Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern"

Transkript

1 Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli stilt over for. Der for er det uhel dig der som vår pro fe sjon fort set ter å be trak te tol ke bruk som en kli nisk unn taks til stand. Kath rine Ce ci lia Pe ter son, Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Det er po si tivt at fle re mil jø er nå be fat ter seg med te ma et bruk av tolk i psykologarbeidet. Når jeg le ser om pro ble me ne som ek si ste rer der majoritetsbehandlere skal yte hel se hjelp til sa mer (Sti ge, 2009) og de pro ble me ne som opp står ved tol ke bruk med flykt nin ger (Ahl berg, 2006), ser jeg kla re lik hets trekk til de ut ford rin ge ne vi stø ter på når vi trek ker inn tol ker i ar bei det med tegnspråklige døve. Pro blem stil lin gene er alt så ge ne relt knyt tet til sel ve det å bru ke tolk og ikke ute luk ken de til hvil ken spe si fikk språk lig og kul tu rell til hø rig het mi no ri tets pa si en ten har. Å bru ke tolk i psykologarbeidet for toner seg som å spi se mid dag med pol vot ter på. Som psy ko log er jeg år vå ken for ny anse rin ger i språk bruk og mu li ge kil der til feil tolk nin ger. Det er helt av gjø ren de for meg å opp nå en god kon takt med den jeg sam ta ler med, for at jeg skal kun ne gjø re job ben min godt. Jeg be stre ber meg hele ti den på å hol de et høyt pre si sjons ni vå i kom mu ni ka sjo nen, en am bi sjon som set tes på en hard prø ve når sam ta len fore går gjennom en tolk. I til legg er det en tung vint pro sess å be stil le tolk, tol ke bruk inne bæ rer kost na der for min ar beids gi ver, og jeg kan føle meg blott stilt for di en ukjent tred jeper son del tar i sam ta len. At en tolk er til ste de, er hel ler in gen ga ran ti for at kom muni ka sjo nen med pa si en ten vil fun gere tilfreds stil len de. Det er i det hele tatt lett å fin ne over be vi sen de ar gu ment mot å trekke inn en tolk i ar bei det mitt. Når jeg likevel noen gan ger an ven der tolk, er det først og fremst av hen syn til pa si en tens rett til til pas set in for ma sjon og pa si en tens mu lighet til å med vir ke i sin egen be hand ling. I pasient rettig hets loven 3 5 he ter det: In for ma sjo nen skal være til pas set mot take rens in di vi duelle for ut set nin ger, som al der, moden het, er fa ring og kul tur- og språk bak grunn. Det er jeg som be hand ler som både har plik ten og mak ten til å hånd he ve den ne ret ten. Men hel se per so nell i Nor ge mangler kom pe tan se i det te tverr fag li ge samarbei det, og vi ser at døve med be hov for hel se hjelp av vi ses ved DPS-ene rundt i landet. Det er også en ut bredt prak sis å bru ke fa mi lie med lem mer, en dog barn som tolk (Ahl berg, 2006), og vi ser et un der for bruk av tol ke tje nes ter i hel se ve se net. Det te er ikke un der lig, alle hind rin ge ne som er involert tatt i be trakt ning. Pro ble met er at det te un der for bru ket bi drar til å svek ke en grup pe pa si en ters rett til hel se hjelp. Som et mot til tak mot at be kvem me lighets hen syn blir et sty ren de prin sipp, er det be hov for fag li ge ret nings lin jer som kan gi noen vur de rings kri te ri er for hvor dan en skal for hol de seg til de uli ke di lem ma ene som opp står ved bruk av tolk i psykologarbeidet. Jeg har også skis sert et ut kast til slike ret nings lin jer for å illu stre re noen av de om rå de ne der sli ke be hø ves. For psy ko logen må vite at det å job be med tolk nes ten all tid er kre ven de, så vel fag lig som praktisk. Men ved å kjen ne til noen ofte forekom men de van ske li ge tol ke si tua sjo ner står psy ko lo gen bed re rus tet til å tak le dis se utford rin ge ne. Til pas set in for ma sjon kon tra øko no mis ke hen syn Det er kli nik ken som skal be ta le tol ke regnin gen. Der som pa si en ten kla rer seg noenlun de bra med munn av les ning og har en lett opp fat te lig stem me, kan det vir ke overdre vent å be stil le tolk. Men vit da at man uten tolk leg ger hele be last nin gen med å hånd te re kom mu ni ka sjons bar rie ren på pasi en ten. Be hand le ren kan snak ke fritt på sitt eget språk, mens pa si en ten må ned legge en be ty de lig inn sats i både å opp fat te og snak ke på det som for pa si en ten kan være et frem med språk. At det er sy ke hu set el ler hel se fore ta ket som må be ta le for tol ken, er et uhel dig utslag av da gens lov verk. Døve kan som en hoved re gel be stil le tolk når de har be hov for det, og ut gif te ne dek kes av NAV gjen nom fol ke trygd lo ven. I noen si tua sjo ner er det imid ler tid slik at det ikke er den døve selv som an ses å være be stil ler av tje nes ten. Dersom tol ke bru ke ren er inn kalt til møte hos en of fent lig in stans, her un der hel se ve se net, er det den offent lige in stan sen som er de finert som be stil ler av tol ken, og som skal dek ke ut gif te ne («sek tor an svars prin sip pet»). Den ne prak si sen hen ger sam men med et ide al om at sam fun net skal være til gjen ge lig for alle, og at sam fun net skal ta et ak tivt ansvar for å leg ge til ret te for alle sine med lem tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi K. C. Peterson: Når den blinde skal lede den døve SELV STEN DIG AN SVAR: Tol ken har an svar for at det som tol kes, er kor rekt, men feil fore kom mer. Si den selv små ny an se for skjel ler kan få sto re kon se kven ser i en ut red ning, må psy ko lo gen ta et selv sten dig an svar for sine vur de rin ger og ikke lene seg ukri tisk til tol ke si tua sjo nen. Foto: YAY Micro. mer. Dess ver re vi ser det seg at det te ikke all tid fun ge rer etter hen sik ten. Døve foreldre for tel ler om for eld re mø ter de ikke fikk del ta på for di sko len ikke had de råd til å beta le tolk, og syke døve kan bli lig gen de i dage vis på sy ke hus uten å få in for ma sjon om hva som skjer med dem. Sy ke hu se ne har sjel den roms lig øko no mi, og slik sett er det for ståe lig at man for sø ker å spa re kro ner. Men brudd på lo ven er det like fullt. Noen sam ta ler er like vel mer kre ven de el ler mer vik ti ge enn and re. Det te vil jo varie re, men sak kyn dig hets vur de rin ger og gjen nom gang av me di si ner og bi virk nin ger kan være eks emp ler på sam ta ler hvor det kan være sær lig vik tig å ha med tolk for å unn gå mis for stå el ser og uklar he ter. Er det nød ven dig å pri ori te re når tolk skal an vendes, kan en vel ge å bru ke tolk i ut red ningsfa sen og hel ler kla re seg uten tolk i de et ter- føl gen de terapisamtalene. Ved vårt sen ter har vi er fart at pa si en ter ofte vel ger å gjennom fø re sam ta le ne uten tolk, selv om dette er ar beids kre ven de for pa si en ten. Etter hvert som man blir kjent, går det te som regel helt fint, til tross for at språk bar rie ren er der. Det ve sent li ge er at be hand le ren pas ser på å bru ke tolk i den de len av ar bei det som ford rer nøy ak tig het i kom mu ni ka sjo nen, og at pa sient og te ra peut har en enig het om sam arbei det. Venst re hånds ar beid kon tra å gi slipp Fin nes det like vel en gren se for hvor langt jeg kan strek ke meg når det gjel der å til passe min pro fe sjons ut øv el se og me to de bruk? Ide el le be hand lings mu lig he ter for den unike og in di vi duelle pa sient fin nes knapt i psy kisk helse vern, noe vi for hol der oss til i den kli nis ke hver da gen. Dess ver re hen der det like vel at tegnspråklige døve med re el le be hand lings be hov blir av vist i det lo ka le be hand lings ap pa ra tet. I lov om pa si ent rettig he ter 2 1 om rett til nød ven dig hel sehjelp he ter det: Pa si en ten har rett til nød ven dig hel se hjelp. Ret ten gjel der bare der som pa si en ten kan ha for ven tet nyt te av hel se hjel pen, og når kost na de ne står i ri me lig for hold til til takets ef fekt. Psy ko lo gen kan alt så med lo ven i hånd avvi se en pa sient som tren ger be hand ling. Det te ut gjør etter min me ning et fag etisk di lem ma som psy ko lo gen plik ter å ta stilling til. Kan jeg ikke yte nød ven dig hel sehjelp selv, må jeg føl ge opp og se til at pa sien ten hen vi ses vi de re og får be hand ling tidsskrift for norsk psykologforening

3 K. C. Peterson: Når den blinde skal lede den døve Vitenskap og psykologi Sær lig eld re døve kan ha en au to ri tets tro som kan med fø re at de sva rer gjen nom gåen de be kref ten de på spørs mål. Selv om tolken ide elt sett også skal fun gere som en kul tu rell bro byg ger og i det te til fel let kunne ha bi dratt av kla ren de alle rede un der lege kon sul ta sjo nen, kan det ikke for ven tes at tol ken kan re de gjø re for alle kohortseffekter av den ty pen som det i eks em pe let over. Vi kan der med i noen til fel ler opp le ve at tol ken har over satt per fekt, mens re sul ta tet like vel blir feil ak tig. For oss som job ber med døve, er Fritz Moens his to rie sel ve eks em pe let på hvor uhel dig det er å un dervur de re de underforliggende kul tu rel le for hold. Do ku men tar fil men om sa ken som tid li ge re i år ble vist på nor ske ki no er, il lustre rer hvor dan Moen svar te feil for seg da han ble av krevd «Sann he ten» un der rettssaken. Moen var døv, sønn av norsk mor og tysk sol dat, og dess uten hør te han til en gene ra sjon døve med en ut pre get au to ritets tro hold ning i for hold til hø ren de. En kan bare fore stil le seg hans sam ar beids vil je for å bi dra po si tivt til saks gan gen. «Sann heten» for ham var hen del se ne slik han had de lest om dem i avi sen. Det gikk at skil li ge år før hans for vir ren de skyld er kjen nel se ble stu dert i lys av språk li ge og kul tu rel le fakto rer. Tol ken har et an svar for at det som tolkes, er kor rekt, men det er like vel en kjensved an nen spe sia list hel se tje nes te. Men først må et be hand lings be hov være kon statert, og det te inne bæ rer at pa si en ten er blitt ut re det og har fått en dia gno se. Det er natur lig å be stil le tegn språk tolk til ut rednings sam ta le med tegnspråklige døve. Her er det fle re ting å pas se på. Døv het kan sees på som en funk sjonshem ning, men døve kan også be trak tes som en språk lig mi no ri tet. I en kelte sam menhen ger føl ger døve and re nor mer for pasient frem ferd enn sine hø ren de med bor gere. Det te med fø rer at psy ko lo gen all tid befin ner seg i usik kert far vann ved bruk av stan dar di ser te me to der. Det be tyr ikke at sed van lig me to de bruk ikke er gang bar for den ne grup pen, kun at det er vik tig å gjø re noen vur de rin ger i for kant. Al vor lig pa tolo gi kan vir ke inn på språk funk sjo ner og i sin tur på re sul tat av ev ne må lin ger. Min erfa ring er at det gir av kla ren de in for ma sjon å kart leg ge for hold knyt tet til språk ev ne og al vor li ge re psy ko pa to lo gi (psykosespekteret) først. Jeg vekt leg ger å sam le inn så mye in for ma sjon som mu lig om blant an net premorbid funk sjon, og til det te bru ker jeg ofte stan dar di ser te ma ler for kli nis ke in tervju er. Når tolk skal trek kes inn i ut red ningsar bei det, bør psy ko lo gen være sær lig vå ken i for hold til kul tur sen si ti ve spørs mål. De fles te intervjumaler lar seg ikke di rek te over set te til tegn språk. På tegn språk bru kes for ek sem pel pro no men i li ten grad, for di det ikke gir noen in for ma sjon av ver di på det te vi su elt ba ser te språ ket. For skjel len på «den ne» og «det te» er eks emp ler på en distink sjon som ikke har noen vi de re kom muni ka tiv be tyd ning. Even tuelle uavklarheter unn gås ved at man tid lig i en yt ring klar gjør tid og sted, mens spørs må le ne i man ge klinis ke intervjumaler ikke re la te res til noen spe si fikk situa sjon. Spørs mål av ty pen «har du vært ned stemt sis te tre døgn?» må derfor noen gan ger de les opp i tid slik at jeg spør om hvor dan det har vært om mor genen, om da gen, om et ter mid da gen og om kvel den, osv. Det er like vel ikke nød ven dig at psy ko lo gen er kjent med alle språk li ge og kul tu rel le for hold av den ne ty pen. Man kom mer langt med den kli nis ke ma ge fø lelsen. Når jeg får svar som vir ker un der li ge, er min er fa ring at det er opp kla ren de å stille kon troll spørs mål. En eld re, døv mann var hen vist på grunn av stem me hø ring. I utredningssamtalen ble det brukt stan dar di sert intervjumal for kart leg ging av li del ser un der psykosespekteret. Han svar te be kref ten de på alle spørsmål ved rø ren de om han hør te stem mer og ved rø ren de al vor lig psy ko pa to lo gi, helt til jeg la bort intervjumalen og han fikk forklart seg med egne ord. Da kom det frem at man nen var sterkt kris ten, og at han men te at Gud snak ket til ham fra tid til an nen. Han had de imid ler tid ald ri er fart at Gud had de be ord ret ham til å gjø re noe el ler gitt ham spe sielle mel din ger. Å bru ke tolk i psykolog- arbeidet for to ner seg som å spi se mid dag med pol vot ter på gjer ning at feil fore kom mer. Si den små nyan se for skjel ler kan få sto re kon se kven ser i en ut red ning, må psy ko lo gen ta et selv stendig an svar for sine vur de rin ger og ikke lene seg ukri tisk til tol ke si tua sjo nen. Du kan like vel langt på vei sik re at dere har for stått hver andre rett, ved å stil le kon troll spørsmål. Det te er imid ler tid en langt mer kreven de øv el se når du job ber gjen nom tolk, blant an net for di du som re gel da må gå flere av kla rings run der enn med pa si en ter som har norsk som før s te språk. Å bru ke stan dar di ser te intervjumaler (ek sem pel vis MINI, SCID el ler MADRS) i dia gnos ti se rings ar beid er alt så van ske lig. Jeg me ner like vel at det kan gjø res med tolk så len ge man er opp merk som på mu lige feil kil der. Test ing av døve med tolk er imid ler tid et langt mer mi ne be lagt om rå de. Det er ut bredt prak sis fle re ste der å gjennom fø re WAIS-kart leg ging via tegn språktolk. Ut red nin ger med WAIS har stor gjennom slags kraft i be hand lings- og re ha bi li terings ap pa ra te ne, noe som gjør at tes ten må bru kes med år vå ken var som het. WAIS er imid ler tid en test som opp rin ne lig ble la get av og for med lem mer av vest li ge ma jo ritets kul tu rer. Den er byg get opp slik at vanske lig hets gra den øker inn over i testopptaket. Den ne gra de rin gen er et grunn leg gende elem ent i WAIS og for vur de rin gen av ev ne pro fi len til den som tes tes. Ikke minst der for skal ad mi ni stre rin gen føl ge en nøyak tig stan dar di sert pro se dy re. Spørs må le ne på verbalprøvene har gjen nom åre ne vist seg å være kul tu relt la det, noe som også gjør vur de ring av van ske lig hets grad usik ker når testtakeren ikke har norsk som før s tespråk. Alle døve vil for ek sem pel kun ne gi en god og inn gå en de for kla ring på hvor for døve «ikke kan snak ke», som er et spørs mål i WAIS, mens and re spørs mål vil være mind re ak tuelle el ler re le van te for dem enn de er for hø ren de. Ran ge rin gen av spørsmå le nes van ske lig hets grad er alt så ikke kjent for den ne pa si ent grup pen, og en har der for ikke mu lig het til å sik kert vur de re reliabliteten i ev ne pro fi len når en må benyt te tolk i testopptaket. Det er også pro ble mer knyt tet til tolknin gen av del prø ver på utførelsesdelen. Del tes ten Tall hu kom mel se har ek sem pelvis vist seg lite re lia bel som føl ge av at testleddet ikke tap per den sam me in for ma sjonen når opp ga ve ne pre sen te res hen holdsvis au di tivt (test le de ren le ser tall rek ker 1058 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi K. C. Peterson: Når den blinde skal lede den døve som testtakeren lyt ter til) el ler vi su elt (tolken av gir tall tegn som av le ses med sy net). Det au di ti ve regis te ret er bed re rus tet til å hånd te re se kven si elt pre sen ter te data enn det vi su el le (Boutla et al., 2004) og døve med gode og nor ma le ev ner vil der for kunne kom me dår lig ut på den ne del tes ten. Ge ne relt bør WAIS-ut red ning med tolk unn gås, for di det er så man ge feil kil der. Det stør ste pro ble met knyt ter seg til at det for WAIS ikke er etab lert nor mer for døve, ei hel ler egne ru ti ner for ad mi ni stre ring via tolk. Psy ko lo gen har in gen mu lig het til å gjø re selv sten di ge, kli nis ke ob ser va sjo ner når tes tin gen fore går på et frem med språk. Det er ikke mu lig for psy ko lo gen å ta stilling til hvor vidt den døve har opp fat tet hva opp ga ven går ut på, el ler å gjø re vur de ringer av svarlatenstid. Der som det like vel er man ge for hold som pe ker i ret ning av at den døve pa si enten tren ger en slik ut red ning, bør en der for opp sø ke vei led ning av spe sia list som har kunn ska per om den ne pa sient po pu la sjonen, el ler even tu elt viderehenvise til Nasjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se (www.nshp.no), som har et lands dek ken de til bud. Psy ko log rol len kon tra tol ke tol len I Nor ge har tegn språk tol ker både en ut danning på bache lor ni vå og en of fent lig godkjen ning. Tol ken er alt så ikke bare et kommu ni ka tivt hjel pe mid del, men en fag person. Det tverr fag li ge sam arbei det får bed re vil kår når par te ne har en fel les for stå el se for hver and res opp ga ver og plik ter. Et eksem pel fra kli nisk prak sis: Tolk bi står i en sam ta le te ra pi med en døv pa sient som har sam livs vans ker. Pa si en ten øns ker å gå ut av ek te ska pet på grunn av ek te fel lens man ge åri ge rus pro ble mer, men er fort satt svært am bi va lent. Tol ken ber pa si en ten om å gjen ta på et punkt hvor pa si en ten er usam men hen gen de, men kanskje i ferd med å set te ord på noe sent ralt for før s te gang. Tol kens iver etter nøy ak tig over set tel se brem ser pa si en ten opp. For å mot vir ke sli ke si tua sjo ner må tolk og psy ko log på for hånd ha kom met til en enig het om at tol ken noen gan ger skal av stå fra av bry tel ser for å frem me en an nen effekt, nem lig at pa si en ten lar ta len strømme. Man ge tol ker vil veg re seg for å ta behand lings tol king in nen for psy kia tri en, og det kan det være man ge grun ner til. Et prak tisk pro blem er at pa si en ter re la tivt ofte ute blir fra av ta ler, og en del tol ker jobber på opp drags ba sis. Dø ve mil jø et er dessuten lite, og der for kan tol ken vite ting om pa si en ten fra and re tol ke opp drag som pa sien ten ikke tar opp i ti men. I sli ke til fel ler må tol ken være seg be visst at det ikke all tid er slik at pa si en ten vil at te ra peu ten skal vite alt. Selv er far ne tol ker kan opp le ve det be las ten de å sit te inne med slik kunn skap, og det er en av grun ne ne til at sam ar beidssam ta ler mel lom tolk og psy ko log er så viktig. En pa sient for tal te om sine år som elev i dø ve sko len, hvor læ rer ne had de vært uvenn li ge og ikke kun ne tegn språk. Pa sien ten gav ut trykk for en sterk bit ter het over at hun ald ri had de fått gjen nom ført noen skik ke lig ut dan nel se. Psy ko lo gens respons var kjø lig og uen ga sjert med et forslag om at pa si en ten kun ne prø ve å mel de seg på kurs for per so ner med læ re vans ker. Tol ken ble kraf tig pro vo sert over det te. Etter at ti men var over, for klar te psy ko lo gen at det te var en så kalt» pa ra dok sal in terven sjon» som hun had de valgt for di pa sien ten syn tes å re la te re alt som gikk galt i li vet, til at dø ve sko len had de til budt henne så dår lig skole gang. Psy ko lo gen be tvil te ikke et øye blikk at dø ve sko len had de gjort feil, men for klar te sitt valg av in ter ven sjon med at det te var en livs an sku el se som ikke gjor de pa si en ten noe godt. Tol ken had de in gen vans ker med å se det te poen get, og sat te pris på å få den ne for kla rin gen. Eks em pe let vi ser be tyd nin gen av å pas se på at tol ken får mu lig het til å ta opp sine re ak sjo ner og spørs mål til ar bei det. Pa si enten vil noen gan ger for hol de seg emo sjonelt til tol ken, noe som kan være en prø velse for både psy ko log og tolk. Der som aggre sjon opp står, vil det te of te re ret tes mot tol ken enn mot te ra peu ten. At fag per so nene fun ge rer som et sam kjørt lag, gag ner alle par ter. Pa si en ten bør gis mu lig het til å del ta i vur de rin gen av tol ke be ho vet. En ge ne rell mis tenk som het og nega tiv inn stil ling til tol ker er imid ler tid ikke noe godt vur derings kri te ri um ale ne. Jeg må ta selv sten dig stil ling til hvor dan jeg best kan ut fø re mitt ar beid i hvert en kelt til fel le. Det kan like vel løn ne seg å av kla re om pa si en ten har til lit til tol ken, sær lig hvis det te ser ut til å være en pro blem stil ling. Er fa rings mes sig kan det te godt gjø res med tol ken til ste de. Behand le ren kan for ek sem pel spør re om det er noe det er van ske lig å snak ke om med tolk til ste de, og hva som even tu elt hind rer åpen het. Be hand le ren kan også spør re om hvor dan man even tu elt kan til ret te leg ge for at pa si en ten skal kun ne føle seg mest mu lig trygg i sam ta len. Ta bell 1. Innspill til faglige retningslinjer for bruk av tolk i psykisk helsevern Vurderinger knyttet til tolkebehov i arbeid med pasienter som hører til språklige minoriteter, skal nedtegnes i journal. Særlige vurderinger vedrørende tolkebehov skal gjøres i forbindelse med utredning, testing, diagnosegjennomgang, anamneseopptak, gjennomgang knyttet til medisiner og bivirkninger og psykoedukasjon. Psykologrollen og tolkerollen kan noen ganger komme i konflikt, og det er behov for en tverrfaglig gjennomgang av hvordan en skal møte denne typen utfordringer. Et eksempel kan være når tolkens fokus på korrekt språklig oversetting kommer i konflikt med psykologens fokus på relasjonsbygging til pasienten. Barn må ikke brukes som tolker. Standardiserte, kliniske intervjumaler må brukes med forsiktighet. Både over- og underrapportering av plager vil kunne forekomme. Oppsøk veiledning ved tvil. Det er behov for retningslinjer som spesifikt omhandler bruk av tester. Helsepersonell kan i noen tilfeller ha behov for veiledning i tilknytning til arbeidet med språklige minoritetspasienter. Noen ganger er viderehenvisning nødvendig. Det er behov for å etablere og gjøre tilgjengelig en oversikt over aktuelle kompetanse- og behandlingssteder for viderehenvisning eller veiledning i slike spørsmål. tidsskrift for norsk psykologforening

5 K. C. Peterson: Når den blinde skal lede den døve Vitenskap og psykologi Er det nød ven dig å pri ori te re når tolk skal an ven des, kan en vel ge å bru ke tolk i ut red nings fa sen og hel ler kla re seg uten tolk i de et ter føl gen de terapisamtalene Ta bell 2. Sjekkliste i forbindelse med bruk av tolk Pasientens rett til tolk ved behandling er nedfelt i pasientrettighetsloven 3-5, og vurderinger vedrørende tolkebestilling gjøres på grunnlag av denne. Ved tolkebestilling angis lengde på tolkeoppdraget og saksområde (for eksempel terapeutisk samtale med psykotisk person), slik at tolken kan forberede seg mentalt og faglig. Oppgi hvor mange som skal delta i samtalen. Ved tolkebestilling kan det være lurt å be tolken komme i god tid og gjerne før pasienten. Bestill nok tid til en forsamtale med tolken første gang, for å bli enige om felles retningslinjer for samarbeid. En forsamtale utgjør ca. 15 minutter der behandler og tolk gjennomgår hvor i rommet de skal sitte, avklaring rundt taushetsplikt, tolkeregler, pauser og andre praktiske ting. Bestill nok tid til en ettersamtale, slik at dere kan diskutere hvordan samarbeidet gikk, og hva som eventuelt kan gjøres bedre. Du kan fortelle klienten at en slik ettersamtale innebærer en drøfting av tolkesamarbeidet og ikke av pasienten. Tolken bør ikke vente sammen med pasienten før timen. Tolken bør inviteres til å vente på et pauserom eller liknende, atskilt fra venterommet. Legg inn pauser på samtaler som overskrider 45 minutter, og avtal dette med tolken. Tolken bør ha mulighet til pause uten pasienten til stede. Ha respekt for tolkens tid. Det er ofte andre oppdrag som venter. Det er behandlerens ansvar å overholde tidsrammene. Husk å avbestille tolken dersom du blir syk eller pasienten avbestiller. Tolken bør innlede samtalen med å gjengi tolkereglene, først til klienten og deretter til behandleren på norsk. Dette vil typisk omhandle at tolken har taushetsplikt, og at tolken skal oversette alt som blir sagt. Snakk med tolken under forberedelsene om hvordan dere gjør dette. Arranger stolene slik at pasienten ser behandleren og tolken samtidig. Snakk direkte til din samtalepartner. Se på den du snakker til, ikke på tolken. Still ikke mer enn ett spørsmål om gangen. Still kontrollspørsmål for å sjekke om pasienten har forstått. Unngå ordtak og unødig vanskelige ord. Noen norske ordtak er uoversettelige, og det kan ikke forventes at tolken behersker fagterminologi. Sjekk om pasienten opplever det trygt å gjennomføre samtalen. Tolken skal ikke hente eller kjøre pasienten eller formidle beskjeder. Tolken er en fagperson og ikke en assistent. Tolken oversetter det som blir sagt og kan ikke la være å tolke det som sies, selv om det blir pinlig eller ubehagelig. Dette er et viktig punkt som skiller profesjonelle, offentlig godkjente tolker fra de ikke-profesjonelle. Du kan ikke si ting som du ikke ønsker at tolken skal oversette, og du kan ikke ha private samtaler med tolken på stedet. Oversettelsen fra tolken foregår i jeg-form, altså oversettes det som sies, til første person. Be om å få den samme tolken i en konsultasjonsserie. Dette er ikke alltid mulig, men det er helt legitimt å be om det. Da har du mulighet til å etablere et samarbeidsforhold som er vanskelig når det kommer forskjellig tolk til hver time. Fast tolk gjør det hele også mer forutsigbart for pasienten. Snakk eventuelt med tolken om fremtidige avtaler. En av mine mann li ge pa si en ter var sterkt pla get av so si al angst, tvangs tan ker og bekym rin ger knyt tet til fy sisk hel se. Han hadde uli ke so ma tis ke hel se pla ger han treng te le ge opp føl ging for. Un der et le ge be søk had de han hatt et sin ne ut brudd over for en tolk, og han ble så flau over det te at han ikke len ger vå get å be nyt te tolk. Det te ble etter hvert en uhold bar situa sjon si den pasi en ten had de et re elt be hov for opp føl ging av lege. Pa si en ten gav etter hvert sam tyk ke til at jeg fikk kon tak te en an nen, navn gitt tolk for at vi sam men kun ne fin ne en løsning på det te pro ble met. Pa si en tens sår barhet og krenkbarhet gjor de ar bei det ut fordren de, og pro ses sen tok form av eks po nerings tre ning i bruk av tolk. Etter hvert lyk tes det pa si en ten å ta tol ken med til lege ti me, noe både pa sient og fast le ge ut trykket let tel se over i et ter kant. Å ut fors ke mis til lit til tol ker spe sielt og and re men nes ker ge ne relt kan for øv rig være en spen nen de te ra peu tisk in ter vensjon. Mi no ri tets pa si en ter har be gren set mu lig het til å etab le re seg al ter na ti ve, sosiale nett verk der som de trek ker seg unna det nett ver ket de tross alt har. De nega tive kon se kven se ne av so si al til ba ke trek king er også en sent ral ut ford ring i be hand lings arbei det med døve pa si en ter. I sam ta le te ra pien vil jeg prø ve å lete etter ny an se rin ger i be ret nin ge ne min mis tenk som me og utrygge døve pa sient kom mer med, og som re gel kan vi fin ne frem til at noen men nes ker er ryk te spre de re, mens and re kan sto les på. Ret nings lin jer mot vir ker mar gi na li se ring Det er kre ven de å bru ke tolk, og ge vins ten opp le ves ofte som li ten. Pro ble met er at det i dag rå der et un der for bruk av tol ke tjenes ter i psy kisk helse vern, og det te er proble ma tisk i for hold til sik ring av pa si ent rettig he ter for språk li ge mi no ri tets pa si en ter. Det er der for be hov for fag li ge ret nings linjer for bruk av tolk i psy kisk helse vern gene relt og for psy ko log ar beid spe sielt. Sli ke fag li ge ret nings lin jer vil mot vir ke mar gi nali se rin gen av den ne pa si ent grup pen. I dag står hel se per so nell over latt til seg selv med 1060 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi K. C. Peterson: Når den blinde skal lede den døve kun en ge ne rell lov for mu le ring på den ene si den og press om øko no misk min ste forbruk fra ar beids ste det på den and re. At helse per so nell mang ler kom pe tan se i be stilling og bruk av tolk, hjel per ikke på den ne situa sjo nen. Barn, selv om de er over myndig hets al der, bør i det leng ste ikke bru kes som tol ker, og det er for uro li gen de at slik prak sis i dag er ut bredt. Det er også be hov for språk uav heng ige, ge ne rel le fag li ge ret nings lin jer for bruk av tolk i psy kisk helse vern, og det er øns ke lig at sli ke ret nings lin jer ut for mes i et tverr faglig og tverr språk lig sam ar beid av fag mil jøene som har spe sia list kom pe tan se i behand ling av mi no ri tets pa si en ter. Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli stilt over for. Derfor er det uhel dig der som vår pro fe sjon fort set ter å be trak te tol ke bruk som en klinisk unn taks til stand. I ta bell 1 har jeg formu lert et ut kast til punk ter for frem ti di ge fag li ge ret nings lin jer. Det er imid ler tid ingen kon sen sus her, og punk te ne er der for kun å be trak te som inn spill til en bre de re gjen nom gang. Bruk av barn som tolk og bruk av tolk ved test ing er både pro ble matisk og ofte fore kom men de, og de bat ten bør løf tes bredt i profesjonsstanden vår. Ved å set te spørs måls tegn ved en ut bredt prak sis på den ne må ten hå per jeg nett opp å opp nå en de batt. I ta bell 2 har jeg satt opp en hus ke lis te for be hand le re som skal be stil le og job be med tolk. Dis se punk te ne er tenkt som et hjel pe mid del. Som re gel vil lo ka le for hold gjø re noen av dem van ske lig å føl ge, og det bes te er å sam ta le med tol ken på for hånd. Re fe ran ser Ahl berg, N. (2006). Tol king og Kul tur kom pe tanse Rap por ten «Vi tar det vi har.» Om bruk av tolk i hel se ve se net i Oslo. En spør re skje maun der sø kel se. NAKMIs skrift se rie om mi no rite ter og hel se 2/2006. Ber ge, T., Re pål, A., Ryum, T. & Samoilow, D.K. (2008). Be hand lings al li an sen i kog ni tiv te ra pi. I: T. Ber ge & A. Re pål (red). Hånd bok i kog ni tiv te ra pi, s Oslo: Gyl den dal Aka de misk. Boutla, M., Supalla, T., New port, E.L. & Bavelier, D.(2004). Short-term me mo ry span: insights from sign lan guage. Na tu re Neuroscience, Vol. 7, McCay, V. & Mil ler, K. (2001). Interpreting in Men tal Health Set tings: Is su es and Concerns. Ame ri can Annals of the Deaf, 146 (5), Lo vi sen berg Dia ko na le Sy ke hus sine nett si der om tolk: Oslo kom mu nes nett si der Tol ke tje nesten i Oslo (www.storby.oslo.kommune.no/ tolketjenesten_i_oslo) Lov nr 63: lov om pa si ent ret tig heter (pasient rettig hets loven), Sti ge, S. H. ( Bru byg ging og ve gen mot eit kultursensitivt helse vesen. Tids skrift for Norsk Psykologforening,46, Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF 0514 Oslo Tlf E-post tidsskrift for norsk psykologforening

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Hvor dan hånd te rer hel se per so nell språk li ge bar rie rer? En un der sø kel se av tol ke bruk i hel se ve se net

Hvor dan hånd te rer hel se per so nell språk li ge bar rie rer? En un der sø kel se av tol ke bruk i hel se ve se net Fag ar tik kel Emine Kale Na sjo nal kom pe tan se en het for mi no ri tets hel se Nora Ahl berg Na sjo nal kom pe tan se en het for mi no ri tets hel se Fan ny Duckert Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER MAGMA 0310 FAGARTIKLER 29 LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER ATLE JORDAHL er utdannet psykolog og er ansatt som seniorkonsulent ved

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer