Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter"

Transkript

1 Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor til en fi re årig gutt med for sin ket ut vik ling har jeg fått er fa re våre offent lige hjel pe sy ste mer fra den and re si den. Av Else-Ma rie Mo lund Psy kia trisk sen ter for Tromsø og om egn, Uni ver si tets sy ke hu set Nord-Nor ge Vår sønn ut vik let seg sent alt fra fød se len av. In gen av de van li ge mo to ris ke el ler kogni ti ve mi le pæ le ne i før s te le ve år ble nådd, men vår be kym ring ble ikke hørt ved hel sesta sjo nen. Vent og se, var be skje den, det te kom mer til å gå bra. Ett år gam mel kun ne han sit te og kry pe på ma gen. Men det var få tegn til språk ut vik ling, og han had de et mildt ka rak te ris tisk ut se en de og et svært av fla tet bak ho de. I for bin del se med bar nesyk dom i ett års al de ren ble han inn lagt på sy ke hus, og ru ti ne mes sig un der søkt av fire leger. Én fat tet mis tan ke om ut vik lings forsin kel se og igang sat te ut red ning. Året etter fikk han spe si al pe da gog i full tids stil ling i bar ne ha gen. I dag er han fire og går re la tivt godt. Han er be ty de lig språk mes sig for sinket og har bed re språk for stå el se enn språkpro duk sjon. Hans ka rak te ris tis ke trekk gjør at han har vært ut re det med tan ke på syndro mer og me ta bols ke syk dom mer. Han har in gen sik ker dia gno se, men for sin ket psy ko mo to risk ut vik ling. I lø pet av tre år har vi hatt kon takt med 20 hjel pe in stan ser, alt fra PPT og kom munal ha bi li te rings tje nes te, via NAV og hjelpe mid del sen tral, til so ma tisk spe sia list helse tje nes te, tann hel se og ha bi li te ring. Åtte av dem har vi fort satt jevn lig kon takt med. Vi har man ge po si ti ve opp le vel ser fra møte ne, men også opp le vel ser vi helst skul le vært for uten. Og det er ut fra dis se mø te ne jeg gjør meg noen re flek sjo ner, både som mor og som psy ko log. Kri se- og sorg pro ses ser I star ten av ut red nings pro ses sen, mens vi fort satt var pre get av kri se og sorg over at vårt barn sann syn lig vis had de en til stand som med før te utvik lings hem ning, opp levde jeg i li ten grad for stå el se for kri se- og sorg pro ses ser. Våre re ak sjo ner ble ikke tema ti sert i fles te par ten av in stan se ne vi var inn om. Jeg tror det te blant an net hen ger sam men med mang lende kom pe tan se på om rå det. Det er vik tig å for be re de på rørende på de re ak sjo ne ne som kan kom me. Ikke minst er det vik tig å ivare ta for eldre og fa mi lie med lem mer som alle rede er i dis se pro ses se ne. Like vik tig er det å nor ma li se re dem, slik at de som står i det te, for står at dis se na tur li ge re ak sjo ne ne er der for en peri ode. Bar net vil all tid ha den til stan den det har, men de fø lel se ne og de pro ses se ne vi som for eldre går igjen nom, vil ikke all tid være der i like sterk grad som i star ten. Det er vik tig å gi fami lien håp om det te. Sli ke nega tive bud skap set ter i gang proses ser som gjør det van ske lig å ta til seg det som blir sagt. Men min er fa ring var at negative bud skap sna re re ble mer tve ty dig formid let enn and re bud skap og der med enda van ske li ge re å for stå. Det er nett opp når en mot tar dår lig nytt, at man tren ger enk le ord og et klart og ty de lig bud skap, og ikke minst tid til å ta til seg det som blir sagt. Jeg tror at tid på be ar bei del se i starfasen vil gjø re det be ty de lig let te re for for eldre og fa mi lier å hånd te re opp le vel se ne som er knyt tet til bar nets til stand se ne re i li vet. Og jeg me ner psy ko lo ger fort satt har mye å bidra med på det te om rå det både gjen nom di rek te mø ter og gjen nom kunn skaps deling. Da fast le gen min som også er vår sønns fast le ge fikk in for ma sjon om hans tilstand, ring te hun meg for å un der sø ke hvor dan det gikk med meg. Fast le gen fortal te blant an net om kri se- og sorg pro sesser, pro ses ser jeg jo kjen ner fra fle re and re sam men hen ger, men som jeg der og da ikke klar te å ten ke på. Sam ta len var til stor hjelp, og både ord og hand ling for tal te at hun had de kunn skap om min situa sjon, og at hun kun ne hjel pe se ne re hvis jeg skul le tren ge det. In ter ven sjo nen var en kel, men virk som, og jeg er hel dig som har den ne fast le gen. Samtidig sav net jeg mer tid til be arbei ding, og jeg sav net en som kun ne føl ge meg opp over noe tid. Det te er et eksem pel på en opp ga ve psy ko lo ger har alle for ut set nin ger for å ha. For det kun ne like gjer ne vært en psy ko log som en lege som ring te. Det har hendt at jeg har fått spørs må let: «Er det greit vi skri ver det slik det er?» For- Lærerikt: Mine erfaringer som mor for et barn med forsinket utvikling er relevant for mitt virke som psykolog, skriver Else-Marie Molund. Illustrasjon: Jill Moursund. 466 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi E.-M. Molund: Mor og psykolog i møte med offentlig helsetjenester tidsskrift for norsk psykologforening

3 E.-M. Molund: Mor og psykolog i møte med offentlig helsetjenester Vitenskap og psykologi Kom mu ni ka sjon mel lom helsetjenesteytere Det hen der gan ske ofte at vi for eldre blir bedt om å vi de re for mid le be skje der fra én tje nes te yter til en an nen, til tross for at det fin nes sys te mer som iva re tar det te. En inter es sant er fa ring jeg har gjort, er at mot take ren av be skje den kan an ty de at jeg blankla rin gen er ofte: «Det er van ske lig å skri ve slik det er, for di fore sat te ofte re age rer de sy nes det er så van ske lig å lese rap por ten». Det er ut ford ren de å lese rap por te ne om hvor dan ens barn «egent lig» fun ge rer, både for di en kjen ner seg igjen i det som står der, og for di man ge fø lel ser set tes i sving. Men sva ret er sam ti dig be kym rings fullt med tan ke på bru kerne. Fag per so ner kan kanskje sy nes det blir for van ske lig å for tel le hva det de skri ver, inne bæ rer, og for å møte re ak sjo ne ne fra fa mi lie ne. Men en konsekvens er at barn og voks ne med utviklings hem ning og and re grup per kan skje ikke får den hjel pen de har be hov for. Nettopp der for er det vik tig å skri ve det «slik det er», og hel ler sør ge for å gi fami lien og bru ke ren eks tra tid til be arbei ding av og for stå el se for inn hol det. Ut bren te for eldre For man ge for eldre er ube ar bei de de psy kolo gis ke pro ses ser i for bin del se med bar nets syk dom en sårbarhetsfaktor. En an nen er både meng den og kva li te ten i kon tak ten en har med uli ke tje nes te yte re. På tre år har vi alle rede møtt 20 in stan ser. I noen av dis se har nytt hel se per so nell el ler pe da go ger kom met til el ler blitt skif tet ut. Og hver gang vi mø ter dis se in stan se ne, gir vi en opp da te ring el ler for tel ler his to ri en på nytt. Det er ut ford ren de å ori en te re seg og få over sikt over alle in stan se ne, og sam handlin gen med dem tar mye tid. Mø te ne er også ofte emo sjo nelt kre ven de. Vi har brukt rundt seks ti mer i uken på opp føl ging utover de hver dags li ge opp ga ve ne som føl ger med alle barn. I til legg kre ver barn med lære hem nin ger mer opp merk som het og tilsyn enn and re barn i det hver dags li ge. Om sorgs tyng den for for eldre til barn med læ re hem ning kan få fy sis ke og emosjo nel le føl ger (Mur phy, Chris ti an, Cap lin & Young, 2006; Gal lag her, Phil lips, Oli ver & Doug las, 2008). Iføl ge Grø holt, Nord hagen og Hei berg (2007) er det sam men heng mel lom kro nisk syk dom og funk sjons hemning hos barn og for eld re nes mest ring. I deres un der sø kel se var det størst ri si ko for dår lig mest ring blant for eldre til psy kisk utvik lings hem mede barn. Som psy ko log har der meg inn i be hand lin gen. Jeg ten ker ofte på den ne er fa rin gen når vi på jobb drøf ter for eldre og and re i nett ver ket til pa sien tene, og ka rak te ri se rer dis se som overinvolverte. Men som for eldre føy er jo den ne invol ve rin gen seg til det vi na tur lig vis gjør for at vårt barn skal få det best mu lig. Sto re ut skift nin ger av fag folk i en kelte orga ni sa sjo ner bi drar til informasjonstap og be ty de lig dob belt ar beid ved at nye fagfolk må bru ke tid på å set te seg inn i sa ken og til dels gjen ta kart leg gin ger som er gjort tid li ge re. Jeg me ner en bør vur de re grun dig om det er for svar lig å gå inn i en sak med en lang for his to rie og med man ge uli ke in stanser hvis en vet at kon tak ten blir kort va rig. Sann syn lig vis vil det let te be last nin gen både for bru ke ren og fami lien ved at an tall fag per so ner en for hol der seg til, re du se res. Som psy ko log læ rer man å gjen nom fø re en grun dig ut red ning og anam ne se, men som for el der er det svært slit somt å måt te gjenta det som alt er sagt, hver gang man mø ter et nytt hel se per so nell. Som mor opp le ver jeg ofte at ho ved fo ku set er på for ti den og ikke på frem ti den, der mu lig he te ne lig ger. Det er all tid en gle de å møte fag per so ner som har for be redt seg og lest igjen nom jour nal og and re ak tuelle pa pi rer på forhånd. Jeg har snak ket med fle re for eldre som sy nes det er li ten vits i å ha kon takt med nye in stan ser. For kla rin gen er gjer ne at «vi må bare gjen ta oss selv, og re sul ta tet er bare nok et pa pir in gen av de som job ber med bar net i det dag li ge, like vel le ser». Som mor kjen ner jeg meg dess ver re igjen i dette. Det lig ger et stort po ten si al i å bed re sam ar beid og kom mu ni ka sjon inn ad i spesia list hel se tje nes te ne og de kom mu na le tje nes te ne, men ikke minst mel lom dis se tje nes te ne. Som psy ko log vur de rer jeg jevn lig hvor hen sikts mes sig det er å bru ke tid på mø ter med and re in stan ser, mens jeg som fore satt øns ker mer sam hand ling mellom in stan se ne. Spe sia list hel se tje nes ten har ofte både bre de re og dy pe re kunn skap, og den ne kunn ska pen trengs både i de kom mu na le tje nes te ne og i fa mi lie sy steme ne rundt bru ke ren. For å sik re et tilstrek ke lig kunn skaps ni vå om kring til stanjeg god kjenn skap til ru ti ne ne i hel se ve senet, og den ne kunn ska pen er uvur der lig for meg som mor. Med økt kunn skap om samhand lings ru ti ner, mø te virk som het, rap porter, jour nal no ta ter, epi kri ser, dia gnose setting, pa si ent ret tig he ter og med virk ningsrett vil for eldre være bed re rus tet til å hånd te re den livs lan ge kon tak ten med tjenes te yte re. Kon tak ten kan være så kre vende at jeg etter hvert har fått full for stå el se for for eldre som fin ner det van ske lig å forhol de seg til rap por ter el ler sy nes mø ter er ut mat ten de. For ser en ikke di rek te kon sekven ser av et møte, helst in nen ri me lig tid, opp le ves mø te ne fort som me nings lø se. Som psy ko log har jeg un der vur dert betyd nin gen av å møte and re som de ler ens situa sjon. For oss har det vært til uvur der lig hjelp å dele kunn skap og er fa rin ger med and re for eldre som også har barn med utvik lings for sin kel ser og syndromdiagnoser. Det er få som kan gi den sam me be kref telsen og for stå el sen slik de som opp le ver det sam me kan. Dis se mø te ne med and re i sam me situa sjon bi drar både til be arbeiding av opp le vel ser og til å fore byg ge depre sjon og ut brent het. Jeg har fun net få mø te punk ter og sys te mer som iva re tar de fore sat te og øv rig fa mi lie, men noen av kurse ne til læ rings- og mest rings sent rene er slike mø te punk ter for både fag folk og foreldre men det gjen står fort satt å få in forma sjon om kur se ne ut til bru kerne. Jeg ar bei der ved et uni ver si tets sy ke hus og har fått in for ma sjon om fle re re le van te kurs på in tra nett som ikke når fram til meg som for el der. Jeg tror man ge for eldre kvi er seg for å gå på dis se kur se ne, men at de ofte vil få en god opp le vel se av å møte and re i samme situa sjon. Det er all grunn til å mo ti ve re fle re for eldre og fa mi lier til å del ta på kurse ne. 468 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Vitenskap og psykologi E.-M. Molund: Mor og psykolog i møte med offentlig helsetjenester Som psy ko log vur de rer jeg jevn lig hvor hen sikts mes sig det er å bru ke tid på mø ter med and re in stan ser, mens jeg som fore satt øns ker mer sam hand ling mel lom in stan se ne na ti ve kom mu ni ka sjons me to der for å stimu le re språk utvik lin gen. Som for eldre gikk vi gan ske tid lig på tegn-til-tale-kurs og bruk te teg ne ne hjem me sam ti dig som spesi al pe da go gen i bar ne ha gen bruk te tegn i sam væ ret med ham. For ham var det te en god måte å få språk for stå el se og en viss grad av språk pro duk sjon på. Av uli ke grun ner bruk te ikke res ten av bar ne ha ge per so na let tegn-til-tale sam men med ham. Etter en peri ode sa et bar ne ha ge per so na le til meg: «Ja, nå kan jo søn nen din så man ge tegn at også vi må lære oss tegn.» Det var godt ment, men sam ti dig trist. Barn med ut viklings for sin kel ser bru ker na tur lig vis ver ken tegn-til-tale el ler and re kom mu ni ka sjonsme to der av seg selv; man må bru ke al ter nati ve kom mu ni ka sjons me to der i sam spil let med dem så tid lig og så ofte som mu lig for å sti mu le re språk utvik lin gen mest mu lig. Hvis alt hvi ler på at kun en vok sen prak tise rer al ter na ti ve kom mu ni ka sjons me to der, blir det fort sår bart. På det te om rå det kan psy ko lo ger og nev ro psy ko lo ger bi dra til høye re kom petan se både blant and re yr kes grup per og blant fa mi lie ne. For en må ha kjenn skap til et kog ni tivt nor mal om rå de for å ha for ståel se for hva det inne bæ rer å lig ge uten for nor mal om rå det, og en må kjen ne til de ulike gra de ne av psy kisk utvik lings hem ning for å kun ne til ret te leg ge best mu lig. Li ke ledes er det nød ven dig med kunn skap om ver ba le og ikke-ver ba le ev ner og for skjellen på språk for stå el se og språk pro duk sjon for å kun ne til ret te leg ge og sti mu le re med et op ti malt pe da go gisk opp legg. Økte allmenn kunn ska per på det te om rå det vil også kom me and re grup per til gode, og alt det te bør en opp da tert psy ko log kun ne bi dra til. I vårt til fel le var det en ge ne ti ker, som i til legg til å for kla re hvor dan ge ne tik ken for står syn dro mer, te ma ti ser te hvor dan barn med syn dro mer og utvik lings hem ning føl ger sin egen ut vik lings kur ve. Det te hadde vi ikke snak ket om tid li ge re, ver ken i PPT el ler bar ne ha bi li te ring ved spe sia listhel se tje nes ten. Jeg var glad for at noen snak ket med oss om det te, og opp lev de at ge ne ti ke ren gjor de man ge av de in ter vensjo ne ne So si al- og hel se di rek to ra tet an bede ne bør spe sia list hel se tje nes ten i be ty delig stør re grad vei le de per so ner som ar bei der med dis se grup pe ne i det dag li ge. Lov om spe sia list hel se tje nes ten 6 3 påleg ger jo fak tisk spe sia list hel se tje nes ten å gjø re det te. En tan ke vek ker er at jeg til dels opp lever taus hets plik ten som hin der for kommu ni ka sjon og sam ar beid. En skal na tur ligvis trå var somt her, men min er fa ring til sier at hel se per so nell i stør re grad bør be om sam tyk ke til å sam ta le med and re in stan ser og så nett opp gjø re det te. For åpen het og kunn skap om vår sønns til stand er noe av det som har hjul pet ham mest. Jeg tror faktisk at man ge psy ko lo ger er for flin ke til å over hol de taus hets plik ten, og at det te bidrar til at nød ven dig kunn skap og in for masjon ikke kom mer and re til del. Mang lende kunn skap Jeg har dess ver re, men ikke over ras kende, inn trykk av at det mang ler kom pe tan se på ut vik lings for sin kel ser og psy kisk utviklings hem ning i våre helse tje nes ter. Er farings mes sig er det stør re for stå el se jo mer spe sia li ser te tje nes te ne er, men i den so matis ke spe sia list hel se tje nes ten mang ler det fort satt kunn skap. Men nes ker som min sønn er of te re i kon takt med so ma tis ke helse tje nes ter enn and re, og da er det vik tig at so ma tis ke tje nes te yte re vet hvor dan de skal møte dem på en best mu lig måte (Sosi al- og hel se di rek to ra tet, 2007; NAKU, 2007). Det te gjel der både for stå el sen av kog ni ti ve og emo sjo nel le pro ses ser, livsløps tenk ning og vik tig he ten av fore byg ging av sann syn li ge vans ker i den ne grup pen. Vi opp le ver ofte at hel se per so nell i so ma tisk hel se tje nes te snak ker til vår sønn ut fra forven tet al ders mes sig funk sjons ni vå, noe som lett bi drar til at hans møte med dis se in stan se ne blir mer skrem men de enn nødven dig. Men nes ker med utvik lings hem ning har også stør re ri si ko for ut vik ling av psykis ke li del ser, og de hen vi ses i li ten grad til psy kisk helsvern, da psy kisk helse vern for voks ne tra di sjo nelt har av vist dem (NAKU, 2008). Et ek sem pel på mang lende kunn skap om utvik lings hem ning er bru ken av al ter- fa ler i vei le de ren til bruk i dia gno se pro sessen ved funk sjons hem ning (So si al- og helse di rek to ra tet, 2002). Like vel ten ker jeg at det bur de være en fag per son på utvik lingshem ning som had de den ne sam ta len med oss, for ek sem pel en psy ko log. In di vi du ell plan og an svars grup pe Per so ner med sam men sat te vans ker har rett til in di vi du ell plan (IP) og an svars gruppe (lov om pa si ent ret tig he ter, 1999; kommu ne hel se tje nes te lo ven, 1982). Det te gjel der også vår sønn. IP er et svært godt verk tøy for å ska pe over sikt over situa sjonen og be ho ve ne på livs om rå der som: a) hjem og dag lig liv, b) bar ne ha ge/sko le og ak ti vi tet, c) fri tid, d) ven ner og so si alt felles skap, e) hel se og f) øko no mi. SINTEF Helse har ut ar bei det IP-ma ler for både voks ne og barn (So si al- og hel se di rek to ratet, 2005a, b). Un der kart leg gin gen vil en raskt se hvor det trengs til tak. Jevn li ge evalue rin ger vil vise ut vik lin gen på de uli ke om rå de ne, noe som igjen gir bed re til ret teleg ging for bru ke ren. IP er også et godt hjel pe mid del for for eld rene og and re sys temer rundt bru ke ren, men min opp le vel se er like vel at man ge fag folk ikke ser hen sikten med IP. For den ne grup pen bru ke re er det nød ven dig å ten ke best mu lig til ret teleg ging, fore byg ging og læ ring for å opp nå en op ti mal livsløpsutvikling, og nett opp det te er noe IP kan bi dra til. Spe sia list helse tje nes ten er iføl ge lov om spe sia list hel setje nes ten 2 5 på lagt å ut ar bei de og samar bei de med and re tje nes te yte re om IP. For vår sønn har fle re in stan ser i spe sia list hel setje nes ten kun meldt be ho vet for IP til kommu nen. Det te kan være en av for kla rin ge ne på at ar bei det med IP går ufor holds mes sig tregt for den ne grup pen (So si al- og hel sedi rek to ra tet, 2007). Jeg ser ab so lutt nyt tever di en av IP, både som mor og psy ko log, og psy ko lo ger bør ta sitt an svar for å sik re at bru ke re får IP, uav hen gig av hvor psy ko logen ar bei der. Vi fikk tid lig ned satt en an svars grup pe be stå en de av uli ke yr kes grup per fra kommu nen. Det var utvil somt po si tivt at det te kom raskt på plass, og dess uten be tryg gende å vite at vi had de fle re per so ner vi kun ne tidsskrift for norsk psykologforening

5 E.-M. Molund: Mor og psykolog i møte med offentlig helsetjenester Vitenskap og psykologi PSYKOLOGISK ALLMENNKUNNSKAP: Kunnskap om normalutvikling, utviklingsforsinkelser og språk kreves når et godt pedagogisk opplegg skal lages. Å formidle denne kunskapen til familien og andre yrkesgrupper er en viktig oppgave for psykologer, skriver Else-Marie Molund. Foto: YAY Micro. kon tak te ved be hov. Un der et opp hold på Fram bu, et lands dek ken de kom pe tan sesen ter for sjeld ne og lite kjen te funk sjonshem nin ger, ble vi in tro du sert for et elek tronisk kom mu ni ka sjons- og samhandlingsnettverk kalt Kom Sa (www.komsa.no). Det er ut vik let av Stat lig spe si al pe da go gisk støt te sy stem (Stat ped). Her er det opp rettet et e-rom for vår an svars grup pe, hvor vi kan sen de hver andre e-post og dele do kumen ter. For de len med nett ver ket er at det er luk ket, slik at in gen and re har til gang til vår elek tro nis ke kom mu ni ka sjon, og vi kan der med kom mu ni se re åpent om sen si ti ve for hold. For oss har det te nett ver ket vært et av de til ta ke ne som har hjul pet oss mest. Det er som kjent tid kre ven de å rin ge rundt til uli ke in stan ser. Fore sat te har ikke noe valg de må for hol de seg til samt li ge instan ser, og jeg opp le ver at det er van ske lige re å få tak i uli ke hjel pe re som mor enn det er som psy ko log. På Kom Sa kan man en kelt leg ge inn en fore spør sel og få raskt svar fra noen i grup pa. Vi har i til legg valgt å leg ge inn noen rap por ter, ut red nin ger og re fe ra ter på Kom Sa, slik at nye per so ner lett kan set te seg inn i vår sønns situa sjon. Kom Sa re du se rer også be ho vet for å ha ansvars grup pe mø ter like ofte som tid li ge re, og når vi mø tes, dis ku te rer vi de mer overord ne de pro blem stil lin ge ne enn de tal jer og prak tis ke be hov. Dess uten bi drar den til kunn skaps de ling og over sikt over uli ke kom mu na le til bud mel lom ansvarsgruppemedlemmene. For fa mi lier med sto re hjelpbehov er det te et svært godt hjel pemid del til å be om bi stand, men også de som gir hjelp, får en bed re over sikt over bru ke rens be hov. Pa si ent ret tig he ter og bru ker med virk ning Jeg tror dess ver re det er va rie ren de og til dels mang lende kunn skap om pasientrettig hets loven, både blant hel se per so nell og bru ke re. Da vår sønn var til EEG-un dersø kel se, ba jeg om å få til sendt kopi av journal no ta tet. Jeg fikk ikke det te, da jour nalno ta tet kun ble sendt til hen vi sen de lege. Be grun nel sen var at henviseren kun ne forkla re inn hol det. Jeg ble alt så nek tet noe jeg had de rett til, i til legg til at jeg ble tem melig pro vo sert av den in di rek te ut ta lel sen «det som står i jour nal no ta tet, er for vanske lig for deg å for stå». Jeg har snak ket med fle re for eldre som sier det sam me det er in gen vits i å få kopi av jour nal, for di de ikke for står det som står der uan sett. Men fak tisk er det jo slik at alle som kom mer inn un der lov ver ket som hel se per so nell, er lovpå lagt å bru ke et språk som pa si en ten kan for stå (pasient rettig hets loven, 1999, 3 5), og la det ikke være noen tvil om at pa si en ter har rett til inn syn i egen jour nal (pasient rettig hets loven, 1999, 5 1). Min er fa ring er at an net hel se per so nell ikke lar all in for ma sjon frem kom me, og for kla ringen på det te er ofte tids man gel. Jeg ser det også som rele vant å få kopi av jour nal no tater, for di det ofte gjø res vur de rin ger på bak grunn av kon sul ta sjo nen som ikke disku te res mens man er der, men som jour nalfø res. Inn syn i jour nal no ta te ne gir der med oss som for eldre over sikt over pro ses sen og mu lig het for med virk ning. So si al- og hel se di rek to ra tet har ut ar beidet fle re in forma tive elek tro nis ke bro sjy rer, som «In for ma sjon om pa si ent ret tig he ter» (So si al- og hel se di rek to ra tet, 2005c) og «Barn og unge med ned satt funk sjons ev ne hvil ke ret tig he ter har fami lien?» (So si alog hel se di rek to ra tet, 2005d). Vi har så langt ikke fått ut delt noen av dis se bro sjyre ne, men de av le ser ne som ser nær me re på dem, vil raskt se at det te er svært relevant in for ma sjon for bru ke re og for eldre. Det er un der lig at vi som for eldre ikke har 470 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Vitenskap og psykologi E.-M. Molund: Mor og psykolog i møte med offentlig helsetjenester Som fag per son ka rak te ri se rer vi for eldre som overinvolverte. Som for eldre føy er den ne in vol ve rin gen seg til det vi na tur lig vis gjør for at vårt barn skal få det best mu lig fått den ne in for ma sjon. Og mang lende infor ma sjon hind rer ut øv el sen av bru kermed virk ning. Pro fe sjo na li tet og gode hjel pe re Selv om det til ti der er strev somt å ha kontakt med alle in stan se ne, og selv om vi ikke all tid har vært for nøy de, har vi man ge po siti ve og gode opp le vel ser og mø ter bak oss. Sy ste me ne frem står ofte som pro fe sjo nel le, og jeg er svært takk nem lig for å bo i et land hvor det fin nes man ge mulig he ter om en vet hvor de er, og har res sur ser til å fin ne dem. Jeg har også satt stor pris på at vi kom raskt i gang. Tid lig in ter ven sjon og til ret teleg ging har bi dratt til å fore byg ge mu li ge vans ker og har gitt vår sønn en svært god start ut fra hans for ut set nin ger. Jeg hå per der for at psy ko lo ger og and re yr kes grup per blir enda flin ke re til å set te inn tid li ge til tak i den ne grup pen. De man ge gode hjel per ne vi har møtt, sy nes jeg har noen fel les kjen ne tegn. De har vist oss re spekt, inter esse og gle de ved å sam ar bei de med oss og vår sønn. Jeg har også satt stor pris på kunn skaps ri ke hjel pere som had de over sikt over uli ke sys te mer, og på de som tok ini tia tiv til å un der sø ke hva vi had de be hov for, og så in for me re oss om mu lig he te ne. De hjel per ne som har vært åpne og di rek te i sin kom mu ni ka sjon, har også vært til uvur der lig hjelp. De per sone ne som har hjul pet oss minst, er de som har frem stått som uty de li ge, og som ikke føl ger opp det de lo ver. Vei en vi de re Søn nen vår har med god og bred til ret teleg ging og sti mu le ring hatt en svært po si tiv ut vik ling. Det er fint å se at til ta ke ne han har fått, har hjul pet ham så godt. Men han vil tren ge til syn og opp føl ging res ten av sitt liv. Jeg tror han kom mer til å få en fin barndom, men når jeg ser sy ste me ne slik de er i dag og ten ker på hvor dan hans livs løp kan bli, blir jeg am bi va lent for frem ti den hans. Og i hen hold til So si al- og hel se di rek to ratets rap port fra 2007 «Vi vil, vil vil, men får vi det til?» og NAKUs rap port «Helseoppfølging av per so ner med ut vik lings hem- ming» (2007) er be kym rin gen be grun net. Rap por te ne for tel ler om mang lende kunnskap og til gjen ge lig het på ba sa le om rå der som so ma tis ke og psy kis ke helse tje nes ter, le ve kår og retts sik ker het. Det te gjel der fagper so ner som ar bei der med den ne grup pen til dag lig, samt fag per so ner i kom mu ne helse tje nes te og spe sia list hel se tje nes te. Det har vært svært in ter es sant og læ rerikt å opp le ve hel se ve se net og uli ke hjel pesy ste mer både som mor og psy ko log. Erfaringene jeg gjør som mor, er ab so lutt re levan te for mitt vir ke som psy ko log, og om vendt. Som mor øns ker jeg bed re tilgang til psy ko lo ger og psy ko log fag lig kunnskap, for på alle punk te ne jeg har nevnt, vet jeg at psy ko lo ger har mye å bi dra med. Det te gjel der både gjen nom di rek te kontakt med bru kerne og de res fa mi lier, og gjen nom økt vei led nings virk som het og kunn skaps de ling med and re yr kes grup per. Jeg hå per at fle re psy ko lo ger frem over tar tak i ut ford rin ge ne som lig ger på dis se områ de ne, og at sy ste me ne leg ger til ret te for det. Else-Ma rie Mo lund Psy kia trisk sen ter for Tromsø og om egn, UNN HF Post boks Tromsø E-post Tlf Re fe ran ser Gallhager, S., Phil lips, A. C., Oli ver, C. & Ca roll. D. (Ap ril, 22, 2008). Predictors of psychological mor bid ity in parents of chil dren with intellectual dis abil ities. Jour nal of pediatric psych ology, 1 8. doi: /jpepsy/jsn040 Hen tet mars, 7, 2009 fra Grø holt, E., Nordagen, R. & Hei berg A. (2007). Mest ring hos for eldre til barn med funksjonsheminger. Hen tet mars, 7, 2009 fra Lov om helse tjenes ten i kom mu ne ne (kom mune hel se tje nes te lo ven) nr. 66 ( ). Oslo: Lov da ta. Hen tet mars, 7, 2009 fra html Lov om pa si ent ret tig he ter (pasient rettig hetsloven) nr 63 ( ). ( 2 5). Oslo: Lov da ta. Hen tet mars, 7, 2009 fra html Lov om spe sia list hel se tje nes ten nr 61 ( ). Oslo: Lov da ta. Hen tet mars, 7, 2009 fra html Mur phy, N. A., Chris ti an, B., Cap lin, D. A. & Young, P. C. (2006). The health of caregivers for children with dis abil ities: caregiver perspectives. Child: care, health and de vel op ment, 33, NAKU Na sjo nalt kom pe tan se mil jø for ut viklings hem ming. (2007). Helseoppfølging av men nes ker med ut vik lings hem ming. Hen tet mars, 7, 2009 fra ap?thisid= NAKU Na sjo nalt kom pe tan se mil jø for ut viklings hem ming. (2008). Ut vik lings hem ming og psy kis ke helse tje nes ter. Hen tet mars, 7, 2009 fra 840 So si al- og hel se di rek to ra tet (2002). En god start. Vei le der til bruk i dia gno se pro ses sen ved funksjonshemming hos fos ter og barn. Oslo: So si al- og hel se di rek to ra tet. Hen tet mars, 7, 2009 fra li ka sjo ner/ vei le de re/en_god_start_ So si al- og hel se di rek to ra tet (2005a). In di vi du ell plan for psy kisk hel se (Voks ne). Oslo: So si alog hel se di rek to ra tet. Hen tet mars, 7, 2009 fra li ka sjo ner/vei lede re/individuell_plan_for_psykisk_helse voksne So si al- og hel se di rek to ra tet (2005b). In di vi du ell plan for psy kisk hel se (Barn). Oslo: So si al- og hel se di rek to ra tet. Hen tet mars, 7, 2009 fra li ka sjo ner/vei lede re/individuell_plan_for_psykisk_helse barn_og_unge So si al- og hel se di rek to ra tet (2005c). In for masjon om pa si en ters ret tig he ter. Oslo: So si alog hel se di rek to ra tet. Hen tet mars, 7, 2009 fra li ka sjo ner/fak tahef ter/informasjon_om_pasienters_rettigheter_ So si al- og hel se di rek to ra tet (2005d). Barn og unge med ned satt funk sjons ev ne hvil ke rettig he ter har fami lien? Oslo: So si al- og hel sedi rek to ra tet. Hen tet mars, 7, 2009 fra li ka sjo ner/fakta hef ter/barn_og_unge_med_nedsatt_funksjonsevne hvilke_rettigheter_har_familien So si al- og hel se di rek to ra tet (2007). Vi vil, vi vil, men får vi det til? Le ve kår, tje nes te til bud og rett sik ker het for per so ner med ut vik lingshem ming. Oslo: So si al- og hel se di rek to ratet. Hen tet mars, 7, 2009 fra shdir.no/vp/mul ti me dia/archive/00 017/IS- 1456_17 307a.pdf tidsskrift for norsk psykologforening

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi Fag ar tik kel El len Sæ ter Han sen Vest re Vi ken HF, Sy ke hu set Bus ke rud Bengt Karls son Av de ling for hel se fag, Høg sko len i Bus ke rud Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Hjelp til å vil le leve 56 57

Hjelp til å vil le leve 56 57 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

Styrt av til fel di ge tall

Styrt av til fel di ge tall De batt og kom men tar Engasjert Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Psykologforeningen 75 år

Psykologforeningen 75 år Psykologforeningen 75 år Magasinet 1064 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 Psy ko log for en in gen 75 år Norsk Psykologforenings historie 75 år med økt innflytelse 1064

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

E-te ra pi som sup ple ment i po li kli nisk opp føl ging av ung dom en kva li ta tiv stu die av terapeuterfaringer

E-te ra pi som sup ple ment i po li kli nisk opp føl ging av ung dom en kva li ta tiv stu die av terapeuterfaringer Fag ar tik kel Ter je Jøraas 1 Tor mod Rimehaug 2 Ma ri an ne Skogbrott Bir ke land 3 Kjers ti Arefjord 4 E-te ra pi som sup ple ment i po li kli nisk opp føl ging av ung dom en kva li ta tiv stu die av

Detaljer