Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808"

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til:,, Tidsskrift for Norsk Psykologforening Post boks 419 Sen trum 0103 Oslo Psykologtittelen be skyt ter oss, ikke pa si en ten el ler,, klien ten. Det er det som er pro ble met Svein Lar sen de bat te rer EuroPsy Vi må til by mer hel het lig hjelp, ikke for ster ke gren seopp gan ge ne el ler øke an tall,, inn gangs por ter Anne-Kris tin Imenes om lav ters kel til bu det Pro ble met er at det ikke fin nes et språk som kan for mid le en vi ten om hva psy ko te ra pi er, slik at det blir for ståe lig for våre for melt over ord ne de An ders Jo han Thorbjørnsen gir re spons Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? Psy ko log for en in gen sier at den vil be skyt te pa si en ter og bru ke re av psy ko log tje nes ter. Men mo no po li se ring av psykologtittelen be skyt ter først og fremst psy ko lo ge ne selv, og ikke bru kerne. Av Svein Lar sen Pro fes sor i ge ne rell psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen debatt: EUROPSY I Nor ge er «psy ko log» en helsepersonelltittel som ska per trygg het og ty de lig het for pa sien te ne, og det te bør ikke end res, skrev pre si dent Tor Le vin Hof gaard i au gust. Tvert imot, skri ver Svein Lar sen. Den nor ske psykologtittelen gir psy ko lo gen rett til å prak ti se re «ad li bi tum». I sitt svar til mine kom men ta rer om kring Europsy i ju li num me ret av Tids skrif tet gir Psy ko log for en in gens pre si dent Hof gaard i au gust num me ret en re de gjø rel se for hvor strå len de den nor ske psykologmodellen er. Han mer enn an ty der at den psy ko lo gis ke yr kes ut øv el sen her tillands er le den de i Euro pa. Pa si en ter og and re bru ke re for står begre pe ne psy ko log og psy kia ter, me ner han. Mon tro de også for står be gre pet mas ter i psy ko lo gi? Er det ikke i det min ste en fare for at man ge vil tro det te er en psy ko log, slik man ge tror at en mas ter i so sio lo gi er en sosio log (hva det også er)? Samtidig ris ser pre si den ten opp et uhygge lig bil de av det kao set som rå der på psyko lo gi ens om rå de i Eu ro pa. Han be kym rer seg for hvor dan det vil le gått i Nor ge dersom man gjen nom før te til pas nin ger til Europsy (som for uni ver si te te nes psykologutdanninger vil le med fø re en til pas ning til Bolognakonvensjonen). Det vil le, me ner han, gå rent galt og spo ren streks lede til at «hele spek te ret av al ter na ti ve psykologtitler» vil le bli åp net opp. Han til føy er også at vi vil le måt te re de fi ne re da gens be skyt te de psykologtittel til en be skyt tet «kli nisk psyko log». Og hvor dan vil le det da ha gått med norsk psy ko lo gi, mon tro? Hof gaard sva rer på det te spørs må let med å på pe ke at vi da i til legg vil le ha «fått dan se-psy ko lo ger, psyko dra ma-psy ko lo ger, kunst-og-ut trykkspsy ko lo ger, or ga ni sa sjons-psy ko lo ger ja, lis ten kan være utøm me lig». Et skik ke lig guds jam mer lig skrekk bil de! Uhel dig mo no po li se ring Jeg for står godt at Hof gaard i rol len som fag for en ings le der vil be skyt te de nor ske psy ko lo ge ne. Det er hel ler ikke van ske lig å for stå at han sky ver pa sien te ne for an seg i det te pro sjek tet: Han og Psy ko log for en ingen vil be skyt te pa si en ter og and re bru ke re av psy ko log tje nes ter. Det vil jeg også. Men vi er kan skje ueni ge om hva pasien te ne skal be skyt tes mot, hvem de skal be skyt tes mot, og hvor dan de skal be skyttes. Når det gjel der det sis te, er det grunn til å min ne om at å be skyt te yr kes tit ler van ligvis be skyt ter tit tel in ne ha ver ne, mye på sam me måte som de mid del al der ske lau gene gjor de. Mo no po li se ring av tje nes ter er 888 tidsskrift for norsk psykologforening

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar KUN ÉN VEI? Mo no po li se ring av tje nes ter er uhel dig sett fra bru ker stå sted, og be skyt ter ho ved sa ke lig yr kes ut øve ren, skri ver Svein Lar sen i sitt svar til Psy ko log for en in gens pre si dent. Foto: Flickr.com uhel dig sett fra bru ker stå sted, og be skyt ter ho ved sa ke lig yr kes ut øve ren. Det at en spesiell tit tel gir tit tel in ne ha ve ren ret tig he ter til å dri ve som hun el ler han vil for eksem pel å dri ve ikke-evi dens ba sert prak sis tje ner ver ken pa si en ter el ler and re bru kere. Det som der imot tje ner bru kerne, er at de kan føle seg tryg ge på at «best prac tice» er det som til bys når de sø ker hjelp og råd av psy ko lo ger så vel som av an net godtfolk. Bru kerne er også tjent med at ut dannin ger er stan dar di ser te og trans pa ren te, noe som er Euorpsys an lig gen de. Hen sik ten med europsystandarden er i sis te in stans at bru kerne skal vite hva de får når de be nyt ter seg av psy ko log. Men i motset ning til det te gir den nor ske psykologtittelen psy ko lo gen rett til å dri ve ad li bi tum. Det te inn be fat ter ret ten til å dri ve etter eget for godt be fin nen de. Det kao set Hofgaard fryk ter, har vi alle rede i norsk psy kolo gi, noe som er kjent for oss psy ko lo ger, men mind re kjent for bru kerne. Psykologtittelen be skyt ter oss, ikke pa si en ten el ler klien ten. Det er det som er pro ble met. Trygg het for bru kerne En til pas ning til Europsy vil le øke brukertryggheten, for di bru ke ren vil le vite at det fins uli ke psy ko lo ger med uli ke ty per av kom pe tan se. Ikke for står jeg hvor dan det te kan stri de mot pa sien te nes el ler and re bruke res in ter es ser. Europsy ma ner uli ke lands psykologmiljøer til å unn gå «defensiveness and undue protection of na tional interests». Pre si den tens kom men tar vi ser at den ne opp ford rin gen er nød ven dig. Det er sannsyn lig vis bare et fromt øns ke når jeg hå per at vi kan slut te oss til Eu ro pa og gi litt slipp på det selv til fred se per spek ti vet på norsk over le gen het på det te om rå det. Et godt start sted vil le være at vi på al vor vå get å ta en dis ku sjon om struk tu ren i våre ut dannin ger og inn hol det i tit te len «psy ko log», uan sett hvil ket for navn den ne tit te len måtte bære. Om ikke len ge (fak tisk alle rede) må vi ta stil ling til uten land ske kol le ger med master ut dan ning. Man ge av dis se vil kjen ne til Europsy og der for vite at psykologtittel kre ver ett årig sam men hen gen de prak sis etter de 5 åre ne. Noen av dis se kan ha ett års sam men hen gen de prak sis og vil kan skje søke god kjen ning som psy ko log her i landet. Hva gjør vi da? Og hva gjør vi med norske kol le ger som har til sva rende bak grunn? Det var dis se spørs må le ne jeg stil te i mitt for ri ge inn legg. Det kao set Hof gaard fryk ter, har vi alle rede i norsk psy ko lo gi, noe som er kjent for oss psy ko lo ger, men mind re kjent for bru kerne tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Pro fe sjo na li tet i lavterskeltjenester Psy ko lo ger i før s te lin je har et stort an svar i ar bei det med å til by tid lig hjelp med høyt fag lig nivå til barn og unge. Men jeg fryk ter at man ge barn og unge med vans ker har blitt svik tet på vei en i møte med psy ko lo ger som li der av fag li ge «hang-ups». Anne-Kris tin Ime nes Kom mu ne psy ko log barn og unge, Nøt ter øy kom mu ne debatt: LAV TERS KEL Per Are Lø kke hevder i ju li ut ga ven at psy ko ana ly sen er et vik tig kor rek tiv til lavterskeltilbudenes ten dens til instrumentalitet. Anne-Kris tin Ime nes me ner det trengs en stor bred de i til nær min ger og me to der. Jeg ble engs te lig av å lese om for tref fe lig heten av psy ko ana ly tisk til nær ming på hel sesta sjo nen, i Per Are Løk kes inn legg i ju linum me ret av Tids skrif tet. I ste det me ner jeg at bar ne psy ko lo ger i ut for min gen av psy kolo gis ke lav terskel tilbud har en unik mu lig het til å ta i bruk hele sin forsk nings ba ser te utdan nel se og mang fol di ge verk tøy kas se på en flek si bel, spen nen de og krea tiv måte, og slik til by rik tig og tid lig hjelp til man ge barn og unge. Nyt tig hel se hjelp kre ver at kom mu nepsy ko lo ger både har sy stem kunn skap og tilstrek ke lig fag lig bred de til å møte hele spekte ret av vans ker; alt fra nev ro bio lo gi ske vansker, ut vik lings vans ker og re gu le rings vans ker, til fø lel ses mes si ge vans ker og sam spills vansker. Frem ti dens hel se til bud i kom mu ne ne vil hand le om å byg ge ned skil le lin je ne mellom hel se sta sjon, PPT, barneverntjeneste og psy kisk hel se hjelp og til by mer hel het lig hjelp, ikke for ster ke gren se opp gan ge ne el ler øke an tall inn gangs por ter. Pro fe sjo nell und ring Lø kke frem stil ler be hand lings pa ra dig mer som for ank rer sin for stå el se i hen holds vis «bio lo gi, kog ni sjon el ler at ferd» (for kor tet som BIKOAD) og psy ko ana ly sen som motpo ler i ar beid med barn. Men når fikk psy ko ana ly sen mo no pol på und ring, ind re ut forsk ning og bearbei ding av sym pto mer? Und ringen fin nes i alle ret nin ger, som i fa mi lie te ra pi, i nar ra tiv te ra pi, løsnings fo ku sert te ra pi, ut vik lingspsy ko lo gi, og sys te misk-kog ni tiv te ra pi. Men man kan und re på man ge uli ke ni vå er, og hva be stem mer da hvil ken type und ring som hjel per mest? Bør ikke barns og for eldres be hov og egne løs nings for slag være mer sty ren de enn ideo lo gi? Det er pris ver dig av Lø kke å frem he ve at det går an å job be korttidsrettet og mestringsfokusert også med en psy ko ana ly tisk til nær ming. Men å gjø re spørs må let om und ring og be arbei ding til et spørs mål om å vel ge mel lom psyko analy se el ler and re fagret nin ger, er i sam me ka te go ri som spørsmå le ne» for el ler imot dia gno ser», «for el ler imot screen ing» el ler «for el ler imot me di sine ring av barn». Jeg skul le øns ke at bar nepsy ko lo ger kom seg opp av dis se grøf te ne, og i ste det til stre bet pro fe sjo na li tet og viten ska pe lig til nær ming i sitt ar beid. I respekt for kom pleksi te ten i sa ke ne vi mø ter må vi si «Ja takk, beg ge de ler!» Selv føl ge lig må vi und re oss over his to rie og kon tekst; hva bar net kom mer med i sam ta len og hva det gjør med oss. Selv føl ge lig er det helt vesent lig å ta på al vor for eld res for tvi lel se, skyld, smer te og av makt, der som vi øns ker å være til hjelp. Og selv føl ge lig må vi til by rele vant og sy ste ma tisk forsk nings ba sert kart leg ging der symptomtrykk og anamnes tis ke opp lys nin ger til sier det. Den ene til nær min gen uten den and re kan bli di rekte ufag lig og øde leg gen de. I møte med barns vans ker er det der for helt av gjø ren de at psy ko lo gen har bred kunn skap om ut vik lings psy ko lo gi, ut viklings for styr rel ser, fa mi lie psy ko lo gi og nevro psy ko lo gi. Hvor dan skal vi kun ne sva re på spørs mål fra for eldre uten bred kunnskap om men tal ut vik ling på uli ke al derstrinn og hva som kom mer med mod ning? Hvor dan skal vi kun ne bi dra til gode vurde rin ger av barns ut vik ling uten dia gnostisk og nev ro psy ko lo gisk kunn skap? Alle som har ar bei det med barn og unge vet at en van ske kan vise seg å være noe helt annet når det kom mer til styk ke. «Sin ne og ut age ring» kan være en skjult Aspergerpro ble ma tikk. «Sko le veg ring» kan være gene rel le læ re vans ker som ikke er opp da get. «Uro og im pul siv at ferd» kan være trau mere ak sjo ner på å leve en usik ker til væ rel se med en vol de lig sto re bror. Skil tet på kon tor dø ren Man ge fag per so ner kan glem me bort sin pro fe sjo nel le und ring i sin iver etter å hjelpe, del vis fan get av hen vis nings grunn og struk tu ren de job ber i. Da jeg job bet i fa milie ver net, inn kal te jeg fami lien og spur te sir ku lært. I PPT had de jeg sam ta ler med 890 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar for eld rene, ob ser ver te i sko len og tok WISC. Hvem har ikke gått i fel len hvor skil tet over dø ren be stem mer in ter ven sjone ne mer enn vi li ker å ten ke på? Men hvil ken dør bar net kom mer inn gjen nom bør ikke være av gjø ren de for tilgang til rik tig til nær ming. Selv føl ge lig kan kom mu ne psy ko lo ger kart leg ge el ler tes te ved be hov. Selv føl ge lig kan PPT dri ve korttids te ra pi el ler inn kal le til fa mi lie sam ta ler. Be grens nin ge ne sit ter pri mært i våre ho der, og i vår evne til krea ti vi tet in nen for kla re ram mer og med det mål å løse ho ved oppga ve ne på best mu lig måte. Det hand ler om flek si bi li tet i ar beids må ter til bar nets bes te. I kom mu nen har vi dess uten uni ke mulig he ter til å ut strakt sam ar beid med and re hjel pe re og an nen kom pe tan se ved be hov, og job be i team rundt et barn og en fa mi lie. Førstelinjens vur de rings an svar Mitt po eng er at en fag lig god psykologtjeneste kre ver at man kan an ven de fle re perspek ti ver pa ral lelt. In gen til nær ming bør stå ale ne, hel ler ikke den psy ko ana ly tis ke. Lø kke fryk ter økt in stru men ta li se ring i utfor min gen av lavterskeltjenester. Jeg ser en til sva rende fare i å være bun det til et perspek tiv ale ne. Beg ge de ler kan føre til fag lig tun nel syn. Per i dag ut gjør lav ters kel til bude ne en krea tiv og flek si bel kli nisk are na med lite fo kus på ut red ning, pa pir ar beid og dia gno ser. Det gir stor fag lig fri het, men også et stort an svar. Vi må for hol de oss til at vans ker kan ha man ge uli ke år saker, både på før te og med fød te. Som Lø kke ser jeg dess ver re eks emp ler på fag per so ner som ikke tar barn og for eldres tan ker om end ring på al vor. Jeg ser også eks emp ler på ut øvel se av så kalt fag lig skjønn uten god kart leg ging av vans ker. Skal vi hjel pe barn, unge og for eldre, må vi ta vur de rings an sva ret vi er til lagt i før s telin jen al vor lig. Fle re barn skal få rik tig hjelp på et tid li ge re tids punkt. Vi må ha en bred verk tøy kas se, og kun ne til by både te ra peutis ke til nær min ger, forsk nings ba ser te screeningsverktøy og kunn skap om tid lig in terven sjon. Og vi må være vil li ge til å lyt te ak tivt til barn og for eld res tan ker om endring og føl ge dem på vei en. Men ak tiv lytting kre ver at vi har vil je til å føl ge opp med ak tiv hand ling selv om det inne bæ rer å gjø re noe an net enn vi li ker best. Et re flek tert lav terskel tilbud I ste det for å vekt leg ge det ene per spek ti vet i lav terskel tilbud er det bred den i psy ko lo ge nes ut dan nel se som sik rer at til bu det blir fag lig godt. Es pen Od den Kom mu ne psy ko log debatt: LAV TERS KEL Per Are Lø kke me ner i ju li ut ga ven at psy ko ana ly sen er et vik tig kor rek tiv til lavterskeltilbudenes ten dens til instrumentalitet. Es pen Od den set ter her spørs målstegn ved den ne frem stil lin gen. Lø kke ut tryk ker i sitt fag es say i ju li ut ga ven av Tids skrif tet en be kym ring for det han ser som uro vek ken de ten den ser i psy kisk helsevern for barn. Ikke minst er han be kym ret for tenk nin gen knyt tet til kom mu na le lavterskel tilbud og til bu dets vekt leg ging av stan dar di ser te be hand lings må ter, som han me ner ikke tar hen syn til bar nets his to rie og dets sam men sat te og uni ke na tur. Som et alter na tiv til den ne tenk nin gen vekt leg ger Lø kke et psy ko ana ly tisk per spek tiv. Psy ko lo ger får gjen nom stu dier og arbeid kjenn skap til uli ke per spek ti ver på et teo re tisk og prak tisk nivå. Å prak ti se re som psy ko log i et kom mu nalt lav terskel tilbud inne bæ rer å an ven de den ne kunn ska pen in nen for mer el ler mind re klar lag te rammer. Jeg me ner som Lø kke at et me ka nisk og en di men sjo nalt syn på bar net og mennes ket ikke hø rer hjem me i et kom mu nalt lav terskel tilbud (el ler and re ste der for den saks skyld). Mitt inn trykk er imid ler tid at psy ko lo ger flest an ven der en rek ke perspek ti ver. Per spek ti ve ne tar høy de for fortid, nå tid og frem tid, in klu dert in tra psy kiske pro ses ser og det te skjer også i kom muna le lav terskel tilbud. Så le des blir Løk kes en si di ge vekt leg ging av et psy ko ana ly tisk per spek tiv i før s te lin jen over flø dig der som en ikke an ser det som kun en av fle re mu lige inn falls vink ler. Psy ko lo ge ne vel ger aktivt mel lom de me to de ne og per spek ti ve ne de an ser som hen sikts mes si ge, men uten at det te går på be kost ning av å se det uni ke bar net. Kan skje sna re re tvert imot. For kanskje nett opp det å vel ge mel lom uli ke meto der hjel per en med å se det uni ke i barnet. Og når Lø kke vi de re på pe ker at ett symp tom kan ha uli ke år saker, og at like årsaker kan gi uli ke sym pto mer, over ser han at det te like na tur lig hø rer hjem me i and re teo re tis ke per spek ti ver som i det psy ko dyna mi ske/ psy ko ana ly tis ke. En fag lig opp da tert psy ko log vel ger sine inn falls vink ler med omhu. Det er der for vik tig at det i kom mu na le lav terskel tilbud leg ges til ret te for at psy ko lo ge ne selv får vur de re hen sikts mes si ge inn falls vink ler i sitt ar beid. For det er ram me ne rundt yrkes ut øv el sen som po ten si elt set ter gren ser for hvor dan psy ko lo gen kan prak ti se re, ikke nød ven dig vis psy ko lo gens kunn skap, ev ner og vil je til å se bar net i sin hel het. Kan skje nett opp det å vel ge mel lom uli ke me to der hjel per en med å se det uni ke i bar net. En fag lig oppda tert psy ko log vel ger sine inn falls vink ler med omhu Meldt Her ønsker vi korte innspill på SMS eller e-post for eksempel ris og ros til oss, innspill til nye eller pågående debatter, kommentarer til noe som har stått på trykk andre steder i Tidsskriftet eller til aktuelle samfunnsspørsmål. Send SMS til E-post tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Tri ves vi som selv sten dig prak ti se ren de psy ko lo ger? [[<Si der>]] Hjer te suk ket fra Anne Skard om mang lende re spons har åpen bart gått hjem hos fle re av Tids skrif tets le se re, også hos An ders Jo han Thor bjørn sen. Selv sav ner han til ba ke mel ding og aner kjen nel se fra sine for melt over ord ne de. An ders Jo han Thor bjørn sen Selv sten dig prak sis, Lar vik debatt: RESPONS I ju ni num me ret opp ford ret Anne Skard psy ko lo ge ne til å være mer rau se med til ba ke mel ding også over for hver andre. Nyt ting nes fulg te opp i au gust num me ret, og Thor bjørn sen lar seg in spi re re til vi de re re flek sjo ner om te ma et. I ju ni num me ret av Tids skrif tet und rer Anne Skard seg over fra væ ret av re spons fra kol leger på kro nik ker og ar tik ler hun har skre vet, og lu rer på hva år sa ken til det te fra væ ret kan være. Det te tref fer meg som en av de ikkere spon de ren de. Jeg blir et svar skyl dig, som jeg her skal prø ve å for mu le re. Jeg har nok lest det mes te av det hun har skre vet, og til og med vært enig! Spe sielt har jeg satt pris på hvor dan hun ut fra sitt eget stå sted har for mu lert sent rale problem stil lin ger knyt tet til en øken de for verring av de for melle ram me- og ar beids betin gel se ne, både for selv sten dig prak ti seren de og i psy kia tri en, for oss som først og fremst er opp tatt av å gjø re et ar beid for klien tene. Men jeg har ikke sagt el ler skre vet noe. I feb ruar num me ret sto to av de, etter min me ning, vik tig ste ar tik lene på år og dag i Tids skrif tet. De un der stre ker helt grunn leg gen de prin sip per for ut øv el sen av psykoterapifaget. Jeg sik ter selv føl ge lig til Han ne Weie Oddli og Pe der Kjøs sin ar tikkel «7 løg ner om psy ko te ra pi» og Ole Ja cob Madsens ar tik kel «Psy ko lo gi, sam funn og etikk». Jeg bi fal ler hvert ord dis se for fat terne skri ver. Dis se ar tik lene ble et ter fulgt av and re etter min me ning gode og vik ti ge ar tik ler, Elek tro nis ke pa si ent ar kiv Men fikk jeg være i fred med mitt ar beid? Nei da. Snart kom kra vet om å etab le re et elek tro nisk pa si ent ad mi nist ra tivt sys tem. Jeg for søk te å bli fri tatt fra det te gjen nom en søk nad til Hel se fore ta ket og for mu ler te det jeg kal te «ressursutnyttelsesargumentet», der jeg un der stre ket at det å være selvsten dig prak ti se ren de psy ko log spe sia list for ut set ter en lang og kost bar ut dan nel se og spe sia li se ring som le der til en eks klu siv kom pe tan se; å be hand le men nes ker med psy kis ke li del ser psy ko te ra peu tisk. Jeg skrev at ar bei det var gi ven de, men også krefor ek sem pel Ma rit Borgs ar tik kel «Be handlings pro ses ser slik de le ves i hver dags li vet», «Lav ters kel på an bud psy ko ana ly sens kor rek tiv» av Per Are Lø kke og sist, men ikke minst, Arne Olav L. Ha ge bergs skråblikk på «Robotlogikk». Men jeg har ikke skre vet noe før nå. På de fen si ven Ved å an ven de den in tro spek ti ve me to de kom mer jeg til at år sa ken til min taus het er at jeg, i man ge år, som psy ko ana ly tisk/psyko dy na misk ori en tert psy ko te ra peut, har følt meg så til de gra der på de fen si ven. Over for hvem? Jo, over for dem som jeg med et sam le be grep vil kal le mine for melt over ord ne de. Først og fremst po li ti ke re, Helse- og om sorgs de par te men tet, Hel se direk to ra tet og Hel se fore ta ket. Av dis se er Hel se fore ta ket det vik tig ste, for di de forval ter drifts til skud det, en vik tig del av vår inn tekt. Min his to rie med hel se fore ta ket er ingen sol skinns his to rie. I ti år drev jeg min heltidspraksis med bare 20 pro sent driftstil skudd. Jeg søk te om ut vi del se en rek ke gan ger i dis se åre ne. Rik tig nok var det ikke ut lyst noen le dig hjem mel, men jeg trod de at det skul le gå an å etab le re en dia log, at det kun ne ut vi ses skjønn si den jeg var psyko log spe sia list og had de en prak sis med ven te lis te som vis te be ho vet for tje nes ten i be folk nin gen. I den ne pro ses sen tok jeg også kon takt med Puls-re dak sjo nen i NRK, som fak tisk la get et inn slag om psy ko lo ger og drifts til skudd, der jeg lot meg in ter vjue om min situa sjon. Re dak sjo nen tok kontakt med Psy ko log for en in gen, som del tok støt ten de i inn sla get. Men in gen ting av det te før te frem. Det var ikke mu lig å etab le re en dia log med Hel se fore ta ket. Noen gan ger fikk jeg ikke en gang svar, og når jeg fikk svar, var det i form av et av slag. En ting er de øko no mis ke kon se kven se ne av sli ke av slag, en an nen og like vik tig del er den man ge len på anerkjen nel se som lig ger i av sla get. Som Anne Skard un der stre ker og min ner om, er vi alle av hen gi ge av re spons og be kref tel se. En avslått søk nad er en nega tiv be kref tel se. En av mine for melt over ord ne de aner kjen te meg ikke. For hvert av slag føl te jeg meg mer og mer på de fen si ven. Når jeg er de fen siv, blir jeg redd. Når jeg er redd, fin ner jeg det tryggest å tie. Det som hol der meg oppe, er kona mi, un ge ne, ven ner, fag- og skjønn litte ra tur, De bus sy, Beet ho ven og til freds stillel sen ved sel ve ar bei det jeg ut fø rer, idet jeg er fa rer at klien tene har nyt te av å få komme til orde uten at jeg ma ser med noe. Jeg ar bei der i det stil le, og hå per på å få være i fred. Bene vixit, qui bene latuit. 892 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar DATATRØBBEL: Et be ty de lig an tall av de mest er far ne te ra peu te ne frem skyn der av slut nin gen av sitt drifts til skudd, del vis på grunn av elek tro nisk rap por te ring, det vil si et kon tor tek nisk krav! Er ikke det te en skanda le? spør An ders Jo han Thor bjørn sen. Foto: Flickr.com ven de. Jeg in si ster te på å få bru ke ar beids tiden til det jeg er ut dan net til. Pro fe sjo nell tids bruk ut over det te vil le jeg bru ke til studier i eget fag og ikke i elek tro nisk da ta behand ling. Med det te for søk te jeg også å slå noen sprek ker i tvangsnevrosen som opphøy et, rå den de ideo lo gi, ved å si at det viktig ste er hva vi kan gjø re for klien ten, ikke hva vi skri ver om ham, el ler om vi skri ver om ham med penn el ler på data. Det er ikke noe gode, ver ken for klien ten el ler tera peu ten, at te ra peu ten be byr des med bokfø rings mes si ge over dri vel ser. Ble søk na den imø te kom met? Nei, nytt av slag. For å berge drifts til skud det måt te jeg in stal le re nevn te sys tem. Til alt hell har jeg da ta kyndi ge ven ner. I den ne sam men hen gen kon sta te rer jeg hva det te kra vet om et elek tro nisk pa sientsys tem har ført til, se nest re fe rert i det ny lig ut send te Takstrundskrivet (s. 4): «I ti den frem til ap ril 2010 (som er fris ten, hvis man ikke in stal le rer et elek tro nisk sys tem, min an merk ning) er det et be ty de lig an tall av tale spe sia lis ter som av slut ter sitt drifts tilskudd. Del vis er det te frem skyn det av kravet om å le ve re elek tro nisk sta tis tis ke data. Den alt over vei en de de len av de som nå avslut ter sitt drifts til skudd, vil være over 67 år. Noen vil være i al ders grup pen år, og et par un der 60 år». Er ikke det te en skan da le? Et be ty de lig an tall av de mest erfar ne te ra peu te ne, seniorterapeutene, frem skyn der av slut nin gen av sitt drifts tilskudd, del vis på grunn av elek tro nisk rappor te ring, det vil si et kon tor tek nisk krav! På hvil ken måte er det te en ge vinst for rekken av ven ten de klien ter? Kun ne ikke de av oss som ikke er født inn i da ta al de ren, de fra for ek sem pel 55 år og opp over, blitt fritatt fra elek tro nisk rap por te ring, slik at deres kom pe tan se ikke gikk tapt for all mennhe ten? Å skri ve sy ke mel din ger Og nye for styr rel ser ven ter. Først ut er retten til å skri ve sy ke mel din ger. Hel dig vis bor jeg ikke i noen av prø ve fyl ke ne for denne ret ten. Had de jeg gjort det, måt te jeg ha skre vet en søk nad om å bli fri tatt for den ne ret ten, med den be grun nel sen at når te rapeu ten for val ter et kon kret gode, som for ek sem pel en sy ke mel ding, vil det være ødeleg gen de for te ra peu tens nød ven di ge nøytra le po si sjon i overføringsfeltet. Vil le denne be grun nel sen bli god tatt? Jeg til la ter meg å tvi le. I det hele set ter jeg spørs måls tegn ved opp fat nin gen om at vi styr ker vår pro fe sjon ved å bli mest mu lig lik le ge ne, selv om det sik kert på man ge må ter er klokt å føl ge dem rent fag for en ings mes sig. Fag lig er det mer profesjonsstyrkende å frem he ve den sær eg ne kom pe tan sen vi har: for ek sem pel det å ut øve psy ko te ra pi. Pro ble met er at det ikke fin nes et språk som kan for mid le en vi ten om hva psy ko tera pi er, slik at det blir for ståe lig for våre formelt over ord ne de. Psykoterapispråket ligger nær mest det lit te ræ re og det kul tu rel le språ ket. Freud sa at hans ka sus stu dier skulle le ses som no vel ler. Psy ko log Arne Byh re, som jeg had de gle den og nyt ten av å gå i egen te ra pi hos, de fi ner te den te ra peu tis ke re la sjo nen som «en høyt, kul tu relt ut vik let, form for so si alt sam vær». Det by rå kra ti ske jus- og øko no mi språ ket er sann syn lig vis ueg net til å utsi noe ve sent lig om psy ko tera pi. På den an nen side er psy ko te ra pi verken noe mys tisk el ler hem me lig, og det finnes en uen de lig het av ar tik ler og bø ker om em net. To ner flagg I det jeg hit til har skre vet, har jeg vel to net flagg når det gjel der hvor jeg står i den på gå en de terapidebatten i Tids skrif tet. La meg fort set te å kal le min side den psy koana ly tisk/psy ko dy na misk ori en ter te psyko te ra pi en, mens jeg til la ter meg å låne Per Are Løk kes be grep, BIKOAD (be handlings pa ra dig me ne som for ank rer sin for ståel se i «bio lo gi, kog ni sjon el ler at ferd»), for å ka rak te ri se re den and re. Etter min opp fatning er dis se si de ne så ve sens for skjel li ge at det ikke er mu lig å for ene dem i noe sær lig om fang. Jeg er redd sli ke for søk vil ende opp i et nok så upre sist og ufor ståe lig språk. At to uli ke be hand lings pa ra dig mer ek si sterer side om side, er imid ler tid upro ble matisk, med mind re me to disk plu ra lis me betrak tes som noe uøns ket i seg selv. Pro blemet er at BIKOAD ny ter en over vel den de stør re an se el se hos våre for melt over ord nede enn min side gjør. Det jeg der for hå per på, er at alle vi som i dag iva re tar den psy ko ana ly tisk/psy ko dyna misk ori en ter te psy ko te ra pi en, ikke støtes yt ter li ge re ut i pe ri fe ri en av våre for melt over ord ne de. Over le vel sen av den ne te ra pi for men er jeg ikke så engs te lig for. Freud sto imot pres set både fra kol le ger, bor ger ska pet og kir ken. Jeg vet at klien tene er gla de for at vi er der. Jeg har hel ler in gen stor tro på at kort tids kog ni tiv at ferds te ra pi vil bli den mest et ter spur te for men for egen te ra pi. Takk for ut ford rin gen, Anne Skard! an tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Debattert Aktiv dødshjelp Psykologen Kari Vigeland (KV) har i sommer debattert med legen Stein Husebø (SH) i Morgenbladets spalte «Brevvekslingen». de bat ten kan gi gam le men nes ker, kro nisk syke og folk som li der av de pre sjon, inn trykk av at løs nin gen fra sam fun nets side vil bli å ta li vet av dem. Jeg har møtt le den de euro peis ke po li ti ke re som helt åpent sier at vi ikke vil kom me til å ha råd til en god eld re omsorg til alle, så der for må vi ha et al ter na tiv. SH 29. mai Det gjel der men nes ker med uhel bre de lig og li del ses full syk dom, og hvor man ikke kan gjø re noe mer som i ve sent lig grad vil av hjel pe li del se og pla ger. Det gjel der kom pe ten te men nes ker, som er godt in for mert om sin til stand, pro gnose og (mang lende) be hand lings mu lig het, og som er i stand til å vur de re sin egen situa sjon og tref fe et valg. KV 17. juli Der som vi skul le le ga li se re barm hjer tighets drap, ser du ikke fa ren for mis bruk? Kan det ikke raskt bli slik at en som me, for tvi le de, syke og/el ler gam le per so ner som opp le ver å være til byr de for seg selv og and re ber om barm hjer tig hets drap? SH 24. juli Hva den en kelte av oss her tror el ler fryk ter er nå én ting. Er fa rin ger er mer å byg ge på. Og det er blitt grun dig un der søkt og ut tryk ke lig til ba ke vist. En om fat ten de me ta un der sø kel se (Jour nal of Me di cal Ethics, 2007) vis te at det ikke var noen over re pre sen ta sjon av eld re el ler funk sjons hem mede blant dem som had de fått inn vil get ak tiv døds hjelp KV 31. juli Pa si en ten opp sø ker le gen og sier: «Jeg vil at du bru ker din kom pe tan se og tar li vet mitt.» Der med er ikke pa si en ten ale ne om be slut ning, hand ling og an svar. [ ] pa si en ter har bedt meg om å ut fø re barm hjer tig hets drap. Hos mer enn 90 pro sent av dem har jeg opp levd, og det vi de re for løp har be kref tet, at de ber ikke om barm hjer tig hets drap. De ber om hjelp til å leve med ver dig het til de dør. SH 7. au gust La grunn mu ren stå [[<Si der>]] Er ling Rognli, Psy ko lo gi stu dent, Uni ver si te tet i Oslo debatt: EVI DENS OG PRAK SIS Det som skil ler oss fra and re med psykologiutdanning, er kli nisk teo ri og tek nikk, skrev John son og Rog nan i ju li num me ret. Rognli me ner at en grun dig og bred for stå el se av normalpsykologi og end ring like vel må være kjer nen i ut dan nin gen. I Tids skrif tets ju li num mer fast hol der Johnson og Rog nan sitt stand punkt om at konkre te tek nik ker må ut gjø re grunn mu ren i psy ko log ut dan nin gen. Til støt te for sitt syn pre sen te rer de et for enk let bil de av kunnskapstilstanden i psy ko te ra pi forskning. Kjer nen i min kri tikk har de like vel debatt: KRONISK UTMATTELSE Hva gjør Psy ko log for en in gen for å in klu de re psy ko log fag lig kom pe tan se i det tverr fag li ge til bu det til per so ner med dia gno sen ME, spør Lars E. Aagaard. ikke tatt tak i. Terapiteknikk bør ikke ut gjøre grunn mu ren i psy ko lo gers ut dan ning, for di terapiteknikk ikke er kjer nen i psy kolo ge nes kom pe tan se. Øv el se i te ra peu tisk tek nikk er de mest syn li ge psy ko log-aktige ele men te ne i ut dannel sen, og kan gi den ster kes te opp le vel sen av å være på vei mot psy ko log rol len. Det gjør at man lett feil be døm mer be tyd nin gen av å lære tek nik ker. Uan sett er en av psy kolo ge nes vik tig ste kva li fi ka sjo ner en grun dig og bred for stå el se av abnormal- og normalpsykologi, og ge ne rell kunn skap om end ring. Det er der for dis se ele men te ne frem de les må ut gjø re grunn mu ren i ut dan nel sen vår. Hvor er Psy ko log for en in gen? [[<Si der>]] Lars E. Aagaard, Pri vat prak ti se ren de psy ko log Hel se di rek to ra tet har sendt ut en in for ma sjon om det de kal ler et nytt tverr fag lig utredningstilbud. Til bu det gjel der pa si en ter med my algisk en ce fa lo pa ti, og ad mi ni stre res av ME/ CFS-sen te ret ved Oslo Uni ver si tets sy ke hus, Ul le vål, som til byr «tverr fag lig ut red ning og vei led ning» av pa si en ter med CFS/ME». Tverr fag lig he ten be står i en me di si ner som skal ha an svar for dia gno sen og ut rednin gen, og dess uten er føl gen de pro fe sjoner re pre sen tert: er go te ra peut, fy sio te rapeut, er næ rings fy sio log og sosio nom. Psyko lo gisk vur de ring og be hand ling er bare nevnt i for bin del se med at en me di si ner med kurs i kog ni tiv at ferds psy ko lo gi hevder at det kan være nyt tig. Hvor er Psy ko log for en in gen i en slik sak? Over ho det ikke in for mert el ler in vitert, el ler uten på virk ning av pro ses sen? Det har len ge på gått en strid om ME. Hvem eier pro ble met, og hvem be sit ter kom pe tan sen? KRO NISK UT MAT TEL SE: Det har len ge pågått en strid om CFS/ME. Hvor er psy ko lo gene? Illu stra sjon: Kris tin Berg John sen Alle rede i 2007 var jeg med på et me disinsk se mi nar med tit te len In ter na sjo nal bio me di sinsk kon fe ran se om my al gisk ence fa lo pa ti, der man i alle fall var eni ge om én ting, nem lig at pro ble met var bio lo gisk og ikke psy kisk. Det er etter mitt skjønn me get ma gert at psy ko lo gi en er helt eks klu dert fra det te ut ford ren de ar beids fel tet. Kog ni tiv at ferdspsy ko lo gi er sik kert po ten si elt nyt tig, men pløy er alt for grunt til å spil le noen ve sentlig rol le i for stå el sen og be hand ling av dis se li del se ne. 894 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

8 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Psy ko lo gi ens ve sen Dess ver re har ikke Mad sen gre pet po en ge ne mine an gåen de psy ko lo gi ens iden ti tet re la tert til den so siale vir kelig he ten. PSYKOLOGIEN: Uten kjerne? Fo to: YAY Micro debatt: PSY KO LO GI OG SAM FUNN I de bat ten om psy ko lo gi ens for hold til sam fun net hev det Ole Ja cob Mad sen i for ri ge num mer at psy ko lo gi en i sam fun net også er et so sio lo gisk ob jekt. Hillestad sva rer her med å un der stre ke at før man ana ly se rer fa gets for hold til sam fun net, må man de fi ne re psy ko lo gi en som noe i seg selv. Tor geir M. Hil le stad Uni ver si te tet i Stav an ger Det mest po si ti ve med Madsens inn legg i for ri ge num mer er at han om si der er kjen ner at etter hans egne be gre per og lo gikk er psyko lo gi egent lig so sio lo gi, el ler en «so si al og kul tu rell prak sis» som han ut tryk ker det. I nes te om gang går han imid ler tid selv vekk fra det te grunnresonnementet og sam stemmer med meg i at den psy ko lo gis ke prak sisen «kan for en kelte for mål ana ly se res ut fra et in ternt per spek tiv». Men Mad sen makter dess ver re ikke å sam men fat te beg ge perspek ti ve ne i en to tal for stå el se. I ste det pendler han fram og til ba ke mel lom en ten det ene el ler det and re. Psy ko lo gi en i seg selv Madsens po eng er at psy ko lo gi en i ut gangspunk tet er po li tisk. Imid ler tid er ikke psyko lo gi en og kan ikke være rent po li tisk, for i så fall vil le den ikke kun ne in ne hol de re ell vi ten ska pe lig kunn skap som for hol der seg til og ope re rer på vir ke lig he ten. For at noe, her psy ko lo gi en, skal være po li tisk, må det først be stå av noe i seg selv, el lers for svin ner el ler opp hø rer det lo gisk sett. Psy ko lo gi en kan der imot fun gere po li tisk, men det te inne bæ rer en se kun dær pro sess hvor psyko lo gi en som vi ten skap alle rede er kon stitu ert. Det er den ne dis tink sjo nen, el ler dobbeltbestemmelsen, Mad sen ikke ser ut til å for stå el ler vil le for hol de seg til. Og dermed blir hele hans kon sept langt på vei ubru ke lig i be stem mel sen av psy ko lo gi ens sta tus og ve sen. Ikke iso la sjon Mad sen mis for står meg når han på står at jeg har snak ket om el ler for svart en så kalt «verdi uav hen gig til pas ning». Selv føl ge lig fin nes det uli ke for mer for so si al til pas ning. Poenget er imid ler tid at uan sett hvil ke kul tu rel le og so siale ver di er som er rå den de og som vi for hol der oss til og øns ker å prak ti se re, er det nød ven dig for in di vi de ne å for hol de seg funk sjo nelt til dis se. Det te ut gjør en all menn be tin gel se som vil lig ge un der en hver konkret ver di pre fe ran se og so si al prak sis. Det har in gen ting å gjø re med at psy ko lo gi en skal lære oss friksjonfritt å til pas se oss enhver so si al og po li tisk vir ke lig het. Her er vi nett opp ved psy ko lo gi ens all men ne si der som den som vi ten skap for sø ker å for mid le. Mad sen feil-le ser meg også med hen syn til at jeg skul le mene at det er nød ven dig å iso le re psy ko lo gi en fra de so siale og po li tiske om gi vel se ne. Jeg har i ste det nett opp po eng tert at det ikke er snakk om noen isola sjon, men en ana ly se av to lo gisk dis tink te form ni vå er, som imid ler tid er sam menknyt tet på re al ni vå et, slik at so siale ele menter og ni vå er hele ti den er in kor po rert i det psy ko lo gis ke og om vendt. Vir ke lig hets opp fat ning Mad sen re age rer på mitt ut sagn om at psyko lo gi en som vi ten skap i ut gangs punk tet må være kon ser va tiv. Han ten ker visst også her i rene po li tisk ba ner i ste det for i kunnskaps teo re tis ke. For i det hele tatt å ha sub stans er en etab lert vi ten skap tvun get til å tre sin spe sifik ke for stå el se ned over vir ke lig he ten den for hol der seg til. Det te var jo også et av poen ge ne i for ek sem pel Kuhns pa ra dig meteo ri, og har in gen ting å gjø re med at ikke vi ten ska pen selv kan un der gå for and ring og ut vik ling over tid. Det inne bæ rer bare at de uli ke vitenskapskonseptene el ler pa ra digme ne på et hvert tids punkt nød ven dig vis må in ne ha en be stemt opp fat ning av hva vir ke lig he ten er, og nød ven dig vis også forme den etter det te. Mad sen har sik kert en hel del å for mid le når det gjel der psy ko lo gi ens so siale, po li tiske og etis ke funk sjo ner og sta tus i sam funnet. I den grad han me ner at dis se funk sjone ne i seg selv er psy ko lo gi, har han imidler tid in tet å til fø re. Tvert imot bi drar han til en øken de for vir ring om psy ko lo gi ens ge ne rel le sta tus. Han for mid ler ikke ide er om psy ko lo gi en, men be fin ner seg på sosiolo giens og po li tik kens om rå de. Re fe ran ser Hil le stad, T. M. (2009). For fei let psykologikritikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (5), Hil le stad, T. M. (2009). Madsens ideo lo gis ke feilopp fat ning av psy ko lo gi en. Tids skrift for Norsk Psykologforening. 46 (7), Mad sen, O. J. (2009). Psy ko lo gi, sam funn og etikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (2), Mad sen, O. J. (2009). Fram ti den i våre hen der. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (3), Mad sen O. J. (2009). Alt hen ger sam men med alt. Tids skrift fornorsk Psykologforening. 46 (6), Mad sen, O. J. (2009). In tet nytt un der so len. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (8), tidsskrift for norsk psykologforening

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi Fag ar tik kel El len Sæ ter Han sen Vest re Vi ken HF, Sy ke hu set Bus ke rud Bengt Karls son Av de ling for hel se fag, Høg sko len i Bus ke rud Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO LIZA MARK LUND Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO PROLOG Et menneske kan bare opp fat te en viss meng de smerte. Og så be svi mer man. Be visst he ten slår seg av, akkurat som sikringen

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Hjelp til å vil le leve 56 57

Hjelp til å vil le leve 56 57 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Styrt av til fel di ge tall

Styrt av til fel di ge tall De batt og kom men tar Engasjert Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer