nin ger om mitt liv. Jeg tror ikke vi psy ko lo ger tren ger å bli min net om at vi som hel se ar bei de re har en plikt til «å hjel pe men nes ker i psy kisk og ek si sten si ell kri se fra å begå selvbeskadigende hand lin ger og den mest de fini tive så dan selv mor det». Det te er den kli nis ke psy ko lo gens hver dag. Og nett opp for di vi alle gjør vårt bes te for å få det te til, er det en enorm be last ning for de som like vel opp le ver å kom me til kort ved at pa si en ten tar sitt eget liv. Hele li vet må vi ta valg som vi må ta ansva ret for og kon se kven se ne av. Der for er det ufor ståe lig for meg at det vik tig ste valget et men nes ke kan ta liv el ler død ikke lig ger i mine, men i en le ges hen der. For meg er det et pa ra doks at det ikke er ulov lig å begå selv mord, mens hjelp til å gjø re dette på en hu man måte er straff bart uavhen gig av om sten dig he te ne. Det er selv følge lig be tryg gen de at leger tar også re septblok ken al vor lig, men i mine øyne er det alt så bare jeg som kan av gjø re om li vet mitt er le ve lig el ler ikke. Og der som jeg kommer i en situa sjon hvor jeg over tid fak tisk sy nes at li vet er uut hol de lig, hå per jeg inder lig å møte en lege med stør re re spekt for mine opp le vel ser og mine be hov enn jeg sy nes Mor ten Horn leg ger for da gen i sitt gan ske ar ro gan te inn legg. Ak tiv døds hjelp og be slut nings dyk tig het Ut fra de un der sø kel se ne vi har om psy ko lo gers hold ning til ak tiv døds hjelp, ty der lite på at jeg er noen en som sva le i stan den når det gjel der å støt te ak tiv døds hjelp i de for tvil te si tua sjo ner det her er snakk om. Kari Vi ge land Før s te ama nu en sis emerita, Uni ver si te tet i Oslo debatt: AKTIV DØDSHJELP Støt ter psy ko lo ger ak tiv døds hjelp? spur te Mor ten Horn i Tids skrif tets ok to ber ut ga ve, og und ret seg på om Kari Vigelands syn var re pre sen ta tivt for psykologstanden. Re le van te spør re un der sø kel ser ty der på det, sva rer Vi ge land her. Nev ro log Mor ten Horn er klæ rer seg som sterk mot stan der av ak tiv døds hjelp i Tidsskrif tets ok to ber num mer. Han stil ler seg spør ren de til om jeg kan være re pre sen ta tiv for psykologstanden, si den jeg gir min støtte til det te. Jeg ble in vi tert til å skri ve et inn legg om ak tiv døds hjelp i augustnumret. Her ut tryk ker jeg støt te til ak tiv dødshjelp som en sis te ut vei for håp løst li den de og dø en de syke, un der for ut set ning av at den syke har et klart og sta bilt øns ke om det te. Re le van te hold nings un der sø kel ser Vi har in gen un der sø kel ser som vi ser psyko lo ge nes hold ning til det te. Og om de vil av vi ke ve sent lig fra den øv rige be folk ningen. Den sis te nor ske un der sø kel sen om det te, og som jeg re fe rer te til i min ar tik kel, vis te at 70% her støt tet le ge as si stert selvmord, som vil si at en lege, på en dø en de pa si ents an mod ning, skri ver ut en re sept, som pa si en ten kan vel ge å be nyt te der som li del sen skul le bli uut hol de lig. 62% støt tet at le gen også skal kun ne set te en dø de lig in jek sjon (eu ta na si), der som den syke ikke kan inn ta me di sin oralt. Det fore lig ger imid ler tid to stu dent under sø kel ser som kan være av inter esse i den ne sam men hen gen (Vi ge land, 1991; Schioldborg, 2000). I beg ge un der sø kel sene be svar te stu den ter i slutt fa sen av de faglig re le van te stu diene psy ko lo gi, jus og medi sin en rek ke spørs mål om ak tiv døds hjelp. Beg ge un der sø kel se ne ga som re sul tat at støt ten til ak tiv døds hjelp var dob belt så høy, el ler mer, blant psy ko lo gi- og jusstudenter som blant me di sin stu den ter. For eksem pel vis te den sis te un der sø kel sen at 64% av psy ko lo gi stu den te ne og 69% av jusstudentene støt tet le ge as si stert selvmord for en dø en de, mot bare 35% av medi sin stu den te ne; eu ta na si ble støt tet av 59% av psy ko lo gi stu den te ne og 61% av jusstudentene, mot 24% av me di sin stu dente ne. Samtidig vis te un der sø kel se ne en klar sam men heng med livs syn: de med et re li giøst (kris tent) livs syn var klart mind re po siti ve enn de ikke-reli giøse. Me di sin stu dente ne var be ty de lig of te re reli giøse enn de and re grup pe ne; psy ko lo gi stu den te ne var minst reli giøse, mens jusstudentene inn tok en mel lom po si sjon. Un der sø kel se ne skul le tyde på at jeg som psy ko log ikke er noen en som sva le når det gjel der å støt te ak tiv døds hjelp i de for tvil te si tua sjo ner det her er snakk om. Le ge for en in ger ver den over, med le genes ver dens or ga ni sa sjon (WMA) i spis sen, har av gitt prisipperklæringer både mot lege as si stert selv mord og eu ta na si. Det te er blitt kri ti sert, si den le ge ne selv er split tet i spørs må let, slik det frem går av re pre sen tati ve og ano ny mi ser te un der sø kel ser (Schioldborg, 2009). Psykologforeningene har, så langt jeg vet, ikke gjort det sam me. Den ame ri kan ske psy ko log for en in gen (APA) avga i 2003 en be grun net re so lu sjon for ikke å ta stil ling i spørs må let. Fortsetter neste side tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentarw Fagformidling og debatt Beg ge un der sø kel se ne vis te at støt ten til ak tiv døds hjelp var dob belt så høy, el ler mer, blant psy ko lo gi- og jusstudenter som blant me di sin stu den ter Be slut nings dyk tig het Horn stil ler spørs mål ved om syke men nesker over ho det er i stand til å tref fe selv stendi ge be slut nin ger om sin livs av slut ning. Han vi ser til at pa si en ter kan være am bi valen te, og at de på vir kes av and re. Selv sagt. Vi på vir kes alle av and re. Og det er høyst na tur lig at tan ker om å av slut te sitt eget liv er gjen stand for tvil og am bi va lens. Den håp løst li den de og dø en de vil være i spesielt be hov av dia log, både med pro fe sjonel le og med per so ner som står ved kommen de nær. En slik dia log pro sess kan føre til at noen står fast ved sitt for sett om å avslut te li vet, mens and re etter en slik gjennom tenk ning kom mer til at de like vel vil leve så len ge som mu lig. Jeg reis te i mitt inn legg spørs må let om ikke psy ko lo ger vil ha minst like gode forut set nin ger som leger til å vur de re om en al vor lig syk er til strek ke lig klar og ra sjo nell til å tref fe av gjø rel ser om å av slut te sitt liv. Horn gir en ten den si øs og vridd frem stilling når han spør: «Skal nor ske psy ko lo ger del ta i ut vel gel sen av pa si en ter som skal få til bud om ak tiv døds hjelp, el ler as si stert selv mord, der som det blir ved tatt?» Hans for mu le ring in si nue rer at hel se per so nell skul le gå ak tivt ut med ut vel gel se og til bud til pa si en ter om ak tiv døds hjelp. Han vet sik kert godt at det ald ri er slik det fun ge rer i de land som prak ti se rer ak tiv døds hjelp: Ini tia ti vet, an mod nin gen, må all tid kom me fra pa si en ten selv. Der etter skal hel se per sonel let (le gen) for sik re seg om at alt som (in nen for ri me lig he tens gren ser) kan gjø res for den syke, blir gjort; at den syke blir grun dig in for mert om sin til stand, pro gnose og be hand lings mu lig het; at den syke forstår den ne in for ma sjo nen og er i stand til å vur de re den; og at pa si en ten er i stand til å tref fe sitt valg uten å være un der på trykk for and re. En an mod ning om ak tiv dødshjelp må være sta bil for å kun ne inn vil ges. Jus sens be grep be slut nings dyk tig kan bru kes her. Selv om noen ikke vil være beslut nings dyk ti ge, mens det for and re hersker tvil om det te, ute luk ker ikke det te at and re igjen kan vur de res som be slut ningsdyk ti ge. Legi ti mi tet Horn har også inn ven din ger mot at jeg bruker min aka de mis ke tit tel, før s te ama nu ensis (emerita) ved Psy ko lo gisk in sti tutt, når jeg skri ver om ak tiv døds hjelp. Det te er en rik tig bruk av tit tel. For di jeg har fors ket på hold nin ger til ak tiv døds hjelp og til grensen de pro ble ma tikk gjen nom rundt tyve år, pub li sert en rek ke fag ar tik ler på om rå det og gitt en fyl dig ut red ning om temeat i boken As si stert død en etisk ut ford ring (Vige land, 1996). Her vil Horn kun ne fin ne en langt grun di ge re be hand ling av de etis ke spørs må le ne rundt dødshjelpsproblematikken enn den ne spal te plas sen gir rom for. Re fe ran ser Schioldborg, P. (2000). Stu den ters hold ning til ak tiv døds hjelp, as si stert sui cid og fo re slått lov end ring. Tids skrift for Norsk Lægeforening, 19, 120, Schioldborg, P. (2009). Rett til død når syk og døen de? Tids skrift for Den nor ske lægeforening, 20, 129, Vi ge land, K. (1991) Hold nin ger til vo lun tær ak tiv døds hjelp blant stu den ter. Nor disk Psy ko logi,43, Vi ge land, K. (1996) As si stert død en etisk utford ring. Oslo:Tano Asche houg. Debattert Tvang og behandling De fles te av oss vil øns ke be hand ling om vi for ek sem pel brek ker en arm. Vi for står at vi tren ger hjelp, og blir ikke kren ket selv om be hand lin gen på fø rer oss smer te. Slik er det ikke nød ven dig vis om vi blir psy ko tis ke. Da for svin ner, for man ge, sykdomsfølelsen og sykdomsinnsikten. Nett opp det te er bak grun nen for bruk av tvang. I dag er jeg glad jeg kan ta grep for men nes ker i en tru et livs situasjon. Med lo ven i hånd. An ders Gaas land i Mor gen bla det 23. Ok to ber Tvang gjør også noe med dem som ut øver tvan gen. En psy ko log for mid let følgen de ob ser va sjon: «På et se mi nar for psy ko lo ger i akutt psy kia tri ar ran gert av Norsk Psykologforening gjor de jeg den inter es san te ob ser va sjon at psy ko lo ger med an svar for etab le ring og gjen nom føring av tvun get psy kisk helse vern var nes ten uten mot fore stil lin ger til tvang der psy ko lo ger uten slikt an svar var skep tis ke. Gro Hil le stad Thu ne i Mor gen bla det 30. Ok to ber Det at men nes ker i 2009 har av trøb bel i sje len er ofte for år sa ka av skje ve makt for hold i sam funn og ar beids liv, sier han, og er svært be tenkt over at pro ble me ne først og fremst skal lø ses med be hand ling, når sva ret ofte kan lig ge i po li tis ke grep. Per Fu gel li på Dobbeltdiagnose.no 12. no vem ber Det er sær lig gut ter i al de ren fra 8 til 11 år som får ADHD-dia gno sen, og noen av dem er i en grå so ne, sier avdelingsgsleder for barne-og ung doms psy kia tri en i Nordlands sy ke hu set, Per Wil ly An ton sen. Ja, vi mer ker et press på å dia gnos ti se re for di det gjør det let te re å få den nød ven di ge hjel pen i sko len. Jeg tror jeg må være så ær lig å si at vi noen gan ger kan skje set ter dia gno ser for å skaf fe hjelp i et sys tem som verd set ter dia gno se ne vel dig høyt. NRK.no 12. no vem berr 1234 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Å spa re seg til fant Psy ko lo ger må ikke bare stil le krav om lønn og fag lig ut vik ling, men også kre ve at ar beids ste det har til strek ke lig med kontorressurser, slik at psy ko lo gen kan kon sen tre re seg om sine psykologoppgaver. OVER VEL DET: Som ny ut dan net psy ko log føl te jeg meg over vel det. Ikke først og fremst av den men nes ke li ge li del sen jeg møt te, men av de man ge små, utenomterapeutiske opp ga ve ne jeg ikke måt te for søm me. Foto: Flickr.com Si vert Strau me Pri vat prak ti se ren de psy ko log Ber gen debatt: AR BEIDS HVER DA GEN I sep tem ber og ok to ber skrev hen holds vis An ders Jo han Thor bjørn sen og Kim Lar sen om kontortekniske krav som spi ser seg inn i psy ko log rol len. Her føl ger Si vert Strau me opp. Kim Lar sen stil ler et be ti me lig spørs mål om det er god res surs bruk å på leg ge psy kolo ger sta dig fle re kon tor opp ga ver. Jeg hå per han lyk kes i å rei se den prin si pi el le de batten han øns ker seg, og det te inn leg get er et bi drag til det. De man ge små opp ga ve ne Da jeg som ny ut dan net psy ko log be gyn te å job be i po li kli nikk, føl te jeg meg over veldet. Ikke først og fremst av den men nes keli ge li del sen jeg møt te, men av de man ge små, utenomterapeutiske opp ga ve ne jeg ikke måt te for søm me. Som at be hand le ren egen hen dig skul le sen de ut pa sient inn kalling, en pro sess som krev de at man fyl te ut PC-ens brev mal ma nu elt, la et brev pa pir i skri ve ren, skrev ut bre vet, sig ner te, ko pi erte, stemp let, bret tet ar ke ne inn i kon vo lutter én med logo til hen vi sen de lege og én nøy tral kon vo lutt til pa si en ten og deretter la det hele i post hyl len. De gan ge ne jeg med hø ve lig yd myk het an ty det at det te var dår lig res surs bruk, var sva ret at det bare tok ett mi nutt. Det tok sna re re fem ten minut ter, svar te jeg, uten at noen lot seg rys te da hel ler. Ikke mind re enn fem ti små og sto re punk ter duk ket opp når jeg sy ste ma ti ser te dis se gjø re må le ne i en lis te, punk ter som skul le opp fyl les for hver enes te pa sient i be gyn nel sen av be hand lin gen og da var ikke anamneseopptaket med reg net. Fem ti mer el ler mind re tri vielle, by rå kra ti ske og kontortekniske opp ga ver skul le gjø res av en psy ko log som vel helst skul le være fullt og helt til ste de for klien ten. Like vel, det had de lite for seg å kri ti se re gjø re må le ne, for hver for seg vir ket de jo nød ven di ge, nyt ti ge el ler i hvert fall po ten si elt nyt ti ge. Og de tok an gi ve lig bare ett mi nutt. Et en kelt reg ne styk ke På den ne må ten fikk virk som he ten ut ført man ge opp ga ver til sy ne la ten de uten at det kos tet en kro ne. Men i vir ke lig he ten spar te den seg til fant ved å mis bru ke ver di full behand lings ka pa si tet. Bru ken av kart leg gingsin stru men ter de mon stre rer det te. Alle pasi en ter måt te fyl le ut tre spørre skje maer ved be hand lings start. Be hand le ren ad mi nistrer te spør re skje ma ene, som alle fore lå på pa pir. Der etter skul le de skå res og dia grammer teg nes. Or ga ni sa sjo nen spar te sekretærressurser og IKT-mid ler ved å la behand ler ne gjø re det te med pa pir og bly ant. Et ter ar bei det ale ne tok til sam men tre kvar ter for de tre spør re skje ma ene. Si den or ga ni sa sjo nen had de en nok så stor pa sient gjen nom strøm ning, ble reg ne styk ket om trent som føl ger: 2800 pa si en ter år lig mul ti pli sert med 0,75 ti mer gir 2100 ti mer det er godt over ett års verk. El ler rundt kro ner hvis man reg ner en mo derat timekostnad på 300 kro ner. An sett fle re sek re tæ rer! Mye kan vin nes ved å la psy ko lo ger dri ve be hand ling og sek re tæ rer dri ve kon tor. Sek re tæ rer har la ve re lønn og er flin ke re enn psy ko lo ger til kon tor ar beid. En sek retær kan også let te re få ef fek ti ve ru ti ner enn psy ko lo ger, som må gjø re alt «inn imel lom». Dess uten syn lig gjør sek re tæ rer kost na den ved kon tor ar beid, slik at man ten ker seg bed re om før man in tro du se rer for ek sempel di ver se spørre skje maer som en standard del av be hand lin gen. Der for er det fornuf tig å kre ve til strek ke lig sekretærbemanning for psy ko lo ger, med le ge kon to rer som for bil de. Kra vet om mind re kon tor ar beid må ikke bli en små lig hver dags kon flikt hvor man krang ler om hvem som skal slik ke frimer ket og set te på kaf fe trak te ren. Men i møte med le del sen rundt om bør psy ko loger stil le et selv sagt krav, ikke bare om lønn og fag lig opp da te ring, men også om at konto ret har en orga ni se ring, tek no lo gi og beman ning som gjør at psy ko lo ger kan få sysle med psykologoppgaver. For da gjør psyko lo ger mest nyt te for seg. sivertstraume@gmail.com tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentarw Fagformidling og debatt Teo lo gi i te ra pi rom met Teo lo gi en åpen ba rer et mang fold som vil le gi klien ten valg mu lig he ter og stør re tros fri het. Psy ko lo ger vil der for ha godt av mer kunn skap om kris ten teo lo gi. Sig run Tømmerås Tidligere psykologklient debatt: RE LI GI ON OG PSY KO LO GI I no vem ber ut ga ven av Tids skrif tet fulg te Hei ne Hagenberg opp Reme et al. sin fag ar tik kel fra sep tem ber om at reli giøse te ma er bør styr kes i pro fe sjons stu diet. I det te inn leg get skri ver Sig run Tøm mer ås at be hand le ren bør ta vei en om den krist ne re li gi ons grunn lag, teo lo gi en. I Tids skrif tets sep tem ber num mer ble det spurt om re li gi on er neg li sjert i psy ko log utdan nin gen. Ett av de em ne ne psy ko lo gi studen te ne kan skje tren ger kunn skap om, er uli ke reli giøse tra di sjo ner, les te jeg. Som tid li ge re psykologklient og opp vokst med ma jo ri tets re li gio nen kris ten dom men kan jeg bare be kref te at psy ko lo ger godt kun ne ha litt kunn skap om kris ten teo lo gi. Teo lo gi ens mang fold Jeg voks te opp i et livs for nek ten de og volde lig pie tis tisk mil jø. Re li gio nen for mørket barn dom og mye av vok sent liv, og skap te skyld fø lel se og angst. Men inn trykket jeg fikk da jeg gikk i te ra pi, var at te rapeu ten had de en fore stil ling om hva som var «sunn» kris ten dom, en fore stil ling psyko lo gen prøv de å få også meg til å ak sep tere. Det vir ket ikke som det ble for stått hvor vik tig og al vor lig re li gio nen var for meg da. Hvordan skul le så den ide el le te ra peut ha møtt meg, for å lede meg fra en ned bry tende re li gi øsi tet til en som skap te me ning og trygg het i li vet? Jo, for at te ra peu ten ikke skal bli nok en au to ri tet på hva som var god kris ten tro, vil le han tatt vei en om min re ligi ons grunn lag: teo lo gi en. Å vise til sto re per son lig he ter fra kris ten dom mens his torie vil gi en helt an nen tyng de enn en te rapeuts syn sing. Dess uten vil teo lo gi en åpenba re et mang fold som vil le gi klien ten valgmu lig he ter og stør re tros fri het. En kli ent som fø ler seg syn dig, kan da lære at det i den krist ne tra di sjo nen fins ulike for stå el ser av synd. Synd tren ger ikke nød ven dig vis være hand lin ger vi gjør, men kan også være kref ter vi er un der lagt. I fri gjø rings teo lo gi en, som er en kon teks tuell teo lo gi, fins be gre pet struk tu rell synd, som vi ser seg i urett fer di ge struk tu rer. For klienter som går rundt og fø ler seg som dår li ge men nes ker, kan det te være godt å vite. Bi be lens rol le I teo lo gi en er det ikke gitt at en tro en de skal ha skyld fø lel se om hun ikke føl ger Bibe len i ett og alt, og at man sann syn lig vis er uenig med den i man ge ting. Jeg vil le fått vite at det in nen for kris ten teo lo gi fins forskjel lige syn på Bi be lens rol le i etis ke spørsmål. Ett syn går på at det kun er gjen nom Bi be lens åpen ba ring at vi får kjenn skap til Guds vil je, men et an net tar ut gangspunkt i at Bi be len er en in spi ra sjons kil de og ikke noen ko ke bok i etikk i lik het med annen kunn skap, in klu dert psy ko lo gi en. Hva så med dø den og dom men, som skrem mer man ge? Det gres ke or det for dom er det sam me som har gitt opp hav til or det kri tikk. Lit te ra tur kri tikk be tyr ikke at bø ker for døm mes, men at de vur de res. Ifølge kris ten tra di sjon er et al ter na tiv til evig for ta pel se for man ge, tan ken om at alle vil bli frelst til slutt. Jeg li ker godt va ri anten om Gud som Den sto re te ra peut, som stil ler seg ufor be hol dent på of re nes side, men som også lar over gri per ne få se hva de har gjort, og slik gjen nom gå en for vand ling. Det er alt så håp for alle. Re spekt for kli en tens trosvalg Si den de fles te av oss som er opp vokst i et kris tent land, en ten vi selv har en re li gi øs tro el ler ikke, har en fore stil ling om hva kris ten dom og Gud er, vil man ge for bin de kris ten dom med den pie tis tis ke vek kel seskris ten dom men som har stått sterkt i Norge. Jeg tror at litt teo lo gisk bal last vil kun ne gi psy ko lo gen et red skap til å «åpne» kli entens (og sin egen!) opp fat ning av hva kristen dom er, slik at klien ten får stør re person lig fri het på det reli giøse plan. Når te rapeu ten vi ser re spekt for kli en tens tros his to rie og all tid lar trosvalgene være kli en tens, kan jeg ikke se noen som helst fare for at te ra pi en kan kom me til å lik ne re li gi øs in dok tri ne ring el ler for kyn nel se. FRIGJØRENDE: Litt teo lo gisk bal last vil gi psy ko lo gen et red skap til å «åpne» kli en tens opp fat ning av hva kris ten dom er. Foto: Flickr.com tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g