Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Transkript

1 Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko te ra pi eg net for in di vi der som ikke kla rer å ta i bruk den frie assosiasjons me to de el ler fun gere in nen for tra di sjo nelle ram mer for psy ko te ra pi? For fat te ren pre sen te rer me to dis ke grep som av vi ker fra den tra di sjo nelle psy ko dy na mi ske mo del len, uten at de grunn leg gen de kra vene til pro fe sjo nell og fag lig for svar lig te ra pi blir of ret. Psy ko te ra pi med ung dom fal ler mel lom fle re sto ler. Ge ne relt har ung dom vokst fra le ken og der ved le ke te ra pi som ut trykksog kom mu ni ka sjons form. Den er ikke lenger eg net som en sym bolsk for mid lingsform og har hel ler ikke en reparativ virkning i seg selv. Språ ket er un der ut vik ling som en vik tig ka nal for for mid ling. Ungdom er midt i en kog ni tiv mod nings prosess, og ev nen til ab strak sjon og til å om ta le egne er fa rin ger fra et de sent rert og re flektert per spek tiv er fort satt un der dan nel se. De har et skjørt selv bil de, har vans ker med å se seg selv i et ny an sert el ler kri tisk lys og tyr lett til pri mi ti ve for svars me ka nis mer som benektning og split ting. De kom mu nise rer ofte gjen nom stikk ord, lite re flek ter te ver ba le yt rin ger og hand ling. For ung dom som har sto re ska der i sin psy ko lo gis ke utvik ling vil også hand lin ge ne i stor grad være rene ut age rin ger av ube ar bei det og uintegrert af fekt. Norsk Psykologforening har gitt øko no misk støt te til arbei det med ar tik ke len gjen nom Fond for vi de re- og et terut dan ning i kli nisk psy ko lo gi og psy ko te ra pi. Utageringene kan ha to uli ke ret nin ger. For noen, spe sielt jen ter, kom mer utageringene i form av innoverrettet pro ble ma tikk som selv ska ding og spi se for styr rel ser. Gutter lar i stør re grad sin ube ar bei de de af fekt og sitt im puls gjen nom brudd kom me til syne ved at ferds vans ker som i ut ad ret tet de struk tiv at ferd. Man ge ung dom mer med be hov for psy ko lo gisk hjelp stre ver med å til pas se seg ram me ne og for vent nin ge ne in nen for in di vi du ell psy ko te ra pi. De med ut ad ret tet pro ble ma tikk vil ofte yte mot stand mot for men og ram me ne i forhold til tid og rom, de sam arbei der i li ten grad om pro sjek tet, de har en at ferd som krever standpunkttagen og/el ler -kor ri ge ring, de for hol der seg ikke til van li ge høflig hets normer, og de er ofte ut ford ren de og kan an gri pe te ra peu tens selv bil de gjen nom kom men tarer el ler ka rak te ris tik ker. Sel ve mo ti va sjo nen for be hand ling og end ring lig ger ofte i ster kere grad hos om gi vel se ne enn hos ung domme ne selv. Det te gjør at etab le ring av kon takt må skje for di te ra peu ten ak tivt hen ven der seg til klien ten og ikke om vendt (Bengtson, Bug ge Pe der sen, Steins våg & Terland, 2002). De med innoverrettet pro ble ma tikk kan være av vi sen de og unn vi ken de i for hold til å bli satt i en situa sjon med nær gå en de kontakt. De er ofte usik re på seg selv og blir util gjen ge li ge av frykt for ikke å kla re å vise hvem de er. De kan være in di rek te i sin kom mu ni ka sjon og ha sto re pro ble mer med å ut tryk ke seg og å fin ne or de ne som be skri ver hva de ten ker og fø ler. Ung dom med sto re psy kis ke pro ble mer vur de res ofte som ueg net for in di vi du ell psy ko te ra pi. Be hand ling, sær lig av ung dom med ut ad ret tet pro ble ma tikk, fore går i stedet som gren se set ting og atferdskorrigering gjen nom uli ke for mer for mil jø te ra pi og system ret te de til tak i en fa mi lie- og om sorgssi tua sjon. Mil jø te ra pi er en vik tig are na for å gjø re nye emo sjo nel le og rela sjo nelle er fa rin ger. Gjen nom ak ti vi tet og sam spill i kon takt med ty de li ge og for ut sig ba re voks ne in nenfor en fag lig ram me, kan ung dom få mulighe ter for opp le vel se av mest ring, vekst og bed ret selv bil de. På sam me måte gir sy ste mis ke og fa milie te ra peu tis ke in ter ven sjo ner mulig he ter 948 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi Elisabeth Myrstad: Psykoterapi med ungdom for bed ring av sam spill mel lom men nes ker som le ver sam men. Med ut gangs punkt i bar nets el ler ung dom mens per spek tiv og ved å se på pro blem at fer den som en til pasnings stra te gi og ikke som noe som en si dig må kor ri ge res, kan man få til po si ti ve endrin ger i sam spill mønst re mel lom voks ne og barn, og der ved end ring i pro blem atferd (Haa vind og Øv re ei de, red. 2007). Etter mitt syn må imid ler tid be hand ling ha to mål. For det før s te skal den styr ke svake si der og ut vik le et po ten si al som ikke tid li ge re har fått in spi ra sjon el ler vekst mulig het. For det and re må be hand ling også løse opp i fast lås te «knu ter» av emo sjo nell ka rak ter, der det te har opp stått. Det kan være trau mer og re la sjons ska der der er farin ger og opp le vel se ikke har vært be ar beidet gjen nom det nar ra ti ve, og som der for emo sjo nelt over svøm mer ev nen til kog nisjon. De fø rer til stag na sjon i ut vik lin gen og til at per so nen hav ner på fast lås te si de spor pre get av re pe ti sjon av tid li ge re nega tiv erfa ring. Erfa ringene er ikke in te grert som en del av per so nens selv, der ka na len mel lom det af fek ti ve og det kog ni ti ve er åpen (Putnam, 1993), og der for hel ler ikke er til gjenge lig for mod ning og na tur lig end ring. Uten emo sjo nell og kog ni tiv be arbeiding kan nega tive er fa rin ger og trau mer fun gere som ude to ner te mi ner, som i uvente de si tua sjo ner ut lø ses nå el ler se ne re i livet og fø rer til sam men brudd el ler tap av im puls kon troll. I til legg vil mye av den psyko lo gis ke fun ge rin gen være pre get av unngå el ses at ferd på grunn av fø lel ses mes sig ube hag i til knyt ning til uli ke er fa rin ger. Indi vi du ell psy ko te ra pi kan ikke er stat tes av mil jø til tak el ler til tak på sy stem ni vå for end ring av dis se etab ler te ind re struk tu rene som er ut vik let på grunn lag av tid li ge re be las ten de og de struk ti ve livs- og re la sjonser fa rin ger. Men man ge, både ung dom ge ne relt og voks ne med re la sjons ska der og al vor lig psy ko pa to lo gi, er fa rer at den individualterapeutiske for men med in vi ta sjo nen til fri as so sia sjon er kre ven de og van ske lig å ta i bruk. I den ne ar tik ke len vil fo kus der for være på hvor dan vi kan til pas se og ut vik le våre psy ko te ra peu tis ke be hand lings me to der, her med ho ved fo kus på ung dom. Jeg vil drøf te te ma et eg net het ut fra en vink ling der me to de nes og ikke pa sien te nes eg nethet vekt leg ges. Det vil så bli pre sen tert noen kor te kli nis ke ut drag fra et ut valg av si tua sjo ner som il lust re rer ut ford rin ger vi mø ter i te ra pi med ung dom. Der etter presen te rer jeg al ter na ti ve me to dis ke in terven sjo ner i sli ke og til sva rende si tua sjo ner og drøf ter dem i for hold til be gre pe ne absti nens og gratifikasjon. Fo kus er på de grunn leg gen de kri te rie ne for at te ra pi skal for bli te ra pi og der ved noe eget og an ner ledes enn all an nen form for so si al in ter aksjon. Eg net het In nen for psy ko ana ly tisk tra di sjon er vur dering av eg net het for in di vi du ell psy ko te ra pi vik tig før igang set ting av be hand ling. Vik tige kri te rier i vur de rin gen er kli en tens kogni ti ve og in tel lek tu el le res sur ser, samt en dia gnos tisk vur de ring av psy ko lo gisk struktur, spe sielt i avtrapping av for svar og vurde ring av fare for psy ko tisk gjen nom brudd (Kil ling mo, 1980). I de se ne re år har man sett at in di vi du ell psy ko dy na misk te ra pi er en nyt tig be hand lings me to de for sta dig flere grup per av klien ter, in klu dert men nesker med per son lig hets for styr rel ser og psyko ser (Mon sen, 1995), trau me pa si en ter med dissosiasjonssymptomer (Amlund 2002) og barn med sto re at ferds vans ker (Midt sand 2002a, 2002b, 2002c). De sis te år ti ers em pi ris ke stu dier av sped barn og tid lig sam spill har på vir ket psy ko dy na misk ut vik lings teo ri og prak sis. Ut vik ling sees mer på som en kon ti nuer lig kon struk sjons pro sess enn som fase spe sifikk, og psy ko te ra peu tis ke end rings pro sesser blir å for stå som ut vik lings pro ses ser hvor nye er fa rings ele men ter bi drar til både ny ska ping og re kon struk sjon. Den sam skapen de psy ko te ra peu tis ke pro ses sen er basert på af fek tiv inn to ning, sub jek tiv gjenkjen nel se og aner kjen nel se (Han sen, 2002; Sun det, 2000). Fra en an nen vin kel kom mer ut vik lingen av re la sjo nell psyko analy se (Bin der, Niel sen, Vøllestad, Hol ger sen og Schan ke, 2006). In di vi det for stås her som grunn leggen de re la sjons sø ken de, og det psy ko te rapeu tis ke ar bei det fore går i et kli ma pre get av tid li ge re re la sjons er fa rin ger. Klien ten for sø ker å gjen ska pe det kjen te og for ut sigba re, og te ra peu ten blir en med ak tør der ut vik ling og end ring skjer når den ne spesielle for men for so si al in ter ak sjon er anner le des enn and re kjen te sam spill. In nen for den ne ret nin gen får også te ra ABSTRACT Psychotherapy with adolescents: therapeutic and pro fes sional chal len ges The author dis cusses the special chal len ges posed in psychotherapeutic work with adolescents in particular adolescents with serious path ology and destructive relational experiences. The chal len ges cent re on these adolescents prob lems in using open invitations to freely associate as well as the negative and ar gu men ta ti ve atti tudes that these adolescents often dis play. These chal len ges affect the rela tion ship be tween patient and therapist, and the psychodynamic con cepts of ab stin ence and gratification. Recognizing the pro fes sional responsibility psychotherapists have to make psychotherapeutic techniques avail able to all, the author of fers ideas and recommendations to help make work ing with adolescents more effective. Clin ical examples are also presented. The the or et ical framework for the discussion is based on psychodynamic oriented psychotherapy. Keywords: adolescents, combative atti tudes, ser ious path ology, psychotherapeutic tech niques, ab stin ence and gratification, pro fes sional chal len ges. peu tens sub jek ti vi tet stor be tyd ning, og det som står i fo kus, er egen ska per hos te rapeu ten som per son og dia lek tik ken i samspil let mel lom te ra peut og kli ent som virker frem men de på den psy ko te ra peu tis ke pro ses sen (Løv old, 2006). I tråd med det te flyt tes fo kus fra å se på klien ten som eg net el ler ueg net til i ste det å fo ku se re på te ra peu ten og te ra pi for men og se om det er mu lig å gjø re noe med dens eg net het. Men som Kil ling mo (2001) påpe ker, kan man ikke gjø re sli ke me to dis ke fri slipp uten å kon trol le re for at en fag lig og pro fe sjo nell stand ard opp rett hol des. Kli nis ke vig net ter Føl gen de ano ny mi ser te vig net ter il lust rerer hvor dan ram me ne og den psy ko te rapeu tis ke me to den ut set tes for ut ford rin ger fra be hand lings tren gen de ung dom mer. Det ska pes lett gli den de over gan ger mel lom indi vi du al te ra pi, mil jø te ra peu tis ke in ter vensjo ner og van lig mel lom men nes ke lig omgang. Siri kom mer noe mot vil lig inn på kon to ret og det ter tungt ned i sto len. Hun ser seg rundt, ser av ven ten de på meg og sy nes ikke å være inn stilt på å si noe. Etter en li ten pau se spør jeg hvor dan hun har det. Hun tidsskrift for norsk psykologforening

3 Elisabeth Myrstad: Psykoterapi med ungdom Vitenskap og psykologi Hvis ung dom mer i det hele tatt kom mer til av talt time, er kan skje det ster kes te man ser av ef fekt, at man i ti men veks ler noen få ord som ser ut til å be rø re sva rer: «Hvor dan tror du jeg har det?» Jeg opp le ver en sterk ap pell om at jeg må vise at jeg kan lese hen ne så godt at jeg fak tisk kan vite hvor dan hun har det, for at hun skal gid de å fort set te å være på kon to ret. Hun har tid li ge re gått i sin ne når hun ikke umid del bart har følt seg for stått. Jeg sier: «Jeg tror du har det minst like van ske lig som sist jeg snak ket med deg.» Hun sva rer med å se på meg med det jeg tol ker som et mis tenk somt blikk som sig na li se rer til meg at jeg ikke må tro at jeg bare kan si det te og inn bil le hen ne at det lig ger en ge nu in forstå el se bak. Hun or ker ikke å for føl ge den trå den noe len ger, men kas ter i ste det ut føl gen de: «Jeg gjor de brekk i hel gen. Jeg stjal sprit og tok det med til Hu set (in sti tusjo nen hun er på) og så drakk jeg meg full i går.» Jeg kom mer i et di lem ma. Skal jeg foku se re på det gale hun har gjort, el ler skal jeg frem stå som «cool» for di jeg unn la ter å fo ku se re på det. Jeg vel ger å fo ku se re på hvor dan and re har satt gren ser i for hold til det te: «Hva gjor de per so na let med det?» «De gjor de in gen ting,» kom mer det raskt. «Men hvor dan var det for deg da?» «Hva tror du?» sier hun med et ut ford ren de smil. Jeg sier da at for meg vil le det vært et tegn på at de ikke bryd de seg om meg, at det var det sam me for dem om jeg var full el ler ikke, at de ikke pas set på meg. Da hø rer jeg et dypt sukk, og Siri sier med be ven de stem me og direktehet i blik ket: «Ja nemlig.» Vi kan gå vi de re på te ma et om hvor sterkt hun tror at in gen bryr seg om hen ne. Det te går hun vi de re på ved å si: «In gen tror at jeg vil dø, ikke du hel ler. Du tror ikke på meg, så.» På den ene si den vet jeg at al li an sen vår nå er av hen gig av at hun blir trodd. Hun tå ler ikke tegn til mis tro, og hun vil gå i sin ne og sam ti dig knu se noe på vegen hvis hun fø ler at jeg ikke tror på hen ne. På den and re si den har hun sagt det te i de fles te ti me ne det sis te året, sam ti dig som hun også har sagt nes ten hver gang at til hel gen skal hun få tak i stoff for å ta en over dose. Sann syn lig he ten er ikke stor for at hun skal gjen nom fø re det el ler lyk kes om hun for sø ker. Det har hun også gjort man ge gan ger før, så på en måte har hun rett i at jeg ikke tror at hun skal ta li vet sitt til hel gen. Men jeg tror på at hun opp le ver seg på et kon stant bris te punkt, at hun lengter etter å fin ne fred, og at hun ikke ser noen fram tid for seg selv. Jeg sier der for ikke ja el ler nei, men «Jeg tror at du opp lever at li vet ikke er til å hol de ut, og at du leng ter etter å få det an ner le des, etter fred». Hun blir litt til. Hei di har satt seg på gul vet på kon to ret. Hun har smin ket seg med mas se svart smin ke rundt øy ne ne. Hun har ban da sje på ar me ne etter selv ska ding. Hun har med seg en te kopp fra av de lin gen, og hun hol der rundt den med beg ge hen der mens hun drik ker. Hun bare ser på meg, og jeg spør hva som fyl ler hen nes tan ker og fø lel ser i øye blik ket. Hun sier: «Slutt med det psykologpreiket.» Jeg er stil le en stund mens jeg ten ker over hvor dan jeg kan nå hen ne med ord. Hun sier: «Hva gjør du hvis jeg kas ter den ne kop pen i veg gen?» «Jeg pas ser på at du ikke ska der deg hvis den knu ser,» sier jeg. «Piss preik,» sier hun, her mer etter meg og slen ger kop pen i veg gen rett ved si den av meg slik at den knu ser. Jeg prø ver meg med en tolk ning: «Det vir ker som om du er sint og vil at sin net ditt skal gå ut over noe el ler noen.» «Ja visst faen. Hvor dan tror du det er å vren ge sjela si og så bli over latt til seg selv et ter på?» «Fø ler du at du ikke klarer å ta vare på deg selv når du slip per fø lelse ne til?» «Jeg spi ser ikke, jeg du sjer ikke, jeg går ikke på sko len.» Hun bry ter sammen i gråt og for tel ler om man ge små og vik ti ge epi so der rundt det å være redd og over latt til seg selv. Kari an ne er en in tel lek tu ell og re flek tert jen te som har til brakt man ge te ra pi ti mer med å ana ly se re og re flek te re over egne erfa rin ger og savn, uten at af fek te ne har vært ty de lig be rørt. Hun kan for tel le om angst og hvor dan den sti ger «etter som øy ne ne mine blir mer og mer åpne for at jeg ak septe rer at jeg blir styrt av noe uten for meg selv.» I ti me ne har hun i øken de grad vist tegn til å dis so sie re, ved at hun har blitt men talt «bor te» i kor te pe rio der der hun skvet ter til for ly der uten fra og blir fjern. Hun er ty de lig pre get av angst med tegn på at hun er i sin egen ver den og uten å re agere på mine for søk på å roe hen ne med forkla ring på ly de ne. Noen gan ger glir hun vide re inn i en søvn lig nen de til stand med tyde li ge REM, og uten re spons på til ta le. Ved å la hen ne være i ro og bare kom men te re på det jeg ser, kom mer hun etter noe tid til seg selv in nen for ti mens ram mer. Ved en an led ning ble hun imid ler tid gre pet av over vel den de angst da hun hør te dun ke lyder uten fra. Hun stir ret på vin du et, reis te seg opp og løp ut av rom met. Etter å ha ven tet en stund, syn tes jeg at jeg måt te lete etter hen ne. Jeg fant hen ne ne derst i bygnin gen i en krok un der trap pen, der hun satt sam men krø pet, skjel ven de av angst og grå ten de som et lite barn. Hun lot seg lede opp til te ra pi rom met og våk net lang somt til seg selv mens hun an kla get seg selv for å være så redd. Ti men måt te for len ges, nes te pa sient måt te sen des hjem, men hun klar te etter hvert å sam le seg selv nok til at hun kun ne kom me seg hjem ved egen hjelp. Lin da, omsorgssviktet og en som, lig ger bare stil le på di va nen, taus og sam men krø pet i fos ter stil ling. Jeg be skri ver det jeg ser. In gen re spons, in gen ord. Jeg vel ger selv å fin ne noen ord og gir fle re mu li ge al ter na ti ve tolknin ger av hva det jeg ob ser ve rer, kan være ut trykk for. Jeg sier: «Kan skje er det slik at du er så trist at du ikke kla rer å ut tryk ke det med ord. Kan skje fø ler du at jeg ikke for står hvordan du har det. Kan skje det har skjedd noe før du kom i dag som er så vondt og van ske lig at du ikke kla rer å set te ord på det. Kan skje du skam mer seg over noe. Kan skje du øns ker at jeg bare skal stry ke deg over ryg gen og gi deg trøst uten å kre ve noe svar fra deg. Kanskje du bare vil ha om sorg fra noen.» Jeg legger et ull pledd over hen ne. Det skjer in gen be ve gel se, in gen tegn på at jeg tref fer med noe av det jeg sier. Jeg blir sit ten de taus og for sø ker å for nem me de ord lø se sig na le ne i over fø rin gen. Jeg kjen ner tom het. Lin da sier: «Jeg har in gen sjel.» «Slik er det du fø ler deg, ja: ver di løs, uten ver dig het, uten sjel.» Hun grå ter med ryg gen til un der pled det. 950 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi Elisabeth Myrstad: Psykoterapi med ungdom Det er noen fel les trekk ved dis se sekven se ne. Jeg opp le ver at dis se ung domme ne for mid ler et be hov for å bli tatt vare på, et be hov for om sorg og opp merk somhet, som går ut over den om sor gen som ligger i det å rom me de res af fekt, be ar bei de den sam men med dem og gi det til ba ke i en form som er til å tåle. De ska per si tua sjo ner der det blir på gren sen til det uan svar li ge ikke å hand le el ler gi noen form for trøst og om sorg. Det er som om de er av hen gig av et på fyll av næ ren de opp merk som het og om sorg som de ikke har fått nok av før til å kla re å ut vik le seg. De kjen ner seg i li ten grad som av gren se de og hele in di vi der, de do mi ne res av fø lel se av av makt og selv forakt, de kjen ner man gel på kon troll over egne im pul ser, de fø ler seg usam men hengen de og svin gen de, de sto ler ikke på egne opp le vel ser, og de kjen ner dyp og alt om fatten de skam og man gel på ver dig het. De res kom mu ni ka sjons form er lite ver bal med et uut talt og dypt øns ke om å bli for stått, lest og be kref tet. De tren ger ube tin get oppmerk som het og en ak tiv med virk ning fra te ra peu tens side pre get av inn to ning og leting etter et fel les fo kus, for å kla re å åpne seg. Ab sti nens re ge len og be ho vet for opp merk som het Ung dom i psy kisk nød kan gå så langt i sin leng sel etter å være i and res fo kus helt og fullt at de ska der seg selv og gjør for søk på å ta sitt eget liv. I be hand lings mil jø er kan man høre det te om talt som at hun/han gjør det «bare for å få opp merk som het», som en form for mani pu la sjon og feil kil de i behand lings ar bei det. Men er det egent lig kun snakk om et «bare»? I be hand ling opp le ves be ho vet for oppmerk som het ofte som noe som lig ger ved si den av den li del sen som skal be hand les, og noe som ikke bør for ster kes. Det er et slags for styr ren de til legg til de pre sjo nen, spi se for styr rel sen, psy ko sen el ler angs ten. Det blir om talt som noe som leg ger hindrin ger i ve gen for gjen nom fø ring av ef fek tive be hand lings til tak. Men kan skje er mangel på opp merk som het sel ve fun da men tet for li del sen og for de and re symp to me ne, som mer «vel ges» ut fra ge ne tisk dis po sisjon og til gjen ge lig re per to ar. Ut ford rin gen er om det er mu lig for te ra peu ten å for holde seg til det te oppmerksomhetsbehovet på en te ra peu tisk måte uten å gi gratifikasjon til overføringsønskene. Psy ko ana ly tisk teo ri had de som utgangs punkt at moti va sjon var knyt tet til drif te ne og at kon flikt var kon flikt mel lom drif ter og nor mer. Gjen nom ob jekt re lasjons teo ri en ble for stå el sen av moti va sjon ut vi det til også å om fat te det rela sjo nelle som et pri mær be hov, og det te er yt ter li ge re vi de re ført i nye re ut vik lings teo ri og in nenfor re la sjo nell psyko analy se. Fra teo rien med drif ter i fo kus vi de re føres be gre pet «ab sti nens», som Kil ling mo vur de rer som ver ne ver dig, som sel ve gullet, i psy ko ana ly tisk be hand ling (2001, s. 6 7). Han ut tryk ker det så sterkt som at «Åp ner vi for at ana ly ti ke re kan gratifisere overføringsønskene, bry ter det ana ly tis ke pro sjekt sam men» (2001, s. 13). Kil ling mo på pe ker at det i all te ra pi skjer en form for gratifikasjon av re la sjon gjen nom te ra peutens be kref tel se av kli en tens opp le vel se. Te ra peu ten gratifiserer be hov for for stå else, spei ling og tolk ning og gir em pa ti og emo sjo nell støt te gjen nom å rom me fø lelse ne. Min er fa ring er imid ler tid at ung dom som har re la sjons ska der, i til legg kre ver direktehet og uforbeholdenhet i dek ning av rela sjo nelle be hov. De ber om til ba ke melding om sin opp le vel se av ver di løs het og selv for akt, de ber om ak sept på den de er, de lu rer på om vi bryr oss om dem, de presser oss når det gjel der gren ser, de øns ker å flyt te oss over i rol len som en per son i li vet sitt for å få aner kjen nel se, opp merk som het, om sorg og kjær lig het. De vil fin ne ut om vi fak tisk har inter esse av å kob le oss til dem som per so ner i det hele tatt, for at de skal kom me vi de re i sin psy ko lo gis ke vekst i sam ar beid med oss. De har en inn bygd skep sis mot å tro på at det te sam arbei det er an ner le des enn det de tid li ge re har er fart. Re la sjo nen til te ra peu ten her og nå tes tes ut for å se om den er i over ens stem mel se med tid li ge og gjen nom gri pen de re la sjonser fa rin ger (Kil ling mo, 2007) I det føl gen de vil jeg gi noen eks emp ler på te ra peu tis ke verk tøy som kan tas i bruk for å gjø re in di vi du ell psy ko te ra pi eg net for den ne grup pen og for hå pent lig uten å redu se re en fag lig og pro fe sjo nell stand ard. Al ter na ti ve individualterapeutiske verk tøy Finn or de ne for den and re I til legg til en ge ne rell mot stand mot å tema ti se re noe som be rø rer el ler vek ker ubeha ge li ge fø lel ser, som kan føre til for andring og som er til ste de i all te ra pi, har ungdom me ne kan skje kom met mot vil lig. De sli ter med å roe seg ned i den uvan te situasjo nen, og er usik re på hva som for ven tes og på sin egen evne til å ut tryk ke seg. Angstni vå et i situa sjo nen i seg selv blir så høyt at fa ren for brudd i sam arbei det hele ti den er til ste de. Ved å la klien ten ta an sva ret for å ta or det og as so sie re fritt ri si ke rer man ikke å kom me i gang (Dy re grov, 2004). Etter at man har av ven tet noen spon ta ne for mu lerin ger fra ung dom me ne selv uten re sul tat, må de hjel pes kon kret i gang. Før s te time kan være for holds vis lett, for di de kan gi en pre sen ta sjon av seg selv og pro ble mer ut fra det som lig ger lett tilgjen ge lig på det be viss te plan. Det van skeli ge kan være å be ve ge seg vi de re til nes te nivå, til det de ikke ennå har satt ord på eller er blitt seg be visst. Et vir ke mid del kan være å be dem fortel le hva de har gjort og hva som kon kret har skjedd de en kelte da ge ne si den vi snakket sam men sist, og be dem star te for eksem pel med hva de gjor de etter ti men sist, og så be ve ge seg gjen nom de en kelte da gene. Ved at de for tel ler at «på lør dag var jeg ute sam men med ven ner, var på nach spiel, og ble med en per son hjem», kan vi gå vi dere på det te. Gjen nom de tal jert be skri vel se av hen del ser bit for bit får vi få tak i er fa ringe nes kva li tet og even tuelle fø lel ser av å være så ret, brukt el ler kan skje for els ket. Det skjer en be visst gjø ring av hvor dan erfa rin gen egent lig var og hvor dan hen del sene egent lig kjen nes. Hvis tids per spek ti vet tidsskrift for norsk psykologforening

5 Elisabeth Myrstad: Psykoterapi med ungdom Vitenskap og psykologi blir for langt ved å ta ut gangs punkt i en hel uke, el ler to uker, kan man star te med den ak tuelle da gen før ti men. «Hva gjor de du før du kom i dag?», el ler «hva tenk te du på på veg hit?» Tri via li te ter kan in ne hol de mye mer enn bare det. Et an net vir ke mid del når ung dom me ne ikke kla rer å brin ge noe ma te ria le til sam talen på en åpen in vi ta sjon, er å be dem fortel le kon kret om sis te gang de opp lev de at de for ek sem pel var sint. På sam me måte kan man be dem for tel le hva som har gjort dem skam full, skuf fet, glad, stolt el ler redd si den vi snak ket sam men sist el ler sis te uke, som ele men ter fra et affektbevissthetsintervju (Mon sen, Ei lert sen, Mel gård & Ødegård, 1996). Frem he vel se av sig nal ord omkring fø lel ser sy nes å vek ke min ner om faktis ke hen del ser som nett opp har ak ti vert sli ke fø lel ser. Det te kan være te ma er som de ikke selv har tenkt at de har be hov for å snak ke om, men det kan føre til re flek sjoner og aha-opp le vel ser. «Når kjen te du stolt het sist?» «Det har jeg ald ri tenkt på, men jeg er fak tisk stolt av at jeg klar te å kom me hit i dag.» «Hva ten ker du på når du hø rer or det skuf fel se?» «Jeg er skuf fa over at mam ma bare var opp tatt av seg selv da vi krangla sist og jeg fikk skyl da for at hun gråt.» Et an net al ter na tiv er å for sø ke uli ke vari an ter av «psykologpreik», som en kelte ung dom mer kal ler det. Ved å pre sen te re uli ke an ta kel ser om kring hva som opp tar dem, hvor dan det er å være dem, hva de fø ler, og hva de re age rer på, kan jeg lyk kes med en ver ba li se ring som fak tisk tref fer de res opp le vel se. Jeg må sam ti dig sør ge for at mine uli ke ver ba li se rin ger om fat ter så man ge og til dels spri ken de al ter na ti ver at det ikke fun ge rer lå sen de for de res opp level se. Man ge og spri ken de al ter na ti ve tolknin ger åp ner opp, for di ung dom men da nett opp kan ut bry te at jeg tar feil. Det skaper et be hov og gir dem en mu lig het til å kor ri ge re. De får kan skje det nød ven di ge puf fet som skal til for at de selv fin ner or dene som pas ser til de res opp le vel se. Vig netten med Lin da er et ek sem pel på det te. Ved at jeg ved mine for søk på å for stå vis te at jeg ikke for sto, måt te hun selv set te meg på spo ret av hva det hand let om. End re ram me ne Man ge yter stor mot stand mot å bli med el ler kom me til et kon tor. Spørs må let blir Jeg spør hva som fyl ler hennes tan ker og fø lel ser i øyeblik ket. Hun sva rer: «Slutt med det psykologpreiket» om mitt krav skal være at de kom mer til meg, el ler om jeg kan kom me til dem. Jeg kan gå til rom met de res på av de lin gen, sit te på sen ge kan ten for di de lig ger un der dyna og nek ter å stå opp. Jeg kan gå tur med, jeg kan sit te i et ak ti vi tets rom med, jeg kan bli med inn i stal len til hes te ne. Jeg kan god ta at de har med sin mil jø kon takt for å føle seg tryg ge. Selv om man kan bry te ram men når det gjel der rom, er det vik tig ikke å bry te rammen når det gjel der den av tal te ti den på en samtaletimes leng de. Det skal ikke være opp til te ra peu ten å av slut te en time før tiden selv om det ikke kom mer noe pro duktivt ut av den. Det gir grunn lag for spe ku lasjo ner om av vis ning, om at de er til bry, er for ak tet el ler at de kje der meg. En time uten at klien ten pre sen te rer noe tema kan bli kje de lig, men bare der som te ra peu ten ikke kla rer å lage seg men ta le fore stil lin ger om hva som rø rer seg i og opp tar den andre, og om fø lel se ne knyt tet til det. På den an nen side er det langt fra sik kert at en ung dom selv hol der ut en av talt te rapi ti me. Da kan det på pe kes at te ra peu ten er til gjen ge lig hele ti men, selv om ung dommen vel ger å gå før ti den. Det er mu lig å hen te opp igjen og fort set te der man slapp hvis ung dom men vel ger å kom me til ba ke in nen for ti mens ram mer. In di rek te kom mu ni ka sjon gjen nom even tyr og for tel lin ger Å få mot vil li ge ten årings gut ter med atferds vans ker inn i et te ra pi rom for å sit te stil le el ler lig ge på en di van og snak ke om seg selv, er in gen li ten ut ford ring og kan lett bli et me nings løst pro sjekt. Mer hen siktsmes sig er det å gi noe til dem som de kan «tyg ge men talt» på, noen bil der el ler as sosia sjo ner som gir dem en opp le vel se av at de er sett for di dis se inne hol der noe som er rele vant for dem i de res liv. Det te kan være his to ri er som la ges av te ra peu ten og som er byg get på for stå el se for ung dom mens situasjon og per son. Å lage sli ke his to ri er er svært kre ven de. De kan lett bli for åpen bare i sin in di rek te form og der ved ska pe en ube ha ge lig opp le vel se av dob belt kom muni ka sjon. Da kan det være let te re å bru ke even tyr som på en el ler an nen måte tref fer ung dom men og hans/hen nes situa sjon. I en time satt klien ten, en gutt på 14 år med at ferds vans ker og dår lig im puls kontroll, i sto len på mitt kon tor. Vi had de tid lige re brukt en av talt time i bil der han lær te meg hvor dan en gjør brekk-sladd, med meg ved rat tet og han ved si den av. Jeg had de fun net ut at even ty ret om Jernhans var rele vant for den ne gut ten. Han had de et stein hardt ytre og en svært sår bar kjer ne som ikke kun ne vi ses, som Jernhans med nøk ke len un der ho de pu ten. Mens jeg les te even ty ret, satt han helt stil le og kon sentrert. Jeg stop pet opp for å for kla re et ords be tyd ning, da even ty ret var skre vet på dansk. Han ut brøt da: «Gi faen i det og les vi de re.» Han gikk ut av kon to ret med en gang his to ri en var fer dig, uten å si noe. Gi opp merk som het og om sorg Som te ra peut for ung dom kan man ofte bli stilt spørs må let: «Bryr du deg om meg mer enn du bryr deg om and re?», noen gan ger di rek te og and re gan ger mer in di rek te med snirk le te spørs mål el ler ap pel le ren de blikk. Jeg kan na tur lig vis sen de et di rek te spørsmål til ba ke for å opp ford re til utdypinger: «Så du lu rer på om jeg bryr meg om deg mer enn jeg bryr meg om and re?» «Pisspreik,» kan ung dom men sva re og for la ter tro lig rom met med en fø lel se av å ha møtt veg gen. Jeg kan sva re: «Ja, jeg bryr meg om hvor dan du har det og hvor dan det går med deg.» «Ja men, er du glad i meg?» «Jeg er glad i deg, men ikke på sam me måte som jeg er glad i min fa mi lie og i mine ven ner.» El ler: «Nei, jeg vil ikke bru ke or det glad i slik jeg er i vik ti ge per so ner i mitt pri va te liv.» Sli ke svar er kan skje ikke det ung dommen leng ter etter, men når de får det, aksep te rer de det som sann fer dig. Av frykt for å være av vi sen de el ler util nær me li ge som te ra peu ter kan vi i ste det lett bli uty de li ge i sli ke di rek te kon fron ta sjo ner. Noen ung dom mer tar selv ini tia ti vet til å gi en klem når de kom mer el ler går. Bør jeg som te ra peut ta det te opp og si at det te er en upas sen de form for kon takt mel lom oss. Bør jeg stå stiv som en stokk, ikke gjengjel de det, av vi se det fy sisk? Jeg har valgt å be sva re sli ke kon takt for mer på sam me nivå 952 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi Elisabeth Myrstad: Psykoterapi med ungdom som de gis, gjen gjel de klem men, men ikke selv ta ini tia ti vet. Man ge gan ger har jeg kjent på en slags pro fe sjo nell skam over å ha brutt med prinsip pet om ab sti nens og lu rer på om jeg gjen nom det te gratifiserer overføringsønskene. Etter hvert har jeg for so net meg med at ung dom me ne ikke kjen ner og heller ikke er in ter es sert i vår ra sjo na le for slike prin sip per. De re age rer med sin spon tane og hver dags li ge for nuft og vil le tro lig sett en man gel på gjen gjel del se som en ten en av vis ning el ler i bes te fall et ut trykk for en noe un der lig at ferd hos psy ko lo ger, noe føl gen de epi so de il lust re rer: En ung dom skul le rei se til ut lan det og grud de seg. Det had de vært opp hold i vår kon takt i en peri ode for di jeg had de hatt fe rie. Da vi var i gang igjen, spur te ung dommen i før s te time etter pau sen: «Hvor har du vært?» Jeg svar te at jeg had de vært i utlan det, i håp om å få fo kus til ba ke på hennes uten lands rei se. Men hun ble mer opptatt av min rei se og spur te «Hvor da?» Jeg for søk te meg da med noe jeg me ner å ha lært gjen nom min ut dan nel se som psy kolog, og spur te hvor for hun lur te på det. Hun så rart på meg, og sa at det er jo et vanlig spørs mål. Jeg føl te meg pres set til å gi et sann fer dig svar for å re pa re re det jeg opplev de som et klart brudd i vår kom mu ni kasjon. Hen nes kom men tar var da at hun ikke skjøn te hvor for det var så van ske lig å si. Det te ble in gen pro duk tiv time, hun var stil le, svar te ikke på spørs mål, og gikk etter en halv ti me med ut sagn om at hun ikke had de mer å snak ke om i dag. Det te var en situa sjon som lett kun ne ført til sam menbrudd i det te ra peu tis ke sam arbei det og til at ung dom men ikke så noe po eng i å fortset te. I møte med ut ford rin ger som in vi te rer til van lig so si al om gang, er det vik tig at vi som pro fe sjo nel le har be visst het på hvem sine be hov som dek kes gjen nom in ter aksjo nen, hvil ke be hov som dek kes, hvor initia ti vet lig ger, og hvor dan kon takt for men skal re gu le res. Det er ikke nød ven dig vis slik at jeg re du se rer vårt sam spill til en gjen sidig so si al om gang ved å for tel le hvor jeg har vært på fe rie. Det er ikke slik at jeg dekker et psy ko lo gisk savn etter kjær lig het og ak sept ved å gjen gjel de klem men, men jeg be kref ter, aner kjen ner og dek ker et mennes ke lig be hov for å bli sett og fun net verdig. Gjen nom det te går jeg nok len ger enn Kil ling mo an be fa ler når han fo ku se rer på skil let «mel lom gratifikasjon og te ra peu tens emo sjo nel le tilstede væ relse» og «å be va re det ana ly tis ke rom som et av gren set psy kolo gisk rom, et over fø rin gens og il lu sjo nens rom (Kil ling mo, 2001, s. 13). Re la sjo nen mel lom kli ent og te ra peut er for ung dommer en re ell re la sjon, og det som fore går i sam spil let, er in gen il lu sjon. På den an nen side må en eks trem in ter ak sjo nis tisk po sisjon av vi ses, ikke minst for di den for kludrer hvor an sva ret for av grens ning av re lasjo nen lig ger. Gren se set ting Leketerapiformen skal pri mært være en lek uten gren ser nett opp for at pro ses ser skal kun ne kom me fritt i gang og til uttrykk. I in di vi du al te ra pi med voks ne er det sjel den nød ven dig å set te gren ser, da klientene van lig vis in tui tivt skjøn ner dem og for hol der seg til ram me vil kå re ne. I for hold til ung dom kan ikke det te tas for gitt. De har ofte et be hov for å tes te ut gren ser for å bli tryg ge og fin ne for ut sig ba re ram mer for in ter ak sjo nen. De tren ger å få vite hva te ra peu ten tå ler, ak sep te rer og even tu elt vil hand le på, og de ut ford rer og pro vo se rer for å fin ne det ut. De har fak tisk ikke godt av å føle at de er om gitt av bom ull, de bør føle at de står i et di rek te og ak tivt sam spill med en li ke ver dig og for ut sig bar part. Vi tes tes ut i for hold til og sam men lignes med tid li ge re re la sjons er fa rin ger. I for bin del se med ten den ser til suicidalatferd og selv ska ding vil te ra peu ten ofte kom me opp i di lem ma er som ut ford rer taus hets plikt og be hov for hand ling. Det må gjø res en av vei ning av i hvor stor grad an svar for sli ke ut sagn og hand lin ger skal flyt tes over fra ung dom men selv og til te rapeu ten. I noen til fel ler kan ung dom men få vite at kla re ut sagn om selv mords pla ner blir vide re for mid let til av de lings per so na le, mil jøte ra peu ter el ler fa mi lie. Det te kan hind re at ung dom men fø ler de må gjø re et for søk på å bli tatt på al vor, når de har frem satt trus ler om det. De kan i ste det hen vi se til at om gi vel se ne hin der det. And re gan ger kan imid ler tid det vik tigste være ikke å over ta an svar og ikke gjø re noe, men bare lyt te til og ta imot be skri velser av fø lel ser, tan ker, pla ner og fak tis ke hen del ser av selv ska ding el ler selv mordsfor søk. De tren ger at noen tør å fo ku se re på og leve seg med inn i erfa ringene og ide ene om å svel ge pil ler og sov ne hen el ler fry se i hjel, rom me leng se len etter å få fred fra alt som er uut hol de lig vondt. Når ung dom mer må bru ke tid og ord på å for sik re te ra peu ten om at de ikke kommer til å rea li se re det de kas ter fram av ideer om å ska de seg selv el ler å ta sitt liv, blir fo ku set feil. De får ikke brukt ti men til å dve le ved seg selv, men i ste det må den brukes til å or ga ni se re og sty re om ver de nen. På sam me måte kan et fo kus på om sår bør sys el ler om de bør til lege etter selv ska ding gjø re at vi mis ter mu lig he ten til å få kontakt med den fø lel ses mes si ge til stan den som lå til grunn for selv ska din gen. Vi kan be om å få se på så re ne, ikke nød ven dig vis for å gjø re noe med dem, men for å lese ut av dem hva slags fø lel ser og kraft som lig ger bak. Nett opp ved å ha mot til ikke å age re, ikke over ta an sva ret, men i ste det dele, kan vi bi dra til å be ve ge ung dom men i ret ning av en dy pe re er kjen nelse og end ring av egen at ferd og egne fø lel ser. Som te ra peut ut set tes man også for andre van ske li ge av vei nin ger for å mar ke re egne syns punk ter på hva man fin ner ak septa belt. Det te kan gjel de an grep på egen per son, en ten ver balt el ler fy sisk, øde leggel se av in ven tar, språk bruk med sji ka ne og trus ler. Man kan spør re seg i hvil ken grad det er te ra peu tisk tjen lig for en ung dom å kal le te ra peu ten for ei dritt kjer ring uten at man re age rer ver balt på det te. Fa ren er stor for at man ube visst glir over i en el ler an nen form for mot over fø ring der som man bare tar imot ure flek tert og to le rant, for å unn gå å gå i for svar. Mot over fø rin gen kan få form av at man sli ter med å mis li ke ung dommen, man kan fin ne vi ka rie ren de ar gu menter for å av slut te, el ler man kan bli så redd at man blir hand lings lam met som te ra peut. Der som man ikke fø ler at man har en så so lid for ank ring i egen selv fø lel se at den tåler sli ke rys tel ser, er det fare for at de di rekte og åpen ba re pro jek sjo ne ne fø rer til projek tiv iden ti fi ka sjon (Vå pen stad, 2007). Da må man sør ge for å få hjelp gjen nom vei led ning, el ler inn se at man er bed re egnet til te ra peu tisk ar beid med and re kli entgrup per. Jeg har for egen del måt tet ta meg noen stil le ten ke pau ser og kjen ne etter hva sli ke be teg nel ser gjør med meg. Jeg har prøvd å av kla re inni meg hva som eg ner seg som inter ven sjo ner. For ek sem pel: «Det er lett å tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

7 Elisabeth Myrstad: Psykoterapi med ungdom Vitenskap og psykologi Hun sier: «Hva gjør du hvis jeg kas ter den ne kop pen i veg gen?» «Jeg pas ser på at du ikke ska der deg hvis den knu ser,» sva rer jeg. «Piss preik,» sier hun, her mer etter meg og slen ger kop pen i veg gen rett ved si den av meg slik at den knu ser føle at man ikke er noe verdt og at man fortje ner å bli tråk ket på når man hø rer sli ke ting om seg selv.» Noen gan ger har det te ført til svar fra ung dom men som vi ser at de kjen ner seg igjen. And re si tua sjo ner kre ver at vi fin ner te ra peu tis ke in ter ven sjo ner som fun ge rer gren se set ten de. Når man set ter en gren se, kan man lett ten ke at man må mar ke re sin au to ri tet gjen nom kon se kven ser der som gren se settin gen blir ig no rert. For ek sem pel: «Hvis du fort set ter å kom me med trus ler, må du slut te å gå her.» Men det te er et umu lig utgangs punkt for vi de re sam ar beid. En al terna tiv løs ning er å si: «Her vil jeg at det skal være slik at ting ikke kas tes rundt, at ting ikke be visst øde leg ges.» «Hva gjør du hvis jeg gjør det al li ke vel da?», spør kan skje ungdom men. Sva ret er: «Jeg kom mer ikke til å gjø re noe med det, for jeg for ut set ter at du re spek te rer den ne re ge len.» Når ung dommer sier: «Hva gjør du hvis jeg kli ner til det styg ge try net ditt?», kan vi si: «Det god tar jeg ikke at du gjør.» Vi må med and re ord sto le på at en ty de lig gjø ring av vår hold ning til en hand ling, i seg selv hind rer hand lingen. Som en sa: «Jeg vil le bare vite hvor mye du tå ler.» Tan ke kors Til tross for re ak sjo ner som vi ser at for eksem pel et even tyr had de be tyd ning, at det å gi opp merk som het fun ger te be ro li gen de, er det rele vant å stil le spørs mål ved ef fekten, både på kort og på lang sikt, av den ne for men for in di vi du al te ra pi el ler in ter vensjo ner. Den ne for men for te ra pi fun ge rer sjel den som re gel mes si ge ti mer hver uke med pro sess og ut vik ling fra time til time. Som te ra peut lu rer man ofte på om det man gjør, er av be tyd ning. Hvis ung dommer i det hele tatt kom mer til av talt time, er kan skje det ster kes te man ser av ef fekt, at man i ti men veks ler noen få ord som ser ut til å be rø re. Men uan sett om det skjer en psy ko lo gisk pro sess el ler ikke, er sel ve den rela sjo nelle på kob lin gen for mid lin gen om at de er ver di ge en an nens ufor be holdne og be tin gel ses lø se opp merk som het nød ven dig for at de se ne re skal kun ne gå vi de re i en mer dypt gå en de og ut vik len de pro sess. Men en hver end ring av ram me ne for te ra pi ska per gli den de over gang til van li ge so siale in ter ak sjo ner og tru er med å føre til et sam men brudd i det spe si fikt te ra peu tiske pro sjek tet. Te ra peu ten kan bli en hvemsom-helst mer el ler mind re «cool» vok senper son. Opp sum me ring Hva er så «gul let», det som skil ler in di vi du ell psy ko te ra pi fra and re for mer for mel lommen nes ke li ge re la sjo ner og fra and re for mer for te ra peu tisk ar beid med ung dom? Ge ne relt skil ler den psy ko te ra peu tis ke re la sjo nen seg fra alle and re men nes ke li ge re la sjo ner. Den er noe av det mest nær gåen de og in ten se i en per sons liv, sam ti dig som re la sjo nen er ty de lig av gren set fra det dag li ge li vet og ofte hem me lig holdt, som en slags pa ren tes el ler et fri sted. «den ne tve ty dig he ten bi drar til kva li te ter som ligger nær opp til som-om-kva li te ten i lek; tera pi er et per son lig vik tig og al vor lig prosjekt, sam ti dig er det en situa sjon som ikke er helt vir ke lig sett i lys av hvor dan re la sjoner og li vet er ut for met der ute i «rea li teten». Der for kan ut prø ving og ut forsk ning få et frie re og åp ne re rom enn el lers; vir kelig he ten kan «le kes med»» (Han sen, 2002). På den an nen side vil klien tene sta dig brin ge med seg sin vir ke lig het inn i det te frie rom met. De vil ut fors ke og for sø ke å gjen ska pe sine re la sjons er fa rin ger gjen nom pro jek sjon og over fø ring. Ut ford rin gen over for ung dom mer med al vor lig psy ko pa to lo gi er at de gjør det te både di rek te, ak tivt og på må ter vi sjel den er for be redt på. Det kre ves av oss at vi mest rer å for hol de oss til det te på en måte som er an ner le des enn de har er fart i tid lige re re la sjo ner. Vår re spons skal vir ke åpnen de og fri gjø ren de og gi ung dom men mu lig het til å kom me i gang igjen med el ler vi de re i sin ut vik ling i ret ning av å bli et hele re og mer selv sten dig in di vid. For å få til det te er det føl gen de av gjøren de: Det hand ler bare om den and re og å se den and res be hov, per spek tiv, fø lel ser og opp le vel se, og om å fin ne mulig he ter for be ve gel se, end ring og ut vik ling hos den and re gjen nom af fek tiv inn to ning, sensi tiv på kob ling, ufor be hol den opp merksom het, em pa ti, be kref tel se/gratifikasjon av emo sjo nel le og til dels rela sjonelle be hov, og tolk ning. Det hand ler om hele ti den å be hol de et over ord net per spek tiv, et me ta per spektiv, på sel ve in ter ak sjo nen for å be va re kon trol len på over fø rin ge ne/mot over førin ge ne og be visst be va re ev nen til re fleksjon over det som fore går i in ter ak sjo nen. Det hand ler om å be ar bei de pro jek sjone ne og mot over fø rings re ak sjo ne ne og even tu elt fin ne en egen kil de uten for tera pi rom met for re pa ra sjon av ska de ne på te ra peu tens selv fø lel se. Det hand ler om en for ut sig bar av grensning av re la sjo nen. Så len ge dis se vil kå rene er inn fridd, har vi en plikt på oss til å fin ne psy ko te ra peu tis ke verk tøy som er eg net for klien tene og ikke om vendt: å fin ne klien ter som eg ner seg for vår te ra pi form. Eli sa beth Myr stad Depotgt Lil le strøm Tlf Mob E-post myrstad.elisabeth@gmail.com Re fe ran ser Amlund, E. (2002). Når ord ikke er nok: Har fy sisk be rø ring en plass i psy ko te ra pi? Tids skrift for Norsk Psykologforening, 39, Bengtson, M., Pe der sen, B.B., Steins våg, P.Ø. & Terland, H. (2002). Noen er fa rin ger med å etab le re en te ra peu tisk re la sjon med ung dom med volds- og ag gre sjons pro ble mer. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 39, Bin der, P.E., Høst mark Niel sen, G., Vøllestad, J., Hol ger sen, H. & Schan ke, E. (2006). Hva er re la sjo nell psyko analy se? Nye psy ko ana ly tiske per spek ti ver på sam hand ling, det ube visste og selv et. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 43, Dy re grov, A. (2004). De tau se be hand ler ne Hvor dan få bed re kon takt med ung dom mer. 954 tidsskrift for norsk psykologforening

8 Vitenskap og psykologi Elisabeth Myrstad: Psykoterapi med ungdom Tids skrift for Norsk Psykologforening, 41, Han sen, B.R. (2000). Psy ko te ra pi som ut viklings pro sess. Sent rale bi drag fra to ut vik lingspsy ko lo gis ke kunn skaps felt. I Hol the, A. et al. (red.), Psy ko te ra pi og psy ko te ra pi vei led ning. Oslo/Ber gen: Gyl den dal. Haa vind, H. & Øv re ei de, H. red. (2007). Barn og unge i psy ko te ra pi. Bind 1 og 2. Oslo, Gyl dendal. Kil ling mo, B. (1980). Rorschachmetode og psyko te ra pi. En egospsykologisk stu die. Oslo: Uni ver si tets for la get. Kil ling mo, B. (2001). Psy ko ana ly sen ved mil lenni ums skif tet noen re flek sjo ner. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 38, Kil ling mo, B. (2007). Re la sjons ori en tert ka rakter ana ly se. En po si sjon i da gens psyko analyse. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 44, Løv old, R. (2006) En ny vi sjon om te ra peu ten som per son? Au ten ti si tet, spon ta ni tet og emosjo nell til gjen ge lig het i psy ko te ra pi. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 43, Midt sand, N. E. (2002a). Den barneterapeutiske dia lo gen. I. For mid ling gjen nom hand ling og til ret te leg ging. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 39, Midt sand, N.E. (2002b). Den barneterapeutiske dia lo gen. II. In duk tiv for mid ling. Tidsskrif for Norsk Psykologforening, 39, Midt sand, N.E. (2002c). Den barneterapeutiske dia lo gen. III. For mid ling gjen nom symbollek og in duk tivt dra ma. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 39, Mon sen, J., Od land, T., Faug li, A., Daae, E. & Eilert sen, D.E. (1995). Per son al ity disorders and psychosocial changes after in ten si ve psychotherapy. A pro spect ive follow-up study of an out pa tient psychotherapy pro ject, 5 years after end of treat ment. Scan di navian Jour nal of Psych ology, 36, Mon sen, J.T., Ei lert sen, D.e., Mel gård, T. & Ødegård, P.C. (1996). Affects and affect con sciousness: Ini tial experiences from the assessment of affect integration. Jour nal of Psychotherapy Prac ti ce and Re search, 5, Put nam, F.W. (1993). Dis so sia ti ve phenomena. I D. Spie gel (ed.), Dissociative disorders: a clinical re view. Lutherville, MD: The Sidran Press. Sun det, R. (2000). Selv opp le vel se og sam spill som me ta for for te ra pi med ung dom. I Johnsen, A., R. Sun det & V.W. Torsteinsson (red.), Sam spill og selv opp le vel se nye vei er i re lasjons ori en ter te te ra pi er (s ). Oslo: Tano Asche houg. Vå pen stad, E.V. (2007). «Har du lest om meg?» Et mo der ne kleiniansk bi drag til den rela sjonelle ven din gen i psy ko ana ly sen. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 44, tidsskrift for norsk psykologforening