Europsy grunn til gle de?

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til:,, Tidsskrift for Norsk Psykologforening Post boks 419 Sen trum 0103 Oslo debatt: Europsy medfører at vi trenger å revurdere hva som,, ligger i begrepet psykolog Svein Larsen om Europsy og det norske profesjonsstudiet Den nødvendige omstilling og forandring i psykisk helsevesen vil neppe skje dersom ikke psykologene,, blir mer offensive Anne-Kari Torgalsbøen om psykisk helsevern Madsens psykologioppfatning og kritikk representerer ikke vitenskapelighet, men henfaller til rene politiskideologiske feilslutninger Torgeir Hillestad om psykologi og politikk Europsy grunn til gle de? Det er først når vi for la ter den nor ske mo del len med seks åri ge in te grer te utdanningsforløp og er vil li ge til å de bat te re and re vei er til psykologtittelen, at vi kan gle de oss over Europsy. Av Svein Lar sen Pro fes sor i ge ne rell psy ko lo gi, Universitetet i Bergen EUROPSY Pre si den ten i Psy ko log for en in gen, Tor L. Hof gaard, gle der seg i ju ni num me ret av Tids skrif tet over at Europsy en fellesstandard for alle euro peis ke psykologutdanninger lan se res 11. juli. Det te er en høy tidsdag for både bru ke re, hel se myn dig he ter og be hand le re, me ner han, for di vi nå får «et fel les ram me verk for kva li tets sik ring av psy ko lo ger og for pa si ent sik ker het». Ut dan nin gen, ikke pa si en ten i sen trum Europsy hand ler ikke ho ved sa ke lig om «pa si ent sik ker het» el ler bed re hel se til bud. Fak tisk fore kom mer ikke be gre pet «pasient» en enes te gang i Europsy. I ste det bru kes be gre per som klien ter, bor ge re, forbru ke re og in sti tu sjo ner. Europsy hand ler der imot om en fel les utdanningsstandard for psy ko lo gi i Eu ro pa, og om hvor dan man kan sam ord ne ut dan nin ge ne som kan lede til tit te len psy ko log. En slik sam ord ning skal sik re bru kerne av psy ko log tje nes ter i Eu ro pa, men dis se er ikke be gren set til «pasi en ter» el ler bru ke re av hel se ve se net. Og Europsy dek ker hele bred den av psy ko logisk prak sis ut ført av psy ko lo ger med minst 5 års ut dan ning. Inn hol det i utdanningsforløpene er nøye be skre vet i do ku men tet, med en fo reslått tre delt mo dell: Den før s te fa sen er en tre årig bache lor grad (el ler til sva rende), den and re en to årig mas ter grad (el ler til svarende) og den tred je be står av en ett årig supervisert prak sis. Un der veis for ven tes det del prak si ser av kor tere va rig het (mellom 15 og 30 ECTS) in nen for den stu dieret nin gen man fo ku se rer på. Europsy de fi ne rer alt så et mye bre de re grunn lag for psykologtittelen enn det som gjø res her på ber get. I Nor ge kan man (i alle fall inn til 11. juli i år) kal le seg psy ko log bare der som man har norsk cand.psychol.- grad. In tet an net gir grunn lag for å kun ne an ven de tit te len, selv ikke full før te mas tergra der i psy ko lo gi el ler det å opp nå no belpris i fel tet kan gi grunn lag for tit te len psyko log (selv om det fin nes folk med and re ut dan nin ger som har fått tit te len tid li ge re). Cand.psychol.-gra den er imid ler tid i stor grad ret tet mot kli nisk psy ko lo gi, mot behand ling av pa si en ter, og mot den ne bakgrun nen blir Hofgaaards ord valg i sin omta le av Europsy for ståe lig. Mot en bre de re tit tel? Gjen nom le sing av do ku men tet (se vi ser at en psy ko log er en per son som har mi ni mum 5 års full tids ut dan ning i psy ko lo gi, hvor en bache lor- og mastergradsstruktur leg ges til grunn. Bache lor gra den skal være grunn leggen de og ge ne rell og om fat te «all the psychology specialities» og «the ma jor theories and tech niques», mens mastergradsnivået skal for be re de stu den ten på selv sten dig pro fe sjo nell prak sis som psy ko log. Det under stre kes at den ne de len av pro gram met kan for be re de for en ten dok tor grads stu di er el ler for prak sis og den ne prak si sen spe sifi se res in nen for fire bre de pro fe sjo nel le kon teks ter: 700 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar NYTT TER RENG: Der Europsy vi ser mange vei er til psykologtittelen, gir kun cand. psychol.-gra den rett til tit te len i Nor ge. Er vi vil li ge til å slut te oss til Eu ro pa på det te punk tet? spør Svein Lar sen. Foto: YAY Micro 1 Kli nisk psy ko lo gi og hel se psy ko lo gi 2 Ut dan ning 3 Ar beids- og or ga ni sa sjons psy ko lo gi 4 «Other» som om fat ter and re prak sis områ der (for ek sem pel retts psy ko lo gi el ler id retts psy ko lo gi). Fel les for dis se kon teks te ne er at de kre ver spe si fi ser te mastergradsforløp etter full ført bache lor grad. I Europsy er føl ge lig be grepet psy ko log ikke sy no nymt med be gre pet kli nisk psy ko log; do ku men tet de fi ne rer en rek ke and re ten ke li ge pro fe sjo nel le konteks ter for psy ko lo ger. Vil våre uni ver si te ter leg ge til ret te for at ut dan nin ger i psy ko lo gi som le der fram mot kar rie rer in nen for fa get, uten at dis se ut dan nin ge ne nød ven dig vis er ut dan nin ger i kli nisk psy ko lo gi? An ner le des lan det For man ge er det god grunn til å gle de seg over Europsy, for di den til byr en en het lig for stå el se av hvil ken type minimumsutdanning som skal til for å kun ne kal le seg psy kolog i Eu ro pa. Slik sik res bru kerne at det ligger en stan dar di sert ut dan ning til grunn for psykologtittelen. Do ku men tet un der stre ker i til legg at ho ved mo del len for ut dan nin gen er en års struk tur, hvor de før s te 5 åre ne er et universitetsanliggende, mens det sis te året skal være en sam men hen gen de supervisert prak sis in nen for ak kre di ter te in stitu sjo ner. Do ku men tet opp ford rer også de uli ke lands psykologmiljøer til å unn gå «defensiveness and undue protection of national interests». Får vi til det te, er det all grunn til å gle de seg med Psy ko log for en ingens pre si dent, si den det vil med fø re at vi grun dig må ten ke igjen nom vår psy ko log(i) ut dan ning også her til lands. Europsy medfø rer at vi tren ger å re vur de re hva som lig ger i be gre pet psy ko log. Men der Europsy vi ser man ge vei er til psykologtittelen, gir kun cand.psychol.- gra den rett til tit te len i Nor ge. Er vi er vil lige til å slut te oss til Eu ro pa på det te punktet, el ler skal vi fort satt være an ner le des landet i for hold til euro peis ke an lig gen der? El ler for mu lert litt spis se re: Vil nor ske master ut dan nin ger i psy ko lo gi i fram ti den kvali fi se re for psykologtittel etter et års sammen hen gen de supervisert prak sis in nen for et gitt om rå de, el ler er det bare uten landske gra der som skal gi slik rett? Vil våre univer si te ter leg ge til ret te for ut dan nin ger i psy ko lo gi som le der fram mot kar rie rer innen for fa get, uten at dis se ut dan nin ge ne nød ven dig vis er ut dan nin ger i kli nisk psyko lo gi? El ler enda spis se re: Skal vi hol de på våre mo del ler med 6-årige in te grer te forløp, el ler skal vi ta de bat ten om model len? Hvis ikke, hvor for skal vi gle de oss da? svein.larsen@psysp.uib.no tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Psy ko lo gen i «psy kia tri en» fra vel opp dra gen gjest til myn dig entrepenør All virk som het in nen for psy kisk helse vern med unn tak av me di si ne ring kan de fi ne res som psy ko lo gisk virk som het. Da må psy ko lo ger ta den plass som fa get gir grunn lag for, slik at be hand lings til bu det pre ges av psy ko log fag lig kom pe tan se. Anne-Kari Tor gals bø en Før s te ama nu en sis, dr.psychol, Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo debatt: PSYKISK HELSEVERN Iva re ta gel sen av pa si en ten som «et helt men nes ke med kropp, sjel og ånd», slik det står ned felt i Opp trap pings pla nen for psykisk hel se, for ut set ter psykologifaglig baser te tje nes ter og en stør re vekt leg ging av psy ko lo gisk tenk ning. Men det skal mer til enn po li tisk ved tat te hand lings pla ner for å end re kunn skaps grunn la get i «psy kia tri en». Like vel er ar bei det på be gynt, og sta dig flere psy ko lo ger ar ti ku le rer ube ha get de opple ver ved å ar bei de un der «psy kia tri ens para soll» (Berg land et al., 2009). Den ne bevisst gjø rings pro ses sen har ikke minst skjedd som en føl ge av psy ko lo ge nes styrke de rol le gjen nom den nye hel se lov givnin gen. Og nett opp fa get psy ko lo gi kan ivare ta den øns ke de end ring for psy kisk hel se-fel tet. Den me di sin ske di sip li nen psy kia tri har fått en plass in nen for det te tje nes te fel tet som den ikke ser ut til å kunne fyl le. En frittal en de bru ker ut tryk te seg slik i et le ser inn legg i Dags avi sen den 28. ja nu ar 2009: Ulyk ken i psy kia tri en skyl des psy kia terne. Det te er so ma tis ke leger som har fått den ulykk sa li ge tvangs tan ken at de også kan hel bre de det vi kan kal le et men neskes sinn. ( ) Men en so ma tisk lege kan ikke for hol de seg til stem nin ger og til stander, der for le ter han (det er nes ten all tid en «han» kvin ner vet som of test bed re) etter lo ka li sa sjo ner i hjer nen, uba lan ser, væs ke an sam lin ger og for sik ker hets skyld fore skri ves pil ler som vir ker på forntallappen. ( ) Min over be vis ning er at psy kia tri som fag må av vik les. So ma tis ke leger må hol de seg til so ma tik ken, mens sinn og sjel og alle til lig gen de im ma te rielle om rå der må over la tes til de fag om rå der som stel ler med slikt, nem lig psy ko lo gi en. Vi må der for dis ku te re hvil ken plass psy kiatri, et fag uten teoriforankrede be gre per om sjel og ånd, skal ha i et mo der ne psy kisk helse vesen. For det er psy ko lo ge ne som forval ter de psy ko lo gis ke me to de ne som er effek ti ve i be hand lin gen av psy kis ke for styrrel ser, og vårt fag gir oss en teo ri for ank ret for stå el se av psy kisk li del se. Like vel set ter vi ikke dags or den, en de batt som igjen har blitt reist i Tids skrif tet. Oddli og Kjøs (2009) etter ly ser psy ko lo ge ne som fag li ge pre miss leve ran dø rer i psy kisk helse vern, og på pe ker at vi har inn ord net oss den me di sin ske re torik ken, hvor vi som vel opp drag ne gjes ter ak sep te rer and res reg ler og de fi ni sjo ner. Jeg de ler langt på vei den ne vir ke lig hets be skrivel sen, men er også på lin je med Kenn air (2009) når han skri ver at psy ko lo ge ne må ta en del av an sva ret for mang lende inn fly tel se for di vi ikke flag ger godt og høyt nok at våre me to der er de and res over leg ne. Sup ple ments pro fe sjo nen Da gens til stand bør også ses i lys av vår profe sjons his to rie. Som pro fe sjon har vi all tid måt tet søke inn pass på and re yr kes gruppers ter ri to rium. På le ge nes felt frem sto vi som en blan ding av gjest og inn tren ger, noe som har krevd at psy ko lo ge ne hele ti den har måt tet le gi ti me re sin tilstede væ relse. Og ved å frem stå som fag lig dyk ti ge har psy ko lo ge ne sik ret seg en legi ti mi tet som nyt ti ge med ar bei de re (Ha vik, 2001). Det er mot den ne bak grun nen at man kan omta le psykologprofesjonen som en sup plements pro fe sjon, en pro fe sjon som har utford ret and re yr kes grup pers ju ris dik sjon og gjort det til sitt fag om rå de. Vi fin ner sær lig kla re spor av det te innen for psy kisk helse vern. Jeg und rer meg sta dig over at man ge psy ko lo ger om ta ler sitt tje nes te felt som psy kia tri en (se også Tor gals bø en, 2005). Det te vi ser hvil ke histo ris ke spor asyl ut byg gin gen har satt. For det er det te an tik va ris ke sys te met som har gitt psy kia te re iden ti tet og pres ti sje, og som til tross for 10 år med Opp trap pings plan fort satt gjør seg gjel den de i det nå væ ren de psy kis ke helsetjenestefeltet. Når psy ko loger da sier de ar bei der i «psy kia tri en», vi ser det oss at psy ko lo ge ne fort satt frem står 702 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar med en yrkes iden ti tet knyt tet til å være et sup ple ment til «psy kia tri en», ikke som et fag og en pro fe sjon som bru kes til å set te dags or den i et mo der ne psy kisk helse vern. For for melt er det ikke len ger noe som hind rer oss: Tid li ge re le der i NPF, Tu rid Vogt Grin de, for tel ler at psy ko lo ge ne var i en mar gi nal po si sjon før psykologloven kom i Med de nye hel se lo ve ne fra 2001 fikk psy ko lo ge ne for mell myn dig het og po si sjon. Nå gjen står ar bei det med å end re psy ko lo gers hold nin ger slik at de sam sva rer med de for vent nin ge ne hel semyn dig he te ne har til psy ko lo ge ne som behand le re, som le de re og som an svars be visste ak tø rer i ut for min gen av tje nes te ne. Da er det av stor be tyd ning at psy ko lo ge ne gitt at de øns ker et psy kisk helse vern som ba se rer seg mer på psy ko lo gi fa get ikke vide re fø rer en be greps bruk som av spei ler den tid li ge re underordningspraksisen. Dette blir spe sielt vik tig nå da psy ko lo ge ne faktisk har myn dig het og an svar i psy kisk helse vern. Da må språk bru ken brin ges i sam svar med den ne nye myn dig he ten, og langt ty de li ge re av spei le den kli nis ke psyko lo gi ens men nes ke syn. Ikke minst må utdan nings in sti tu sjo ne ne og spe sia list ut dannin gen i regi av NPF ta et klart an svar for å bi dra til end ring av psy ko lo gers selv for ståel se, slik at de kan leg ge pre mis se ne for det psy kis ke hel se ver net. Vi de re må våre sentrale tillits valgte i NPF set te en psykologifaglig dags or den utad. Men i tråd med supple ments pro fe sjo nens for sik tig het er man mer til bøye lig til å kom men te re dags or denen, en dags or den som set tes av noen få, men svært ak ti ve psy kia te re. Psy ko lo gi som nød hjelp At psy kia tri som fag fun ge rer im pe ria listisk, ser vi også i dag. Vi ser for ek sem pel hvor dan kog ni tiv psy ko lo gi for sø kes innlem met i psy kia tri en. Nan cy C. An dre asen, en av ver dens mest inn fly tel ses ri ke psy kiate re, sier at må let for en vi ten ska pe lig psyko pa to lo gi er «to iden tify neural mech anisms of nor mal cognitive pro cesses and to un der stand how they are injured in men tal illness» (An dre asen, 1997). Vi de re sier hun at den me di sin ske tenk nin gen om sykdoms pro ses ser som dis kon ti nu er li ge fra det nor ma le er uhen sikts mes sig, og at man ved å stu de re symp to me ne sna re re enn kate go ri ene øker sann syn lig he ten for å kartleg ge me ka nis me ne. Schi zo fre ni om ta ler hun som «a disruption in a fun da men tal cognitive process». Alt det te og mer til er gode psy ko lo gis ke re son ne men ter som i man ge år har vært frem ført av in ter na sjo nalt aner kjen te schizo fre ni fors kere med psy ko log bak grunn. Schi zo fre ni som en kog ni tiv for styr rel se har bi dratt til en ra di kal end ring av for stå el se og be hand ling av den ne al vor li ge psy kis ke lidel sen, og det te bur de in spi re re fle re psy kolo ger til å se tyng re psy ko pa to lo gi som et sent ralt ned slags felt for psy ko lo gisk be handling. Men tenk nin gen har ikke gjen nomslags kraft blant psy kia te re før en psy kia ter ut gir den for å være en del av de res fag. Fort satt er det alt så slik at psy kia tri ens men nes ke li ge an sikt av hen ger av at den «liv næ rer seg» på den kli nis ke psy ko lo gi en, et sjel den te ma ti sert fe no men. For di fa get psy kia tri mang ler teo rier, må be gre pe ne hen tes fra psy ko lo gi en. Slik blir den kli niske psy ko lo gi en be nyt tet som nød hjelp og frem stilt som psy kia tri, noe som il lust re res godt ved hvor dan noen høyt pro fi ler te norske psy kia te re bru ker kli nisk psy ko lo gi. På re dak sjons plass i Tids skrif tet (Kar te rud, 2008) får vi vite at nå har psy kia ter ne oppda get mentaliseringsbegrepet. Samtidig intro du se res vi for et nytt be grep, nem lig personlighetspsykiatri som ikke de fi ne res nær me re. El ler som når «Psy kia tri kon fe ransen 2009» i en an non se i Tids skrif tet in vi terer til to da ger med po si tiv psy ko lo gi og mest ring. Mis for hol det mel lom kon fe ransens inn hold og dens over skrift vi ser psykia tri ens og le ge nes lan ge tra di sjon for å ta seg til ret te in nen for vårt fag men be holde ju ris dik sjo nen selv. En nær me re gransking vil le vise at det dreier seg om god vin (psy ko lo gi) tap pet på en ueg net flas ke (psy kia tri). Samtidig er det selv sagt po si tivt at and re yr kes grup per bru ker psy ko lo gisk Når psy ko lo ger sier de ar bei der i «psy kia tri en», vi ser det oss at psy ko lo ge ne fort satt frem står som et sup ple ment til «psy kia tri en», ikke som et fag som set ter dags or den i et mo der ne psy kisk helse vern FORTIDSSPØKELSE: Ver ken po li ti ke re, hel se myn dig he ter el ler bru ke re øns ker at psy kisk helse vern igjen skal un der ord nes en li ten grup pe psy kia te re som kun be sit ter én rele vant kom pe tan se: den medi ka men telle, skri ver Anne-Kari Tor gals bø en. Foto: Flickr kunn skap, og man bør vare var som med å på be ro pe seg et ei en doms for hold til et fag som så man ge fin ner nyt tig. Hel ler ikke psy ko lo ge ne har vært sær lig opp tat te av å trek ke gren ser for and re yrkes grup pers bruk av vårt fag. Sna re re sy nes det vik ti ge re for sent rale tillits valgte i NPF å un der stre ke at psy ko lo ge ne ikke eier psyko lo gi en. I et his to risk per spek tiv har det te tro lig vært klokt, for di det har vært vik ti gere å få inn pass i «psy kia tri en» enn å mar ke re re vir, noe som lett opp fat tes som pro teksjo nis me. Men ti de ne for and rer seg, og for man ge psy ko lo ger skur rer det når man i vårt eget tids skrift le ser om psy kia te re som har sett ly set gjen nom et be grep som er pen sum i vår grunn ut dan ning, som med mentalisering. For meg blir det te en re pri se på alle psy ko lo ger som i still het har lidd seg igjen nom in tro duk sjons kur se ne ved In stitutt for psy ko te ra pi, en ut dan ning som ikke re pre sen te rer noen re ell vi de re ut dan ning for psy ko lo ge ne. Men i tråd med sup plements pro fe sjo nens ser vi le hold ning sier man i li ten grad ifra. Til tross for 8 år med ny lov giv ning og ny ter mi no lo gi hev der Lege for enin gen fort satt at psy kisk helse vern er et me di sinsk sys tem, og at le ge ne der for må in ne ha funk tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt sjo nen som me di sinsk sy stem an svar lig. Men lite i psy kisk helse vern er ren me di sinsk virk som het, med unn tak av me di si ne ring og so ma tis ke un der sø kel ser. Det er den psyko lo gis ke virk som he ten som do mi ne rer fel tet. Og det er psy ko lo gi en, med sin normalpsykologi, som kan le ve re i tråd med Opp trap pings pla nens krav om ster ke re fokus på mest ring i psy kisk helse vern-tje neste ne. Psy kia tri som «læ ren om sinnsykdommer og neu ro ser» slik det står å lese i bokmåls ord bo ka kan det ikke. Psy kia tri på hell? Et ter trak tet me di sinsk per so nell vel ger ikke psy kia tri når de kan vel ge mel lom 42 and re me di sin ske spe sia li se rin ger som lig ger nærme re den grunn ut dan nin gen de har fått i studi et. Den sva ke re krut te rin gen til spe sia li sering i psy kia tri skyl des sær lig to for hold: Psykia tri har lav fag lig sta tus in nen for me di sin, kan skje ikke un der lig si den det er den di sip linen som i minst grad byg ger på medisinstudiets bio lo gi ske grunn ut dan ning. Dess uten, stu den ter som vet at de vil ar bei de kli nisk i psy kisk helse vern, bru ker ikke seks år pluss tur nus tje nes te før de kan ta fatt på det de er in ter es sert i; de be gyn ner hel ler på psy ko logut dan nin gen som gir seks års grunn ut danning i psy ko lo gi, samt om fat ten de kli nisk prak sis i psy kisk helse vern før de even tu elt går vi de re og spe sia li se rer seg. For spe sia li teten i kli nisk psy ko lo gi er en re ell vi de re utdan ning som gir re ell spiss kom pe tan se. I 2005 for søk te da væ ren de le der i Norsk psy kiat risk for ening, Bjar te Stub haug, både å øke fa gets sta tus og øke re krut te rin gen til det. Han var be kym ret over at til bu de ne i psy kisk helse vern sta dig of te re var le det av ikke-medi si ne re, og over at psy ko so sia le til tak frem sto som vik ti ge re enn me di sin ske ut red nin ger og be hand lings til tak. Ved å løf te «psy kia tri en» til ba ke til sko le me di si nen skul le ar beids fel tet gjø res mer lek kert for le ge ne. Med Lege forenin gen i ryg gen og Sta tus rap por ten «Psy kiske li del ser Fag lig het og ver dig het» for søk te han å til pas se tje nes te fel tet til le ge nes be hov for igjen å kom me i po si sjon. Men ver ken poli ti ke re, hel se myn dig he ter el ler bru ke re ønsker at psy kisk helse vern igjen skal un der ordnes en li ten grup pe psy kia te re som kun be sitter en rele vant kom pe tan se: Den medi ka men telle. Og nett opp ved å end re sin rol le iden ti tet i ret ning av å bli dyk ti ge psykofarmakologer vil le de kun ne fyl le en vik tig rol le. For det er et stort be hov for ade kvat me di si ne ring og mo ni to re ring av medikasjonens virk nin ger og bi virk nin ger. Men mitt inntrykk fra kli nikk er at det te sna re re be trak tes som venst re hånds ar beid av psy kia ter ne. En nær me re grans king vil vise at det dreier seg om god vin (psy ko lo gi) tap pet på en ueg net flas ke (psy kia tri) Le ge ne ar gu men te rer alt så for at den fagli ge virk som he ten som dri ves i psy kisk helsevern, er me di sinsk, og på be ro per seg et medi sinsk sy stem an svar. Men den rene me disin ske virk som he ten in nen for psy kisk helse vern er be skje den i for hold til den psyko lo gis ke virk som het som dri ves. En mer rime lig kon klu sjon er da at all virk som het unn tatt me di si ne ring kan de fi ne res som psyko lo gisk virk som het. Da bør alle til løp fra psy kia te re til å mar gi na li se re kli nisk psy kolo gi mø tes med en motmarginalisering der psy kia tri de fi ne res som et rent bio me di sinsk fag. Jeg me ner der for at psy kisk helse vesen bør være den of fi si el le be teg nel sen på det te fag fel tet, og at uli ke psy ko lo gis ke di sip li ner re pre sen te rer det fag li ge pre miss grunn la get. Blir man psy ko log av å prak ti se re psy kia tri? Den nye hel se lov giv nin gen mar ke rer at tiden for psy kia ter nes eier skap til psy kisk helse vern er over, og da kan hel ler ikke faget psy kia tri fort set te med å frem stå som den vik tig ste pre miss le ve ran dør for psy kisk helse vern. Fa gets be grens nin ger har med all ty de lig het vist at det bør spil le en langt mer be skje den rol le hva an går vik ti ge helse po li tis ke ut ford rin ger in nen for psy kisk hel se. Fa get psy ko lo gi kan psy ko lo ge ne selv best for val te, og vårt fag står støtt på egne bein. Men kan skje har vi i stør re grad enn vi er vil li ge til å inn røm me, blitt på vir ket av den me di sin ske syk doms mo dell. Mar tin Seligman hev der i et in ter vju i Tids skrif tet at det er en fare for at psy ko lo ger som arbei der in nen psy kisk helse vern, over tar den me di sin ske mo del len som for stå el ses ramme for sitt ar beid, og at de der for kun le ter etter sal ver som kan lind re sår. Ved å over ta sykdomstenkningen har vi gitt fra oss vår fød sels rett som psy ko lo ger, hev der han, en fød sels rett som in klu de rer både å hele det som er ska det og ut vik le det som er sterkt (Ber ge & Sel vik, 2005). For å unn gå at vi en der opp som dår li ge ko pi er av psy kia ter ne, er det av stor be tydning at vi som psy ko lo ger tar den plass som vårt fag gir grunn lag for i psy kisk helsevesen, og gir be hand ling i tråd med en evidens som pas ser for de kom plek se psy ko logis ke fe no me ne ne som vi står over for. Som Kenn air (2009) er inne på i sitt de batt innlegg, må vi våge å si at det te er noe vi kan bed re enn dem, vel vi ten de at bor det fanger. Det er den uni ke kom bi na sjo nen av kom pe tan se in nen for normalpsykologi og ab nor mal psy ko lo gi/kli nisk psy ko lo gi som bør være psy ko lo ge nes va re mer ke i det psy kis ke helse vesen, og som re pre sen te rer en kraft full mot vekt til psy kia ter nes pa tolo gi for stå el se. Li ke le des vår dia log kom petan se og vår grunn hold ning i all te ra peu tisk virk som het: Pa si en ten er ikke pas sivt of fer for syk dom. Vår opp ga ve er å set te i gang en end ring slik at li vet kan mest res. Den nød ven di ge om stil ling og for andring i psy kisk helse vesen vil nep pe skje dersom ikke psy ko lo ge ne blir mer of fen si ve og bi står plan leg ger ne i or ga ni se rin gen av tjenes te ne og sør ger for at psy ko log fag lig kom pe tan se i stør re grad pre ger be handlings til bu det til men nes ker med psy kisk lidel se. Her har psy ko lo ge ne i kraft av sine kunn ska per et sam funns an svar. a.k.torgalsboen@psykologi.uio.no Re fe ran ser An dre asen, C. N. (1997). Linking Mind and Brain in the Study of Men tal Illness: A pro ject for a sci en tific psycho path ology. Scien ce, 275, Ber ge, T. og Sel vik, A.(2005). In ter vju med Martin Seligman. Kan Nor ge bli det nye Fi ren ze? Tids skrift for Norsk Psykologforening, 42, Berg land, J, Ege land, R., Fa lao, J., Fas ting, C. et al. (2009). Psy ko lo ger un der psy kia tri ens para soll. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, Haa vik, M. (2001). Frist oss ikke inn i le del se. En un der sø kel se av psy ko lo gers iden ti tet, med sær lig vekt på le del se. Ho ved opp ga ve ved Psy ko lo gisk In sti tutt, UIO. Kar te rud. S. (2008). Mentalisering. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 45, Kenn air, L.E.O (2009). 7 grunn leg gen de profesjonshemmende mis for stå el ser. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, Tor gals bø en, AK. (2005). Jeg ar bei der i psy kia trien Im puls, 3, årg. 59. Oddli, H. W. og Kjøs, P. (2009). 7 løg ner om psyko te ra pi. Tids skrift for Norsk psykologforening, 24, tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar For rin get psy kisk helse vern? Hel se di rek to ra tets nye «Pri ori te rings vei le der» in klu de rer ikke psy ko dy na mi ske te ra pi for mer. Det gjør det vik tig å være på vakt over for hel se myn dig he te nes hold ning. Tove Kjers ti Kjøl seth Spe sia list i kli nisk psy ko lo gi med in ten siv psy ko te ra pi, In sti tutt for Psy ko te ra pi debatt: SNEVRE BEHANDLINGS- ANBEFALINGER Me dias fo kus på pa si en ter og på rø ren des kla ge over hvor van ske lig det er å få kontakt med pri vat prak ti se ren de psy kia ter eller psy ko log, har med ført at hel se myn dighe te ne har tatt grep. 25. mai inn før te Helse Sør-Øst en fel les ko ordi ne ren de in stans for hen vis nin ger til av ta le spe sia lis ter i psy kisk helse vern. Sik temå let er bed ret for de ling av be hand lingstil bu det og let te re til gjen ge lig het for de som sø ker hjelp. For øket effek ti vi se ring har hel se fore ta ket også ny lig iverk satt kvartals vis inn rap por te ring av ak ti vi tet. Det te er vel og bra. Av ta le spe sia lis ter har selv følge lig for plik tel ser i for hold til be folk ningens be hov. Det uro vek ken de i situa sjo nen er Hel se di rek to ra tets nye «Pri ori te rings veile der» med svært snev re be hand lings an befa lin ger. Fore lø pig står avtale spe sia lis tene ikke an svar lig i for hold til den ne vei le deren, men det er vik tig å være på vakt overfor hel se myn dig he te nes hold ning. Helse Sør-Øst har i dag 368 hel tids- og del tids hjem ler for psy ko lo ger i av ta le praksis, som ut gjør 276 års verk. I hele Nor ge pro du se rer pri vat prak ti se ren de psy ko lo ger ca. 415 års verk for delt på noe over 600 per so ner. En ut bredt fore stil ling er at psyko lo ger i av ta le prak sis vel ger pa si en ter det er en kelt å ar bei de med, at de driver åre lange te ra pi er og sjel den tar inn nye pa si en ter. Ei lert Ring dal og Arne Bell Trældal gjennom før te i 2007 en stu die av pri vat prak tise ren de psy ko lo gers virk som het, og den ne vi ser en gan ske an nen vir ke lig het. Pa sientgjen nom strøm nin gen er re la tivt stor: 9064 pa si en ter be gyn ner og av slut ter be hand ling hvert år, gjen nom snitt lig 2,5 pa si en ter avslut tes og tas inn pr. må ned. Van lig ven te tid er mel lom 3 og 7 må ne der. 37% av pa siente ne har sær de les om fat ten de be hand lingsbe hov, man ge har sam men sat te per son lighets mes si ge vans ker med be ty de lig funksjons ned set telse (Trældal og Ring dal, 2007). Og en un der sø kel se fore tatt av SIN TEF i 2004 vi ser at 90% av pa sien te ne hos av ta le spe sia lis ter er for nøy de med ven tetid, in for ma sjon og be hand lings kva li tet. Til nå har avtale spe sia lis tene hatt mulig het for å gi be hand ling av en viss va righet, mens til bu det i of fent lig psy kisk helsevern i lø pet av de se ne re år har blitt sterkt re du sert. En stor an del av pa sien te ne som ut re des ved psy kiat riske po li kli nik ker, vi ser seg å ha al vor li ge per son lig hets mes si ge vans ker i til legg til symp tom li del ser. Man ge av dis se pa sien te ne vil være i be hov av oppføl gen de be hand ling hos av ta le spe sia list. Ny forsk ning vi ser at nett opp pa si en ter med sam men satt personlighetsproblematikk har best ef fekt av psy ko dy na misk langtidsterapi. Det vi ser seg også at bed ring ved va rer ved slik in ves te ring (Leichsenring, 2008; Høg lend, 2008). På tross av slik kunn skap er psy ko dy na mi ske te ra pi for mer ikke in klu dert i Hel se di rek to ra tets nye behand lings vei le der. Det te bør Norsk Psykologforening ta på al vor. tkkjol@online.no Re fe ran ser: Høg lend, P. et al. (2008): Analysis of the Patient-Therapist Rela tion ship in Dynamic Psychotherapy: An Experimental Study of Transference In ter pre ta tions. Ame ri can Journal of Psych iatry, 165 (6), Leicsenring, F. (2008): Effect ive ness of Longterm Psychodynamic Psychotherapy: A Metaanalysis. JAMA, 300 (13), Trældal, A.B. og Ring dal, E. (2007). En stu die gjen nom ført i Oslo 2007 i regi av sam ar beidsut val get for psy ko lo ger/norsk Psykologforening og Helse Øst RHF. Meldt Ny forsk ning vi ser at pa si en ter med sam men satt personlighetsproblematikk har best ef fekt av psy ko dy na misk langtidsterapi. På tross av slik kunn skap er psy ko dy na mi ske te ra pi for mer ikke in klu dert i Hel se di rek to ra tets nye be hand lings vei le der Her ønsker vi korte innspill på SMS eller e-post for eksempel ris og ros til oss, innspill til nye eller pågående debatter, kommentarer til noe som har stått på trykk andre steder i Tidsskriftet eller til aktuelle samfunnsspørsmål. Send SMS til E-post redaksjonen@psykologforeningen.no tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

7 Debatt og kommentar Kon kre te til fel ler Sver re Ur nes John son og Even Rog nan Psy ko lo gi stu den ter ved NTNU debatt: EVIDENS OG PRAKSIS Grunn mu ren i psykologiutdanningen må ikke være av luftslottmateriale, skrev Erling Rognli i ju ni ut ga ven, mens John son og Rog nan her skri ver at byg ge ma te ria let er langt mer sub stan si elt. Fagformidling og debatt Madsens ideo lo gis ke feil oppfat ning av psy ko lo gi en Vi tren ger in gen ny og re vo lu sjo nær psy ko lo gi for å be skri ve grunn leg gen de sam funns- og in di vid end rin ger, slik Mad sen hev der. Sli ke end rin ger lar seg ut mer ket god be skri ve ut fra etab lert psy ko lo gisk vi ten skap. Rognli po eng te rer i ju ni ut ga ven av Tidsskrif tet at grunn mu ren i psy ko log ut dannin gen ikke må være av luftslottmateriale. Vi spør: hvil ket luft slott? Per dags dato fore lig ger det kunn skap om spe si fik ke teknik ker for be hand ling av spe si fik ke li del ser, be hand ling som er fore truk ket på bakgrunn av em pi risk forsk ning. Ek sem pel vis er be hand ling av en OCD uten ERP/CBT van ske lig å rett fer dig gjø re (Roth & Fonagy, 2005). Psy ko lo ger bør kun ne spe si fik ke tek nikker som kan (ikke skal) bru kes i kon kre te til fel ler. I til fel ler hvor det fin nes fle re virksom me behand lings tek nik ker for sam me type li del se, vil det være vik tig at en av disse læ res godt. Ge ne rell kunn skap er godt re pre sen tert i psykologiutdanningen, men det som skil ler oss fra and re med psykologiutdanning, er kli nisk teo ri og tek nikk. Det te bør styr kes som grunn mu ren i psykologiutdanningen. Psy ko lo ger skal kun ne ar bei de selv sten dig etter endt ut dan ning. Det te er en rea li tet vi i stør re grad bør bli for be redt på gjen nom ut dan nin gen. Vi de re vil vi an be fa le Rognli å ta seg tid til å lese sine kil der kri tisk. Blant an net den gjen nom gå en de me to dis ke kri tik ken av Leichsenring og Woody (2008) sine funn ved rø ren de langtidsterapi. sverreur@stud.ntnu.no Re fe ran ser Leichsenring, F., & Rabung, S. (2008). Effect iveness of Long-term Psychodynamic Psychotherapy: A Meta-analysis. Jour nal of the Ame rican Me di cal As so cia ti on, 300, Roth, A., & Fonagy, P. (2005). What works for whom? 2 nd ed. New York: Guil ford Press. Tor geir M. Hil le stad Uni ver si te tet i Stav an ger debatt: NYLIBERALISME I for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet hevdet Ole Jacob Mad sen at Torgeir M. Hil le stad skrev psy ko lo gi en ut av ver den, og und ret seg på om psy ko lo ge ne tror at po li tikk som ideo lo gi er et til ba ke lagt sta di um. Hil le stad sva rer at man først må se på de in ter ne psy ko lo gis ke vi ten ska pe li ge pre mis se ne før man vur de rer på psy ko lo gi ens eks terne bruk. Med sitt inn legg «Alt hen ger sam men med alt» i ju ni num me ret av Tids skrif tet sva rer Mad sen på min kri tikk av hans tid li ge re inn legg. Sva ret av slø rer imid ler tid at han ikke for stått grunn la get for min kri tikk. Den stør ste fei len hans er at han ikke er i stand til å skjel ne mel lom det psy ko lo gi-inter ne og det psy ko lo gi-eks terne i pro ble mati se rin gen av psy ko lo gi en. Der med en der han, nær mest selv sagt, opp i en po si sjon der det psy ko lo gis ke for svin ner i det so siale og po li tis ke. Vi tren ger in gen ny psy ko lo gisk vi ten skap Madsens ut gangs punkt sy nes å være at psyko lo gi en må inn gå i el ler ta hen syn til en slags po li tisk (ra di kal) dis kurs der dens poli tisk-nor ma ti ve be tin gel ser set tes på dagsor de nen. Gjer ne for meg, men poen get er at Mad sen ikke snak ker om psy ko lo gi en som vi ten skap i det hele tatt. Han vil snakke om po li tikk og sam funn og om hvor dan psy ko lo gi en skal føy es inn i det te, men da fram står han pri mært som so sio log og i noen grad som ra di kal po li tisk emis sær i be tyd nin gen av at hans pri mæ re hen sikt er å fram fø re et be stemt po li tisk bud skap. Greit nok, had de han bare be gren set seg til det te. Men i til legg mer enn an ty der han at psy ko lo gi en selv og dens gjen stand må gå opp i det so siale og po li tis ke. Hen vis nin gene til Laclau og Mouffe, så vel som Kva le, er ty de li ge i så måte. Hos sist nevn te ar gumen te res det for ek sem pel for nød ven dighe ten av å for la te «den mo der nis tis ke tan ke om den uni ver sel le psy ken», uten at det blir klart hva en slik «uni ver sell psy ke» inne bæ rer. Men hvis et be stemt kunn skapsfelt skal kun ne in ne ha sta tus av vi ten skap, må det te fel tet re fe re re til en all ment gitt kunnskapsgjenstand som ikke uten vi de re «for svin ner» ved end re de so siale be tin gelser. For hvis det te var til fel let, vil le vi ikke stå over for noe egent lig vi ten ska pe lig gjenstandområde, og der med in gen vi ten skap i det hele tatt. Med and re ord: når de so siale og po li tis ke om sten dig he te ne og in di vi denes re ak sjons mønst re end rer seg, be tyr ikke det te at ek si ste ren de psy ko lo gisk vi ten skap end rer seg, for svin ner el ler blir noe helt annet. Sli ke grunn leg gen de end rin ger lar seg der imot ofte ut mer ket godt be skri ve ut fra ek si ste ren de teo ri in nen for alle rede etablert psy ko lo gisk vi ten skap. Det trengs alt så in gen «ny» og «revolu sjo ne rende» psy ko logisk vi ten skap, ver ken for å be skri ve grunnleg gen de sam funns- og in di vid end rin ger, 706 tidsskrift for norsk psykologforening

8 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Psy ko lo gi ens in ter ne lo gikk Mad sen ut vik ler ikke noe egent lig psy ko logisk be grep som er lo gisk uav hen gig av ulike so siale be tin gel ser. Der med en der han i en dua lis me der det ene lo gis ke ni vå et, her det psy ko lo gis ke, sjal tes ut til for del for et rent so si alt og po li tisk per spek tiv. Det te kom mer ty de lig fram i hans ter mi no lo gi. For mens han etter eget si gen de øns ker å snak ke om psy ko lo gi som vi ten skap, snakker han i ste det om dens eks terne be tin gelser, som når han ba se rer seg på ut trykk knyt tet til må ten psy ko lo gi en «blir brukt på», dens «ring virk nin ger» og ikke minst hans bruk av be gre pet «psy ko lo gi se ring». Når Mad sen snak ker om de al vor li ge proble me ne psy ko lo gi en i dag er be hef tet med, for ek sem pel dens «nor ma ti ve di men sjoel ler uto pis ke fore stil lin ger om et nytt men nes ke lig sub jekt som pro dukt av ønske de el ler pro fe ter te re vo lu sjo næ re framtids sam funn. Psy ko ana ly sen kan for så vidt tje ne som illu stra sjon, uav hen gig av hvor vidt en betrak ter den som en ade kvat psy ko lo gisk teo ri el ler ikke. Sub jekt-be tin gel ser un der så vel ek si ste ren de pat ri ar kal ske sam funnsfor hold el ler li be ra lis tis ke, in di vi dua lis tis ke oppløsningstilstander, så vel som uto pis ke framtidsforestillinger, lar seg alle utmer ket godt forkla re og be grepsset te in nen for den sam me psy ko analy tis ke be greps- og for kla rings rammen, noe for eksem pel den så kalte freudo-marx ismen ty de lig har de mon strert. En helt an nen ting rent lo gisk er selv sagt spørs målet om en god tar psy ko ana ly sens utgangspremisser, noe som prinsi pi elt vil gjel de alle fore truk ne teo rier. Li ke le des ska per ikke fak tis ke og øns kede end rin ger knyt tet til in di vi dets so siale sta tus el ler mu lig hets be tin gel ser noen auto ma ti ske end rin ger i de ba sa le psy ko lo giske be tin gel se ne in di vi de ne i hen hold til psy ko lo gisk ba sis for stå el se er un der lagt. Mo ti ver, emo sjo ner og læ ring som ba sa le psy ko lo gis ke me ka nis mer og for kla ringsbe gre per for kas tes ikke for di en me ner men nes kets grunn leg gen de in ter es ser og be hov er tjent med et kva li ta tivt an net sam funn enn det ek si ste ren de. Tvert imot vil et slikt ut gangs punkt bare måt te be krefte dem, si den en bare even tu elt vil få ut løp for and re mo ti ver, lære nye ting, osv. alt så end re det rent em pi ris ke inn hol det, men ikke slut te å være un der lagt sli ke me ka nismer i seg selv. Og her er vi ved poen get: Madsens mang lende evne til lo gisk å dif fe ren sie re mel lom det psy ko lo gis ke og det so siale fører han ut i feil ak ti ge kon klu sjo ner an gå en de det psy ko lo gis ke selv, noe som får som kon sekvens at det psy ko lo gis ke opp lø ses i det so siale. Psy ko lo gi en selv er nødt til å være «kon ser va tiv» i for hold til det so siale og de so siale end rin ge ne. Dens utgangspremiss og krav er til slut ning til ikke en bestemt (for ek sem pel re vo lu sjo nær) so si alform, men til det so siale selv på all menn form. Det te ble for så vidt på pekt av Freud i hans struk tur mo dell, der han vi ser at driften selv ald ri fore kom mer i sin rene form, men all tid på en so si alt kon sti tu ert form som so si al re pre sjon og tvang. Med and re ord: at in di vi det ald ri kan bli «fritt» i abstrakt be tyd ning. ner» og hvor dan den ved å et ter le ve sin egen «etis ke stand ard» ikke kan «klam re seg til ren lo gisk de duk sjon el ler vi ten ska pe lig me to de», de mon stre rer han at det ikke er psy ko lo gi en han snak ker om, men psy ko logi ens eks terne be tin gel ser. Slikt sett kla rer han ut mer ket godt å «skri ve seg ut av psyko lo gi en», som han selv ut tryk ker det. Dette inne bæ rer imid ler tid ikke, som han selv sy nes å tro, at vi står igjen med spørs mål som ikke «len ger an går psy ko lo gi en». Det er nett opp her hans feil slut ning lig ger, i hans mang lende evne til å dif fe rensie re mel lom psyko lo gi ens in ter ne lo gikk som vi tenskap og dens eksterne be tin gel ser. Uten den ne grunnleg gen de lo gis ke dis tink sjo nen le des han til en il lu sjon om at psy ko lo gi en i seg selv kan bli po litisk og bru kes i en slags po li tisk fri gjørings kamp som skal over skri de det bestå en de sys te met på en el ler an nen måte. Selv føl ge lig er psy ko lo gi ens bruk og even tuelle misbruk, dens nor ma ti ve be tin gel ser og etis ke stand ard vik tig og ikke til å un der slå. Men etikk og nor ma ti vi tet er som fag de fi nert og ned felt i fi lo so fi en og kan selv sagt ikke redu se res til en an nen vi ten skap el ler et annet refleksjonsområde, men må ek si ste re lo gisk uav hen gig av det te. Mad sen er opptatt av «bru ken» av vi ten ska per, for ek sempel psy ko lo gi en, men vi ten ska pen i seg selv må ut fra det te da nød ven dig vis fore komme og de fi ne res før bru ken selv. Noe an net vil le jo være me nings løst og umu lig. Mad sen hev der at jeg ved å ka rak te ri sere psy ko lo gi ens inn hold som «til pas ning» ute luk ker at psy ko lo gi en kan ha de struk tive ef fek ter. Det te er selv sagt feil og vi ser igjen at han ikke kla rer å dif fe ren sie re mellom psy ko lo gi ens lo gikk og dens eks terne be tin gel ser el ler be rø rings punk ter. Til pasning kan være et po li tisk la det ut trykk, men i psy ko lo gisk vi ten ska pe lig for stand be tyr det den grunn leg gen de psy ko so sia le be tidsskrift for norsk psykologforening

9 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt hers kel sen av sitt mil jø og sine om gi vel ser, en grunn leg gen de livs nød ven dig het for alle men nes ker og and re le ven de or ga nis mer. Noen an nen mål set ting og lo gikk lig ger ikke ned felt i psy ko lo gi en selv, og i så hense en de blir også psy ko lo gi en en «kon ser vativ» af fæ re, slik alle vi ten ska per blir det ved å for kla re fe no me ner ut fra sin egen lo gikk og sitt be greps ap pa rat. Gjor de de ikke dette, vil le de ikke kun ne vært vi ten ska per. At de av og til gjør det te bra, og and re gan ger mind re til freds stil len de, er en helt an nen sak. Po li tisk-ideo lo gis ke feil slut nin ger Mad sen sy nes ute av stand til å be greps sette den grunn leg gen de dia lek tik ken psy kolo gi en er ned felt i, nem lig dens to di men sjona le for ank ring i både det psy kis ke og sosiale. Hans bruk av værensprinsippet om psy ko lo gi ens «væ ren i ver den» er dess ver re ikke i stand til å fan ge opp det te. Men neske li ge fe no me ner er all tid og kom mer alltid til syne so si alt. Men sam ti dig er de nødven dig vis også for ank ret i det psy kis ke og den psy kis ke lo gik ken som nett opp psy kolo gi en som vi ten skap re flek te rer, rik tig nok til ti der mer el ler mind re pre sist. Å ikke inn se det te inne bæ rer alt så at en for fal ler til en slags dua lis me der en på en måte «velger» og der med også for kas ter den ene dimen sjo nen til for del for den and re. At Mad sen nett opp gjør det te, går ty de lig fram av hans for søk på å gjø re psy ko lo gi en «po litisk», og slik re du se rer den til rent samfunns mes si ge og nor ma ti ve stør rel ser. Det kom mer også ty de lig til ut trykk gjen nom hans re fe ran ser til Ryle og Mead. Dis se ble også fan get i en slik grunn leg gen de selv refe re ren de dua lis me som blant an net har vært em pi ris mens pro blem som er kjen nelses teo ri. Ryles an grep på Des car tes hen falt selv til dua lis me for di han trod de han kunne vel ge vekk men nes kets «sje le li ge» verden ved å hev de at men ta le hen del ser uteluk ken de var ma te rielle el ler kropps li ge. Madsens feil slut ning lig ger i hans mang lende evne til å dif fe ren sie re mel lom psy ko lo gi ens in ter ne lo gikk som vi ten skap og dens eks terne be tin gel ser Når det gjel der Mead, hav net han med sitt pos tu lat om at selv et er for met i den so siale vir ke lig he ten, i en ulø se lig tau to lo gi. For å be grun ne at selv et ble grunn leg gen de formet av det so siale, måt te han sim pelt hen for ut set te det te. Ved å for sø ke å vise hvordan den so si alt ge ne rer te, den så kal te ge nera li ser te and re, er grunn leg gen de i ut formin gen av in di vi dets iden ti tet, måt te han i ut gangs punk tet for ut set te den ne en he ten, uten å være i stand til å for kla re el ler å gjø re rede for hvor for og hvor dan den ne me kanis men kun ne tre i virk som het i ut gangspunk tet. Mad sen sy nes ute av stand til først å defi ne re og be greps set te psy ko lo gi en på sine in ter ne psy ko lo gisk vi ten ska pe li ge pre misser for der etter å se på dens eks terne bruk og even tuelle nor ma ti ve svikt i sam fun net. I ste det vil han re du se re sel ve psy ko lo gi en og dens inn hold til be stem te nor ma ti ve og po li tisk nor ma ti ve pre fe ran ser og for ventnin ger. Hans psykologioppfatning og kritikk re pre sen te rer der for ikke vi ten ska pelig het, men hen fal ler til rene po li tisk-ideolo gis ke feil slut nin ger hva an går den ne vi ten ska pen. torgeir.hillestad@uis.no Re fe ran ser Hil le stad, T. M. (2009). For fei let psykologikritikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (5), Mad sen, O. J. (2009). Psy ko lo gi, sam funn og etikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (2), Mad sen, O. J. (2009). Fram ti den i våre hen der. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (3), Mad sen, O. J. (2009). Alt hen ger sam men med alt. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (6), Debattert Rock mot psy kia tri Roc ke san ge ren [Hank von Hel ve te] kjø rer for ti den rundt i en bil med klist re mer ket «Stop psych iatry from kil ling chil dren», og har iføl ge VG en man ager/liv vakt som er til knyt tet or ga ni sa sjo nen Citizens Commision on Hu man Rights, som ble stif tet av scien to lo gi kir ken i USA. Hau ge sunds avis 9. juni 2009 De har kjørt rundt i en svart bil på sy ke hus om rå det, hvor det visst nok står skre vet «psy kia tri en dre per barn» på bi len. De de ler også ut mate riell. Jeg har fått ett av dis se hef te ne, som har over skrif ten «psy kia tri be går be dra ge ri». Det er et ma ga sin som jeg opp fat ter som fi endt lig inn stilt til psy kisk helse vern og den virk som he ten vi driver i det offent lige hel se ve se net, sier di rek tør for psy kisk hel se ved Sy ke hu set As ker og Bæ rum og pro fes sor i psy ko lo gi, Bjørn Ris hovd Rund. VG 12. juni 2009 En rek ke frem tre den de fag per so ner står raskt frem i me dia når noen pa si en ter re age rer ne ga tivt på slag or de ne som står på en bil som Hank von Hel ve te kjø rer rundt med på sy ke hus om rå det men svært få fag per so ner står frem i me dia og støt ter oss pa si en ter når vi sier at vi re age rer ne ga tivt på psy kia tri ens tvangsinnesperringer, tvangsmedisineringer med pil ler, tvangs stik king med sprøy ter og an nen tvangs psy kiat risk virk som het. Janolof.wordpress.com Som tid li ge re psy kiat risk pa sient og Tur bo ne ger fan sy nes jeg det te er synd og også for kas te lig. De kom mer ikke med noen fak tis ke fak ta, men pro pa gan da av vers te sort. Kom men tar fra ano nym på brumlefanten.blogspot.com 12. juni Iføl ge Bal los egen bok så var hun fle re gan ger inn lagt på psy kiat risk sy ke hus og fikk medi ka men ter. Det er den ne be hand lin gen som tar liv, ikke en per son lig hets test, sier Dy vik Hus by. SV-poli ti ke ren me ner det er åpen bart at Tur bo ne ger-stjer nen nå lar seg bru ke av scien to lo ge ne. Dag bla det 13. Juni 708 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g