Når kjøtt vekt blir død vekt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når kjøtt vekt blir død vekt"

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til:,, Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in g Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Vi ønsker en fagforening med selvtillit nok til å verne om egne profesjonsinteresser,, Side 634 Vi ønsket et sammenhengende studieløp på 6 år på universitetsnivå, for å oppnå best mulig kvalitet i,, profesjonsutdanningen Side 638 Psykologer fortsetter å produserer kunnskap og levere råvarene til coachingbransjen, som pakker det pent inn og selger det videre til dobbelt pris Side 641 Når kjøtt vekt blir død vekt Det er in gen mot set ning mel lom å ivare ta psy ko lo gi fa get og sam ti dig være en profesjonsforening. Vi ser in gen grunn til å end re kri te rie ne for med lem skap i Psy ko log for en in gen. Joar Øver aas Hal vor sen Sti pen diat ved Psy ko lo gisk in sti tutt, NTNU Psy ko log ved Res surs sen ter om vold, trau ma tisk stress og selv mords fore byg ging, St. Olavs Hos pi tal Alex an der Ol sen Sti pen diat ved In sti tutt for sir ku la sjon og bil de dia gnos tikk, Det me di sin ske fa kul tet, NTNU Psy ko log ved kli nikk for fy si kalsk me di sin og re ha bi li te ring, St. Olavs Hos pi tal DE batt: PRO FE SJON I END RING Etter nytt år har det vært de batt i Tids skrif tet un der over skrif ten Pro fe sjon i end ring. Det er nød ven dig å gjø re et valg knyt tet til av hvem og hvor dan psy ko lo gi fa get skal for val tes, skrev pre si dent i Psy ko log for en ingen, Tor Le vin Hof gaard i ap ril. Hal vor sen og Ol sen er uenig, hvis kon klu sjo nen blir å end re med lems kri te rie ne. Pre si dent ska pet i Psy ko log for en in gen ønsker å end re kri te rie ne for med lem skap i forenin gen, slik at også masterutdannete kan bli med lem mer det er i alle fall slik vi forstår Hofgaards kom men tar i Tids skrif tets ap ril num mer (side ). Ho ved ar gumen tet vir ker å være en til sy ne la ten de uløse lig kon flikt mel lom for en in gens for målspa ra graf og med lems kri te rie ne. I mot set ning til Hof gaard me ner vi at det ikke er en mot set ning mel lom å ivare ta psy ko lo gi fa get og sam ti dig være en profesjonsforening. I punkt 2 i for måls pa ra grafen står det at Norsk Psykologforening skal «ar bei de for å for bed re men nes kers livs vilkår og livs kva li tet gjen nom ut vik ling og for mid ling av psy ko lo gisk kunn skap, og gjen nom prak tisk an ven del se av psy ko logisk fag kunn skap». På bak grunn av Hofgaards ar gu men ta sjon kan det vir ke som om han me ner psy ko lo ger had de mo no pol på for valt ning av psy ko lo gisk fag kunn skap før opp ret tel sen av mas ter pro gram me ne, noe som selv føl ge lig ikke er rik tig. Psy kiate re, psy kiat riske sy ke pleie re, kli nis ke sosio no mer, kli nis ke bar ne verns pe da go ger, kli nis ke spe si al pe da go ger og mas te re i psyko sosialt ar beid an ven der alle i stør re el ler mind re grad psy ko lo gisk fag kunn skap i sin yr kes ut øv el se. Den på ståt te «limbo-tilvæ rel sen» vir ker i så måte å være mer kunstig skapt enn re ell. Om kon flik ten mel lom for måls pa ra gra fen og med lems kri te rie ne er så al vor lig som Hof gaard skal ha det til, bør kan skje også fle re yr kes grup per enn kun de masterutdannete kun ne søke medlem skap i Psy ko log for en in gen? In gen limbo-til væ rel se Hof gaard på pe ker at det er sta dig fle re studen ter som øns ker å stu de re psy ko lo gi for å sva re på økt et ter spør sel etter psy ko lo gisk fag kunn skap i sam fun net, og at det te har ført til opp ret tel sen av mas ter pro gram mer i psy ko lo gi. Det er imid ler tid ikke bare i psy ko lo gi det er opp ret tet mas ter pro gram. Ved Me di sinsk fa kul tet på NTNU kan man for ek sem pel ta mas ter grad i mo le ky lærme di sin, nev ro vi ten skap og kli nisk hel se viten skap. Etter det vi vet, har det ikke vært et dis ku sjons te ma inn ad i Lege for enin gen om dis se skal kun ne inn lem mes som medlem mer. Hvor for er den på ståt te «limbo- 634 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Vi øns ker en fag for en ing med selv til lit nok til å ver ne om egne pro fe sjons in ter es ser og sam ti dig være ak tiv og to ne an gi ven de i sam ar beid med pro fe sjo ner fra tilgrensede fag om rå der til væ rel sen» så mye mer pre kær for Psy kolog for en in gen enn for Lege for enin gen? Lege for enin gen har en bred for måls para graf hvor det frem he ves at for en in gens for mål er å frem me me di sinsk vi ten skap. Samtidig er kri te ri et for med lem skap at man må være au to ri sert lege. På sam me måte som psy ko lo ger ikke har mo no pol på an ven del se av psy ko lo gisk fag kunn skap, har ikke le ge ne mo no pol på me di sinsk fag kunn skap. Hvor for ser ikke Lege forenin gen den sam me motset nin gen mel lom formåls pa ra graf og med lemskri te ri er som pre si dent skapet i Psy kolog for en ingen? Vi tror kjøtt vekt er et av gjø ren de stikk ord. Mens Lege for eningen er en av de stør ste med lems for en in gene i Aka de mi ker ne, med stor po li tisk innfly tel se, er Psy ko log for en in gen be ty de lig mind re. Ved å bli stør re (les: end re medlemskriteriet) vil Psy ko log for en in gen poten si elt kun ne få stør re inn fly tel se. Å vok se på den ne må ten vil imid ler tid også føre til en mer he te ro gen med lems mas se, noe som kan føre til split tel se inn ad i for enin gen rundt vik ti ge spørs mål. Et klart ek sem pel på et split ten de tema er den alle rede poten te dis ku sjo nen om hvem som skal kunne be nyt te psykologtittelen. For en ing med selv til lit Som uni ver si tets an sat te psy ko lo ger har vi vårt dag li ge vir ke i tverr fag lig sam ar beid og er pris gitt fag ut veks ling med fag per so ner fra uli ke utdanningsforløp. Vi opp sø ker der for fag li ge fora og innehar med lem skap i fag li ge in ter es se or ga ni sa sjo ner både nasjo nalt og in ter na sjo nalt. Vårt stand punkt må der for på in gen måte for tol kes som en de va lu er ing av and res fag bak grunn. Vi ønsker hel ler at inn leg get vårt le ses som et bren nen de øns ke om å be va re det som er unikt med Psy ko log for en in gen som etter vår me ning har bi dratt til pro fe sjo nens rela tivt ster ke po si sjon og an se else i Nor ge. Vi øns ker en fag foren ing med selv til lit nok til å ver ne om egne pro fesjons in teres ser og sam ti dig være ak tiv og to ne an gi ven de i sam ar beid med pro fesjo ner fra tilgrensede fag om rå der! I dag fin nes det kun én fag for en ing som bæ rer på mål og ver di er vi knyt ter vår profe sjons ut øv el se og iden ti tet til. Ved en endring i med lems kri te rie ne vil Psy ko log foren in gen for oss druk ne blant fle re ster ke fag li ge in ter es se or ga ni sa sjo ner når det gjelder mulig he ter for fag ut veks ling. Som fagfor en ing vil Fors ker for bun det bli et like natur lig valg. Vi har vært i kon takt med psy ko lo ger i kli nis ke mil jø er som også kom mer til å vur de re med lem ska pet sitt i Psy ko log for en in gen der som med lems krite rie ne end res. I så til fel le vil for enin gen kun ne be fin ne seg i en mye stør re «limbotil væ rel se» enn i dag. Da blir kjøtt vek ta fort til død vekt. Debattert Stemmebruk 99% stil le Nor ske fors kere del tar ikke i den elek tro nis ke of fent lig he ten. Det er upro fe sjo nelt av dem. For slik gir de an ti aka de mis ke me nings yt re re fritt len de i noen av de vik tig ste opi ni ons dannen de me di ene. Mar tin Grü ner Lar sen i Pro sa, 3, 2010 Vil stå frem Man ge vil alt så stå frem, men jour na lis te ne me ner det er vik tig å be skyt te folk mot seg selv, for di sli ke opp slag sna re re vil for ster ke my ter enn å ska pe åpen het og for stå el se. Det te kan bety at jour na lis te ne gjer ne vil in ter vjue ho ved per so ne ne selv og be skri ve an ner le des he ten, men ikke hvis den er for an ner le des. Jour na lis te ne sen su re rer alt så i det go des tje nes te, men står også i fare for å sten ge per so ner med psy kis ke pro ble mer ute fra spal te ne. Lis beth Mor land stø i Tids skrift for psy kisk hel se ar beid, 2, 2010 Lov el ler ikke I går be stem te jeg meg for å kom pro mis se litt, og opp ret tet en luk ket blogg hvor folk kun ne dele over grep, over tramp og von de er fa rin ger de had de opp levd i te ra pi... Men hva skjer? Da gen etter ser jeg at over 160 fas te le se re har av slut tet sitt abon nement på den to år gam le blog gen min. Si den jeg ikke har opp levd noe slikt tid li ge re, er det nær lig gen de å tol ke det som at det ikke er legi timt å kri ti se re be hand le re in nen psy kisk helse vern for dår lig ar beid. Sig run Tøm merås i blog gen sin 25. mai Fø rer se te So siale me dier og so siale nett verk på In ter nett re pre sen te rer ikke bare nye måte å skaf fe seg hel se in forma sjon på. De bi drar også til end re de makt for hold: Pa sien te ne øns ker ikke bare å være i sen trum, de vil sit te i fø rer se tet! Re dak tør Ce ci lie Haug i Tids skrift for Den norske le ge for en ing, 10, 2010 tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Psy ko lo ger og bru ker med virk ning Man ge psy ko lo ger sier at vi læ rer bru ker med virk ning gjen nom vår ut dan nel se. Det er ikke bru kerne enig i. Bir git Val la Virk som het for Barn og Fa mi lie, Stan ge kom mu ne DE batt: BRu KER MED VIRK NING Nøk ke len til et bed re helse vesen er ikke bru ker med virk ning, skrev Siri Gul le stad i for ri ge num mer. De bat ten om bru ker medvirk ning har skutt fart etter at Tids skrif tet be lyste te ma et gjen nom en fag ar tik kel og fle re re por ta sjer. «Hvor for snak ker dere om bru ker med virkning? Det er dere som skal med vir ke til mitt liv.» Det te sa en gutt til fag fol ke ne i sin ansvars grup pe. Ja, hvor for kal ler vi det egentlig bru ker med virk ning? Da Opp trap pings pla nen kom i 1999, ble bru ker med virk ning et sent ralt tema, for di man så at det var spe sielt vik tig å styrke bru ker per spek ti vet in nen for psy kisk hel se. Det kan imid ler tid se ut som at man un der vur der te de ut ford rin ge ne som lå i å rea li se re det te må let. For man ge fag folk frem står be gre pet bru ker med virk ning som tomt for inn hold. De er lite for tro li ge med be gre pet, el ler sier at det te er noe de allerede gjør. I ar tik ke len i Tidskriftets ap rilnum mer for søk te jeg å gi be gre pet inn hold i en te ra peu tisk sam men heng. Det sam me gjør and re, spe sielt bru ker or ga ni sa sjo ner, som hol der fore drag og skri ver om te ma et. Like vel for blir be gre pet pro ble ma tisk. Gjen nom min yr kes kar rie re har jeg selv strevd med be gre per som bru ker med virkning, bru ker per spek tiv, bru ker sty ring og kli ent styrt prak sis. Bru ker med virk ning har blitt det be gre pet som er kjent og an vendt i den offent lige hel se- og so si al po li tik ken i Nor ge, og der for bru ker også jeg det te begre pet. Men i frem ti den kom mer vi nok til å smi le over bæ ren de av det vi nå kal ler bruker med virk ning. Man ge bru ke re jeg snakker med for står ikke helt hva jeg me ner med or det. De er opp tatt av sam ar beid, like verd, å bli tatt på al vor, at noen tror på dem, og å bli sett med sine egne res sur ser. Men fore lø pig er bru ker med virk ning det be gre pet som trengs for å løf te frem bruker nes ret tig he ter i psy kisk helse vern. Bru ker med virk ning i prak sis Hvis bru kerne fikk være med på å for me be hand lings til bu det, vil le det se helt anner le des ut enn det gjør i dag. Og den dagen kom mer. Odd Vol den kal ler det bruker sty rin gens fløy els re vo lu sjon. Det gir grunn til op ti mis me. Siri Gul le stad sier på sin side at bru ker med virk ning kon ti nuer lig er til ste de som et im pli sitt per spek tiv i tera pi pro ses sen. Sli ke ut sagn fra fag folk har vært og er til ve sent lig hin der for at de som job ber in nen for psy kisk hel se fel tet set ter seg inn i hva bru ker med virk ning egent lig inne bæ rer. Man ge psy ko lo ger sier at det te kan vi gjen nom vår ut dan nel se. Spør du bru kerne, er de ikke eni ge. Bur de ikke bru kerne ha de fi ni sjons mak ten på be gre pet bru kermed virk ning? Bur de vi ikke lyt te når de for tel ler oss at det te får vi fak tisk ikke helt til? El ler skal vi fort set te i vår egen ver den, med våre egne de fi ni sjo ner og vårt eget språk om hva som er til det bes te for bru keren. Bru ker med virk ning vil bety at vi må gi slipp på noe av den prak si sen vi selv er opptat te av, for å til pas se oss bru ke rens be hov. Er bru ker med virk ning løs nin gen? Den vik tig ste sko len jeg har gått, er alle sam ta le ne jeg har hatt med bru ke re, bruker re pre sen tan ter og egne klien ter om hva som hjalp. Bru ker med virk ning er mer og noe an net enn te ra peu tisk al li an se. Det er en hold ning, et ver di grunn lag og en arbeids form som vi dess ver re læ rer svært lite om på pro fe sjons stu die ne i psy ko lo gi ved lan dets uni ver si te ter. Bru ker med virk ning er ikke bare løs ningen, men en måte å job be på som bør være et grunn leg gen de pre miss for alt end ringsar beid in nen for psy kisk hel se. Når jeg snakker med and re fag folk om bru ker med virkning er fa rer jeg at de kan de les inn i to grup per: de som vir ke lig tror at bru kermed virk ning er det som skal til for å end re psy kisk helse vern til det bed re, og de som er opp tat te av bru ker med virk ning ut fra na sjo nale på legg og po li tisk kor rekt het. Først nevn te grup pe har ofte job bet sy stema tisk med bru ker med virk ning og sett hvil ke for bløf fen de re sul ta ter det te gir. Sist nevn te grup pe har ikke det. PS. Jeg skul le gjer ne tatt æren for å være den som fore slo å ta frem den tram po li nen, slik Gul le stad tol ker in ter vju et med meg i ap ril num me ret. Men det var mor som gjorde det. Hun var sen si tiv nok til å for stå at det te var vik tig for gut ten sin, og hun ba meg med min te ra peu tis ke kunn skap om å hjel pe dem med det. Man ge psy ko lo ger sier at det te kan vi gjen nom vår ut dan nel se. Spør du bru kerne, er de ikke eni ge. Bur de ikke bru kerne ha de fi ni sjons mak ten på be gre pet bru ker med virk ning? 636 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Gul le stad mis for står Bru ker med virk ning er det enk le, men kom pli ser te sva ret på hva som bør gjø res for å øke pa si en ters ut byt te av te ra pi. Ole Sig vard Lun nan Sønd re Nord strand En het, BUP Oslo DE batt: BRUKERMEDVIRKING I fle re ut ga ver har Tids skrif tet kas tet lys over te ma et bru ker med virk ning, både gjen nom re por ta sjer og de batt inn legg. I for ri ge ut ga ve skrev in sti tutt be sty rer Siri Gul le stad en kom men tar hvor hun sier at brukemedvirkning ikke er løs nin gen. Gullestads kon klu sjon om at bru ker med virkning ikke er løs nin gen, i for ri ge ut ga ve av Tidsskrif tet, er un der lig sett i lys av hen nes egen ar gu men ta sjon. Hun leg ger selv stor vekt på in for mert sam tyk ke og pa si en tens au to no mi, helt sent rale prin sip per i bru ker med virk ning, men ar gu men te rer sam ti dig for et sta tus quo hvor dy na misk te ra pi ikke skal måt te for andre på sin prak sis. Hvis alle som opp sø ker dy namisk te ra pi, får den hjel pen de tren ger, er det vel og bra, men det er selv sagt ikke til fel let. Det enk le, men kom pli ser te sva ret Nett opp bru ker med virk ning er i hen hold til forsk ning på fel les fak to rer i be hand ling det enk le, men sam ti dig vel dig kom pli ser te sva ret på hva som trengs hvis man er kjenner at ikke alle pa si en ter er til fred se med ut byt tet av be hand lin gen, og at te ra peu ter kan være i vill re de med god grunn. Bru ker med virk ning er hel ler ikke at behand le ren fra trer sitt pro fe sjo nel le an svar, sna re re tvert imot. Stilt over for pa si en tens ær li ge tilbake mel din ger får be hand le ren vir ke lig satt sin kom pe tan se på prø ve. Gulle stad tvi ler på om psy ko te ra pi er et en hetlig be grep, og vil der for kan skje ikke leg ge så stor vekt på forsk ning på fel les fak to rer. Men om det er iøy ne fal len de for skjel ler på hva uli ke te ra peu tis ke sko le ret nin ger preten de rer, vil det være ra di kalt å hev de at pa si en tens opp le vel se av ut vik ling og endring dik te res av te ra peu tens sko le ret ning. For ek sem pel er ikke ube viss te psy kis ke pro ses ser be gren set til pa si en ter i dy na misk te ra pi, det er de sam me psy ko lo gis ke pro MÅ PAS SE: Hvis skrift li ge eva lue rings verk tøy for bru ke re pas ser dår lig in nen for en gitt te rapeu tisk sko le ret ning, er det et spørs mål om hen sy net til te ra pi tra di sjo nen skal til leg ges stør re vekt enn kunn ska pe ne om pa si en tens ut byt te av te ra pi en, skri ver Ole Sig vard Lun nan. Foto: YAY Micro ses se ne som gjel der, uav hen gig av hva te rapeu ten kal ler seg. Det kan være av gjø ren de i hvil ken grad te ra peu ten leg ger vekt på det ube viss te, men det er det til syv en de og sist pa si en ten som må be døm me. Forsk nin gen på fel les fak to rer er der for et nød ven dig kor rek tiv til teo ri av hen gig forsk ning, og prin sip pe ne for bru ker med virk ning må antas å gjel de uav hen gig av sko le ret nin ger. In gen for eldre re la sjon Gullestads me ta fo rer om te ra peu ten som den gode far el ler alt om slut ten de mor kan pas se for man ge pa si en ter, men den te rapeu tis ke al li an se skil ler seg på fle re av gjøren de punk ter fra re la sjo nen mel lom foreldre og barn. Et vik tig punkt er at vi ikke vel ger våre for eldre, mens det er en av gjøren de side ved pa si en tens au to no mi å kunne si nei takk til en uhel dig te ra peu tisk rela sjon. Det er ikke det sam me som å gi opp med en gang ting blir van ske li ge el ler pa sien ten vi ser mot stand, det er å ta pa si en tens rol le i sin egen ut vik ling og end ring på alvor. Hjel pe ap pa ra tet har ikke kom met langt nok i ret ning av valg fri het for pa si enter, men lo ven om fritt syke hus valg er en god be gyn nel se. Et an net punkt er om te ra peu ten for står pa si en ten på en måte som kan sam men lignes med hvor dan for eldre for står bar net sitt. Den gode mor el ler fars «theory of mind» har en helt spe siell sta tus både på grunn av det gjen si di ge av hen gig hets forhol det mel lom for eldre og barn, og på grunn av den ut vik lings psy ko lo gis ke asymme tri en i re la sjo nen mel lom for eldre og barn. Det mor el ler far for står, er der for langt på vei det som fin nes for bar net. Av hen gig het og asym me tri opp står også i te ra peu tis ke re la sjo ner, men da av and re år saker og med fare for at det er lite samsvar mel lom det te ra peu ten for står, og det pa si en ten opp le ver. Den bes te hjel pen i så til fel le er skrift li ge eva lue rings verk tøy, som KOR-skje ma ene ut vik let av Mil ler, Duncan og Hub ble. Hvis sli ke verk tøy pas ser dår lig in nen for en gitt te ra peu tisk sko le retning, er det et spørs mål om dok tri nen el ler epi ste mo lo gi en skal ha for rang, dvs. om hen sy net til te ra pi tra di sjo nen el ler hvor dan vi får kunn skap om pa si en tens ut byt te av te ra pi en, skal til leg ges størst vekt. Uten pasi en tens ak ti ve del ta kel se hjel per det verken med em pi risk evi dens el ler teo ri. oslouniversitetssykehus.no tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Feil ak tig fo kus på opp tak Grun nen til at Psy ko lo gisk in sti tutt end ret opp taks reg le ne var at vi øns ket en pro fe sjons ut dan ning med bed re in te gre ring av kli nikk og fer dig hets opp læ ring. Siri Eri ka Gul le stad In sti tutt le der, Psy ko lo gisk in sti tutt ved Uni ver si te tet i Oslo og le der i Na sjo nalt profesjonsråd for psykologiutdanning DE batt: PRO FE SJONS STu DIET De bat ten om opptaksordningen på pro fe sjons stu diet enga sje rer fort satt. Siri Gul le stad er opp tatt av å få til et sam men hen gen de stu die løp på seks år for å bed re kva li te ten i ut dan nin gen. Da må opp taks reg le ne end res, me ner hun. I mai- og ju ni num me ret av Tids skrif tet kriti se rer hen holds vis læ re re og stu den ter fra Uni ver si tet i Ber gen den opptaksordningen til pro fe sjons stu diet som er iverk satt ved Psy ko lo gisk in sti tutt i Oslo fra Samtidig ar gu men te res det for å opp rett hol de års stu di et som grunn lag for opp tak til profe sjons stu diet i psy ko lo gi. Inn leg ge ne gir inn trykk av at sel ve opptaksordningen skulle være en ho ved grunn til om leg gin gen i Oslo. Det te er feil ak tig. Be grun nel sen for at Psy ko lo gisk in stitutt i Oslo end ret opptaksreglementet var ikke et spe si fikt øns ke om å ta opp stu denter di rek te fra vi de re gå en de sko le. Vi har ald ri ar gu men tert for at Sam ord na opp tak per se re pre sen te rer et bed re el ler mer rett fer dig opptaksgrunnlag. Hvil ken vurde rings- og opptaksform som sik rer de bes te psy ko lo ge ne års stu diene el ler Sam ord na opp tak har vi ikke do ku menta sjon på. Bed re in te gre ring Etter om leg gin gen har profesjonsstudentene fra Ho ved be grun nel sen for om leg gin gen var et øns ke om å ska pe en pro fe sjons ut danning med bed re in te gre ring av kli nikk og fer dig hets opp læ ring, med en tid li ge re profesjonsretting og so sia li se ring til psyko log rol len. Vi øns ket et sam men hen gende stu die løp på 6 år på uni ver si tets ni vå, for å opp nå best mu lig kva li tet i pro fesjons ut dan nin gen. Iris Mulde Stei ne hevder, i tråd med Reid ulf Wattens tid li ge re inn legg i den ne de bat ten, at erfa ringene fra Oslo vi ser at stu den ter på pro fe sjonsstu diet og års stu di et i hoved sak til bys sam me un der vis ning. Det te er galt. Etter om leg gin gen har profesjonsstudentene fra før s te dag sær skil te seminaremner som for be re der dem på rol len som pro fe sjo nell be hand ler, i til legg til egne se mi na rer på sam kjør te em ner. Det te inne bæ rer at profesjonsstudentene ut vik ler en spe si fikk kullfølelse. Etter om leg gin gen i Oslo har så vel Norsk Psykologforening som Na sjo nalt fag råd for psykologiutdanning, med samme be grun nel se som Oslo, an be falt at alle pro fe sjons ut dan nin ge ne i Nor ge etab le rer før s te dag sær skil te seminaremner som for be re der dem på rol len som pro fe sjo nell be hand ler, i til legg til egne se mi na rer på sam kjør te em ner 6-årige in te grer te ut dan nin ger. Samtidig an be fa les at års stu di et av vik les som opptaksgrunnlag for pro fe sjons stu diet. Pro fesjons ut dan nin ge ne (psy ko lo gi, me di sin, vete ri nær me di sin) fikk i 2002 unn tak fra Bolognaprosessens krav om 5-årige stu dieløp. Seks åri ge in te grer te ut dan nin ger er i tråd med be grun nel sen for det te unn ta ket. Det er grunn til å min ne om at det i lø pet av de sis te 15 år har vært to al vor li ge po litis ke for søk på å re du se re psy ko log ut dannin gen til 5 år. På den ne bak grunn er det en fag po li tisk stra te gisk for del å rea li se re mulig he ten for full sten dig in te grer te 6-årige ut dan nin ger Er fa rin ger fra Oslo Mot stan der ne av om leg gin gen er be kym ret for at over gang til Sam ord na opp tak skal med fø re en mer ho mo gen og mind re mangfol dig pro fe sjon, med økt so si al ulik het, fle re yng re og fle re sko le flin ke stu den ter samt stør re fra fall. Watten er også be kym ret for at kvin ne an de len vil øke. Hva er erfa ringene fra Oslo? Vi har nå data fra fem kull, som vi ser føl gen de: Kvin ne an de len har de sis te fem åre ne vært gan ske jevn, om lag 75 80% av hvert kull, og ser ikke ut til å øke som følge av om leg gin gen til SO-opp tak. Sett i et leng re tids per spek tiv er det rik tig nok slik at kvin ne an de len har økt, og det er be kla ge lig. Det te er imid ler tid en trend in nen alle helse pro fe sjo ner, og har sann syn lig vis ikke med opptaksordingen å gjø re. Det er in gen hol de punk ter for at ny opptaksordning re sul te rer i høye re fra fall. Hel ler ikke er stu den te ne blitt yng re: Snitt al de ren for stu den ter som be gyn ner på profesjonsprogrammet har gått ned fra 638 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar IKKE BARE KA RAK TE RER: Gjen nom Sam ord na opp tak tas ca. halv par ten av stu den te ne opp på bak grunn av til leggs po eng, blant an net praksis og al der. De kan ha yr kes er fa ring som po li ti, sosio nom og for fat ter, skri ver Siri Gul le stad. Illustrasjon: YAY Micro 25 til 24 år alt så er de like gam le som de tid li ge re vil le vært når de på be gyn te årsstu di et. Hva med mang fol det? Gjen nom Samord na opp tak tas ca. halv par ten av stu dente ne opp på bak grunn av til leggs po eng for bl.a. prak sis og al der. En rek ke av de studen te ne vi har tatt opp de sis te fem kull, har tid li ge re yr kes er fa ring, som po li ti, sosio nom og for fat ter. Kort opp sum mert: Det ser ikke ut til at ny opptaksordning har be tydd mye for sam men set nin gen av student mas sen på profesjonsprogrammet. Pro ble mer med års stu di et Gitt at vi ikke har em pi risk do ku men ta sjon for hvil ken opptaksordning som gir de beste psy ko lo ger, er det på fal len de at for svarer ne av års stu di et frem står som så sik re på at den ne ord nin gen best sik rer rett fer dighet og en so si alt mang fol dig pro fe sjon. La meg stil le noen kri tis ke spørs mål: Hvem er det som har an led ning og råd til å ta eksame ner på års stu di et i åre vis for å kom me inn på pro fe sjons stu diet? Hva sier dere til ar gu men tet om at det te er sam funns mes sig upro duk tivt? Og hvor me nings fullt er det for den en kelte stu dent som kan skje bru ker tre år av sitt liv på å for sø ke å kom me inn på et stu dium uten å lyk kes? Iføl ge data fra Data base for sta tis tikk om høg re ut dan ning var det i stu den ter som be kref tet opp tak til års studium i psy ko lo gi ved Uni ver si te tet i Bergen. I 2008 var tal let 530, i 2009 var det 644. An tall plas ser i pro fe sjons stu diet var 72 per år, økt til 82 i Hvor blir det av alle dem som ikke kom mer inn? tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Hel ler fle re av ta le spe sia lis ter Hal dis Hjort vil for dele sitt psykoterapitilbud mer i tråd med en rett fer dig hets tan ke gang. Det er imid ler tid slett ikke sik kert at en slik til nær ming tje ner pa sient po pu la sjo nen på sikt. Det vi egent lig tren ger, er fle re av ta le spe sia lis ter. Kari Høy dahl, Psy ko log og av ta le spe sia list DE batt: AV TA LE SPE SIA LIS TER Til gan gen til av ta le spe sia lis ter er best for de med høy ut dan ning og egen inn tekt. Hal dis Hjort har tid li ge re skre vet om hvor dan hun i egen prak sis be visst pri ori te rer and re grup per. Kari Høy dahl har vært kri tisk. Hun sva rer her på Hjorts inn legg i mai ut ga ven, og sier at hen nes pa sient prio ri te rin ger kan være med å dek ke over det re el le un derskud det på av ta le spe sia lis ter. Det er en fare for at over fo ku se ring på inntaks- og for de lings kri te ri er hel ler vil skju le enn løse pro ble met med knapp het på terapiressurser, noe avtale spe sia lis tene åpenbart ikke kan ret te opp ved en even tuell ny inntakspraksis. Det er en fare for at vi da er med på å skju le en ka pa si tets svikt i psy kisk helse vern: Langt fle re har stort be hov for psy ko te ra pi enn det er be hand lings ka pa sitet til, uav hen gig av so si al klas se. Som uttrykt i mitt forrige innlegg går lidelsestrykket i det enkelte menneske på tvers av sosioøkonomisk klasse. Vi må derfor arbeide for at psykisk helsehjelp gis til bredden av befolkningen. Ut fra SINTEF-rapporten synes det for meg som at offentlige poliklinikker, ambulante team og avtalespesialistene samlet gjør det. Det er en arbeidsdeling i psykiatrien. Ulike instanser behandler til en viss grad ulike, men også overlappende grupper. Hjort be skri ver i sitt sis te inn legg situa sjonen for avtale spe sia lis tene kort og fyn dig: Ingen nye hjem ler si den Hjort le ser inn i det te en mu lig un der tekst fra myn dig he te ne om at «stan den» skal få dø ut. Stem mer dette, er det me get al vor lig for det offent lige psykoterapitilbudet i Nor ge. Hjort refererer samtidig tall fra SINTEF-rapporten som viser en økning i poliklinikken av legeårsverk (35%) og psykologårsverk (88%) ( ). Dette reflekterer trolig effekten av opptrappingsplanen for psykiatrien, og hvor nettopp den gruppen Hjort mener avtalespesialistene skal ta inn flere av, er prioritert. Det er jo meget bra. Det er mu lig Hjorts hen sikt med å oppford re oss til å ta inn en an nen pa si ent grup pe også er å gi stør re legi ti mi tet for avtale spe sialis tene over for offent lige hel se myn dig he ter. Men ved å bru ke ut rykk som «hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?», «re la tivt pri vi leger te klas ser», «vel ger pa si en ter som lig ner dem selv so sio kul tu relt og -øko no misk», kan Hjort kan skje ufor va ren de være med på å for ster ke en feil ak tig opp fat ning av at pa sient grup pen avtale spe sia lis tene gir til bud til, i dag er vel stå en de pa si en ter med «luk sus proble mer», og at av ta le spe sia lis te nes inntakspraksis er kri tikk ver dig. Det vil vel hel ler gjøre hel se myn dig he te ne skep tis ke til å la avtalespesialistordningen få leve. Det er viktig her ikke å skyl le bar net ut med ba de vannet. Her tror jeg at Hjort og jeg er helt eni ge. Mang fold må sik res gjen nom and re til tak Er ling Rognli, Psykologstudent ved Uni ver si te tet i Oslo DE batt: PRO FE SJONS STu DIET De bat ten rundt opp taks ord nin ger til pro fe sjons stu diet i psy ko lo gi har gått len ge. Rognli pe ker på at et in te grert ut dan ningsløp vil be fes te psykologstudiets iden ti tet som et kli nisk pro fe sjons stu di um. Stu den te ne i Ber gen har stilt seg svært negative til å leg ge om opptaksordningen for pro fe sjons stu diet slik det har blitt gjort i Oslo. Fa ren for mang lende he te ro ge ni tet i stu dent mas sen trek kes frem som den viktig ste be grun nel sen for å be hol de da gens ord ning. Det te er i høy es te grad et pro blem alle rede, sær lig når det gjel der kjønn. Jeg stil ler meg like vel tvi len de til at den ene el ler den and re opptaksordningen har noen ve sent lig be tyd ning for den ne pro blemstil lin gen. Fore lø pig ser det ikke slik ut ved UiO. Det fin nes flin ke folk i alle sam funns lag og grup per. Ut ford rin gen er hel ler å få dem til å søke pro fe sjons stu diet i ut gangs punk tet, uan sett hva slags inntaksordning man har. Et seks årig stu die løp er vik tig for å vi dere ut vik le pro fe sjons stu die ne, og for å ty delig gjø re og be fes te stu diets iden ti tet som et kli nisk pro fe sjons stu di um. Jeg er trygg på at vi i de kom men de åre ne vil se for bed ringer av stu diets inn hold og ut for ming som ut nyt ter de mu lig he te ne som lig ger i et seks årig in te grert løp. Å kri ti se re det før s te året i UiOs nye ord ning for å være for likt års en he ten er der for for has tet. Jeg tror også at mine stu dent kol le ger i Ber gen over vurde rer hvor trygt pro fe sjons stu diet står. Fra ut dan nings by rå kra ti et er det et sterkt driv mot stan dar di se ring av stu dier. De fles te er eni ge om at den nor ske mo del len for psyko log ut dan ning er god, og verdt å be va re. Et seks årig løp står tryg ge re sam men med and re kli nis ke pro fe sjons ut dan nin ger, og er der for også et fag po li tisk mål. In nen for tek nis ke og na tur vi ten ska pe lige fag har fag for en in gen Tek na vært ak ti ve i ar bei det med å trek ke fle re jen ter til fa get. Jeg har til tro til at også Psy ko log for en in gen vil kom me sterkt på ba nen for å mot vir ke ens ret ting av pro fe sjo nen. 640 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Hjelp til å vil le leve 56 57

Hjelp til å vil le leve 56 57 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hvem får bli psy ko log?

Hvem får bli psy ko log? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ar tik ke len be hand ler psy ko lo gis ke år saker til etisk svikt un der ut øv el sen av re vi sors kon troll funk

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Styrt av til fel di ge tall

Styrt av til fel di ge tall De batt og kom men tar Engasjert Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Forskningsformidling til hvem og hvorfor?

Forskningsformidling til hvem og hvorfor? 58 fagartikler MAGMA 0410 faglige perspektiver Forskningsformidling til hvem og hvorfor? Au dun Far brot er fag sjef forskningskommunikasjon ved Han dels høy sko len BI. Han er ut dannet si vil øko nom

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

og økte for vent nin ger

og økte for vent nin ger Del I - bærekraftsrapportering: Nye reg ulator iske k rav og økte for vent nin ger Den ne ar tik ke len er før s te del av en ar tik kel se rie i tre de ler om bærekraftsrapportering. Før s te ar tik kel

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer