Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Transkript

1 Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Psy ko te ra peu tisk ar beid er kre ven de og ska per be kym rin ger av ulik art, ikke minst hos ny be gyn ne re i fa get. Vi var in ter es sert i å lære mer om art og fore komst av be kym rin ger blant stu den ter som står på ters ke len til sin før s te terapiopplæring. At psy ko te ra pi er en kre ven de ar beids form, kan de fles te med kli nisk er fa ring skri ve under på. Den plag som me fø lel sen av per sonlig og pro fe sjo nell util strek ke lig het kan ligge nær me re enn en li ker å inn røm me. Lang farts tid gir in tet unn tak. Også den er far ne må tid vis kjen ne på opp le vel sen av å ikke for stå el ler ha over sikt over hva som foregår i en gitt pa sient re la sjon, og situa sjo nen kan sy nes fast låst. Sam men lig net med den fers ke stu dentte ra peu ten har den er far ne like vel noen for de ler, for ek sem pel er kjen nel sen av at sli ke fø lel ser ikke er til å unn gå. De av speiler sna re re sel ve kom pleksi te ten i psy ko pato lo gi ens og psy ko te ra pi ens ve sen. Gjennom er fa ring blir de fles te mer for tro lig med dis se fø lel se ne. De frem står som mind re far li ge og blir etter hvert også let tere å be trak te som ut ford rin ger enn som bevis på egen udu ge lig het, el ler som an slag mot ens pro fe sjo nel le selv bil de. I stør re grad enn stu dent te ra peu ten, som ut fø rer sitt be hand lings ar beid in nenfor ram men av en ny og re la tivt ukjent opp læ rings si tua sjon, kan den fer dig ut danne de te ra peut også hen te støt te i «ytre» fakto rer, for ek sem pel eks amens pa pi rer og rele van te au to ri sa sjo ner. Etter en tid vil de fles te også kun ne fin ne trøst i å se til ba ke på i det min ste noen vel lyk ke de te ra pi er. For stu dent te ra peu ten lig ger eks amen og for melle kompetansebekreftelser fortsatt et styk ke frem me i tid. Dess uten er terapierfaringen ma ger noe som be gren ser til fan get av «jeg-støt ten de» suk sess opp level ser (jf. Duryee, Brymer & Gold, 1996). Det er hel ler ikke all tid en let tel se for studen ten at hans el ler hen nes kli nis ke ar beid fore går un der kyn dig vei led ning. Man ge stu den ter, har vi er fart, opp le ver nem lig vei le de ren mer som kon trol lør og dom mer, en som bare ven ter på å av slø re feil og mang ler, enn som en ge nu in hjel per. I tillegg kom mer at opp læ rin gen gjer ne fore går in nen for en aka de misk utdannings insti tusjon, der ens fag li ge selv ak tel se frem til nå pri mært har vært knyt tet opp mot teo retisk be ga vel se og rent in tel lek tu el le pre stasjo ner. I opp tak ten til å skul le byg ge seg en bæ re kraf tig terapeutidentitet, fin nes det med and re ord en rek ke fak to rer som både hver for seg og sam let vil kun ne bi dra til å nøre opp un der fø lel sen av per son lig utrygg het og fag lig in kom pe tan se. Ved psy ko log ut dan nel sen i Ber gen starter stu den te nes kli nisk te ra peu tis ke opp læring i stu diets 6. se mes ter, dvs. etter 3,5 års for ut gå en de teo ri stu dier (introduksjonsstudiet og pre kli nikk) i psy ko lo gi ens ba salfag. Opp læ rin gen blir gitt in nen for så kalt «in tern prak sis» ved en av fa kul te tets tre poli kli nik ker. Van lig vis mot tar stu den te ne sin før s te pa sient etter 4 5 uker med for be reden de kli nikk re la ter te ak ti vi te ter og øv elser, for ek sem pel tre ning i ka sus for mu lering, inn fø ring i kli nik kens ar beids ru ti ner og rol le spill av inn taks in ter vju. Stu den tenes pa sient ti mer blir tatt opp på vi deo, som med brin ges til vei led nings ti me ne. Vei lednin gen blir fore stått av er far ne spe sia lis ter i kli nisk psy ko lo gi og har form av grup pe veiled ning, med fire stu den ter i hver grup pe. Man ge stu den ter, kan skje de fles te, opple ver over gan gen fra pre kli nik kens teo ristu dier til kli nik kens prak sis opp læ ring som en mi le pæl i stu die for lø pet. Ikke sjel den kan man høre ut ta lel ser som «en de lig skal vi kom me i gang», «en de lig skal vi få hol de på med det vi er in ter es sert i, det som gjorde at vi i det hele tatt gav oss i kast med psy ko log ut dan nel sen» og «en de lig skal vi få prø ve ut de fine teo riene våre i prak sis». 240 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi Nielsen et al.: Studentterapeuters bekymringer Men over gan gen til kli nikk er ikke nødven dig vis fri for am bi va lens. Av grun ner som nevnt oven for vil gle den over en de lig å ha kom met «til sa ken» hos man ge stu den ter være blan det med be kym rin ger for å ikke strek ke til, for å ha valgt en ut dan nel se og et frem ti dig yrke man ikke pas ser til, for å kom me til å blott stil le sin ta lent løs het overfor vei le de ren og de and re stu den te ne i grup pen, for å ri si ke re å på fø re pa si en ter ska de og for å bli ut ford ret på egen fag lig usik ker het el ler per son lig sår bar het. At sli ke be kym rin ger ikke er uvan li ge blant ny komme re på terapifeltet, er ob ser vert også av and re (se for ek sem pel Duryee, Brymer & Gold, 1996; Skov holt & Røn ne stad, 2003). Mot den ne bak grun nen øns ket vi å fin ne ut mer om art og ut bre delse av be kym ringer blant stu den ter i be gyn nel sen av sin grunn leg gen de terapiopplæring. Me to de In for man ter og frem gangs må te. In for man tene var 6.-se mes ter stu den ter, re krut tert blant 33 del ta ge re i et ori en te rings mø te om in tern kli nikk prak sis. I mø tet, som ble av holdt helt i be gyn nel sen av se mes te ret, ble det ori en tert om de for melle og prak tiske ram me ne rundt in tern prak sis, så som sam men set ning av veiledningsgruppene, stu den te nes ju ri dis ke stil ling som del ta ge re i kli nikk virk som he ten (hel se per so nell og psy ko logs med hjel per), for skrif ten om insti tu sjo nens plikt til å fore ta lø pen de skikket hets vur de ring av stu den te ne gjen nom hele ut dan nel sen, bruk av vi deo i be handling og vei led ning, for uten pre sen ta sjon av de ak tuelle vei le der ne. Et spør re skje ma, spe sielt kom po nert for for må let, ble delt ut til samt li ge frem møt te, og stu den te ne ble in vi tert til å be sva re skje maet i di rek te forlen gel se av mø tet. Det kom inn 27 be svarel ser. Av de som le ver te, var 22 kvin ner og 5 menn. Kjønns for de lin gen blant in forman te ne gjen spei let kjønns for de lin gen i kul let som hel het. In stru ment. Spør re skje ma et in ne holdt 24 ledd. Led de ne var ut for met på grunn lag av egen og and res er fa ring med te ma er som uer far ne te ra peu ter ofte be kym rer seg for (jf. Duryee, Brymer & Gold, 1996; Skovholt & Røn ne stad, 2003), samt an nen relevant fag- og forsk nings lit te ra tur (i før s te rek ke Buck ley, Hope, Plutchik & Karasu, 1981; Pi pes & Da ven port, 1999). Skje maet had de over skrif ten Nybegynnerterapeuters be kym rin ger og ble inn le det med føl gen de tekst: Er fa ring vi ser at nybegynnerterapeuter ofte til kjen ne gir en viss uro og be kym ring knyt tet til sitt fore stå en de kli nis ke og tera peu tis ke ar beid. Hen sik ten med den ne lil le un der sø kel sen er å få mer sy ste ma tisk kunn skap om om fan get og styr ken av sli ke be kym rin ger. På de føl gen de si der er angitt noen re la tivt van li ge be kym rings tema er, frem satt i på stands form. Venn ligst les hver en kelt på stand og mar ker på den til hø ren de ska la en i hvil ken grad på standen pas ser for deg. Der som du opp le ver be kym rings te ma er som ikke er nevnt, er det fint om du skri ver dis se inn på bak siden av sis te ark. Vi ber om at du ikke an gir personidentifiserende opp lys nin ger på besva rel sen, bort sett fra kjønn. De en kelte led de ne had de alle for men: Jeg be kym rer meg for «at jeg kan kom me til å møte pa si en ter som jeg mis li ker», «at pasien te ne mine ikke vil ha til strek ke lig til lit til meg», «at vei le de ren vil kom me til å kri tise re ar bei det mitt». For en full sten dig oversikt over led de ne vi ser vi til ta bell 1. Sva re ne skul le an gis på en syvdelt ska la, fra Pas ser slett ikke (1) til Pas ser helt (7). In gen av infor man te ne be nyt tet seg av mu lig he ten til å skri ve inn også and re be kym rings te ma er enn de som var an gitt i spør re skje ma et. For å opp nå en viss da ta re duk sjon og bed re over sikt lig het ble det fore tatt en tema tisk grup pe ring av spør re skje ma ets enkelt ledd. En kon sen sus ba sert inn holds analy se vis te at de lot seg grup pe re i syv ka tego ri er: 1. Be kym rin ger for å mang le fag li ge/teo retis ke kunn ska per og fer dig he ter (led dene 10 og 17). 2. Be kym rin ger knyt tet til etab le ring/opprett hol del se av pa sient te ra peut-for holdet (1, 2, 11, 18, 21). 3. Be kym rin ger knyt tet til per son li ge begrens nin ger/mot over fø ring (4, 7, 9, 23, 24). 4. Be kym rin ger knyt tet til å kun ne møte pa si en tens fø lel ser (6, 8, 12, 19, 20, 22). 5. Be kym rin ger for nega tiv kri tikk fra vei leder og med stu den ter (5, 13, 14). 6. Be kym rin ger for mang lende bed ring hos pa si en ten (3, 15). 7. Be kym rin ger for nega tive kon se kven ser av te ra pi ar bei det for eget dag lig liv (16). ABSTRACT Will I manage it? A study of worries among stu dent therapists Providing good psychotherapy to one s patients is a challenging task, which often puts the therapist s pro fes sional self-confidence un der pressure. This is par ticu larly true for the inexperienced stu dent therapist, who lacks for mer experience and who may have unrealistic ideas of what a good therapist should be like. Such ideas may create doubt about one s own ta lent and suit abil ity for the chosen profession. This paper presents findings from a study in which 27 stu dent therapists, a few weeks before they would see their first pa tients, were invited to re port their worries about vari ous aspects of their therapeutic work. The results show that the re spon dents were most worried about the possibility of having insufficient the or et ical knowledge about psycho path ology and psychotherapy, and to become subject to negative critique from supervisors and peers. Being able to establish and maintain a good work ing alliance with one s pa tients and to meet their feel ing reactions gave rise to lesser concern. Training im pli ca tions of the findings are proposed. Keywords: stu dent therapists, worries, pro fes sional self-confidence Sta tis tikk. Det ble be nyt tet de skrip ti ve ana ly ser og par vis test ing av gjennomsnittsforskjeller. Sig ni fi kans ni vå ble satt til p<.05. Re sul ta ter Ta bell 1 vi ser gjen nom snitts ver di er, standard av vik og fre kvens for de ling for hvert av spør re skje ma ets 24 ledd. Høy est gjen nomsnitt lig be kym rings score (4.56) fin ner vi for ledd 10 («at jeg ikke har gode nok teore tis ke kunn ska per om psy kis ke li del ser og psy ko lo gisk be hand ling»). Mer enn halvpar ten av in for man te ne (59%) plas se rer seg på et av ska la ens tre øver ste trinn (5 7) på det te led det, mens bare en fjer de del () ka rak te ri se rer seg som re la tivt ubekym ret (1 3) med hen syn til sin teo re tis ke kunn skaps bak grunn. I det øver ste sjik tet av ledd med et sterkt be kym rings inn slag fin ner vi også num mer 7 («at pa sien te ne mine ikke vil ha til strekke lig til lit til meg»), 17 («at jeg ikke vil ha til strek ke lig for stå el se av pa sien te nes proble mer»), 15 («at pa sien te ne mine ikke vil bli bed re i lø pet av be hand lin gen»), 5 («at jeg vil kun ne kom me til å dum me meg ut tidsskrift for norsk psykologforening

3 Nielsen et al.: Studentterapeuters bekymringer Vitenskap og psykologi Ta bell 1. Stu dent te ra peu ters be kym rin ger: Gjen nom snitt, stan dard av vik og fre kvens for de ling av sva re ne på de uli ke ska la trin ne ne. (1 = «Pas ser slett ikke», 7 = «Pas ser helt»). Fre kvens for de ling Item JEG BE KYM RER MEG FOR M SD n at jeg ikke har gode nok teo re tis ke kunn ska per om psy kis ke li del ser og psy ko lo gisk be hand ling at pa sien te ne mine ikke vil ha til strek ke lig til lit til meg at jeg ikke vil ha til strek ke lig for stå el se av pasien te nes pro ble mer at pa sien te ne mine ikke vil bli bed re i lø pet av be hand lin gen at jeg vil kun ne kom me til å dum me meg ut som te ra peut at jeg vil ha pro ble mer med å for hol de meg til pa si en ters sin ne at pa sien te ne mine ikke vil like meg at vei le de ren min vil kom me til å kri ti se re ar beidet mitt at med stu den te ne mine vil kom me til å ten ke ne ga tivt om ar bei det mitt at jeg kom mer til å vise meg ueg net som te rapeut at det vil være van ske lig for meg å byg ge opp en god nok sam ar beids re la sjon til pa sien te ne mine at jeg ikke vil kla re å hol de stor nok fø lel ses messig av stand til pa sien te ne mine at jeg kan kom me til å møte pa si en ter som jeg mis li ker at mine egne pro ble mer kan kom me til å vanske lig gjø re det te ra peu tis ke ar bei det at jeg ikke vil våge å være til strek ke lig fø lel sesmes sig nær pa sien te ne mine at jeg kan kom me til å mis te kon troll over mine egne fø lel ser at jeg vil kun ne kom me til å over iden ti fi se re meg med mine pa si en ter at jeg vil kun ne kom me til å gjø re pa sien te ne mine dår li ge re enn de var før be hand ling at be hand lings ti me ne mine skal kom me ut av kon troll at jeg vil ha pro ble mer med å for hol de meg til pa si en ters angst at det vil vise seg van ske lig å ar bei de med pa sien ter som er smar te re enn meg at mitt ar beid med pa si en ter vil ha nega tiv innvirk ning på mitt øv rige liv at jeg ikke vil mak te å for hol de meg pro fe sjo nelt til pa si en ters sek su el le fan ta si er og fø lel ser at jeg ikke vil ha stor nok em pa tisk inn le vel se i pa sien te ne mine n = 7 33% n = 9 44% n = 12 40% 37% 44% n = 12 54% n = 14 52% n = 14 50% 48% 52% n = 14 62% n = 16 63% n = 17 59% n = 16 65% n = 17 56% n = 15 63% n = 17 81% 1 70% n = 19 77% 0 77% 0 77% 0 23% 8% n = 7 n =4 7% 11% n = 3 31% n = 8 22% n =4 22% n =7 4% n = 1 7% 12% n = 3 59% n = 16 48% 46% n = 12 41% n = 11 52% 37% 41% n = 11 37% 33% n = 9 n = 7 23% 22% 12% n = 3 8% 4% n = 1 som te ra peut») og 19 («at jeg vil ha pro ble mer med å for hol de meg til pa sien te nes sin ne»). Gjen nom snitt lig be kym ringsscore for dis se led de ne va rie rer mel lom 4.04 og 4.18, og an del in for man ter som plas se rer seg på ska la ens tre øver ste trinn, varie rer mel lom 39 og 52 pro sent. For leservennlighetens skyld er prosentverdiene opp gitt uten de si ma ler. Mer enn en tred je del av in forman te ne plas se rer seg på bekym rings ska la ens tre øver ste trinn også for ledd 9 («at pasien te ne mine ikke vil like meg»), 13 («at vei le de ren min vil komme til å kri ti se re ar bei det mitt»), 14 («at med stu den te ne mine vil kom me til å ten ke ne ga tivt om ar bei det mitt»), 4 («at jeg kom mer til å vise meg ueg net som te ra peut») og 6 («at jeg ikke vil kla re å hol de stor nok følel ses mes sig av stand til pa sien t- e ne mine»). Led det med la vest gjen nomsnitt lig be kym rings inn slag er num mer 24 («at jeg ikke vil ha stor nok em pa tisk inn le vel se i pa sien te ne mine»). Der etter følger 22 («at jeg ikke vil mak te å for hol de meg pro fe sjo nelt til pa si en ters sek su el le fan ta si er og fø lel ser»), 16 («at mitt ar beid med pa si en ter vil ha nega tiv inn virk ning på mitt øv rige liv»), 1 («at det vil vise seg van ske lig å ar bei de med pa si en ter som er smar te re enn meg») og 20 («at jeg vil ha pro ble mer med å forhol de meg til pa si en ters angst»). Gjen nom snitt lig be kym ringsscore for dis se led de ne va rie rer mel lom 2.46 og Ta bel len for tel ler også at for 15 av de 24 led de ne har mer enn halv par ten av in for man te ne valgt de la ve re trin ne ne (1 3) på skala en. For bare ett ledd (num mer 10) har mind re enn en tred je del plas sert sine svar i ska la ens ned re del. Re sul ta te ne in di ke rer så ledes at an tall re la tivt ube kym re de stu dent te ra peu ter er for holds vis 242 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologi Nielsen et al.: Studentterapeuters bekymringer Mange studenter opplever veilederen mer som kontrollør og dommer, en som bare venter på å avsløre feil, enn som genuin hjelper stort. Eks emp ler: På ledd 4 («at jeg kommer til å vise meg ueg net som te ra peut») finner vi 52% av sva re ne på et av de tre la ves te ska la trin ne ne, mens til sva rende prosentverdi for ledd 14 («at med stu den te ne vil komme til å ten ke ne ga tivt om ar bei det mitt») er 54. Nær 80% av in for man te ne ka rak te ri serer seg selv som lite be kym ret for at de vil kom me til kort når det gjel der em pa tisk innle vel se i pa sien te ne sine, el ler at pa si ent arbei det vil ha nega tiv inn virk ning på eget liv (ledd 16). Et in ter es sant funn er at det blir til kjenne gitt ve sent lig stør re be kym ring for at en ikke vil mak te å for hol de seg til pa si en ters sin ne (ledd 19) enn til de res angst (ledd 20). Gjen nom snitts ver di ene for dis se to led de ne er hen holds vis 4.04 og 2.85 (diff. = 1.19, t = 4.53, p <.001). Re la tiv be kym rings løs het sy nes også å være knyt tet til det å kun ne forhol de seg pro fe sjo nelt til pa si en ters sek su elle fan ta si er og fø lel ser (ledd 22), med gjennom snitt lig be kym rings score 2.58). For å iden ti fi se re inn byr des styr ke forskjel ler mel lom de syv be kym rings ka te gori ene ble det be reg net gjen nom snitts ver dier for hver av dem. Re sul ta te ne er vist i tabell 2. I tråd med fun ne ne for en kelt led de ne in di ke rer ta bel len at størst be kym ring knyt ter seg til det å mang le fag li ge og teo re tis ke fer dig he ter. Gjen nom snitts ver di en (4.37) for den ne ka te go ri en er sig ni fi kant høye re enn for de øv rige, med unn tak av nega tiv kri tikk fra vei le der og med stu denter (3.90). Der etter føl ger, i ned ad gå en de or den, ka te go ri ene ute bli vel se av bed ring hos pa si en ten (3.62), per son li ge be grensnin ger/mot over fø ring (3.43), å kun ne møte pa si en tens fø lel ser (3.23) og etable ring/opp rett hol del se av pa sient-/terapeutforholdet (3.14). Minst be kym ring knyt ter det seg til ka te go ri en nega tive kon se kven ser for eget liv. Gjen nom snittsver di en (2.58) er her sig ni fi kant la ve re enn for alle de øv rige ka te go ri ene, med unn tak av be kym rin ger knyt tet til etab lering og opp rett hol del se av pa sient te rapeut-for hol det. Dis ku sjon Re sul ta te ne vi ser at det blant fers ke student te ra peu ter gjør seg gjel den de be kymrin ger på fle re om rå der. Mest frem tre den de er be kym ring knyt tet til man gel fulle fag lige og teo re tis ke fer dig he ter og be kym ring for å frem stå i et dår lig lys over for vei le der og med stu den ter. Li ke le des blir mu lig heten for at ens pa si en ter ikke blir bed re, opplevd som en be ty de lig kil de til uro. Dis se fun ne ne er i tråd med øv rig lit te ratur på om rå det. For ek sem pel frem hol der Skov holt og Røn ne stad (2003) pre sta sjonsangst som en sent ral stressor hos re la tivt uer far ne te ra peu ter («no vi se te ra peu ter», dvs. ny lig ut dan ne de psy ko lo ger), og Duryee et al. (1996) trek ker frem fø lel ser av util strek ke lig het og in kom pe tan se som et kjerneanliggende for ny be gyn ne re på fel tet. Samtidig ser vi at det ak tuelle ut val get frem står som re la tivt ube kym ret på and re om rå der. Fle re in for man ter plas ser te seg på de la ve re trin ne ne av be kym rings ska la en enn på de høye re i be sva rel sen av 18 av de 24 spørs må le ne. Det kom mer frem at tema er som em pa tisk inn le vel se i pa si en ter, det å for hol de seg pro fe sjo nelt til pa si enters sek su el le fan ta si er og mu lig he ten for at te ra pi ar bei det kan ha nega tiv inn virk ning på eget liv av sted kom mer re la tivt lite bekym ring. Det te sam men fal ler i li ten grad med funn fra and re un der sø kel ser av hva fers ke te ra peu ter opp le ver som ut ford rende. For ek sem pel fant Hill og med ar bei de re (2007) at de vik tig ste ut ford rin ge ne var hånd te ring av egne re ak sjo ner på pa si en ter, mens Skov holt og Røn ne stad (2003) vi ser til at hånd te ring av emo sjo nel le gren ser og emo sjo nell re gu le ring i til knyt ning til det te er et gjen nom gangs te ma hos uer far ne behand le re. En mu lig for kla ring på dis krepan sen mel lom her væ ren de funn og de refe rer te stu diene kan være at stu den te ne i Ta bell 2. Gjen nom snitts ver di er og stan dard av vik for de uli ke be kym rings ka te go ri ene, samt sig ni fi kans ver di er for for skjel ler mel lom ka te go ri ene (par vis sam men lig ning). De skrip tiv Par vis sam men lig ning (t-ver di) Be kym rings ka te go ri er M SD Man gel fulle fag li ge/teo re tis ke kunn ska per og fer dig he ter Etab le ring og opp rett hol del se av pa sient te ra peut-for hol det ** -- 3 Per son li ge be grens nin ger/mot over fø ring ** Møte pa si en tens fø lel ser ** Nega tiv kri tikk fra vei le der og med stu den ter ** 2.30* 2.83** -- 6 Ute bli vel se av bed ring hos pa si en ten * 2.20* Nega tive kon se kven ser av te ra pi ar bei det for eget liv ** * 2.44* 3.37** 2.67* -- Note: *) sig ni fi kant på p<.05 nivå; **) sig ni fi kant på p<.01 nivå. tidsskrift for norsk psykologforening

5 Nielsen et al.: Studentterapeuters bekymringer Vitenskap og psykologi Den plag som me fø lel sen av per son lig og pro fe sjo nell util strek ke lig het kan lig ge nær me re enn en li ker å inn røm me. Lang farts tid gir in tet unn tak tis ke kunn ska per, som re sul ta te ne fra denne un der sø kel sen så ty de lig pe ker på. Et an net mu lig vir ke mid del er å fo kuse re mer eks pli sitt på stu den ters be kymrin ger i vei led nings si tua sjo nen. For eksem pel pe ker Pica (1998) på nyt ten av å tid lig be visst gjø re stu den te ne på den klinis ke si tua sjo nens no to ris ke man ge ty dighet og på fra væ ret av sik re svar. Eks pli sitt fo ku se ring på stu den te nes be kym rin ger, ek sem pel vis fryk ten for nega tiv kri tikk fra vei le der og med stu den ter, vil også kun ne gjø re dem mer be viss te på at be kym ringstan ker er noe en har fel les med man ge and re som er fers ke i fa get. Slik vil en også kun ne bi dra til å nor ma li se re det å kjen ne på egen frykt og util strek ke lig het når en står over for nye opp ga ver og mang ler relevant er fa ring. Det vil kun ne frem me en hold ning av fel les men nes ke lig het omkring det å være i kon takt med de mer sårba re sjikt av men nes ke lig er fa ring når en som ny be gyn ner be ve ger seg inn på et gitt felt. Iføl ge Gil bert (2004) er opp da gel sen av at noe er fel les men nes ke lig en sent ral kom po nent i egen om sorg. Når en mak ter å for stå sin egen opp le vel se som del av en mer all menn men nes ke lig er fa ring, fremfor å ten ke om seg selv som av vi kende og kan skje ueg net, vil ube ha get ved nybegynnerrollen være let te re å hol de ut. Av til tak er også fo re slått ob li ga to risk egen ut vik ling i grup pe, at er far ne kli ni ke re dis ku te rer egne nybegynnererfaringer, fadder ord nin ger hvor mer er far ne stu den ter føl ger opp de mind re er far ne, samt vi deopre sen ta sjon av kli nisk virk som het (Pica, 1998). Med hen syn til det sist nevn te vil mu lig he ten til å få se er far ne kli ni ke re gjennom fø re re el le be hand lings se sjo ner kun ne være med på å re gu le re urea lis tisk høye for vent nin ger om hva det inne bæ rer å fungere som te ra peut. Det at stu dent te ra peute ne i den ne un der sø kel sen rap por te rer at de be kym rer seg al ler mest for å ikke ha gode nok teo re tis ke kunn ska per om psy kiske li del ser og psy ko lo gisk be hand ling, kan tyde på at de sit ter fast i en fore stil ling om at en dyk tig te ra peut all tid må ha full oversikt over og full sten dig for stå el se av pa si entens vans ker for å kun ne in ter ve ne re «rikvårt ut valg avga sine svar alle rede før de had de sett sin før s te pa sient, og at pro blemstil lin ge ne der ved kan ha for to net seg som del vis hy po te tis ke el ler ab strak te. Et over ord net spørs mål er hvil ke kon sekven ser stu dent te ra peu ters be kym rin ger har for de res måte å fun gere på i møte med pa si en ter. Er be kym rin ge ne av en slik art og et slikt om fang at de ri si ke rer å vir ke ne gativt inn på hjelperrollen? El ler er det sna rere slik at vi her har å gjø re med et for bi gåen de fe no men, som av tar re la tivt raskt i inten si tet og om fang etter som stu den ten blir mer er fa ren? Kan vi i tråd med det sistnevn te anta at «det går seg til» el ler bør det sna re re inn fø res til tak som hjel per ferske te ra peu ter til å hånd te re be kym rin ge ne og det fø lel ses mes si ge ube ha get som rolleovergangen med fø rer? Hill og med ar bei de re (2007) fant i en kva li ta tiv un der sø kel se at stu dent te ra peuter i lø pet av bare ett se mes ter ble mind re engs te lige, fikk stør re til tro til egne te rapeu tis ke ev ner og ble mer kom for tab le i te ra peut rol len. På den and re si den vi ser stu dier at be kym rin ger kan føre til en form for nega tiv selvfokusert opp merk som het som kan vir ke for styr ren de inn på te ra pifor lø pet. Eks emp ler på det te er at te ra peuten opp trer mer ne ga tivt over for pa si en ter, el ler at te ra peu tens vans ker med å for hol de seg til egne re ak sjo ner gjør at han el ler hun blir opp levd å være mind re til hjelp (Williams et al., 2003). I en stu die av 287 bri tiske psy ko log stu den ter fant Cushway (1992) at 75% opp lev de mo de rat til al vorlig stress. I for len gel se av det te kan vi ten ke oss at stu dent te ra peu ter kan pro fit te re på til tak som hjel per dem til å for hol de seg konstruk tivt til selv kri tikk, stress og be kymring. Ett mu lig til tak er inn fø ring av et re lativt om fat ten de prepraktikum i over gan gen mel lom pre kli nikk og kli nikk, noe som vil kun ne gi stu den te ne an led ning til å tre ne på terapeutferdigheter og kli nisk kom muni ka sjon i god tid før de mø ter vir ke li ge pasi en ter. I et prepraktikum kan man gjer ne også te ma ti se re for hol det mel lom teo ri og prak sis, og slik kom me stu den te ne i møte på de res be kym ring for man gel fulle teo re tig». Gis en der imot an led ning til å di rek te ob ser ve re at selv me get er far ne og vel anset te te ra peu ter ofte stre ver med å for stå og å fin ne ord, at de kan bli utål mo di ge, at de age rer for raskt, og at de tid vis over hø rer ting pa si en ten sier, vil ny be gyn ne ren let tere kun ne jus te re sine mest urea lis tis ke forvent nin ger og der igjen nom re gu le re bekym rings ni vå et. Ved Uni ver si te tet i Ber gen del tok 33 stu den ter i et opp legg hvor de gjen nom tre se mest re ob ser ver te vi deo opp tak av te ra pifor løp (Schan che, Niel sen, McCullough, Va len, Myk le tun, 2008). En gjen nom gå ende til ba ke mel ding var at det å, over tid, få ob ser ve re en er fa ren kli ni ker i ar beid, var med på å men nes ke lig gjø re te ra peut rol len. Det vir ket blant an net angst re gu le ren de og hem met ten den sen til selvdevaluering. Stu den te ne kun ne med egne øyne ob serve re at også for løp som rom met en rik blan ding av både gode og mind re gode inter ven sjo ner, had de re gist rer bar ef fekt på pa sien te nes ut vik ling og bed ring. Det å få et mer rea lis tisk bil de av te ra pi og end ringspro ses ser var, sta dig iføl ge stu den te nes tilbake mel din ger, med på å sen ke ters ke len for selv å våge å ut fors ke te ra peut rol len og å fri gjø re en fra fø lel sen av å sit te fast låst i fryk ten for ikke å gjø re «det rik ti ge». En de lig vil vi peke på at det også fin nes vel do ku men ter te tre nings pro gram mer som er ut for met for å styr ke fer dig he ter in nen for egen om sorg og stress mest ring. Et slikt pro gram er nærværsbasert stressre duk sjon, «mindfulness-based stress reduction MBSR» (Kabat-Zinn, 1990), som i fle re stu dier har vist seg å mins ke stress og føre til bed ret dagliglivsfunksjon og økt livs kva li tet for både kli nis ke og ikke-kli nis ke ut valg (Baer, 2003; Brown & Ryan, 2003). Sha pi ro, Brown og Biegel (2007) fant at et åtte ukers MBSR-kurs for psy ko lo gi stu den ter før te til sig ni fi kant re duk sjon av stress, nega tiv af fekt, grubling og angst, både som trekkfenomen og tilstandsfenomen, sam men lig net med en kohortkontrollgruppe. Ved Uni ver si te tet i Ber gen har en gjen nom ført en kort ver sjon av sam me pro gram for 23 stu den ter på pro fe sjons stu di ets 2. av de ling. I fo kus 244 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologi Nielsen et al.: Studentterapeuters bekymringer grup pe in ter vju er kom det frem at man ge av stu den te ne opp lev de nyt te ef fekt av kur set, både i form av bed re evne til å mest re stress og i form av økt nær vær i møte med pa si en ter (Vøllestad, Bin der & Schanche, un der ut ar bei del se). Av frem stil lin gen kan man ha fått inntrykk av at vi an ser nybegynnerterapeuters be kym rin ger ute luk ken de som noe uønsket og pro ble ma tisk. Det gjør vi ikke. Tatt i be trakt ning det be ty de li ge an svar man påtar seg når man som uer fa ren trer inn i en hjelperrolle over for men nes ker som sli ter med om fat ten de per son li ge vans ker og livs pro ble mer, bur de det sna re re gi grunn til uro der som en helt fersk stu dent te rapeut frem stil ler seg som full sten dig bekym rings løs. En slik selv pre sen ta sjon kan i en kelte til fel ler gi mis tan ke om at ved kommen de ikke helt har fat tet el ler tatt inn over seg be hand ler rol lens kom plek si tet og an svars byr de. I et slikt per spek tiv er det bemer kel ses ver dig at en så stor an del av delta ger ne i den ne un der sø kel sen rap por ter te en ut pre get lav be kym rings grad på ledd som «at jeg ikke vil ha stor nok em pa tisk inn le vel se i pa sien te ne mine» og «at jeg vil ha pro ble mer med å for hol de meg til pa si en ters angst». Sli ke svar kan na tur lig vis gjen spei le en grunn fes tet og re ell per son lig og in ter per son lig trygg het hos stu den ter med vel ut vik let em pa ti og re la sjo nell kompe tan se. Men de kan også være ut trykk for be nek ting el ler en kli nisk naiv opp fat ning av de man ge kom plek se pro ses ser og dy nami ske kref ter som uspiller seg mel lom terapirommets ak tø rer. Det hand ler dess uten for en stor del om kref ter og pro ses ser som van ske lig kan fat tes uten å ha kjent dem «på egen kropp», kun ne vi kan skje si. Igjen kan der for sel ve tids punk tet for skje ma utfyl lin gen, dvs. før stu den te ne had de møtt sin før s te pa sient, ha vært av be tyd ning for svar an gi vel sen. Slutt ord Det lig ger i sa kens na tur at en rent de skriptiv og me to do lo gisk lite so fis ti kert spør reun der sø kel se som den ne har sine be grensnin ger. For ek sem pel er det an vend te spørre skje ma et tid li ge re uprøvd og dets psy ko me tris ke egen ska per ukjent. I til legg er informantutvalget lite. Re sul ta te ne gir så le des ikke grunn lag for bas tan te kon klusjo ner el ler vidt rek ken de ge ne ra li se rin ger. Vi me ner at fun ne ne like vel pe ker hen mot for hold som det kan være vik tig å ha i bakho det når man til ret te leg ger el ler fore står grunn leg gen de psy ko te ra pi opp læ ring. Resul ta te ne er etter vår me ning så pass interes san te at de også bør kun ne dan ne utgangs punkt for mer om fat ten de og me todo lo gisk strin gen te un der sø kel ser av stu dent te ra peu ters be kym rin ger, for eksem pel om det skjer end rin ger over tid med hen syn til be kym rings tan ke nes ka rakter og inn hold. For en mer inn gå en de forstå el se av be kym rin ge nes ve sen vil det kunne vise seg frukt bart å sup ple re spørreskjemametodikk med mer inn gå en de kva li ta ti ve in ter vju er av et mind re ut valg in for man ter. Gjen nom sli ke kva li ta ti ve data vil man sann syn lig vis også kun ne få en bed re og mer ny an sert for stå el se av be kymrin ge nes opp hav og ba ken for lig gen de dyna mikk. Geir Høst mark Niel sen Bjørn Christiansens hus Uni ver si te tet i Ber gen 5020 Ber gen Tlf Faks E-post geir.nielsen@psykp.uib.no Re fe ran ser Baer, R. (2003). Mindfulness training as a clinical intervention: A conceptual and empirical re view. Clin ical Psych ology: Scien ce and Prac ti ce, 10, Brown, K. W., & Ryan, R. M. (2003). The benefits of being present: Mindfulness and its role in psychological well-being. Jour nal of Per son ality and Social Psych ology, 84, Buck ley, P., Hope, R. C., Plutchik, R., & Karasu, T. B. (1981). Psychotherapy skills profiles of psy chi atric re si dents. Jour nal of Nervous and Men tal Disease, 169, Cushway, D. (1992). Stress in clin ical psych ology trai nees. Brit ish Jour nal of Clinical Psychology, 31, Duryee, J., Brymer, M. & Gold, K. (1996). The supervisory needs of neophyte psychotherapy trai nees. Jour nal of Clin ical Psych ology, 52, Gil bert, P. (2005). Compassion: Conceptualisations, re search and use in psychotherapy. Lon don: Rout ledge. Hill, C. E., Stahl, J. & Roffman, M. (2007). Training novice therapists: Helping skills and beyond. Psychotherapy: Theory, Re search, Practi ce, Training, 44, Kabat-Zinn, J. (1990). Full catas trophe living. New York: Ban tam. Pica, M. (1998). The ambiguous nature of clinical training and its impact on the de vel opment of stu dent clinicians. Psychotherapy, 35, Pi pes, R. B. & Da ven port, D. S. (1999). Introduction to psychotherapy: Common clin ical wisdom. (Chap. 4). Bos ton: Allyn & Ba con. Schan che, E., Niel sen, G. H., McCullough, L., Valen, J. & Myk le tun, A. (2008). The effects of varying amounts of training on the re li abil ity of graduate stu dents ra ting of com plex clinical phenomena. Submitted manuscript. Sha pi ro, S. Brown, K. W., & Biegel, G. M. (2007). Teaching self-care to caregivers: Effects of mindfulness-based stress reduction on the men tal health of therapists in training. Training and Edu ca tion in Pro fes sio nal Psychology, 1, Skov holt, T. M. & Røn ne stad, M. H. (2003). Struggles of the novice counselor and therapist. Jour nal of Career De vel op ment, 30, Vøllestad, J. Bin der, P-E. & Schan che, E. Psykologstudenters opp le vel se av et kurs i oppmerk som hets tre ning (ma nu skript un der ut arbei del se). Wil liams, E. N., Polster, D., Grizzard, M. B., Rockenbaugh, J. & Jud ge, A. (2003). What happens when therapists feel bored or anxious? A qualitative study of distracting self- awareness and therapists man age ment strat egies. Jour nal of Con tem po ra ry Psychotherapy, 33, tidsskrift for norsk psykologforening