Alt hen ger sam men med alt

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: Tidsskrift for Norsk Psykologforening Post boks 419 Sen trum 0103 Oslo Mad Det skjer en ut vi del se av psy ko lo gi ens gren ser der sta dig mer av sam fun nets uløs te kon flik ter og mot set,, nin ger tas i be hand ling Sy nes vi det er van ske lig å kom men te re noe der som vi er kri tis ke og nega tive el ler ueni ge?,, Anne Skard om psy ko lo gers taus het Å lære kon kre te tek nik ker til kon kre te til fel ler vil ikke i seg selv gjø re oss til kom peten te te ra peu ter Ole Ja cob Mad sen om psy ko lo gi og po li tikk Er ling Rognli om psy ko log ut dan nel sen Alt hen ger sam men med alt Mitt pro sjekt er å vise psy ko lo gi ens væ ren-i-ver den, mens Tor geir M. Hil le stad vil skri ve psy ko lo gi en ut av ver den. Det må vel kun ne kal les en av spo ring? Av Ole Ja cob Mad sen Psy ko log og fi lo sof debatt: NYLIBERALISME sen frem står som en so sio log og po li tisk emis sær, ikke som psy ko log, skrev Hil le stad i for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet. I det te til sva ret spør Mad sen om psy ko lo ge ne tror at po li tikk som ideo lo gi er et til ba ke lagt sta di um. Men da mis ter man av syne at psy ko lo gi en i dag bru kes på fe no me ner som tid li ge re ble for stått som po li tis ke. I de batt inn leg get «For fei let psykologikritikk» imø te går Tor geir M. Hil le stad min artik kel «Psy ko lo gi, sam funn og etikk» og påføl gen de de batt inn legg, og hev der at jeg har be gått et klas sisk kategorimistak ved å ikke skil le psy ko lo gi og sub jek ti vi tet fra sosio lo gi og so sia li tet. Hele min ar gu men tasjon er iføl ge ham der for er enes te stor logisk feil slut ning for le det av et po li tisk og ideo lo gisk enga sje ment som Hil le stad har sett før. Jeg star ter med Hil le stad sin slutt kommen tar om at jeg fram står som en «so sio log og en slags po li tisk emis sær i ste det for psyko log». Me ner Hil le stad at jeg skri ver meg ut av psy ko lo gi en, da dis se spørs må le ne ikke len ger an går psy ko lo gi en? El ler er det slik at jeg ikke er tro mot psy ko lo gi ens program, og han der for vil ad va re Tids skrif tets le se re mot over lø pe re som meg? Jeg har uan sett tolk ning van ske lig for å lese Hil lestad på noen an nen måte enn at han vil lukke psy ko lo gi ens skott, og ver ne for stå el sen av psy kis ke pro ble mer som knyt tet til in divi det. Det er nem lig lo gisk iføl ge ham. Lo gikk og an nen løgn Hil le stad tar mål av seg til å le ve re høy logisk strin gens og kas ter be gre per som tauto lo gi og kategorimistak etter meg. Hil lestad sitt for søk på å av væp ne kri tik ken av psy ko lo gi en med at den ikke er ny, står imid ler tid i sterk kon trast til den hold barhet av ar gu men ta sjon han selv for sø ker å et ter le ve. For ny hets ver di en til psykologikritikken og dens re le vans er to for skjellige as pek ter. Situa sjo nen i dag er at ny hetsver di en til kri tik ken er lav, mens re le van sen er høy. Ar gu men tet til Hil le stad om at kritik ken ald ri har fått noe gjennom slag, er dess uten ikke sær lig godt, med mind re Hille stad vir ke lig me ner at opp slut nin gen til en teo ri er di rek te pro por sjo nal med dens sann hets ge halt. Dess uten er Hillestads påstand urik tig uten for psy ko lo gi ens rek ker fin nes det en vok sen de kri tikk av psy ko logi en, der iblant fra noen av de sis te ti års mest be tyd nings ful le so siale og po li tis ke ten ke re (Eke land, 2007; Illouz, 2008). Hil le stad har som pre miss at ka pi ta lis me og psy ko lo gi all tid må kon sti tue re hverandre. Føl ge lig av le der han at alle an ke punkter mot psy ko lo gi en for å un der støt te sta tus quo er me nings lø se. Jeg skal gi Hil le stad rett i at jeg har spe ku lert i om psy ko lo gi en all tid vil opp rett hol de sta tus quo gitt dens his toris ke bin din ger til be stem te sty rings for mer, men det er et vik tig skil le mel lom å være smått pes si mis tisk for mu lig hets be tin gel se ne for end ring, og å er klæ re gyl dig hets be tin gel sene for feil ak ti ge, slik Hil le stad gjør. Bin dingen psy ko lo gi og ka pi ta lis me er his to risk kon tin gent, ikke kau salt nød ven dig. Hil lestad gir for øv rig ikke noe his to risk be legg 606 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar for på stan de ne han frem set ter om at det mo der ne sub jek tet er «en grunn leg gen de for ut set ning for den mo der ne ka pi tal dannel se», og at det først gjen nom dan nel sen av psy ko lo gi en» lar seg re flek te re over». Fryk ten for det po li tis ke Hil le stad inn lem mer meg i en venst re ra di kal grup pe ring av «alle rede over be vis te» med røt ter til 1960-tal lets ufor son li ge front mellom ideo lo gi og viten skap. Hillestads re sep sjon de monstre rer hvor dan han selv og man ge fra hans gene rasjon 68 erne ikke er opp da terte på hva som har skjedd i sy net på ideo lo gi og vi tenskap si den de selv var po li tis ke. Store de ler av den voks ne gene rasjon nor ske psyko lo ger sy nes nem lig å være ram met av en ut bredt po li tisk slum mer der man slut ter seg til fore stil lin gen om det post po li tis ke sta di et for di det er be lei lig. Opp fat nin gen går ut på at de mo kra ti og øko no misk vel stand er sik ret en gang for alle tak ket være glo ba li se ring og det li be rale de mo kra ti ets uni ver sel le gjennom slag. Po li tikk som ideo lo gi er et tilba ke lagt sta di um. Tid for å lene seg til ba ke og nyte sitt in di vi duelle livs pro sjekt. Det kan vir ke som Hil le stad med fler umid del bart får for lor ne bil der på nett hinnen av røde flagg vai en de i vin den og frykter at straf fe lei re og fol ke mord er det nes te om vi igjen åp ner for det po li tis ke. Å snakke om det po li tis ke i psy ko lo gi en i dag minner om det å være re li gi øs i of fent lig he ten, det re pre sen te rer noe ir ra sjo nelt og far lig, noe Hil le stad sin be greps bruk vit ner om. «Emis sær» bru kes som re gel om lek pre dikan ter ut sendt av et re li gi øst sel skap. Det te gjør at det kan skje er nød ven dig å fore ta en dis tink sjon mel lom po li tik ken det em pi ris ke mang fold av me nin ger og par ti er som måt te fin nes, og det po li tis ke det som kon sti tue rer po li tik ken, sel ve må ten samfun net er or ga ni sert på (Mouffe, 2005). Den so si al vi ten ska pe li ge og fi lo so fis ke lit te ra turen om det po li tis ke er noe an net enn par tiog re al po li tikk. Både dis ku sjo nen med Fa ger haug, og dis ku sjo nen med Hil le stad om ka pi ta lis men, har vært pre get av for virring på ak ku rat det te punk tet. Det er det poli tis ke jeg er in ter es sert i å dis ku te re. De po li tis ke teo re ti ker ne Laclau og Mouffe hev der at den vir ke li ge po li tik ken i dag pri mært ikke hand ler om å tel le an tall stem mer for og mot en sak. Den vir ke li ge po li tis ke kam pen står om hvor dan de po litis ke sub jek te ne blir for met (Laclau & Mouffe, 2001). Det er mu lig det er urettvist å trek ke psy ko lo gers al der inn i bil det, slik jeg gjor de tid li ge re, da Stei nar Kva le for snart 20 år si den be skrev hvor dan den postmo der ne ut ford ring psy ko lo gi en sto overfor, tru et med å gjø re den ir re le vant om Å snak ke om det po li tis ke i psy ko lo gi en i dag min ner om det å være re li gi øs i of fent lig he ten, det re pre sen ter noe ir ra sjo nelt og far lig man ikke for lot den mo der nis tis ke tan ke om den uni ver sel le psy ken, og aner kjen te den men nes ke li ge ek si stens ut spring i kultu ren (Kva le, 1992). No man is an is land Hil le stad be nyt ter en ka rak te ris tisk autonomitenkning som er ty pisk for mo der ni te ten for å for sva re den psy ko lo gis ke subjektivitets uavhen gig het, som jeg an gi ve lig opp løser da jeg ikke er i stand til lo gisk å skil le mel lom ni vå ene for sub jek ti vi tet og sosia li tet. Der med for svin ner psy ko logi en ut i det so siale, lik bar net med bade van net, me ner Hil le stad. Det te må be teg nes som en forel det tan ke gang der det er Hil le stad og ikke jeg som plas serer seg på tvers av psy ko lo gi en. Det er nem lig ikke spe sielt ra di kalt å hev de at sub jek ti vi te ten er unn fan get i det sosiale. Geor ge Her bert Mead vis te i klas si keren Mind, Self and Socie ty hvor dan selv et er ubønn hør lig for met i den so siale vir ke lighe ten; vår ek si stens som sam funns ve sen kon sti tue rer den in di vi duelle be visst het (Mead & Mor ris, 1934). Det te er ikke bare en truisme i so sio lo gi en, men i en rek ke av psy ko lo gi ens egne ba sal di sip li ner som samfunns-, so si al-, ut vik lings- og hel se psy ko logi. Vi ten skaps fi lo so fen Mar tin Kusch skriver li ke le des om kunn skaps be gre pet i psyko lo gi en: «Bodies of psychological knowledge are social institutions» (Kusch, 1999, s. 1). Det be hø ver ikke være noe mot setnings for hold mel lom en psy ko lo gi som har in di vi du ell be hand ling av psy kis ke li del ser som sitt ho ved om rå de, og en psy ko lo gi som har et vå kent blikk for hvor dan den in di vi duelle psy ke er si tu ert i det so siale og det po li tis ke. Å se den ne sam men hen gen blir sta dig mer pres se ren de. Et vik tig po eng for meg og mine «li ke sin ne de» er nem lig at psy ko lo gi en blir brukt på sta dig fler om råder som tid li ge re ble for stått som so siale, struk tu rel le el ler po li tis ke fe no me ner. Det tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt skjer en ut vi del se av psy ko lo gi ens gren ser der sta dig mer av sam fun nets uløs te konflik ter og mot set nin ger tas i be hand ling (Mad sen, 2009a, 2009b). Den ne pro blemstil lin gen går Hil le stad hus for bi for di han be nyt ter seg av et sta tisk og ri gid be grep om his to rie, sam funns ut vik ling og fe no meners na tur der han gjen nom ve sens tenkning me ner å kun ne be stem me en gang for alle hva som er psy ko lo gi ens, sosio lo giens og po li tik kens om rå de. Hvor mye vi for står et men nes ke som bio lo gi, psy ko lo gi, so sio lo gi el ler ånd, er sta dig i end ring. Sent rale trekk ved mo derni te ten og post mo der ni te ten som dif fe rensie ring, in di vi dua li se ring, psy ko lo gi se ring, me di ka li se ring, po li ti se ring el ler av po li ti sering be skri ver dy na mi ske pro ses ser der forskyv nin ger av fe no me ners gren ser (for eksem pel mel lom det psy ko lo gis ke og det po li tis ke) kan fin ne sted i lø pet av his to riens ut vik ling. Psy ko lo gi ens bi drag til subjektiveringsprosesser, og i noe mind re utstrek ning sam funns ut vik lin gen, er ikke uetisk i seg selv. Det blir det først når man er seg ube visst sin egen på virk ning. Det er mu lig Hil le stad sitt fo kus på psyko lo gisk kunn skap for le der ham til å blindt for sva re au to no mi, og ikke dis ku te re psyko lo gi ens ring virk nin ger. So sio lo gen Eli ot Freid son hev der i sin stu die av medisinprofesjonen at au to no mi nok har vært tjen lig for å ut vik le vi ten ska pe lig kunn skap, men hem mer sam ti dig kunn ska pens an ven del se til ba ke på sam fun net (Freid son, 1988). Utstrakt pro fe sjo nell au to no mi er ver ken funk sjo nelt el ler mo ralsk for svar lig, da man blir blind for egne mang ler og ueg net til å re gu le re sin virk som het iføl ge Freid son. Meldt Her ønsker vi korte innspill på SMS eller e-post for eksempel ris og ros til oss, innspill til nye eller pågående debatter, kommentarer til noe som har stått på trykk andre steder i Tidsskriftet, eller til aktuelle samfunns-spørsmål. Send SMS til E-post redaksjonen@psykologforeningen.no En an nen ver den er mu lig I for bin del se med fri gjø ring og un der trykkel se er Hil le stad på sitt mest med del somme hva gjel der teo re tisk for ank ring, da han gir sin til slut ning til Freuds syn på nev ro sen som si vi li sa sjo nens nød ven di ge pris. Til det te har Phi lip Rieff i bo ken Freud The Mind of The Mo ra list gitt en kri tisk les ning Det psy ko lo gis ke men nes ket læ rer seg til å tro at men nesket er kro nisk sykt, og mistror der for tid li ge re ge ne rasjo ners drøm om en an nen, bed re ver den av Freud som mo ral fi lo so fisk ten ker (Rieff, 1979). Im pli ka sjo ne ne av Freuds teo rier blir en ver dens an sku el se freudianismen for mid ler en psy ko lo gisk lære om un dertryk kel se som noe vi ald ri kan bli av med, og har som sitt mål å lære det mo der ne men nes ket hvor dan det skal for so ne seg med den ne inn sik ten, hev der Rieff. Freud be trak tet po li tis ke be ve gel ser både til venst re og høy re med dyp skep sis, som ut trykk for men nes kets ir ra sjo nel le søken etter en tapt au to ri tet (Rieff, 1979). Freuds psy ko lo gi har kla re kon ser va ti ve im pli ka sjo ner: In tet kva li ta tivt nytt kan skje i his to ri en. I mot set ning til man ge andre po li tis ke ten ke re så Freud på for hol det mel lom in di vid og sam funn som en perman ent mot set ning, hev der Rieff. Jak ten på so si al fri het er få fengt og ir ra sjo nell da all po li tikk nød ven dig vis er kor rum pert. Og si den fri het pri mært er en psy kisk, indre kva li tet, er inn fri el sen av den all tid en mu lig het, li ke gyl dig om man le ver i et demo kra ti el ler et sla ve døm me. Freudianismen ble selv en ef fek tiv ideolo gi mot and re ideo lo gier som ikke fore skrev løs nin ger i det pri va te, ind re li vet. Psy ko analy sens ven ding mot det ind re liv bry ter ned ev nen og in ter es sen til å av veie mel lom ulike sty rings sett. Den in di vi duelle hel se blir der for den vik tig ste agen da, ikke for bed ringer av sam fun net (Rieff, 1979). Rieff be skriver Freud som den før s te vi sjo næ re ten ker i Ves tens his to rie som ver ken sø ker mot utopi ene i for tid el ler fram tid. I det te ret ningslø se te ra peu tis ke uni vers fin nes in gen frel se, bare in di vi duelle opp skrif ter for å hol de ut. Det nye sub jek tet det psy ko lo gis ke men nesket læ rer seg til å tro at men nes ket er kronisk sykt, og mis tror der for tid li ge re ge ne rasjo ners drøm om en an nen, bed re ver den. Hillestads kon tan te av vis ning: «in gen so siale el ler po li tis ke uto pier kan til by psy kisk frigjø ring» ut tryk ker den sam me an ti teo lo gi en. Et in ter es sant po eng å mer ke seg er at Rieff var en ver di kon ser va tiv ten ker som be traktet Freuds tan ke gods som et ra di kalt brudd med tra di sjo nen. Hil le stad om skjæ rer spørs må let om frigjø ring og un der tryk kel se til til pas ning. Der med ute luk kes mu lig he ten for at psyko lo gi kan ha de struk ti ve ef fek ter. Psy ko logi en kan bare gjø re godt. Men fri gjø ring blir me nings løst uten un der tryk kel se (Laclau, 2007). Hvor dan kan man ut fra Hil lestad sin om skri ving i det hele tatt for stå beskyld nin ger om psy ko lo gi ens ideo lo gis ke slag si de? Hen sik ten med å trek ke veks ler på la de de be gre per som fri gjø ring og under tryk kel se var å på min ne om psy ko lo giens nor ma ti ve di men sjo ner, og ikke minst dens mu lig het for å gjø re ska de. Der som psy ko lo gi en skal et ter le ve sin egen etis ke stand ard, kan den ikke klam re seg til ren lo gisk de duk sjon el ler vi ten ska pe lig me tode. Men det vir ker ikke som Hil le stad har noen skje ma er for nor ma ti ve po li tis ke og etis ke spørs mål og si den jeg ikke har noen eks pe ri men tell de sign å vise til, hav ner jeg der med i Hil le stad sin søp pel dunk mer ket «Ideo lo gi og fa na tis me». So sio lo gisk dua lis me Hil le stad be nyt ter i sin kri tikk ter men «kategorimistak», som stam mer fra den ana lytis ke fi lo so fen Gil bert Ryle sitt verk The Concept of Mind. Ryle an gri per der dua listisk tenk ning, der iblant hos Des car tes, for å ope re re med to uli ke ver de ner: den kroppsli ge og den sje le li ge (Ryle, 1949). Noe Ryle fin ner kuns tig. Mon tro om Hil le stad ikke be går ak ku rat sam me feil grep ved å in si stere så sterkt som han gjør på psy ko lo gi og sam funn som ad skil te en he ter. ole.madsen@svt.uib.no Re fe ran ser Eke land, T.-J. (2007). Psy ko te ra pi ein kul turkri tikk. Ma trix. Nor disk tids skrift for psy ko tera pi, 24, Fa ger haug, J. P. (2009). Til ba ke til for ti den? Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(2), tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Freid son, E. (1988). Profession of medicine: a study of the sociology of applied knowledge Chi ca go: Uni ver si ty of Chi ca go Press. Hil le stad, T. M. (2009). For fei let psykologikritikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(5), Illouz, E. (2008). Saving the modern soul: therapy, emotions, and the culture of self-help. Ber ke ley, Calif.: Uni ver si ty of Ca li for nia Press. Kusch, M. (1999). Psychological knowledge: a social his tory and phil oso phy. Lon don: Routledge. Kva le, S. (1992). Postmodern Psych ology: A Contradiction in Terms? I S. Kva le (red.), Psych ology and Postmodernism (s ). Lon don: Sage. Laclau, E. (2007). Emancipation(s). Lon don: Ver so. Laclau, E. & Mouffe, C. (2001). He gem ony and socialist strat egy: towards a rad ical democratic pol it ics (2. utg.). Lon don: Ver so. Mad sen, O. J. (2009a). Fram ti den i våre hen der. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(3), Mad sen, O. J. (2009b). Psy ko lo gi, sam funn og etikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46(2), Mead, G. H., & Mor ris, C. W. (1934). Mind, self, and soci ety: from the stand point of a social be ha vio rist. Chi ca go: Uni ver si ty of Chi ca go Press. Mouffe, C. (2005). On the pol it ical. Abingdon: Rout ledge. Rieff, P. (1979). Freud, the mind of the mo ralist (3. utg.). Chi ca go: Uni ver si ty of Chi ca go Press. Ryle, G. (1949). The concept of mind. Lon don: Hut chin son. Er psy ko lo ger gjer ri ge? Etter jevn lig å ha skre vet kro nik ker i Tids skrif tet de sis te åre ne sit ter jeg igjen med en mer ke lig tom fø lel se. Anne Skard Spe sia list i vok sen psy ko lo gi debatt: RE SPONS Hvor for har jeg dre vet med det te? Det ligger gan ske man ge ti mers ar beid bak hver ar tik kel, og hva har vært vit sen? Det har vært både ut ford ren de og spen nen de å ta opp te ma er jeg sy nes er vik ti ge, og som jeg sy nes psy ko lo ger bør ha me nin ger om, som hva slags psy ko lo ger vi øns ker oss i frem ti den, ut dan nel sen el ler det man gelfulle til bu det om be hand ling hos pri vatprak ti se ren de. Men nå lu rer jeg på om det bare er noen få av oss som er opp tatt av disse te ma ene. Fak tum er i hvert fall at jeg har fått uven tet lite re spons og jeg vet at jeg ikke er den enes te. Da jeg i sin tid job bet med å lage ra dio pro gram mer i NRK, prøv de jeg sta dig å få med psy ko lo ger. Og det var utrolig hvil ke be grun nel ser jeg kun ne få fra enkelte for at de ikke vil le del ta. (Psy kia ter ne stil te der imot gjer ne opp.) En psy ko log sa imid ler tid klart at den mang lende re ak sjonen taus he ten fra kol le ger i et ter kant var for ube ha ge lig. Så det te er alt så ikke noe nytt fe no men. Nå kan det ten kes at det ge ne relt er få som le ser ar tik lene i Tids skrif tet, el ler at de te ma ene jeg har tatt opp, fak tisk ikke har en ga sjert så man ge. Der for lu rer jeg jo på om det er and re som kjen ner seg igjen. Og hvis det er det, da had de det vært spen nende å fin ne ut hvor for det er sånn. Er det faktisk få som le ser og har me nin ger om det som skri ves? El ler er det man ge som tror at det de me ner, ikke er av inter esse for and re? Sy nes vi kan skje det er van ske lig å kom men te re noe der som vi er kri tis ke og nega tive el ler ueni ge? El ler kan vi bli litt gjer ri ge og til ba ke hold ne med re spons i ren mis un nel se på and re som «får an led ning til» å ytre seg om både det te og hint? Sånn kun ne jeg fort set te for jeg aner ikke sva re ne. Og der som in gen and re kjenner seg igjen, er det selv føl ge lig and re spørsmål jeg må stil le til meg selv. Men jeg sy nes det er rart for di vi, som psy ko lo ger, vet hvor vik tig det er med re spons og be kref tel se, ros og ris, å bli sett og hørt. Det te gjel der jo ikke bare barn, det gjel der oss alle. Og psy ko lo ger som skri ver i Tids skrif tet el ler stik ker ho det ut i and re sam men hen ger, er vel ikke sær lig an ner le des enn and re men nes ker. Og nett opp for di vi vet at de fles te har be hov for og set ter pris på uli ke for mer for re spons, spør jeg: Er det noen som har forslag til hvor dan vi psy ko lo ger kan bli flin kere til å vise litt mer inter esse, om tan ke og raus het også over for hver andre? anne.skard@getmail.no FOTO: YAY MICRO tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Hvil ke kon kre te til fel ler? Grunn mu ren i psy ko log ut dannel sen må ikke være av luftslottmateriale. Er ling Rognli Psykologstudent Uni ver si te tet i Oslo debatt: EVIDENS OG PRAKSIS De bat ten etter Oddli og Kjøs fag es say «7 løg ner om psy ko te ra pi» tok i for ri ge num mer en ny ven ding. Hva har uli ke syn på fa gets kunn skaps grunn lag å si for ut dan nin ge ne? spur te psy ko log stu den ter fra NTNU. John son og Rog nan hev der i mai-ut ga ven av Tids skrif tet at grunn mu ren i pro fe sjonsstu diet må være «kon kre te ting som kan gjø res i kon kre te til fel ler». Det ly der besnæ ren de, men jeg me ner de er på vill spor. Te ra pi forsk nin gen støt ter nem lig ikke denne til nær min gen, i alle fall ikke fore lø pig. Mi cha el Lam bert og Ben ja min Ogles (2004, s. 167) for mu le rer det slik i sin omfat ten de lit te ra tur gjen nom gang: «Decades of re search have not pro duced sup port for one su per ior treat ment or set of tech niques for spe cific disorders.» Jeg er enig med John son og Rog nan i at vi ten ska pe lig, em pi risk kunn skap må være grunn la get for en an svar lig psy ko te ra peutisk prak sis. Samtidig har vi ikke per i dag noe so lid vi ten ska pe lig grunn lag for å si at en be stemt te ra pi har best ef fekt på pa si enten. Da hand ler det ikke om å dyr ke det re la ti ve og uty de li ge, men om å for hol de seg til det vi fak tisk vet og ikke vet. Jeg tror det er mu lig å be skri ve og forkla re psy ko te ra peu tis ke pro ses ser in nen for en vi ten ska pe lig ram me. Det jeg har lest av terapiforskning, til sier like vel at mye ar beid gjen står før vi på rent em pi risk grunn lag kan kob le te ra peu tisk frem gangs må te til pa sient pro ble ma tikk, på in di vid ni vå. Vi bør der for ikke la oss for le de av lo ven de enkelt stu di er til å tro at det er mu lig i dag. FOR HÅN DEN: Å lære kon kre te tek nik ker til kon kre te til fel ler vil ikke i seg selv gjø re oss til kom pe ten te te ra peu ter, skri ver psykologstudent Er ling Rognli. Illustrasjonsfoto: Arne Olav L. Hageberg Hva bør vi da lære? Bred og grunn leggen de teo re tisk kunn skap og for stå el se for psy ko lo gis ke fe no me ner; kli nisk teo ri og tek nikk; me to de for stå el se nok til å vur de re, for stå og ge ne re re ny kunn skap; de før s te ste ge ne mot den del vis im pli sit te for stå elsen for in ter sub jek ti ve fe no me ner som man ge har kalt te ra peu tisk hold ning. Med and re ord om trent det det er me nin gen vi skal lære i dag. Å lære kon kre te tek nik ker til kon kre te til fel ler vil ikke i seg selv gjø re oss til kompe ten te te ra peu ter. John son og Rog nan kom mer, som meg, til å møte uni ke til fel ler, og vil der for tren ge et bredt til fang av empi risk un der byg de teo rier, ten ke må ter, perspek ti ver, mo del ler og tek nik ker for å kunne for stå og hjel pe. Det har blitt rap por tert at mel lom en fjer de del og halv par ten av angst pa si en ter ikke re spon de rer po si tivt på be hand ling med evi dens støt te de be handlings for mer (Ollendick & Woody, 2006). Det er grunn til å tro at dis se pa sien te ne har mer sam men sat te, dypt gri pen de og unikt ut for me de pro ble mer (Clarkin & Levy, 2004). Legg til at en fersk me ta ana lyse vi ser at lang va rig, in di vi du elt til pas set be hand ling har god ef fekt på den sam me grup pen (Leichsenring & Rabung, 2008), og vi ser at pa si en tens rett til ade kvat behand ling kre ver te ra peu ter med en ut dannel se hvor sel ve grunn mu ren be står av noe mer enn kon kre te ting å gjø re i kon kre te til fel ler. erognli@gmail.com Re fe ran ser Clarkin, J. F., & Levy, K. N. (2004). The Influence of Client Vari ables on Psychotherapy. I M. J. Lam bert (Red.), Ber gin and Gar field s Handbook of Psychotherapy and Be hav ior Change (5. ut ga ve, s ). New York: John Wi ley & Sons. Lam bert, M. J., & Ogles, B. M. (2004). The Efficacy and Effect ive ness of Psychotherapy. I M. J. Lam bert (red.), Ber gin and Gar field s Handbook of Psychotherapy and Be hav ior Change (5. ut ga ve, s ). New York: John Wi ley & Sons. Leichsenring, F., & Rabung, S. (2008). Effect iveness of Long-term Psychodynamic Psychotherapy: A Meta-analysis. Jour nal of the Ame ri can Me di cal As so cia ti on, 300, Ollendick, T. H., & Woody, S. R. (2006). Tech nique Factors in Treat ing Anxiety Disorders. I L. G. Castonguay & L. E. Beutler (red.), Prin ciples of Therapeutic Change That Work (s ). New York: Ox ford Uni ver si ty Press. 610 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Sann he ten eies ikke Tenk deg at du har to råd gi ve re. Den ene sier at det vil bli kata strofe og un der gang om du ikke vel ger al ter na tiv num mer én. Den and re sier at å vel ge al ter na tiv num mer én vil føre til til in tet gjø rel se. Gjør et valg. Om trent slik kan man få inn trykk av at de bat ten om fa get psy ko lo gi noen gan ger ar ter seg. Tun ge fag folk med åre vis av forsk ning og prak sis i ba ga sjen hev der ut fra uli ke stå ste der at det nå er på tide at for enin gen gjør et valg. Det er på tide at jeg som pre si dent vel ger en be stemt retning. Og vel ger jeg ikke de res stå sted ja, så går vi en de ti den i møte som pro fe sjon. Sø ker man en evi dens ba sert til nær ming til hva man skal gjø re i sli ke be slut nings situa sjo ner, vil man fin ne god do ku men tasjon for at det ofte er lurt å lyt te til fle re, ba lan se re det man hø rer, og søke å fin ne en mid del vei. Jeg me ner min jobb som pre sident i Norsk Psykologforening er å nett opp gjø re den ne øv el sen hele ti den. KOMMENTAR: PSYKOLOGIFAGETS UTVIKLING Tor Le vin Hof gaard Pre si dent i Norsk Psykologforening Fag og re al po li tikk Jeg har en sterk fa sci na sjon for hjer nens krea ti vi tet, evne til ny tenk ning og åpen het for al ter na ti ve vink lin ger. In gen ting gle der meg der for mer enn å se hef ti ge de bat ter om fa get. Det gle der meg å kun ne iden ti fise re ster ke fag per so ner som har uli ke menin ger. De batt er vik tig for fa get. Det ut vider for stå el ser, men bare der som vi sty rer unna skyttegravene. Ord skif tet som på går, dan ner også utgangs punkt for de vur de rin ge ne vi i forenin gen gjør av sam funns ut vik lin gen, psykologifagets rol le og psy ko lo ge nes evne til å gjø re seg rele vant som pro fe sjon. Det finnes in gen enk le svar el ler «quick fix»-løsnin ger. Re al po li tikk er en kon ti nuer lig konkur ran se om å kom me til orde der det be tyr noe, om å nå frem ved bor det der res sur sene er, og om å bli hus ket når det er tid for de sto re av gjø rel se ne. Suk sess må les ikke i opp nå el se av ideo lo gis ke pa ra dig me skif ter, men i de små skrit te ne. Det er ikke van ske lig å for stå at fag miljø er, fors kere og fag per so ner er utål mo di ge etter å få gjennom slag for sitt syn. Men i re al po li tik kens ver den er det ofte far lig å ha blik ket stivt fes tet på den ene løs nin gen, og av vi se alt an net som far lig, umu lig og to talt fi as ko. Med en slik tak tikk blir man ras ke re enn noen and re satt på si de lin jen, vur dert som ir re le vant og nøy tra li sert. Et blikk inn i glass ku len Lyt ter man til den hel se po li tis ke re to rikken, er det like vel mu lig å se at det vi som for ening har de fi nert som et ho ved mål: psy ko lo gisk lav ters kel til be folk nin gen, er høyt på «Topp 10»- lis ten. Ald ri før har psyko lo ger blitt nevnt så hyp pig i et stats budsjett som i 2009-bud sjet tet. Sjel den har vi Re al po li tikk er en kon ti nuer lig kon kur ran se om å nå frem ved bor det der res sur se ne er, og om å bli hus ket når det er tid for de sto re av gjø rel se ne opp levd mer sam stemt het i Stor ting, re gjering og di rek to rat når det gjel der å gjø re psykologkompetanse med lav ters kel til et sat sings om rå de i kom mu ne ne. Tren den til nå har vært å mak si me re hjel pen til de som li der mest. Det har skjedd ved å leg ge vekt på re pa ra sjon gjen nom sym ptom lette, og sær lig på gjen nom strøm ning og pro duksjon. I tråd med syk doms mo del len har vi fått en kraf tig opp byg ging av spe sia list helse tje nes ter og vekt leg ging av 1.-lin je til bud, som skal gi opp føl ging og om sorg etter behand ling. I det te har psy ko lo ge ne vært på ba nen og gjort sin kom pe tan se rele vant. Ut dan nin ge ne ved uni ver si te tet er spis set sta dig mer mot ar beid i spe sia list hel se tjenes ten. Det sam me er de stør ste spesialistutdanningene vi for val ter i Psy ko log for enin gen. Vår kom pe tan se har også blitt vurdert som helt sent ral både av bru ke re, av myn dig he ter og av and re pro fe sjo ner. Vi er nå helt selv sten dig be hand le re, og li ke stilt med spe sia lis ter i psy kia tri. Men nå kan det alt så se ut som om pi lene pe ker i en an nen ret ning. Bort fra sykdom og mot mest ring. Bort fra kli nikk og mot be hand ling i nær mil jø et. Bort fra re para sjon og mot fore byg ging og tid lig in terven sjon. Noe av den ne ut vik lin gen er mo ti vert av hel se øko no me nes «wake-up call». Brått skjøn te de at en kost nads øk ning på ti år fra 53 mil liar der til 103 mil liar der bare for syke hu se ne kun ne være for var sel om full øko no misk ned smel ting når eld re bøl gen tref fer Nor ge om drøye fem år. Men også bru kerne har sagt ty de lig ifra. De øns ker seg rask og høyt kva li fi sert hjelp av noen som be fin ner seg i nær mil jø et. Bru kerne vil snak ke med noen som er opp tatt av hva de fak tisk får til, som tar de res ge nu ine kunnskap på al vor og hjel per dem å nå må le ne de selv set ter seg. Kraf ten i kra vet har vokst tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt i de ti åre ne som har gått si den pasientrettig hets loven ble ved tatt. Det po li tis ke gjen nom sla get er tverr po li tisk. Psy ko lo gi en og psy ko lo ge ne Fa get psy ko lo gi vil all tid over le ve, for der men nes ker er in vol vert, hand ler alt i bunn og grunn om psy ko lo gi. Vi psy ko lo ger er der imot bare re le van te der som vi hol der tritt med sam funns ut vik lin gen. At psy kolo ger har strøm met inn i spe sia list hel se tjenes ten i de sis te ti åre ne, har etter man ges me ning gjort oss sta dig bed re i stand til å møte spe sia list hel se tje nes tens økte krav til kon troll, evi dens og juss. Selv sagt har vi et styk ke igjen før vi gjør alt etter ide el le model ler for «best prac tice». Men vi er på vei, vil noen si. Man ge vil også mene at vi har blitt be ty de lig bed re til å ut re de og diagnos ti se re, og til å fyl le sam funns an sva ret vi har på tatt oss som den mest tall ri ke spesialistgruppen in nen for psy kisk helse vern. Vi er og skal være hel se per so nell. Og som så dan ne har vi ikke den sam me au to no mien som før, men vi har der imot mer fag lig spil le rom, og vi har mer makt. Man ge vil si det har vært klokt av Psy kolog for en in gen å være på hug get for å gjø re psy ko lo ge ne til en selv sagt del av spe sia listhel se tje nes ten. And re igjen vil mene ut viklin gen har gjort oss til «psy ko-leger». De ad va rer mot inn snev rin gen av pro fe sjonsstu diet. De me ner vi mis ter breddekompetansen og mu lig he ten for flek si bi li tet i yrkes kar rie re, og at fag ut øver ne fjer ner seg sta dig mer fra det som er psy ko lo gi ens kjerne kom pe tan se. I yt ter ste kon sekvens stil ler de spørs mål ved hvor lurt det har vært at vi som pro fe sjon har klist ret oss så tett opp til det klas sis ke helseprofesjonsbegrepet. Man ge me ner vi har al li ert oss så tett med Helse depar te men tet, helse fore ta kene og syk doms mo del len at vi ta per pro fe sjo nens sjel. Og de vil hev de at da gens psy ko lo ger i møte med lavterskelsatsing, med nære tjenes ter og i kon kur ran se med alle ty per alter na ti ve be hand lin ger har lite å stil le opp med. Er det håp? Hvil ke ana ly ser gjør så vi med det te baktep pet? Er psy ko lo ge ne fort satt re le van te? Jeg me ner sva ret på det kan fin nes ved å se på hva som, uav hen gig av tren der og retnin ger, ut gjør grunn fjel let i psy ko log ut dannin gen. Det er ikke dia gno ser, ut red nin ger og syk dom som ut gjør en psy ko logs kjer nekom pe tan se. Ikke hel ler er det kunn skap om en spe si fikk me to de som ak ku rat for øye blik ket er po li tisk kor rekt å sat se på. Det som ut gjør vårt bi drag, er ev nen til å dri ve end rings ar beid gjen nom bruk av et bredt re per to ar av evi dens ba ser te til nærmin ger, til å re flek te re over og an ven de et bredt spek ter av me to der, teo rier og til nærmin ger i mø tet med en kelt in di vi der, sys temer el ler orga ni sa sjo ner. Hvis det te styr kes og hol des ved like, er jeg ikke alt for engs telig for psy ko lo ge nes frem tid. In gen har tatt til orde for å fjer ne normalpsykologien fra pen sum på pro fe sjonsstu diet. Det er ikke noen som vil fjer ne utvik lings psy ko lo gi en, so si al psy ko lo gi en el ler prak sis nær vei led ning og re flek sjon. Slik sett er vår vur de ring at psy ko lo gen er godt rus tet til å møte de tren de ne vi nå ser utvik le seg. Vår for valt ning av psy ko lo gi en hø rer na tur lig hjem me i et mo der ne helsevesen. Kjør de batt! Om den ne ana ly sen er kor rekt? Nep pe helt. In gen kan for ut si hva som kan skje på et så kom plekst om rå de som en pro fe sjons evne til å gjø re seg rele vant i frem ti dens sam funn. Dess uten er det nok re la tivt naivt å tro at alt be va res el ler end res til det bed re av seg selv. Pro fe sjons stu diet har blitt utford ret før, og er un der sta dig press også i dag. Psy ko lo ge nes rol le som for val te re av psy ko lo gi en er hel ler ikke selv sagt, el ler vun net en gang for alle. Der for vil jeg avslut te med å ven de til ba ke til min sto re fasci na sjon for hjer nen. For din hjer ne! Jeg vil høre hva du ten ker, jeg vil ha le ven de dialog. Jeg vil høre fra nær og fjern, og vil de fini tivt ikke være del av en ener gi tap pen de og de struk tiv profesjonsborgerkrig. Som en del av det te er det i 2009 Psy kolog for en in gens am bi sjon å ar ran ge re dialog mø ter med alle fag mil jø er ved alle univer si te te ne som har pro fe sjons- og mas terut dan nin ger i psy ko lo gi. Det før s te mø tet ble gjen nom ført 8. mai ved Uni ver si te tet i Ber gen. Vårt øns ke er å ha re el le dia lo ger, sam ta ler om sam funns ut vik lin gen, psykologifagets rol le i den ne, og om psy ko lo genes for valt ning av fa get. Jeg gle der meg til å lyt te, sam ta le og bli klo ke re. Det er slett ikke verst å ha det som jobb. tor@psykologforeningen.no Debattert Mer mob bing i sko len Den ni år gam le gut ten som i går skjøt med et hagl ge vær på en sko le i Har stad, ble mob bet, for tel ler fa mi li ens ad vo kat Ut dan ning, 29. ap ril 2009 Mob bing blant barn har økt med 30 pro sent si den 2004, til sva rende fle re barn som mob bes. I sam me peri ode har an tall sko ler som del tar i an ti mob bepro gram mer sun ket dras tisk. Elin Dragland i Af ten pos ten 31. ja nu ar 2009 Vi har de sis te to åre ne sett en sterk ned gang i an tall søk na der fra sko ler som vil ta del i vårt an ti mob bing-pro gram, sier pro fes sor i psy ko lo gi ved Uni ver si te tet i Ber gen, Dan Ol we us. (Han) me ner den rød grøn ne re gje rin gen har vist alt for li ten po li tisk vil je til å fore byg ge og for hind re mob bing i sko len. Det er et eks tremt fo kus på kunn skaps løf tet, på økt fag lig kom pe tan se, frem for at sko le ne fo ku se rer på det so siale mil jø et. TV2.no 29. ap ril 2009 Rek to re nes tilbake mel din ger ty der på at den offent lige kam pen mot mob bing del vis har dødd ut etter at re gje rin gen Bon de vik ble av løst i Sko le po li tisk tals mann An ders Anund sen (Frp) i VG 30. ap ril 2009 Det skal vere null to le ran se for mob bing. Eg har der for gitt påbod om at det psy ko so sia le skulemiljøet skal vere tema for det na sjo nale til sy net med skulane som fyl kes men ne ne gjen nom fø rer i Med det til sy net ønskjer eg å min ne kommunane og fylkeskommunane om at dei har plikt til å dri ve eit sy ste ma tisk og kontinuerleg ar beid på om rå det. Ut dan nings di rek to ra tet er in formert om den ne prioriteringa og har starta opp ar bei det. Kunn skaps mi nis ter Bård Ve gar Sol hjell i Stor tin gets spør re ti me 6. mai tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g