Barns rett til del ta kel se teo re tis ke og prak tis ke ut ford rin ger i pro fe sjo nel le hjel pe res sam ar beid med barn

Transkript

1 Fag ar tik kel Odd bjørg Skjær Ul vik Høg sko len i Oslo Barns rett til del ta kel se teo re tis ke og prak tis ke ut ford rin ger i pro fe sjo nel le hjel pe res sam ar beid med barn Barn har en lov fes tet rett til del ta gel se. Men selv om den re to ris ke kam pen er vun net, er det langt mer ut ford ren de når den ne ret ten skal ma te ria li se res til pro fe sjo nel le prak si ser. 1 Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo, hvor det også er lokalisert. Prosjektleder er professor Liv Mette Gulbrandsen. Prosjektperioden er , og det foreligger på nåværende tidspunkt ingen ferdige analyser av empirisk materiale. Mer informasjon kan hentes på prosjektets nettsted Forskning-og-utvikling/Sosialforsk/Snakk-med-oss «Barns del ta kel se» har blitt en hon nør formu le ring som fei res med stor grad av enighet i vår del av ver den. Den re to ris ke kampen om barns del ta kel se er langt på vei vun net (Hill, Prout, Da vis & Tis dall, 2004). Barns lov fes te de rett til del ta kel se dan ner be tin gel ser for pro fe sjo nell prak sis for en rek ke pro fe sjo ner som for hol der seg til barn; psy ko lo ger, so si al ar bei de re og hel seper so nell. Når den ne ret tig he ten skal mate ria li se res i pro fe sjo nel le prak si ser, opp står en rek ke spørs mål, som: Hva er «del ta kelse», og hvor dan kan idea le ne iva re tas? Hvor dan kan deltakelsesorienterte prak siser ut for mes, og hvor dan kan de be grunnes? Hvor dan er for hol det mel lom et ju ridisk og et psy ko lo gisk deltakelsesbegrep? Både be gre pet og fe no me net del ta kel se er fler ty dig. Det kan også ta les om uli ke deltakelsesbegreper. Hvor dan «del ta kel se» de fine res, vil ha be tyd ning for hvor dan prak siser kan be grun nes og ut for mes. Fle re røs ter i deltakelsesfeltet et ter ly ser en teo re tisk spe si fi se ring av deltakelsesbegrepet (Gallag her, 2008; Hill & al., 2004; Hin ton, 2008; Hin ton, Kay, Tis dall, Gal lag her & Elsley, 2008; Kjør holt, 2002; Ski ve nes & Strand bu, 2006). I den ne ar tik ke len vil jeg ved hjelp av em pi ris ke eks emp ler ar gumen te re for at en be greps dis ku sjon ikke bare er av aka de misk inter esse, men kan ha prak tis ke im pli ka sjo ner for pro fe sjons utøv el se, og slik bi dra til for bed ring av barns livs vil kår og ut vik lings mu lig he ter. Eks empler er hen tet fra to em pi ris ke stu dier i barne verns fel tet (Pro fe sjons ut øv el se og barns del ta kel se, 2007; Ul vik, 2007) 1. Barn som mot tar offent lige vel ferds tje nes ter, nær mere be stemt fra bar ne ver net, er i man ge tilfel ler po si sjo nert som un der pri vi le ger te og mar gi na li ser te bor ge re i en vest lig vel ferdsstat. Samtidig hø rer de til generasjonskategorien «barn», som yt ter li ge re plas se rer dem i ujev ne makt re la sjo ner. De ut gjør der for et stra te gisk ut valg for en ge ne rell dis ku sjon om barns rett til del ta kel se. Barns men nes ke ret tig he ter FNs kon ven sjon for barns ret tig he ter av 1989 er ba sert på men nes ke ret tig hets konven sjo nen av 1948, og spe si fi se rer at de grunn leg gen de men nes ke ret tig he te ne også om fat ter barn. At en slik spe si fi se ring er nød ven dig, er ett ut trykk for barns ak tuelle sam funns mes si ge po si sjon. Kon ven sjo nen kan for stås som et for søk på å kon strue re en uni ver sell stand ard for barns ret tig he ter. Samtidig er det blitt kri ti sert at kon ven sjonen i hoved sak er et vest lig pro dukt (Stern, 2006), og at det er en vest lig barnekonstruksjon som kom mer til ut trykk; det auto no me og kom pe ten te bar net. Kon ven sjonen tar for be hold om kul tu rell va ria sjon, men for hol der seg i li ten grad til kul tu rel le va ria sjo ner i opp fat nin gen av barn dom (Lidén, 2004). Barns ret tig he ter fram står i kon ven sjo nen som et ju ri disk im pe ra tiv, og barn kon sti tue res som ret tig hets ha ve re og retts sub jek ter. Kon ven sjo nen om fat ter retten til be skyt tel se, for sør gel se og del ta kelse. Det sis te ut tryk kes i ar tik kel 12, og anse es som van ske ligst å «im ple men te re». Pro ble met med å om set te idea le ne til praksis, av stan den mel lom re to rikk og rea li tet, 1148 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Vitenskap og psykologio o. S. Ulvik: Barns rett til deltakelse er er kjent i en rek ke land (Stern, 2006). Kon ven sjo nen er dess uten for met slik at det er van ske lig å vur de re hvor vidt kra vene er opp fylt el ler ikke (The Nor we gi an Center for Hu man Rights, 2005, i Sand bæk & Einarsdottir, 2008). 193 land har ra ti fi sert kon ven sjo nen, USA og So ma lia mang ler (Høst mæ ling en, Kjør holt & Sand berg, 2008). Nor ge gjor de det te i 1991, og konven sjo nen ble in kor po rert i norsk lov i De mest sent rale men nes ke retts konven sjo ne ne, der iblant kon ven sjo nen om barns ret tig he ter, er di rek te bin den de for nor ske myn dig he ter. Ved mot strid går de for an lo ver ut for met av nor ske myn dig heter, for ek sem pel bar ne vern lo ven (Op pedal, 2006). Som et ledd i kon ven sjo nens in kor po re ring i norsk lov ble al de ren for barns rett til å hø res i sa ker som an går dem, sen ket fra 12 til 7 år. End rin gen har vært kri ti sert som po li tisk prag ma tis me som ikke er fag lig be grun net; som et ut trykk for at Nor ge vil være «best i klas sen» i for hold til barns ret tig he ter (Haug li, 2003). Det er alt så be ty de lig po li tisk pres ti sje på barnerettighetsfeltet. Kon ven sjo nen kan for stås som et am biva lent do ku ment. Hva som gjel der som en ret tig het, og hvor for, må for tol kes i hver en kelt kon tekst, og kan der med være ut satt for end ring og ma ni pu le ring (Bur man, 1996). And re hev der imid ler tid at bar nekon ven sjo nen, til tross for utal li ge brudd på ver dens ba sis, har bi dratt til å set te barns ret tig he ter på dags or de nen (Smith, 2008). Hva er barns del ta kel se iføl ge kon ven sjo nen? Ar tik kel 12 i kon ven sjo nen om barns rettig he ter ly der slik: 1 Par te ne skal ga ran te re et barn som er i stand til å dan ne seg egne syns punk ter, ret ten til fritt å gi ut trykk for dis se synspunk te ne i alle for hold som ved rø rer bar net, og gi bar nets syns punk ter be hørig vekt i sam svar med dets al der og moden het. 2 For dis se for mål skal bar net sær lig gis anled ning til å bli hørt i en hver retts lig og ad mi nist ra tiv saks be hand ling som an går bar net, en ten di rek te el ler ved en re presen tant el ler et eg net myn dig hets or gan og på en måte som sam sva rer med vedkom men de lands saks be hand lings reg ler. FNs kon ven sjon for barns ret tig he ter av 20. no vem ber Kon ven sjons teks ten ale ne gir der med in gen klar de fi ni sjon av hva del ta kel se er, ut over å få «gitt ut trykk for syns punk ter», at «synspunk te ne skal gis be hø rig vekt», og at bar net skal «gis an led ning til å bli hørt». Vi de re ser vi at det i kon ven sjons teks ten er en im pli sitt utviklingsforståelse; ret tig he te ne knyt tes til en kom pe tan se som an tas å hen ge sam men med al der og mod ning. Hva «syns punk ter» er, pre si se res ikke, hel ler ikke hva det vil si å «bli hørt». Kon ven sjons teks ten gir der for lite kon kre te an vis nin ger for prak sis. En impli sitt barnekonstruksjon i den ne teks ten kan for stås som det av gren se de, au to no me, kompe ten te bar net, som er i stand til å ut tryk ke sine en ty di ge «syns punk ter». I and re do kumen ter fin nes det imid ler tid utdypinger og spe si fi se rin ger av hvor dan kon ven sjons teksten kan le ses, for ek sem pel Pais (1997). In di vi dua li se ring, ret tig he ter og nye barnekonstruksjoner Bar ne kon ven sjo nen er en del av en his torisk be ve gel se der barns sam funns mes si ge po si sjon har end ret seg fra pri mært å betrak tes som del av en fa mi lie en het til å betrak tes som in di vi der med ret tig he ter. Den ne be ve gel sen kan ikke en ty dig for stås som ut trykk for hu ma ni se ring og de mo krati se ring, men må sees i en stør re his to risk kon tekst. Mo der ni tet in ne bar at sam funnets funk sjo nel le en het be ve get seg fra å være hus hol det til å være in di vi det, en beve gel se som be teg nes som in di vi dua li se ring (Beck & Beck-Gernsheim, 2002; Samp son, 1995). Man ge kri ti se rer for stå el sen av in divi dua li se ring som de skrip ti ve på stan der om in di vi ders uavhen gig het. Sna re re kan in di vi dua li se ring for stås som en he ge monisk ten ke må te, som bi drar til å gjø re mennes kers av hen gig het av hver andre mer usyn lig (Gul le stad, 2002). In di vi dua li sering kom også til å om fat te barn. Ma ri an ne Gul le stad (2002) tid fes ter be gyn nel sen på individualiseringsprosessen når det gjel der barn her i lan det, til rundt 1950-tal let. Hun ka rak te ri se rer barn i den ne pro ses sen som «en ny edel sten i de mo kra ti ets kro ne». Samtidig pe ker hun på tve ty dig he ten i barns end re de sam funns mes si ge po si sjon, og stil ler spørs mål ved hvor dan den nye vekt leg gin gen av barns del ta kel se skal fortol kes og in sti tu sjo na li se res. Bar ne vern loven av 1953 kan for ek sem pel sees som et ut trykk for en in di vi dua li se rings pro sess. Barn blir her fram stilt som in di vi der med ABSTRACT Child ren s participation rights: The or et ical and prac tical chal len ges for pro fes sional helpers in co oper ation with child clients Child ren s participatory rights are ex pressed in The UN Con ven tion on the Rights of the Child, art icle 12, and in corp or ated in Nor wegi an na tional law. They ser ve as conditions for pro fes sional prac tices with child clients in sev eral professions. The participation concept is how ever ambiguous. This art icle discusses the or et ical and prac tical chal len ges in the field of chil dren s participation. The participation concept could be localized in two discourses, a le gal dis course of children s rights and a the or et ical dis course of sociocultural developmental psych ology. The two discourses are compatible, but of fer dif fer ent conceptual tools for the foun da tion of prac tices. Sociocultural theory of fers concepts for a processual, interactional and con text ual un der stan ding of participation. Analytical examples are drawn from two empirical stu dies in the child welfare field. Key words: childrens participatory rights, Rights of the Child, sociocultural developmental psych ology ret tig he ter, som retts sub jek ter over for samfun net, ikke som fa mi li ens eien dom. In di vi dua li se ring er en kul tu rell for utset ning for en rettighetsforståelse slik den kom mer til ut trykk i FNs kon ven sjo ner. Ret tig he ter til de les in di vi der. Bar ne konven sjo nen kan der for sies både å være et pro dukt av, sam ti dig som den bi drar til, en mer om fat ten de individualiseringsbevegelse. Det er fle re må ter å ut fors ke sli ke kul tu rel le end rin ger em pi risk på. En stu die av norsk me die språk i de sis te 20 åra vis te at ord som «ret tig het» og «valg fri het» økte, mens det var ned gang i bru ken av ord som «so li da ri tet», «fel les» og «vel ferds stat» (Nafstad, Blakar & Carlquist, 2007). In di vi der ble i øken de grad kon sep tu a li sert som «bruke re». End rin ge ne ble av for fat ter ne ana lysert som em pi ris ke in di ka to rer på ideo lo gisk end ring: In di vi dua lis me som øken de på bekost ning av fel les skaps ver di er, noe som ble for stått som del av ny libe ral mar keds ideo logi. Be ve gel ser for bru ker ret tig he ter og bruker med virk ning kan for stås å inn gå i sam me individualiseringsbevegelse. Bru ker be gre pet kan lo ka li se res i en ad mi nist ra tiv dis kurs, men nes ker som mot tar tje nes ter, de fi ne res på tje nes te nes pre mis ser. Også nye re ut vik lings psy ko lo gi har bidratt med pre mis ser til en slik be ve gel se. I tidsskrift for norsk psykologforening

3 O. S. Ulvik: Barns rett til deltakelse Vitenskap og psykologi In di vi dua li se ring av barn har bi dratt til økt de mo kra ti se ring og li ke stil ling for barn, men kan som ten ke må te bi dra til at en ver ken ser det av hen gi ge bar net el ler det so siale bar net øken de grad har ut vik lings psy ko lo gi ens «barn» blitt fram stilt med fle re kom pe tanser fra fød se len av. Dis kur sen om det sår bare «no vi se bar net» er langt på vei er stat tet av dis kur sen om «kom pe tan se bar net» (Sommer, 1997). Barns kom pe tan se fun ge rer da som en be grun nel se for de res mer om fatten de ret tig he ter, slik vi også ser det i konven sjons teks ten. Å knyt te ret tig he ter til «kom pe tan se» er imid ler tid pro ble ma tisk, for di det er av hen gig av noen som skal vurde re om kom pe tan sen er til strek ke lig. Innen for en individualiseringsdiskurs kan «kom pe tan se» bli re du sert til en av gren set og sta tisk in di vi du ell egen skap. Kon struksjo ne ne «barns kom pe tan se» og «bar net som ut vik ler seg i en so si al sam men heng» gir for skjel lige grunn lag for deltakelsesorienterte pro fe sjo nel le prak si ser. In di vi dua li se ring av barn har bi dratt til økt de mo kra ti se ring og li ke stil ling for barn. Men in di vi dua li se ring som ten ke må te kan bi dra til at en ver ken ser det av hen gi ge barnet (el ler for så vidt den av hen gi ge voks ne) el ler det so siale, in ter age ren de bar net som ut vik ler kom pe tan ser og ska per me ning sam men med and re. I et ideo lo gi sert felt som bar ne ret tig he ter har blitt, er det nødven dig å set te sø ke lys på de teo re tis ke begre pe ne som an ven des, og de teo re tis ke an ta gel se ne som er im pli sit te. Det er også vik tig å sik re at ut vi de de ret tig he ter fak tisk er med på å ska pe bed re livs vil kår for barn, og ikke bare tje ner til å gi økt po li tisk presti sje til dem som er i po si sjon til å til de le ret tig he ter. Fler ty di ge deltakelsesbegreper I åra som har gått si den bar ne kon ven sjo nen ble ved tatt, har det vært et utall pro sjek ter, til tak og for søk ret tet mot barns del ta kel se ver den over, både i stat lig regi og i regi av fri vil li ge orga ni sa sjo ner. De fles te av pro sjektene har om hand let barns del ta kel se i kollek ti ve, sam funns mes si ge be slut nings proses ser, som ung doms råd, barneparlament og lig nen de. And re pro sjek ter har om hand let barns in vol ve ring i egne sa ker og pro fe sjonel les sam ar beid med barn om bar nas eget liv. Det har også vokst fram en om fat ten de Et so sio kul tu relt deltakelsesbegrep Den en gel ske barn doms so sio lo gi en er en vik tig teo re tisk pre miss le ve ran dør til barnedeltakelsesfeltet (Free man, 1998; Smith, 2002; 2007). Stikk ord for barn doms so siolo gi en er at barn ut fors kes som so siale delta ke re, som ak tø rer i sine kon kre te ver dener, og at barn dom men er av inter esse mens den le ves, ikke bare som for be re del se til fram ti den (Ja mes, Jenks & Prout, 1998), en po si sjon de fles te bar ne fors ke re i dag vil slut te seg til. Barn doms so sio lo gi en som tradi sjon har ret tet en sterk kri tikk mot tra disjo nell ut vik lings psy ko lo gi som im pli se rer kon struk sjo nen det uni ver sel le, dekontekstualiserte bar net (Ja mes, Jenks & Prout, 1998). Det te kan ha bi dratt til at ut vik lingslit te ra tur om barns del ta kel se, både av ty pen ma nua ler/mo del ler, og av ty pen aka de misk lit te ra tur (Shier, 2001). Bar ne ret tig he ter er også et fler fag lig forsk nings felt. Det fin nes egne tids skrif ter om barns ret tig he ter (f.eks. The In ter na tio nal Jour nal of Child ren s Rights), og det av hol des kon fe ran ser om em net. «Barns del ta kel se» har der med blitt et eget virk som hets felt som sys sel set ter en rek ke fors kere og prak ti ke re. Del ta kel se som be grep kan lo ka li se res i to dis kur ser, den ju ri dis ke dis kur sen om barns ret tig he ter, og en so sio kul tu rell utvik lings psy ko lo gisk dis kurs. Dis se deltakelsesbegrepene gir del vis over lap pen de, men også noe ulik be grun nel ses basis for pro fesjo nel le prak si ser (Gul brand sen & Ul vik, 2008). Er det klar het i spørs må le ne om hvor for en skal bi dra til del ta kel se, er det let te re å fin ne svar på spørs mål om hvordan prak si se ne skal ut for mes. Deltakelsesbegrepet i en rettighetsdiskurs Selv om kon ven sjo nen i li ten grad de fi ne rer del ta kel se, inne hol der den etter hvert omfat ten de lit te ra tu ren en rek ke for slag til defi ni sjo ner. Ro ger Hart (1992) de fi ne rer for ek sem pel barns rett til del ta kel se slik: «..as the right to take part in de ci sion making pro cesses affect ing one s life and the life of the community in which one li ves» (S. 5). De ci sion-making, å del ta i be slut nin ger, er sent ralt i den ne de fi ni sjo nen. Det te be grenser deltakelsesbegrepet til det som på norsk be greps fes tes som med virk ning. Med bestem mel se, å «høre bar nets stem me», å påvir ke, er and re be teg nel ser som bru kes re lativt sy no nymt in nen for dis kur sen om barns ret tig he ter. Myn dig gjø ring el ler em powerment er et be slek tet be grep som kan plasse res i sam me dis kurs. In nen for rettighetsdiskursen stil les spørs må le ne på den ne måten: Del tar barn? Hvor mye del tar barn? Kan barn del ta mer? Med vir ker de, el ler med vir ker de ikke? I den ne dis kur sen ta ler en om del ta kel se el ler ikke del ta kel se, og del ta kel se gra de res el ler kvan ti fi se res. Harry Shier (2001) ta ler in nen for en rettighetsdiskurs når han pre sen te rer en mo dell for del ta kel se. Den pre sen te res som en vide re ut vik ling av psy ko lo gen Harts «deltakelsesstige» for barn, ladder of participation (Hart, 1992), som har hatt stor inn fly tel se i deltakelsesfeltet. I Shiers mo dell gra de res del ta kel se i fle re ni vå er, fra lite til mye delta kel se: 1 Barn lyt tes til 2 Barn støt tes i å ut tryk ke sitt syn 3 Barns syn tas i be trakt ning 4 Barn in vol ve res i be slut nings pro ses ser 5 Barn de ler makt og an svar for be slut ninger (Shier 2001, min over set tel se) Mo del len hand ler om gra der av barns del takel se, og om hvor dan det kan leg ges til ret te for del ta kel se. I den ne gra der te til nær mingen er det ikke pro ble ma ti sert hva som utgjør barns «syn», hvor dan det blir til, hvem det blir til sam men med, el ler kon teks ten det blir til i. Voks ne samspillspartnere er i teks ten til ste de bare som usyn li ge til ret teleg ge re. Re bec ca Stern (2006) ka rak te ri serer Hart og Shiers til nær min ger til ut vik ling og del ta kel se som tra di sjo nelle og hie rar kiske, med de res bruk av sta di er/ni vå er. I det vi de re vil jeg ar gu men te re for at en ut vi det el ler sup ple ren de kon sep tua li se ring er nødven dig for å rom me bar nets in ter ak sjon i kon tekst tidsskrift for norsk psykologforening

4 Vitenskap og psykologio o. S. Ulvik: Barns rett til deltakelse Et bar ne verns barn av sin tid Deltakelsesbegrepet i en rettighetsdiskurs og i en so sio kul tu rell ut vik lings psy ko lo gisk dis kurs står ikke i mot set ning til hver andre. Vi kan sna re re tale om et sne vert og et bredt deltakelsesbegrep. En teo re tisk utford ring er å sup ple re, ut vik le og ut vi de bepsy ko lo gi i li ten grad har le vert pre mis ser til fel tet barns del ta kel se, og at per spek ti vet utvik ling er un der fo ku sert. Kan and re ty per utviklingsspykologi bi dra til å ut vik le fel tet i fram ti da? Anne Smith (2002) dis ku te rer re le van sen av so sio kul tu rell teo ri for ut viklin gen av deltakelsesorienterte prak si ser. In nen for so sio kul tu rell ut vik lings psy ko lo gi be trak tes so si al in ter ak sjon som for ut setnin gen for ut vik ling. Barn ut vik ler seg ved å del ta i so si alt or ga ni ser te hverdagslivspraksiser og in sti tu sjo ner, og i fel les me ningsska pen de pro ses ser. Gjen nom livs lø pet tilbys men nes ker uli ke ty per del ta kel se, som slik ut gjør de res ut vik lings be tin gel ser. Alle deltakelsessystemer er dess uten i kon tinuer lig end ring. Ut vik ling for stås som skapt ved so si al in ter ak sjon, sam ti dig er in ter aksjo nen for ank ret i en stør re so si al, kul tu rell og his to risk kon tekst (Rog off, 2003; Valsiner, 1998; Vy got sky, 1978). Bar ba ra Rog off (2003) ut tryk ker det te slik: «Humans develop through their changing participation in the sociocultural ac tiv ities of their commu nities, which also change»(s.11). In nenfor en so sio kul tu rell teo ri tra di sjon er det alt så et pre miss at barn for mer sine me ninger og syn gjen nom in ter ak sjon med and re men nes ker. So si al in ter ak sjon er for ank ret i del te me nings sy ste mer. Sub jek ti ve me ninger og syns punk ter er for met gjen nom felles me nings ska ping, de er for hand let fram og sam skap te av barn og de res re la sjonspart ne re. Det te er et per spek tiv som også kan om fat te pro fe sjo nel le prak si ser. Barns sam hand ling med pro fe sjo nel le hjel pe re inn går også som so sio kul tu rel le ak ti vi te ter som bi drar til barns ut vik ling; pro fe sjo nel le hjel pe re kan bi dra med ut vik lings støt te. I den ne tra di sjo nen er del ta kel se et teore tisk be grep. Pre mis set er at all hand ling og sam hand ling for stås som del ta kel se, uan sett om sub jek tet for hol der seg ak tivt el ler pas sivt, har inn fly tel se el ler ikke, er i en mek tig el ler en av mek tig po si sjon. «Ikkedel ta kel se» er en ir re le vant term i det te per spek ti vet. I so sio kul tu rell teo ri er ikke spørs må let om det fin nes del ta kel se, men kan hel ler stil les slik: Hvor dan del tar det te bar net, hvil ke mulig he ter for del ta kel se fin nes for det te bar net el ler den ne grup pa, hvor dan kan deltakelsesmuligheter styr kes for dis se bar na? (Gul brand sen & Ul vik, 2008). Barns me ning ver sus barns me nings kon struk sjon Me ning og me nings ska ping er sent rale begre per i (de ler av) so sio kul tu rell teo ri (Bruner, 1990). Slik det be hand les i de bat ten om barns ret tig he ter til å bli hørt, kan begre pet «me ning» se ut til å være sy no nymt med «stand punkt» el ler den en gel ske beteg nel sen «opin ion». «Me ning» brukt på den ne må ten im pli se rer noe en ty dig, statisk og kon tekst løst, som lo ka li se res «der inne», og som det kre ves kom pe tan se for å Barns sam hand ling med pro fe sjo nel le hjel pe re inn går som so sio kul tu rel le ak ti vi te ter som bi drar til barns ut vik ling brin ge «ut». Satt på spis sen kan «me ning» for stås som «in for ma sjon» som bar net overle ve rer til de voks ne, som et fer dig pro dukt. Som vist ved Shiers mo dell (2001) er hoved in ter es sen i deltakelseslitteraturen rettet mot til ret te leg gel se for del ta kel se; hvordan barns me nin ger kan kom me til ut trykk, in vi te res fram og bli tatt hen syn til. In ter aksjon mel lom barn og voks ne an be fa les og får mye opp merk som het. Men i over raskende li ten grad pro ble ma ti se res det hvordan barns «syn», «syns punk ter», «standpunk ter», «me nin ger» og «stem mer» blir til i in ter ak sjon med and re men nes ker og i kon kre te so siale kon teks ter. gre pe ne som fin nes. Det te ar gu men tet kan ty de lig gjø res gjen nom noen em pi ris ke eksemp ler. En intervjustudie med bar ne verns barn og de res fos ter for eld re (Ul vik, 2007) hadde som for mål å ut fors ke del ta ker nes menings kon struk sjon i en kul tu rell kon tekst. Livsformsintervjuer, det vil si sam ta ler som er for ank ret i in for man tens hver dags liv (Haa vind, 1987), ut gjør det em pi ris ke mate ria let. In for man te ne in vi te res til en de taljert gjen nom gang av kje den av hen del ser i lø pet av en dag el ler et an net av gren set tids rom. De res for stå el se av og be grun nel se for prak si se ne de inn går i, ut fors kes vi de re. Stu dien vi ser det fler ty di ge, det be ve ge li ge og også det kon teks tuelle ved barns menings kon struk sjon. Et ek sem pel er 11 år gam le Anjas for telling om hvor dan hun ble et bar ne verns barn tre år tid li ge re. Kur si vert tekst inne bæ rer at den er lagt tett på in for man tens munt li ge tale (Ul vik, 2007, s. 128) Da Anja bod de hos sin mor, ble hun mobbet på sko len, og hun for tel ler: «Jeg sa det til mam ma en min da, kan du si. Men hun bryd de seg ikke noe om det. Det var ek kelt.» Det Anja øns ket seg, var at mam ma skul le bry seg om hen ne og trøs te hen ne. Men det gjor de hun ikke, og det var hel ler ikke noen and re rundt hen ne som trøs tet. «Det syn tes jeg var leit. Da satt jeg på rom met mitt og had de ar men el ler hån da mi på haka mi el ler slik»; hun vi ser hvor dan hun sit ter med hånd un der kinn. «Jeg satt og så på gul vet og tenk te: Hva skal jeg gjø re nå lik som. Så det var litt ek kelt.» Men hun klar te å si til læ reren sin at ste fa ren var «litt slik ek kel da, kan du si, han sex be hand let meg», som Anja sier. Der for måt te hun flyt te et an net sted. Mamma viss te det hele tida, me ner hun, men hun klar te ikke å gjø re noe med det for di hun var litt slik full. Og da ten ker hun på det som hun har pro ble mer med. «Og jeg,» sier Anja, «viss te ikke at det var en slik nød- eller vik tig te le fon for barn, det viss te jeg ikke da. Hvis jeg had de visst det, had de jeg slått opp i ka ta lo gen med en gang. Og ringt dit og snak ket om ås sen jeg had de hatt det.» Anja tidsskrift for norsk psykologforening

5 O. S. Ulvik: Barns rett til deltakelse Vitenskap og psykologi Voks ne om sorgs gi ve re og bar ne verns ar bei de re blir sna re re å be trak te som med kon struk tø rer av me ning, enn som informasjonsinnhentere el ler in for ma sjons le ve ran dø rer for tel ler om hva hun øns ket seg da hun var 8 år: «Jeg had de lyst til å flyt te til noen som var kjem pe snil le og had de lyst til å rei se til Dis ney land. De skul le være litt spre ke, snil le, bli de, greie, som vil le snak ke, som så at nå had de jeg pro ble mer, og da snak ker de med meg.» Om hvor dan om sorgs over ta kel sen kom i stand, for tel ler hun: «Mona og Lise (to da mer fra bar ne ver net) kom inn dit da, og sa at du skal flyt te. El ler, jeg had de for be redt lite grann og da, for jeg var be stemt sjøl nå har jeg lyst til å flyt te. Jeg vil ikke bo her mer, jeg or ker ikke, kla rer ikke. Jeg var cir ka 8 år, jeg had de pak ket lite grann, jeg. Inn hol det i det te bar nets for tel ling er en klas sisk og tid løs bar ne verns his to rie om mob bing, rus mis bruk, om sorgs svikt og seksu el le over grep. Må ten den for tel les på, forank rer imid ler tid for tel ling og for tel ler til en spe si fikk kul tur og en spe si fikk tids pe ri ode. Når det te bar net skal ska pe me ning med rela tivt kao tis ke og trau ma tis ke hen del ser, gjør hun det ved hjelp av til gjen ge li ge kul turel le red ska per (Wertsch, 1998). Som de fles te and re i sin sam tid og i sin kul tur har Anja til eg net seg idéen om barn som in di vider med ret tig he ter, og gjort den til sin egen. Ideen om barns ret tig he ter tje ner som kultu relt red skap i hen nes me nings ska ping. Hun har en klar for stå el se av hva som skal være inn hol det i en ade kvat barn dom: å bli sett og hørt når en er lei seg, å få emo sjo nell støt te fra voks ne, å bli be skyt tet mot sek suel le over grep. Til gan gen til den ne for stå elsen har hun fått som kul tu rell del ta ker, gjennom me dia, sko le og hver dags prak sis. Selv i po si sjo nen som mar gi na li sert og un der privi le gert barn har hun til gang til et delt, kultu relt me nings sy stem. Det er verdt å mer ke seg at for tel lin gen er elleveåringens. Tro lig var det ikke mu lig å for tel le en slik for tel ling da hun var åtte år og ble mob bet og for sømt hjem me hos sin mor. Til gang til nye for stå elser, nye kul tu rel le red ska per, har hun tro lig fått gjen nom sam ta ler hun har del tatt i, even tu elt med sine nye om sorgs gi ve re. Hun har fått hjelp til å for tel le fram for tel lin gen om seg selv. Barns me nings ska ping kan ikke ute lukken de lo ka li se res «dypt der inne». Me ning ska pes ved at bar net tar i bruk forståelsestilbudet kul tu ren gir, i in ter ak sjon med and re kul tu rel le ak tø rer. Det te skjer ikke me ka nisk, men på per son li ge må ter. I denne ana ly sen er in ter es sen ikke pri mært rettet mot opp lys nin ge ne bar na kom mer med, men den per son li ge må ten de la ger for tellin ge ne sine på: hvor dan bi ter set tes sammen til et hele. Når vi ser hvor dan Anja kon fi gu re rer hen del ser til en nar ra tiv (Hydén, 1997), inn tar hun en agentisk po sisjon: «jeg had de pak ket lite grann, jeg». I hen nes for tel ling er det hun i po si sjo nen som barn som har vur dert om sorgs si tua sjonen sin som ikke god nok, og det er hun som har tatt ini tia ti ver til end ring. And re ak tø rer i det te hen del ses for lø pet kan ha and re for tel lin ger. Det vil le være fullt mulig å for tel le en offernarrativ om de sam me hen del se ne, også en slik for tel ling vil le ha full kul tu rell støt te. At det er mu lig for et barn i Anjas situa sjon å for tel le en agentisk for tel ling om en om sorgs over ta kel se, kan for stås i lys av de nye barnekonstruksjonene som er nevnt tid li ge re. Bar net står di rekte over for sam funns mes si ge in sti tu sjo ner, ikke i kraft av til hø rig het i en fa mi lie en het, men som et in di vid med ret tig he ter. Som kul tu rell del ta ker har hun til gang til dis se barnekonstruksjonene, til den ne må ten å for stå barn dom på. Nød ven dig he ten av å ut fors ke det en kelte bar nets me nings kon struk sjon I bar ne ver nets prak sis hver dag er det ofte en be kym ring for at barn tar på seg skyld og an svar for bar ne ver nets in ter ven sjon, at de blir flyt tet på. Det er en ut bredt prak sis anbe fa ling at bar ne ver nets med ar bei de re ruti ne mes sig må si til bar na at de ikke har skyld i flyt tin gen. Anjas for tel ling kan tje ne som en kor rek sjon til ge ne ra li ser te prak sisan be fa lin ger av den ne ty pen: En for sik ring om mang lende skyld fra de voks nes side kun ne ha for styr ret Anjas agentiske for telling om seg selv og i ste det til budt hen ne en of fer po si sjon. En prak sis an be fa ling er sna- re re å ut fors ke det spe si fik ke bar nets forstå el se, for så å bi dra med til pas set støt te. Man kan også ten ke seg at det kan ut vik les prak si ser som kun ne styr ke barns agentiske for tel lin ger. Det blir slik ikke pri mært et juri disk, mo ralsk el ler ideo lo gisk spørs mål om den pro fe sjo nel le hjel pe ren lyt ter til barn og ut fors ker de res me nings ska ping. Det blir en fag lig nød ven dig het og et pro fesjo nelt kunn skaps be hov å un der sø ke barnets me nings dan nel se. Spe si fikk kunn skap om bar nets me nings dan nel se er en for utset ning for å gi ade kvat ut vik lings støt te. Hvis vi ser bar ne ver nets prak sis i et brukerrettighetsperspektiv, vil Anja slik hun fram trer i sin be ret ning, ved før s te blikk kun ne fram stå som den ide el le «bru ker». Hun er bar net som er mis for nøyd med sine om sorgs be tin gel ser, som øns ker og be stil ler en in ter ven sjon fra bar ne ver net, og som vur de rer dets inn sats po si tivt. Det er lett for offent lige tje nes ter å for hol de seg til slike bru ke re, og det er lett å rea li se re mål settin gen om å høre / ta hen syn til bar nets øns ker. Det blir imid ler tid mer kom pli sert å be trak te Anja som «bru ker» når vi for står hen nes for tel ling som en til ba ke sku en de, nar ra tiv struk tu re ring av hen del ser på et seint tids punkt i en pro sess. Det er ikke sikkert at Anja had de inn tatt po si sjo nen som bru ker på et tid li ge re tids punkt. Det er ikke sik kert at hun vil le ha ar ti ku lert et «syns punkt» el ler gitt så en ty dig ut trykk for et øns ke om for and ring hvis hun had de blitt spurt om det. Syns punk ter og me ninger for hand les fram sam men med and re og end res over tid. Barns øns ker som fler ty di ge også for dem selv Hvor dan får en til gang til barns øns ker, og hvor dan kan øns ker for mid les? Stu dien som ek semp let med Anja er hen tet fra (Ulvik, 2007), vi ser at bar nas be ret nin ger preges av fler ty dig het og am bi va lens, og at kom plek se rela sjo nelle vur de rin ger inn går. Det er også eks pli sit te eks emp ler på at barn ikke øns ker å bli «hørt» i be tyd nin gen å bli for tol ket bok sta ve lig, bli tatt på or det, el ler at de fryk ter hvor dan de voks ne vil hånd te tidsskrift for norsk psykologforening

6 Vitenskap og psykologio o. S. Ulvik: Barns rett til deltakelse re det hvis bar nets «me ning» blir tatt til følge. Et barn ut tryk ker at hjel per ne vil le «hjel pe så alt for mye» hvis hun for tal te hvor dan hun had de det. Et an net barn sier at hun øns ker å bo i fos ter hjem met, men at hun også gjer ne vil bo sam men med mamma. «Men da må det bli i det te hu set, for det er størst.» Hun lø ser sine mot stri den de øns ker ved å kom bi ne re dem i en krea tiv, men sann syn lig vis urea li ser bar vi sjon, å flyt te mam ma inn i fos ter hjem met. Et barn for tel ler om hjem met hun kom fra hvor hun ble ut satt for al vor li ge over grep, som et ly sen de, hvitt sted, med hvi te so fa er, hvor en «all tid kun ne være glad». Hun fortel ler at det er et sted hun leng ter til ba ke til. Samtidig sier hun at hun er glad for å være i fos ter hjem met hun bor i nå. Hun idea li se rer for ti den, og ser på sam me tid ut til å kun ne for hol de seg til øns ker på et prag ma tisk nivå. Hun fram står ikke som en «bru ker» som be stil ler en for and ring, men hun kan like vel vur de re bar ne ver nets inngrep po si tivt i et ter tid (Ul vik, 2007). Bar na er i stand til å skil le mel lom ønsker på uli ke ni vå er: ek si sten si el le øns ker om hvor dan li vet skul le være, og øns ker de har til bar ne ver nets tje nes ter når li vet er slik som det er. Når et barn sier at «alle barn vil helst bo hos mam ma en sin», kan ikke det umid del bart for stås som at det gjel der for hen ne selv ak ku rat nå. Det kan like gjerne for stås som en vi ten om det van li ge og nor ma ti ve, og et øns ke om vanlighet. Det er selv føl ge lig av be tyd ning å ut vikle ny an ser te og sen si ti ve sam ta le for mer med bar ne ver nets barn. I tråd med Shiers mo dell (2001), som er pre sen tert tid li ge re, er det vik tig å bi dra til at barn kan ytre seg, å leg ge til ret te for yt rin ger. I deltakelsesfeltet er det man ge som vekt leg ger en sen si tiv sam hand ling mel lom voks ne og barn som en for ut set ning for barns del ta kel se. Ski venes og Strand bu (2006) leg ger stor vekt på at voks ne be stre ber seg på å ut fors ke hva barn me ner med det de sier. Like vik tig som å få bar net til å ytre seg, er for tolk ningen av samtalematerialet som yt rin ger i kon tekst. Med kon tekst me nes her både den lo ka le, alt så situa sjo nen bar net be finner seg i og in ter ak sjo nen hun inn går i, og den stør re kul tu rel le kon tekst, som om fatter til gan gen på kul tu rel le red ska per (Wertsch, 1998). Med for tolk ning me nes her å iden ti fi se re me nings bæ ren de ele menter i yt rin ger, som fram kom mer i en spe si- Ut vik lings støt te en ut vi det be grun nel se for deltakelsesorienterte prak si ser Hvis en gjør til teo re tisk pre miss at sub jektiv me nings ska ping har en so si al ka rak ter, gir det te også ret ning til ut vik ling av deltakelsesorienterte pro fe sjo nel le prak si ser. Den pro fe sjo nel le opp ga ven kan reformuleres; bar ne ver nets med ar bei de re kun ne mer eks pli sitt ut nyt te sine po ten si aler som med kon struk tø rer av me ning, ved å ut forske bar nets me nings kon struk sjon og til by bar net fle re red ska per til for stå el se av egen situa sjon. Til de ling av ret tig he ter kan noen gan ger ha pa ra dok sa le kon se kven ser. Når norsk bar ne vern i øken de grad har blitt for ma lifikk in ter ak sjon, at en fore stil ler seg bar nets tale i lys av for tid og fram tid. Hvis pro fe sjonel le ret ter sin lyt te be red skap mot en tydig het og kon sis tens, sø ker etter hva bar net «egent lig» me ner, vil de stå i fare for å overfor tol ke barns yt rin ger. En prak sis an be faling er at en i stør re grad ut fors ker det bar na sier, og sam ti dig til stre ber en lyt te be redskap for fler ty dig het (Ul vik, 2007). Bar na er i stand til å skil le mel lom øns ker på uli ke ni vå er: ek si sten si el le øns ker om hvor dan li vet skul le være, og øns ker de har til bar ne ver nets tje nes ter når li vet er slik som det er Barns «me nin ger» og «syns punk ter» kon teks tua li sert og sam skap t Ver ken fors kere el ler kli ni ke re har en direk te el ler en kel til gang til barns er fa rin ger og me nings dan nel se, til hvor dan hen del ser og er fa rin ger er re pre sen tert for dem og kan ut tryk kes av dem. «Me ning» er i so siokul tu rell teo ri ikke å for stå som et fer dig re sul tat, men som be tyd ning som for handles fram gjen nom in ter ak sjon. Spørs må let blir da ikke om hvor vidt men nes ker i ka tego ri en barn er kom pe ten te til å fram vi se «me ning». Voks ne om sorgs gi ve re og bar neverns ar bei de re blir sna re re å be trak te som med kon struk tø rer av me ning, enn som informasjonsinnhentere el ler in for ma sjonsle ve ran dø rer (Ul vik, 2007). I sam spill med om gi vel se ne tar bar na i bruk uli ke red skaper i sin nar ra ti ve struk tu re ring av hen delser, og i sine for mu le rin ger av sine øns ker. Til tross for de res uli ke fram stil ling av egen del ta kel se i hen del se ne er de alle ana ly tisk å be trak te som del ta ke re. Et ek sem pel fra en stu die av pro fe sjonell prak sis i bar ne ver net kan illu stre re dette per spek ti vets re le vans (Pro fe sjons ut øvel se og barns del ta kel se, 2007) 1. En saksbe hand ler i bar ne ver net for tel ler om en sam ta le med et barn som er plas sert i fos ter hjem, og om hvor dan de to kom fram til en be slut ning: Jeg har en 14-åring i Lil le by, der det er snakk om å se mam ma. Grun nen til at jeg har sagt nei til over nat tin ger, er at det er ustabilt der.hun kom meg egent lig i for kjø pet. Hun kom med det øns ket. Da sa jeg: Du for ri ge gang vi snak ket sam men, snak ket du om det å være redd, og du sa at du var veldig redd da du bod de der. Og hvor dan står det til med den red se len nå, hvor dan er det med den klum pen i ma gen din? Den er mye mind re. Ja, men du skjøn ner, jeg har ikke lyst til at den skal bli noe stør re. Vet du, det hadde ikke hun hel ler. Skal vi ven te med det til den klum pen er bor te? Vi ble eni ge. Hvor dan er det med den klum pen nå? Hun had de snak ket om den klum pen før (Ul vik, 2008). Ek semp let er ikke tatt med som nor ma tiv prak sis, men for å an skue lig gjø re må ter å ana ly se re på. I en rettighetsdiskurs kun ne den ne in ter ak sjo nen blitt for stått i lys av begre pet med virk ning, som den voks nes beslut nings over makt og overtalelsespraksis. Bar net ut tryk ker et øns ke el ler en «me ning» som ikke tas til føl ge, men reformuleres gjen nom sam ta len. I lys av so sio kul tu rell teo ri kan sam ta len som det her for tel les om av den ene sam ta le part ne ren, be trak tes som en for hand ling om me ning. Bar net og den voks ne sam ska per me ning. Den voks ne tar ut gangs punkt i ut trykk og me ta fo rer som bar net selv har brakt inn, og til byr noen nye ele men ter til bar nets me nings dan nel se. Sett i lys av so sio kul tu rell ut vik lings psy ko lo gi kan bar ne verns ar bei de rens prak sis også betrak tes som en form for ut vik lings støt te, som scaffolding (Wood, Bru ner & Ross, 1978). tidsskrift for norsk psykologforening

7 Halvorsen & Sveaass: Psykologi og tortur Vitenskap og psykologi sert, har be grun nel sen blant an net vært å bed re ivare ta par te nes ret tig he ter. Økt forma li se ring kan imid ler tid bi dra til at et prosess per spek tiv blir mind re fram tre den de i prak si se ne; det vil si at kor rekt saks be handling kan få for rang fram for mål set tin ger om for and ring i et barns liv. Et klart for mål fram stil les ofte som en for ut set ning for å ut vik le så kal te deltakelsesorienterte prak si ser (Sin clair, 2004). Ret tig he ter kan bi dra til å set te stan dar der og ar ti ku le re idea ler. De ju ri dis ke og norma ti ve be grun nel se ne som FNs kon vensjon til byr, ut gjør imid ler tid et spin kelt grunn lag for å ut vik le prak si ser over for barn. Be grun nes prak si ser ute luk ken de i en rettighetsdiskurs, er det en stør re ri si ko for at de blir ri tu el le el ler me ka nis ke. So sio kultu rell teo ri kan sup ple re de be grun nel se ne rettighetsdiskursen til byr. Be gre per fra sosio kul tu rell ut vik lings psy ko lo gi kan bi dra til en mer pro sess ori en tert, in ter ak sjo nell og kon teks tuell for stå el se av barns del takel se. De pro fe sjo nel le hjel per ne får en mer po tent ak tør po si sjon hvis opp dra get de fi ne res som det å frem me barns ut vikling, sam men lig net med å være hånd he vere av ret tig he ter. Der med vil de i stør re grad kun ne bi dra til å opp fyl le bar ne konven sjo nens in ten sjo ner, og re elt bi dra til at bar nas ret tig he ter iva re tas. Oddbjørg Skjær Ulvik Høgskolen i Oslo Postboks 4 St. Olavs Plass 0317 Oslo Tlf: oddbjorgskjar.ulvik@sam.hio.no Re fe ran ser Beck, U. & Beck-Gernsheim, E. (2002). Individualization: Institutionalized individualism and its social and pol it ical consequences. Lon don: Sage. Bur man, E. (1996). «Local, global or globalized: child de vel op ment and inter national child rights legislation, Child hood, a Glo bal Jour nal of Child Re search, 3, 1: Bru ner, J.(1990). Acts of meaning. Cam brid ge: Har vard Uni ver si ty Press. FNs kon ven sjon for barns ret tig he ter av 20. no vem ber Free man, M. (1998). The sociology of childhood and chil dren s rights. The In ter na tio nal Jour nal of chil dren s rights, 6, Gal lag her, M. (2008). Fou cault, po wer and participation. In ter na tio nal Jour nal of Child ren s Rights, 16, Gul brand sen, L.M. & Ul vik, O.S. (2008). The concept of participation: Sociocultural and le gal aspects. Pa per presented at ISCAR s sec ond inter national conference, San Die go, sept. Gul le stad, M. (2002) Det nor ske sett med nye øyne. Oslo: Uni ver si tets for la get. Hart, R.A. (1992). Child ren s participation. From tokenism to citizenship. Flo ren ce: Innocenti es says No. 4, UNI CEF. Haug li, T. (2003). Ar tik kel i fa mi lie og ar ve rett. 1. avd. mas ter i retts vi ten skap og 2. avd. cand. jur. Lov om barn og for eldre. Tromsø: Det ju ri dis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Tromsø. Hill, M., Da vis, J., Prout, A. & Tis dall, K. (2004). Moving the participation agen da for ward. Child ren & So cie ty, 18, 2, Hin ton, R., Kay, E., Tis dall, M., Gallaghar, M. & Elsley, S. (2008). Child ren and young peop le s participation in pub lic de ci sion-making. I In ter na tio nal Jour nal of Child ren s Rights, 16, Hin ton, R. (2008) Child ren s participation and good gov ern ance: Limitations of the or et ical literature. In ter na tio nal Jour nal of Child ren s Rights, 16, Hydén, L. C. (1997). De otaliga berättelsarna. I: L. C. Hydén & M. Hydén (red.). Att studera berättelser: Samhällsvetenskapliga och medicinska per spek tiv (s. 9 29). Stock holm: Li ber. Høst mæ ling en, N., Kjør holt, E.S. & Sand berg, K.(2008). Bar ne kon ven sjo nen. Barns ret tig he ter i Nor ge. Oslo: Uni ver si tets for la get. Haa vind, H. (1987). Li ten og stor. Mød res om sorg og barns ut vik lings mu lig he ter. Oslo: Uni ver si tets for la get. Kjør holt, A.T. (2002). Small is power ful: Discourses on «chil dren and participation» in Nor way. Child hood, 9, 1, Li dén, H. (2004). Barns ret tig he ter en rea li ser bar in ten sjon? Tids skrift for Vel ferdsforsk ning, 7, Lov 17. juli 1953 om barneverntjenester. Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992, nr Naf stad, H.E. Blakar, R.M. & Carlquist, E. (2007). Ideol ogy and po wer: The influence of current neo-liberalism in soci ety. Jour nal of community & applied social psych ology, 17, Op pe dal, M. (2006). Barns og for eld res bru ker med virk ning i et ju ri disk per spek tiv. I: S. Seim & T. Slet te bø (red.) Bru ker med virk ning i bar ne ver net. Oslo: Uni ver si tets for la get Pais, M. S.(1997). The con ven tion on the rights of the child. I The ma nu al of hu man rights re port ing un der six ma jor inter national hu man rights in stru ments. Geneve: United Na tions. S Pro fe sjons ut øv el se og barns del ta kel se (2007). Pro sjekt be skri vel se til Nfr. Høg sko len i Oslo. he ter/av de ling-for-samfunns fag-sam/forsk ning-og-ut vik ling/ Sosialforsk/Snakk-med-oss Rog off, B. (2003). The cul tural nature of child de vel op ment. New York: Ox ford Uni ver si ty Press. Samp son, E. E. (1995). The challenge of social change for psych ology: Globalization and psych ology s theory of the per son. I: N. R. Goldberger & J. B. Veroff (red.). The culture and psych ology reader. New York: New York Uni ver si ty Press. Sand bæk, M. & Ei nar son, J.H (2008) Child ren and young peop le re port to the UN on their rights. Annex to Nor way s fourth re port on the con ven tion on the rights of the child. Oslo: NOVA/Nor we gi an Social Re search, Re port 2 b. Shier, H. (2001). Path ways to participation: Openings, op por tun ities and obligations. A new model for enhancing chil dren s participation in de ci sion-making, in line with Art icle 12.1 of the United Na tions Con ven tion on the Rights of the child. Child ren & So cie ty, 15, Sin clair, R. (2004). Participation in prac tice: Making it meaningful, effective and sustainable. Child ren & So cie ty, 18, 2, Ski ve nes, M. & Strand bu, A. (2006). A child perspective and chil dren s participation. Child ren, Youth and En vi ron ments, 16, Smith, A. B. (2002). Interpreting and supporting participation rights: Contributions from sociocultural theory. The In ter na tio nal Jour nal of Child rens s Rights 10, Smith, A. B. (2007). Children and young peop le s participation rights in edu ca tion. In ter na tio nal Jour nal of chil dren s rights, 15, Smith, L. (2008). FNs kon ven sjon om bar nets ret tig he ter. I N. Høst mæ ling en, E.S. Kjør holt & K. Sand berg (red.). Bar ne kon ven sjo nen: Barns ret tig he ter i Nor ge. Oslo: Uni ver si tetsfor la get. Som mer, D. (1997). Barndomspsykologi Ut vikling i en for and ret ver den. Oslo: Pe da go gisk fo rum. Stern, R. (2006) The child s right to participation Rea li ty or rhetoric? Upp sa la: Upp sa la Uni ver si tet. Ul vik, O.S. (2007). Sein mo der ne fos ter fa mi li er: En kulturpsykologisk stu die av barn og voks nes for tel lin ger. Oslo: Unipub for lag Ul vik, O.S. (2008). Ar beids no tat om in ter vju med saks be hand ler i bar ne ver net, Forsk nings prosjek tet «Snakk med oss». Pro fe sjons ut øv el se og barns del ta kel se. Høg sko len i Oslo. UNDH 1948, Uni ver sal Declaration of Hu man Rights. Valsiner, J. (1998).The guided mind. A sociogenetic approach to per son al ity. Cam brid ge MA og Lon don: Har vard Uni ver si ty Press Vy got sky, L. S. (1978). Mind in soci ety. The de vel op ment of higher psychological pro cesses. Cam brid ge: Har vard Uni ver si ty Press. Wertsch, J. V. (1998). Mind as Ac tion. New York/ Ox ford: Ox ford Uni ver si ty Press. Wood, D., Bru ner, J. & Ross, G. (1976). The role of tutoring in pro blem sol ving. Jour nal of Child Psych ology and Psych iatry, 17, tidsskrift for norsk psykologforening