Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet."

Transkript

1 Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere gir de beste løsningene. Side 3 Espen Hvalby, Årets kommunaløkonom 2012 Svært ulik tilpasning til renterisiko i kommunal sektor. Side 5 Jarle Byre, Kommunalbanken Vil øke kjennskapen Kristine Falkgård, ny adm. dir. i Kommunalbanken 1

2 Ny administrerende direktør i Kommunalbanken, Kristine Falkgård Økt kjennskap til Kommunalbanken Kristine Falkgård kjenner Kommunalbanken bedre enn de fleste. I ti år ledet hun bankens innlånsavdeling. Etter fire år som direktør for markedsoperasjoner og analyse i Norges Bank vender hun tilbake og tar over som administrerende direktør i Kommunalbanken. - Det er viktig å sikre god forståelse for bankens rolle og betydning hos sentrale samfunnsaktører, sier Kristine Falkgård. Helt fra skole da ge ne har Kris tine Falk gård vært opptatt av tall. I til legg har hun hatt et stort samfunns en gasje ment. Det måt te bare bli øko nom av hen ne. - Et vel fun ge ren de fi nan si elt sy stem er av gjø ren de for at sam funns ma ski ne ri et skal gå rundt, sier hun. Som si vil øko nom med til leggs ut dannel se i sam funns øko no mi og por te følje for valt ning er det ikke rart at alle hennes an set tel ser har vært in nen bank og fi nans. Men star ten på yr kes kar rie ren ble tøff. Hun fikk kjen ne bank kri sen på 90-tal let på krop pen. - Jeg sa opp selv. Det skal jeg ha. Men uken et ter gikk ban ken over ende og alle fikk slutt pak ke. Litt des il lu sjo nert dro jeg til Lon don for å stu de re på Lon don School of Eco no mics. Byg de opp innlånsavdelingen I 1995 var hun til ba ke i Nor ge og be gyn te i Kom mu nal ban ken. Da den i 1999 ble om dan net til ak sje sel skap fikk Kris tine Falk gård an svar for å byg ge opp ban kens nye innlånsavdeling. - Det ble en spen nen de og in ter essant tid. Et ter å ha fått fi nan sie ring di rek te fra sta ten i år ti er vis te det seg at vi måt te ut i ver den for å låne inn pen ger, som i sin tur kun ne lå nes ut til Kommune-Nor ge. Vi måt te gjø re oss kjent, opp ar bei de nett verk og ikke minst få på plass et om fat ten de avta le verk. Det ble mye rei se virk som het, men utro lig læ re rikt, sier hun. - Et ter fire år som di rek tør for markedsoperasjoner og analyse i Norges Bank, hva tar du med deg inn i Kommunalbanken? - Jeg har fått bed re for stå el se for fi nans mar ke de nes funk sjons ev ne. Samtidig har jeg fått inn sikt i myn dighe te nes rol le og vir ke mid del bruk for å 2 sik re sta bi le fi nan si el le mar ke der og en bæ re kraf tig øko no misk ut vik ling. Finans in sti tu sjo ne ne må være rus tet til å tåle ikke bare sving nin ger i kon junk ture ne, men også ta høy de for ha le ri si ko, det vil si hen del ser som inntrer sjel den, men som på vir ker virksom he ten i ve sent lig grad. Jeg er glad for at Kom mu nal ban ken be sto tes ten og klar te seg godt un der fi nans kri sen. Falk gård me ner at fi nans fa get er i end ring. De etab ler te sann he te ne er ikke så etab ler te len ger. - Vi har fått ny for stå el se for myn dighe te nes rol le, vil jeg på stå. Å sit te re lativt be skyt tet her i Nor ge og å være vit ne til det rag na rok ket som har pågått rundt oss de sis te åre ne, er de fær res te for unt. Økt kjennskap - Som nyansatt leder av Kommunalban ken, hvil ke tan ker og vi sjo ner har du for banken fremover? - Kom mu nal ban ken har en vik tig sektorpolitisk funk sjon. Å være en på lite lig le ve ran dør av kre ditt til best mu li ge lå ne be tin gel ser, er kjer nen i ban kens sam funns an svar. Samtidig øns ker jeg at ban ken skal være til ste de og til gjen ge lig på de are na er der øko nomis ke så vel som kom mu na le pro blem stil lin ger diskuteres, sier Falk gård. Vår nye ad mi ni stre ren de di rek tør påpe ker også at Kom mu nal ban ken er et ef fek tivt fi nan sie rings in stru ment for sta ten og at vi gjer ne syn lig gjør det vi gjør for å fi nan si ere norsk vel ferd. Hun me ner at ban ken som en stor mar keds ak tør også har mye kunn skap og er fa ring om hvor dan ka pi tal mar ke de ne fun ge rer. Mål ret tet ar beid gjen nom man ge år har bi dratt til denne kom pe tan sen. - Vi er en av de stør ste nor ske innlå ner ne i det in ter na sjo na le fi nans marke det og vi le ve rer lån til om trent alle nor ske kom mu ner. Det gjør at vi har en spiss kom pe tan se vel dig få and re har. Den ne kunn ska pen er her for sta ten å bru ke og kan gjer ne kom me til nyt te ved uli ke stat li ge fi nan sie rings be hov, sier hun. Virkemiddel for staten - Du had de for en li ten stund si den et møte med vår eier, stats råd Liv Sig ne Navarsete. Hvordan var det? - Det var både hyg ge lig og nyt tig å Kort om Kristine Falkgård Sivilstand: Gift, 4 barn (5-16 år) Alder: 45 år Arbeidserfaring: Norges Bank, Kommunalbanken, EU-kommisjonen i Brüssel, Eksportfinans, Oslobanken og Samvirke Forsikring Utdannelse: Bachelor of Science with Honours in Business and Management, Manchester Master of Business Administration, Handelshøyskolen BI, Postgraduate Diploma in Economics, London Scool of Economics Advanced Portefolio Management Program, Norges Handelshøyskole tref fe stats rå den. Vi har en eier som for står de ut ford rin ge ne vi står over for og som sam ti dig bren ner for våre kunder, kom mu ne ne, sier Kris tine Falkgård. - Vi er et vik tig vir ke mid del for sta ten for di vi bi drar til å sik re vel ferden som ska pes ute i kom mu ne ne. Men vi er ikke en unik in sti tu sjon i in ter nasjo nal sam men heng. Fak tisk har denne type in sti tu sjo ner de sis te åre ne fått mer opp merk som het og aner kjen nelse for den rol len de spil ler i de øko nomi ene de ope re rer. Of fent lig ei er skap er en sen tral for ut set ning for at dis se in sti tu sjo ne ne skal fun ge re et ter hensik ten, sær lig i dår li ge ti der, un der streker hun. - Vi så eks emp ler på at kommu na le in ves te rin ger økte under fi nans kri sen. Ak ti vi te ten, blant an net fi nan si ert gjennom lån i Kom mu nal ban ken og lik nen de in sti tu sjo ner, var et vik tig konjunkturstimulerende vir ke mid del. Jeg tror også det er en er kjen nel se i at de ban ke ne som klar te seg best gjen nom fi nans kri sen, var de som ble ved sin lest, sier Falk gård. Tøff konkurranse - Har vi nok kon kur ran se? - Nor ge er et lite land. Sterk kon kur ran se om ut lån til sto re kom mu ner vi ses gjen nom de res høye ak ti vi tet i ka pi tal mar ke det. Kom mu nal ban ken sikrer at små og mel lom sto re kommu ner får gle de av den kon kurran sen gjen nom å til by til sva rende lå ne ren ter til alle våre kun der. I land det er na tur lig å sammenligne seg med, har det de se ne re år utkrys tal li sert seg én in sti tu sjon som har spe sia li sert seg på kom mu nal finan sie ring, i til legg til ka pi tal mar kedet selv. Tekst: Jan Walbeck og Tor Ole Steinsland Foto: Jan Walbeck

3 Årets kommunaløkonom 2012: Espen Hvalby, økonomisjef i Ringsaker kommune Rådmannen i Ringsaker kommune har søkt å ta vare på tre grunnleggende hensyn i forbindelse med budsjettet. Holde orden i økonomien, sikre og videreutvikle de sentrale velferdstjenestene og bygge videre på strategien for vekst og utvikling. Økonomisjef Espen Hvalby (54) er selvsagt mest oppmerksom på å holde orden i økonomien. Orden i økonomien Før s te inn tryk ket er ikke til å ta feil av. Kon to ret til Es pen Hval by pre ges av at man nen li ker å ha or den og ryd dig het. Do ku men ter er pent stab let yt terst på kon to pul ten. Men pa pir løst er det ikke. Som en vik tig bi drags yter til sunn kom mu ne øko no mi og for å ha overhol dt for mel le bud sjett- og regnskapsfrister gjen nom en år rek ke, ble han tildelt tit te len årets kom mu nal øko nom 2012 av Kom mu nal ban ken. Di plo met «Årets kom mu nal økonom» står godt syn lig på øverst hylle. Skulp tu ren har fått sin plass på peishyl la hjem me. Ut mer kel sen kom svært over ras ken de på øko no mi sje fen. Som del ta ker på Kommuneregnskapskonferansen i Trond heim had de han in gen tan ker at det var han selv som skul le få den gje ve pri sen. Men for de som kjen ner han og for ju ry en, er pri sen vel for tjent. Hval by har an sva ret for 17 med arbei de re i øko no mi sek sjo nen. Sek sjo nen har det overordnede ansva ret for bud sjett og øko no mi plan, øko no mi sty ring, rap por te ring og oppføl ging, inn kjøp, regn skap, lønn og ba lan sert mål sty ring. Sek sjo nen har også an sva ret for gjen nom fø ring av bru ker un der sø kel ser/ spør re un dersø kel ser, sta tis tikk og KOST RArap por te ring. - Vi er opp tatt av god og sunn øko nomi i kom mu nen, for tel ler øko no mi sjefen. Det er helt nød ven dig for å kun ne ut vik le vel ferds tje nes te ne, sier han vide re. - Vi har hele ti den lø pen de dia log med 51 re sul tat en he ter. Det nyt ter ikke å sit te bak en kon tor pult og sty re kommu nens øko no mi uten å kjenne hverdags ut ford rin ge ne til en hets le de rne. Vi er ofte på be søk i pleie- og om sorgsdis trikt, bar ne ha ger el ler på sko ler. Økonomiseksjonen får bare po si tive til ba ke mel din ge r fra be søkene hos en he te ne el ler når den hol der øko nomi kurs. Del ta ker ne får til ført re le vant kunn skap om bud sjett- og øko no mi sty ring, som et vik tig bi drag til å sty re en he te ne i ba lan se. Øko no mi sek sjonen hol der også økonomikurs for nye po li ti ke re, sær lig et ter et valg år. - Vi har et prin sipp i Rings aker at de en he ter som har et po si tivt re sul tat ved årets slutt, kan ta med seg over skud det inn i nes te pe ri ode, for tel ler øko no misje fen. Det kan bety at de en he ter som for eks em pel skal in ves te re i kost bart ut styr ut over hva bud sjet tet gir rom for, kan leg ge opp ka pi tal og gjø re innkjø pet når til strek ke lig mid ler er oppspart. Når det er brukt for mye pen ger på årets bud sjett, må en he ten ta med seg mi nu set inn i nes te pe ri ode. Det te prin sip pet er et in si ta ment til god bud sjett sty ring og bud sjett di sip lin. Dialog - Hvordan foregår dialogen med politikerne? - Vi har for ma li sert dia log med kommu ne sty ret, for tel ler Hval by. Hvert år ar ran ge res «Dia log kon fe ran se» mellom po li ti ker ne og ut valg te en he ter ved opp start av bud sjett pro ses sen. En en het kan være bar ne ha ge, sko le, sy kehjem el ler lignende. I Dia log kon fe ran sen får po li ti ker ne inn sikt i de uli ke tje nes ter kom mu nen til byr sine inn byg ge re. Ved at po li tiker ne får se og opp le ve kom mu nen på nært hold får de en bedre vir ke lig hetsfor stå el se når de skal ta hen syn ved for de ling av et stramt kom mu ne budsjett. Dia lo gen er da mel lom de fol kevalg te, råd man nen re pre sen tert ved kom mu nal sje fe ne og en hets le de ren. I til legg til Dia log kon fe ran sen har de på for som me ren Ram me kon fe ran sen. Det er en to da gers bud sjett kon fe ran se for kom mu ne sty ret. Kon fe ran sen foregår på Ru stad Fjell stue, som lig ger i vak re om gi vel ser på Sju sjø en. Der presen ter råd man nen sta tus og ut ford ringer for kom mu nen, og sine tan ker om vi de re ut vik ling. Hval by for tel ler at der gjen nom går de og drøf ter frem tiden for kom munens øko no mi. Tids punk tet er ikke tilfel dig valgt. Ram me kon fe ran sen foregår i et ter kant av re vi dert na sjo nal budsjett og re gje rin gens kom mu ne pro posi sjon. - Å få en god dia log mel lom ad mi nist ra sjonen og po li ti ker ne er er fa rings mes sig den bes te løs ning for å få til gode pri ori te rin ger, me ner Es pen Hval by. Alle par ter får snak ke - og blir lyt tet til. Overskudd, som vanlig Rings aker kom mu ne had de i 2012 en sam let om set ning på 2,45 mil li ar der kro ner og årets re sul tat vi ser et net to drifts re sul tat på 60,5 mil li oner kro ner. Et bra re sul tat, men som Hval by sier til avi sen GD er pen ge ne ikke frie. Re sul ta tet er blant an net på vir ket av et po si tivt pre mie av vik, over skudd in nen for VAR, ubruk te stats til skudd og and re for hold som kre ver at mid lene må av set tes. Over skud det er i un der kant av en mil li on kro ner. Hva de pen ge ne skal bru kes til er opp til kom mu ne sty re å be stem me i mai. - Jeg tror vi er dyk tige til å bru ke pen ge ne ef fek tivt, sier han. Det vil si å få til man ge og gode tje nes ter for pen ge ne. Når det gjel der kom mu nens gjelds si tua sjon må den hele ti den balan se res mot hvor mye drifts bud sjet tet tå ler. Det mes te vi har av lån er i Kom mu nal ban ken. - Noe av vår styr ke i øko no mi sek sjo nen er våre svært dyk ti ge medar bei de re. Det er både si vil øko no mer og med ar bei de re med mas ter ut dan nelse i en he ten. Det be tyr at vi har et høyt fag lig nivå og det drar alle en for del av. Per i dag har kom mu nen ikke hatt pro ble mer med å skaf fe nye med ar beide re. Vår kom mu ne er ty de lig vis en attrak tiv ar beids plass. Snart får vi Ikea også. - Livet etter utmerkelsen? - Det var man ge hyg ge li ge til ba kemel din ger jeg fikk, sier Es pen Hval by. Kjem pe stolt og sam ti dig vel dig yd myk blir man når det blir så mye opp merksom het på meg som per son. Det er til å leve med, men det er også in spi ra sjon til å fort set te å gjø re en god jobb. Tekst og foto: Jan Walbeck 3

4 Kommunalbanken finansierer 1 Når so len går ned bak ho ri son ten, vil man se skinnet av da gen mot tår net. Når da gen våk ner igjen, er tårnet det før s te som fan ger ly set. I mørke ti den vil tår net være opplyst. 2 Tårnfoten er selve sentrum i kirkerommet, i den spiralen som former kirken. 3 Det åpne kir ke - rommet preges av den sto re Kris tus-fi gu ren i koret. Nordlys hele året 1 2 Helt siden Alta fikk bystatus i år 2000, har de kalt seg Nordlysbyen Alta. Nordlyset, aurora borealis har bergtatt mennesker i all sin tid. Nå har byen fått et nytt nordlys, som kan beskues hele tiden. Nordlyskatedralen er byens nye stolthet. Kirken er finansiert av lån i Kommunalbanken. Nordlyskatedralen ble vigs let søn dag 10. februar. Kron prin ses se Met te-ma rit, fyl kesman nen, bis ko pen, ord fø reren med fle re tok del i en flott se re mo ni. En full satt kir ke fikk opp le ve ta ler, kor sang, dans og li tur gi i skjønn for en ing. Finansiering. Nordlyskatedralen Alta kir ke har en pris lapp på 120 mil li oner kro ner hvorav 83,5 mil li oner er fi nan si ert av Kommu nal ban ken. Lå net har kom mu nal ga ran ti, men det skal be tje nes av Alta kir ke li ge fel les råd frem til Der etter skal Alta kom mu ne over ta nedbetalingsansvaret. Det res te ren de be løp på 14,4 mil li oner har fel les rå det skaf fet til veie ved hjelp av inn sam le de ga ver. Be slut nin gen om å byg ge en ny kirke star tet da for mann ska pet i Alta kom mu ne fat tet ved ta ket ja nu ar En lang rei se, men med vi sjo ner og stort på gangs mot har Alta kir ke li ge fel les råd, Alta kom mu ne med fle re all grunn til å være stol te av re sul ta tet. Et unikt bygg verk Alta me nig het er en av de al ler stør ste me nig he te ne i Nord-Nor ge. Be folk nin gen er ung, noe som gjør at fød sels tal le ne og dåpstallene, er høye. Be ho vet for en stør re og mer mo der ne kir ke har vært et øns ke i man ge år. Nordlyskatedralen Alta kir ke var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til vir ke lig het. Nord lys ets be ve gel ser fin ner du igjen i kir kens ut for ming. Sel ve kir ke byg get svin ger seg oppover mot him me len, som en slags spiral. Det titankledde tår net he ver seg 45 me ter over bak ken. En av vi sjo ne ne for Nordlyskatedralen Alta kir ke har vært at den skul le byg ges av ma te ria ler som fore kom mer na tur lig i Alta: sand, ski fer, kop per og 4 4 Nordlyskatedralen ble vigslet 10. februar Kronprinsesse Mette-Marit var invitert, og viste stor interesse for kirkebygget. 3 furu. Alt har ikke latt seg gjen nom fø re. I ste det for kop per på kir kens fa sa de er det brukt ti tan som er ved li ke holdsfritt titanplater er brukt. Men sand, furu, ski fer og ikke minst alle entre pre nø rer har til knyt ning til Alta. Tekst og foto: Jan Walbeck 4

5 Svært ulik tilpasning til renterisiko i kommunal sektor Det har vært høy investeringsaktivitet i kommunal sektor over en lengre periode. Styrking av tjenestetilbudet, vedlikeholdsetterslep og nye samfunnsreformer har drevet finansieringsbehovet. Har fo ku set de sis te par åre ne på den høye gjelds be last nin gen og krav om stram mere bud sjet ter hatt innvirk ning? Vil gjeldsveks ten avta på sikt? Vi ser nær me re på to hy po te ser i den ne ar tik ke len: 1Kommuner med an strengt drifts bud sjett bin der mest av sin to ta le gjeld 2 Kom mu ner med høy an del gjeld i for hold til drifts inn tek ter sik rer sine ren te ut gif ter 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % -20 % Fi gur 1: Gjeld med ren terisiko som andel av total gjeld i kom mu ner, Nordland og Buskerud fylke n Kommunene i Nordland og Buskerud Den po li tis ke le del sen har gjer ne et incentiv til å over in ves te re på kort sikt. Hel dig vis er det fle re ele men ter som kan fun ge re som brem se me ka nis mer, bl.a. RO BEK, om døm me ri si ko, skillet mel lom drifts- og in ves te rings budsjet tet, ba lan se krav til drifts regn skapet, re gu le ring av lå ne opp tak og krav til eget fi nans reg le ment i kom mu nen. Det øko no mis ke re sul ta tet for en kommu ne er ikke et mål i seg selv, men heller en be grens ning for hvil ke ut gif ter kom mu nen kan påta seg i frem tiden. Un der skudd som føl ge av økte ren te utgif ter vil be gren se kom mu nens tje neste pro duk sjon, både in ne væ ren de år og på leng re sikt. Vil kom mu ner i frem tiden kla re å be tje ne «gjelds ber get» - og bør kommu ne ne re du se re ri si ko en al le re de i dag? Det er in gen de fi ni sjon på hva som er ak sep ta bel ri si ko for kom munen. Det te vil da av hen ge av man dat og valgt ri si ko pro fil (lik vi di tets si tuasjon i kom mu nen og du ra sjon på deres gjelds por te føl je). Kom mu nen har «uen de lig» ho ri sont på sin drift, og må over hol de kom mu ne lo ven og finansforskriften som blant an net skri ver at kom mu nen ikke skal påta seg ve sentlig fi nan si ell ri si ko samt opp rett hol de tje nes te pro duk sjo nen til en hver tid. Finansforskriftens 3 sier at kommu ne sty ret skal vekt leg ge hen sy net til «for svar lig øko no mi for valt ning», dvs. dek ke sine lø pen de be ta lings for pliktel ser, unn gå ve sent lig fi nan si ell ri siko, samt byg ge kom pe tan se til å kunne fore ta kva li fi ser te vur de rin ger av fi nan si ell ri si ko og lø pen de fi nans forvalt ning. I finansforskriftens 4 om fat ter forvalt nin gen av kom mu nens mid ler og gjeld, bl.a. gjelds por te føl jen og fi nansie rings av ta ler. Her un der kom mer elemen ter i ri si ko sty rin gen, som skal sørge for at kom mu nen har en klar strate gi ved rø ren de porteføljetankegang som om hand ler mar keds-, ren te- og likvi di tets ri si ko, buf fer ka pi tal, du ra sjon og lik vi di tets krav sam let på både ak tiva og pas si va, for å nev ne noen. Vi øns ker med det te å ret te fo kus på den re el le ren te ri si ko en til kom mune ne. Det er in ter es sant å se hvil ken an del av kom mu ners to ta le gjeld som er ut satt for ren te ri si ko. Da må gjeld knyt tet til selv fi nan si eren de in ves terin ger og lån med ren te kom pen sa sjon fra trek kes brut to gjeld. I til legg må det kor ri ge res for fast ren ter og ren te de riva ter. Der som kom mu nen har sto re inn skudd, vil det også re du se re ren tesen si tiv gjeld. Kom mu nens ren te ri si ko er et net to pro dukt av ba lan sen for å ta hen syn til både ak ti va og pas si va. For å drøf te de to hy po te se ne nevnt inn led nings vis, har vi vur dert ren te risi ko i fyl ke ne Nord land og Bus ke rud. Ut gangs punk tet er brut to gjeld i kommu nene fra truk ket fak to rer som re duse rer ren te sen si tiv gjeld. Ana ly sen gir et over ord net bil de bygd på in for masjon fra våre kom mu ne kun der. Da tagrunn la get fan ger ikke ren te de ri va ter og ak ti va i alle kom mu ne ne, men gir li ke vel en god pe ke pinn på hvor dan kom mu ne nes ren te ri si ko er til pas set. Fi gur 1 vi ser at det er sto re forskjeller på andelen renterisiko i kommuners gjeld. Hva er kon se kven se ne av en po tensi ell brå ren te opp gang? Som fi gu ren vi ser, va rie rer eks po ne rin gen mot rente end rin ger fra -20 pro sent til 80 prosent, med me dia nen på rundt 35 prosent. Ren te eks po ne ring vi ser an del gjeld med fly ten de ren te. Kom mu ner med ne ga tiv ren te ri si ko er kom mu ner som har inn gått fast ren te lån og renteswapavtaler for hele brut to gjel den, uten å ta hen syn til selv fi nan si eren de in ves te rin ger, ka pi tal plas se rin ger, og an nen gjeld med ren te kom pen sa sjon. Det er fak tisk fle re kom mu ner i den ne grup pen som sik rer en for stor an del av gjel den og der med opp når ne ga tiv ren te ri si ko. Ved å se på kom mu nens net to gjeld med ren te ri si ko, vil scenarioplanlegging kun ne gi en bed re pe ke pinn på hva som kan være ut falls rom met. Figur 1 vi ser sto re sprik i hvor dan kommu ne ne er til pas set ren te ri si ko. Tro lig har nok fle re kom mu ner en util sik tet renteposisjonering, for di de ikke er bevisst alle fak to re ne som på vir ker rente ri si ko en. Hypotese 1: Kommuner med anstrengt driftsbudsjett binder mest av sin to ta le gjeld? Ren te sik ring og for ut sig ba re ren teut gif ter er vik tig der som kom mu nen har stor an del nettolån og/el ler har et stramt drifts bud sjett. Vi har gjort en sam men stil ling av våre ut valg te kommu ners an del fast ren te sett sam men med de res net to drifts re sul tat. En rela tivt stor an del kom mu ner har kombi na sjo nen av lav an del fast ren te og sam ti dig et svakt drifts re sul tat i prosent av net to drifts inn tek ter. Ana ly sen vi ser en svak (men po sitiv!) sam men heng mel lom an del fastren te og stramt drifts bud sjett. Kommu ner med an strengt drifts bud sjett bin der minst av sin to ta le gjelds porte føl je på fast ren te. Det te stri der altså mot vår inn le den de hy po te se og plau sib le lo gikk. Et ar gu ment mot rente sik ring er at det på sikt er ri me li ge re n Medianen å lig ge på fly ten de ren te. Men det blir en tøff ut ford ring å tak le uventede rente øk nin ger for dis se kom mu ne ne. Hypotese 2: Kommuner med høy gjelds an del i for hold til driftsinntekter sikrer sine renteutgifter? En sam men stil ling av net to lå negjeld som an del av drifts inn tek ter opp mot an del fast ren te av to tal gjelds por te føl je. Her er det stor spred ning i ut val get, og hy po te sen får li ten støtte, ba sert på de ut valg te da ta grunn lag. Dog er tren den svakt po si tivt. Dvs. at det tro lig er en sam men heng, som antatt. Kom mu ne ne vi ser en ulik rentesikringsstrategi. Ren te sik ring kos ter for stramt budsjettfokus kan føre til uguns ti ge til pas nin ger, og tro lig bur de fle re ta kost na den al le re de i dag! Vi inn le det med å nev ne fle re årsa ker til sterk gjelds vekst de se ne re åre ne. Lave ren ter gjør gjel den en kel å bære. Der som ren ten er la ve re enn inn tekts veks ten, kan en ha va rig høyere ut gif ter enn inn tek ter. Der som inntekts veks ten fal ler til ba ke og ren ten sti ger, blir det en helt an nen hver dag i kom mu ne ne! Ut vik lin gen frem over er van ske lig å spå og det kan være and re år sa ker og fak to rer enn de ovennevn te til å fort set te gjelds veks ten. Kom mu ner med en kom bi na sjon av stramt drifts bud sjett og høy lå ne gjeld i for hold til drifts inn tek ter er her ved advart om å ta på de «lan ge bril le ne» og ten ke for ut sig bar het. Av kunde- og Jarle Byre 5

6 Hvor går grensen for kommunal gjeld? Kommunene i Norge har opparbeidet seg en høy gjeld. Vedvarende gjeldsvekst de siste årene er langt større enn økning i inntektene. Så lenge alt går bra er problemet uendelig lite. Når renta skyter i været og inntektene reduseres er problemet uendelig stort. Det te kan gi ut ford rin ger i en pres set kom mu neøko no mi. En øken de gjelds be last ning gjør at uventede ren te øknin ger kan slå hardt ut. Samtidig hø rer vi om sto re ved li keholds et ter slep i fle re kom mu ner. Samlet sett er nå kom mu ne nes drifts re sultat i for hold til inn tek te ne, for lavt til å opp rett hol de for mu es ver di en i kommu ne ne over tid. Gjen nom snitt lig netto drifts re sul tat for kom mu ne ne utenom Oslo var 1,8 prosent i 2011 og 2,2 prosent i I føl ge TBU* bør net to drifts re sul ta tet over tid lig ge på om lag 3 prosent for at for mu es ver di en opprett hol des. Opp merk som he ten bør rettes mot hva som lig ger i bæ re kraf tig utvik ling. *) Kil de: TBU (Tek nisk be reg nings utvalg) i Prop.115 S. Hvorfor ender noen kommuner på Robek-listen? Konsulentselskapet Poyry gir i sin rapport «.» (Econ R ) en forkla ring på hvor for kom mu ner hav ner på Ro bek-lis ten. Rap por ten trek ker frem tre ho ved for kla rin ger. Den før s te for kla rin gen er at det tas kort sik tige po li tis ke hen syn. Rap por ten fin ner vi de re at det i en kel te kom mu ner er svak kom pe tan se på regn skap og økono mi sty ring blant kom mu ne po li ti kerne. Det te med fø rer dår lig grunn lag for si tua sjons for stå el se og ut fø ring av tiltak. Den tred je og vik tig ste år sak til at kom mu ner hav ner på Ro bek er po li tisk unn fal len het. Van ske li ge be slut nin ger har en ten dens til å ut set tes i det lengste. Da blir det ikke let te re å ret te opp en tiltagende øko no misk uba lan se. Torger Jonasen Det er mye å hen te på en god øko nomi sty ring med kon se kvens ana ly ser i kom mu ne ne. Før en bro kon strue res, blir den be reg net for fremtidig tra fikkbe last ning. Det gjø res grun di ge ana lyser for hva bro en kan tåle. Til sva ren de bør en kom mu ne vite hvil ken ren tebe last ning kom mu ne øko no mien tå ler og hvil ken gjelds be last ning inn tek tene kan bære. En en kel for mel på det te er be reg ning av break even-ren ta, el ler dekningsrenta. Den ne fin ner en en kelt ved å di vi de re kon tant strøm på ren tebæ ren de gjeld. Al ter na tivt kan en se hvor høy gjeld kommunen kan bære gitt et ren te ni vå og kon tant strøm. Det fin nes fle re fi nan si el le nøk kel tall som er gode in di ka to rer på en kommu nes gjelds be tje nings ev ne. Ren te og av drags be last ning i prosent av brut to drifts inn tek ter og likviditetsgrader I-II-III, er eks emp ler på hen siktsmes si ge nøk kel tall å sty re et ter. Når det gjel der hvil ket nivå som skal set tes på dis se nøk kel tal le ne, kan en ta ut gangspunkt i de an be fa lin ger som er gitt fra fyl kes man nen og TBU, samt fore ta sammenligning med kom mu ner på landsba sis el ler bru ke sammenlignbare kommu ner, som gjør det bra øko no misk, som bench mark. Det kan være for nuf tig å for ank re enig het i kom mu ne sty ret og kom mu ne ad mi nist ra sjo nen om en finansstrategi som tar hen syn til ni våer på nøk kel tall. Dis se vil igjen kun ne være gode sty rings verk tøy i den dag li ge øko no mi sty ring. Av kunde- og Torger Jonasen Foto: Jan Walbeck Våre samarbeidspartnere har ordet Kommunalbanken og Husban ken er gode part ne re for kommu ne ne i Nor ge. Gjen nom sine låne- og tilskuddsordninger bidrar de to statsinstitusjonene til samfinansiering av byggeprosjekter in nen blant an net pleie- og omsorgssektoren. For di Hus ban kens grunnlånsramme er be gren set, er Kom mu nal ban ken et vik tig sup ple ment til Husban kens lå ne ord nin ger. For kom mune ne er det vik tig å ha til gang til for utsig ba re og kon kur ran se dyk ti ge fi nansie rings ord nin ger. Kom mu nal ban ken har dyk ti ge medarbeidere som til byr kom mu ne ne vei led ning og flek sib le Samfinansierer kommunal velferd løs nin ger med gode be tin gel ser. Hus ban ken med in ves te rings tilskudd og Kom mu nal ban ken med sine lån, kom ple men te rer og ut fyl ler hverand re når kom mu ner tren ger fi nansie ring til å byg ge om sorgs bo li ger og sy ke hjem, for tel ler fag di rek tør Roar Sand i Hus ban ken. In ves te rings til skudd fra Husbanken De mak si ma le til skudds sat se ne for 2013 er kro ner for om sorgsbo li ger og kro ner for sy kehjems plas ser og døgnomsorgsplasser. Til skud det blir gitt in nen for en mak si mal an leggs kost nad på 2,8 mil li oner kro ner. In ves te rings til skudd fra Hus ban ken kan ikke over sti ge 40 pro sent av sam le de pro sjekt kost na der som Husban ken god kjen ner. Dis se til skud de ne kan gå til fi nan sie ring av fel les are al i ek sis te ren de om sorgs bo li ger og sy ke hjem, og til å pro sjek te re og in stal le re heis og sprink ler an legg. Til skud de ne kan også gå til uli ke til tak knyt tet til vel ferds tek no lo gi i ek sis te ren de byg nings mas se og til lo ka ler for dag ak ti vi te ter. På Hus ban kens hjem me si de er det in for ma sjon om hvor dan kom mu nene kan gå frem for å søke in ves te ringstil skudd. På nett si den lig ger re gel verk, vei le der, søk nads skje ma, og opp lys nin ger om kon takt per so ner i Hus ban ken. Lån fra Kommunalbanken Kom mu nal ban ken gir lån med guns ti ge vil kår til kom mu ner, fyl keskom mu ner, kom mu na le fore tak og in ter kom mu na le sel ska per. Man kan søke lån både til ny in ves te rin ger og re fi nan sie ring. Kom mu nal ban ken til byr både del fi nan sie ring og full fi nan sie ring. I kom bi na sjon med Hus ban kens til skudds ord nin ger er Kom mu nal ban kens ord nin ger god, øko no misk over kom me lig og ri me lig rask måte å fi nan si ere kom mu na le pro sjek ter på, me ner Roar Sand. Både Kom mu nal ban ken og Hus ban ken er un der lagt Kom mu nal- og re gio nal de par te men tet og har fel les mål og mål grup per. Et nært sam ar beid er vik tig for beg ge par ter. Sam ar bei det ble for ma li sert i 2010 ved at part ner ne skrev un der på en in ten sjons av ta le. Av Rosa Ma ria Carrascal, Husbanken 6

7 Vil vite mer om kommunen 28. februar gikk fristen ut for å søke om årets tildeling av Kommunalbankens studentstipend. «Take care of the inside and the inside will take care of the outside.» Kommunalbanken ønsker å bidra til økt interesse og forståelse for kommunaløkonomiske problemstillinger og stipendet er et tilbud til studenter som skriver bachelor- eller masteroppgave innen økonomi. Interesse Totalt er det kommet inn fem søknader om stipend. To søknader kommer fra studenter på Høgskolen i Bergen, en fra Handelshøyskolen BI, en fra Universitetet i Ås og en fra Høgskolen i Hedmark. - Vi er veldig godt fornøyd med at økonomistudenter ønsker å utforske kommunale problemstillinger når de skriver oppgave. Forhåpentligvis har vårt stipend vært en medvirkende kraft, sier kommunikasjonsdirektør i Kommunalbanken, Tor Ole Steinsland. I løpet av høsten har Kommunalbanken arbeidet for å markedsføre stipendet. Lærerkrefter og studentorganisasjoner ved økonomiske høyskoler og universitet over hele landet er kontaktet i tillegg til annonsering på utvalgte læresteder. - Det er gledelig å se at det er stor variasjon i temaene som velges. De spenner fra kommunenes rentefølsomhet og effekter av eiendomsskatt til lederutfordringer for rådmannen ved kommunesammenslåing, forteller Steinsland. Tildeling En komite bestående av representanter fra Kommunalbanken og Norske kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) skal vurdere de innkomne søknadene. Det skal i løpet av kort tid deles ut inntil tre stipend fra kroner, avhengig av oppgavens omfang og relevans. Kommunalbanken håper å kunne presentere utdrag fra oppgavene som tildeles stipend i kommende utgaver av KBNdialog. Hvorfor er HR-strategi viktig? For å kun ne ha et be visst forhold til det te, til en hver tid, er det hen sikts mes sig å utar bei de en egen stra te gi in nen for HR-fel tet, som støt ter opp un der virk somhe tens overordnede for ret nings stra tegi og lang sik ti ge mål. En HR-stra te gi skal ha fo kus på hvor dan virk som he ten til trek ker, ut vik ler og be hol der de ret te men nes ke ne. Den skal gi ret ning for hvor dan man kan ska pe et ar beids- og læ rings mil jø som frem mer triv sel. Og ikke minst må HR-funk sjonen være tett på virk som he tens strate gis ke pri ori te rin ger og ut ford rin ger slik at HR-stra te gi en tar opp i seg det te. Har vårt HR-ar beid be tyd ning for deg som kun de? Kom mu nal ban ken skal sør ge for at kom mu ne ne i Nor ge får kost nads ef fek ti ve lå ne vil kår. Bro en fra HR til våre kun der skal kom me frem i vår HR-stra te gi og per so nal po li tikk. Ban kens overordnede stra te gi do kument sta ker ut kur sen i for hold til ban kens ut ford rin ger frem over. Ut ford rin ge ne er knyt tet til en rek ke re gu la to ris ke end rin ger. Ba lan se i vekst, lønn som het og bæ re kraft skal sik re at ban ken skal være tilstede for kom mu ner som tren ger lang sik tig lå ne fi nan sie ring gjen nom markedskonjunkturer. HR stra te gi en skal bi dra til at or ga ni sa sjo nen mø ter dis se utford rin ge ne. I det te bil det har ban ken et fel les over ord net mål om å være en at trak tiv ar beids gi ver som til trek ker, be hol der og ut vik ler le de re og med ar bei de re med rett kom pe tan se ver dier og hold nin ger. Vi øns ker at kun dene skal opp le ve at vi har de for ut setnin ger som er nød ven dig for å yte best mu lig tjeneste. Kontinuerlig forbedring Ban ken har man ge år med so lid drift og har bi dratt til ver di skap ning lo kalt, sam ti dig som vi må søke kon ti nu er lig for bed ring. Ban kens vok sen de virksom het både i stør rel se og kom plek sitet stil ler krav til spiss kom pe tan se, opti ma li se ring av ban kens or ga ni se ring, pro ses ser og sy ste mer slik at fag lig het og ef fek tiv drift iva re tas og vi de re utvik les. Vi sjon og ver di er skal vei le de i hvor dan våre an sat te opp trer og skal være med vir ken de til at kun der og in ves to rer vel ger oss. Stikk ord for Kom mu nal ban ken er an svar lig het og so lid, kom pe tan se, på li te lig het og tro ver dig het. HR i hele or ga ni sa sjo nen For le der ne er det vik tig å le ve re i samsvar med mål og virk som hets plan. HR-direktør Hilde Jordfald, Kommunalbanken Hu man Re sour ces el ler HR be teg ner en virk som hets men nes ke li ge res sur ser, både le de re og med ar bei de re og HR-funk sjo nen skal bi dra til at dis se blir et kon kur ran se for trinn for virk som he ten. Det be tyr at de må ten ke stra te gisk og lang sik tig ved re krut te ring og ut vikling av med ar bei der ne. Kri tisk vur dering av egen av de lings or ga ni se ring og be man ning og fo kus på og ut vik ling av egne le der fer dig he ter blir yt ter li gere vik tig. For med ar bei de re vil HR-stra te gi en in ne bæ re ty de li ge re for vent nin ger til egne bi drag og ini tia tiv, (med ar bei derskap) sam ar beid på tvers og med virkning ved ut vik ling av eget fag om rå de og for stå el se av Kom mu nal ban kens rol le og an svar. En ga sje ment for læ ring og an svar for po si ti ve bi drag til å være am bas sa dør for ban ken er andre vik ti ge ele men ter. For HR vil stra te gi en in ne bæ re at HR er en stra te gisk og ope ra tiv medspil ler for le del sen i til legg til å være en kva li ta tivt god le ve ran dør av per sonal ad mi nist ra ti ve tje nes ter in nen HR og HMS. Kommunalbanken øns ker å byg ge bro en til kun dene ster ke re gjen nom be visst HR-ar beid. Jeg av slut ter der for med Hans Geel muy dens klo ke ord: Take care of the in si de and the in si de will take care of the outside. Av HR-direktør Hilde Jordfald Foto: Jan Walbeck 7

8 SISTE SIDE Kommune-Norge i sosiale medier Nyttig for alle som ønsker kunnskap om #kommune-norge; en app med lett tilgang til om appen ikostra Når jeg er ute i kommunene, så er jeg som en hund etter erfaringer; for der skjer det mye spennende arbeid Støre på Bruk stemmen din på minsak.no og være med på å forme nærområdet ditt! Visjonen til ungdoms-ol: Spreng grenser. Skap Kommunenes gjeldsvekst Her treffer du oss: Grafen viser utviklingen i kommuneforvaltningens innenlandske bruttogjeld. Gjelden utgjorde 344 milliarder kroner ved utgangen av desember, og var uendret fra måneden før. Gjelden inkluderer ikke gjeld i kommunale og interkommunale selskaper. Tall i millioner kroner Des.11 Jan.12 Feb.12 Mar.12 Apr.12 Mai 12 Jun.12 Jul.12 Aug.12 Sep.12 Okt.12 Nov.12 Des april KBN Regionalseminar arrangeres for kunder i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, i Bergen 17. april KBN Regionalseminar arrangeres for kunder i Nordland, Sør-Troms og Svalbard i Bodø 18. april KBN Regionalseminar arrangeres for kunder i Aust-Agder, Buskerud, Telemark, Vestfold og Vest-Agder, i Drammen 23. april Kommunedagene 2013 (KS), Oslo 23. mai Kommuneøkonomikonferansen, Oslo 4. juni Avfallskonferansen, Ålesund Spør oss om lån Halve Norge til regionseminar Anette Berg Utlånsdirektør Anita Hagebråten-Kvalvaag Oppland, Vest- Agder Anita Kullberg Depotkonsulent Låneadministrasjonen Børge Daviknes Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Vestfold Jarle Byre Buskerud, Nordland Lars Maurits Bekkelund Akershus, Finnmark, Hedmark Kommunalbanken og Husbanken inviterer til regionseminarer i april i Bergen, Bodø og Drammen. Samlingene erstatter konferansen i forbindelse med Kommunalbankens årsmiddag. - Vi setter stor pris på at Husbanken ønsker å samarbeide med oss, sier utlånsdirektør Anette Berg. Ti fylker eller 219 kommuner pluss Svalbard er invitert. Neste år skal vi dekke resten av landet med nye aktuelle temaer. Marit Urmo Harstad Møre og Romsdal, Svalbard, Troms Terje Christer Dalby Aust-Agder, Hordaland, Østfold Torger Magnus Jonasen Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Telemark Torill Lund Låneadministrasjonen Åse Kristensen Leder Låneadministrasjonen Kommunalbanken AS Haakon VIIs gt. 5b, p.b Vika 0110 Oslo Telefon Bodø- og Drammensseminarene inviterer til seminar om suksess og sårbarhet, mens Bergensseminaret har valgt samferdsel og sårbarhet som stikkord. Sentralt i programmene for de tre seminarene står Distriktssenterets rapport Sårbarhetsanalysen 2012, en analyse av norske kommuners næringsmessige sårbarhet. Kommunalbanken spør «Hvor går grensen for kommunal gjeld?» Husbanken tar for seg den nye stortingsmeldingen om boligpolitikk. Bergen 16. april, Bodø 17. april og Drammen 18. april. Mer om seminaret og hvem seminaret er beregnet for, finner du på kommunalbanken.no og/eller på arrangementssidene til husbanken.no. Nyheter fra Kommunalbanken AS Ansvarlig redaktør: Adm.direktør Kristine Falkgård Redaktør: Jan Walbeck Layout: Britt Glosvik/Kommunal Rapport, Trykk: Nr1 Trykk AS Opplag:

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Odvar Nordli var mest opp tatt

Odvar Nordli var mest opp tatt Kommune Dialog Nr. 3/2012 Vi tren ger kun én kommunalbank Min gründerperiode er over, sier Petter Skouen i sitt avskjedsintervju Side 7 Fortsatt stort lånebehov i kommunesektoren, mener Per Richard Johansen

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Barnevern mest for foreldrene

Barnevern mest for foreldrene nr. 12 Torsdag 19. april 2012 www. kommunal-rapport.no Årets fagblad 2011 Uavhengig av partier og organisasjoner A-post Abonnement Vi måler kommunene Denne avisa gir deg alt om Kommunebarometeret 2012.

Detaljer

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes STAKKEN er i sort damask, mens jakken er i vadmel. Det er en åpen trøye med perlebrodert bringeklut festet innenfor livet. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f 2 Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f industrien tar støyten Andreas Benedictow er forsker ved Gruppe for makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Han arbeider med konjunkturanalyse

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess 42 Trend spotting: R nøkkelen til innovasjonssuksess Tor W. An dre as sen, Ph.D., er professor ved Institutt for markedsføring ved Handels høyskolen BI. Andreassen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole,

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! Hva me ner de po li tis ke par tiene om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter? Sent rale fag per so ner spør. Sva re

Detaljer

«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom 1940 1945

«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 «De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen 8 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 3 7 Foto:

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer