Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi"

Transkript

1 Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Psy ko te ra peu ter som job ber med barn, ser ut til å po si sjo ne re seg ut fra to for stå el ses for mer som vi har kalt gjensidighetsdiskursen og ob ser va sjons dis kur sen. Sam men kan de sies å fange en kon trast fylt spenn vid de av opp ga ver og tenk ning knyt tet til opp start av bar ne te ra pi. Nye re ut vik lings psy ko lo gi og kulturpsykologi har vik ti ge fel les trekk i for stå el sen av at ut vik ling skjer i so siale fel les skap, og at barn er ak ti ve bi drags ytere i den so siale sam hand lin gen ut vik ling skjer in nen for. Den ne tenk nin gen inn byr til å se psy ko tera pi med barn som so si al in ter ak sjon, preget av gjen si dig het, der to per so ners samhand ling kan ut gjø re vik ti ge be tin gel ser for end ring og ut vik ling. At de to, bar net og psy ko te ra peu ten, ikke del tar i re la sjo nen på sam me vil kår og med de sam me be grunnel se ne, ut gjør et pre miss som pe ker ut over fo ku set på gjen si dig het, og ut ford rer oss til også å se nær me re på komplementariteten i terapirelasjoner. I lys av det te vil vi i den ne ar tik ke len un der sø ke psy ko te ra peu ters egne be ret nin ger om te ra peu tis ke innledningsfaser. Vår inn falls port til te ma et er in ter vju er med te ra peu ter om de res innledningsfaser i bar ne te ra pi. Gjen nom å låne ana ly se verktøy og per spek ti ver fra de teo re tis ke ret ninge ne som er nevnt oven for, øns ker vi å bidra til ana ly se av te ra peu te nes egen for ståel se og der ved også av hvor dan de po si sjo ne rer seg og hand ler i møte med bar net. «Hvem skal vi være for hver andre?» og «hva skal vi hol de på med her?» er vi ta le spørs mål for både te ra peut og barn i en inn led nings fa se. Gjen nom te ra peu tens måte å møte bar net på gis det ram mer for hvilken selv for stå el se bar net kan ska pe ved hjelp av re la sjo nen til te ra peu ten. Sagt på en an nen måte, gjen nom mø tet med te rapeu ten får bar net kunn skap om seg selv. Og bar nets måte å møte te ra peu ten på påvir ker te ra peu tens for stå el se av seg selv og sin virk som het. Ut vik ling og te ra peu tisk end ring Å for stå ut vik lings pro ses ser som en dy namisk in ter ak sjon har grunn lag i Sameroffs trans ak sjons mo dell (Sameroff, 1975, 1995). Den ne iva re tar at både barn og mil jø er i stadig for and ring. Trans ak sjons mo del len er ikke en teo ri om men nes kets ut vik ling, men en ram me for for stå el se av ut vik ling som et re sul tat av gjen si dig på virk ning mel lom barn og mil jø over tid (Smith & Ul vund, 1991). Mo der ne ut vik lings psy ko lo gi og -em piri un der stre ker at barns ut vik ling fore går i sam spill med kom pe ten te re pre sen tan ter for den kul tu ren de blir født inn i. Det te gjel der alle si der ved ut vik lin gen, ikke bare den so sio emo sjo nel le. Gjen nom sine artsspe si fik ke og in di vi duelle kjen ne tegn er barn ak ti ve bi drags ytere til det te sam spil let (Brå ten, 1998; Stern, 1985; Tomasello, 1996; Trevarthen, 1974, 1992). Bar nets selv opple vel se og selv for stå el se er for ank ret i en gjen si dig ak tiv in ter ak sjon med and re mennes ker Det te er også ram men for barns kunn skap om om gi vel se ne; bar net læ rer om ver den først og fremst i et so si alt fel leskap (Bru ner, 1975; Emde, 1985; Trevarthen, 1992; Zeanah et al., 1989). Han sen (1991b, 1991c, 2000, 2002) hol der den in ter sub jek ti ve dia lo gen frem som bæ re bjel ke i barns ut vik ling. Hvil ke im pli ka sjo ner kan en slik ori en te ring ha for psy ko te ra pi? Det te ra peu tis ke mø tet har den po ten sielle kraf ten som inne bæ rer at bar net blir ty de li ge re for seg selv, og at mulig he ter for be ve gel se ska pes. Det te forut set ter imid ler tid en en ga sjert del ta ger som er lyd hør og åp ner seg for det bar net er opp tatt av. «Å for hol de seg til bar nets inten sjo na le og me nings ska pen de po si sjon er kan skje det vik tig ste i den ne sam men heng» (Han sen, 2002, s. 196). Også Haa vind (2000) be skri ver be ho vet for en an ner le des utviklingsforståelse enn den psy ko lo gisk tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Svendsen & Toverud: Gjensidighet og observasjon Vitenskap og psykologi Nå væ ren de ten ke må ter in nen for terapifeltet ak sen tue rer noe og skyg ge leg ger and re ut ford rin ger i terapioppgavene kon ven sjo nel le, når en som te ra peut skal del ta i «den lil le ut vik lin gen» fra time til time i te ra pi pro ses sen, og for stå den «sto re» de end rin ge ne som fore går i bar nets livssam men heng for øv rig. Det un der stre kes at te ra peu tens del ta gel se i ut vik lin gen mens den på går, er for må let med de te ra peu tis ke mø te ne og ford rer en ak tiv in vol ve ring fra te ra peu tens side. Kulturpsykologisk for stå el se Å brin ge en kulturpsykologisk for stå el se inn i ana ly se av hva bar ne te ra pi er, og hvordan den for stås og ut øves, kan hjel pe oss til å få øye på hvor dan terapisamfunnets domi ne ren de dis kur ser ut gjør im pli sit te betin gel ser for kon kret in ter ak sjon mel lom barn og te ra peut og der ved for de ut viklings be tin gel se ne te ra pi re la sjo nen til byr. Dis kurs be gre pet dek ker en kom pleks mel lom men nes ke lig pro sess hvor me ning og for stå el se, også i be tyd ning av iden ti tetsdan nel se og selv for stå el se, kon ti nuer lig ska pes og end res (Da vies & Harré, 1990). Dis kurs kan de fi ne res som in sti tu sjo na lisert bruk av språ ket (ibid.) og får der ved en nær sam men heng med kunn skaps be grepet. Be gre pet diskursiv prak sis bru kes av sam me for fat te re som et ut trykk for hvil ke po si sjo ne rin ger, der iblant må te ne å ten ke og tale på, som en dis kurs gjør til gjen ge lig. Hvor dan te ra peu ten po si sjo ne rer seg i forhold til de for stå el se ne hun har til gjen ge lig, har be tyd ning for den so siale in ter ak sjo nen te ra peut og barn del tar i. Der som hun har lengst frem me i be visst he ten at hun og barnet sam men skal ska pe en te ra peu tisk re lasjon som gir best mu lig be tin gel ser for en øns ket ut vik ling, og at det te er av hen gig av beg ges bi drag til og for stå el se av hen sik ten med sam væ ret, vil hen nes bud skap til barnet frem tre an ner le des enn om hun for eksem pel ten ker at hen nes frem ste for plik telse i inn led nings fa sen er å ob ser ve re bar net. Når en te ra peut gjør sin for stå el se ty de lig, ma ni fes te rer hun også sin selv for stå el se som te ra peut og kom mer til syne for seg selv og and re. I til legg bi drar hun til at fel les for stå el se og kul tu rel le mønst re ma ni fes terer seg. I ut forsk nin gen av psy ko te ra pi som so sial in ter ak sjon kan også for hand lings be grepet be nyt tes som ana ly tisk grep. For handling sees som ve sent lig for all me nings konstruk sjon; en be tyd ning er ald ri fes tet, men for hand les kon ti nuer lig gjen nom prak si ser (Si mon sen, 1996; Ul vik, 2004). Re la sjonsfor hand ling kan de fi ne res som «all in terak sjon og for tolk ning av hver and res in tensjo ner og hand lin ger, som bi drar til den utfor min gen som re la sjo nen mel lom par te ne får» (Ul vik, 2004, s. 48). Gjen nom forhand ling ut vik ler barn og om sorgs gi ve re for vent nin ger til hver andre, som kan beteg nes som kon trak ter og me ta kon trak ter (Hund ei de, 2003). Fel les for dis se er at de ut tryk ker et gjen si dig sett av for vent nin ger og for plik tel ser som kan va rie re i inn hold, af fek tiv va lør, va rig het, hvor og når de gjelder over for hvem, og så vi de re (ibid.). Også i innledningsfaser i psy ko te ra pi kan det iden ti fi se res hvor dan gjen tat te fel les er fa rin ger i be stem te si tua sjo ner fø rer til gjen si di ge for vent nin ger og for plik tel se. Å se på hva som sies og gjø res i lys av det te, gir blikk for ut sagns og hand lin gers me ta budskap; når te ra peu ten for tel ler bar net om mu lig he te ne i te ra pi rom met, for tel ler hun også om seg selv, om hvor dan hun ser på bar net, og om den po ten sielle re la sjo nen som kan ut vik les mel lom dem. Hun gir inn spill i for hand ling om re la sjo nen, og i sine svar på hen nes ut spill gjør bar net det sam me. Kulturpsykologiens be greps ap pa rat utdy per den kon teks tuelle for stå el sen i og med at ut vik ling be trak tes som sam skap te, lo ka le pro ses ser som gir den en kelte både mulig he ter og be grens nin ger for selvskaping. En in ter ak sjo nell utviklingsforståelse inne bæ rer at bar net bi drar til å ska pe sine for eldre, lik som for eld rene bi drar til å skape sine barn (Ler ner, 1998; Kinderman & Valsiner, 1995). Det sam me vil gjel de innen for sam hand ling mel lom barn og te rapeut. Et kulturpsykologisk per spek tiv på ut vik ling inne bæ rer en for stå el se av at kultu rel le end rin ger vil ska pe nye so siale krav og nytt inn hold til hva som lig ger i det å beve ge seg frem over i ut vik lings pro ses sen. Det be tyr også at det er lite me nings fylt å innholdsbestemme kri te rier for ut vik ling uav hen gig av kul tu rel le for ut set nin ger (Tove rud et al., 2002). Kul tur kan de fi ne res som et be stemt sys tem av me nings sam men hen ger som ord ner og gir form til men nes ke lig er fa ring og vir ke lig het (Sol heim, 1990). En slik kultur for stå el se åp ner for å ut fors ke me ningsas pek tet ved men nes ke lig virk som het, og der ved sel ve den ska pen de virk som he ten, både fra en kol lek tiv og en per son lig vin kel. Gjen nom det te får vi blikk for at også kultu ren er i sta dig end ring. In gen del ta ger etter la ter kul tu ren uend ret, og per son li ge ut vik lings for løp får også mu li ge kon sekven ser i stør re kon teks ter. For å for stå person li ge ut vik lings for løp må vi be stre be oss på å for stå ut vik lings pro ses se ne i de so siale fel te ne der den en kelte del tar over tid (Tove rud et al., 2002). Me to de Førsteforfatteren in ter vju et ti te ra peu ter i et ter kant av den fem te te ra pi ti men med en ny barneklient. Det te ut gjor de en av fle re forsk nings me to der i et stør re pro sjekt som te ra peu te ne var re krut tert til. 1 Sent rale tema var be skri vel se av den kon kre te inn led nings fa sen in ter vju et tok utgangs punkt i, hvor dan te ra peu ten intro du ser te seg selv, rom met og terapitilbudet, ut vik ling gjen nom ti me ne, tan ker om ut vik lin gen frem over, spesielle epi so der i lø pet av inn led nings fasen, te ra peu tens teo re tis ke ori en te ring og er fa rings bak grunn, og hvor dan hun tror den ne på vir ker inn led nings fa sen. In ter vju et var se mi struk tu rert, med en inn led ning der det ble un der stre ket at det var te ra peu tens egen be ret ning om innledningsfaser ge ne relt, og den som nett opp var gjen nom ført spe sielt, som var av inter esse. Inter vjue ren un derstre ket at hun vil le føl ge opp tema som te ra peu ten lan ser te, samt in tro du se re tema hun øns ket dia log om. 1 Forut for intervjuet ble de fem terapitimene videofilmet, terapeutene skrev prosessnotat, besvarte allianseskjema og «feeling word checklist» (FWC) etter hver time tidsskrift for norsk psykologforening

3 Vitenskap og psykologi Svendsen & Toverud: Gjensidighet og observasjon ABSTRACT Ut val get er re la tivt ho mo gent og be står av ni psy ko lo ger, hvor av fem er psy ko logspe sia lis ter og fire and re un der vi de re utdan ning for kli nisk spe sia li tet. En er bar nepsy kia ter. Alle prak ti ser te i Midt- og Øst- Nor ge. De fles te had de ut dan ning fra sam me in sti tu sjon, had de re la tivt lik teo retisk bak grunn og var mer el ler mind re inspi rert av in ter per son lig dy na misk re fe ranse ram me. Bar na var i al de ren 5 9 år, og hen vist for emo sjo nel le pro ble mer, trau mer og at ferdspro ble mer Tre av bar na var i fos ter hjem, to lev de med kun en for el der, og fem bod de med både mor og far. Alle var po li kli nis ke klien ter som møt te til in di vi du al ti mer en gang i uken, bort sett fra en som had de to ti mer pr. uke. Fire av bar na fikk tids be grenset in di vi du al te ra pi. In gen av bar na var nega tive el ler uvil li ge over for te ra peu ten i lø pet av de før s te fem ti me ne. Ett av bar na vis te mer nega tive fø lel ser, men så fort satt ut til å være in ter es sert i de te ra peu tis ke akti vi te te ne. Ut val get av te ra peu ter og barn er presen tert i ta bell 1. In ter vju ene ble tran skri bert, og etter før s te gangs gjen nom les ning ble for fat terne opp tatt av at det var til dels sto re va riasjo ner med hen syn til hvor eks pli sitt te rapeu te ne be skrev hva de for sø ker å få til, og hvor dan de til ret te leg ger for ut vik ling av re la sjo nen. Etter fle re gan gers gjen nom lesning av in ter vju ene ble føl gen de ana ly tis ke Tabell 1. Utvalg av terapeuter og barn Terapeutkarakteristika Kvin ne, 20 års er fa ring Mann, 13 års er fa ring Kvin ne, 8 års er fa ring Kvin ne, 6 års er fa ring Kvin ne, 5 års er fa ring Mann, 1 års er fa ring Kvin ne, 8 års er fa ring Kvin ne, 5 års er fa ring Kvin ne, 7 års er fa ring Kvin ne, 23 års er fa ring Klientkarakteristika Gutt, 6 år, emo sjo nel le og at ferds mes si ge pro ble mer, re ak sjon på tap og trau me, om sorgs svikt Gutt, 5 år, emo sjo nel le og at ferds mes si ge pro ble mer, re ak sjon på tap og trau me, om sorgs svikt Jen te, 5 år, emo sjo nel le pro ble mer, re ak sjo ner på trau me Gutt, 9 år, emo sjo nel le pro ble mer Gutt, 5 år, emo sjo nel le pro ble mer, re ak sjon på trau me Gutt, 7 år, emo sjo nel le og at ferds mes si ge pro ble mer, re ak sjon på tap og trau me Gutt 8 år, emo sjo nel le og atferdmessige pro ble mer Jen te, 7 år, trau me og re ak sjon på tap Gutt, 7 år, emo sjo nel le pro ble mer Jen te, 8 år, trau me og re ak sjon på tap te ra peu te ne vekt leg ger at en inn led ningsfa se inne bæ rer å bli kjent med bar net og opp nå kon takt. To for stå el ses for mer skil ler seg ut i beret nin ge ne; vi har kalt dem gjensidighetsdiskursen og ob ser va sjons dis kur sen. I den før s te er fo ku set på re la sjons for hand ling med vekt på gjen si dig het. I den and re er det obser va sjon og for stå el se av bar nets ut trykk som er i fo kus. Til en viss grad gjen spei ler dis se dis kur se ne mot set nings fyl te fø rin ger som pre ger fag fel tet. Gjensidighetsdiskursen lig ger nær mest tenk nin gen som er knyt tet til nye re ut vik lings teo ri og kulturpsykologisk tenk ning. Ob ser va sjons dis kursen lig ger nær me re en utredningstradisjon, dia gnos tiske opp ga ver og me di sinsk tra disjon. Vi tror ikke noen av de in ter vju ede stil ler seg li ke gyl dig el ler frem med til hoved inn hol det i noen av dis se for stå el ses forme ne, men det va rie rer hvor tyng de punktet i be ret nin gen lig ger. Va ria sjons bred den i hva te ra peu te ne for tal te, blir for mid let og struk tu rert gjennom dis se to for stå el ses for me ne. Samtidig er det vik tig å for mid le at vi ikke kan gi noe ut fyl len de bil de av alt de var opp tatt av. Å kon strue re to dis kur ser på grunn lag av empi ri en for enk ler bil det, men gir sam ti dig til gang til å gå dy pe re inn i noen av de dispørs mål for met, som sy ste ma ti ser te vi dere ana ly se ar beid: (1) Hvor dan gjen spei les do mi ne ren de dis kur ser (for stå el ses for mer) i te ra peu tenes be skri vel ser av innledningsfaser i barneterapier? (2) Hva slags be tin gel ser gir de uli ke forstå el ses for me ne for eks pli sit te be skri vel ser av in ter ak sjo nen? Eks emp le ne den vi de re frem stil lin gen er valgt for di de re pre sen te rer for stå el sesfor mer som frem trer som vik tig i fle re beret nin ger. Eks emp le ne gir ikke et ut fyl lende bil de av de te ra peu te ne de er hen tet fra, el ler de res for stå el se av innledningsfaser. Det er for stå el ses for me ne som er i fo kus, ikke en kelt per so ner. Å set te ord på te ra peu tis ke hand lin ger I in ter vju si tua sjo nen ble te ra peu te ne in vitert til å be skri ve, og re flek te re over, hva de gjør i innledningstimene. Det var stor va riasjon i hvor kon kre te og eks pli sit te be skrivel se ne var. Å set te ord på te ra peu tis ke hand lin ger kan være kre ven de. For noen kun ne det også vir ke som be gre pe ne og tenk nin gen de had de til gjen ge lig, ga lite rom for sli ke be skri vel ser. På det vi set trådte noen av in for man te ne ty de li ge re frem enn and re; det var let te re å få et umid delbart inn trykk av hvor dan de had de for holdt seg og frem stått i de innledningstimene som var ut gangs punk tet for in ter vju et. Alle Reciprocity and observation: the ini tial sta ges of child psychotherapy Ten psychotherapists were interviewed about the ini tial sta ges of child ther apy. In a dis course analysis, the authors addressed two questions: What are the do mi nant discourses reflected in therapists descriptions, and how do these discourses influence therapists descriptions? Two main discourses were identified: «the reciprocity discourse» and «the ob ser va tional dis course». While the first focuses on in ter ac tion be tween therapist and child (often in a reciprocal perspective), the sec ond dis course attempts to under stand the in tra-psychic func tion ing of the child, making complementarity be tween child and therapist more ap pa rent. The discourses are as so ci ated with dif fer ent thinking among the psychotherapists. Results showed that the dif fer ent discourses generate dif fer ent themes and lan guage use, thereby making dif fer ent kinds of knowledge explicit. Keywords: child psychotherapy, therapeutic dis course, de vel op ment tidsskrift for norsk psykologforening

4 Svendsen & Toverud: Gjensidighet og observasjon Vitenskap og psykologi lem ma fyl te trek ke ne ved tenk ning som kan se ut til å do mi ne re be ret nin ge ne. Gjensidighetsdiskursen Te ra peu te ne be skri ver hvor dan de til ret teleg ger for ut vik ling av kon takt og gjen si dighet. De gjør bruk av rela sjo nelle be gre per og po si sjo ne rer seg som en te ra peut som lar seg på vir ke og re gu le re av sam spill med bar net. Re la sjons for hand ling frem he ves, og te ra peu tisk pro sess un der stre kes som skapt av bar net og te ra peu ten sam men, beg ge som re la sjons part ne re og ak ti ve bi dragsytere. Det leg ges vekt på te ra peu tens ferdig he ter knyt tet til å til ret te leg ge for dia log på bar nets pre mis ser. Spørs må let om hvem vi skal være for hver andre og hva vi skal hol de på med her, sees som noe det for hand les om, grad vis, gjen nom beg ges bi drag. Det gis kon kre te eks emp ler på at beg ge bru ker de før s te time ne til å fin ne ut hvor dan de to skal være sam men, og på hvor dan hver en kelts bidrag har ført til nye ut spill fra den and re og etter hvert til en ty de lig gjø ring og ut videl se av hvil ke mulig he ter re la sjo nen innebæ rer. Jeg har job bet med å fin ne ut hvor dan kan jeg ska pe mulig he ter for at det kan opp tre gjen si dig het, jeg har kjent meg litt hemmet selv også, for di han har gitt så lite, følt meg hem met i for hold til hvor på gå en de jeg skal være og hvor av ven ten de jeg skal være, mye prø ving og fei ling i for hold til å en ga sje re seg. Jeg har vært redd for å være for en ga sjert på en måte, og tenkt at det var vik tig å gi ham tid. Det har vært spesielt med den ne kon tak ten, den re gu lerin gen som også har gått på å gi ham avstand og kan skje bare ven te og kan skje bare være der, men jeg har også kjent meg vel dig til ste de i opp merk som het i for hold til det han har gjort, og i for hold til det han har for mid let. Te ra peu ten be skri ver at hun lar seg på vir ke av klien ten, og un der stre ker det som sentralt. Også te ra peu tens re flek sjon rundt egen po si sjo ne ring blir gjort eks pli sitt. Jeg tror han er opp tatt av at jeg har latt meg på vir ke, og da ten ker jeg på sva re ne mine, på fø lel ses in ten si tet og [ ] og at det har skapt sam men heng. Det har blitt Kom men tar: Te ra peu tens egen del ta gel se er i fo kus i det te eks em pe let. Hun sier at hun først og fremst er tål mo dig, men ak tivt til ste de og bi drar med und ren de spørs mål. Pro ses sen går mot «å være sam men». Guttens eks pli sit te de fi ni sjon av hen nes rol le be kref ter at hun bi drar med noe vik tig, det vir ker sterkt på hen ne og bi drar til å for me hen nes selv for stå el se. Hun ser sitt eget bidrag på en ny måte. En an nen måte å re flek te re over in ter aksjo nen på fin ner vi i føl gen de ek sem pel. Tera peu ten var for be redt på at te ra pi pro sesmer gjen si dig het, og det mer ker jeg på meg selv. På den må ten at jeg kjen ner meg litt frie re. Kom men tar: Te ra peu tens be skri ver sin frem ste opp ga ve som å til ret te leg ge for utvik ling av gjen si dig het gjen nom å po si sjo nere seg som en ak tiv, in ter es sert del ta ger. Hun frem står sen si tiv og inn to nen de og til pas ser seg gut tens ut trykk og ak ti vi tet. Hen nes opp fat ning av hans be hov sty rer hvor dan hun til ret te leg ger for kon tak ten. Hun sier at hun lar seg på vir ke, en ga sje re og be ve ge, er opp merk somt til ste de, stop per opp, ven ter Når te ra peu te ne lå ner rela sjo nelle be gre per i sine be skri vel ser av den te ra peu tis ke re la sjon, po si sjo ne rer de seg som ak tivt sam ska pen de og re gu le rer. Gjen si dig het be skri ves også som en be kref tel se for te ra peu ten på god kon takt med bar net. Der med øker hen nes mulig he ter og fri hets gra der i sam hand lingen. Et an net ek sem pel vi ser hvor dan gjen sidig het blir vekt lagt i be skri vel sen av både te ra peu tens og bar nets bi drag: [Jeg har] lagt vekt på å ska pe dia lo ger, få tak i grunn leg gen de kom mu ni ka sjonsfer dig he ter. Det fløt helt ut i star ten, nå tar jeg selv ini tia tiv og fore slår ting. Mine ini tia tiv bi drar til å ska pe lek, [ ]. (Det blir) se kven ser [og] his to ri er ut av det. Ska pe en dia log med gjen si dig het og gjen si dig på virk ning, vi kan lik som forand re noe. Det er ak ku rat som om han har fått mer til lit til at jeg er en som det går an å snak ke med, slik at han for tel ler mer til meg, det er [ ] som [ ] han blir mer trygg på at det er mu lig å bru ke [re la sjo nen] til noe, om ut vik lin gen frem over; tror at vi [ ] skal få ut vik let noen leng re [ ] se kven ser sam men [ ] tett av sån ne uli ke må ter å være sam men på, som vir ker så vekst fremmen de. Kom men tar: Her pe ker te ra peu ten på at gut tens til lit til hen ne hen ger sam men med hans opp le vel se av å kun ne på vir ke. Hun po si sjo ne rer seg som en ak tiv sam ska per av gode må ter å være sam men på. Og gjen nom det te blir de før s te mø te ne av en te ra pi prosess en for hand ling om og kon struk sjon av hvem de skal være for hver andre, og hva de skal hol de på med her. Te ra peu ten re flek terer også over er fa rin ger de har gjort som ikke er utviklingsfremmende. Hun po si sjo ne rer seg med stør re ty de lig het ved å ta ini tia tiv og fore slå ting, noe som gir økte mulig he ter. «Vi ska per hver andre» Både be gre per og tenk ning gir mu lig het for å be skri ve sam hand ling eks pli sitt, og be skrive hvor dan te ra peu ten po si sjo ne rer seg for å kun ne ska pe noe sam men med bar net. I eks em pe let som føl ger, be skri ves in terak sjo nen med vekt på hvor dan te ra peu ten lar seg på vir ke av bar net og hvor dan hun opp fat ter at det te igjen fø rer til at bar net blir mind re ale ne og der ved sann syn lig vis kan ut fol de seg og våge mer: Helt i start fa sen had de jeg en mye mer dis tan sert rol le i for hold til le ken hans, og mot slut ten så er vi gan ske mye mer sammen om alt det te her. Og han prø ver ut mye, mye mer. Det tok meg litt tid å skjøn ne [ ] hva slags rol le jeg egent lig har. Men i tred je el ler fjer de time så sier han du er et fjell, du. Så det er et fjell jeg er, wow, tenk te jeg da. Så her lig, [ ] så støtt, inni alt det skum le. I be gyn nelsen så er han lik som på egen hånd, han går i gang. Han hol der på med det han hol der på med. Så gjør jeg så godt jeg kan for å lik som kob le meg på og stil le undren de spørs mål og sånn. 846 tidsskrift for norsk psykologforening

5 Vitenskap og psykologi Svendsen & Toverud: Gjensidighet og observasjon sen skul le hand le om å ar bei de med gut tens ag gre sjon, slik de for be re den de sam ta le ne med gut ten og mor had de hand let om. Gut ten vir ket inn stilt på å sam ar bei de med den hen sik ten å få bed re kon troll over sitt eget sin ne. Men når te ra peut og barn mø tes på te ra pi rom met, opp le ver te ra peu ten at det er rela sjo nelle spørs mål som blir det vesent lig ste. Når vi kom mer [inn] i te ra pi ti men, så [ ] for tel ler [jeg] jo litt om [ ] at vi skal job be i for hold til ag gre sjon og [ ] han er vel dig opp tatt av le ken og tar ikke inn det te. Han vil ikke høre på det der. Og, der fø ler jeg at jeg må snu litt på det, [ ] til at jeg ser at det mes te hand ler om sam spil let mel lom oss, [ ] så jeg opp le ver vel dig mye, og spe sielt de før s te ti me ne at han er vel dig var på meg. Og jeg ten ker litt at det med le ken i seg selv er litt un der ord na det som egent lig foregår. Kom men tar: Te ra peu ten frem he ver at guttens re ak sjon bi drar til at hun ten ker an nerle des om den fore stå en de te ra pi pro ses sen og om hvil ken me ning som til leg ges re la sjonen. Opp sum me ren de: Gjen nom gjensidighetsdiskursen be skri ver te ra peu ten seg selv i tett sam spill med bar net om å ska pe en te ra peu tisk re la sjon som kan frem me den øns ke de end ring og ut vik ling hos bar net. Da lå ner te ra peu te ne be gre per fra ut viklings psy ko lo gis ke teo rier, hvor fel les fo kus for opp merk som het og re gu le ring ut fra bar nets ini tia tiv sees som vik tig. In nen for den ne for stå el ses for men kan en te ra peutisk re la sjon be skri ves eks pli sitt med be greper som fan ger opp hva barn og te ra peut gjør sam men, og hvor dan en re la sjon ut vikles her og nå. At barn og te ra peut sam men ar bei der frem en for stå el se for terapirelasjonens me ning, ut tryk kes eks pli sitt. Te rapeu tens re flek ter te po si sjo ne ring og endrin ger un der veis kom mer også eks pli sitt til ut trykk. Ob ser va sjons dis kur sen Te ra peu ten for mid ler hvor dan hun gjennom ob ser va sjon dan ner seg en for stå el se av bar net og hans vans ker, hvor dan hun for tol ker in for ma sjon og til ret te leg ger for te ra pi pro ses sen. Te ra peu te nes be skri vel se av bar net pre ges av be gre per som hand ler Kom men tar: Det te ut sag net kun ne gi ut gangs punkt for uli ke re flek sjo ner, men det inter es san te i den ne sam men hen gen er først og fremst te ra peu tens opp fat ning av hva in di vi du al te ra pi er, og hvor opp merkom in tra psy kisk fun ge ring: psy kisk for svar, res sur ser, symboliseringsevne og kon taktev ne. Te ra peu te ne har blik ket på bar net og på inn hol det i det bar net for mid ler, fremfor på re la sjo nen. Det er det hjelptrengende bar net som kon strue res i dis se be ret ninge ne. Fo kus er på hva bar net ut tryk ker, og både ver ba le og non ver ba le ut trykks må ter blir frem he vet som sent rale i å for stå barnet og dets be hov. Det ob ser ver te bar net blir sent ral ak tør i den for stand at det er bar nets hand lin ger og ut trykk som blir tyde lig gjort, og som man dan ner seg et sy stema ti sert og re flek tert bil de av. Te ra peu ten ob ser ve rer for å for stå og for tol ke det barnet ut tryk ker, og blir sent ral som end ringsak tør ved å po si sjo ne re seg som den som skal gi hjelp gjen nom sin eks per tise. Vektleg ging av re la sjo nen skjer gjen nom at te rapeu ten po si sjo ne rer seg som en som kan for stå og for tol ke. In nen for dis se be skri velse ne ty de lig gjø res i mind re grad for handlin ger om «hvem vi skal være for hverandre,» og «hva vi skal hol de på med her». For stå el se og me ning knyt tet til det barnet ut tryk ker, er sent ralt: Så jeg sy nes det kan være all right å si noe ver balt om det (bar net ut tryk ker gjennom lek), el ler å knyt te det opp til hans his to rie, jeg er klar over at det er en [ ] stor dis ku sjon der, og at vel dig man ge ten ker ( ), det er i ti den det der å bli væ ren de i det sym bol ske, og det fø ler jeg er vel dig me nings fullt [ ] Men, det er kan skje for min egen del [ ] at jeg har en lin je fra sym bo le ne og opp til tema som jeg ten ker er sent rale, [ ] han vil jo over ho det ikke det, og det har jeg re spektert, men jeg skal vise at jeg ikke er redd for å si noe om at det kan ha vært sånn og sånn, og at det går an å snak ke med voksne om det også,. Kom men tar: Te ra peu ten sier at det hun forsø ker å få til gjen nom en inn led nings fa se er økt for stå el se og me ning knyt tet til hva barnet ut tryk ker gjen nom lek. Gjen nom det te po si sjo ne rer hun seg som den ob ser ve ren de og for tol ken de te ra peu ten, som inn falls vinkel til å ska pe me ning. Hen nes for stå el se av le kens inn hold er det sent rale, men i sis te del av si ta tet un der stre kes også vik tig he ten av å for mid le til bar net hvil ke mulig he ter for dia log re la sjo nen til te ra peu ten kan in ne bæ re. In nen for den ne dis kur si ve prak si sen vekt leg ger te ra peu te ne å for stå: I de før s te mø te ne med bar net bruk te vi noe av det han [ ] vis te frem og for tal te gjen nom le ken [ ] og i til legg opp lysnin ger fra his to ri en hans, til å for sø ke å lage en over sikt [ ], som han kun ne ta til seg. Det gikk på at han inn imel lom kun ne være gan ske redd. Og at det hadde skjedd vel dig mye van ske lig i li vet hans, og at det te had de gjort at han lett ble redd, og når man blir redd så blir man også sint og at det kun ne være fint om han kun ne få litt hjelp med å ar bei de på den ne må ten at han kun ne leke og snak ke med meg på le ke rom met Jeg fø ler at kon takt etab le rin gen er i gang, det fø ler jeg fak tisk. Kom men tar: Te ra peu tens for mid ler at hen nes frem ste opp ga ve er å få en for stå else av gut tens pro ble ma tikk for å kun ne hjel pe ham. Hva gut ten ut tryk ker via lek, blir kil de til in for ma sjon, og te ra peu tens for tolk ning av det te ut gjør hen nes for stå else. På grunn lag av det te kan hun gi gut ten en for kla ring på hvor for han skal kom me i te ra pi, og det er gjen nom sin for stå el se av hva han har opp levd og hva han ut tryk ker, at hun vil vise han hvil ke po ten si aler som lig ger i den te ra peu tis ke re la sjo nen. «Det som lag res i bar net» In nen for den ne dis kur sen lig ger vek ten på å for stå bar net. Også re la sjon kan de fi ne res, ved «å vekt leg ge det som er inni den enkelte frem for det som er mel lom oss.» Jeg ten ker at fa mi lie te ra pi det er å job be med re la sjo nen her og nå, mens in di vidu al te ra pi i til legg har den di men sjo nen at man prø ver å job be med in di vi det som på en måte lag rer re la sjons er fa rin ger. [ ] selv føl ge lig er det også fa mi lie his torie som byg ges opp, men jeg ten ker at den er lag ret i in di vi det. Alt så, jeg tror ikke på noe sånn mys tisk felt mel lom men nes ker hvor ting lig ger. Jeg tror det lig ger i in di vi det. tidsskrift for norsk psykologforening

6 Svendsen & Toverud: Gjensidighet og observasjon Vitenskap og psykologi som he ten bør ven des. I det føl gen de eksem pe let blir te ra peu tens ob ser va tør sta tus enda ty de li ge re: mine tan ker om hvor dan le ken er et me dium for be arbei ding, det har selv følge lig ikke han noe be grep om. Han har to tema som re pe te res, [og] jeg har tenkt at det ikke er så rart at han er opp tatt av dette, men stussa litt på [ ] at det gjen tok seg så mye som det har gjort. Etter hvert så har det [de re pe ter te leketemaene] blitt mer [ ] en inn led ning, før han sporer av og gjør noe an net som er mer in teres sant, kan skje. Kom men tar: In ter ak sjo nen for blir impli sitt i te ra peu te nes be skri vel ser, og barnets hand lin ger er i fo kus. Når te ra peu te ne in nen for den ne for stå el ses ram men ut trykker seg om bar nets lek, er fo kus på hva leken ut tryk ker som et bud skap fra bar nets ind re, uav hen gig av den kon teks ten det uttryk kes i. I den ne sam men hen gen ser det ut til at le ken be trak tes som en del av bar nets selvhelende kref ter, en pro sess bar net går igjen nom in nen for te ra pi ens ram mer, men uten at sam spil let fo ku se res og re flek te res over. Te ra peu tens opp ga ve er å til ret te leg ge for at bar net kan ut tryk ke seg via lek. Innen for den ne dis kur sen be skri ver te ra peute ne i li ten grad hvor dan de på vir ker og påvir kes av in ter ak sjo nen, og det er få be greper til gjen ge lig som gir sli ke mulig he ter. Opp sum me ren de: I hva vi her har kalt ob ser va sjons dis kur sen, lå ner te ra peu te ne be gre per fra et ram me verk med vekt på bar nets ind re. Det te ram me ver ket gir språk til å ord set te me nin gen i bar nets ut trykk. En re la sjon byg ges opp ut fra bar nets uttrykk, som «om for mes» til me nings full infor ma sjon som te ra peu ten bru ker til kli entens bes te. Den ob ser ve ren de, for tol ken de og re pa re ren de te ra peut rol len ak tua li se res. Dis ku sjon Et for mål med den ne ar tik ke len er å bi dra til at im pli sitt kunn skap blir gjort eks plisitt. De uli ke dis kur se ne vi har ana ly sert frem i den ne stu dien, bi drar på for skjel lig vis til det te. Vi har ana ly sert frem be gre per som kan bi dra til å fan ge opp vik ti ge di men sjo ner ved innledningsfaser og hvor dan den te rapeu tis ke re la sjo nen ut vik les. Må let er økt kunn skap om psy ko te ra pi og ut vik ling av Når te ra peu te ne lå ner be gre per som be skri ver bar nets in tra psy kis ke for hold, po si sjo ne rer de seg som ob ser ve ren de, for tolken de og re pa re ren de den te ra peu tis ke re la sjo nen. Ana ly sen tar ut gangs punkt i at te ra peu tis ke pro ses ser er kom plek se og ford rer at vi som te ra peu ter kan låne be greps ap pa rat fra uli ke for stå elses må ter. In nen for en dis kurs ana ly tisk tenkning er nett opp det te et sent ralt utgangpunkt; det er vik tig å hol de blik ket åpent for å se at den en kelte te ra peut vil kun ne låne fra uli ke for stå el ses for mer når hun re flek terer over vik ti ge og di lem ma fyl te tema (Tove rud, 1998). Når te ra peu te ne lå ner rela sjonelle be gre per i sine be skri vel ser av den tera peu tis ke re la sjon, po si sjo ne rer de seg ut fra gjensidighetsdiskursen som ak tivt samska pen de, ved vekt på egen responsivitet i for hold til bar nets sig na ler og bi drag. Når tera peu te ne lå ner be gre per som be skri ver barnets in tra psy kis ke for hold, po si sjo ne rer de seg som en ob ser ve ren de, for tol ken de og repa re ren de te ra peut. Det vi har kalt gjensidighetsdiskursen og ob ser va sjons dis kur sen, kan sies å fan ge noe av spenn vid den i te ra peu ters opp ga ver. Det ana ly tis ke gre pet vi har gjort bruk av, har ak sen tu ert spenn vid den på en måte som kan få opp ga ve ne til å se mot set ningsfyl te ut. Vårt ut gangs punkt er imid ler tid, som vi be grun net i inn led nin gen, at opp gave ne og tenk nin gen som hen holds vis gjensidighetsdiskursen og ob ser va sjons dis kursen ty de lig gjør, ikke bør be trak tes som gjen si dig ute luk ken de, men hel ler sees som gjen si dig ut fyl len de. Te ra peu ten skal både bi dra til å ska pe en al li an se og te ra peu tisk re la sjon, og sam ti dig dia gnos ti se re og lage be hand lings plan. Å være i stand til å inn gå i et sam spill med bar net som re spek te rer bar nets egen art og bi drag, er vik tig, og like vik tig er det å for stå bar nets egen art og behov på en måte som gir best mu lig be handlings til bud. Beg ge dis se ho ved opp ga ve ne er sent rale i opp star ten av en te ra pi. Gjensidighetsdiskursen gir mu lig het for et nært blikk på sam spill med bar net i inn lednings fa sen. Forsk ning på te ra peu ters al li an sebyg gen de at ferd vi ser at blant fle re and re forhold har sam ar beid mel lom bar net og te rapeu ten be tyd ning for po si tiv allianseskåre fra barneklienten; sam ar beid i be tyd nin gen av å etab le re en fø lel se av «togetherness» med ord som «vi», «oss» og «la oss». Også te ra peu te nes evne til å være le ken de har be tyd ning for barneklientens opp le vel se av al li an se (Creed & Ken dall, 2005; Svend sen, 2007; Svend sen & Han sen, 2008). Det te be rø rer sent rale forhold ved gjensidighetsdiskursen. Te ra peu ten gis mu lig het til å re flek te re over hva hun gjør som frem mer el ler hem mer ut vik ling av re lasjo nen. Gjen nom fel les enga sje ment mø ter bar net te ra peu tens sub jek ti vi tet og emo sjona li tet på må ter som gjør at bar net kan opple ve at «vi to hol der på med noe vik tig sammen». Som nevnt tid li ge re er det in gen av de in ter vju ede som stil ler seg li ke gyl dig el ler frem med til noe av det vi her har kalt de to ho ved opp ga ve ne i opp start av te ra pi. Det kan imid ler tid se ut som det kan være vanske lig å for ene et like godt blikk på beg ge opp ga ve ne. De som ty de ligst po si sjo ne rer seg ut fra gjensidighetsdiskursen, har mindre til gjen ge lig språk og tenk ning om hvordan de vur de rer bar nets vans ker, år sa ken til at bar net går i te ra pi, og sin egen rol le som an svar lig for å gi bar net et best mu lig til passet be hand lings opp legg. De er i alle fall mind re opp tatt av å for mid le seg om det te. Når te ra peu te ne po si sjo ne rer seg ut fra ob ser va sjons dis kur sen, har de til sva rende lite språk og tenk ning til gjen ge lig for det nære sam spil let med bar net. Det te be tyr selv sagt ikke at de gjensidighetsfokuserte te ra peu te ne mis lig hol der sine for plik tel ser til å stil le dia gno ser el ler ikke er seg sitt ansvar be visst som psy ko te ra peut, el ler at de ob ser va sjons fo ku ser te te ra peu te ne mangler evne til å inn gå te ra peu tisk al li an se el ler være sen si ti ve i for hold til barns sig na ler. Det hand ler mer om hva de uli ke dis kur sene gir språk li ge mulig he ter til å re flek te re over på en rik og me nings full måte. En av ob ser va sjons dis kur sens for trinn er at den ak sen tue rer komplementariteten i den tera peu tis ke re la sjo nen. Hinde (1976) vekt leg ger fle re di mensjo ner i sin be skri vel se av re la sjo ner, og han de fi ne rer kom ple men ta ri tet som en in terak sjon hvor at ferd hos den ene del ta ge ren 848 tidsskrift for norsk psykologforening

7 Vitenskap og psykologi Svendsen & Toverud: Gjensidighet og observasjon er ulik, men kom ple men te rer, den and res. Hinde (ibid.) ar gu men te rer for at det er inter ak sjo nen som skal be skri ves som komple men tær el ler sym me trisk, ikke sel ve rela sjo nen. I man ge re la sjo ner er ikke in ter aksjons møn ste ret kon sis tent kom ple men tært el ler sym me trisk, der for bør re la sjo ner beskri ves med beg ge dis se di men sjo ne ne. Den te ra peu tis ke re la sjo nen er nett opp en type kom pleks re la sjon og bør drøf tes ut fra beg ge di men sjo ne ne Hinde vekt leg ger. En te ra peut vil i kraft av sin kunn skap og kog ni ti ve ka pa si tet inn gå i kom ple men tær in ter ak sjon med barneklienten. Den te rapeu tis ke re la sjo nens ulik het kom mer spesielt til ut trykk gjen nom ob ser va sjons diskur sen. Men på den an nen side er det også vik ti ge as pek ter ved re la sjo nen mel lom barn og te ra peut som i stør re grad kan beskri ves som sym me trisk. Gjensidighetsdiskursen gir mu lig het for å ana ly se re in ter aksjo nen eks pli sitt, og gir bed re blikk for barnets bi drag og res sur ser. Den ne stu diens bi drag be står i å vise hvor dan nå væ ren de ten ke må ter in nen for terapifeltet ak sen tue rer noe og skyg ge legger and re ut ford rin ger i terapioppgavene. Kon klu sjon Gjen nom ana ly se av psy ko te ra peu ters beskri vel ser av innledningsfaser til barneterapier fant vi at uli ke as pek ter ved dis se fa sene blir vekt lagt og satt i tale, av hen gig av om te ra peu te ne po si sjo ne rer seg in nen for det vi har kalt gjensidighetsdiskursen eller ob ser va sjons dis kur sen. Hver av dem syn lig gjør vik ti ge tema som den and re lar lig ge usyn lig og usagt, men til sam men kan de sies å fan ge en kon trast fylt spenn vid de av opp ga ver og tenk ning knyt tet til oppstart av bar ne te ra pi. Bir git Svend sen Psy ko lo gis ke po li kli nik ker NTNU Drag voll 7491 Trond heim Tlf Mob Faks E-post Re fe ran ser Ben ja min, J. (1990). An out li ne of intersubjectivity: The de vel op ment of recogniton. Psychoanalytic Psych ology, 7 (suppl.), Ben ja min, J. (2005). Creating an intersubjective rea li ty. Commentary on paper by Arn old Rothstein. Psychoanalytical Dialogues, 15, Bru ner, J. (1975). From communication to language. Cognition, 3, Brå ten, S. (1998). Intersubjective communication and emotion in early ontogeny. Cam brid ge Uni ver si ty Press: Cam brid ge. Creed, T. A. & Ken dall, P. C. (2005). Therapist alliance-build ing be hav ior with in a cognitivebehavioral treat ment for anxiety in youth. Jour nal of Con sul ting and Clin ical Psych ology, 73, Da vis, B. & Harré, R. (1990). «Positioning»: The discursive production of selves. Jour nal for the Theory of Social Be hav iour, 20, Emde, R. (1985). The affective self: Continuities and transformation from infancy. I J. D. Call, E. Galenson, & R. Ty son (red.), Frontiers of infant psych iatry. (s ). New York: Ba sic Books. Haa vind, H. (2000). Den lil le og den sto re ut vikling i psy ko te ra pi med barn. I A. Hol te, M. H. Røn ne stad, & G. H. Niel sen (red.), Psy ko te rapi og psy ko te ra pi vei led ning. Teo ri, em pi ri og prak sis (s ). Oslo: Gyl den dal Aka demisk. Han sen, B. R. (1991b). In ter sub jek ti vi tet: Et nytt ut vik lings psy ko lo gisk per spek tiv. Tids skrift for norsk psykologforening, 28, Han sen, B. R. (1991c). Be tyd nin gen av opp merksom het og sam spill i psy ko te ra pi med barn. Tids skrift for norsk psykologforening, 28, Han sen, B. R. (2000). Psy ko te ra pi som ut viklings pro sess: Sent rale bi drag fra to ut vik lingspsy ko lo gis ke kunn skaps felt. I A. Hol te, M. H. Røn ne stad & G. H. Niel sen (red.), Psy ko te rapi og psy ko te ra pi vei led ning. Teo ri, em pi ri og prak sis (s ). Oslo: Gyl den dal Aka demisk. Han sen, B. R. (2002). Møte med bar net. Kli nisk in ter vju ing av barn i et in ter sub jek tivt perspek tiv. I M. H. Røn ne stad & A. von der Lippe (red.), Det kli nis ke in ter vju et (s ). Oslo: Gyl den dal Aka de misk. Hinde, R. (1976). On describing relationships. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 17, Hund ei de, K. (2003). Barns livs ver den. So sio kultu rel le ram mer for barns ut vik ling. Oslo: Cappe len Aka de misk For lag. Kindermann, T. A. & Valsiner, J. (1995). In di vidu al de vel op ment, changing contexts, and the co-construction of per son-context re la tions in hu man de vel op ment. I T. A. Kindermann & J. Valsiner (red), De vel op ment of per son-context relation. Hills da le, Eng land: Law ren ce Erlbaum Asso ci ates. Ler ner, R. M. (1998). Theories of hu man de velop ment: Con tem po ra ry perspectives. I W. Damon, & R. M. Ler ner (red.), Hand book of child psych ology. Volume 1 (s. 1 25). New York: John Wi ley & Sons. Sameroff, A.J.(1975). Transactional mo dels in early social re la tions. Hu man de vel op ment, 18, Sameroff, A. J. (1995). Ge ne ral sy stems theories and developmental psycho path ology. I D. Cicchetti & D. Co hen (red.), Developmental psycho path ology, Vol. 1 (s ). New York: John Wi ley & Sons, Inc. Si mon sen, D. G. (1996). Som et styk ke vådt sæbe mel lom fedtede fing re. Køn og poststruk tu ra lis tis ke stra te gi er. Kvinder, køn & forsk ning, 2, Smith, L. & Ul vund, S. E. (1991). Sped barns al deren. Oslo: Uni ver si tets for la get. Sol heim, J. (1990). «Kjønn, språk og selv re fe ranse. Nytt om kvin ne forsk ning, 2, Stern, D. N. (1985). The inter per sonal world of the infant. New York: Ba sic Books. Stern, D. N. (2004). The present mo ment in psychotherapy and everyday life. New York: Norton company Svend sen, B. (2007). Playing with anxiety a sing le case study of a strong therapeutic alliance with a seven-year-old boy. Inn sendt. Svend sen, B. & Han sen, B. R. (2008). The emergent helper steps in the early phase of alliance formation with chil dren. Ma trix, 2008, 4, Tomasello, M. (1995). Joint attention as social cognition. I P. J. Dun ham & C. Moore (Red.), Joint attention: Its ori gins and role in de vel opment (s ). Hills da le, Eng land: Lawren ce Erl baum Asso ci ates, Inc. To ve rud, R. (1998). Barn, te ra pi og sek su el le over grep. En stu die av psy ko te ra peu ters beret nin ger. Oslo.Tano Asche houg. To ve rud, R. (2002). Vårt hel støp te og mang fol dige selv. I K. Thor sen & R. To ve rud (red.). Kulturpsykologi. Be ve gel ser i livs løp. (s.34 54). Oslo: Uni ver si tets for la get. To ve rud, R., Thor sen, K., Guld brand sen, L. M., An de næs, A., Hjort, H., Jen sen, T.K. & Ul vik, O.S. (2002) Kulturpsykologi ut gangs punkt, mål og fram komst mid ler. I Thor sen, K. & Tove rud, R. (red.). Kulturpsykologi. Be ve gel ser i livs løp. (s.17 33) Oslo: Uni ver si tets for la get. Trevarthen, C. (1992). An infant s motive for speaking and thinking in the culture. I A. Heen Wold (red.), The dialogue al ter na ti ve. Oslo: Scan di navian Uni ver si ty Press. Ul vik, O. S. (2005). Fos ter fa mi lie som sein moder ne om sorgs ar ran ge ment. En kulturpsykologisk stu die av fos ter barn og fos ter for eld res for tel lin ger. Dok tor av hand ling. Psy ko lo gisk insti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Zeanah, C. H., An ders, T. F., Seifer, R. & Stern, D. (1989). Implication of re search on infant de vel op ment for psychodynamic theory and prac tice. Jour nal of the Ame ri can Aca de my of Child and Adolescent Psych iatry, 2, tidsskrift for norsk psykologforening

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi Fag ar tik kel El len Sæ ter Han sen Vest re Vi ken HF, Sy ke hu set Bus ke rud Bengt Karls son Av de ling for hel se fag, Høg sko len i Bus ke rud Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis?

Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Fag ar tik kel Andreas Høstmælingen Spesialist i klinisk psykologi Norsk Psykologforening Hvor dan kan prin sipp er klæ rin gen bi dra til å kvali tets sikre psy ko lo gisk prak sis? Prin sipp er klæ rin

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Barns rett til del ta kel se teo re tis ke og prak tis ke ut ford rin ger i pro fe sjo nel le hjel pe res sam ar beid med barn

Barns rett til del ta kel se teo re tis ke og prak tis ke ut ford rin ger i pro fe sjo nel le hjel pe res sam ar beid med barn Fag ar tik kel Odd bjørg Skjær Ul vik Høg sko len i Oslo Barns rett til del ta kel se teo re tis ke og prak tis ke ut ford rin ger i pro fe sjo nel le hjel pe res sam ar beid med barn Barn har en lov fes

Detaljer

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling

Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Fag ar tik kel Bir git Val la Virk som het Barn og Fa mi lie, Stan ge kom mu ne Bru kers med virk ning i psy ko te ra pi be hov for kompe tanse utvik ling Bør bru kerne være fø ren de i ut for min gen

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

E-te ra pi som sup ple ment i po li kli nisk opp føl ging av ung dom en kva li ta tiv stu die av terapeuterfaringer

E-te ra pi som sup ple ment i po li kli nisk opp føl ging av ung dom en kva li ta tiv stu die av terapeuterfaringer Fag ar tik kel Ter je Jøraas 1 Tor mod Rimehaug 2 Ma ri an ne Skogbrott Bir ke land 3 Kjers ti Arefjord 4 E-te ra pi som sup ple ment i po li kli nisk opp føl ging av ung dom en kva li ta tiv stu die av

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer