Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?"

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in g Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Å anta at bru ker med virkning auto ma tisk vil bli ivare tatt for di det er psy kote ra peu ter man ut dan ner, er rett og slett for slapt Odd Vol den Be hand lings re la sjo nen blir vik ti ge re enn å sik re det men nes ket som skal hjel pes et liv også uten for be hand lings rom met Anne Gre the Klunderud Hva som er det bes te seleksjonsgrunnlaget, er pin lig nok ikke en del av dis ku sjo nen Iris Mu lders Stei ne om opp tak til pro fe sjons stu diet Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? Nor ske bor ge re kre ver til pas se de tje nes ter på alle om rå der i li vet, en ten det gjel der da ta ma ski ner, hotell rom el ler psy kis ke helse tje nes ter. Bru ker sty rin gens fløy els re vo lu sjon kan ikke stop pes. Odd Vol den Brukeraktivist DE BATT: BRU KER MED VIRK NING I for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet ble psykologutdanningene spurt om sitt for hold til den nye opp merk som he ten rundt bru ker medvirk ning in nen for psy kisk hel se-fel tet. Odd Vol den er ikke for nøyd med sva re ne. Bru ker per spek ti vet blir ikke auto ma tisk ivare tatt for di om man ut dan ner psy ko te rapeu ter, på pe ker han. Bru ker med virk ning er et krav til tje nes tene. Det be tyr at de som ut dan ner tje nes teyte re, må for hol de seg til bru ker med virkning i til legg til and re kon teks tuelle for hold, i til legg til øv rige lov krav og i til legg til fagkunn skap, fag etikk og men nes ke ret tig heter. Å anta at bru ker med virk ning auto matisk vil bli ivare tatt for di det er psy ko te ra peu ter man ut dan ner, er rett og slett for slapt. Man kan selv føl ge lig ha ut byt te av psyko te ra pi uten bru ker med virk ning, slik man kan ha nyt te av en pc man ikke har stilt noen ut tal te krav til selv. Men in gen av dele ne er å an be fa le. Og å for ut set te at en hver psy kisk hel se tje nes te til budt av en psy kolog er kon gru ent med psy ko te ra pi, for to ner seg unek te lig noe ut da tert. Kre ver til pas se de tje nes ter Nor ske bor ge re øns ker og kre ver trans parens og in for ma sjon, uan sett hvil ket mar ked vi er i. Vi vil ha va re prø ver og til pas se de tjenes ter. Vi vil vite hvem vi hand ler med, hva de kan og hva de ikke kan. Vi vil vite hva tidli ge re kun der (bru ke re, pa si en ter, klien ter) me ner om den ak tuelle tje nes ten. Vi vil infor me res om tje nes te nes kom pa ti bi li tet. Vi vil vite hvil ke al ter na ti ver som fin nes. Hvis jeg øns ker å flyt te inn i et hotellrom, kan jeg en kelt be stil le en tje nes te som imø te kom mer alle mine spe si fi ka sjo ner. Hvis jeg etter opp hol det ikke er for nøyd, er sel ge ren av tje nes ten svært in ter es sert i å vite hva jeg had de øns ket an ner le des. Men hvis jeg tren ger hjelp til å flyt te inn i li vet, må jeg fort satt fam le meg fram og sto le blindt på at «sys te met» fun ge rer. For ven ter psy ko lo ger i bre sjen Kra vet om bru ker med virk ning bur de ikke være van ske lig å for hol de seg til for spe sialis ter på psy kisk hel se-fel tet. Vi snak ker her om lau da ble bor ge re som i sitt vir ke allerede for hol der seg re la tivt uan strengt til en rek ke ana ly tis ke ka te go ri er, blant an net Det er kren ken de å møte ut dan ne re og tje nes te ytere som ikke er opp da tert på bru ker med virk nin gens his to rie, ana to mi og for utset nin ger 542 tidsskrift for norsk psykologforening

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Debattert Ol sen-ut val get om drap Rus og ri si ko Psy kis ke syke er over re pre sen tert i draps sa ker, men det er rus mis bruk som er den stør ste ri si ko fak to ren for at drap skal skje i Nor ge, fast slår et ut valg som har grans ket drap be gått av psy kisk syke de sis te fem åre ne. Stav an ger Af ten blad 4. mai Be skri ver draps man nen Gjennomsnittsdrapsmannen er en 38 år gam mel ar beids løs mann. Når han dre per er han på vir ket av al ko hol og han dre per en per son i om gangs kret sen sin. Draps våpe net er som of test kniv, sier Ol sen. Nrk.no 4. mai Rus om sorg Rap por ten vi ser at rus er den vik tig ste ri si ko fak to ren. Det gir enda en grunn til mer sat sing på rus om sorg. Re dak sjo nelt i Na tio nen 5. mai TAR KON TROLL: Hva er det Siri Gul le stad har sett og skjønt som ikke prak sis fel tet og bru keror ga ni sa sjo ne ne har skjønt? spør Odd Vol den, og et ter ly ser eks emp ler på at bru ker med virkning har ført til dår li ge re be hand lings re sul ta ter. Illu stra sjon: Kris tin Berg John sen gjen nom test ing og dia gnos tikk på de si malnivå. Psy ko lo ger ev ner selv føl ge lig fullt ut å skil le mel lom bru ker med virk ning på uli ke ni vå er og i uli ke si tua sjo ner. Jeg tar det derfor for gitt at psy ko lo ger kan an ven de de red ska pe ne som skal til for å un der støt te bru ker med virk ning i uli ke fa ser av li del se og re la sjon. Vi for ven ter at når ut dan ningsin sti tu sjo ne ne etter hvert skjøn ner al vo ret, vil psy ko lo ge ne gå i bre sjen for å gjø re bruker med virk ning til en in te grert del av virksom he ten på alle om rå der av psy kisk hel sefel tet. Hva er det Gul le stad har skjønt? Siri Gul le stad blir si tert på det føl gen de i re por ta sjen om bru ker med virk ning i utdan nin gen på side 433 i for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet: «(N)år prak sis fel tet og bru keror ga ni sa sjo ne ne har blitt dri ven de og finner sam men i en ukri tisk be jub ling av prinsip pet, me ner hun det er på sin plass med kri tisk re flek sjon...» Jeg re flek te rer gjer ne kri tisk sam men med Gul le stad: Kan hun be leg ge at de store bru ker or ga ni sa sjo ne ne på fel tet FFO, Men tal Helse, LPP, ADHD Nor ge og Voksne for barn driver «ukri tisk be jub ling» når de støt ter prin sip pet om bru ker med virkning? Hva er det Gul le stad har sett og skjønt som ikke prak sis fel tet og bru ker orga ni sa sjo ne ne har skjønt? Kan Gul le stad gi oss eks emp ler på at bru ker med virk ning har ført til dår li ge re be hand lings re sul ta ter? Det er kren ken de å møte ut dan ne re og tje nes te yte re som ikke er opp da tert på bruker med virk nin gens his to rie, ana to mi og for ut set nin ger. Det kan sy nes pa ra dok salt at psy kisk hel se-ar bei de re i kom mu ne ne og på gol vet i spe sia list hel se tje nes ten i langt stør re grad enn be hand ler ade len har tatt til seg kra vet om bru ker med virk ning. Men fløyelsrevolusjoner tar tid. For hå pent lig vis er det mot kref te nes sis te kram pe trek ninger vi er vit ne til nå. Sy stem svikt Ut val get me ner blant an net at de for skjel lige eta te ne og in sti tu sjo nene ikke snak ker godt nok sam men, da sær lig in nen rus og psy kia tri. Når det gjel der sam ar beid mel lom eta ter og en he ter ser vi at vi står over for ut ford rin ger som vi må kun ne kal le sy stem svikt, sier Ol sen. Ab24.no 4. mai Sam hand ling Jeg kan bli litt mot løs av at det skal være så van ske lig å sam ar bei de på tvers av ni vå er, til tross for at det te er så oppe i ti den, sier Ol sen til fvn.no, og hen vi ser til blant an net samhandlingsreformen. Fedrelandsvennen 3. mai Få drap Selv om det lig ger det som ble ka rak te ri sert som «om fat ten de sy stem svikt» bak fle re av dra pe ne, så er det få drap i Nor ge sam men lig net med and re land. Ek sem pel vis har det kun vært ett drap i året på til fel di ge per so ner der dra pet er be gått av per so ner som har hatt schi zo fre ni el ler al vor lig per son lig hets forstyr rel se, selv om det ble på pekt at de ofte vek ker stor opp merk som het i me dia. VG.no 3. mai tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Bru ker med virk ning et de mo kra tisk prin sipp For meg hand ler bru ker med virk ning om grunnlovsfestede bor ger ret tig he ter om selv be stem mel se i eget liv. Ikke om et nytt mo te ord. Anne Gre the Klunderud Landsleder i Men tal Helse DE BATT: BRU KER MED VIRK NING Bru ker med virk ning hand ler om men nes keret tig he ter og om en kelt per so ners re el le makt i eget liv, skri ver Anne Gre the Klunderud. Det dreier seg om å se hele mennes ket og hele li vet til pa si en ten. I hvor stor grad eva lue res det om be hand lin gen har nyt te i hver da gen til den en kelte? spør hun. Det er sta dig de batt om bru ker med virk ningen. Fra mitt stå sted som lands le der i Mental Helse opp le ver jeg i li ten grad at det er pro ble mer i be hand lings re la sjo ne ne det snak kes om. Al li ke vel sy nes mye av oppmerk som he ten i pro fe sjons ut dan nin ge ne å lig ge der, når en dis ku te rer hva som er kva litet i be hand ling. Der imot mø ter jeg man ge som snak ker mye om lite til gjen ge li ge tjenes ter. Tje nes ter som bare ope re rer mel lom 9 og16, som kun er til gjen ge li ge på uke da ger og tje nes ter som er fe rie stengt. Det snak kes mye om mang lende mulig he ter for inn leggel ser når man selv kjen ner at man tren ger hjelp, el ler til selv å de fi ne re når det inn treffer en kri se el ler at ting er akutt. Like vel er det helt and re ting det job bes med. Hvor er bru ker med virk nin gen da? Den en kel tes rå de rett I Stortingsmelding16 ( ), «Resept for et sun ne re Nor ge», var det noen set nin ger som spe sielt fant gjen klang hos meg. Dis se set nin ge ne inn le der ka pit tel 6 om psy kisk hel se: «De fles te kjen te stra te gi ene for å fore byg ge psy kis ke pro ble mer og li del ser og frem me sunn hel se leg ger vekt på å styr ke den en kel tes opp le vel se av egen mest ring, so si al støt te og til hø righet, opp le vel se av å være til nyt te, evne til å ta an svar for seg selv og evne til å ta i bruk egne res sur ser». Ho ved år sa ken til at set nin gen fes tet seg hos meg var kan skje at de tok opp i seg den sam me ideo lo gis ke grunn tenk nin gen som var så ty de lig i Opptrap pings pla nens grunn mur Stor tings melding 25 ( ), «Åpen het og helhet». Her sen des kla re sig na ler om at den en kel tes rå de rett skul le stå i sen trum. For meg er det det te bru ker med virkning i bunn og grunn hand ler om. Rå de rett, selv be stem mel se re ell makt i eget liv. Mu lig het til å på vir ke ram me be tin gel se ne for li vet som skal le ves, mu lig he te ne til å ta re el le valg, el ler til å vel ge bort. Sent rale grunnlovsfestede bor ger ret tig he ter i sta ten Nor ge, noe av det vik tig ste sel ve de mo krati et byg ger på. Ikke et nytt fint ord fra de som sit ter med mak ten. Li vet uten for be hand lings rom met Er det be gre pet «bru ker med virk ning» som tuk ler det til? Kla rer vi ikke å se bru kermed virk ning in nen for tje nes te ne i sammen heng med bor ger nes rett til med bestem mel se? Det kan noen gan ger vir ke som om hjelper ne ikke tror at bru ker nes egen kom petan se kan mat che profesjonskompetansen når det kom mer til å in ne ha myn dig het. Blir hjel per ne så foku sert på om rå det det I hvor stor grad eva lue res det om be hand lings til bu det har en nyt te i hver da gen til den en kelte, at det fak tisk fø rer frem til et mål som for hå pent lig vis bru ke ren selv har satt? sø kes hjelp for, at de glem mer alle de and re ele men te ne et liv be står av? Kan skje er dette enda en grunn til å job be mer på bru kernes egne are na er i ste det for inne på kon toret. En kelte gan ger er det nok slik at det ikke fin nes rom for å se hele men nes ker i be hand lings rom met. Det kan vir ke som om be hand lings re la sjo nen blir vik ti ge re enn å sik re det men nes ket som skal hjel pes et liv også uten for be hand lings rom met. Kan skje er det ukla re mål valg. I hvor stor grad eva lue res det om be hand lings til bu det har en nyt te i hver da gen til den en kelte, at det fak tisk fø rer frem til et mål som for håpent lig vis bru ke ren selv har satt? Bru kerne må de fi ne re mål Bru ker nes eva lue ring av tje nes te som ytes, er i vin den om da gen. Det er jo li ten vits i å dri ve tje nes ter som tje nes te mot ta ker ne ikke er for nøy de med. Men i bru ker medvirk nin gens navn had de det vært spen nende å vite om det for ek sem pel had de vært bru ke re med på å ut for me spørs måls stil linge ne på eva lue rings skje ma ene. I alle hjel pe re la sjo ner er det en stor ubalan se i makt for hol det mel lom den som hjel per og den som er hjelptrengende. Hvis det vir ke lig skal leg ges til ret te for bru kermed virk ning, må det te tas hen syn til. Når bru kerne skal eva luere be hand lin gen, blir det vik tig å ta hen syn til mak ten be hand leren sit ter med. Er det tatt høy de for bruker nes red sel for ikke å til freds stil le behand le ren sin, red se len for å si noe så ren de, ellet rett og slett for å mis te et til bud? Hvis vi vir ke lig me ner noe med bru ker med virkning, bur de kan skje eva lue rin gen or ga ni seres av and re enn be hand le ren. Kan skje er «Bru ker spør bru ker» en mo dell som kun ne ut vik les vi de re? 544 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Grun ner til å be hol de da gens ord ning Ka rak te rer fra vi de re gå en de sko le kan bli av gjø ren de for frem ti di ge sø ke re til psy ko lo gi stu di et. Da gens opptaksordning se lek te rer stu den te ne ut fra et mer rele vant grunn lag enn det opp tak di rek te fra vi de re gå en de gjør. Iris Mulders Stei ne Stud.psychol. ved Uni ver si te tet i Ber gen DE BATT: PRO FE SJONS STU DIET I dag vur de rer blant and re Uni ver si te tet i Ber gen å gjø re som Oslo og inn fø re di rek te opp tak til pro fe sjons stu diet. Uni ver si te te ne bør i det min ste in klu de re spørs må let om hva som er det bes te seleksjonsgrunnlaget når de nå skal av gjø re om opptaksordningen skal end res, ar gu men te rer Stei ne. Fra og med 2007 inn før te Psy ko lo gisk in stitutt (UiO) en fem årig prø ve ord ning med opp tak via Sam ord na Opp tak (her et ter kalt di rek te opp tak). Da Oslo pre sen ter te end rings for sla get i Na sjo nalt Profesjonsråd for Psykologiutdanning i 2006, var psykologimiljøene ved de and re uni ver si te te ne skep tis ke. To år etter at prø ve ord nin gen star tet blir imid ler tid di rek te opp tak drøftet ved de and re uni ver si te te ne, og Det psy ko lo gis ke fa kul tet i Ber gen (UiB) stemmer den ne vå ren over om de skal end re opp ta ket i tråd med Oslo-mo del len, sam tidig som over 90 pro sent av psy ko lo gi studen te ne ved UiB øns ker å be hol de opptaksordningen som den er. Re le van te ka rak te rer Da gens ord ning se lek te rer stu den te ne ut fra pre sta sjo ner i psy ko lo gi og vi ten ska pelig me to de, noe som ikke er til fel let ved di hvem som får be gyn ne på pro fe sjons studiet. I Oslo kre ves det et ka rak ter snitt på ca. 5,5 fra vi de re gå en de. De som kom mer inn på pro fe sjons stu diet fra Ber gen er rett nok de med best ka rak ter fra års stu di et, men fra vi de re gå en de had de de et snitt på ca. 4,5. Det er alt så ikke helt de sam me per so ne ne fra vi de re gå en de vi snak ker om, og stu dier vi ser at det er fle re and re fak torer enn vi de re gå en de-ka rak te rer som henger sam men med hvem som kom mer inn på pro fe sjons stu diet med da gens ord ning, for ek sem pel moti va sjon og ar beids inn sats (Di seth, Pal le sen, Brun borg og Lar sen, 2010). Poen get mitt er ikke at da gens opptaksordning gir bed re stu den ter/psy ko loger enn en direkteopptaksordning, men at det fin nes grun ner til å tro at de to opptaksrek te opp tak. Etter mitt syn er det te ale ne en god nok grunn til å be hol de da gens ordning. Med da gens opptaksordning har folk som av uli ke grun ner ikke fikk topp ka rakte rer på vi de re gå en de, en mu lig het til å bli psy ko log uten å først måt te for bed re dis se ka rak te re ne. Det te er kan skje sær lig vik tig for eld re sø ke re, sø ke re med ikke-norsk etnisk bak grunn og sø ke re som kom mer fra and re yr ker. Da gens opptaksordning sik rer tro lig mer mang fold både blant stu den ter og psy ko lo ger. Se lek sjon Beg ge opptaksordningene se lek te rer sko leflin ke stu den ter, men det er like vel grunn til å tro at di rek te opp tak gir en end ring av SE LEK SJON: Stu den te ne øns ker ikke den nye ord nin gen vel kom men. Like vel dis ku terer Uni ver si te tet i Ber gen i dis se da ger om de skal inn fø re opp tak til pro fe sjons stu diet di rek te fra vi de re gå en de, uten å ta dis ku sjonen om hva som gir det bes te seleksjonsgrunnlaget til psykologstudiet, skri ver Iris Mulders Stei ne. Illu stra sjon: YAY Micro 545

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt ordningene se lek te rer del vis for skjel lige stu dent grup per. Og da bør man etter mitt syn vel ge den ord nin gen som gir en mest mu lig he te ro gen grup pe sø ke re gitt et rele vant og re li abelt opptaksgrunnlag. Vel over vei de stu die valg Års stu di et gir mu lig het til å fin ne ut hva psy ko lo gi hand ler om og hvor vidt man øns ker å fort set te, før man sø ker på pro fesjons stu diet. Med en direkteopptaksordning re du se res den ne mu lig he ten. Man bør da be stem me seg for å bli psy ko log på et langt tid li ge re tids punkt, slik at man kan opp ar bei de seg topp ka rak te rer i na tur fag, norsk, eng elsk, ma te ma tikk, gym nas tikk, geo gra fi og his to rie. Det te må de fles te gjøre uten en gang å vite noe sær lig om hva faget går ut på, el ler om de li ker det. Som mot ar gu ment hev des det at ele ver kan stu de re psy ko lo gi på vi de re gå en de. Men det er to pro ble mer knyt tet til det te. For det før s te til byr på langt nær alle vi dere gå en de sko ler den ne stu die spe sia li se ringen. For det and re vil det ved di rek te opptak straf fe seg å ta den stu die spe sia li se rin gen som in klu de rer psy ko lo gi valg fag på vi dere gå en de. Til leggs po eng gis nem lig kun for re al fag. To jevn gam le stu den ter med ak kurat like gode ka rak te rer fra vi de re gå en de, der den ene har tatt en stu die spe sia li se ring i sam funns-/hel se fag og den and re har tatt en stu die spe sia li se ring i re al fag, vil iro nisk nok fa vo ri se re sist nevn te. Ar gu men ter for di rek te opp tak Det hev des at ulik he ter mel lom års studiene ved uli ke uni ver si te ter og høy sko ler gjør at stu den te ne har for ulik bak grunn når de be gyn ner på pro fe sjons stu diet. Disse for skjel le ne ser imid ler tid ikke ut til være vel dig sto re, for ek sem pel har alle uni ver site te ne en inn fø ring i psy ko lo gi ens ba sal fag og me to dis ke grunn lag (Brun borg, Pal le sen & Sam dal, 2009). Jeg vil i til legg stil le spørsmål ved om sli ke for skjel ler bør be trak tes som et stort pro blem. Etter mitt syn er det å opp sø ke og til eg ne seg kunn skap man mang ler, en nød ven dig læ rings pro sess og en svært vik tig del av til væ rel sen som univer si tets stu dent. Et an net ar gu ment som blir brukt for direk te opp tak, er at stu den te ne alle rede i det før s te stu die året vil vite at de skal bli psyko lo ger. Det te gjør at inn hold og fo kus i un der vis nin gen kan til pas ses yr kes rol len i stør re grad enn i dag. Men erfa ringene fra Oslo vi ser at stu den te ne som er opp tatt til pro fe sjons stu diet, i hoved sak til bys de samme kur se ne som stu den te ne ved års stu di et, med unn tak av noen til leggs kurs for profesjonsstudentene Hva er det bes te seleksjonsgrunnlaget? Hva som er det bes te seleksjonsgrunnlaget, er pin lig nok ikke en gang en del av dis ku sjo nen Di rek te opp tak fore slås hel ler ikke for di man er mis for nøy de med da gens stu den ter, el ler for di man me ner at di rek te opp tak er en bed re måte å re krut te re og se lek te re stu den ter på. Hva som er det bes te seleksjonsgrunnlaget, er pin lig nok ikke en gang en del av dis ku sjo nen. Hvor for har det te hav net i skyg gen? Be grun nel sen er at di rekte opp tak vil gjø re at psy ko log ut dan nin gen mer sam men hen gen de enn da gens ordning. Det vil bli et seks årig in te grert studium, og ikke ett + fem år, slik det er i dag. At det te med ett er blitt så vik tig, har tro lig sin bak grunn i Kva li tets re for men fra 2003, hvor man blant an net inn før te nye gradsstrukturer (bache lor-, mas ter-, og ph.d.-gra der). I Nor ge ble pro fe sjons studiet i me di sin, ve te ri nær me di sin og psy kolo gi fri tatt fra den ne utdanningsstrukturen. Dis se stu diene ble sett på som for komplek se til å la seg bry te ned til bache lor program mer og mas ter pro gram mer. Et in te grert løp? Ar gu men tet er at ulik he ter i års stu diene på tvers av uni ver si te te ne kan føre til at utdan nings de par te men tet set ter spørs målstegn ved om pro fe sjons stu diet egent lig er et in te grert 6-årig løp. Det te kan igjen true psykologstudiets dis pen sa sjon, og i vers te fall føre til at psy ko lo gi stu di et blir et femårig mas ter stu di um. Men hvor sann syn lig er det te sce na rio et? Ar gu men ta sjo nen gir inn trykk av at myndig he te ne i ut gangs punk tet ikke øns ker at psy ko lo gi stu di et skal ha et unn tak. Men i for bin del se med kva li tets re for men ble ikke psykologutdanningens unn tak fra den nye grads struk tu ren pro ble ma ti sert. Pro fes sor eme ri tus Ole Dan bolt Mjøs le det det så kal te Mjøs ut val get, hvis inn stil ling dan net grunnla get for den nye grads struk tu ren. Han sier «Eg kan ikkje hugsa at det vart sær skilt proble ma ti sert i Mjøs-utvalet at me di sin-, ve teri nær- og psy ko lo gi stu di et skul le vera 6-årige i sta den for 5-årige mas ter pro gram. Frå utvalet si side var det der for ikkje gjort fram legg om å gjera des se studia om til mas ter program. Profesjonsstudia såg ut til å ha funne si form og leng de, og utvalet vil le ikkje endra på det te» (Mjøs, per son lig kom mu ni ka sjon, ). Ut dan nings- og forsk nings de parte men tet gjor de der etter en se pa rat ut redning med til rå ding om hvil ke stu dier som skul le unn tas den nye grads struk tu ren, deriblant pro fe sjons stu diet i psy ko lo gi. Inn stillin gen ble god kjent i stats råd den 8. mars Poen get mitt her er at myn dig he te ne har be stemt at pro fe sjons stu diet skal unn tas den nye grads struk tu ren. Det vir ker der for lite sann syn lig at en even tuell fram ti dig pro blema ti se ring av at den nå væ ren de psy ko log utdan nin gen ikke er in te grert nok, skul le bli møtt med å kut te bort et år fra stu di et. Forkor tel se av pro fe sjons stu diet kan selv sagt en el ler an nen gang bli en rea li tet. Men der som det i dag ikke fin nes grun ner til å tro at det er sann syn lig, så bør det ikke bru kes som et argu ment for å ikke in klu de re spørs må let om hvil ken av opptaksordningene som er den bes te seleksjonsmetoden. Re fe ran ser Brun borg, G. S., Sam dal, O., & Pal le sen, S. (2009). Rap port om års stu diene i psy ko lo gi ved læ re ste de ne i Nor ge. Ber gen: Det psy kolo gis ke fa kul tet Di seth, Å., Pal le sen, S., Brun borg, G. S., & Larsen, S. (2010). Academic achievement among first se mes ter undergraduate psych ology students: The role of course experience, effort, mo tives and learn ing strat egies. Higher Educa tion, 59, tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis?

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Fag ar tik kel Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Norsk Psykologforening Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Prin sipp er klæ rin

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Fag ar tik kel Bir git Val la Virk som het Barn og Fa mi lie, Stan ge kom mu ne Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Bør bru kerne være fø ren de i ut for min gen

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt

Im ple men te rings kva li tet om å få til tak til å vir ke: En over sikt Sørlie e Fag ar tik kel Mari-Anne Sør lie, Ter je Ogden, Roar Sol holm og As geir Røyr hus Ol seth Norsk sen ter for stu dier av pro blem atferd og in no va tiv prak sis (At ferds sen te ret) Im ple men

Detaljer

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at Forord I farfars dødsbo, en liten hybelleilighet i Fredrik Meltzers gate, fant man in gen ting som kun ne be lyse hans liv. Ingen verdisaker, fotografier eller slikt som kun ne an ses å være kjæ re ei

Detaljer

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563

Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Fag ar tik kel Finn Skår de rud Pro fes sor dr.med., Høg sko len i Lil le ham mer Man nen som ikke kun ne vok se opp Pe ter Pans for fat ter Ja mes M. Bar rie (1860 1937) 548 563 Vi blir ikke oss selv

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

DIGITALE MORSMÅLSRESSURSER LÆRERVEILEDNING

DIGITALE MORSMÅLSRESSURSER LÆRERVEILEDNING DIGITALE MORSMÅLSRESSURSER LÆRERVEILEDNING Digitale morsmålsressurser lærerveiledning Forord Artikkelsamlingen du sitter med i hånden, er tenkt å skulle være mange ting på en gang. Vi ønsker at du som

Detaljer

Medieplanlegging. Avis. Mål GRP. Salgsmodellering. Periodisering. Kunnskap. Annonse. Butikk. Kjennskap. Søkeord. Internett. Oppmerksomhet.

Medieplanlegging. Avis. Mål GRP. Salgsmodellering. Periodisering. Kunnskap. Annonse. Butikk. Kjennskap. Søkeord. Internett. Oppmerksomhet. Svein Larsen og Mona K. Solvoll Periodisering Presentasjonsegenskaper Salgsmodellering Kunnskap Budskap Medietrykk Effekt Nettverk Frekvens Salg Kommunikasjon Kjøpssti KPI Merkeassosiasjoner Merkestyrke

Detaljer

«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom 1940 1945

«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 «De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen 8 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 3 7 Foto:

Detaljer

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus BOKMELDINGER 105 sva re på uli ke spørs mål og over for uli ke informantar og respondentar, meir enn på same pro blem stil ling og frå same informantar (til dømes opp føl ging av eit utval på grunn lag

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes

bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes bunader_ Vi els ker Hallingbunad fra Nes STAKKEN er i sort damask, mens jakken er i vadmel. Det er en åpen trøye med perlebrodert bringeklut festet innenfor livet. Foto: Scandinavian Folklore/Laila Duràn

Detaljer

NOU, Norges offentlige utredninger (2011:20) Ungdom, makt og medvirkning Oslo: Barne-, li ke stil lings- og in klu de rings de par te men tet 2011

NOU, Norges offentlige utredninger (2011:20) Ungdom, makt og medvirkning Oslo: Barne-, li ke stil lings- og in klu de rings de par te men tet 2011 Bok mel dinger NOU, Norges offentlige utredninger (2011:20) Ungdom, makt og medvirkning Oslo: Barne-, li ke stil lings- og in klu de rings de par te men tet 2011 «Et sne vert per spek tiv på un ges makt»

Detaljer