Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring"

Transkript

1 Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard nak ket sta het som får on kel til å nek te å bru ke hø re ap pa rat? De al ler fles te vil opp le ve å få hør se len re du sert i lø pet av li vet, og det te har psy ko so sia le kon se kven ser. Psy ko lo gi en har i li ten grad be fat tet seg med pro blem stil lin gen, til tross for et ter spør sel blant hør sels hem me de. I BBC-se ri en Allo Allo! er Mi chel le «of the Resistance» Dubois den lo ka le le de ren av den fran ske mot stands be ve gel sen. Når hun skal pre sen te re sine ut ar bei de de og de taljri ke pla ner, sam ler hun alle sam men med stan dard fra sen «Lis ten very carefully, I shall say this only once». Jeg plei er å bru ke henne som en illu stra sjon på hva som kan skje når en som hø rer dår lig, prø ver å med de le seg. Hør sels hem me de må mo bi li se re stort mot når de av slø rer hør sels ta pet til and re. Når dét skjer, er det vik tig å være eks tra årvå ken! Å få hør se len re du sert er noe fler tal let av oss vil opp le ve i lø pet av li vet. 1 Hør selshem ning med fø rer ut ford rin ger for den som ram mes, men også for fa mi lie, kol le gaer og ven ner. Til tross for at pre va len sen av hør sels hem ning i be folk nin gen er stor, tema ti se res det te sjel den av hel se per so nell. Hør sels tap med fø rer spe sielle ut ford rin ger 1 HUNT-II vi ser at 60 % i al ders grup pen år har et hør sels tap. Over 90 % av per so ner i al de ren 80 år og over har ned satt hør sel. psyko sosialt, for di so siale ak ti vi te ter og sosi al støt te nød ven dig vis er tuf tet på mellom men nes ke lig kom mu ni ka sjon. Ved hør sels hem ning er nett opp sel ve ev nen og der igjen nom mu lig he ten til kom mu ni kasjon be rørt. Sorg mo del ler har fle re ste der blitt be nyt tet som for stå el ses ram me når sli ke vans ker opp står. Kli nis ke un der sø kelser fin nes knapt, og i det føl gen de ut gjør der for i hoved sak kunn ska per hen tet fra arbeids livs stu dier grunn lags da ta for gjennom gan gen. Van li ge re ak sjo ner og at ferds for mer blant in di vi der som be fin ner seg tid lig i tilpasningssprosessen, blir i re ha bi li te rings appa ra tet for stått som ut trykk for be nek ting. Det te er at ferd som inn led nings vis fremstår som lite hen sikts mes sig, for ek sem pel å nek te å bru ke hø re ap pa rat. Nye re sorg model ler til byr kli ni ke ren en em pa tisk innfalls vin kel i mø tet med in di vi der som har det spe sielt van ske lig med sin skjeb ne som funk sjons hem met. De fles te kla rer seg imid ler tid godt, og et helsepsykologisk mestringsbegrep trek kes nå sta dig mer inn i un der sø kel ser om hørselshemmedes situasjon. Sorg re ak sjon på hør sels tap Ut bre del sen av hør sels tap i be folk nin gen er stor. Etter Fol ke hel sas Hel se un der sø kelsen i Nord-Trøn de lag (Borchevink, Hoffman, Hol men og Tambs, 2003) ble det es timert at mel lom 15 og 20 % av be folk ningen har en klart svek ket hør sel, de fi nert som et gjen nom snitt lig tap på 25 db for 0,5 4 khz (talefrekvensområdet) på bes te øre. Hørselshemmedes Lands for bund (HLF) tel ler i dag om lag med lemmer, og HUNT-II un der støt ter en be regning som til sier at det le ver over hør sels hem me de i Nor ge. I HUNT II vur de res hør sels tap som en nor mal og for ven tet al ders svek kel se. I den ne hel se un der sø kel sen, som er den stør ste gjennom før te stu dien i sitt slag i ver den (N = ), fant man imid ler tid at 16,8 % av per so ner un der 40 år had de et be ty de lig hør sels tap. Det inne bæ rer at an tal let hørsels hem me de i yrkes ak tiv al der ikke er ubety de lig. I de sis te åre ne er det blitt gjen nomført fle re stu dier om hør sels hem ning og reha bi li te ring, men fort satt mang ler et ter - prøv ba re kunn ska per om hvil ke kon se - kven ser hør sels tap kan ha for psy kisk hel se. 460 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologi K. C. Peterson: Hørseltap sorg og mestring Tra di sjo nelle sorg mo del ler (Bowl by, 1961) har fle re ste der blitt tatt i bruk for å for stå men nes ker som opp le ver uli ke former for tap, for ek sem pel re ak sjo ner etter skils mis se (Gray, Koopman & Hunt, 1991). Også HLF har i uli ke rap por ter og pro sjektar bei der be nyt tet tra di sjo nelle sorg mo deller i til nær min gen til re ak sjo ner på hør selstap. Her tar man ut gangs punkt i en ut bredt an ta kel se om at re ak sjo ner vil løpe i distink te fa ser, hvor den taps ram me de går fra en akutt sjokk til stand med be nek ting, via en er kjen nel ses pro sess til en frem tids ret tet ak sept. I tråd med en slik fase fore stil ling tar Va nem (2005) for seg kri tis ke fa ser i fri villig hets ar bei det i HLF (hørselshjelperordningen) og po eng te rer at Sta tens hel se tilsyn an be fa ler at likemannsapparatet skal «hjel pe bru ke ren i den akut te fa sen etter et san se tap, og på så måte bi dra til sorg be arbei ding». At re ak sjo ner på hø re syk dom vil for lø pe i fa ser, er så le des en inn ar bei det mo dell i hørselshemmedes egen bru ker orga ni sa sjon. Et an net ek sem pel på det te er en rap port ut ar bei det på be stil ling fra HLF der Bir ke land (2002) re de gjør for hvor dan tinnitusrammedes (øre sus-) be hov ved høre sen tra ler og hos pri va te ØNH-leger frem trer som kri se re ak sjo ner og end rer seg pa ral lelt langs en «akutt, sub akutt og kronisk fase». Det er an ta ke lig fle re grun ner til at sorgmo del ler har vun net ter reng som basis for å for stå re ak sjo ner på hør sels tap. For det førs te til byr sorg per spek ti vet en mu lig het til å be trak te ster ke, emo sjo nel le re ak sjo ner på en måte som ikke er patologiserende. Vi dere rap por te res det ofte at men nes ker som får hør se len re du sert, vil stil le seg be nekten de til det te i en inn le den de fase av tilpas nin gen, noe som gjør det van ske lig å kom me i po si sjon med re ha bi li te rings tiltak. Be nek ting er en kjent, in tro du se ren de fase i en ut bredt og all menn opp fat ning av hvor dan sorg ar ter og ut vik ler seg. Be nek ting ut trykt i at ferd Tid li ge re stor tings pre si dent Jør gen Kos mo for tel ler i Din Hør sel (4/2006) at han inn ser at han ven tet for len ge med å skaf fe seg hø re ap pa rat. I pa ren tes be mer ket har sam me tids skrift re kla me an non ser for «usyn li ge» hø re ap pa ra ter. Hø re ap pa ra ter som er så små og som kan plas se res skjult inne i øret har åpen bart en mar keds for del for en del av kun de grup pen. Kos mo er ikke den enes te med hør sels vans ker som har ryg get inn i re ha bi li te rings pro ses sen. Faktum er at hem me lig hol del se av vans ker og høreapparatnekting er ut bredt, en problem stil ling som So si al- og Helse depar temen tet så gar har prøvd å fin ne nær me re ut av i en nye re rap port (2007). Tall fra USA vi ser at kun om lag 20% av de som har be hov for hø re ap pa rat, bru ker sli ke hjel pe mid ler (Bur key, 2003). I Nor ge er hø re ap pa rat gra tis for dem som tren ger det, og der for er ame ri kan ske for hold kun i be gren set grad over før ba re til nor ske. I Stor tings mel ding 34 ( ) ble det imid ler tid be reg net at over en fjer de del av alle til del te hø re ap pa ra ter lig ger ubrukt. I stats bud sjet tet for 2005 ble det bud sjet tert med 420 mil lio ner til hø re ap pa ra ter. En kel ho de reg ning til sier der med at hø re ap pa rater for om lag 100 mil lio ner kro ner år lig ikke bru kes slik de er tenkt. Bur key be skri ver hvor dan uli ke sorg reak sjo ner kan vir ke hind ren de i til nær ming til hø re ap pa rat. For hør sels hem me de kan be nek ting kom me til ut trykk ved en overbe vis ning om at det egent li ge pro ble met er at folk flest mum ler og snak ker uty de lig. En kelte er kjen ner at de har et hør sels tap, men sy nes ikke pro ble met er så stort at det er nød ven dig med et dras tisk til tak som å få fore tatt en hør sels un der sø kel se. En hør sels test som kon sta te rer et hørsels tap, er hel ler ikke nød ven dig vis til strekke lig for at en er kjen nelse inn tref fer. Det er ikke uvan lig at hør sels hem me de vil ar gumen te re med at det ikke er noen sam menheng mel lom det å skul le høre på pi pe ly der i et lyd tett rom og det å ha en funk sjo nell hør sel. Hør sels tes ter fore tas rik tig nok under vil kår som i li ten grad vil lik ne lyt te situa sjo ner i ver den uten for. Ved hør sels tester må les imid ler tid hør sel på en nøy ak tig og re pro du ser bar måte un der ide el le forhold. Der for kan må lin ge ne gi nøy ak ti ge svar på hva et men nes ke kla rer å per si pe re au di tivt. Hvis fast le gen ikke har nevnt noe om hør se len, vil det te mot vir ke ak sep te ring for noen. Fast le gen har imid ler tid ikke uten vide re noen grunn til å mis ten ke hør sels proble mer, si den le ge kon sul ta sjo nen ofte er kort og fore går un der kom mu ni ka sjonsmes sig op ti ma le for hold. Fore stil lin gen om su per hør sel er stort sett å fin ne i fan ta si his to ri er om su per helter, men er også ob ser vert blant in di vi der ABSTRACT Grief, ac cept ance and coping strategies related to hearing loss The author of this art icle begins by describing the Nor we gi an population of those with impaired hearing. Stu dies show that many in di vid uals with impaired hearing make use of strat egies that at first appear maladaptive: They avoid using hearing aids and they keep their impediment a secret. Nor we gi an re habili ta tion ser vi ces frequently interpret this be hav iour as an expression of denial, an im port ant stage of the grieving process. Recently how ever, this interpretation has been challenged. New qualitative stu dies un derstand these coping mech an isms as a nor mal part of pro blem-focused and emotion-focused coping pat terns. Keywords: hearing impairment, grief, pro blemfocused coping, emotion-focused coping, avoidance, denial med ned satt hør sel. Noen kan bli im po nert over at en dat ter el ler nabo er i stand til å høre at det går noen i trap pen el ler at katten skra per på dø ren. Be nek ting av hør sels tap kan stå i vei en for en ade kvat yr kes mes sig re ha bi li te ring. I en dansk un der sø kel se (N=1311) had de 41 % unn latt å gjø re arbeids plassen oppmerk som på hør sels hem nin gen (Clau sen, 2003). Ufø re pen sjo ner te hør sels hem me de had de i li ten grad opp lyst sine ar beids gi vere om at de hør te dår lig. Hør sels hem me de ar beids ta ke re som på den an nen side had de opp lyst om pro ble met, rap por ter te at de fikk støt te og opp munt ring, i mot set ning til dem som ikke had de opp lyst om det te. Man fin ner i det te ma te ria let en (svak) sam men heng mel lom grad av hør sels hemning og hvor vidt ar beids gi ve ren var blitt ori en tert. Det te kan in tui tivt for kla res med at jo dår li ge re en hø rer, des to van ske li ge re blir det å hol de det skjult. En mul ti va riat ana ly se av tall fra den ne un der sø kel sen viser et in ter es sant møns ter. Grup pen ufø retryg de de var sig ni fi kant mer til ba ke hold ne med å for tel le om gi vel se ne om hør sels proble met enn gjen nom snit tet for un der sø kelses ut val get. Si den det var re spon den ter med de mest al vor li ge gra der av hør sels tap som had de opp lyst om hør sels hem nin gen, in di ke rer det te at det å gjø re om gi vel se ne opp merk som me på hør sels pro ble met vil være en vik ti ge re fak tor for å opp rett hol de til knyt ning til ar beids li vet enn gra der av hør sels tap. At ar beids gi ver og kol le ga er er tidsskrift for norsk psykologforening

3 K. C. Peterson: Hørseltap sorg og mestring Vitenskap og psykologi være van ske lig å ope ra sjo na li se re og avgren se er be nek ting dess uten en at ferdstolk ning som bæ rer bud om hardnakkethet og lav til pas nings ev ne. De fles te stu dier som har tatt for seg hvor dan hør sels hemme de hånd te rer sine vans ker (An ders son og Willebrand, 2003), har be nyt tet spørreskje maer som om hand ler uli ke kom mu nika sjons vans ker ut fra en en di men sjo nal mestringsforståelse. Et ek sem pel på det te er en norsk un der sø kel se av mest ring i re lasjon til den au dio lo gis ke re ha bi li te ringspro ses sen (Hel vik, Wen ne berg, og Ja cobsen, 2008) der kom mu ni ka sjons at ferd blir ka te go ri sert som en ten ver bal/ikke-ver bal kom mu ni ka sjons stra te gi («ver bal and nonver bal communication strat egies») el ler som maladaptiv kom mu ni ka sjons at ferd («maladaptive communication behaviours»). Etter hvert som en helsepsykologisk de fi ni sjon av mest ring er blitt in tro du sert, har fle re vist at det te er en over for enk let frem stil ling av mest ring. I mot set ning til den ut bred te an ta kel sen om at benektingsatferd er van lig blant hør sels hem megjort kjent med situa sjo nen, har en po si tiv ef fekt for å unn gå ufø re pen sjo ne ring også der hør sels ta pet er mer be skje dent. Kvam og Ting vold (2004) har stu dert hørselshemmedes situa sjon i ar beids li vet i Nor ge. I den ne in ter vju un der sø kel sen ble 15 med lem mer av HLF spurt om for hold knyt tet til hør sels tap, ut dan ning, so siale for hold, hel se, samt om nå væ ren de og tid lige re er fa rin ger fra ar beids li vet. In for mante ne var sam stem te om at åpen het på arbeids plassen had de vært en vik tig for utset ning for at de klar te seg i ar beids si tua sjonen og i kom mu ni ka sjo nen med le del sen, kol le ga er og kun der. In for man te ne opp gir åpen het og in for ma sjon som vik ti ge re enn tek nis ke hjel pe mid ler når det gjel der ef fekti ve til tak for å hol de seg i ar beids li vet. Tilsva rende funn ma te ria li se rer seg også i Lorent sen og Ber ges (2003) bru ker un der søkel se, der in for man ter som opp gav å ha en god ar beids si tua sjon, un der stre ket be tydnin gen av åpen het. Dis se stu diene vi ser at hem me lig hol delse av hør sels hem ning er ut bredt. Åpen heten, som blir vik tig i til pas nings pro ses sen, ford rer at hør sels hem me de har kom met frem til å ak sep te re ta pet og den nye situasjo nen. I Kvam og Tingvolds (2004) un dersø kel se fikk fle re kom me med sin be ret ning om hvor dan de gikk fra å bli opp merk somme på hør sels ta pet til å kom me til er kjennelse om sin hør sels hem ning. Det te vi ser seg man ge gan ger å være svært smer te fullt, og fle re av in for man te ne for tel ler at den ne pro ses sen tok fle re år: Jeg in for mer te selv i et møte med mine kol le ger om min hør sels hem ning, når jeg selv ble så be visst på det og had de er kjent hør sels ta pet i en grad at jeg kun ne snak ke om det. Det tok jo noen år, men jeg vet i dag at det var helt rik tig av meg å selv gripe fatt i pro ble met og for tel le om det. Rap por te rin ger av den ne ty pen er van li ge og il lust re rer at er kjen nel ses pro ses sen er van ske lig og smer te full, men også at benektingsbegrepet er pro ble ma tisk. Det er først når vans ke ne har blitt så sto re at hem me- Mestringsforsøkene God dag, mann! Øk se skaft! er en ofte benyt tet stra te gi som er gjort kjent ved et norsk folke even tyr. I even ty ret går det slett ikke godt, og ut tryk ket God dag, mann! Øk se skaft! er ne ga tivt la det. Når en sam taler med en hør sels hem met som sy nes å late som om han har opp fat tet det som er blitt sagt, kan det opp le ves pin lig el ler frust reren de. Når misoppfattelser blir åpen ba re, frem står et slikt stra te gi valg som be nek tende at ferd. Det te er imid ler tid en tolk ning som ikke tar med i be trakt nin gen hvor ofte om gi vel se ne ikke av slø rer den ne strategibruken. Den mest van li ge må ten å hånd tere sli ke av slø rin ger på er å gjø re gode mi ner til slett spill og stil le seg over bæ ren de bekref ten de. Det er rett og slett for ube ha gelig å skul le kor ri ge re feil opp fat nin ger av den ne ty pen. De fles te hør sels hem me de er like vel smer te fullt klar over at det te forekom mer. Fra per spek ti vet til den som hø rer dår lig, dreier di lem ma et seg om å vel ge mel lom å på den ene si den å sik re seg adekvat opp fat tel se av det som er sagt, og på den and re si den unn gå å over be las te re lasjo nen. Men nes kets evne til å pluk ke ut brudd styk ker i all in for ma sjon som tref fer per sep sjons ap pa ra te ne, og gjø re slut nin ger på grunn lag av se lek tert in for ma sjon, gjør det mu lig å tol ke seg frem til for stå el se på grunn lag av kon klu sjo ner om sam men henger. Munn av les ning er en kunst som i hoved trekk er ba sert på slikt tol kings ar beid; det kre ver åre lang tre ning og dess uten talig hol del se ikke len ger er mu lig, at be nekting kan ob ser ve res. Til tross for sin ut bredelse har fore stil lin gen om at be nek ting ut gjør en før s te fase i sorg be ar bei ding, ikke tid li ge re blitt et ter prøvd før Maciejwski, Zhang, Block og Prigerson (2007) gjennom før te en stu die blant et ter lat te ek te feller. In di vi der som had de mis tet en nær re lasjon til syk dom, rap por ter te om ak sept over ta pet alle rede i den før s te må ne den etter døds fal let, og vi de re var ak sept til stede gjen nom sorg pro ses sen. I til legg til å Intervensjoner som retter seg mot å støtte sorgprosessen, kan være nyttige også for de hørselshemmede som opplever vansker med å akseptere sitt funksjonstap de, fant for ek sem pel An ders son og Hägnebo (2003) at hør sels hem me de ikke benyt tet unn gå el se som mest rings stra te gi of te re enn and re for mer for mest ring. I sam me bane vi ser en norsk un der sø kel se av mest ring blant tung hør te høy sko le stu denter (Kje ka, 2007) at ak ti ve, pro blem fo kuser te stra te gi er ble be nyt tet frem for unn gåel ses stra te gi er i so siale sam men hen ger. Benek ting som fe no men sy nes alt så å for dam pe når det stu de res nær me re, og det blir nød ven dig å se nær me re på hvil ke mest rings for søk som lig ger bak til sy ne laten de be nek ten de at ferd. 462 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

4 Vitenskap og psykologi K. C. Peterson: Hørseltap sorg og mestring Hørselshemmede som enten ikke vil akseptere det faktum at hørselsfunksjonen er redusert, eller som finner det hele for smertefullt til å godta, trenger bistand i erkjennelsesprosessen snarere enn å overtales inn i rehabiliteringstiltak In ter ven sjo ner som ret ter seg mot å støt te sorg pro ses sen, kan være nyt ti ge også for de hør sels hem me de som opp le ver vans ker med å ak sep te re sitt funk sjons tap. Blant den ne grup pen ob ser ve res mar ker te og ved va ren de for styr rel ser i so siale, yr kesmes si ge og and re livs are na er over lang tid som ikke ute luk ken de kan re la te res til depre sjons til stan der. I den grad stu dier av forhol det mel lom re du sert hør sel og psy kisk hel se er gjen nom ført, er det hel ler ikke funnet en ty di ge sam men hen ger. HUNT-II (Tambs, 2004) vis te at ned satt hør sel ikke syn tes å på vir ke men tal hel se for den eld ste grup pen (65+). Grup pen med lav fre kvent hør sels tap ut gjor de grup pen i ma te ria let som i stør re grad enn de and re rap por ter te om men ta le hel se pro ble mer. Det te innebæ rer at hør sels tap sy nes å ha en viss innvirk ning på men tal hel se blant hør sels hemme de i yrkes ak tiv al der. Det te kan ha sammen heng med at kon se kven se ne av hør sels tap er mer al vor li ge for in di vi der som fort satt del tar i ar beids li vet, men også at hør sels ned set tel se ikke for ven tes mens man er ung. Maciejewski, Zhang, Block og Prigerson (2007) fant at på rø rende som mis tet sin kjæ re på grunn av na tur li ge årsaker, had de langt let te re for å ak sep te re ta pet enn de som had de mis tet en nær i en ulyk ke. For fat ter ne ar gu men te rer at forskjel len er at den før s te grup pen fikk in forlent. Selv om stra te gi en noen gan ger svikter, er den er fa rings mes sig re sul ta tet av bevisst og hard inn sats. Spørs må let er like vel hvor hen sikts mes sig det te stra te gi val get er i det lan ge løp, og hvil ke stra te gi er for øv rig hør sels hem me de har mu lig het til å bru ke. En helsepsykologisk til nær ming til benektingsfenomenet vil dreie seg om hvordan men nes ker vur de rer pro ble met el ler stressoren de står over for («the appraisal process»). Lazarus og Folkman (1984) beskri ver hvor dan men nes ker vil gjø re en subjek tiv vur de ring av situa sjo nen, og hvor dan den ne vur de rin gen er av gjø ren de for hvilken mest rings stra te gi som ak ti ve res. Problem fo ku sert mest ring vil (Stroebe, 2000) ek sem pel vis her kun ne dreie seg om det å tre ne på å bru ke hø re ap pa rat. God dag, mann! Øk se skaft!-stra te gi en vil på den annen side være et ek sem pel på emo sjonsfoku sert mest ring, for di hen sik ten er å unngå det ube ha ge li ge ved å frem stå som tungnem el ler å unn gå å stil le uri me li ge krav til sam ta le part ne ren. I tråd med den ne mo dellen vil hør sels hem me de som opp le ver situasjo nen som et ubo te lig tap og som en trus sel mot egen in te gri tet, kom me til en en si dig og problemopprettholdende bruk av unn gå elses stra te gi er, som til fel let er når den som ikke hø rer, hol der det te hem me lig. Å kun ne er kjen ne at vans ker fore lig ger, kun ne ak septe re an sva ret for å måt te tak le belastingene og å være i stand til å med de le seg på en måte som frem mer so si al støt te, frem står som sent rale in gre di en ser i god til pas ning. Ak sept og mest ring Dy re grov (2006) tar for seg «kom pli sert sorg» som er en fo re slått diagnosetilleggelse for den nes te, re vi der te ut ga ven av DSM. I den ne lig ger en for stå el se av sorg pro ses ser som på ve sent li ge punk ter av vi ker fra en ut bredt opp fat ning om at sorg vil løpe i distink te fa ser, og at det er nød ven dig for alle å gjen nom fø re et sorg ar beid hvor ta pet konfron te res. Slik kom pli sert sorg er be skre vet, ser vi lik hets trekk til de re ak sjons for me ne som opp trer blant hør sels hem me de som har vans ker med å ak sep te re ta pet. Det te kom mer til ut trykk ved: en ut trykt leng sel etter å kun ne høre igjen, og ved at tan ker på ta pet ut lø ser smer te full trist het at det er van ske lig å for so ne seg med ta pet at til lit til and re men nes ker er be rørt over dre vet bit ter het el ler sin ne knyt tet til ta pet mot vil lig het mot å ar bei de seg vi de re i li vet en opp le vel se av num men het el ler distan se til and re men nes ker vans ker med å fin ne me ning i ta pet, og ved at li vet vir ker me nings løst en svek ket frem tids tro og ut talt pes simis me ut talt uro, angst og ner vø si tet ma sjon om det som skul le skje, på for hånd og kun ne inn stil le seg der etter. De fær res te som har fått re du sert el ler mis tet hør se len, har fått et for var sel el ler mu lig het til å mo bi li se re sine res sur ser i for kant. Bur key (2003) un der stre ker hvordan er kjen nel ses pro ses sen for de fles te hørsels hem me de er gjort spe sielt ut ford ren de, for di ta pet van lig vis vil ut vik le seg svært grad vis. Det tar tid å er fa re og opp da ge hvil ke kon se kven ser som føl ger av hør selshem nin gen. Hør sels ta pet kan også være rela tivt be skje dent len ge før det sak te, og for den det gjel der nær mest umer ke lig, blir ver re. Man har dess uten van lig vis en kla rere opp le vel se av hva man hø rer, enn av alt man ikke får med seg. Noen men nes ker snak ker ty de lig, and re er det mer van ske lig å opp fat te. Det te kan også normalthørende opp le ve fra tid til an nen. Det kan være en grad vis pro sess å inn se at det skjer sta dig of te re at en stø ter på men nes ker som snakker uty de lig. Selv sterkt tung hør te kan opp fat te per so ner med et stem me leie som ikke tref fer det fre kvens om rå det som er affi sert, sær lig hvis ved kom men de hol der blikkon takt og ikke snak ker fort. Er kjennelse inne bæ rer der for å måt te tak le skamful le fø lel ser ved å bli seg be visst at en kan ha mis for stått, svart feil for seg, ha over hørt og gått glipp av mye og per son lig vik tig infor ma sjon i i en peri ode av ukjent lengde. Aksept er like fullt en uunn gåe lig for ut setning for å in te gre re at hør se len er dår lig og kom me seg vi de re i li vet. Hør sels hem me de som fort satt stre ver med å kom me over ens med sin situa sjon, vil na tur lig nok ikke være mot ta ke li ge for vel men te an be fa lin ger fra om gi vel se ne om å bru ke hø re ap pa rat. Arbeid med å ven ne seg til hø re ap pa rat er svært kre ven de. Å opp da ge at hø re ap pa rate ne for ster ker ube ha ge lig støy, og at nyt tever di en av dem er li ten i man ge sam menhen ger (i svøm me hal len, i bu tik ken, ute i tra fik ken, osv.), kan i en slik situa sjon vir ke de mo ra li se ren de, og i vers te fall lå ser situasjo nen seg. Hø re ap pa rat og and re hør sels tek nis ke hjel pe mid del er en sent ral del av re ha bi lite rin gen, men sli ke verk tøy er ikke sva ret tidsskrift for norsk psykologforening

5 K. C. Peterson: Hørseltap sorg og mestring Vitenskap og psykologi Nye re sorg mo del ler er mer dy na mi ske og vi ser til at in di vi der som sør ger, van lig vis vil veks le spiralisk mel lom de uli ke fa se ne i tapsbearbeidingsprosessen. I dia gno se krite rie ne som er fo re slått for kom pli sert sorg, lig ger et vur de rings grunn lag for å dif fe rensie re mel lom nor ma le taps re ak sjo ner på den ene si den og mer pa to lo gis ke og kronis ke re ak sjons for mer på den and re. Det te gir et vur de rings grunn lag for hvil ke be hov hør sels hem me de kan ha med tan ke på behand lings til tak. Hørselshemmedes vans ker sy nes i en del til fel ler å bli ba ga tel li sert, og hen vis ning til psy kisk hel se hjelp fore tas som re gel først når det har gått lang tid med for tvi lel se og sli ta sje, med de kon se kven ser det kan ha for mest ring og til pas ning. Vanli ge at ferds for mer blant hør sels hem me de kan over lap pe med sym pto mer på de presjon, og be gre pet kom pli sert sorg gir en mu lig het til å fan ge opp vans ker når de fore lig ger og nor ma li se re opp le vel ser der det trengs. En ut bredt an ta kel se om at unn vi kel se og be nek ting er van lig blant hør sels hemme de, er blitt satt på prø ve av un der sø kelpå alle vans ker som duk ker opp ved hørsels tap. Selv om man ge opp gir at hø re appa ra tet har vært til nyt te og gle de, un derstre ker gjen tat te stu dier be tyd nin gen det har å gjø re om gi vel se ne kjent med hør selshem nin gen (Clau sen, 2003/Kvam og Tingvold, 2004/Lo rent sen og Ber ge, 2003/Anders son og Hägnebo, 2004, Kje ka, 2007). Kje ka (2007) po eng te rer at ak sep te ring av hør sels ta pet er en vik tig mestringsressurs, for di hør sels ta pet ikke kan fjer nes. Åpenhet og in for ma sjon til and re var også i det te stu di et av gjø ren de for god til pas ning, og åpen het had de en guns tig virk ning for so sial støt te for tung hør te stu den ter. Opp sum mert frem står tra di sjo nell sorgteo ri med dis tink te fa ser som en lite dy namisk mo dell når det gjel der hør sels hemning. I nye re sorg mo del ler lig ger ver di full kunn skap som kan be ly se hørselshemmedes vans ker på en ver di nøy tral måte. Hørsels hem me de som en ten ikke vil ak sep te re det fak tum at hør sels funk sjo nen er re dusert, el ler hør sels hem me de som fin ner det hele for smer te fullt til å god ta, tren ger bistand i er kjen nel ses pro ses sen sna re re enn å over ta les inn i re ha bi li te rings til tak. Re aksjo ner som lik ner på dem det er re de gjort i for slag til dia gno se kri te rier for kom pli sert sorg, vil imid ler tid i høy den gjel de et mindre tall. Hør sels hem ning kan for stås som en stressor som ikke kan fjer nes, men som må hånd te res. Ved å fin ne frem til in di vi dets mest rings res sur ser og styr ke dis se kan mer ef fek ti ve mest rings stra te gi er kart leg ges. Fel les for sorg mo del ler og en helsepsykologisk inn falls vin kel er at ak sept er en vik tig for ut set ning for god til pas ning, og at god in for ma sjon er en vik tig for ut set ning for ak sept. Det er der for vik tig at hel se per sonell som ikke spe sielt ar bei der med hørsels hem ning, blir gjort kjent med hva hørsels tap kan med fø re. Dis ku sjon Mot vil je mot å gjen nom fø re hen sikts messi ge re ha bi li te rings til tak kan være ut trykk for en ube ar bei det sorg el ler be nek ting. Hør sels hem ning er et usyn lig funk sjons tap som langt på vei lar seg skju le ved ak tiv inn- sats. Bruk av sorg mo del ler som ut gangspunkt for å for stå van li ge re ak sjons for mer er sym pa tisk for di det frem he ver at det te funk sjons ta pet er fø lel ses mes sig smer tefullt for man ge, noe som i ut strakt grad blir un der vur dert. Et as pekt ved tra di sjo nelle sorg mo del ler er fore stil lin gen om at sorgpro ses sen lø per i dis tink te fa ser. For di hørsels hem ning i de fles te til fel ler ut vik ler seg grad vis, vil det i bes te fall være van ske lig å de fi ne re en sjokk- el ler benektingsfase. I noen til fel ler vil en hør sels hem met ikke kla re å ak sep te re situa sjo nen på egen hånd, men tren ge å bli møtt med for stå el se for sine mest rings for søk ser der mest ring de fi ne res som et hvert forsøk på å tak le en stressor, uav hen gig av resul ta tet av det te mestringsforsøket. Her vi ser det seg at grup pen i stor grad tar i bruk ak ti ve pro blem løs nings stra te gi er. Å søke so si al støt te har vist seg å være en helt avgjø ren de mest rings stra te gi for ef fek tiv tilpas ning etter hør sels tap, men der som en hør sels hem met skal kun ne gjø re det te, må hun ha ak sep tert situa sjo nen. I noen til feller vil hun ikke kla re det te på egen hånd, men tren ge å bli møtt med for stå el se for sine mest rings for søk. I vers te fall kan re habi li te rings ap pa ra tets re la tivt en si di ge fo kus på hø re ap pa ra ter og tek nis ke hjel pe mid ler over skyg ge det te, og det er be hov for sys tema tiske kli nis ke stu dier. Man ge un der søkel ser om hørselshemmedes situa sjon i Nor ge ba se rer seg på se mi struk tu rer te intervjumetoder med et be gren set an tall infor man ter. Stu dier om for hol det mel lom men tal hel se og hør sels tap er som re gel fore tatt uten at kli nis ke kri te rier er be skrevet nær me re. Det er i li ten grad fore tatt stu dier av mul ti va ria te år saks sam men henger mel lom psy kisk hel se og hør sels tap. Kon klu sjon Kli ni ke re som sy ste ma tisk spør pa si enter om hør sel, vil se at pro ble met er utbredt. De fles te tak ler hør sels hem nin gen sin uten å ut vik le psy kis ke hel se pla ger, men kom bi na sjo nen av hør sels tap og psy kisk syk dom bør ut re des nær me re. Sorg- og stressmestringsmodeller gir ver di full innsikt i van li ge re ak sjons for mer. Slik re ha bi lite rings fel tet frem står i dag, fo ku se res det i for en si dig på tek nisk-me di sin ske til tak, til tross for at bru kerne selv un der stre ker betyd nin gen det har å til eg ne seg mest ringsstra te gi er. Det hjel per ikke å få det bes te di gi ta le hø re ap pa ra tet som er på mar ke det, med seg hjem, hvis en ikke har ak sep tert en frem tid som hør sels hem met. Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF 0514 Oslo Tlf E-post 464 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Vitenskap og psykologi K. C. Peterson: Hørseltap sorg og mestring Re fe ran ser An ders son, G. og Willebrand, M. (2003). What is coping? A critical re view of the construct and its ap pli ca tion in audiology. In ter na tio nal Journal of Audiology, 42, Bir ke land, S. (2002). Til bu det til tinnitusrammede ved hø re sen tra ler og hos pri va te øre-, nese-, hals leger. Hørselshemmedes Lands forbund (HLF). Borchevink, H., Hoff man, H., Hol men, J., og Tambs K. (2003). Hør sels un der sø kel sen i Nord-Trøn de lag, HUNT-II. Folkehelseinstituttet 2003, Bowl by, J. (1961). Pro cesses of mourning. The In ter na tio nal Jour nal of Psy choanalysis, 42, Bur key, J. M. (2003). Overcoming Hearing Aid Fears. The Road to Better Hearing. Rutgers Uni ver si ty Press. New Brunswick, New Jer sey, and Lon don. Dy re grov, A. (2006) Kom pli sert sorg: teo ri og be hand ling. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 43, Clau sen, T. (2003). Når hørelsen svigter. Om konsekvenserne af hørenedsættelse i arbejdslivet, uddannelsessystemet og for den per son li ge velfærd. Kø ben havn, Socialforskningsinstituttet, 03:01. Din Hør sel, nr. 04/2006, Ut gitt av Hørselshemmedes Lands for bund (HLF). Eide, A. H. og Gun der sen, T. (2004). Hør selshem me de og ar beid. En stu die om sam menhen ger mel lom hør sels hem ming, psyko sosialt funk sjons ni vå og ar beids del ta gel se. SINTEF Helse. EPINION Man age ment-ana ly se; rap port ut ar beidet på be stil ling fra Castberggård Job og Utviklingscenter (2006). Dø ves uddannelses- og arbejdsmarkedsforhold. Gray, C., Koopman, E., Hunt, J. (1991). The Emotional phases of marital se pa ra tion: an empirical investigation. The Ame ri can Jour nal of Orthopsychiatry, 61, Hel vik, A.-S., Wenn berg, S., og Ja cob sen, G. (2008). Use of hearing aid -- coping and functional disability. Tids skrift for Den nor ske le gefor en ing, Des. 4; 128 (23), Kje ka, A. M. (2007). Tung hør te stu den ter mestring. Hvil ke mest rings stra te gi er/mest ringsres sur ser tar tung hør te i bruk un der høye re ut dan ning? Høg sko len i Sør-Trøn de lag: Helse og Re ha bi li te ring. Kvam, M.H. og Ting vold, L.(2004). Jeg er så utrolig sli ten... En kelt per so ners er fa rin ger med å være hør sels hem met, med sær lig vekt på arbeids li vet. SINTEF Unimed. Lazarus, R. S., og Folkman, S. (1984). Stress, appraisal and coping. New York: Sprin ger. Lo rent sen, Ø. og Ber ge, A. R. (2003). Hør selshem me de og ar beid. En bru ker un der sø kel se om er fa rin ger og syns punk ter knyt tet til arbeid som livs are na. Rehab-Nor. Maciejewski, P. K., Zhang, B, Block, S. D, Prigerson, H. G. (2007). An Empirical Exam in ation of the Stage Theory of Grief. Jour nal of the Ameri can Me di cal As so cia ti on, 297, Stor tings mel ding 34 ( ). Re sul ta ter og er fa rin ger fra Re gje rin gens hand lings pla ner for funk sjons hem mede og vei en vi de re. Stroebe, W. (2000). Social Psych ology and Health. Buc king ham: Open Uni ver si ty Press. Svin dal, E. og Øst li, E. (2007). Å høre og bli hørt. An be fa lin ger for en bed re høreapparatformidling. IS-1483, So si al- og hel se de par te men tet. Va nem, A. (2005). Fri vil lig he tens kri tis ke fa ser. En stu die av fri vil lig he tens vil kår, med Hørselshemmedes Lands for bunds (HLF) hørselshjelperordningen som case. Rap port fi nan si ert av EX tra-mid ler, Helse og re ha bi li te ring. Tambs, K. (2004). Mode rate effects of hearing loss on men tal health and subjective well-being: results from the Nord-Trondelag Hearing Loss Study. Psychosomatic Me di cine, 66 (5), tidsskrift for norsk psykologforening

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi Fag ar tik kel El len Sæ ter Han sen Vest re Vi ken HF, Sy ke hu set Bus ke rud Bengt Karls son Av de ling for hel se fag, Høg sko len i Bus ke rud Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

1 Vektorer KATEGORI Implikasjon og ekvivalens. 1.2 Vektor og skalar

1 Vektorer KATEGORI Implikasjon og ekvivalens. 1.2 Vektor og skalar Oppgaver 1 Vektorer KATEGORI 1 1.1 Implikasjon og ekvivalens Oppgave 1.110 Er noen av im plikasjonene gale? a) Ola er nord mann Ola er fra Nor den b) Kari har tatt ser tifi kat for bil Kari er 18 år c)

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer