Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner"

Transkript

1 Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Be trakt nin ger til ka pit tel 5: Ri si ko vil lig het blant nor ske helikoptercrew I det fore gå en de ka pit te let tar Rua opp te ma ene fri vil lig het, ri si ko per sep sjon og ri siko vil lig het i be slut nings pro ses ser ved det å del ta i ri si ko fyl te mi li tæ re opp drag. Han tar ut gangs punkt i at fire nor ske he li kop ter be set nin ger fikk val get om å del ta i et opp drag, som in ne bar flygning over fi endt li ge om rå der i Bos nia-her ce go vi na (1994). I det føl gen de ka pit te let skal vi se nær me re på hva sub jek tiv ri si ko per sep sjon betyr i be slut nings pro ses ser. Vi vil pre sen te re tre psy ko lo gis ke per spek ti ver på ri si ko. Det kog ni ti ve per spek ti vet om hand ler våre tan ker om kring ri si ko, det af fek ti ve perspek ti vet fo ku se rer på fø lel ses mes si ge for hold rundt ri si ko, mens det selv re gu le ren de per spek ti vet hand ler om til pas ning av in di vi dets res sur ser og for vent nin ger til den ak tu el le si tua sjo nen. Til slutt dis ku te res be tyd nin gen av er fa ring og tre ning i ope rati ve ri si ko si tua sjo ner _Alt.indd :23:39

2 Liv og lære i operative miljøer Kog ni ti ve per spek ti ver på ri si ko Ri si ko er sann syn lig he ten for et uøns ket ut fall av en viss stør rel se. Det tas alt så hen syn til både hvor sto re sjan se ne er for at noe går galt, og hvor galt det kan gå. Det te pro duk tet av sann syn lig het og ne ga ti ve kon se kven ser om ta les gjer ne som ri si ko. Der av føl ger at sub jek tiv ri si ko er vår in tui ti ve og sub jek ti ve vur de ring av det te for hol det. In nen for den kog ni tiv-psyko lo gis ke tra di sjo nen bru kes ofte be gre pet ri si ko per sep sjon for å be teg ne van li ge men nes kers vur de ring av ri si ko. Det fo ku se res in nen for den ne tra di sjo nen på hvor dan vi ten ker om ri si ko når vi skal vur de re uli ke saksfor hold. Det te be tyr imid ler tid ikke at sli ke mo del ler kon klu de rer med at folk for hol der seg lo gisk til ri si ko. Det kog ni ti ve per spek ti vet på ri si ko vurde ring frem he ver hvor dan van li ge men nes kers ri si ko per sep sjon av vi ker fra sta tis tis ke el ler ma te ma tis ke ri si ko be reg nin ger (se for eks em pel Brun 1994 og Thel le et al. 2001). Hvor dan dis se sub jek ti ve opp fat nin ge ne av ri si kokil der på vir ker våre vur de rin ger, pre fe ran ser og hand lin ger, har vært av in ter es se for sam funns fors ker ne i de sis te 30 åre ne. Den psy ko me tris ke mo del len Den psy ko me tris ke mo del len ble ut ar bei det av Paul Slovic på slut ten av 70-tal let. Bak grun nen var at sam funns fors ke re sta dig ob ser ver te at det var for skjell på hva sta tis tis ke over sik ter re fe rer te til som fa rer, og hva folk flest opp lev de at det var verd å ta hen syn til i sitt dag li ge liv. Bil bel te bruk, hjem me ulyk ker og ut bred te syk dom mer som dia be tes 2 fikk lite oppmerk som het, mens folk gjer ne fryk tet mer spek ta ku læ re ri si ko kil der som lyn ned slag, kjer ne kraft uhell el ler ter ro ris me. Eks per ters es ti mat av ri si ko had de po si tiv sam men heng med ulyk kes sta tis tik ker. Lek folks ri si ko es ti mat kun ne i langt mind re grad pre di ke res fra sta tis tikk. Hvor dan kun ne det te for kla res? Ba sert på en lis te over ti hy po te tis ke di men sjo ner som Low ran ce (1976) men te vil le ha be tyd ning for sub jek tiv opp le vel se av trygg het og _Alt.indd :23:39

3 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner ri si ko, ut vik let Fischhoff, Slovic og de res med ar bei de re i 1978 sine sub jekti ve ri si ko di men sjo ner som de be gyn te å stu de re em pi risk. Gru FuLL het og ka ta stro Fe po ten si al Slovic og hans med ar bei de re ba for søks per so ner ta for seg en lang rek ke ri si ko kil der av ulik stør rel se og art og vur de re dis se. Det kun ne være tekno lo gis ke ri si ko kil der, slik som til set tings stof fer i mat va rer, insektsmidler, hår far ge el ler kjer ne kraft, el ler ak ti vi te ter, slik som dyk king, fjell klat ring, bok sing el ler bil kjø ring. Det vis te seg at det spe si elt var ri si ko kil de nes grad av gru full het, fa ta li tet og ka ta stro fe po ten si al som var as so si ert med ri si ko, og ikke de res sann syn lig het for å inn tref fe. Fri vil Lig het og per son Lig kon troll Em pi ris ke stu di er be lys te også hvor dan fri vil lig het er av be tyd ning for hvor mye ri si ko vi er vil li ge til å ak sep te re (Brun 1992, 1997). Det vi ser seg at vi er mer vil li ge til å ak sep te re høy ri si ko der som vi opp fat ter ri si ko kilden el ler hand lin gen som noe vi fri vil lig ut set ter oss for, enn som noe vi på leg ges av and re. En kel te har gått så langt som til å de fi ne re ri si ko som «opp levd man gel på per son lig kon troll over en hen del se som kan få ne gati ve kon se kven ser» (Vlek og Hendrickx 1988). Som vi ser, er det te svært re le vant for den ope ra ti ve si tua sjo nen Rua be skri ver (ka pit tel 5 i den ne bo ken) der en he li kop ter be set ning vel ger å ut set te seg for høy fare ved å del ta i et opp drag med stor usik ker het. Også mens opp dra get plan leg ges, fore lig ger det en mu lig het til å trek ke seg fra det, for di er kjen nel sen av den in vol ver te ri si ko en er høy. Be set nin gen vel ger li ke vel å gjen nom fø re opp dra get. Det te er alt så et eks em pel på at høy ri si ko vur de ring ikke nødven dig vis er as so si ert med å unn gå si tua sjo nen _Alt.indd :23:39

4 Liv og lære i operative miljøer Sub jek tiv sann syn lig hets- og kon se kvensvurdering i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ri si ko vur de ring in ne bæ rer at både sann syn lig hets- og kon se kvens as pekt vur de res. Rua (ka pit tel 5, den ne bo ken) trek ker frem at mens sann syn lighets as pek tet i alle fall noen gan ger vil bære preg av å ha en ob jek tiv ver di som det er in ter sub jek tiv enig het om, vil vur de ring av kon se kven ser i høy es te grad være sub jek ti ve. De kon se kven se ne som for én be slut ningsta ker frem trer som svært ne ga ti ve, kan ha mind re be tyd ning for en an nen be slut nings ta ker. So si al psy ko lo gis ke for hold, som tap av sta tus og an se el se i en vik tig grup pe en til hø rer (her et norsk UNIFIL he li kop ter team), il lustre rer sli ke sub jek ti ve stør rel ser, som vis se be slut nings ta ke re vil kun ne vurde re svært ne ga tivt. Det te med fø rer at en gitt be slut nings at ferd kan in nebæ re høy ri si ko for noen og lav for and re. Sam me at ferd kan da be teg nes som ra sjo nell el ler ir ra sjo nell av hen gig av hvil ket in di vi du elt per spek tiv en leg ger på den. Det te sub jek ti ve as pek tet blir svært vik tig å ikke mis te av sy net i kom mu ni ka sjon om ri si ko og ri si ko vil lig het. Rua drøf ter i sitt ka pit tel hva fri vil lig het in ne bæ rer. Fri vil lig het forut set ter en kog ni tiv er kjen nel se av ri si ko. Rua (2006) bru ker be gre pe ne ri si ko nai vi tet 16 og ri si ko vil lig het for å ny an se re fri vil lig hets as pek tet. For to per so ner som ut fø rer sam me hand ling, kan det for den ene per so nen være snakk om en grunn leg gen de er kjen nel se og for stå el se av ri si ko en han/ hun ut set ter seg for, og in di vi det vil der for be teg nes som «ri si ko vil lig». For en an nen per son kan til fel let være at han/hun ikke per sep tu elt opp fatter de fa re ne og ne ga ti ve kon se kven se ne som kan være et mu lig ut fall av si tua sjo nen, el ler av and re grun ner ikke vel ger å ta det inn over seg. Da vil hand lin gen kun ne ut fø res uten inn sikt i mu li ge fa re kil der, og det vil være snakk om «risikonaiv» at ferd. Sam me at ferd kan alt så byg ge på ulik inn sikt i si tua sjo nen, en ten grun net ulik er fa rings bak grunn og eks per ti se el ler forskjel ler i per son lig het og kog ni tiv stil. 16. Risikonaivitet er ikke et etablert fagbegrep innenfor psykologi eller økonomi _Alt.indd :23:39

5 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner Men også sann syn lig hets vur de rin gen kan in ne hol de kla re sub jek ti ve as pek ter. Frekvensiell sann syn lig hets be reg ning byg ger på at sann syn lig het ut le des på bak grunn av gjen tat te til fel ler av et gitt fe no men. Når en har del tatt på el ler har er fa ring med en rek ke, si for eks em pel 100, fa re fyl te opp drag og er kjent med at fem av dis se har med ført per son ska de, kan vi an slå sann syn lig he ten for per son ska de un der til sva ren de fa re fyl te opp drag til å være fem pro sent. Men hvor dan går vi frem der si tua sjo nen frem står som unik og det ikke fin nes er fa ring fra til sva ren de for hold? I en ope ra tiv si tua sjon er det ikke all tid man har an led ning til å opp ar bei de en ba lan sert er fa ring gjen nom å ob ser ve re va ri an ter av sam me type si tua sjon gjen tat te gan ger. Det te gjel der både si tua sjo ner som får et po si tivt og et ne ga tivt ut fall. Da må en til pas se egne er fa rin ger, gjøre men ta le si mu le rin ger og der med fore stil le seg mu li ge ut fall. En slik pro sess vil kun ne med fø re at ri si ko vur de rin gen blir pre get av per son li ge vur de rin ger og sub jek ti vi tet. Her kom mer også be slut nings ta ke rens eks per ti se inn og på vir ker vurde rin gen. Be slut nings ta ke ren kan kom me til å fore stil le seg hvor dan en mest rer si tua sjo nen, og det te kan gi eks tra øns ke om å lyk kes, og sann synlig he ten for å lyk kes opp jus te res. Si den det er snakk om en unik si tua sjon, vil mu li ge ukjen te fa re kil der være mind re men talt til gjen ge lig for be slutnings ta ke ren og sel ve ri si ko es ti ma tet kan ned jus te res av det te. Vi har lett for å fo ku se re på det uni ke og kon kre te til fel let og spør re oss hva som ta ler for at et visst hen del ses for løp kan kom me til å skje. En slik si mu lering mun ner gjer ne ut i et ho ved spørs mål: «Vil opp dra get bli vel lyk ket, el ler mø ter vi ukjen te hind rin ger?» I en slik si tua sjon er det na tur lig å vurde re egne/team ets ster ke og sva ke si der, og det vir ker mind re re le vant å se på and res er fa rin ger i om rå det. Der som en er kjent for å være av de lin gens bes te team, kan det imid ler tid være lett å se bort fra at ri si ko ni vå et i om rådet er sær de les høyt. Der ri si ko es ti ma tet bur de be stå av både en fre kvens el ler sann syn lighets kom po nent (hvor ofte det går galt i for hold til hvor ofte det ikke går galt) og en om fangs kom po nent (Gitt at det går galt, hvor ille vil det være, _Alt.indd :23:39

6 Liv og lære i operative miljøer og gitt at det går bra, hvor po si tivt vil det te være?), blir det også lett å fo ku se re en si dig på de po si ti ve kon se kven se ne. Det te kan være for hold som vik tig he ten av opp dra get og hvor po si tivt det vil være om en lykkes. Ak ku rat slik er si tua sjo nen Rua om ta ler. Der er kjen nes de po si ti ve kon se kven se ne av å lyk kes ikke bare av be slut nings ta ker ne selv (he likop ter be set nin gen), men også av sen tra le per so ner i FNs sik ker hets råd. I en men tal si mu le rings pro sess er det lett for at man bare trek ker ut et par ve sent lig usik re ele men ter i opp dra get (for eks em pel et usik kert vær var sel el ler mu li ge syk doms til fel ler blant sen tra le med lem mer i staben). Mind re vekt leg ges na tur lig nok på de mind re vik ti ge ele men te ne. Men der som det er man ge sli ke mind re ve sent li ge, men al li ke vel usik re mo men ter (om rå dets be skaf fen het og ter reng, mot par tens be red skap, fy sis ke form, mo ral, og kamp vil je, egne styr kers ut styr og men ta le ut rustning), der mang len de suk sess også vil være av hen gig av dis se, kan ri si ko en un der vur de res. Her er det snakk om en an nen pro ble ma tisk side ved vår kog ni ti ve pro ses se ring av ri si ko nem lig pro ble met med kom bi ner te sannsyn lig he ter. Det vi ser seg å være sær lig van ske lig for oss å vur de re flere sann syn lig he ter sam ti dig. Men nes ker har en sy ste ma tisk ten dens til å un der vur de re disjunksjoner, som er sann syn lig hets es ti mat for at minst én av flere hen del ser inn treffer. Hvis et opp drag kan mis lyk kes en ten der som ikke per so nel let fun ge rer op ti malt (for di de er ram met av syk dom), el ler tek no lo gi en ikke fun ge rer op ti malt (for di man mang ler re ser ve de ler), el ler væ ret er dår lig, el ler motpar ten er bed re or ga ni sert enn tid li ge re an tatt, er det lett å un der vur de re mu lig he ten for at opp dra get mis lyk kes. Det te gjel der sær lig hvis hver av dis se en kelt hen del se ne har lav sann syn lig het for å inn tref fe, og der hver hen del se ale ne er nok til å vel te opp dra get. Sam let sett blir usik ker he ten ikke ube ty de lig. Når vi for eks em pel skal vur de re ri si ko knyt tet til komplek se tek no lo gis ke sy ste mer, kan våre vans ker med å vur de re disjunksjoner bli sær lig re le van te. Sy ste met be står av svært man ge un der en he ter som hver er re la tivt sik re. Sy ste met frem står da for oss som re la tivt trygt. Men _Alt.indd :23:39

7 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner der som det kun trengs kol laps i én av dis se en he te ne for at noe ka ta stro falt skal inn tref fe, er ri si ko en stør re enn den in tui tivt vir ker. Mot satt er det med kon junk ti ve sann syn lig he ter. Det te er si tua sjo ner der flere hen del ser sam let må inn tref fe for at en kon se kvens skal inn tref fe. Her fore lig ger det en ten dens til å over es ti me re ut fall. Ofte ser vi at folk i et ter tid over es ti me rer hvil ken ri si ko de fak tisk har vært ut satt for. Et eksem pel kan il lust re re det te: «Opp dra get var nær ved å mis lyk kes helt, for di ra dio sam ban det til en av en he te ne svik tet». Si tua sjo nen føl tes kri tisk. Men en glem mer å ta hen syn til at det var etab lert en al ter na tiv kom mu ni kasjons ka nal som da ble tatt i bruk, el ler at det var etab lert men nes ke li ge sik ker hets ru ti ner som fan get opp slik tek nisk svikt. Egent lig var sannsyn lig he ten for at opp dra get skul le mis lyk kes gan ske lav for di det måt te fore lig ge svak he ter både i det tek nis ke kom mu ni ka sjons sy ste met, det al ter na ti ve kom mu ni ka sjons sy ste met, sam ti dig som de men nes ke li ge sikker hets ru ti ne ne måt te svik te, for at det hele skul le gå galt. Tek nisk svikt vil le bli fan get opp for di det var etab lert en god kom mu ni ka sjons struk tur i team et. Hver en kelt svak het in ne bar ikke noen fare ale ne, men sam let vil le de ut gjort en sik ker hets ri si ko. Fore lig ger det mo de rat sann syn lig het for hver en kelt av dis se si tua sjo ne ne, er det in tui tivt lett å opp le ve ri si ko en som høy, selv om den ob jek ti ve sann syn lig he ten for at de uli ke del-kompo nen te ne skul le inn tref fe sam ti dig, vil le være re la tivt lav. Men fø lel sen av å ha vært i fare er like re ell. Se Brun og Kobbel tvedt (2005) el ler Thel le og med ar bei de re (2001) for en nær me re dis ku sjon av sli ke pro ble mer med sub jek tiv vur de ring av sann syn lig he ter. In ver tert s-kur ve for sann syn lig hets for stå el se Det er ikke bare sam men sat te sann syn lig he ter vi har van ske lig for å håndte re. Det har len ge vært kjent at selv om en sann syn lig hets ver di (probabilitet) er li ne ær fra 0 til 1, så er ikke vår in tui ti ve sann syn lig hets opp fat tel se like rett lin jet (fi gur 6.1). Sann syn lig hets ver di er el ler p-ver di er be fin ner seg _Alt.indd :23:40

8 Liv og lære i operative miljøer på en akse mel lom 0 og 1, der 0 vil si at noe helt sik kert ikke vil inn tref fe (0 % sjan se), og 1 vil si at noe helt ga ran tert kom mer til å inn tref fe (100 % sjan se). Man skul le tro at vi var like sen si ti ve for å opp fat te for skjel ler mellom p-ver di er på 50 og 55 som for skjel len mel lom 0 og 5, el ler 95 og 100, si den den tall mes si ge for skjel len er like stor i dis se eks emp le ne. Slik er det imid ler tid ikke. En rek ke forskningsresultater vi ser nem lig at vi er særlig opp tat te av den for skjel len som be fin ner seg i yt ter kan te ne av ska la en. Vi har en ten dens til å over vur de re sann syn lig hets ver di er i den ne ned re de len av ska la en og kan «over re age re ved lave sann syn lig he ter». Sam ti dig har vi ten dens til å un der vur de re sann syn lig hets ver di er i den øvre en den av ska la en. Det te gir ut slag som vi kan kal le «sik ker hets ef fek ten». Den ne be teg ner vårt øns ke om å føle oss helt sik re og opp le vel sen av at 95 % sik kert ikke er trygt nok. Når det gjel der val get om å del ta i et po ten sielt ri si ko fylt opp drag, som Rua skri ver om, ser vi at dis se ten den se ne vil kun ne på vir ke ri si ko vur de rin ge ne og der med hold nin gen til det ri si kofyl te opp dra get. En kan ten ke seg at på rø ren de gjer ne vil være på vir ket av ten den sen til å over re age re ved lave sann syn lig he ter og ikke være av slap pet før det er 0 % sjan se for at be set nin gen for ulyk ker un der opp dra get. Det mi li tæ re per so nel let der imot vil kun ne være inn for stått med at 100 % sikker het ikke kan opp nås. Dis se vil ha per son lig kjenn skap til den grun di ge se lek sjo nen og opp tre nin gen som lig ger for ut for at noen sen des av går de på ri si ko fyl te opp drag, og der med være mer po si ti ve til opp dra get. Hvis vi be trak ter dis se kjen ne teg ne ne ved vår sub jek ti ve sann syn lig hetsfor stå el se fra et evo lu sjons per spek tiv, ser vi at det gir me ning at vi fun ge rer slik. Gjen nom evo lu sjo nen har nok sø ke ly set i stør re grad vært ret tet mot mu lig he ten for å over le ve, enn mot even tua li te ter og gra dert ska de om fang. Det er nett opp evo lu sjons per spek ti vet som lig ger til grunn for de ny es te teo ri ene in nen for fag om rå det. Vi skal se at fø lel se ne blir ster ke re vekt lagt i dis se mo del le ne _Alt.indd :23:40

9 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner sensitivitet til nærvær eller fravær av positive utfall vekstbehov tilnærming som strategisk virkemiddel sterke idealer VEKSTFOKUS sikre treff og hindre unnlatelse av treff oppstemt-nedstemthetsrelaterte følelser opplevelse av iver sensitivitet til fravær eller nærvær av negative utfall sikkerhetsbehov sterke forpliktelser ikke-taps- / tapssituasjoner vinn / ikke-vinnsituasjoner FOREBYGGINGS- FOKUS unngåelse som strategisk virkemiddel sikre korrekte avslag og hindre feilaktige treff ro-uro-relaterte følelser opplevelse av forsiktighet Fi gur 6.1 Skje ma tisk frem stil ling av sub jek tiv sann syn lig hets for stå el se. Kil de: Tver sky & Fox (1995) Af fek ti ve mo del ler Ri si ko som fø lel ser I den senere ti den har det vært et økt sø ke lys på fø lel se nes be tyd ning for ri si ko vur de rin ger. Geor ge Loewenstein (Loewenstein, We ber, Hsee & Welch 2001) har i sin «ri si ko som fø lel ser»-hy po te se fo re slått at de tra disjo nel le fak to re ne i våre ri si ko vur de rin ger, som forventede ut fall og subjek ti ve sann syn lig hets ver di er knyt tet til hver av dis se, vil kom bi ne res inn i en over ord net kog ni tiv vur de ring av et gitt hand lings valg. I til legg til sli ke kog ni ti ve vur de rin ger vil en del for hold inn vir ke på våre fø lel ses mes si ge inn trykk av den ak tu el le ri si ko si tua sjo nen, slik som hvor raskt kon se kvense ne inn tref fer, hvor liv ak tig man kan fore stil le seg uli ke kon se kven ser, og bak grunns stem nin gen el ler hu mø ret vårt (po si tiv el ler ne ga tiv stem ning). Man dan ner seg på den ne må ten et kog ni tivt og af fek tivt inn trykk av sita _Alt.indd :23:46

10 Liv og lære i operative miljøer sjonen, og det vil ikke all tid være sam svar mel lom dis se. I til fel ler hvor det er mis for hold mel lom sli ke kog ni ti ve eva lue rin ger og fø lel se ne våre, vil det, iføl ge Loewenstein, være fø lel se ne som sty rer at fer den. Eks emp ler på sli ke si tua sjo ner kan være uli ke ty per av fo bi er, der man vet at noe ikke er far lig, men li ke vel unn går si tua sjo ner knyt tet til fo bi en (f.eks. fly fo bi ke re som ikke rei ser med fly). Der som en sol dat opp le ver en livs tru en de hendel se un der en øv el se, vil det te kun ne re sul te re i en fo bisk re ak sjon. Solda ten vil gjer ne veg re seg mot å del ta i den sam me ak ti vi te ten igjen, el ler del ta, men føle et emo sjo nelt ube hag ved ut fø rel sen av sam me el ler lignende ak ti vi te ter. En vel kjent me to de for å unn gå at slik frykt opp står, er å gjen opp ta den ak tu el le ak ti vi te ten umid del bart et ter en ulyk ke, før man rek ker å ut vik le en fobi. Hel dig vis er det slik at det grad vis vil fin ne sted en av læ ring av den fo bis ke re ak sjo nen. Et ter en stund vil ube ha get avta, og man vil et ter hvert gjen vin ne den trygg he ten en føl te før ulyk ken inn traff, og kun ne del ta i ak ti vi te te ne på lik lin je med and re. Af fekt heu ri stik ken Også and re teo re ti ke re vekt leg ger be tyd nin gen av fø lel ses mes si ge for hold. Slovic og med ar bei de re snak ker om «af fekt heu ri stik ken» (Finucane, Alhakami, Slovic & John son 2000). De hev der men nes ket i man ge si tua sjo ner ikke har an led ning til å ten ke gjen nom po ten si el le kon se kven ser av et handlings valg og hel ler ikke de sub jek ti ve sann syn lig he te ne knyt tet til dis se. Vi be nyt ter der med hel ler den umid del ba re ma ge fø lel sen vi får når vi ten ker på et hand lings valg. Er fø lel sen po si tiv, går vi for hand lin gen. Er den der imot ne ga tiv, veg rer vi oss. Gjen nom å gi for søks per so ner kor te re tid til å gjøre sine vur de rin ger, har dis se fors ker ne vist at vi sto ler enda mer på af fek ti ve inn trykk når vi har tids nød enn når vi har god tid. Når det gjel der be slut ninger om å del ta på ri si ko fyl te opp drag, slik Rua be skri ver, ser vi at af fekt heu ristik ken vil kun ne på vir ke hand lings val get gjen nom å på vir ke de hold nin ge ne man ut vik ler til opp dra get. Rua be skri ver at de som ble spurt om å del ta i _Alt.indd :23:46

11 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner et fa re fylt opp drag over Bos nia-her ce go vi na, had de ne ga ti ve hold nin ger til en gel ske og fran ske he li kop ter styr ker si den dis se had de sagt nei til å del ta på det sam me opp dra get. Det te ble om talt i ne ga ti ve ven din ger og be skre vet som ut fei ging («chickening out»). Det te kan tyde på at det å ikke del ta i den ak tu el le ope ra sjo nen as so sie res med ne ga ti ve fø lel ser, høy ri si ko for å bli sett ned på og li ten kar rie re ge vinst. En ser her at and re ri si ko fak to rer enn de faktis ke for hold knyt tet til opp dra gets far lig hets grad vil kun ne på vir ke val get om å del ta el ler ikke. Den ne for men for tenkning kal les kontrafaktuell re son nering og in di ke rer ten den sen vi har til å gå ut over de rene fak tis ke for hold når vi tar stil ling til al ter na ti ver i be slut nings pro ses ser. Også i sli ke pro ses ser vil fø lel se ne være av ve sent lig be tyd ning, gjen nom at vi fore stil ler oss hvor dan vi vil føle oss, gitt at vi vel ger et al ter na tiv frem for et an net. En un der sø kel se av nor ske luft krigs sko le ka det ter (Kobbel tvedt, Brun og La berg 2004, Stu die 1) og de res fore stil lin ger om fø lel ser knyt tet til delta kel se i en in ter na sjo nal ope ra sjon, ty der på at også dis se be nyt ter seg av af fek ti ve inn trykk i sine ri si ko vur de rin ger. Det ble fun net en sterk sammen heng mel lom hvor engs te lig ka det te ne for ven tet at de vil le føle seg i en gitt si tua sjon (f.eks. uli ke for mer for skar pe si tua sjo ner), og den sub jekti ve ri si ko en de anga for sam me si tua sjon. En skul le der med kan skje tro at sol da ter som er ner vø se el ler bekymrede un der en ope ra sjon, vil være på vir ket av det te i sine ri si ko vur de rin ger, slik at be kym re te sol da ter vurde rer tje nes ten som mer ri si ka bel enn sine ube kym re te med sol da ter. En un der sø kel se av nor ske sol da ter som del tok på en in ter na sjo nal sjø mi li tær ope ra sjon, vis te imid ler tid ikke det te (Kobbel tvedt, Brun, John sen og Eid 2005). Det var ikke slik at per so ner som opp ga mest be kym ring, så ut til å vur de re ri si ko en høy ere et ter som ope ra sjo nen på gikk. Tvert om var det høye ri si ko vur de rin ger som før te til økt be kym ring, og ikke om vendt. Det te ty der på at sol da ter også ev ner å se bort fra bak grunns fø lel se ne sine (f.eks. be kym ring) når de skal vur de re hvor ri si ka belt noe er. Det kan alt så være mu lig å sto le på en med sol dats ri si ko vur de rin ger til tross for at vedkom men de kan frem stå som en noe be kym ret per son _Alt.indd :23:46

12 Liv og lære i operative miljøer Selv re gu le ren de me ka nis mer Hig gins sin mo dell for selv re gu le ren de fo kus En stor del av forskningen om kring fø lel ser og vur de rin ger ser på motset nin gen mel lom po si ti ve og ne ga ti ve fø lel ses mes si ge til stan der. Det er fun net at ne ga tiv stem ning hen ger sam men med økt grad av ana ly tisk tilnær ming til ver den, mens po si tiv stem ning hen ger sam men med økt bruk av kog ni ti ve snar vei er el ler det som i psy ko lo gi en kal les heu ri stik ker. Samti dig er det vist at spe si fik ke fø lel ser (emo sjo ner) har be tyd ning for våre mål set nin ger i en si tua sjon. Teo ri en om re gu la to risk fo kus (Hig gins, Shah og Fried man 1997) til si er at vår inn stil ling i si tua sjo nen er be stem men de for våre tan ker og fø lelser. Der som man har et vekst fo kus (pro mo tion) og er opp tatt av hva man øns ker å opp nå i si tua sjo nen, vil man føle gle de og opp stemt het hvis man opp når må let, og føle trist het og ned stemt het hvis man mis lyk kes. Der som man i ste det er opp tatt av å fore byg ge alt som kan gå galt i si tua sjo nen (pre ven tion), vil fø lel se ne dreie seg om let tel se i den grad man kla rer å unn gå at noe går galt, og uro der som noe skjæ rer seg. Når det gjel der val get om å del ta i et ri si ko fylt opp drag, vil uli ke selv regu le ren de fo kus kun ne med fø re uli ke valg. En per son som har et vekst fokus, vil kun ne fo ku se re på hva ved kom men de kan opp nå ved å del ta på et fa re fylt opp drag, slik som økt sta tus, mu lig het til for frem mel se og fø lel sen av å gjøre det man er ut dan net for. Det vil da vir ke mest nær lig gen de å tak ke ja til å del ta. En per son som har et fo re byg gings fo kus, der imot, vil kun ne fo ku se re på hva man kan tape på å del ta i ope ra sjo nen, slik som liv og hel se, ek te fel le og tid med fa mi li en. På bak grunn av dis se fak to re ne vil det kun ne være mer nær lig gen de å tak ke nei til å del ta. Som vist un der av snit tet om af fekt-heu ri stik ken vil det også være forhold som ikke er di rek te knyt tet til fa re mo men ter i opp dra get som kan på vir ke be slut nings pro ses sen. Der som en per son med sterkt fo re byg gingsfo kus vur de rer det som eks tremt ne ga tivt å ikke få del ta på den ul ti ma te _Alt.indd :23:46

13 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner tes ten av ens mi li tæ re fer dig he ter og er redd for å mis te sta tus blant medsol da ter ved å tak ke nei, vil det te kun ne bi dra til at ved kom men de del tar i frykt for de po ten si el le ne ga ti ve kon se kven se ne (ut fal le ne) ved ikke å del ta. Her ser vi at to uli ke selv re gu le ren de fo kus vil kun ne lede til sam me be slut ning ved rø ren de del ta kel se i det ri si kab le opp dra get, men per so ne ne er mo ti vert av for skjel li ge ba ken for lig gen de for hold. Der fo re byg gings foku set er ret tet mot å unn gå ne ga ti ve kon se kven ser, er vekst fo ku set inn rettet mot å opp nå po si ti ve kon se kven ser. Vi har sett at for skjel ler i selv re gu le ren de fo kus hen ger sam men med fø lel ser og at ferd. Det te in ne bæ rer at av hen gig av en kelt in di vi ders fo kus i si tua sjo nen, vil det kun ne opp stå for skjel li ge fø lel ses mes si ge re ak sjo ner på en og sam me si tua sjon. De af fek ti ve mo del le ne i be slut nings psy ko lo gi om fat ter i stør re grad for skjel ler mel lom in di vi der enn de tra di sjo nel le kog ni ti ve mo del le ne. Det te med fø rer også at po ten sia let for in di vi du ell ut vik ling vekt leg ges. Gjen tat te er fa rin ger med en ka te go ri av si tua sjo ner vil der med kun ne opp le ves for skjel lig, gitt at det skjer en end ring i det re gule ren de fo ku set. På den ne må ten vil tre ning i en si tua sjon, og be visst het om kring egen inn stil ling til si tua sjo nen, kun ne ha dra ma tisk ef fekt på hvordan man mest rer si tua sjo nens krav. En kan ten ke seg grunn leg gen de forskjel ler knyt tet til in di vi der, men også mer si tua sjons av hen gi ge for skjel ler. En un der sø kel se av ka det ter ved sjø krigs sko len (Kobbel tvedt, Brun og La berg 2005) vis te at ka det te ne var i stand til å plan leg ge en søke- og rednings ak sjon selv un der eks tremt kre ven de for hold, som over 100 ti mer uten søvn, ved mi ni malt næ rings inn tak og et ter svært kre ven de fy sisk ak tivi tet. Det te kan sann syn lig vis til skri ves et vekst fo kus (pro mo tion) kombi nert med høy grad av tre ning i å mest re kri tis ke si tua sjo ner. En an nen fak tor som kan være av be tyd nin ga, er den se lek sjons pro ses sen som lig ger for ut for opp tak til en krigs sko le. Den ne pro ses sen sik rer at ka det te ne har en god bak grunn for å få ut byt te av den tre nin gen og opp læ rin gen som gis. Det vis te seg også at ka det ter som kun ne ka rak te ri se res som «gruble re» gjen nom at de skårte høyt på en ska la (Need for Cognition) som _Alt.indd :23:46

14 Liv og lære i operative miljøer må ler kog ni tiv mo ti va sjon el ler «be hov for å ten ke» (Cacioppo og Pet ty 1982), klar te seg enda bed re enn de øv ri ge ka det te ne når de skul le lage en søke- og red nings ak sjon un der dis se kre ven de for hol de ne. Dis se ka dette ne kun ne dra nyt te av at de i utgangpunktet li ker å grub le seg frem til løs nin gen på et kre ven de pro blem. En slik inn stil ling kan ten kes å hen ge sam men med det nevn te vekst fo ku set (pro mo tion). Sø ke ly set blir da rettet mot hvor dan man kan kla re å red de den savnede sol da ten, og hva som må til for å opp nå det te må let. Gitt at ka det te ne har et fo re byg gings fo kus (pre ven tion), vil opp merk som he ten der imot ret tes mot alt som kan gå galt i lø pet av red nings ak sjo nen, og hva som bør gjø res for å for hind re at noe galt skjer. Noen gan ger kan et slikt fo kus føre til unn gå el ses at ferd som forsin ker oss i en si tua sjon der tids fak to ren al le re de er kri tisk. Sam ti dig kan et fo re byg gings fo kus være nyt tig og gi økt opp merk som het mot sik ker hetstil tak. Sikkerhetseffekten ω(p) Beslutningsvekter konkav lineær konveks Overreaksjon ved lave sannsynlighetsverdier 0 c d 1 sannsynlighet Fi gur 6.2 Psy ko lo gis ke va ri ab ler og de res for hold til vekst- og fo re byg gings fo kus. Kil de: Hig gins (2001) _Alt.indd :23:47

15 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner Det er selv sagt mu lig at ka det ter i både vekst- og fo re byg gings fo kus vil kun ne plan leg ge en like bruk bar søke- og red nings ak sjon. Imid lertid vil ulikt fo kus kun ne re sul te re i for skjel li ge fø lel ses mes si ge re ak sjo ner på sam me re sul tat. En ka dett med vekst fo kus vil opp le ve gle de, mens en ka dett i fo re byg gings fo kus bare vil opp le ve let tel se hvis opp dra get lyk kes. Blascovich og Men des sin til pas nings mo dell Det er imid ler tid ikke bare inn stil lin gen vår i si tua sjo nen som på vir ker si tua sjons opp le vel se. Det vil også være en sam men heng mel lom hvordan vi fø ler oss i si tua sjo nen, og hvor dan vi for tol ker si tua sjo nen. En an nen mo dell (Blascovich og Men des 2000) hand ler om hvor dan vi kan vur de re en og sam me si tua sjon som en trus sel el ler en ut ford ring, et ter i hvil ken grad vi vur de rer å ha til strek ke li ge res sur ser til å mest re det som kre ves i si tuasjo nen. Den ne mo del len frem he ver sam spil let mel lom per son og si tua sjon og vi ser at fø lel ses mes si ge for hold kan være av gjø ren de for god til pas ning. Opp le vel sen av trus sel el ler ut ford ring er per son-/si tua sjons av hen gi ge til stan der som in vol ve rer en fø lel ses mes sig, en kog ni tiv og en fy sio logisk kom po nent. Også her vil be tyd nin gen av tre ning og er fa ring kun ne på vir ke det kom plek se sam spil let mel lom si tua sjons vur de ring, vår per sonli ge inn stil ling og våre fak tis ke pre sta sjo ner. Rua be skri ver en type si tua sjon der kom pe tan sen til de and re lag medlem me ne og til li ten til sje fen vekt leg ges, slik at dis se fak to re ne kom mer i til legg til in di vi dets egne res sur ser, og vek tes opp mot kra ve ne i det ak tu el le opp dra get som skal ut fø res. Gitt at la gets, le del sens og in di vi dets res sur ser ser ut til å over sti ge de kra ve ne opp dra get stil ler, vil man kun ne opp le ve opp dra get som en ut ford ring. I mot satt til fel le vil opp dra get kun ne frem stå som en trus sel. Det er na tur lig å ten ke at grad av tre ning vil spil le stor be tyd ning for hvor dan man vur de rer egne res sur ser til å møte si tua sjo nens krav. Viss he ten om at man har opp levd en lignende si tua sjon _Alt.indd :23:47

16 Liv og lære i operative miljøer tid li ge re (og for hå pent lig mest ret den), vil ofte være av stor be tyd ning for om man opp le ver en ny si tua sjon som en ut ford ring el ler som en trus sel. På sam me måte vil en fall skjerm je ger som gjen nom fø rer sitt første fallskjerm hopp, nok opp le ve si tua sjo nen mer tru en de enn det en fall skjermje ger gjør et ter sitt and re hopp (Ur sin, Baade og Le vi ne 1978). Er fa ring vil kun ne end re be slut nings ta ke rens per spek tiv og fo kus, fra fore byg ging av ska de til vekst og ut byt te. Med gjen tat te eks po ne rin ger kan de utro lig ste si tua sjo ner få et ru ti ne preg for den er far ne pro fe sjons utøver, en ten det gjel der skar pe opp drag, am bu lan se kjø ring, kir ur gis ke inngrep el ler det å sty re sto re or ga ni sa sjo ner i kri se. Den trus sel en (re elt el ler ikke) fø ler i si tua sjo ner en har lite er fa ring med, vil grad vis avta når en opp ar bei der seg er fa ring. Det te er det van ske lig for ak tø ren å for ut se ved før s te gangs opp le vel se, men like fullt vil det et ter hvert skje en for and ring. Tenk bare på hvor au to ma tisk man kan føre et kjø re tøy langs van te streknin ger og nær mest våk ne opp når man har an kom met de sti na sjo nen. Det man ser i sli ke si tua sjo ner er at ak ti vi te ten er blitt au to ma ti sert (Bargh og Chartrand 1999) og kre ver der med kun et mi ni mum av kog ni ti ve res surser. Det er først når noe svært uven tet skjer at man blir opp merk som på si tua sjo nen, slik man van lig vis ten ker om be visst opp merk som het. Av slut ning Er fa ring, tre ning og fri vil lig risikotaking Stu di er in nen kog ni tiv psy ko lo gi har vist at eks per ter (for eks em pel sjakkspil le re) kan ta ras ke, in tui ti ve og pre si se be slut nin ger med mi ni mal bruk av kog ni ti ve res sur ser. Den ne for men for eks per ti se er et mål for man ge virk som he ter, også mi li tæ re. Be slut nings psy ko lo gi en har imid ler tid også vist oss fa re ne ved over kon fi dens (for høy til tro til egne fer dig he ter). Dersom er fa ring fø rer til at til tro til egen kom pe tan se sti ger mer enn sel ve kom pe tan sen gjør, kan det te føre til dum dris tig het og nai vi tet. Tro på egen kom pe tan se og mest ring er nød ven dig for å kun ne ut fø re man ge opp drag, _Alt.indd :23:47

17 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner og yr kes ut øv el sen vil bli ve sent lig hem met av for høyt fo re byg gings fo kus. Men der som tro en på egne fer dig he ter og kom pe tan se med fø rer at unødven di ge sjan ser tas, el ler at and re re le van te ak tø rer mø tes med ar ro gan se til sine per spek ti ver og opp fat nin ger, er det grunn til å stop pe opp. Går vi til ba ke til Rua sin be skri vel se av det er far ne he li kop ter team et som valg te å ut set te seg for høy ri si ko, kan vi se at det te team et med bakgrunn i lang er fa ring og et klart vekst fo kus tol ker si tua sjo nen som en op ti mal ut ford ring hvor de kan ut nyt te sin kom pe tan se i en si tua sjon de vur de rer å mest re langt bed re enn de fles te and re. En kom bi na sjon av lang er fa ring og vekst fo kus gjør at en si tua sjon som for de fles te and re vir ker tru en de, frem står som en hånd ter lig og gjen nom før bar ope ra sjon for he likop ter be set nin gen. Had de opp dra get stran det og liv gått tapt, er det tro lig at dis ku sjo nen nå vil le dreid seg om hvor dan he li kop ter team et kun ne feilvur de re si tua sjo nen i så høy grad, gitt de res høye kom pe tan se og er fa ring. Man ge gan ger vil det ikke være den fak tis ke si tua sjo nen, men sna re re det kon kre te ut fal let av si tua sjo nen (som til en viss grad også er be stemt av tilfel dig he ter uten for de in vol ver tes egen kon troll) som av gjør om vi i et tertid vur de rer den sam me hand lin gen som en ten kom pe tent el ler ha sar di øs, dum dris tig el ler mo dig. Den ne kunn ska pen er an vend bar for å for stå en rek ke uli ke ope ra ti ve si tua sjo ner der be slut nin ger med sto re kon se kven ser må tas un der tidspress. Det kan gjel de et ope ra sjons team som skal ut fø re en kom pli sert og ri si ka bel hjer te ope ra sjon el ler en be drift som skal tak le me dias opp merksom het rundt en på gå en de per so nal kon flikt. Er fa ring med egne res sur ser i lignende si tua sjo ner blir ofte ut slags gi ven de for om man fø ler seg tru et el ler opp le ver mest ring. Selv sagt kan vur de rin gen av egen kom pe tan se noen gan ger være for høy. Vekst fo ku set har tatt over hånd, og en vil le ha kom met len ger med en mer fore byg gen de inn stil ling. Teo ri er om ri si ko opp le vel se og af fekt kan ha re le vans for opp tre ning av mi li tært per so nell, gjen nom å vise be tyd nin gen av at ka det ter får mu lig heten til å er fa re uli ke ty per si tua sjo ner, både ru ti ne hen del ser og si tua sjo ner _Alt.indd :23:47

18 Liv og lære i operative miljøer som kre ver krea tiv hånd te ring. Au to ma ti se ring av ru ti ne hand lin ger av laster kog ni tiv res surs bruk og fri stil ler der med res sur ser til be visst og er kjent vur de ring av ri si kab le for hold i si tua sjo nen. Sy ste ma tisk ma ni pu le ring av fo kus (opp dra gets mål) i en ten et fore byg gings- el ler vekst per spek tiv, med på føl gen de «de bri fing», kan få per so nell til å er fa re på egen kropp hvor dan sli ke mål for mu le rin ger også for mer de res egen per sep sjon av den fore liggen de si tua sjo nen. Senere vil de kan skje selv in tui tivt for sø ke å be ly se en si tua sjon fra uli ke per spek ti ver, noe som kan gi mer ny an ser te av gjø rel ser. Det te med fø rer også et spørs mål om hvil ken type kom pe tan se For sva ret øns ker å frem me. Der som en sy ste ma tisk straf fes for å ta sjan ser (for eksem pel ved å fin ne krea ti ve løs nin ger som ikke fø rer frem), vil en ut dan ne mi li tært per so nell med fo re byg gings fo kus. Der som ini tia tiv (også der det ikke lyk kes) pre mie res, vil en for me of fi se rer med stør re grad av pre stasjons- og vekst fo kus, men det vil også gi den øver ste le del sen mind re kontroll. Det er den ne pro blem stil lin gen en må ta stil ling til når en av gjør om vek ten skal leg ges på ru ti ne tre ning, tre ning av au to ma ti ser te hand lin ger og stan dard pro se dy rer, el ler om tre nin gen av frem ti dens of fi se rer i stør re grad skal dreie seg om å frem me krea ti vi tet og ini tia tiv, selv sten dig het og risikovilllighet. Øns ker en det sis te, må en også være vil lig til å ta kon se kvense ne, nem lig at ikke alle ut fall blir som plan lagt. Når det gjel der team ar beid, vi ser forskning in nen for ri si ko og be slutnings psy ko lo gi be tyd nin gen av å være ty de lig om kring hvil ke mo ti ver som lig ger til grunn for den en kel tes vur de rin ger, be slut nin ger og at ferd. Når en grup pe per so ner job ber sam men mot et fel les mål, vil det te ikke au to ma tisk til si at alle grup pe med lem me ne har sam me selv re gu le ren de fo kus el ler sam me hold nin ger til de uli ke vir ke mid le ne som tas i bruk for å opp nå må let. Her blir kom mu ni ka sjon og åpen dia log et vik tig vir kemid del. Gjen nom å for stå hver and res sik te mål i pro ses sen vil man kun ne opp nå bed re for stå el se og der igjen nom mer ef fek tiv sam hand ling. På in di vid ni vå kan det være fris ten de å kom me med kon kre te an be falin ger om å lyt te til ma ge fø lel sen og sin in tui ti ve si tua sjons for stå el se. De _Alt.indd :23:47

19 Kog ni ti ve, af FeK ti ve og selv re gule ren De me Ka nis mer i ope ra ti ve ri si Ko si tua sjo ner sis te åre ne det vært et sterkt fag lig fo kus ret tet mot fø lel se nes be tyd ning for beslutningstaking og ri si ko per sep sjon. I dag drei es imid ler tid fag fel tet mer mot be tyd nin gen av vil je styr ke og ka rak ter styr ke. Det er en ibo en de egen skap i oss men nes ker at vi opp le ver fø lel ser, også i våre pro fe sjo nel le liv. Vi har imid ler tid også ut vik let ev nen til kri tisk tenkning, til å for me mo ral ske prin sip per og til å være ka rak ter fas te. Det trengs å in te gre re både kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gu le ren de me ka nis mer for å ta vel over vei de og gode be slut nin ger. Re fe ran ser Bargh, J.A. og T.L. Chartrand (1999). The unbearable automaticity of being. Ame ri can Psychologist 7: Blascovich, J. og W.B. Men des (2000). Chal len ge and threat appraisals. The role of affective cues. I: J.P. Forgas (red.). Feel ing and thinking. The role of affect in social cognition. Cam bridge: Cam brid ge Uni ver si ty Press, s Brun, W. (1992). Cognitive components in risk perception: Natural ver sus manmade risks. Jour nal of Behavioral Decision Making 5: Brun, W. (1994). Risk perception: Main is su es, approaches and fin dings. I: G. Wright og P. Ayton (red.). Subjective Probability, s Lon don Chi ches ter: John Wi ley & Sons. Brun, W. (1997). Sub jek ti ve de ter mi nan ter for lek folks ri si ko vur de rin ger. Nor disk Psy ko lo gi 49:1 11. Brun, W. og T. Kobbel tvedt (2005). Beslutningstaking i ope ra ti ve si tua sjo ner. I: J. Eid og B.H. John sen (red.). Ope ra tiv psy ko lo gi, s Ber gen: Fag bok for la get. Cacioppo, J.T. og R.E. Pet ty (1982). The need for cognition. Jour nal of Personality and Social Psychology 42(1): Finucane, M.L., A. Alhakami, P. Slovic, og S.M. John son (2000). The affect heuristic in judgements of risks and benefits. Jour nal of Behavioral Decision Making 13:1 17. Fischhoff, B., P. Slovic, S. Lich ten stein, S. Read og B. Combs (1978). How safe is safe enough? A psychometric study of at ti tu des towards technological risk and benefits. Po li cy Scien ces 9: Hig gins, E.T. (2001). Pro mo tion and pre ven tion experiences: Relating emotions to nonemotional motivational sta tes. I: J. Forgas (red.). Hand book of affect and social cognition Mahwah, New Jer sey: Law ren ce Earlbaum Associates, Inc _Alt.indd :23:48

20 Liv og lære i operative miljøer Hig gins, E.T., J. Shah, og R. Fried man (1997). Emotional responses to goal attainment: Strength of regulatory fo cus as mo de ra tor. Jour nal of Personality and Social Psychology 72(3): Kobbel tvedt, T., W. Brun, og J.C. La berg (2004). Measuring and modelling risk in a naturalistic set ting. Jour nal of Risk Re search 7(7 8): Kobbel tvedt, T., W. Brun, B.H. John sen, og J. Eid (2005). Risk as feel ings or risk and feelings? A crosslagged pa nel analysis. Jour nal of Risk Re search 8(5): Kobbel tvedt, T., W. Brun og J.C. La berg (2005). Cognitive processes in planning and judgements un der sleep deprivation and time pressure. Organizational Behavior and Human Decision Processes 98(1):1 14. Rue (2007). Ka pit tel 5 i den ne bo ken. Thel le, D.S. (red.) (2001). På den usik re si den. Oslo: Cap pe len Aka de misk For lag. Tver sky, A. og C.R. Fox (1995). Weighing risk and uncertainty. Psychological Re view 102(2): Ur sin, H., E. Baade og S. Le vi ne (1978). Psychobiology of Stress: A Study of Coping Men. New York: Academic Press. Vlek, C. og L. Hendrickx (1988). Statistical risk ver sus per so nal con trol as a conceptual basis for evaluating (traffic) safety. I: J.A. Rothengatter og R.A. De Bruin (red.). Road user behaviour: Theory and re search. As sen: Van Gorc um, s _Alt.indd :23:48

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Måling og prioriteringer i konkurransepolitikken F

Måling og prioriteringer i konkurransepolitikken F 60 Fagartikler MAGMA 0413 Faglige perspektiver Måling og prioriteringer i konkurransepolitikken F lars SØr gard er si vil øko nom og dr.oecon. fra Nor ges Handelshøyskole. Han har ho ved sa ke lig vært

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ar tik ke len be hand ler psy ko lo gis ke år saker til etisk svikt un der ut øv el sen av re vi sors kon troll funk

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring

Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring MAGMA 0110 fagartikler 55 Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring Lars Erling Olsen er førstelektor ved Markedshøyskolen. Han er siviløkonom og MBA fra NHH og arbeider med en doktoravhandling

Detaljer

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO LIZA MARK LUND Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO PROLOG Et menneske kan bare opp fat te en viss meng de smerte. Og så be svi mer man. Be visst he ten slår seg av, akkurat som sikringen

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

VENNER OG KJENTE HVORDAN HJELPER DE DEG TIL BEDRE LØNNSOMHET I NÆRINGSKLYNGER?1 En stu die av kjø pe sen tre i Nor ge

VENNER OG KJENTE HVORDAN HJELPER DE DEG TIL BEDRE LØNNSOMHET I NÆRINGSKLYNGER?1 En stu die av kjø pe sen tre i Nor ge 46 FAGARTIKLER MAGMA 05 FAGLIGE PERSPEKTIVER VENNER OG KJENTE HVORDAN HJELPER DE DEG TIL BEDRE LØNNSOMHET I NÆRINGSKLYNGER?1 En stu die av kjø pe sen tre i Nor ge RO BERT DAHL STRØM er pro fes sor ved

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

av armlengdeprovisjon

av armlengdeprovisjon godt gjø rel se ikke er en drifts kost nad, men over skudds dis po ne ring? Får det te da igjen inn virk ning på spørs må let om man kan være del ta ker uten ei er an del? Ut fra lo vens ord lyd leg ger

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer