spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I"

Transkript

1 Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi: Noen ka rak te ris ti ka Psy ko log for en in gens be stem mel ser om skrift lig ar beid harmonerer ikke med ek si ste ren de prak sis. Be stem mel se ne bør re vi de res med ty de li ge re spe si fi ka sjon av oppgavevarianter og av krav som skal stil les til de uli ke ty pe ne. Etter søk nad til Sen tral sty ret i Norsk Psykologforening fikk vi inn syn i god kjen te spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I den ne ar tik ke len øns ker vi å for mid le et bil de av noe av den «flo ra» spe sia list opp gave ne ut gjør. Vi fin ner at bil det på ve sent li ge punkt ikke er i sam svar med fø rin ge ne i utfyl len de be stem mel ser for det skrift li ge arbei det (Norsk Psykologforening,1992; 2001), og det er etter vårt skjønn be hov for re vi sjon av dis se be stem mel se ne. Noen forslag til end rin ger vil bli gitt. Da Norsk Psykologforening inn før te spe sia li te ten i kli nisk psy ko lo gi i 1958, inne holdt reg le men tet krav om inn le ve ring av et «vi ten ska pe lig ar beid». Det te var i tråd med ideo lo gi en i Bouldermodellen (Raimy, 1950), som i sterk grad har på vir ket ut formin gen av grunn ut dan nin gen for psy ko loger. Noen av be grun nel se ne for at alle psyko lo ger bør ha grunn leg gen de tre ning både som prak ti ker og fors ker og evne å kom bine re dis se rol le ne, er: Alle bør kjen ne grunn la get for vårt fag som aka de misk disip lin. Alle bør være til strek ke lig me to disk sko lert til å kun ne for hol de seg kri tisk til nye forsk nings funn. Det er gjen nom kontak ten med de prak tis ke ut ford rin ge ne en blir kjent med man ge vik ti ge forsk nings tema er. Prak ti ke re bør ha nok fors ker tre ning til å kun ne opp sum me re egen er fa ring på en så sy ste ma tisk måte at det bi drar til ny kunn skap. Da spe sia li te ten i kli nisk psy ko lo gi ble opp ret tet, var psy ko log ut dan nin gen fremde les gan ske kort va rig (fire år), uten ho vedopp ga ve og med lite tre ning i skrift lig fag lig frem stil ling. Man ge slet med å inn fri kra vet om skrift lig ar beid. Kra vet om «vi ten ska pelig» ar beid ble ned dem pet i 1968, og inn leve ring av skrift lig ar beid ble helt av skaf fet i Til da had de i un der kant av 30 blitt spe sia list i kli nisk psy ko lo gi (Ber ge, 1993). Ved re vi sjo nen av spe sia li te te ne i 1985 ble kra vet om skrift lig ar beid gjen inn ført. Det ble ar gu men tert for at en spe sia listopp ga ve bi drar til in te gra sjon av forsk ning og an vendt psy ko lo gisk ar beid, og at den syn lig gjør psy ko lo gers vi ten ska pe li ge kom pe tan se (Skjer ve, 1985). Opp ga ven skul le ha form av et forsk nings-, ut rednings- el ler fag lig ut vik lings arbeid. På grunn av over gangs ord nin ger tråd te kravet i kraft først i 1992, da det også ble vedtatt ut fyl len de be stem mel ser for ut forming av det skrift li ge ar bei det. I be stemmel se ne het det at te ma et skul le være knyt tet til ak tuelt for dyp nings om rå de. Nivå et skul le være på lin je med det som ble krevd for pub li se ring i Tids skrift for Norsk Psykologforening. Ved re vi sjo nen av bestem mel se ne ble det åp net opp for et vidt spek ter av te ma er og me to dis ke til nærmin ger in nen for valgt for dyp nings om råde, men det er frem de les pre si sert at arbei det skal ha ka rak ter av et forsk nings-, ut red nings- el ler fag lig ut vik lings arbeid. Det pre si se res også at det fag li ge ar bei det i hoved sak skal ba se res på van li ge nor mer for fag li ge og vi ten ska pe li ge pub li ka sjoner, slik dis se er gjen gitt i ret nings lin jer for ma nu skript for fat te re i Tids skrift for Norsk Psykologforening. Det te inne bæ rer at APA-stan dar der skal føl ges. Men kra vet om publiseringsnivå er tatt ut, sam ti dig som det er for mu lert som et øns ke at arbei det skal kun ne pub li se res. For må let med vår un der sø kel se Un der sø kel sen er ledd i vårt på gå en de arbeid om forsk ning i kli nikk, her un der hvordan sy ste ma ti se ring av kli nisk er fa ring kan gi ny kunn skap. Vi øns ket for det før s te å un der sø ke om det i meng den av skrift li ge 100 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi ar bei der som er inn le vert for å inn fri kravene til å bli spe sia list i kli nisk psy ko lo gi, fin nes gode eks emp ler på in te gra sjon av forsk ning og prak sis, eks emp ler som kan være idé gi ven de med hen syn til me to der som kan nyt tes for forsk nings for mål i den kli nis ke hver da gen. Sli ke eks emp ler vil kun ne være ver di ful le både for psy ko lo ger som øns ker å sy ste ma ti se re funn fra egen prak sis, og i un der vis nin gen av psy ko lo gistu den ter. Vårt forsk nings be grep var ikke bun det opp til spe si fik ke de sig ner. Vi var her på lin je med for mu le rin ge ne i er klæ ringen om evi dens ba sert prak sis (Norsk Psykologforening, 2007). Gjen nom vei led ning av opp ga ver til den kli nis ke spe sia li te ten, og i sam ta ler med kol le ger, var vi også blitt opp tatt av at de ut fyl len de be stem mel se ne for ut for ming av det skrift li ge ar bei det syn tes å fun gere dår lig både som an vis ning til for fat te re og som grunn lag for vur de rin ger. Vi øns ket der for å se på ka rak te ris ti ka ved god kjen te ar bei der i for hold til dis se be stem mel se ne, med det for må let å vur de re hvor vidt karak te ris ti ka, be stem mel ser og god kjennings prak sis var i sam svar med hver andre. I den ne ar tik ke len blir det sis te te ma et re degjort for og drøf tet. Me to de Ut vel gel se Ut fra vår inter esse for å fin ne gode eksemp ler på in te gra sjon av forsk ning i kli nikk i spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi gjorde vi en før s te gjen nom gang for å pluk ke ut opp ga ver for vi de re ana ly se. Vi øns ket å sik re oss et stra te gisk ut valg (Mal te rud, 2003) av opp ga ver som om hand let forskning og sy ste ma ti sert er fa ring i kli nikk. Med stra te gisk ut valg me nes et ma te ria le som inne hol der ade kvate data for at en pro blem stil ling skal kun ne be ly ses. Den før s te gjen nom gan gen av opp ga vene had de form av en kjapp gjennomblading av et stort an tall. For di vi øns ket å få et bilde av mang fol det i psy ko lo gers for søk på å nyt te eget kli nisk ma te ria le på en kunnskapsgivende måte, sup pler te vi det stra tegis ke ut val get med opp ga ver som syn tes å kun ne ha et po ten si al med hen syn til å formid le noe nytt, selv om de ikke nød ven digvis var sys te ma tiske på en forsk nings mes sig måte. Det kun ne være opp ga ver som i hoved sak var teo re tis ke, med ka sus illu strasjo ner av de teo re tis ke po en ge ne, el ler opp- Re sul ta ter Ka te go ri se ring av opp ga ve ne Ka te go ri sys te met vi end te opp med, har tre ho ved ka te go ri er, hver med un der ka te go rier. De tre ho ved ka te go ri ene har vi kalt forsk ning, ut vik lings arbeid og fag lig ar beid. Ho ved ka te go ri ene forsk ning og ut vik lingsga ver der for må let var å for stå ka sus ma teria let ut fra ek si ste ren de teo ri. Føl gen de kri te rier ble brukt for ut vel gel sen: Alle opp ga ve ne skul le være god kjent innen for et av for dyp nings om rå de ne kli nisk barne- og ung doms psy ko lo gi, kli nisk voksen psy ko lo gi, psy ko lo gisk ar beid med rusog av hen gig hets pro ble mer, kli nisk fa mi liepsy ko lo gi, kli nisk psy ko lo gi i sko len el ler kli nisk psy ko lo gi med psy ko te ra pi. Kri te riet in ne bar at in gen opp ga ver fra peri oden 1969 el ler tid li ge re ble valgt ut (for dypnings om rå der var ikke inn ført i spesialistordningen), og få fra før For dypnings om rå de ne var valgt ut fra vår in ter esse pro fil med hen syn til ty per av forsk ning i kli nikk. Opp ga ve ne ble av prak tis ke grun ner valgt fra to «bun ker». For det før s te ble oppga ver god kjent etter ok to ber 2006 gjennom gått. Dis se var på utvelgelsestidspunktet i mai 2007 ennå ikke over ført til Psy kolog for en in gens ar kiv. For det and re ble ar ki vet gjen nom gått al fa be tisk ut fra for fatter navn til og med bok sta ven L. Vi had de da valgt ut 282 opp ga ver for nær me re analy se, et an tall vi anså som stort nok både for for må let med å etab le re et stra te gisk ut valg for forsk ning i kli nikk og å gi et bil de av varia sjons bred den i ma te ria let. Ana ly se av opp ga ve ne Vi star tet ana ly se ar bei det med å lese igjennom alle opp ga ve ne vi had de valgt ut, og å gi kor te ka rak te ri se rin ger av arbei dene. Karakteriseringene vis te blant an net til om det var for mu lert en pro blem stil ling, det vil si om det var noe for fat te ren øns ket å un dersø ke, el ler om det var pre sen tert et for mål. For mål om hand let ty pisk at en øns ket å rede gjø re for en ar beids form el ler et fag lig tema. Vi vur der te vi de re om det var gitt svar på pro blem stil lin gen, el ler om in ten sjo nen ved for må let var fulgt opp. Når en pro blemstil ling var for søkt be svart, tok vi stil ling til om det me to de mes sig var mu lig å gi holdba re svar, og om sli ke svar var gitt. Vi no ter te om opp ga ven in ne holdt teoripresentasjon, og i så fall hvil ken teo re tisk po si sjon som ble frem lagt. Vi for søk te å ta stil ling til om synspunk ter som ble frem met, re pre sen ter te noe nytt, og om det nye var for ank ret i beskre vet er fa ring el ler i data. Enda et po eng vi mer ket oss, var om opp ga ve ne var ty de lige i sitt skil le mel lom be skri vel ser og ob serva sjo ner og for tolk nin ger av det sam me. ABSTRACT Char ac ter is tics of academic pa pers presented for specialist accreditation in clin ical psych ology This art icle ana ly ses 282 pa pers ac cepted by the Nor we gi an Psychological As so cia ti on as fulfilling the requirements for becoming a specialist in clin ical psych ology. The authors of this art icle de veloped cri teria whereby papers were grouped into three main categories: re search, ser vice de vel op ment, and description of pro fes sional work. Sev eral papers were written for the purpose of demonstrating clin ical experience and expertise. In the last cat egory a number of pa pers included sys tem atic re flec tions on clin ical ma te ri al and also coverage of new clin ical elem ents, but with out the necessary de sign qualities to be des ig nated as re search or developmental work. With in each cat egory, the pa pers were further grouped into subcategories. The scope of content covered by the pa pers deviated somewhat from what could be expected in relation to the requirements for accreditation as a specialist in clin ical psych ology. Keywords: types of theses, thesis requirements. Un der det te ar bei det fikk vi be kref tet at opp ga ve ne vi had de pluk ket ut, re pre senter te en va ria sjon som fan get opp en stor bred de av ka te go ri er. Uli ke kri te rier for ka te go ri er ble prøvd ut og for kas tet. En ut ford ring var at hver en kelt opp ga ve kun ne in ne hol de ele menter av for skjel lig art i for hold til kri te rie ne. Ka te go ri sys te met vi end te opp med, var uttøm men de for va ria sjo nen i ut val get av opp ga ver i den for stand at alle opp ga ve ne lot seg ka te go ri se re. Sel ve ka te go ri se rin gen fore gikk ved at hver av for fat ter ne plas ser te alle opp ga ve ne. Der etter ble alle plas se ringe ne gjen nom gått i fel les skap, og uover ensstem mel ser ble drøf tet inn til enig het ble opp nådd. I en kelte til fel ler før te drøf tin gen til pre si se ring av kri te rier som kun ne medfø re jus te ring av ka te go ri se rin gen for fle re opp ga ver. I det te ar bei det an vend te vi prinsip per fra Hill et al. (2005) og Hill, Thompson og Wil liams (1997) for kva li ta ti ve analy ser etter kon sen sus me to den. tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

3 Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi Vitenskap og psykologi Mens fle re av forsk nings opp ga ve ne har be ty de li ge me to dis ke svak he ter, kun ne en god del fag li ge ar bei der inn fridd kra vene til forsk nings- el ler ut vik lings arbeid gjen nom noe høye re grad av sy ste ma tikk arbeid er i sam svar med ka te go ri be nev nelser i de ut fyl len de be stem mel se ne. Vi fant in gen eks emp ler på ut red nings ar beid, som er den tred je ho ved ka te go ri en i be stem melse ne. Over halv par ten av opp ga ve ne falt i den «ny skap te» ka te go ri en fag lig ar beid. Forsk ning. Her valg te vi å føl ge OECDs de fi ni sjon for an vendt forsk ning: An vendt forsk ning er virk som het av ori ginal ka rakter som ut fø res for å skaf fe til veie ny kunnskap. An vendt forsk ning er pri mært ret tet mot be stem te prak tis ke mål el ler an vendel ser (NOU 2000:7). Alle opp ga ve ne som ble plas sert i den ne ka te go ri en, in ne holdt pro blem stil lin ger, et em pi risk kli nisk ma te ria le, en viss grad av sy ste ma tikk i da ta inn sam ling og be arbeiding av data, og for søk på å trek ke kon klusjo ner ut fra ma te ria let. Ut vik lings arbeid. Her har vi fulgt OECDs de fi ni sjon av ut vik lings arbeid som del av FoU: Ut vik lings arbeid er sy ste ma tisk virk som het som an ven der ek si ste ren de kunn skap fra forsk ning og prak tisk er fa ring, og som er ret tet mot å frem stil le nye el ler ve sent lig for bed re de ma te ria ler, pro duk ter el ler inn ret nin ger, el ler å inn fø re nye el ler ve sent lig for bed re de pro ses ser, sys te mer og tje nes ter (NOU 2000:7). Opp ga ve ne som hav net i den ne ka te gori en, in ne holdt alle et ny hets ele ment. Det kun ne være ut prø ving av et kjent be handlings opp legg i for hold til en ny kli ent gruppe el ler i en ny kon tekst, el ler sam men setning av kjen te be hand lings ele men ter til et nytt pro gram for en kli ent grup pe. Man ge av opp ga ve ne in ne holdt noen eva lue ringsda ta, men ikke sam let og pre sen tert på en så sy ste ma tisk måte at det kun ne kal les behand lings forsk ning. Man ge opp ga ver mang let også pro blem stil ling i be tyd ningen at for fat te ren øns ket å få be stem te spørs mål be svart. Fag lig ar beid. Det te er en rest ka te go ri for å plas se re opp ga ver i vårt ut valg som ikke inn frir kri te rie ne for å bli kalt forsknings- el ler ut vik lings arbeid. De in neholdt et er fa rings ma te ria le, men for må let med frem stil lin gen av ma te ria let var mer å be ly se et fe no men el ler en ar beids form enn å skul le be sva re reis te spørs mål. Opp ga ve ne for mid let for fat te rens kli niske eks per tise. For tel lin gen om egen innsikt var sent ral. Man ge opp ga ver in ne holdt ka sus ma teria le, va rie ren de fra fik ti ve ka sus vig net ter brukt for å illu stre re teo re tis ke po eng til niti de pro sess be skri vel ser av hele te ra peu tiske for løp, for søkt for stått i lys av teo ri. Noen for fat te re for holdt seg kri tisk re flekte ren de til teo ri el ler be hand lings mo dell, and re var kun re fe re ren de og be kref ten de i for hold til fore truk ket ori en te ring. For de lin gen av de ut valg te opp ga ve ne på de tre ho ved ka te go ri ene er vist i ta bell 1. Opp ga ve ty pe ne er også for delt etter fordyp nings om rå de. Vi kom frem til at henholds vis fem, tre og fem un der ka te go ri er fan get opp va ria sjons bred den av opp ga vety per un der de tre ho ved ka te go ri ene. Tabell 2 gir over sikt over for de lin gen av ut valget på un der ka te go ri er. Un der ka te go ri er av forsk ning Hel se tje nes te forsk ning. Nor ges forsk ningsråd gir føl gen de de fi ni sjon: Helsetjeneste forskningen stu de rer hel se - sek to ren som en or ga ni sa sjon, dens oppga ver, res sur ser, ak ti vi te ter og re sul ta ter. Opp ga ver vi har in klu dert, un der sø ker hvor dan et hel se tje nes te til bud er ut formet og le vert, og bru ker grup pers til fredshet med tje nes ten. Ek sem pel: Kart leg ging av fore sat tes vur de rin ger av til bu det ved et ut valg po li kli nik ker til barn som har fått dia g nos ti sert hyperkinesi. Fe no men- el ler kli ent be skri vel ser. Stu diene pre sen te rer et ma te ria le som be skri ver hva som er ka rak te ris tisk for en til stand, el ler hvil ke egen ska per en kli ent grup pe har. Det kre ves at alle ka rak te ri se res i for hold til samme må le stokk (for ek sem pel en test) el ler sam me ka te go ri sy stem, slik at en får frem va ria sjon, det ty pis ke, etc. Ek sem pel: Ka rakte ri se ring av et ut valg av menn som alle hadde er kjent part ner vold, og an ta kel ser om karakteristikas be tyd ning for be hand ling. Be hand lings eva lue ring. Data må vise for and ring i pro ble me ne det gis be hand ling for, og det må sann syn lig gjø res at for andrin gene skyl des be hand lin gen. Ek sem pel: Be skri vel se av en grup pe te ra pi for selv skaden de ung dom ba sert på en spe si fikk meto de (DBT) og eva lue ring av ef fekt. Over sikts ar tik kel. Kri tisk pre sen ta sjon og vur de ring av kunn skaps sta tus for et tema om rå de. Ek sem pel: Ar tik kel som ga over sikt over kunn skaps sta tus ved rø ren de dia gnos ti se ring av bi po lar li del se hos barn og ung dom. Prosesstudier. Sik te må let med stu diene er å få tak i de for hold som med vir ker til ef fekt, alt så virk nings meka nis mer. Det viktig ste her er stu dier av sam spill mel lom tera peut og kli ent. Ek sem pel: Et ut valg fa milier og de res te ra peu ter ble in ter vju et for å få tak i de res re spek ti ve end rings teo rier. Be tyd nin gen av sam men fall i end rings teo ri ble så vur dert i for hold til fa mi lie nes tilfreds het med til bu det. Ta bell 1. For de ling av ut val get av spe sia list opp ga ver på ho ved ka te go ri er og for dyp nings om rå der. For dyp nings om rå de Forsk ning Ut vik ling Fag lig ar beid To talt Barn og ung dom Vok sen Fa mi lie Rus og av hen gig het Sko le Psy ko te ra pi To talt tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi De tre før s te ka te go ri ene had de vi eksemp ler på etter gjen nom gang av 13 opp gaver, den fjer de ka te go ri en etter 98 og den fem te etter 143. Un der ka te go ri er av ut vik lings arbeid Pro gram ut vik ling, be hand ling. Ut for ming av be hand lings til bud for en grup pe av klien ter. Even tuelle eva lue rings da ta er ikke så sy ste ma tisk inn sam let at un der sø kel sen kan kal les be hand lings eva lue ring. Ek sempel: Kon kret be skri vel se av hvor dan en ved en dag av de ling for barn in te grer te prin sipper fra mil jø te ra pi og fa mi lie te ra pi for å ska pe et bed re be hand lings til bud. Me to de ut vik ling. Ut for ming av en psy kolo gisk me to de, gjer ne sam men satt av kjen te ele men ter, el ler til pas ning av en me to de til et nytt for mål. Ut vik ling av be hand lings meto der er tatt med i ka te go ri en, når hen sik ten med ar bei det er å be skri ve og ut prø ve en be hand lings in ter ven sjon og ikke å ut for me et tje nes te til bud for en grup pe. Ek sem pel: Til pas sing av affektbevissthetsintervju til bruk med stoff mis bru ken de klien ter. Pro gram ut vik ling, and re til tak. Ut vikling av et tje nes te til bud for en bru ker gruppe der for må let ikke er be hand ling. Ek sempel: Ut vik ling av et kom pe tan se hev ingspro gram for per so na le i sko le og bar ne ha ge som job bet med språk li ge mi no ri te ter. Vi had de eks emp ler på alle tre ka te go rier etter gjen nom gang av 17 opp ga ver. Un der ka te go ri er av fag lig ar beid Teo re tis ke re flek sjo ner over te ra peu tisk tema. Et av gren set te ra peu tisk tema, ikke en hel be hand lings pro sess, er drøf tet i lys av teo ri. Ek sem pel: Re flek sjo ner over hvor dan man kan møte tau se ten årin ger. Drøf ting der over fø ring/mot over fø ring er gitt som teore tisk ram me, i til legg til ele men ter fra Sterns teo rier om selv utvik ling. Re de gjø rel se for psy ko lo gisk ar beid. Forfat te ren re de gjør for sin dia gnos tiske el ler te ra peu tis ke ar beids pro sess med en kli ent el ler kli ent grup pe. Ek sem pel: De tal jert beskri vel se av me to den og pro ses sen i te ra pien med en grup pe ten årings jen ter. Teo re tis ke re flek sjo ner over kli nisk fe nomen. Et kli nisk tema, gjer ne et tilstandsbilde el ler en dia gnos tisk ka te go ri, er drøf tet i lys av teo ri. Ek sem pel: Det å «høre stemmer» ble for stått ut fra trau me- og dissosiasjonsteori. Gjen nom ana ly se av teo re tis ke be gre per og ut prø ving av dem i re la sjon til en gitt kli ent, ble det for søkt å ta stil ling til hvor an vend ba re teo riene er. Mo del ler el ler ma nua ler for be hand ling. En mo dell el ler ma nu al for be hand ling er prøvd ut for én el ler fle re klien ter. Er fa ringer med ar beids må ten og be hov for in di vidu ell til pas ning er drøf tet. Ek sem pel: Frem stil ling av hvor dan prin sip pe ne fra kog ni tiv te ra pi kun ne an ven des i be handlin gen av en schi zo fren kli ent. Re de gjø rel se for et kli nisk tema. Ar bei det har lik het med en over sikts ar tik kel, men mang ler den sy ste ma tik ken og den kri tis ke vur de rin gen som kre ves for forsk ningsarbeid. Ek sem pel: En lit te ra tur over sikt ved røren de mulig he ter og be grens nin ger i samta ler der både barn og fore sat te del tar. Det var eks emp ler på fire av ka te go ri ene etter plas se ring av 5 opp ga ver. Den fem te ka te go ri en ble for mu lert etter gjen nom lesning av opp ga ve num mer 30. Pro blem stil ling og teo re tisk ori en te ring Opp ga ve ne vi har grup pert i ka te go ri en forsk ning, inne hol der som nevnt alle en pro blem stil ling i den be tyd ning at det er for mu lert spørs mål som det blir for søkt å be sva re. Ma jo ri te ten av de and re opp ga vene har ikke pro blem stil ling i den ne be tydnin gen. For dis se er det mer dek ken de å si at de inne hol der en formålsbeskrivelse eller en hen sikt med opp ga ven som kan omhand le et øns ke om å be skri ve en kli ent eller kli ent grup pe og det tje nes te til bu det de har fått. Det kan også være at det sies at formå let er å re flek te re over et gitt tema el ler å bi dra til å for bed re et ek si ste ren de til bud. Poen get er at man ge opp ga ver ikke tar mål av seg til å bi dra til ny kunn skap, slik det lig ger im pli sitt i det å for me en pro blemstil ling. Hen sik ten sy nes for man ge å være å vise at de har kli nisk eks per tise ved rø ren de et rele vant tema. Langt de fles te opp ga ve ne re de gjor de for en teo re tisk platt form, men det var opp ga ver i alle de tre ho ved ka te go ri ene som ikke had de slik teoripresentasjon. Stor par ten av opp ga ve ne uten teo re tisk pre sen ta sjon falt like vel i ka te go ri en forskning, der data fra en un der sø kel se ble presen tert uten teo re tisk ram me for for tolknin ger av fun ne ne. De fles te opp ga ve ne som re de gjor de for teo ri, om hand let terapiteori. Et an net funda ment var ut vik lings psy ko lo gi, for ek sempel Sterns og Vygotskys teo rier. Noen oppga ver had de en teo re tisk gjen nom gang av be hand lings re le van te te ma er som al li an se, etikk, end rings teo ri, me ta fo rer el ler fellesfaktorer i te ra pi. Ta bell 2. Ho ved ka te go ri ene av spe sia list opp ga ver for delt på un der ka te go ri er. Forsk nings arbei der Ut vik lings ar bei der Fag li ge ar bei der Hel se tje nes te forsk ning 24 Pro gram ut vik ling, be hand ling 19 Teo re tis ke re flek sjo ner over te ra peu tisk tema 63 Fe no men- el ler kli ent be skri vel ser 20 Me to de ut vik ling 14 Re de gjø rel se for psy ko lo gisk ar beid 53 Be hand lings eva lue ring 19 Pro gram ut vik ling, and re tje nes ter 9 Teo re tis ke re flek sjo ner over kli nisk fe no men 42 Over sikts ar tik kel 2 Mo del ler el ler ma nua ler for be hand ling 12 Prosessstudier 1 Re de gjø rel se for et kli nisk tema 4 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

5 Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi Vitenskap og psykologi Vårt mest slå en de funn er at ho ved tyng den av arbei dene fal ler uten for FoU-ka te go ri ene, og der med uten for ram me ne for tra di sjo nell «scientist-practitioner»-ak ti vi tet De langt hyp pig ste ori en te rin ge ne innen for be hand lings teo riene var psy ko dyna misk og kog ni tivt atferdsteoretiske. En god del had de også en sys te misk ori en tering. Spe si fik ke til nær min ger som EMDR, hyp no te ra pi og Pesso Boy den fore kom også. En stor grup pe var ek lek tisk ori en tert med et mang fold av kom bi na sjo ner av teore tis ke ele men ter. I en del av opp ga ve ne var det ikke helt en kelt å iden ti fi se re hvor dis se ele men te ne had de sitt opp hav. Dis ku sjon Hen sik ten med den ne ar tik ke len har vært å gi et bil de av spe sia list opp ga ver in nen for kli nisk psy ko lo gi og se det i for hold til de ut fyl len de be stem mel se ne som er ved tatt av Norsk Psykologforening som ret ningslin jer for skrift lig ar beid. Et stort an tall spesia list opp ga ver er valgt ut som grunn lag for ka te go ri se ring av opp ga ve ne. Det er re degjort for ut valg og ana ly ser av ma te ria let og for re sul ta te ne. I det føl gen de blir fun ne ne drøf tet, og det blir truk ket im pli ka sjo ner av dem. Noen oppgavekarakteristika Vårt mest slå en de funn er at ho ved tyng den av arbei dene fal ler uten for FoU-ka te go riene, og der med uten for ram me ne for tra disjo nell «scientist-practitioner»-ak ti vi tet. Fle re av opp ga ve ne som er plas sert un der forsk ning, har be ty de li ge me to dis ke svakhe ter. En god del opp ga ver in nen for ka tego ri en fag li ge ar bei der, kun ne med noe høye re grad av sy ste ma tikk i da ta inn samling og ut nyt ting av de sign ele men ter innfridd kra vene til forsk nings- el ler ut viklings arbeid, slik vi har stilt kra vene. Vi vil drøf te oven nevn te ar bei der og for bed ringsmu lig he ter i for hold til FoU-krav i en se nere ar tik kel. Der som en øns ker at spe sia listopp ga ve ne skal bi dra til å syn lig gjø re psyko lo gers kom pe tan se med hen syn til in te gra sjon av forsk ning og kli nikk, me ner vi at man ge opp ga ver har et uut nyt tet poten si al. En del av de fag li ge arbei dene inne bærer ut vik ling av ny kli nisk eks per tise og bidrar til kunn skaps grunn la get for evi dens- ba sert prak sis. De er til strek ke lig sys te matiske i sin pre sen ta sjon og drøf ting av et kli nisk ma te ria le til at de bi drar til lo kal kunn skap. Kri te rier for ut vik ling av ny klinisk eks per tise, og eks emp ler på det te, blir også om hand let i en se ne re ar tik kel. Fler tal let av fag li ge ar bei der har som for mål å for mid le hvor dan for fat te ren arbei der med sine kli ent opp ga ver og å gi begrun nel ser for den ar beids for men som er valgt. For fat te ren de mon stre rer sin kli nis ke eks per tise og de ler den med le se ren. Dersom det skrift li ge ar bei det pri mært skal være en do ku men ta sjon av at kan di da ten har det nød ven di ge fag li ge ni vå et for å bli spe sia list, er det kan skje den ne ty pen oppga ve som best dek ker for må let. En kelte av de fag li ge arbei dene har en form der et teo re tisk per spek tiv først blir pre sen tert. Et ka sus ma te ria le blir så tol ket i lys av teo rien, uten at al ter na ti ve mulig heter el ler al ter na tiv for stå el se blir tatt opp. Hen sik ten sy nes mer å være å vise at teorien er rik tig, enn å bi dra til ny an sert for ståel se. Noen få opp ga ver går så langt i sin iver etter å un der byg ge en gitt teo ri at de får et trospreget og an ti vi ten ska pe lig skjær over seg. Det blir be ret ti get å spør re om de står i mot strid til vårt ide al om at an vendt psy kolo gi skal være en aka de misk og forsk ningsba sert pro fe sjo nell yr kes ut øv el se. Ut fyl len de be stem mel ser Som til legg til spesialistreglementet har Norsk Psykologforening, som nevnt, ut arbei det egne ut fyl len de be stem mel ser for skrift lig ar beid med opp lis ting av ak tuelle ho ved ka te go ri er. En ri me lig tolk ning av begre pet ut red nings ar beid, slik en fin ner det for ek sem pel i NOU-er, er at det er en kartleg ging av ak tuelle for hold, re de gjø rel se for be stem mel ser som re gu le rer saks om rå det, og for slag til til tak for å bed re for hol de ne. Vi fant in gen eks emp ler på ut red ning i den ne be tyd nin gen, og det er noe uklart for oss hva som lig ger i be gre pet, slik det er nyt tet i ret nings lin je ne. Som nevnt frem går det også av våre funn at ma jo ri te ten av opp ga ve ne ikke fyl ler tra di sjo nelle krav til forsk nings- og ut vik lings ar bei der. Et spørs mål som rei ser seg for oss, er om ret nings lin je ne bør re vi de res slik at de blir mer i over ens stem mel se med det land skapet som frem står gjen nom ka te go ri se ringen av god kjen te opp ga ver. En mu lig het er at for fat te re ty de lig gjør hvil ken type oppga ve de øns ker å skri ve, og at godkjenningskriterier til pas ses opp ga ve ty pe ne. Slik vil det kun ne stil les krav til de sign og da ta innsam ling for et forsk nings arbeid, mens det te vil være ir re le van te krav til et ar beid som har til hen sikt å frem vi se kli nisk eks per tise. I sis te til fel le vil krav til do ku men ta sjon av kli nisk ma te ria le, med klart skil le mel lom be skri vel se og for tolk ning, være mer relevant. Me to de re flek sjo ner Vi har ikke hatt som sik te mål å se lek te re et sta tis tisk re pre sen ta tivt ut valg av opp ga ver som er god kjen te in nen for de ut valg te fordyp nings om rå de ne. For di det var et sentralt an lig gen de for oss å fin ne eks emp ler på, og å ut fors ke, prak sis ba sert kunnskapsforming, er forsk nings- og ut vik lings opp ga ver re la tivt sett best tall mes sig re pre sen tert. For dis se opp ga ve ty pe ne har vi stra te gis ke ut valg som in klu de rer alle sli ke opp ga ver vi fant blant de 282 vi valg te ut. Vår inter esse for mang fold, og et øns ke om å unn gå å eks klu de re opp ga ver som kun ne vise seg å være av inter esse, før te imid ler tid til at vi valg te ut langt fle re opp ga ver, slik at vi kunne sik re oss at alle ty per opp ga ver som omhand let kli nisk prak sis, kom med i vår ka tego ri se ring. Ved gjen nom gang av re sul ta tet av ka tego ri se rin gen av arbei dene fant vi eks empler på alle de tre ho ved ka te go ri ene etter plas se ring av de seks før s te opp ga ve ne, og for se ne re opp ga ver opp sto det ikke spørsmål om be hov for fle re ho ved ka te go ri er. Det opp sto ikke be hov for nye subkategorier etter plas se ring av ca. halv par ten av opp ga ve ne (143), og med to unn tak var alle subkategorier re pre sen tert etter de 30 før s te opp ga ve ne. Det vi ser at ma te ria let gir god sta bi li tet, det vil si at øket an tall ikke re sul ter te i funn som kre ver nye ka tego ri er (Hill, Thomp son & Wil liams, 1997) 104 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi Skjerve & Reichelt: Spesialistoppgaver i klinisk psykologi hver ken med hen syn til ho ved ka te go ri er el ler subkategorier. Det er hel ler ikke grunn til å tro at vi gjen nom vår se leksjons pro sess har ute luk ket opp ga ve ty per fra ut val get som vil le med ført be hov for sup ple ren de un der ka te go ri er. Vårt ka tego ri sy stem kan der for an tas å gi et holdbart bil de av va ria sjo nen av opp ga ver som er god kjent in nen for de ak tuelle for dypnings om rå de ne un der spe sia li te ten i klinisk psy ko lo gi. Kon klu sjon Vår ka te go ri se ring av god kjen te spe sia listopp ga ver i kli nisk psy ko lo gi vi ser et stort mang fold av opp ga ve ty per med hen syn til for mål med ar bei det, teo re tisk ori en te ring og me to de mes sig til nær ming. Noen opp gaver rea li se rer et fors ker prak ti ker-ide al om å in te gre re forsk ning i den kli nis ke virksom he ten. And re opp ga ver har et uut nyttet po ten si al med hen syn til å un der byg ge og for mid le ny kunn skap. Man ge opp ga ver har som sitt for mål å un der byg ge at for fatte ren har nød ven dig kli nisk eks per tise for å kun ne vir ke som spe sia list. Va ria sjo nen i opp ga ve ty per fal ler bare del vis sam men med eksemplifiseringene i ut fyl len de bestem mel ser for skrift li ge ar bei der til spe siali te te ne, og det kan stil les spørs mål om de ut fyl len de be stem mel se ne bør re vi de res med ty de li ge re spe si fi ka sjon av oppgavevarianter og hvil ke krav som skal stil les til de uli ke ty pe ne. Re fe ran ser Ber ge, T. (1993). Det skrift li ge ar bei det et til ba ke blikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 30, Hill, C. E., Knox, S., Thomp son, B. J., Wil liams, E. N., Hess, S. A., & Ladany, N. (2005). Consensual qualitative re search. Jour nal of Counseling Psych ology, 52, Hill, C. E., Thomp son, B. J., & Wlliams, E. N. (1997). A guide to conducting consensual qualitative re search. The Counselling Psychologist, 25, Norsk Psykologforening (2007). Prin sipp er klæring om evi dens ba sert psy ko lo gisk prak sis. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 44, NOU 2000: 7. Ny giv for ny ska ping. Næ rings- og han dels de par te men tet. Raimy, V. C. (red.) (1950). Training in clin ical psych ology. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall. Skjer ve, J. (1985). Skrift lig ar beid til spe sia li te tene. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 22, Epi log For fat ter ne har vært in vi tert av Norsk Psykologforening til å pre sen te re sine funn og frem me for slag til re vi sjon av de ut dy pende be stem mel se ne for skrift lig ar beid. Nye ut fyl len de be stem mel ser i sam svar med våre an be fa lin ger ble ved tatt av Sen tral styret i Norsk Psykologforening 9. des Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi Chris ties ga te Ber gen Tlf Faks E-post tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi Fag ar tik kel El len Sæ ter Han sen Vest re Vi ken HF, Sy ke hu set Bus ke rud Bengt Karls son Av de ling for hel se fag, Høg sko len i Bus ke rud Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO LIZA MARK LUND Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO PROLOG Et menneske kan bare opp fat te en viss meng de smerte. Og så be svi mer man. Be visst he ten slår seg av, akkurat som sikringen

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

av armlengdeprovisjon

av armlengdeprovisjon godt gjø rel se ikke er en drifts kost nad, men over skudds dis po ne ring? Får det te da igjen inn virk ning på spørs må let om man kan være del ta ker uten ei er an del? Ut fra lo vens ord lyd leg ger

Detaljer

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis?

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Fag ar tik kel Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Norsk Psykologforening Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Prin sipp er klæ rin

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring

Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring MAGMA 0110 fagartikler 55 Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring Lars Erling Olsen er førstelektor ved Markedshøyskolen. Han er siviløkonom og MBA fra NHH og arbeider med en doktoravhandling

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer