Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784"

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til:,, Tidsskrift for Norsk Psykologforening Post boks 419 Sen trum 0103 Oslo Det er for oss in gen mot set ning mel lom fag lig au to no mi og en forsk nings,, ba sert prak sis Han ne Weie Oddli og Pe der Kjøs de bat te rer grunn la get for psy ko lo gers prak sis Kan skje har psy ko lo ger bed re for ut set nin ger til å vur de re mo tiv, au to no mi og,, vur de rings ev ne hos en alvor lig syk Kari Vi ge land om ak tiv døds hjelp I Nor ge er «psy ko log» en helsepersonelltittel på lik linje med «lege». Det te ska per trygg het og ty de lig het for pa sien te ne Tor Le vin Hof gaard om Europsy og psykologtittelen Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei Vi bør ikke av vi se at ak tiv døds hjelp kan være en løs ning i spe sielle si tua sjo ner. Kan skje har psy ko lo ger bed re for ut set nin ger enn leger for å vur de re mo tiv, au to no mi og vur de rings ev ne hos en al vor lig syk? Kari Vi ge land Før s te ama nu en sis Emerita ved Uni ver si te tet i Oslo debatt: AK TIV DØDS HJELP Et stort fler tall i be folk nin gen i Nor ge og and re land ak sep te rer ak tiv døds hjelp i spe sielle si tua sjo ner. Un der sø kel ser til ba ke vi ser at fryk ten for le ga li se ring fø rer til mis bruk. Det fore lig ger hel ler in gen støt te for at sva ke grup per fø ler seg pres set til å be om hjelp til å dø, skri ver Kari Vi ge land.. Fra tid til an nen får vi en de batt om ak tiv døds hjelp her hjem me. Det skjer gjer ne i tilknyt ning til at en ny dødshjelpssak blir kjent i me dia. I år var det imid ler tid FrP som sparket de bat ten i gang gjen nom sitt lands mø teved tak i mai om å åpne for ak tiv døds hjelp. En tale fra gra ven Sist vår kun ne vi lese kro nik ken «En tale fra gra ven» (Af ten pos ten og VG, ). Den var skre vet av Bjørn ar Kanli, en ukjent kreft syk og dø en de mann, som had de tatt sa ken i egne hen der si den det ikke var noen døds hjelp å få. Rett før han «som en tyv i nat ten» snek seg ned i ga ra sjen og tok sitt liv, send te han sitt sterkt per son li ge innlegg i dødshjelpsdebatten til pres sen. Kanli men te han had de «et sær lig godt grunn lag» for å ha en me ning om det te tema et. I lø pet av de sis te syv åre ne had de han blant an net gjen nom gått seks om fatten de ope ra sjo ner. Hele den ne ti den had de han, til tross for sto re fy sis ke pla ger og lidel ser, mo ti vert seg selv til å gå vi de re og hol de hu mø ret oppe (!). Men så var det nok. Kanli trod de «hver ken på Gud el ler djev ler», og han var ikke redd for å dø. Han skri ver: Jeg sy nes det er helt for fer de lig at et men nes ke som er døds sykt og li der, ikke skal kun ne hjel pes til å få en slutt på de fysis ke og psy kis ke li del se ne. [...] Når et kjæle- el ler hus dyr er døds sykt og li der, vi ser vi med li den het og tar det til dyr le gen for en sis te sprøy te, men når det gjel der et mennes ke som går mot den sik re død og li der de for fer de lig ste kva ler, så vel fy sisk som psy kisk, så me ner man at de bare skal lig ge der og råt ne bort. Han had de også sine på rø rende i tan kene: «Jeg tror at den ne min løs ning er best også for mine nær mes te. Det er en for ferde lig tan ke for meg å fore stil le meg at de skul le se at jeg råt net på rot, så å si. Og enda ver re. Tan ken på at bar ne bar na skul le se bes te far trans for me res til et ugjen kjen ne lig vrak er for meg helt uak sep ta bel. [...] Det enes te jeg er lei meg for, er at jeg nå er nødt til, som en tyv i nat ten, å ta mitt eget liv. Det er ikke ak ku rat noen ver dig og fin slutt på li vet...» 782 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar SKAP TE DE batt: Som før s te po li tis ke par ti i Nor ge åp ner Frem skritts par ti et for at ak tiv døds hjelp skal bli lov lig. Nest le der Per Sandberg var ak tiv på dri ver for lands mø te ved taket i vår. Foto: Scan pix. Klar støt te i be folk nin gen En rek ke un der sø kel ser både i Nor ge og i and re land har vist at et stort fler tall i befolk nin ge ne, mel lom 70 og 85%, me ner det er si tua sjo ner hvor ak tiv døds hjelp bør være straffritt. Vå ren 2008 fore lå det en ny norsk un der sø kel se med spørs mål om le geas si stert selv mord og eu ta na si (Sy no va te på opp drag av For en in gen Ret ten til en ver dig død). Det før s te spørs må let gjaldt le ge as sistert sui cid, og lød: «Hvor enig el ler uenig er du i at en dø en de pa sient, etter grun dig over vei el se, skal kun ne få ut skre vet en døde lig dose me di sin av sin lege som ved kommen de selv kan vel ge å ta for å unn gå sto re li del ser? Er du helt enig, del vis enig, del vis uenig, helt uenig?» 70% ut tryk te enig het. Det nes te spørs må let gjaldt eu ta na si: «Sett at den dø en de pa si en ten også er for syk til selv å svel ge den dø de li ge do sen med me di sin. Hvor enig el ler uenig er du i at en lege da bør ha rett til å set te en dø de lig injek sjon hvis pa si en ten selv ber om det te?» Her var 63% eni ge. De to nes te spørs må lene om hand let hen holds vis le ge as si stert suicid og eu ta na si for pa si en ter som ikke er dø en de, men uhel bre de lig syke og med lidel ser som ikke kan lind res godt nok. Det te ga 59% enig het for as si stert sui cid og 57% for eu ta na si. Le ge as si stert sui cid, slik det er for mulert her, dek ker i hoved sak den så kal te Oregon-mo del len. Den ame ri kan ske del sta ten le ga li ser te det te for ca et tiår til ba ke gjennom The Right to Die with Dignity Act. Etter opp ford ring fra en dø en de pa sient, og etter grun dig vur de ring, skal le gen kun ne skri ve ut re sept på en død brin gen de me disin, som den dø en de kan ha til gjen ge lig den da gen han/hun ikke or ker mer, og der ved opp nå en skån som død. Det te var nett opp hva Kanli had de øns ket. Han be skri ver et sce na rio som står i «grell kon trast» til den løs nin gen han valg te: «Jeg kun ne sam le mine nær mes te rundt meg, ta et varmt og fint far vel, leg ge meg i min seng, strek ke hån den ut etter gift pil len og sov ne fred fullt inn an ta ge lig vil le jeg gjø re det med et godt smil om mun nen. Jeg fø ler meg ganske over be vist om at også mine nær mes te vil le føle det som en ver dig og fin slutt på li vet.» Hans for tvil te løs ning var, men te han, tross alt den mest skån som me ut vei, gitt da gens lov verk. Livs syn og hold ning til ak tiv døds hjelp En rek ke un der sø kel ser har vist sam menheng mel lom sterk re li gi øs tro og nega tiv hold ning både til selv be stemt død og selvbe stemt abort, både i be folk nings ut valg og blant leger. Ho ved ar gu men tet her er at livet er hel lig og ukren ke lig uan sett situasjon og at det er Gud som be stem mer når et liv be gyn ner og når det av slut tes. Like vel støt ter man ge re li gi øst tro en de ak tiv dødshjelp, for di de me ner de res gud er barmhjer tig. For men nes ker uten religøs tro, eller er klær te livs syns hu ma nis ter, er det den sy kes vil je (selv be stem mel ses ret ten), den uutholdelige li del sen og man gel på po si tiv livs kva li tet som tel ler mest. Det er van ske lig å ten ke seg at en handling som bare har gode kon se kven ser for de som be rø res av hand lin gen, skal være moralsk for kas te lig, sier fi lo so fen Ja mes Rachels. Hans kon klu sjon er at ak tiv dødshjelp, i hvert fall i noen til fel ler, vil være mo ralsk ak sep ta belt. Det er jeg enig i. De «ak tuelle til fel ler» kan be skri ves gjen nom spørs må le ne oven for (Sy no va te-un der søkel sen). For å føl ge Rachels: Hva med and re parter som be rø res av hand lin gen, som på rørende og leger? For på rø rende er det ofte en stor be last ning å være hjel pe løst vit ne til at en av ens nær mes te gjen nom går utå le lige li del ser, uten å kun ne gjø re noe, el ler etter kom me et øns ke om hjelp til be fri el se. Som Kanli be skri ver det, så vil ak tiv dødshjelp kun ne være den bes te ut vei også for de på rø rende. Er fa rin ger fra Ne der land vi ser at de fles te le ge ne ser po si tivt på å kun ne gjø re sin pasient en slik sis te tje nes te selv om de også kan opp le ve det som tungt å gi pa si en ten, som de gjer ne har kjent over leng re tid, den sis te sprøy ten. For ut for en slik av gjø rel se vil imid ler tid pa sient og lege ha kun net snak ke åpent om situa sjo nen. Pa si en tens re ak sjo ner på egen hel se til stand og (håp lø se) pro gnose vil kun ne be ar bei des. Den syke kan for tel le om sin frykt for utå le lig smer te og li del se, og le gen kan for sik re om at det fin nes en sis te ut vei, der som alle and re mulig he ter er utprøvd. In gen lov giv ning el ler lov for slag inne bæ rer at leger for plik tes til å ut fø re aktiv døds hjelp. De har re ser va sjons rett, som ved selv be stemt abort. I ano ny mi ser te un der sø kel ser er le ge ne delt i spørs må let, men ge ne relt er de of te re tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt mot stan de re av ak tiv døds hjelp enn befolk nin gen. Le ge for en in ger og le ge etis ke råd ver den over er imid ler tid prin si pi el le mot stan de re. Her frem hol des det at legers opp ga ver er å ku re re og lind re, ikke å ta liv. Le ga li se ring og fryk ten for mis bruk De al ler fles te vil ak sep te re at det er si tuasjo ner hvor ak tiv døds hjelp kan for sva res mo ralsk, men spørs må let rei ses om le ga lise ring vil føre til mis bruk. Det te er imidertid blitt grun dig un der søkt og til ba ke vist i en om fat ten de me ta un der sø kel se (Journal of Me di cal Ethics, nr. 33, side ). For ek sem pel er det in gen over re pre sen tasjon av eld re el ler funk sjons hem mede blant de som har fått inn vil get ak tiv døds hjelp, slik det er blitt hev det av mot stan de re. Helse myn dig he te ne står bak den ne un der søkel sen, som både dek ker eu ta na si, slik det har vært prak ti sert i Ne der land gjen nom fle re tiår, og le ge as si stert selv mord, som har vært ut ført i den ame ri kan ske sta ten Oregon gjen nom en ti års pe ri ode. (Sta te ne Wash ing ton og Mon ta na har se ne re le ga lisert det sam me.) Press, vi ka rie ren de mo tiv og au to no mi I det sis te er det blitt hev det at sva ke grupper vil føle seg pres set til å be om en «av livning» de ikke øns ker, der som ak tiv dødshjelp le ga li se res. Det skal spe sielt gjel de eld re, som fø ler at de er til bry. Det fore ligger imid ler tid in gen støt te for det te (se oven for). Et an net mot ar gu ment er at alvor lig syke og dø en de vil ha sterkt svek ket evne til å ten ke ra sjo nelt og opp rett hol de sin au to no mi: Kro nisk smer te føl ges av søvn løs het, trett het og ned satt kon sen trasjon og vur de rings ev ne. Smerte be hand ling (mor fin) kan gi hal lu si na sjo ner og vrangfore stil lin ger. Hos dø en de kreft pasien ter er fatigue (over vel den de trett het og ut mattel se) van lig. Ved va ren de kval me og breknin ger, el ler pus te vans ker og opp le vel se av å bli lang somt kvalt, er uut hol de li ge pla ger som kan gjø re det van ske lig å ten ke klart. Symp to me ne hos en dø en de vil kun ne være sam men fal len de med hva som leg ges til grunn for en de pres siv dia gno se. Det gjel der for ek sem pel tap av ener gi, yte ev ne og inter esse for om ver de nen; mang lende ut rykk for be geist ring; at man lett tar til tåre ne og opp le ver håp løs het. Men inne bæ rer det te at vi all tid må avvi se ak tiv døds hjelp som en sis te ut vei? Mitt svar er nei. Det kre ver imid ler tid kompe tan se, stor var som het og tid når man skal ta stil ling til om en al vor lig syk er til strekke lig ra sjo nell og klar til å tref fe en av gjø relse om egen livs av slut ning. Det må blant an net skil les mel lom hva som er en de presjon som bør be hand les, og hva som er natur li ge føl ger av al vor lig so ma tisk syk dom, og som ikke lar seg be hand le. Er det te umulig, slik mot stan de re av ak tiv døds hjelp hev der? Jeg tror ikke det. Le ge ne i Ne derland frem he ver be tyd nin gen av å være i dia log med sin pa sient over tid, og før sykdom men even tu elt ut vik ler seg dithen at au to no mi en hos den syke svin ger el ler forsvin ner. Leger uten er fa ring og inn sikt på det te om rå det vil være dår lig rus tet til å tref fe slike av gjø rel ser. Og kan skje er det ikke all tid bare leger som bør in vol ve res i det te. Leger har kunn ska per om den so ma tis ke sykdom mens prognose og be hand lings mu lighet. Men kan skje har psy ko lo ger bed re forut set nin ger til å vur de re mo tiv, au to no mi og vur de rings ev ne hos en al vor lig syk. Hva me ner psy ko lo ge ne selv om det te? Å leve med for skjell De bat ten som har fulgt etter at vi tok for oss sju van li ge løg ner om psy ko te ra pi i februar- og mars num me ret av Tids skrif tet, har gitt oss litt å ten ke på når det gjel der psyko lo gers for hold til for skjel ler og mot set nin ger. Han ne Weie Oddli og Pe der Kjøs debatt: evidens og PRAK SIS Tem pe ra tu ren på de bat ten i kjøl van net av Han ne Weie Oddli og Pe der Kjøs sitt es say «7 løg ner om psy ko te ra pi» (som sto på trykk i feb ruar ut ga ven), har til dels vært høy. En kelte har et ter lyst mo de ra sjon. I det te inn leg get ar gu men te rer Oddli og Kjøs mot tan ken om at kon sen sus er bra for fa gets in te gri tet, iden ti tet og fort sat te ut vik ling. I inn leg get vårt ga vi en en kel fram stil ling av en dyp kon flikt i fag fel tet. Vi hev det at det fin nes et press og en fris tel se til å fram stil le te ra pi som en mål ret tet og manualiserbar virk som het, men at det er gode grun ner til å se te ra pi på helt and re må ter. Noen le se re og de bat tan ter sy nes der med å ha lest oss som tals menn for kli ni ke res au to no mi og nærmest kunst ne ris ke fri het, satt som mot setning til en na tur vi ten ska pe lig fun dert manu al ba sert prak sis. De al ler fles te vil ak sep te re at det er si tua sjo ner hvor ak tiv døds hjelp kan for sva res mo ralsk, men spørs må let rei ses om le ga li se ring vil føre til mis bruk Re el le mot set nin ger Det er in gen mis for stå el se at vi hei er på klini ke res au to no mi. Vi er dypt skep tis ke til at te ra pi kan for bed res i sær lig grad ved «kva li tets sik ring» langs den ru ten ar bei det med manualisering og ut for min gen av «klinis ke vei le de re» føl ger. Men det te be tyr ikke at vi av vi ser ma nua ler og na tur vi tenska pe lig in spi rert forsk ning. Vi har ikke 784 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar ET MOT SET NINGS FYLT FAG: Re ell uenig het bør ikke hånd te res ved at de som er ueni ge mø tes på halv vei en el ler med lun ken respekt. Det bare van ner ut de uli ke me ningssy ste me ne el ler lar den rå es te re to ri ke ren vin ne. Foto: Flickr.com ment å opp rett hol de en di ko to mi i fag feltet. Vi men te å vise hvor dan en viss form for fag lig re to rikk går på be kost ning av andre gyl di ge for mer for fag lig het, og at det te hem mer og ens ret ter psy ko lo gers re fleksjon over sin egen kli nis ke prak sis, den klinis ke forsk nin gen, og ikke minst fa gets rolle i psy kisk helse vern. Det er et vik tig poeng for oss at alle for mer for forsk ning og re sul ta te ne av den ne har og bør ha en sentral plass i kli nisk prak sis. Det er for oss ingen mot set ning mel lom fag lig au to no mi og en forsk nings ba sert prak sis. Vi skal ikke gjen ta ar gu men ta sjo nen vår for hvil ken plass vi me ner forsk nings re sul ta te ne bør ha, men hel ler fo ku se re på nett opp psy kolo gers hånd te ring av de ofte høyst re el le mot set nin ge ne mel lom kli nikk og forskning. Det er en ut ford ring, både prak tisk og i for hold til fa gets sta tus, at det er en kon flikt mel lom forsk nin gen og den kli nis ke ut øvel sen. Man ge kli ni ke re for hol der seg lite til forsk ning, mens man ge fors kere fors ker på en slik måte at re sul ta te ne er lite nyt ti ge for kli ni ke re. Slik vi opp fat ter de bat ten etter inn leg get vårt, trer det fram to ho ved må ter å løse den ne kon flik ten på. En løs ning er å fjer ne mot set nin ge ne ved å in si ste re på at ett per spek tiv skal være ene rå den de i under vis ning, i kli nik ken og i forsk ning (Kennair, 2009; Deh li, 2009; John son og Rog nan, 2009). En an nen løs ning er å for ene motset nin ge ne i et kom pro miss. De som ta ler for en slik løs ning, øns ker å mø tes på halvvei en og unn gå kon flikt. Det er et sym patisk ut gangs punkt å hev de at «å for ene mot set nin ger er psy ko lo gi ens styr ke» (Mc Cullough, Hjelt nes, Ul ve nes, Langkaas & Hof fart, 2009), men vi fin ner hel ler ikke den ne løs nin gen til freds stil len de. Fel les for dis se to stra te gi ene er at de synes å sprin ge ut av en mis nøye med at det fin nes mot set nin ger. Beg ge leg ger til grunn at mot set nin ge ne og kon flik te ne er til hinder på for skjel lige må ter. Ulik he te ne mellom psy ko lo ger og mel lom fors kere hev des å hind re oss i å hand le ef fek tivt som te rapeu ter, de hind rer ef fek tiv forsk ning, de hind rer oss i å ta vis se rol ler i psy kisk hel sefel tet, og de gjør både stu den ter og klien ter for vir ret. Men slik vi opp fat ter te ra peut rollen, forsk nin gen og opp læ ring av psy ko loger, er det nett opp hånd te ring av til dels ulø se li ge for skjel ler, mot set nin ger, kon flikter og for vir ring som er psykologifagets kjer ne. Hvor for ikke leve med mot set nin ger? Slik vi opp le ver te ra pi og te ra peut rol len, be står den ne ofte nett opp i å leve med forskjel ler som det ikke er mu lig og ofte heller ikke øns ke lig å opp he ve. I te ra pi er det ofte slik at løs nin gen for klien ten blir å leve med di lem ma et hel ler enn å løse det. Alle er far ne kli ni ke re vet at val get av et al ter nativ slett ikke nul ler ut det and re al ter na tivet, men at klien ten like vel kan vel ge å la ett hen syn gå for an et an net ak ku rat nå. En an nen gang, i en an nen situa sjon, kan det and re bli vik ti ge re. Å gjø re et valg inne bærer sjel den at vi sier at det te al ter na ti vet alltid er best, i alle si tua sjo ner, til all tid. Å leve med mot set nin ger, en ten vi er kli ni ke re, fors kere el ler klien ter, kre ver av oss at vi kan tran scen de re den en kelte problem stil lin gen, så å si se oss selv og di lemma et vi står i, uten fra, og gjø re best mu li ge, om ikke ide el le, valg. I hen hold til scientistpractitioner-mo del len skal psy ko lo gen være prak ti ker, men også evne å ten ke viten ska pe lig. Vi ten ska pe lig ten ke må te er en form for tran scen dens som løf ter oss ut av det rent prak tis ke. Det er vår evne til å ta uli ke per spek tiv, for stå mo del ler, me to der og teo rier ut fra den kon teks ten de er del av, som gjør oss til aka de mis ke ut øve re. Når vi vel ger til nær ming og for stå el se som forskere og som kli ni ke re, kan vi ha god nyt te Vi mot set ter oss at én form for forsk ning og kunn skap skal stå som norm for de and re, og utad sik re kva li te ten tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt av kunn skaps so sio lo gi en. Hvil ke me ka nismer er in vol vert i kunn skaps pro duk sjon? Hva gjør at vi hol der noe for sant? I fag som fi lo so fi, so sio lo gi og an tro po lo gi pre si se res det te hele ti den. Det er van ske lig å se for seg at dis se fa ge ne i det hele tatt vil le oppstått uten nett opp be visst he ten om det å ta per spek tiv, se på me to der, mo del ler og teorier som uli ke per spek ti ver med uli ke regler inn ad per spek ti ver som vil frem me noe og si lite om noe an net. Det er lett å over se dis se pro ses se ne in nen for psy ko lo gien, for di fag ut øv el sen iden ti fi se res så mye med et kon kret inn hold. Hva er en psy kose? Hva tren ger tre årin ger? Og hvor dan behand ler vi en tvangs li del se? Pers pek ti vis me er van lig i alle sam funns fag, men blir litt mind re på tren gende i fag som lig ger nærme re na tur fag. Psy ko lo gi en gir av kall på en del av den pers pek ti vis men som egent lig na tur lig til hø rer fa get, når vi for sø ker å passe inn i naturfagtradisjonen, og dis tan se rer oss fra fag vi tror ikke gir oss nok el ler rik tig type legi ti mi tet. Vi slut ter å være aka de mike re, og blir i ste det en slags sje lens in geniør er. Fa gets re elt kom plek se egen art Vi har lyst til å slå et slag for psy ko lo gen som aka de mi ker og in tel lek tu ell. Det er det som gjør ham og hen ne til gode kli ni ke re tre ningen og fer dig he te ne i å tran scen de re en en kelt teo ri, mo dell el ler pro blem stilling, og re flek te re over hvil ken inn falls vinkel som kun ne pas se best ak ku rat her og nå vel vi ten de om at det fin nes fle re and re som også kun ne vært an vendt. Uli ke perspek ti ver åp ner for uli ke mulig he ter ett en kelt per spek tiv be ly ser noe og for hol der seg na tur lig vis taust om noe an net. Det er den ne flek sib le meta-hold nin gen til det enkelte pro blem kom plek set som gjør oss i stand til å hjel pe uli ke klien ter i de res fø lelse av fastlåsthet, hva enn pro ble met skul le være for den en kelte. Av det te føl ger at vi selv føl ge lig sy nes alle for mer for forsk ning, så len ge den holder mål kva li tets mes sig, er ver di ful le til fang til fa get. Det vi mot set ter oss, er at én form for forsk ning og kunn skap skal stå som norm for de and re, og utad sik re kva li te ten. Vi me ner at uli ke for mer for forsk ning og kunn skap må få be ri ke fa get, at de skal få leve side om side og ut gjø re det mang fol det vi skal vel ge fra. I ste det for å prø ve å etable re en psy ko lo gi med et en het lig fun da ment bør vi in si ste re på fa gets re elt komplek se egen art. Som psy ko lo ger bør vi in siste re på at re ell kom plek si tet fin nes, at ikke alt lar seg løse, men at det går an å leve med kon flikt, mot set nin ger, ube hag og for virring og at vi som psy ko lo ger kan hjel pe til med det te i de til fel le ne der det ikke lar seg gjø re å opp he ve vans ke ne. Selv føl ge lig kan vi ofte ska pe for so ning og fjer ne sym ptomer, men vi bør ikke re du se re rol len vår til det te ale ne. Det er nett opp hånd te ring av til dels ulø se li ge forskjel ler, mot set nin ger, konflik ter og for vir ring som er psykologifagets kjer ne Enig het opp rett hol der uba lan sen Når vi fore slår at psy ko lo gi en fort set ter å være et fag fullt av mot set nin ger, be tyr dette at re ell uenig het ikke bør hånd te res ved at de som er ueni ge, mø tes på halv vei en, el ler at vi mø ter hver andre med lun ken respekt. Fa ren ved å til slø re re el le for skjel ler i jovialitetens el ler den kol le gia le lo ja li te tens navn er at den re to risk ster kes te par ten i vir ke lig he ten vin ner. Enig het om at vi «egent lig er eni ge», inne bæ rer of test at den do mi ne ren de dis kur sen blir ene rå den de, mens den and re blir sett på som et «ek sotisk inn slag» el ler for stum mer helt. Som et al ter na tiv til en mot pol-me ta for, der de ulike syns punk te ne er mot po ler på sam me akse, vil vi hev de en side-om-side-me ta for, der hvert me nings sy stem hvi ler på sine egne grunn pre mis ser og har lik ver di, men gjel der på uli ke om rå der (se for ek sem pel Wittgenstein, 1953; Kuhn, 1962; Lyotard, 1979). Re spekt for det and re hand ler da ikke om å skyn de seg og mø tes på halv veien, og der med en ten van ne ut beg ge menings sy ste me ne el ler la den rå es te re to ri keren vin ne. Re spekt vil hand le om å se på hvert me nings sy stem ut fra dets pre mis ser, en ten dis se er for ek sem pel na tur vi ten skape lig, dis kur sivt, her me neu tisk el ler fe nome no lo gisk fun der te. Da kan også uli ke me nin ger el ler kunn skaps for mer let te re be nyt tes sam men, for den ene tru er ikke den and res ek si stens den ene nul ler ikke ut, el ler fal si fi se rer, den and re. I møte med en van lig, kom pleks kli nisk vir ke lig het vil vi da trek ke veks ler på all den kunn ska pen vi har til gjen ge lig, en ten det te er forsk ning fra nev ro psy ko lo gi en, ut vik lings psy ko lo gien el ler and re re le van te om rå der, og vi vil være frie til å vel ge kli nis ke in ter ven sjo ner i tråd med én el ler fle re gode kli nis ke mo deller og teo rier. In gen kunn skaps- el ler forsknings om rå der kan i ut gangs punk tet for kastes som ir re le van te. Det er det en kelte klinis ke mø tet, kli en tens be hov og vår vur de ring av det te, som vil av gjø re hvil ken kunn skap og forsk ning vi lar få for rang i akku rat det te til fel let. En slik be visst aka demisk re flek sjon er en vik tig del av grunn laget for å ta gode valg som gode ut øve re av terapifaget. Re fe ran ser Deh li, L. (2009). Ikke løg ne re, men læ re re. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, 4, John son, S. U. & Rog nan, E. (2009). Hva bør vi lære? Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, 5, 500. Kenn air, L. E. O. (2009). 7 grunn leg gen de, profesjonshemmende mis for stå el ser. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, 2, Kuhn, T. S. (1962). The Structure of Sci en tific Revolutions. Chi ca go: The Univeristy of Chi cago Press. Lyotard, J-F. (1979/1984). The Postmodern Condition: A re port on knowledge. Man ches ter: Man ches ter Uni ver si ty Press. McCullough, L., Hjelt nes, A., Ul ve nes, P., Langkaas, T. F. & Hof fart, A. (2009). Å for ene motset nin ger er psy ko lo gi ens styr ke. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, 5, Oddli, H. W. & Kjøs, P. (2009a). 7 løg ner om psyko te ra pi. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, 2, Oddli, H. W. & Kjøs, P. (2009b). Fort satt løgn. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, 3, Wittgenstein, L. (1953/1993). Fi lo so fis ke Under sø kel ser. Oslo: Pax For lag. Meldt Her ønsker vi korte innspill på SMS eller e-post for eksempel ris og ros til oss, innspill til nye eller pågående debatter, kommentarer til noe som har stått på trykk andre steder i Tidsskriftet eller til aktuelle samfunnsspørsmål. Send SMS til E-post 786 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar En pro fe sjon på egne bein Li der psy ko lo ge ne seg pas sivt gjen nom innføringsseminaret ved In sti tutt for Psy ko te ra pi? Nei. De er en ga sjer te bi dragsytere som ut tryk ker til freds het. Tove Kjers ti Kjøl seth Spe sia list i kli nisk psy ko lo gi med in ten siv psy ko te ra pi Un der vis nings le der In sti tutt for Psy ko te ra pi GAM MELT PEN SUM? At en kelte av psy kolo ge ne kjen ner noe av den psy ko dy na mi ske lit te ra tu ren fra før, er vel ikke det sam me som at lit te ra tu ren er lest og for døyd en gang for alle? Foto: Flickr.com debatt: PSY KISK HELSE VERN I inn leg get «Psy ko lo ger i psy kia tri en fra vel opp dra gen gjest til myn dig en tre pre nør» i for ri ge num mer, gikk Anne Kari Tor gals bø en hardt ut mot psy kia ter nes fort sat te do mi nans i psy kisk helse vern. Kjøl seth sva rer her at hun er skep tisk til kampmobilisering og uny an sert ka rak te ris tikk av kol le gers yr kes ut øv el se. Anne-Kari Tor gals bø en gir en lite hed ren de ka rak te ris tikk av da gens psy ko lo ger. I ge nerel le ter mer be skri ves psykologstanden som taus, ser vil og kuet, fort satt full sten dig under lagt le ge nes do me ne. En for sik tig «supplementprofesjon» som still ti en de fin ner seg i me di sinsk ter mi no lo gi, og som jat ter med psy kia ter nes ny er ver ve de er kjen nelse av ele men tær kunn skap. Ja, så lite har psy ko lo ge ne turt å ta til orde at de «i still het har lidd seg gjen nom in tro duk sjons kur se ne ved In sti tutt for Psyko te ra pi», der de re pe te rer gam melt pensum uten å opp nå re ell videreutdanningskompetanse. Be ty de lig re spekt Tor gals bø en ma ner psy ko lo ge ne til kamp. Jeg er selv føl ge lig enig i at psy ko lo gisk kunn skap er av stor ver di i psy kisk helsevern, og at psy ko lo ger bør sti mu le res til å bi dra ak tivt i fag ut vik ling og til å tør re å ta an svar. Den nye hel se lov giv nin gen har gitt oss myn dig het til å ut øve til trengt kom petan se i et fag felt som fort satt er pre get av me di sin ske sykdomsmodeller. Som Tor gals bø en kan jeg også ir ri te re meg over at and re fag grup per ny fi kent opp da ger kjen te fe no me ner og lan se rer «ny vin på gam le flas ker» med stort hell. Men jeg tror ikke vi når sær lig langt hvis vi går inn for å ver ne vårt ter ri to rium mot opp lev de el ler tenk te inn tren ge re fra nærlig gen de pro fe sjo ner. Psy kisk helse vern må da være tjent med at flest mu lig til eg ner seg psy ko lo gisk kunn skap og for stå el se? Psy kolo ger har her en sent ral rol le som kunnskaps for mid ler. I det te vik ti ge ar bei det tror jeg ikke på of fen siv kampmobilisering, ei hel ler på ut skjel ling og uny an sert ka rak teris tikk av and res yr kes ut øv el se. Ikke tau se Hel dig vis kjen ner jeg meg hel ler ikke igjen i Torgalsbøens be skri vel se av da gens psy kolo ger, ver ken fra min man ge åri ge le der er faring i psy kisk helse vern el ler fra mitt nå væren de ar beid som le der av og læ rer ved et videreutdanningsinstitutt for leger og psyko lo ger. Tvert imot leg ger jeg mer ke til hvor dan psy ko lo ge ne ak tivt brin ger frem sin kom pe tan se på en sta dig mer til lit vekken de og over be vi sen de måte. Mitt inntrykk er at både fa get og dets ut øve re i løpet av de se ne re år har opp nådd be ty de lig re spekt. Når det gjel der Torgalsbøens ut ta lel se om læ rings ut byt tet ved In sti tutt for Psy kote ra pi, er jeg enig i at ut dan nings in sti tu sjone ne må ut ar bei de til bud som er i tråd med kan di da te nes ak tuelle læ rings be hov, for melt og ide elt. In sti tutt for Psy ko te ra pi til byr vide re ut dan ning i psy ko dy na misk psy ko te rapi, etter in ten sjo nen på et mer om fat ten de og in ten sivt nivå enn i grunn ut dan nin gen. En kelte av psy ko lo ge ne kjen ner gan ske riktig noe av lit te ra tu ren fra før, men nå er det vel ikke slik at psy ko dy na misk lit te ra tur le ses og for døy es en gang for alle? I se mi nargrup pe ne frem står psy ko lo ge ne som en gasjer te bi drags ytere, og de al ler fles te ut trykker til freds het med egen læ rings pro sess. Jeg tror ver ken de selv el ler le ge ne fin ner be tegnel sen taus og still ti en de sær lig dek ken de. Øns ker god kjen ning Ut dan nin gen i sin hel het kva li fi se rer i dag som for dyp ning til spe sia li te ten i kli nisk psy ko lo gi med psy ko te ra pi. En spe sia li tet det bur de være be hov for i vårt psy kis ke helse vern. Man ge psy ko lo ger øns ker imid ler tid i til legg den kom pe tan sen spe sia li te ten i klinisk vok sen psy ko lo gi gir, og det er der for uhel dig at Psy ko log for en in gen ikke len ger god kjen ner innføringsseminaret ved In stitutt for Psy ko te ra pi til den ne spe sia li te ten. Som en slags kom pen sa sjon ar ran ge rer vi i sam ar beid med Psy ko ana ly tisk In sti tutt et god kjent psy ko dy na misk for dyp nings program, som har vist seg å være svært populært. Dis se for dyp nings kur se ne til spe sia lite ten i kli nisk psy ko lo gi kan imid ler tid ikke er stat te vi de re ut dan nin gen i psy ko dy namisk psy ko te ra pi. Torgalsbøens inn legg gir en be ret ti get på min nel se om å ta opp den ne trå den, slik at ut dan nin gen gir et ter spurt for mell kompe tan se. Psy ko lo ge ne frem står som en ga sjer te bi drags ytere, og de al ler fles te ut tryk ker til freds het med egen læ rings pro sess tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

7 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Jeg les te kro nik ke ne dine! Jeg kjen ner meg igjen i det du skri ver, Anne! Like vel gir jeg ikke selv rask og uopp ford ret til ba ke mel ding til and re som skri ver, men det bør jeg. Olav Nyt ting nes Rådet for psykisk helse debatt: RESPONS Un der tit te len «Er psy ko lo ger gjer ri ge?» for tel ler Anne Skard i juni-ut ga ven om man ge len på re spons hun opp lev de som kro nikk for fat ter i Tids skrif tet. Olav Nyt ting nes gir her re spons, og re flek te rer rundt hvor for han ikke har gjort det før. Når and re skri ver, er jeg til bøye lig til å ten ke: Så fint at det kom på trykk, nå er hun sik kert for nøyd. Og det fal ler meg ikke inn at min vur de ring kan ha noen som helst inter esse for ved kom men de. Det er vel sna re re selvhøy ti de lig og ma se te å sen de en li ten e- post? Men også jeg opp le ver li ten re spons når jeg stik ker ho det frem, og jeg kjen ner meg igjen i Anne Skards kom men tar i ju ni numme ret av Tids skrif tet. For når jeg ser min egen tekst på trykk, er jeg først litt stolt, men også litt uro lig over hva jeg har fått meg til å skri ve. Og så vok ser fan ta si en om hvor dan teks ten blir lest. Da er det ikke de po si ti ve bil de ne som vok ser i det bes te jords mon net. Små re spon ser fra om ver denen vil le av kref tet at en nega tiv fantasileser var den gjeng se. Men fra væ ret av tilbakemel din ger bi drar til fø lel sen av tom het og uro og økt ters kel for å skri ve nye innlegg. Taus he ten jeg selv er med på å lage for and re, blir alt så ube ha ge lig for meg selv. Mine nega tive fan ta si er er kan skje ikke tatt helt ut av luf ten. For også psy ko lo ger kan bru ke debatteknikker som klist rer perso ner til de dår ligst for mu ler te og ster kes te stand punk te ne, el ler til im pli ka sjo ner av dem. Sis te ek sem pel er den svært inter essan te de bat ten om ny li be ra lis men og psyko lo gi en i sam fun net som har ut vik let seg i en ret ning som jeg ikke sy nes er pre get av raus het og diskursetiske idea ler. Jeg har lært mye av den ne dis ku sjo nen, men forstår ikke hvor for den bør gå på en måte som er eg net til å gjø re del ta ger ne sin te eller lei seg. Spiss for mu le rin ger, ut de fi ne ring av and re, la ko nis ke el ler in fa me be skri velser og nega tive per son ka rak te ris tik ker er noen gan ger godt eg net til å ska pe de batt, røy ke ut taus uenig het el ler ut ford re klam enig het. Men for meg dreier ofte fo ku set fra sak til per son, og det øker ters ke len for å ytre meg. Jeg kan nep pe end re sli ke trekk ved debat ten i Tids skrif tet. Men for å gi et lite bidrag til re duk sjon av Anne Skards og eventuelle and res tom het har jeg fra nå av et ufor plik ten de for sett om å bli litt flin ke re til å gi rask skrift lig til ba ke mel ding til noen av de som skri ver. Og jeg opp ford rer and re som selv skri ver of fent lig, til å gjø re det sam me. Som en li ten start på for set tet vil jeg be røm me alle kro ni kø re ne som skri ver per son lig og in ter es sant, dere eks po ne rer dere langt mer enn ar tik kel for fat ter ne, og gjør Tids skrif tet til et mye mer in ter es sant og va ri ert le se stoff enn det var for 10 år siden. Stor ar tet var også te ma num me ret om nå le ven de nor ske psy ko lo gers opp le vel ser av 2. ver dens krig. Jeg ble over ras kende fengs let av kom bi na sjo nen av et psykologsentrert tema, den lav mæl te un der teks ten om kri ge nes inn virk ning i barn og un ges hver dags liv og de nøk ter ne, men gri pen de per son li ge for tel lin ge ne fra psykolognestorer med sølv man ke. Det num me ret var van ske lig å leg ge fra seg en skik ke lig pagetur ner! Fra nå av har jeg et ufor plik ten de for sett om å bli litt flin ke re til å gi rask til ba ke mel ding In tet nytt un der so len Psy ko lo gi ens på virk ningskraft på sam fun net er økende. Men dis ku sjo nen om kring psy ko lo gi og sam funn sy nes dess ver re å for ut set te at faget er en uhil det po si tiv kil de sam fun net ald ri kan få nok av. Ole Ja cob Mad sen Psy ko log og fi lo sof debatt: PSY KO LO gi OG SAM FUNN Det psy ko lo gis ke for svin ner i det so siale og po li tis ke, skrev Tor geir M. Hil le stad i for ri ge num mer. Man må se på de in ter ne psy ko lo gis ke vi ten ska pe li ge pre mis se ne før man vur de rer psy ko lo gi ens eks terne bruk. Mad sen sva rer her med å un der stre ke at psy ko lo gi en i sam fun net også er et so sio lo gisk ob jekt. I sis te num mer av Tids skrif tet sy nes Tor geir M. Hil le stad i stor grad å gjen ta sine an kepunk ter mot mitt pro sjekt. Det blir ty de lige re at vår uenig het i sak sy nes å byg ge på en un der lig gen de vi ten skaps teo re tisk uenighet. Jeg skal her kort kom men te re det te, og vi ser i det øv rige Hil le stad og uinn vid de lese re til mitt for ri ge svar (se Mad sen, 2009c), der jeg sva rer på det sub stan si el le i hans kritikk. Psy ko lo gi en som so sio lo gisk ob jekt Hillestads ho ved på stand er min mang lende lo gis ke evne til «å skjel ne mel lom det psyko lo gi-in ter ne og det psy ko lo gi-eks terne i pro ble ma ti se rin gen av psy ko lo gi en», som, iføl ge ham, med fø rer at det psy ko lo gis ke for svin ner i det so siale og det po li tis ke. Mitt svar på det te er såre en kelt: Psy kolo gi en er alle rede po li tisk. Det enes te jeg brin ger til bords, er en be visst gjø ring om det te. Psy ko lo gi, i lik het med and re vi ten 788 tidsskrift for norsk psykologforening

8 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar ska per, er en so si al og kul tu rell prak sis. Den ne prak si sen kan for en kelte for mål ana ly se res ut fra et in ternt per spek tiv, med fo kus på psy ko lo gi ens egne stu die ob jek ter, me to der og lo gikk. For å gi psy ko lo gi ens stil ling i sam fun net en fyl lest gjø ren de drøfting er det imid ler tid nød ven dig å ut vi de per spek ti vet, ikke minst for å for stå den po li tis ke di men sjo nen ved det te for hol det. Psy ko lo gi ens stil ling i sam fun net er blant an net et so sio lo gisk ob jekt. Det er der for ikke nød ven dig, som Hil le stad sy nes å mene, å gå vei en om «de ba sa le psy ko lo giske be tin gel se ne in di vi de ne i hen hold til psy ko lo gisk ba sis for stå el se er un der lagt» for å kun ne ut ta le seg om psy ko lo gi ens stilling i sam fun net. Nød ven dig vi ten skaps kri tikk Det er van ske lig å lese Hillestads kri tikk uten å mer ke en viss in dig na sjon hos ham. En lig nen de in dig na sjon var hyp pig i den in ter na sjo na le de bat ten in nen for vi tenskaps fi lo so fi og vitenskapssosiologi på og 1970-tal let blant de som så det som sin opp ga ve å for sva re et syn på vi tenskap som pro du sent av sann, evig, ver dinøy tral og per spek tiv fri kunn skap. Si den den gang har le den de vi ten skaps so sio lo ger for latt en si di ge opp fat nin ger om vi ten skape lig kunn skap som en vil kår lig so si al konstruk sjon, og sent rale vi ten skaps fi lo so fer har li ke le des for latt be skri vel se ne av vi tenska pen som ver di nøy tral og ob jek tiv sannhet, he vet over ri si koen for for dom mer, dis kri mi ne ring, etno sent ris me og ideo logier. Vi ten skaps kri tikk er blitt en nor mal ak ti vi tet i ut dan ning og forsk ning. Hil le stad hev der der imot at psy ko lo gien er «kon ser va tiv» i be tyd nin gen nøy tral, da den ikke til slut ter seg noen be stem te sosiale for mer, men en all menn form. Der for er det nød ven dig å iso le re psy ko lo gi ens egen lo gikk og prak sis fra de so siale og po litis ke om gi vel se ne. Psy ko lo gi en læ rer bort til pas ning, hev der han den grunn leg gende psy ko so sia le be hers kel sen av mil jø og om gi vel ser som Hil le stad dif fe ren sie rer fra det po li tis ke, og som der for kun an går oss i en all menn, psy ko lo gisk vi ten ska pe lig for stand. Per spek ti vet jeg har an lagt, er helt forskjel lig fra det te. Her aner kjen ner man at psy ko lo gisk teo ri og prak sis står i et gjen sidig på virk nings for hold til dens bruk i samfun net. Den be fin ner seg ikke i noen ver di nøy tral po si sjon he vet over sam fun nets end rin ger. Vil jen og ev nen til etisk re fleksjon og kri tisk selv re flek sjon blir des to vikti ge re. Tro en på den ver di uav hen gi ge tilpas nin gen som Hil le stad for sva rer, blir gjer ne iden ti fi sert av kri tis ke røs ter som psy ko lo gi ens po ten sielle ideo lo gis ke slag side. Psy ko lo gi en er blitt så ef fek tiv til å lære bort til pas ning at den læ rer den bort både i tide og i uti de. Psy ko lo gen som ak tør Hvor dan skal man kla re å skil le sunn til pasning fra til pas ning til usun ne so siale be tingel ser? Vel, det er ikke lett. Det vil in ne bære at man må kri tisk eva luere kon se kven sene av den til pas nin gen psy ko lo gi en til byr en kelt men nes ket. Og for å være i stand til det må man gjø re seg opp en me ning om den ek si ste ren de kul tu rens ver di er. Man er nødt til å ha en me ning om hva et godt liv er, hva et godt sam funn er, ha en teo ri om hvor dan det in di vi duelle og det so siale hen ger sam men, og ikke minst in ne ha intel lek tu el le red ska per til å se hvor dan man som psy ko log er en ak tør i den sta dig på gåen de for min gen av den so siale vir ke lig heten. Dess ver re er det tvil somt om man gjennom pro fe sjons ut dan nin gen og fag lig sosia li se ring får den ret te ut rust nin gen og oppfordringen til å gjø re det te selv re flek sive ar bei det. Det får imid ler tid bli en an nen dis ku sjon. Nød ven dig be visst gjø ring Psy ko lo gi ens til sik te de og util sik te de virknin ger kan vi vel ge å luk ke øyne for el ler ha et åpent for hold til. Mitt an lig gen de har vært å mane til høye re be visst het ved å bely se inn fly tel sen psy ko lo gi en har på samfun net for øv rig. På virk nings kraf ten er øken de, et ter som psy ko lo gi en blir sta dig mer et ter spurt og ut bredt. Der med blir den etis ke de bat ten om psy ko lo gi ens virkning uten for forsk nings la bo ra to ri et og te rapi rom met des to vik ti ge re. Im pli ka sjo ne ne av det te ra peu tis ke pro sjek tet er en dis ku sjon psykologprofesjonen har til gode å ta. Dessver re sy nes den enes te dis ku sjo nen omkring psy ko lo gi og sam funn vi er vil li ge til å gå inn i, å for ut set te psy ko lo gi som en uhildet po si tiv kil de sam fun net ald ri kan få nok av. Norsk Psykologforening ar ran ge rer symp to ma tisk nok et møte på Lit te ra turhu set til høs ten der spørs måls stil lin gen er: BE VISST gjø RING: Hil le stad hev der at psyko lo gi en er «kon ser va tiv» i be tyd nin gen nøytral, mens mitt an lig gen de har vært å mane til høye re be visst het ved å be ly se inn fly telsen psy ko lo gi en har på sam fun net for øv rig, skri ver Mad sen. Foto: Flickr.com «Kan psy ko lo gi en gjø re men nes ker lyk ke lige re og sam fun net sun ne re?» (Hal vor sen, 2009). Der som profesjonsdiskursen uteluk ken de for står psy ko lo gi en som et enes te stort pluss vi har å til by po li ti ke re og samfunns plan leg ge re, svik ter vi sam ti dig den makt på lig gen de opp ga ven det er å dis ku tere kon se kven se ne av vi ten ska pe lig og profe sjo nell prak sis i sam fun net vi alle er en del av. Re fe ran ser Hal vor sen, P. (2009). Kjær lig het og pen ger på Lit te ra tur hu set. Hen tet 3. juli 2009 fra Norsk Psykologforening sin hjemme side: en in gen/ny he terog-ak tuelt/ak tuelt/kjaerlighet-og-pen ger-paa- Lit te ra tur hu set Hil le stad, T. M. (2009a). For fei let psykologikritikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(5), Hil le stad, T. M. (2009b). Madsens ideo lo gis ke feil opp fat ning av psy ko lo gi en. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(7), Mad sen, O. J. (2009a). Psy ko lo gi, sam funn og etikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(2), Mad sen, O. J. (2009b). Fram ti den i våre hen der. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(3), Mad sen, O. J. (2009c). Alt hen ger sam men med alt. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(6), tidsskrift for norsk psykologforening

9 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Klo ke valg om re gu le ring av tit tel I Nor ge er «psy ko log» en helsepersonelltittel på lik lin je med «lege». Det te ska per trygg het og ty de lig het for pa sien te ne, og bør ikke end res. Men Psy ko log for en in gen sam ta ler gjer ne om al ter na ti ve vei er til kva li tets sik ring av and re psykologiutdanninger. Tor Le vin Hof gaard Pre si dent i Norsk Psykologforening debatt: EUROPSY EuroPsy vi ser at det in ter na sjo nalt fin nes et mang fold av vei er til psykologtittelen, skrev Svein Lar sen i juli. Skal vi i Nor ge hol de fast ved våre 6-årige in te grer te ut dan nings løp, el ler bør vi slut te oss til Eu ro pa og åpne opp for at fle re kan kal le seg psy ko log? Jeg for står svært godt de aka de mis ke master stu die nes be hov for å etab le re et kva litets sik rings sy stem for mas te re. Det er ikke van ske lig å skjøn ne at det er et be hov for opp ryd ding og ty de lig gjø ring av tit tel bruk også in nen for and re felt enn hel se. I en kommen tar til min le der om EuroPsy i ju ni numme ret føl ger pro fes sor Svein Lar sen ved UiB opp med et løs nings for slag i ju li ut ga ven. Han vil at alle som tar en fem årig psy ko logisk mas ter ved uni ver si te tet, skal kun ne kal le seg psy ko log. Min på stand er at det te nep pe tje ner dem som psykologtittelen i dag er ment å be skyt te: pa sien te ne el ler kon su men te ne. Man kan også stil le spørsmål ved om det tje ner masterne selv. Hel se per so nell Tit te len psy ko log er i Nor ge en helsepersonelltittel. Den er re gu lert gjen nom helseper so nelloven, og for val tes av hel se myndig he te ne. Øns ket har vært å ha en klar og ty de lig tit tel for dem med vi ten ska pe lig, kli nisk og teo re tisk ut dan ning i psy ko lo gi, og som der med er kva li fi ser te for å ha selvsten dig be hand lings an svar i hel se ve se net. Det sam me sys te met har man i me di sin gjen nom den re gu ler te tit te len «lege». Da man i 1973 ved tok psykologloven, sik ret man det sam me i psy ko lo gi ved å re gu le re bru ken av tit te len «psy ko log». Hen sik ten med både lege- og psykologtittelen er å sikre pa sien te ne. Man øns ker ty de lig kommuniserbare rol ler. Selv sagt er det noen som ikke kla rer å skil le mel lom en psy ko log og en psy kia ter i det dag li ge. Men jeg er overbe vist om at de fles te pa si en ter vet at det er dis se to grup pe ne som har mest kom pe tanse om psy kis ke li del ser, og har an sva ret for be hand lin gen. I Eu ro pa hers ker det to vel dig uli ke tenke sett og prak si ser i for hold til me di sin og psy ko lo gi. Le ge tit te len er strengt re gu lert. EU har et eget di rek tiv for det te. År sa ken er hen sy net til pa si ent sik ker he ten ak ku rat som i Nor ge. For psy ko lo ger ser det imid ler tid vel dig an ner le des ut. I man ge land er ikke psy ko lo ger en na tur lig del av hel se ve se net. I en kelte land er det knapt en psy ko log å se, ver ken på sy ke hu se ne el ler i før s te lin je tje nes ten. Og av de som job ber in nen for hel se, har in gen selv sten dig behand lings an svar i så vid for stand som psyko lo ger i Nor ge har. De er ofte «le ges medhjel per», el ler har and re som gri per inn i de res au to no mi på svært man ge om rå der. Det te er for så vidt for ståe lig, all den tid man har hatt nær mest fri slipp på bruk av psykologtittelen i Eu ro pa. EuroPsy for søker å gjø re noe med det te. Der for me ner jeg det er grunn til å fei re den ne ord ningen. 790 tidsskrift for norsk psykologforening

10 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Debattert Pa si ent sik ker het og konsumentbeskyttelse I svært man ge euro peis ke land for val tes også tit te len psy ko log av en rek ke uli ke pro fe sjons or ga ni sa sjo ner. Det er dis se or gani sa sjo ne ne som god kjen ner ut dan nin ge ne som kva li fi se rer for tit te len. Myn dig he te ne har en pe ri fer rol le, om noen i det hele tatt. Hva pro fe sjons or ga ni sa sjo ne ne vel ger å leg ge i psykologtittelen, er i dis se lan de ne re la tivt ir re le vant for myn dig he te ne. Resul ta tet er at svært få land har lov giv ning der psy ko lo ger har en egen plass. Det te er tro lig en av grun ne ne til at EuroPsy har blitt møtt med li ke gyl di ge skul der trekk i EU. Også der er det pa si ent sik ker het og konsumentbeskyttelse som gjør at man øns ker re gu le rin gen av be stem te tit ler. Med det te som bak tep pe er det ikke uten vi de re sak lig å sam men lik ne Eu ro pa med Nor ge. Ut gangs punk te ne er helt forskjel lige. Å frem hol de at det vi har gjort i Nor ge, er noe sært og gam mel dags som bur de re ver se res, frem står også som un derlig. Nor ske myn dig he ter har vært svært klo ke når de har gjort ty de lig hvem som skal ha be hand lings an svar in nen for hel se. At de var tid lig ute med å re gu le re psykologtittelen, og knyt tet an svar, ret tig he ter og lov giv ning til den ne, var svært frem tids rettet. Had de EuroPsy iso lert sett hand let om det sam me: å sik re en re gu le ring av de psyko lo ge ne i Eu ro pa som drev med be handling av psy kis ke li del ser, er jeg sik ker på at EU had de vært mer opp tatt av å ta til seg ord nin gen. Slik den fore lig ger nå, som et kom pro miss mel lom svært uli ke for stå el ser av hva en psy ko log er, er den blitt mind re in ter es sant. For nøy de mas te re Et an net for hold som er slå en de i den ne dis ku sjo nen, er en kelte uni ver si te ters jag etter psykologtittelen. Det te står i skarp kon trast til det vi hø rer fra Masterforeningen, som re pre sen te rer de masterutdannede som er ute i jobb. Der fra får vi høre at «psykologtittel» er en ikke-sak for de fles te i prak sis fel tet. Masterforeningen har over for oss gjen tat te gan ger un der stre ket at de har stor for stå el se for at psykologtittelen fort satt bør være for be holdt hel se per so nell, og at «mas ter i psy ko lo gi» er en mye mer kommuniserbar tit tel i det mar ke det de sø ker jobb i. Fak tisk har vi fått høre at de helst ikke vil kal les psy ko lo ger, for di det er knyttet så ster ke hel se per so nell-as so sia sjo ner til tit te len i Nor ge. Masterforeningen de ler også vår egen ana ly se av hva re sul ta tet av en opp my king av tit te len kan ende med. Det er ikke gitt at man vil le ha klart å be gren se en opp my king av tit te len til bare å gjel de de psy ko lo gi studie ne som fin nes ved uni ver si te te ne. Faktisk er det mer sann syn lig at man åp ner opp for hele spek te ret av al ter na ti ve psykologtitler, og re de fi ne rer da gens be skyt te de psykologtittel til en be skyt tet «kli nisk psyko log». Vi vil le da i til legg fått dan se-psy kolo ger, psy ko dra ma-psy ko lo ger, kunst-ogut trykks-psy ko lo ger, or ga ni sa sjons-psy kolo ger ja, lis ten kan være utøm me lig. Og alle vil le hatt uli ke ut dan nel ser, fra uli ke insti tu sjo ner. Med et slikt re sul tat vil le man opp nådd lite av det man øns ker for mas te re fra uni ver si te tet. Og man vil le de fi ni tivt laget et sys tem som var to talt for vir ren de for pa sien te ne i hel se ve se net. Øns ker dia log Jeg har som nevnt for stå el se for øns ket om å lage et kva li tets sik rings sy stem for uli ke mas te re. Uten tvil er det stor for skjell på en fem årig mas ter, med på byg ning av prak sis fra UiB, og en som even tu elt kal ler seg master i psy ko lo gi fra en høy sko le et sted. Likevel me ner jeg alt så at løs nin gen pro fes sor Svein Lar sen øns ker seg, vil bære galt av sted, både for pa si en ter, for mas te re og for uni ver si te te ne. Jeg hå per der for det vil være mu lig å vi de re fø re en dia log med akade mia langs en an nen og mer bæ re kraf tig lin je. En slik dia log ser jeg frem til. Nor ske myn dig he ter har vært svært klo ke når de har gjort ty de lig hvem som skal ha be hand lings an svar in nen for hel se Evolusjon, kjønn og samfunnsvitenskap De mannlige studentene ser for seg 25 seksualpartnere i løpet av livet, kvinnene er mer beskjedne med mellom seks og sju. [ ] Jeg mener resultatene viser hvordan kjønn og sex ikke først og fremst har med kultur og roller å gjøre, men er et resultat av biologi og evolusjon. Leif Edward Ottesen Kennair til Adresseavisen Pendelen har definitivt svingt tilbake til biologiske modeller. Skulle jenta på 17 være mer seksuelt beskjeden enn en jevnaldrende gutt, er forklaringen biologi ikke forventninger, normer og kjønnsrollemønstre? Trude Ringheim i Dagbladet Jeg er oppgitt over den arrogante motstanden mot biologi i samfunnsvitenskapene her i Norge og føler at jeg har blitt holdt for narr. Harald Eia til Dagbladet Biologer og evolusjonister holdes utenfor. I Wencke Mühleisen og Jørgen Lorentzens bok Kjønnsforskning en grunnbok (2006), begrenser derfor tverrfagligheten ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning seg til human- og samfunnsvitenskapen. Preben Z. Møller i Aftenposten Den naturvitenskapelige vendingen har vært påpekt lenge, for dem som følger med. Jeg mener kritikerne overdriver postmodernismens gjennomslag i samfunnsfagene. Cathrine Holst til Klassekampen I media snakker kjønnsforskerne bare om biologi når de avviser funn gjort av evolusjonister, i stedet for å aktivt gå inn i en dialog, noe som ville skapt en mindre polarisert debatt. Samtidig framstår evolusjonistene på sin side som like uforsonlige. Bår Stenvik i Dagbladet tidsskrift for norsk psykologforening

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ar tik ke len be hand ler psy ko lo gis ke år saker til etisk svikt un der ut øv el sen av re vi sors kon troll funk

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Hjelp til å vil le leve 56 57

Hjelp til å vil le leve 56 57 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Styrt av til fel di ge tall

Styrt av til fel di ge tall De batt og kom men tar Engasjert Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO LIZA MARK LUND Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO PROLOG Et menneske kan bare opp fat te en viss meng de smerte. Og så be svi mer man. Be visst he ten slår seg av, akkurat som sikringen

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer