Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se"

Transkript

1 Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende tiltak overfor barn og unge og deres foreldre. Wil ly-tore Mørch RBUP Nord, Uni ver si te tet i Tromsø Si mon-pe ter Neu mer Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se, Re gi on Øst/Sør Per Holth Høg sko len i Akers hus Mo ni ca Mar ti nus sen RBUP Nord, Uni ver si te tet i Tromsø Inn led ning Det er en øken de kon sen sus i både prak sismil jø ene og fors ker mil jø ene om at ret tet mot barn og un ges psy kis ke hel se må ha best mu lig evi dens. Også Norsk Psykologforening (2007) har ved tatt en prin sipper klæ ring om evi dens ba sert psy ko lo gisk prak sis. Samtidig kan det være van ske lig å hol de seg ori en tert in nen for en forsk ningslit te ra tur som sta dig øker i om fang. På oppdrag fra Hel se di rek to ra tet har Fore byggings en he ten ved Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se, nord (RBUP Nord), Uni ver si te tet i Tromsø, etab lert en kunnskaps da ta ba se for fore byg ging, helsefremming og psykososial behandlingsvirksomhet innenfor barn og unges psykiske helse. Den ne da ta ba sen har fått nav net Ung sinn. Unngsinns for mål og mål grup per Hen sik ten med Ung sinn er å bi dra til en kva li tets hev ning av fore byg gen de og hel sefrem men de over for barn og unge og de res for eldre. Ung sinn hå per å bi dra til det te på tre må ter: (1) å sti mu le re til at flere fore byg gen de får do ku men ta sjon på at de er virk som me, (2) å in for me re mål grup pe ne om til gjen ge li ge virk som me fore byg gen de og (3) å bi dra til oversik ter over hvil ke om rå der in nen for psy kisk hel se som tren ger å styr ke sin evi dens. Målgrup pe ne for Ung sinn er pri mært fag per soner og be slut nings ta ke re i tje nes te ap pa ratet, men også fors kere og myn dig he ter. Ung sinn er opp tatt av at kri te rie ne for vur de ring av evi dens ni vå og do ku men tasjons grad sti mu le rer den el ler de som har ut vik let et (tiltaksutvikler) til å skaf fe til veie mer og bed re do ku men ta sjon enn den som måt te fore lig ge til en hver tid. Krite rie ne skal slik in spi re re til yt ter li ge re doku men ta sjon. Da ta ba sen inne hol der dessuten be skri vel ser av hel se frem men de og fore byg gen de som alle pre sen te res i et stan dar di sert for mat med rele vant in forma sjon for mål grup pe ne. For hvert vur de rer Ung sinn også med hvor stor sikker het man kan anta at til ta ket er virk somt. Vur de rin gen ut for mes av Ungsinnpanelet, be stå en de av fors kere, prak ti ke re og be slutnings ta ke re. Vur de rin gen frem kom mer ved at til ta ke ne klas si fi se res i evi dens ni vå og do ku men ta sjons grad. Prosjektets vitenskapelige komité Ung sinns struk tur for klas si fi se ring av evi dens ni vå og do ku men ta sjons grad er ut vik let av pro sjek tets vi ten ska pe lige ko mi té, som er le det av pro fes sor Wil ly-tore Mørch ved RBUP Nord. For øv rig be stod ko mi te en av før s teama nu en sis II Si mon-pe ter Neu mer ved RBUP Nord og pro fes sor Per Holth ved Høg sko len i Akers hus. Struk tu re ne pre sen te res nær me re i den ne ar tik ke len og er ba sert på in terna sjo na le an be fa lin ger om evi dens basert prak sis, rap por ten «Fore byg gen de inn sat ser i sko len» (Hel se di rek to ra tet og Ut dan nings di rek to ra tet, 2006), erfa rin ger fra den ne der land ske da ta basen til Jeugdinstituut, Ut recht og disku sjo ner med fle re ak tø rer i fag fel tet. Bak grunn I det føl gen de gis det en kort frem stil ling av de kil de ne om evi dens som Ung sinn er byg get på. tidsskrift for norsk psykologforening

2 Mørch et al.: Ungsinn Vitenskap og psykologi Målet er å bidra til at den forebyggende og helsefremmende virksomheten får en så god evidensbase som mulig uten å ekskludere tiltak som er i begynnelsen av sin evalueringsprosess For stå el se av evi dens ba sert prak sis Til tross for en øken de kon sen sus om at tiltak in nen for barn og un ges psy kis ke hel se må ha best mu lig forsk nings mes sig evi dens, er det for skjel lige syn på kri te rie ne for slik evi dens. Mens en kelte fors kere leg ger strenge forsk nings de sig ner, som ran do mi ser te og kon trol ler te stu dier (RCT) til grunn for evi dens ba ser te (f.eks. Kazdin & Weisz, 2003), åp ner and re for å in klu de re kunn skap fra kva li ta ti ve stu dier, plau sib le teo rier og in for ma sjon fra klien ter i evidens be gre pet (f.eks. Woody, D Sou za & Darman, 2006). Dis se forsk nings me to dene re pre sen te rer en mer in di rek te evi dens som ut vi der evi dens ba sert prak sis til også å in klu de re som får støt te fra kva li ta tive, teo re tis ke og kli nis ke kunn skaps ba ser (Veerman & van Ypern, 2007). Vi hen vi ser i til legg til den de bat ten som har på gått i Tids skrift for Norsk Psykologforening i de se ne re åre ne, for ek sem pel ap ril ut ga ven av TNPF i 2008, som tematiserte evi dens basert prak sis (Evi dens ba sert prak sis, 2008) og Eke land (1999, 2001, 2007). Da ta ba sen til Ne der lands Jeugdinstituut, Ut recht Jeugdinstituut i Ut recht har alt ut vik let en data base som dek ker om trent det sam me fel tet som Ung sinn er til tenkt. Den be skriver pr. mars 2009 i alt 91 ret tet mot barn og unge. Da ta ba sen ny ter i dag stor aner kjen nel se, og tiltaksutviklere til stre ber å få sine in klu dert i ba sen. Si den Neder land er et lite land med få evi dens ba serte, er det der for vik tig at pro gram utvik le re alt tid lig la ger enk le de sig ner for å kom me i gang med eva lue ring in nen for de res surs ram mer og mulig he ter man har, for så å vel ge mer so fis ti ker te de sig ner se ne re. Da ta ba sen skal in for me re om hele det te spek te ret av forsk ning og mo ti ve re til å sette i gang mer so fis ti ker te forsk nings de signer. Det te kal ler de «en ut vik lings mo dell for ef fek ti vi tet av tje nes ter». (Veerman & van Yperen 2007). Ung sinn har en struk tur som for sø ker å ta hen syn til de for skjel lige opp fat nin ger av evi dens ba sert prak sis. Men må let er like vel, for uten å gi rele vant in for ma sjon om tilgjen ge li ge til bru kerne, å bi dra til at den fore byg gen de og hel se frem men de virk som he ten får en så god evi dens ba se som mu lig uten å eks klu de re som er i be gyn nel sen av sin eva lue rings pro sess. Ung sinns klas si fi se ring av evi dens I lik het med den ne der land ske da ta ba sen har Ung sinn en mo dell med fire evi dens nivå er. Fra det la ves te til det høy es te evi densni vå et er til ta ke ne klas si fi sert som: Po ten sielt, Sann syn lig, Funk sjo nelt og Do ku men tert. I til legg klas si fi se rer Ungsinn til ta ke ne i dokumentasjonsgrader som an gir i hvor stor grad forsk nings me to de ne som er an vendt i eva lue rin gen av til ta ket, er eg net til å do ku men te re hvor virk somt til ta ket er. Klas si fi se rin gen av dokumentasjonsgraden er delt inn i fem ni vå er. Klas si fi se rin gen star ter ved Funk sjo nelt (evidens ni vå 3) for di det er ved det te evi densni vå et de enk leste me to de ne for må ling av ef fek ter be nyt tes. Dokumentasjonsgraden re la te res til forsk nings me to der og vi sua lise res med stjer ner fra * (enk le før- og et termå lin ger) til ***** (for ek sem pel RCT). For prak ti ke ren vil det te på en en kel måte infor me re om hvil ke eva lue rings me to der som er brukt, og med hvor stor sik ker het invervensjonens ef fek ti vi tet er do ku mentert. I det føl gen de be skri ves hva som kreves av evi dens for det en kelte evi dens ni vå, og hvil ken type forsk ning som kan bru kes for å opp nå de for skjel lige dokumentasjonsgradene. Evi dens ni vå 1. Po ten si elt Når et er po ten si elt virk somt, er ets mål set tin ger og mål grup pe be skre vet. Vi de re er det en ty de lig be skri vel se av meto der, tek nik ker og mate riell. Det er fle re forsk nings me to der som kan bi dra til å klargjø re hvil ke kom po nen ter et innehol der, for ek sem pel in ter vju, tekst ana ly se, be skri vel ser, ana ly ser av ob ser va sjo ner, kva li ta ti ve stu dier og ka sus stu dier. Den ne type forsk ning kan hjel pe prak ti ke re og le de re til å få en over sikt over til ta ket og hvil ke ele men ter det inne hol der. I et forsk ningsper spek tiv vil den ne type de skrip tiv evidens være helt nød ven dig for å kun ne gå vi de re med forsk ning som tar sik te på å forstå til ta kets ra sjo na le og om det har ef fekt. I Ne der land ale ne an tar man at over 1500 er for søkt be skre vet i så kal te tiltaksenheter el ler tiltaksmoduler på en måte som til freds stil ler evi dens ni vå 1. (Veerman & van Yperen, 2007). Det er grunn til å tro at et stort an tall også kan be skri ves på det te ni vå et i Nor ge. Man ge prak ti ke re gjen nom fø rer som de har god er faring med, men som ennå ikke er be skre vet i den for men som Ung sinn kre ver. Hvis dis se til ta ke ne be skri ves, vil det re pre sen te re en enorm øk ning av evi dens for som i dag fore går i prak sis, sam ti dig som det danner en so lid base for frem ti dig forsk ning. Evi dens ni vå 2. Sann syn lig Evi dens ni vå 2 kre ver i til legg at det fore ligger en for nuf tig og plau si bel ra sjo na le for at til ta ket har ef fekt. Det må gis en teo ri som gjør det sann syn lig at til ta ket har ef fekt. En slik teo ri kan fore lig ge som en all ment kjent teo ri om år saker til de but av et psy kisk helse pro blem, for ek sem pel teo rien om lært hjel pe løs het (learned helplessness) i forhold til de pre sjon. Det kan også fore lig ge teo re tisk kunn skap på bak grunn av litteraturgjennomgåelser el ler eks pert ut ta lel ser som for ek sem pel Nor ges Forsk nings råds eks pert ut ta lel se om ef fek ter av psy ko so si al be hand ling av barn og unge med at ferdspro ble mer, som før te til im port og im plemen te ring av fle re psy ko so sia le overfor barn og unge med at ferds pro ble mer (PMTO, MST og De utro li ge åre ne). At et er ef fek tivt, kan også sann syn lig gjø res ved at det fore lig ger enk le n=1-stu dier der man har fulgt et lite an tall en kelt sub jek ters ut vik ling ved må lin ger før og etter. Ung sinn ka te go ri se rer i lik het med den ne der land ske da ta ba sen som å være på evi dens ni vå 2 der som in ter na sjo na le 960 tidsskrift for norsk psykologforening

3 Vitenskap og psykologi Mørch et al.: Ungsinn Evi dens ni vå 3. Funk sjo nelt Funk sjo nelt virk som me har alle krite rie ne som er be skre vet for ni vå ene 1 og 2 (de tal jert be skri vel se av til ta ket og en plausi bel teo re tisk ra sjo na le). I til legg har på det te ni vå et sys te ma tiske eva lue rin ger som vi ser at man får de øns ke li ge for andrin gene i mål grup pen. Det be tyr at man gjen nom til ta ket har nådd sine mål, pro blestu dier av til ta ket fore lø pig ikke er fulgt opp av egne na sjo nale stu dier. Med det te øns ker vi å sig na li se re at vi ikke slår oss til ro med in ter na sjo nal forsk ning, men ønsker å sti mu le re til norsk forsk ning. En plau si bel teo ri gir prak ti ke ren hjelp til å be grun ne hvor for til ta ket skul le ha effekt over for en spe siell kli ent. Nivå 2 er der for en es sen si ell platt form for å kom me vi de re i ut vik lings mo del len for effek ti vi sering av kunn skap. En plau si bel teo re tisk rasjo na le er vei le den de for hvil ke ef fek ter man kan for ven te i for skjel lige mål grup per, og hvil ke me ka nis mer som kan føre til forand rin ger. Hvis det ikke fore lig ger noen som helst evi dens for at til ta ket har ef fekt, Pro se dy rer for vur de ring og pre sen ta sjon av vil en plau si bel teo re tisk ra sjo na le like vel kun ne over be vi se be slut nings ta ge re om å av set te res sur ser til å prø ve ut me to den. Til tak på det te ni vå et be teg nes som et sann syn lig. Be skri vel se av til ta ke ne Til ta ke ne be skri ves av en av Ung sinns for fat te re i Ung sinns stan dar di ser te for mat. Ung sinns re dak sjon fore tar re krut te rings ar bei det og inn hen ter all ba sis in for ma sjon fra tiltakseieren. Tiltakseieren fyl ler ut et spør re skje ma med grunn leg gen de in for masjon om til ta ket og ved leg ger rele vant mate riell. Ung sinnfor fat te ren vil bru ke det tilsend te ma te ria let som grunn lag for sin be skri vel se, men kan også søke in for ma sjon gjen nom and re ka na ler. Når Ung sinn-for fat te ren har la get et ut kast til be skri vel se, vil tiltakseieren bli in vi tert til å kvali tets sikre den ne før den pub li se res i ba sen. Det er al li ke vel Ung sinn som er an svar lig for be skri vel sen. Klas si fi se ring av til ta ke ne Klas si fi se rin gen og vur de rin gen av til ta ke ne fore tas av Ungsinnpanelet. Ungsinnpanelet be står av pa ne lets le der, Ung sinns re dak tør, et ut valg av Ung sinn-for fat ter ne samt én re pre sen tant for be slut nings ta ke re i kom mu nen, én fra kom mu nal prak sis og én fra spe sia list hel se tje nes ten. Ung sinn-for fat ter nes kva li fi ka sjo ner Ung sinn-for fat ter ne er tre ne de og høyt kva li fi ser te fag folk. Kva li fi ka sjo ne ne in klu derer kunn skap om fore byg gen de virk som het i psy kisk hel se ar beid, teo re tisk kom petan se som er rele vant for fag fel tet og forsk nings kom pe tan se. Opp da te ring av Ung sinn Ung sinn vil år lig in vi te re alle seiere som har tiltak i da ta ba sen, til å sen de inn even tuelle re vi sjo ner og eva lue rin ger av til ta ke ne med sik te på opp gra de rin ger i basen. Pro gram ut vik ler ne kan også på eget ini tia tiv søke om opp gra de rin ger. me ne er re du sert, og mål per so ne ne er fornøyd. Det fin nes et utall av me to der for å gjø re sli ke eva lue rin ger som brukerfornøydhetsundersøkelser, før- og et ter må lin ger el ler ned gang i re-inn leg gel ser. Det te er eva lue rin ger som vi ser at noe har skjedd etter at ble iverk satt, og at det som skjed de er po si tivt. Sli ke eva lue rin ger kan også bru kes til å for bed re kva li te ten på tilbu det i or ga ni sa sjo nen. På det te evi dens ni vå et åp nes det for at de sig nen kan for bed res ved å leg ge til en el ler an nen form for re fe ran se mål for målopp nå el se. En re fe ran se stu die (bench mark study) kan være å sam men lig ne gjen nomsnitts re sul ta ter fra det ut valg te til ta ket med re sul ta te ne fra et ran do mi sert kontrollgruppestudium (RCT) som vi ser sig ni fikant bed re ef fekt for et lig nen de for det sam me psy kis ke hel se pro ble met. Hvis gjen nom snitts re sul ta tet i til ta ket er bed re enn kon troll grup pen i RCT-stu dien, er dette et vik tig sig nal om at til ta ket har ef fekt. En normreferansestudie be tyr at man sammen lig ner re sul ta tet av til ta ket med en norm, for ek sem pel at en viss an del av klien tene er for nøyd (95%), at 90% av klien tene nåd de mål set tin ge ne for be handlin gen, el ler at 80% av klien tene skå rer i nor mal om rå det målt med et stan dar di sert in stru ment. I Theory of change-stu dier kan ef fek ten av et spe sielt be hand lings elem ent un der sø kes gjen nom kor re la sjons stu dier, mens man i dose re spons-stu dier av kla rer hvil ket mi ni mum av be hand lings ti mer (dose) som må til før man får den øns ke de ef fekt. And re forsk nings de sig ner som hø rer til det te evi dens ni vå et, er kva si eks pe ri men tel le de sig ner og Sing le subject-de sig ner (n=1). Gjen nom dis se de sig ne ne får prak ti ke re sy ste ma tisk til ba ke mel ding om ef fek ter av til ta ket både på in di vid ni vå og grup pe ni vå, noe som mu lig gjør sy ste ma tisk over våkning av til ta ket og mo di fi se rin ger av det. Dis se de sig ne ne kan imid ler tid ikke sannsyn lig gjø re at ef fek te ne pri mært er for år saket av til ta ket. Do ku men ta sjon av år sakssam men hen ger for ut set ter at and re mu li ge år saker til for and ring er eli mi nert el ler kon tidsskrift for norsk psykologforening

4 Mørch et al.: Ungsinn Vitenskap og psykologi Ta bell 1. Evi dens ni vå er Evi dens ni vå Evi dens ty per Forsk nings me to der 4. Do ku men tert 3. Funk sjo nelt 2. Sann syn lig 1. Po ten si elt Som i 1, 2 og 3, men det fore ligger sik ker evi dens på at til ta ket for år sa ker for and rin gene Som i 1 og 2, men har de mon strert at til ta ket fø rer til øns ke de re sul ta ter Som i 1, men til ta ket har en teo re tisk ra sjo na le Eks pli sitt be skri vel se av til ta ket (mål, mål grup per, me to der, mate riell) Ta bell 2. Klas si fi ka sjon av do ku men ta sjons grad Do ku men tasjons grad ***** **** *** ** * Forsk nings me to de RCT un der na tur li ge be tin gel ser(effective ness). Stu dien er replikert av minst én uav hen gig fors ker og 1 års opp føl ging. RCT efficacy-stu dium el ler av brut te tids se rie ana ly ser med 1 års opp følging. Lon gi tu di nel le ko hort stu di er. Kva si eks pe ri ment med kon troll grup pe og 6 md. opp føl ging. Re fe ran se stu dier, theory of change, norm stu dier. Enk le før-og-et ter må lin ger, se rier med n=1 (multiple ba se li ne) Ta bell 3. Evi dens ni vå knyt tet til klas si fi ka sjon av do ku men ta sjons grad Ran do mi ser te kontrollgruppedesigner (RCT efficacy og effect ive ness). Av brut te tidsseriedesigner. Lon gi tu di nel le ko hort stu di er Øns ke de til leggs stu dier Kva si eks peri men ter med kon troll grup per, theory of change, re fe ran se stu dier, normstu dier. Før-og-et ter må lin ger, se rier med n=1-stu dier (multiple ba se li ne). Reviewer, litteraturgjennomgåelser, eks pertut ta lel ser, enk le n=1 med få sub jek ter. Ba serer seg bare på in ter na sjo nal forsk ning De skrip ti ve stu dier, ob ser va sjo ner, do kument ana ly se, in ter vju er, kva li ta ti ve stu dier, ka sus be skri vel ser Øns ke de til leggs kva li te ter for Do ku men ta sjons grad 5 ***** Lang tids opp føl ging >3 år, kost nad nytte-ana ly ser, in si dens be reg ning, «pro gram fi del ity»-forsk ning, elementanalyser, kvali ta ti ve ana ly ser, or ga ni sa sjons ana ly ser, meta-ana ly ser. Evi dens ni vå Forsk nings me to de Do ku men ta sjons grad 4. Do ku men tert virk somt 3. Funk sjo nelt virk somt 2. Sann syn lig virk somt 1. Po ten si elt virk somt RCT un der na tur li ge be tin gel ser (effect iveness), replikert av minst én uav hen gig fors ker og 1 års opp føl ging. RCT-la bo ra to rie stu die (efficacy) el ler av brutte tidsseriedesigner med 1 års opp føl ging. Lon gi tu di nel le ko hort stu di er. Kva si eks pe ri ment med kon troll grup per Theory of change-stu dier, re fe ran se stu dier, norm stu dier. Enk le før-og-et ter må lin ger, se rier med n=1 (multiple ba se li ne). Reviewer, litteraturgjennomgåelser, ekspert ut ta lel ser, enk le n=1 med få sub jek ter. Ba se rer seg bare på in ter na sjo nal forsk ning De skrip ti ve stu dier, ob ser va sjo ner, do kument ana ly ser, in ter vju er, kva li ta ti ve stu dier, ka sus stu dier ***** **** *** ** * trol lert for. De sig ner på evi dens ni vå 3 gir like vel fors ke ren en sterk in di ka sjon på at til ta ket på vir ker re sul ta tet slik at in for masjo nen man får, gir en fore lø pig evi dens på ef fek ti vi tet. Det te gjel der spe sielt hvis en de sign på evi dens ni vå 3 er gjen tatt un der man ge for skjel lige be tin gel ser og replikert av uli ke fors ker grup per. Til tak på evi dens ni vå 3 skal også ha en klar im ple men te rings stra te gi som tar hensyn til tilbudsorganisasjonens struk tur og res sur ser. En slik stra te gi in klu de rer for eksem pel søk nads- og god kjen nings pro se dyre, opp læ rings- og kva li tets sik rings sy stem og kost na der. Funk sjo nelt virk som me blir klas sifi sert i do ku men ta sjons grad *, ** og *** avhen gig av forsk nings me to de. For ek sem pel vil enk le før- og et ter må lin ger få klas si fi kasjo nen *. Hvis til ta ket også er eva lu ert med re fe ran se stu die el ler «theory of change»- stu die, gis klas si fi ka sjo nen **, og en kva sieks pe ri men tell kon troll grup pe de sign med oppfølgingsmålinger etter 6 må ne der el ler se rier med n=1- stu dier får klas si fi ka sjo nen ***. Evi dens ni vå 4. Do ku men tert Til tak på evi dens ni vå 4 til freds stil ler kravene til evi dens ni vå 1 (be skri vel se), 2 (teore tisk ra sjo na le) og 3 (de mon stra sjon av at tiltaker le der til øns ket re sul tat). For at et skal bli be dømt som å være do ku men tert ef fek tivt, trengs det en forsk nings de sign som sann syn lig gjør at resul ta tet av et er for år sa ket av til ta ket. Det er tre de sig ner som til freds stil ler det te kra vet. Ran do mi sert kon troll grup pe de sign (RCT) kjen ne teg nes ved at me to den for valg av del ta ge re til grup pe ne som skal sam men lig nes, sik rer at grup pe ne er sammen lign ba re på vik ti ge va ri ab ler. Det te sikrer en høy in tern va li di tet. Av brut te tids serie ana ly ser inne bæ rer at det tas en se rie da ta punk ter som av bry tes gjen nom ett eller fle re (så kal te A-B-, ABA-, ABCde sig ner, der A er ba se li ne og B, C osv. repre sen te rer for skjel lige ). Hvis det fram kom mer sys te ma tiske for and rin ger på re sul tat må le ne som føl ge av til ta ke ne på en stor se rie av n=1-stu dier (minst 9 sub jekter), er det te en sterk evi dens for at det er til ta ket som for år sa ker re sul ta te ne, og kan som ef fek ti vi tets mål sam men lig nes med en RCT-de sign. Av brut te tidsseriedesigner 962 tidsskrift for norsk psykologforening

5 Vitenskap og psykologi Mørch et al.: Ungsinn Med Ungsinns utvidelse av evidensbegrepet til å romme flere forskningsmetoder og design enn den tradisjonelle RCT, ønsker vi å komme videre i en fastlåst debatt vil også være et nyt tig sup ple ment når tidsseriestudier gjø res i for hold til grup per av in di vi der, for ek sem pel sko le klas ser. Lon gitu di nel le ko hort stu di er inne bæ rer at en kohort (eks. en al ders grup pe barn) ut gjør kon troll be tin gel se ne for en an nen ko hort for sam me aldergruppe på et se ne re tidspunkt. Stu dier un der spe sielt til ret te lag te betin gel ser (efficacy-stu dier) kjen ne teg nes ved at de ut fø res i universitetskontekst med spe sielt tre ne de te ra peu ter og med kli ent ut valg med «rene dia gno ser», ofte rekrut tert gjen nom an non ser el ler ak tiv selek tiv re krut te ring av fors ker ne. Det er vanlig vis pro gram ut vik le re som gjen nom fø rer efficacy-stu dier som den før s te test på om til ta ket er år sak til re sul ta te ne. Da er den eks terne va li di te ten lav (ge ne ra li ser barhet). Dokumentasjonsgraden ved evi densni vå 4 øker be ty de lig når stu di et er ut ført un der na tur li ge be tin gel ser og av uav hen gige fors kere, og der med øker også den eksterne va li di te ten (effect ive ness-stu dier). Det te inne bæ rer at forsk nin gen fore går i en or di nær kli nikk el ler et an net prak sis sted (nor mal res surs til gang) med et kli ent ut valg som er re pre sen ta tivt for de hen vis te klientene (med nor mal ko mor bi di tet), og at tilta ket er gjen nom ført av kli nik kens or di nære prak ti ke re. Prak ti ker ne vil ha nyt te av eva lue rin ger på evi dens ni vå 4 for å få et bed re bil de av hvil ke som er virk somme på hvil ke kli ent grup per. Den ne type kunn skap kan hjel pe til med å til pas se et til klientkarakteristika. For fors ke ren er eva lue ring på nivå 4 nød ven dig for å va lide re til ta kets teo re tis ke basis og der ved bidra til å få mer ge ne rell kunn skap om meka nis me ne bak de te ra peu tis ke ef fek te ne. Do ku men tert virk som me vil få klas si fi ka sjo ne ne **** el ler *****. RCT- (efficacy-)stu dier, av brutt tidsseriedesign og fort lø pen de eva lue ring av im ple men terings pro ses sen vil få klas si fi ka sjo nen ****. Hvis stu dien i til legg er replikert av minst én uav hen gig fors ker un der na tur li ge betin gel ser (effect ive ness- stu dium), klas si fise res til ta ket med *****. KVALITETSHEVING: Kunnskapsdatabasen Ungsinn gir fagpersoner og beslutningstagere en oversikt over tilgjengelige virksomme tiltak rettet mot barn og unge, og skal stimulere til økt dokumentasjon av tiltakets virkning. tidsskrift for norsk psykologforening

6 Mørch et al.: Ungsinn Vitenskap og psykologi Øns ke de til leggs kva li te ter ved eva lue rin gen Til tak som er plas sert på evi dens ni vå 4 og do ku men ta sjons grad *****, mø ter alle krite rie ne for ni vå ene 1 til 4. Det vil si at de er godt be skre vet (1), har en plau si bel teo ri (2), har de mon strert at til ta ket fø rer til mål opp nå el se (3), og har do ku men tert at til ta ket er an svar lig for re sul ta te ne (4), inklu dert rep li ka sjon av minst én uav hen gig fors ker og un der na tur li ge be tin gel ser. Til tross for en eva lue ring av den ne høye standar den er det øns ke lig at et ut set tes for yt ter li ge re forsk ning som gir oss mer kunn skap om ef fek te ne av til ta ket. Det er også øns ke lig med kunn skap om kon sekven ser av im ple men te ring av til ta ket i et gitt mil jø. Det er så le des øns ke lig, men ikke nød ven dig, at føl gen de spørs mål er be svart gjen nom forsk ning: Hva er lang tids ef fek tene av til ta ket (mer enn ett år)? Hva er nytten av til ta ket i for hold til kost na de ne (kost nad nyt te-ana ly ser). Er det en la ve re in si dens av det psy kis ke hel se pro ble met som skal fore byg ges etter lang tids bruk av til ta ket (for ek sem pel etter 5 10 år)? Opprett hol des til ta ket over tid med høy in tegri tet og kva li tet (pro gram fi del ity)? Er det spe sielle ele men ter ved til ta ket som er kritisk vik ti ge for å få op ti mal ef fekt (elementanalyse)? Har im ple men te rin gen av et hatt ef fek ter på or ga ni sa sjo nens arbeids for mer, orga ni se ring og res surs bruk (kva li ta ti ve ana ly ser)? Inn går eva lue ring av til ta ket i me ta ana ly ser, som der ved sammen hol der ef fek te ne av til ta ket med effekt må ling av and re? Sli ke tilleggsevalueringer styr ker ets va li di tet og blir eks pli sitt be skre vet i da ta ba sen som en del av vur de rings grunnla get for kvalitetsklassifikasjonen. Kunn skaps ba sert og forsk nings ba sert prak sis Til tak på evi dens ni vå ene 1 og 2 vil an ta gelig re pre sen te re det man kal ler kunn skapsba sert prak sis, mens på evi dens ni vå 3 an ta ge lig vil kun ne kal les forsk nings ba sert prak sis. Gjen nom kon strue rin gen av Ungsinn øns ker vi imid ler tid å vise at evi dens kan skaf fes til veie på man ge for skjel lige nivå er og med man ge for skjel lige forsk ningsme to der. Vi vel ger der for å kal le på evi dens ni vå ene 1 og 2 for som har evi dens, og ikke re ser ve re evi dens ba ser te bare for på evi dens ni vå ene 4 og fem stjer ners do ku men ta sjons grad. Etter vårt syn av spo rer en slik be grens ning evidens de bat ten og ska per unø dig kon flikt i fag mil jø ene. Ung sinn øns ker imid ler tid gjen nom sin struk tur å vi sua li se re både kom pleksi te ten i forsk ning på høyt nivå og overkommeligheten av å gjø re ver di ful le eva lue rin ger med me to der og de sig ner som er enk lere, og som brin ger et høye re opp i evi dens ni vå ene. Til tak med nega tiv ef fekt Ung sinn har også ka te go ri en «Nega tiv effekt», for di det en gang imel lom pub li se res eva lue rin ger som, på et høyt evi dens ni vå, på vi ser at en kelte har nega tiv ef fekt på til ta kets ho ved mål. Kra vet fra prak sisfel tet om at tids skrif te ne i stør re grad til later å pub li se re 0-ef fekt-stu dier og stu dier med nega tiv ef fekt, til sier at det kan bli en øken de publiseringsrate med sli ke stu dier. Det er et al vor lig etisk pro blem at med på vist nega tiv ef fekt an ven des i praksis fel tet (Petrosino, Turpin-Petrosino & Finckenauer, 2000; Werch & Owen, 2002). Til tak i den ne ka te go ri en skal minst ha et forsk nings grunn lag som til sva rer do kumen ta sjons grad *** på evi dens ni vå 3 (kvasi eks pe ri men tell kon troll grup pe de sign med 6 må ne ders opp føl ging). Av slut ning Ung sinn skal ikke bare være en ka ta log over evi dens ba ser te og be skri vel ser av evidens ni vå er og dokumentasjonsgrader. Ungsinns opp byg ning og funk sjon er også ment å vir ke mo ti ve ren de på tiltaksutviklere og fors kere til å be gyn ne å eva luere el ler å fort set te å eva luere dem, slik at til ta ke ne får enda bed re do ku men ta sjon. Med Ungsinns ut vi del se av evi dens be gre pet til å rom me fle re forsk nings me to der og de signer enn den tra di sjo nelle RCT, øns ker vi å kom me vi de re i en fast låst de batt om beret ti gel sen av evi dens ba ser te ba sert på en sne ver for stå el se av evi dens. Den ne ut vi del sen må imid ler tid ikke for stås dit hen at det er til strek ke lig med eva lue rin ger på de la ve re ni vå ene i Ung sinn for å hev de at et har do ku men tert ef fekt. Fremde les vil det høy es te evi dens ni vå et (Til tak med do ku men tert ef fekt) være nød ven dig for å kun ne do ku men te re at til ta ket med stor grad av sik ker het har ef fekt. Eva lue ringer med enk lere deisgner som vil klas si fi sere til ta ket på la ve re evi dens ni vå er, er imid ler tid svært ver di ful le i seg selv og vil være et godt ut gangs punkt for yt ter li ge re evalue rin ger. For bru kerne av da ta ba sen vil det være nyt tig å få ny an sert in for ma sjon om hvil ken forsk ning som er gjort på et og, ikke minst, kun ne føl ge ut vik lin gen av forsk nings ak ti vi te ten. Ung sinn er lagt ut på In ter nett un der do me ne nav net ungsinn.uit.no og inne holder i skri ven de stund syv. Yt ter li ge re ni vil bli lagt ut i lø pet av året. Ungsinns ka pa si tet for å vur de re nye antas å være ca. 10 pr. år. Willy-Tore Mørch RBUP Nord Uni ver si te tet i Tromsø Tlf E-post Re fe ran ser APA Presidential Task Force on Evidence Based Prac ti ce (2006). Ame ri can Psychologist, 61, Eke land, T (1999) Evi dens ba sert be hand ling: kva li tets sik ring el ler in stru men ta li stisk mistak. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 11, Eke land, T. (2001). Evi dens ba ser te illusjonar? Tids skrift for Norsk Psykologforening, 5, Eke land, T. (2008). Evi dens ba sert prak sis. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 4, Evi dens ba sert prak sis. (2008). Tids skrift for Norsk Psykologforening, 45, 4. Fore byg gen de inn sat ser i sko len (2006), Oslo: Helse depar te men tet og Ut dan nings de par temen tet. Oslo Kazdin, A.E. & Weisz, J.R. (2003). Evidencebased psychotherapies for chil dren and adolescents. N.Y: Guild ford Press. Petrosino, A., Turpin-Petrosino, C. & Finckenauer, J. O. (2000). Well-meaning pro grams can have harmful effects! Les sons from experiments of pro grams such as scared straight. Crime & Delinquency, 46, Prin sipp er klæ ring om evi dens ba sert psy ko lo gisk prak sis (2007). Tids skrift for Norsk Psykologforening, 9, Veerman, J.W. & van Yperen, T.A. (2007). Degrees of freedom and de grees of certainty: A developmental model for the es tab lish ment of evidence-based youth care. Evalu ation and Pro gram Planning, 30, Werch, C. E. & Owen, D. M. (2002). Iatrogenic effects of alcohol and drug pre ven tion programs. Jour nal of Stu dies on Alcohol, 63, Woody, J.D., D Sou za, H.J. & Dartman, R. (2006). Do mas ter s in social work pro grams teach empirically sup ported interventions? A survey of deans and directors. Re search on Social Work Prac ti ce, tidsskrift for norsk psykologforening

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt Sørlie e Fag ar tik kel Mari-Anne Sør lie, Ter je Ogden, Roar Sol holm og As geir Røyr hus Ol seth Norsk sen ter for stu dier av pro blem atferd og in no va tiv prak sis (At ferds sen te ret) Im ple men

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis?

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Fag ar tik kel Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Norsk Psykologforening Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Prin sipp er klæ rin

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Fag ar tik kel Bir git Val la Virk som het Barn og Fa mi lie, Stan ge kom mu ne Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Bør bru kerne være fø ren de i ut for min gen

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogikkens overordnede mål... 17 Ben te I. Borth ne Hvid sten Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Kapittel 2

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet

Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet Fag ar tik kel Ire ne M. Olaus sen Er lend Skaar Lars Jo han Hau ge An ders Skog stad Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Utbrenthet blant psykologer med kortere ansiennitet Arbeidsmiljøbelastninger

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi

Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Fag ar tik kel Per-Ei nar Binder Jon Vøllestad In sti tutt for kli nisk psy ko lo gi Uni ver si te tet i Ber gen Å være til ste de sam men: Opp merk somt nær vær i psy ko te ra pi Kan opp merk somt nær

Detaljer

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus BOKMELDINGER 105 sva re på uli ke spørs mål og over for uli ke informantar og respondentar, meir enn på same pro blem stil ling og frå same informantar (til dømes opp føl ging av eit utval på grunn lag

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! Hva me ner de po li tis ke par tiene om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter? Sent rale fag per so ner spør. Sva re

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom

«Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Fag ar tik kel Nils Ka land Høg sko len i Lil le ham mer «Jeg els ker lo ko mo ti ver»: En styr ke ba sert til nær ming til spe sielle in ter es ser hos per so ner med au tis me og Asperger-syn drom Mange

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer