Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE"

Transkript

1 Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen hans Be no ni. På Sirilund var en ve ran da og Be no ni gik og tenk te på om han skulde gjøre sig en slik ve ran da, i li ten målestok na tur lig vis, uten snitverk, bare så det var et væren des sted med et par ben ker. 1 Både et bo lig hus og et naust er nød ven dig for den som bor ved sjø en, sier Knut Ham sun i ro ma nen Be no ni. Sam ti dig be skri ver han hvor dan det nød ven di ge de ko re res slik som over klas sen i det te sam fun net gjør det, og hvor dan en land sens mann som Be no ni tar et ter han dels mann Mack når han byg ger sine hus. Han for tel ler vi de re at den van li ge mann som fer des på sjø en, leg ger mer ke til Be no nis be stre bel ser ved ikke å kal le bo lig hu set for stue, men for ho ved byg ning. Det gir løf ter om at det i framtida kan skje kan kom me and re og flere hus på Be no nis bo plass. Ham sun be skri ver et møte mel lom to so sia le lag i sam fun net og an tyder at den som er ne derst på rang sti gen, har am bi sjo ner om å be ve ge seg opp over både so si alt og kul tu relt, og at byg nin ge ne kan bru kes til det. Ham sun be skri ver også et kul tur mø te som gir seg ut slag i ar ki tek tur, et møte mel lom idea ler uten fra og lo kal til pas ning. Ar ki tek tu ren i Nord- Nor ge spei ler man ge sli ke kul tur mø ter, mel lom so sia le lag i be folk ningen, mel lom eli ten og det fol ke li ge, mel lom in ter na sjo na le strøm nin ger og lo ka le for hold, mel lom et nis ke grup per og mel lom kjønn. Ar tik le ne i den ne boka be rø rer man ge as pek ter ved dis se for hol de ne. Ar ki tek tu ren i lands de len er et stort og i be gren set grad ut fors ket mate ria le. Å kart leg ge, be skri ve og ana ly se re bo set tin gen og hvor dan det har vært bygd i Nord-Nor ge kas ter nytt lys over både for tid og nå tid, og gir en for stå el se av de for hold som be folk nin gen har bodd og bor un der. Nord-Nor ge, med Nord land, Troms og Finn mark, er en geo gra fisk stor og na tur mes sig mang fol dig lands del der den lan ge kyst lin ja er av sær- 4 INGEBJØRG HAGE

2 lig be tyd ning, med for bin del ser sør over og øst over. Lands de len har vært be bodd av minst tre et nis ke grup per, li vet her er blitt sterkt på vir ket uten fra og for melt styrt fra Kø ben havn og sei ne re Oslo. Alle dis se forhol de ne har ført til en va ri ert, mang fol dig og sam men satt ar ki tek tur. In nen for ar ki tek tur his to risk forskning snak kes det om ar ki tek tur som byg ge kunst, og byg ge kuns ten har tra di sjo nelt blitt be trak tet som det ve sent li ge når et lands el ler en re gi ons ar ki tek tur his to rie skal skri ves. Det er klart at hvor his to ri en skri ves fra, og av hvem, har be tyd ning for hva som tas med og hva som reg nes som ube ty de lig. I Nord-Nor ge har det, sett sør fra, vært be gren set med byg ge kunst el ler ar ki tek tur, og det kan være en av grun ne ne til at Nord-Nor ge i li ten grad har vært til ste de i den nor ske ar ki tek tur- og kunst his to ri en. I den ne boka har for fat ter ne øns ket å bru ke ar ki tek tur be gre pet på en vid og in klu de ren de måte, slik at det også dek ker det som ofte blir beteg net som byg ge skikk el ler på eng elsk «vernacular architecture». Det er den be byg gel ses his to ris ke vink lin gen som er do mi ne ren de. Med det sier vi at bo set tings møns ter, be byg gel ses møns ter og byg nin ger skapt av be folk nin gen selv er like in ter es san te å stu de re som prakt ful le en kelt bygnin ger skapt av ar ki tek ter. Ut gangs punk tet for ar bei de ne i den ne boka er bo set tings møns ter, bebyg gel ses struk tur, byg nings ty per, ma te ria ler og kon struk sjo ner samt formgi ving gjen nom flere hund re år fra om lag år 1500 til i dag. End rings perspek ti vet er sen tralt, men det be tyr ikke at ar ki tek tu ren lar seg set te inn i ei ut vik lings rek ke. Om rå det er stort og på man ge må ter va ri ert, og kul turel le ut trykk har ek si stert side om side, el ler i uli ke om rå der. Ar ki tek tu ren i lands de len er et re sul tat av kryss kul tu rel le på virk nin ger og trans for ma sjoner av det til en hver tid mest ak tu el le både in nen fra lands de len og uten fra. I den ne boka har for fat ter ne prøvd å være åpne for bred den og kom plek site ten i de byg de om gi vel se ne, og prøvd å for stå både år sa ker og virk nin ger. Det er ikke først og fremst ei bok om ar ki tek te ne og de res mest framstående ar bei der, men om ar ki tek tu ren som en del av kul tu ren og sam fun net. BO SET TING, BE FOLK NING, ET NI SI TET Nord land, Troms og Finn mark har vært mø te plass for minst tre fol kegrup per med sær eg ne språk og kul tu rer: sa mer, nord menn og kve ner, de sis te er et ter kom me re et ter inn vand re re fra Fin land. Midt på 1600-tallet er det an slått at fol ke tal let var , mens den ved år tu sen skif tet var om lag Mye ty der på at bo set tin gen var la bil og i end ring gjen nom lan ge pe rio der. Sam ti dig har fol ke tal let som hel het vært sta dig øken de i de sis te fem hund re åre ne. Men bo set tin gen har veks let ste der ARKITEKTUR I NORD-NORGE 5

3 6 INGEBJØRG HAGE ble til flyt tet og fra flyt tet, det var be ve gel se fra sør til nord, veks ling mellom vær be byg gel se og en kelt går der, mel lom vid de, fjordbotner og kyst. Kom bi na sjo nen av fis ke og jord bruk ga et le ve brød, men tyng de punk tet va ri er te med mar keds for hol de ne for fisk og sving nin ge ne i fis ke inn siget mot kys ten. Sa me ne flyt tet mel lom bo plas se ne i en års tids ryt me, og var av hen gig både av februk, fis ke og rein drift. Nord menn og folk fra and re land i Eu ro pa kom nord over til se song fis ke ri er og han del, og det ble noen gan ger et ut gangs punkt for å slå seg ned. Se song fis ket var også attrak tivt for folk fra det nord li ge Sve ri ge, Fin land og Russ land, og noen av dem bo sat te seg ved kys ten for å unn gå nøds år i hjem lan det. Den nord li ge de len av Nor ge var tid li ge re et om rå de uten fas te riks poli tis ke gren ser. Gren se ne ble fast satt i lø pet av de sis te hund re åre ne, mellom Nor ge og Sve ri ge/fin land i 1751 og med Russ land i Øst-Finn mark i I det te gren se lø se om rå det vand ret sa me ne mel lom bo plas se ne i inn lan det, som i dag del vis lig ger i Russ land, Fin land og Sve ri ge, til boplas se ne ved kys ten i Nord land, Troms og Finn mark. Finsk ta len de mennes ker fra om rå de ne i Nord- Fin land og Nord-Sve ri ge søk te ut til ha vet i Troms og Finn mark på sein vin te ren for å fis ke. Før midt som mer var de til ba ke i hjem lan det, der de drev jord bruk. Vand rings vei ene mot lan det ved ha vet ble et ter hvert brukt som vei er til va rig og fast bo set ting for både sa mer og kve ner. Sven ske sa mer slo seg ned ved fjor de ne i Nord land og Troms blant an net for di flyt tin ge ne med rei nen ble van ske lig gjort av lo ver og gren sesper rin ger da gren se ne ble fast satt. Det skjed de på 1700-tal let, og spesi elt på 1800-tal let var det her en om fat ten de etab le ring av sa misk jordbruks bo set ting, i det som sei ne re ble kalt markebygdene tal let var den første sto re inn vand rings ti da for kve ne ne. På og tid lig på 1800-tal let gikk vei ene sær lig til Nord-Troms og Vest- Finn mark. Det var et jevnt sig av inn flyt te re fra Fin land, med top per i noen pe rio der, og inn flyt ter ne spred te seg ut over fra inn farts om rå de ne. I første halv del av 1800-tal let gikk strøm men også til kob ber ver ke ne Bad de ren i Kvæn an gen og Kå fjord i Alta. I 1860-åre ne var det en ny, stor inn vand rings bøl ge. Den gikk i stor grad til Øst-Finn mark, men også til Nord-Troms over Ski botn. Ved år 1900 var den ne inn vand rin gen stort sett stop pet opp. 3 Or det kven har gjen nom år hund re ne hatt noe ulik be tyd ning. Kvene ne sy nes opp rin ne lig å ha vært en vest finsk fol ke grup pe som fore tok kom bi ner te fangst- og han dels fer der i nord, og al le re de i sein mid del alderen kom de første kjen te grup pe ne av kve ner over til Nord-Nor ge. En kven opp fat tes som en nord mann med fin ske røt ter, det vil si et ter kommer et ter fin ske inn vand re re, mens da gens inn vand re re be nev nes som

4 fin len de re. Nor ske myn dig he ter gjen nom før te en for nors kings po li tikk over for både sa mer og kve ner, og den ne for nors kin ga var sær lig omfat ten de fra om lag 1880 fram mot Kve ne ne fikk på slut ten av 1990-tal let po li tisk aner kjen nel se som na sjo nal mi no ri tet, mens sa me ne ble aner kjent som ur be folk ning i 1990 da Nor ge ra ti fi ser te den in ter nasjo na le kon ven sjo nen om ur folk og stam me folk i selv sten di ge sta ter. 4 Den et nisk nor ske bo set tin gen i Nord-Nor ge var len ge knyt tet til kysten og sjø en, og den bred te seg gjen nom år hund re ne fra sør mot nord. Den sa mis ke var i stor grad knyt tet til inn lan det og fjor de ne, og den kven ske ho ved sa ke lig også til fjord om rå de ne. Inn lands da ler og skogdaler som Hatt fjell da len, Dun der lands da len, Måls elv da len, Bardudalen, Tverrelvdalen i Alta og Pasvikdalen lå len ge uten fast bo set ting. For eksem pel ble Bar du og Måls elv ryd det og be bygd av folk fra inn lands bygde ne på Øst lan det fra 1780 og ut over, mens ko lo ni se rin gen av Pasvikdaen kom om lag hund re år sei ne re. Berg verks drift og in du stri til tak pre get om rå der i lands de len både på og 1900-tal let, men man ge av dis se ste de ne had de en rask oppbyg ging og et kort liv. De til trakk seg ar bei de re fra et stort om rå de, og noen gan ger flyt tet ar bei der ne til et nytt sted og til tak når det gam le ble lagt ned. Gru ve sam funn som Kå fjord i Alta samt Bad de ren og Salangsverket i Troms er eks emp ler på sli ke ste der. And re had de en leng re drifts tid, som Su li tjel ma i Nord land. Glom fjord i Nord land, som har en egen ar tik kel i den ne an to lo gi en, had de to opp blomst rings pe ri oder, rundt 1920 og rundt Stat lig styrt in du stri rei sing et ter and re verdens krig før te til opp byg ging av ste der som Mo i Rana og Kir ke nes, som mot slut ten av år hund ret mis tet man ge av sine in du stri ar beids plas ser. Åp ne re gren se mot øst har ført til sam hand ling og inn flyt ting fra Russland, noe som har skapt ny op ti mis me i Kir ke nes. Ras ke om stil lin ger og be folk nings for skyv nin ger pre ger i dag lands de len. AV STEIN, TORV OG TRE Byg ge ma te ria le ne som ble an vendt i Nord-Nor ge, vi ser både stor va ria sjon fra om rå de til om rå de og end ring over tid. Fram til midt på 1900-tal let ble det både brukt im por tert og lo kalt vir ke. I tel tet og gam men var det lo ka le ma te ria ler, så nær som til som mer telt du ken. I skog fat ti ge om rå der langs kys ten ble skje let tet i gam men bygd av rek tøm mer. Selv om det er mye stein i lands de len, ble den i li ten grad tatt i bruk som byg ge ma te ria le til hele hu set. Stein ble stort sett brukt til grunn mu rer og ild ste der. De fles te husa i Nord-Nor ge ble på 1800-tal let og fram til midt på 1900-tal let bygd av bar tre vir ke, ofte ble de laf ta av fu ru tøm mer. De ind re ARKITEKTUR I NORD-NORGE 7

5 da le ne i lands de len var selv for synt med byg nings tøm mer og eks por ter te også til de skog fat ti ge kyst strø ke ne og by ene. Tøm mer hu sa ble laf ta opp der byg nings ma te ria le ne var, tatt ned igjen og flø tet el ler ført ned el ve ne til sjø en og båt trans port. Det var «fer dig hus pro duk sjon». Sli ke fer diglaf ta hus ble også kjøpt fra Sør-Nor ge, da helst av han dels menn og det of fent li ge. Til Øst-Finn mark brak te po mo re ne med seg sto re meng der tøm mer fra Kvitsjø -om rå det fram til om lag 1920, og en vare som ne ver had de de av set ning på i mes te par ten av lands de len. På 1800-tal let ble husa laf ta i rund tøm mer. Fra skif tet mel lom og 1900-tal let ble det mer og mer van lig med laf ta plank, som var tynne re og ga mind re so li de hus enn rund tøm mer, men som var bil li ge re i an skaf fel se. Fra om trent sam me tid ble bin dings ver ket og reis ver ket tatt i bruk til bo lig hus. Men gjen nom første halv del av 1900-tal let fore trakk de fles te å byg ge husa sine i laf te kon struk sjon, som had de vært tra di sjonen i ge ne ra sjo ner og som de had de gode er fa rin ger med. Laf ta hus for bin der vi van lig vis med tøm mer av furu og gran. I enkel te om rå der der det ikke voks te bar trær, men der imot rett vokst bjørk og ol der, ble dis se brukt til laf ting. Det ga en spe si ell sølv grå tone til tøm mer veg ge ne. Det ble sjel den sto re hus av den type vir ke. På grunn av ma te ri al man gel var flyt ting av hus og gjen bruk av ma te rialer og byg nings de ler van lig i sto re de ler av Nord-Nor ge. Da fis ke vær og gårder ble av fol ket på de yt ter ste øye ne i be gyn nel sen av 1900-tal let, ble husa flyt tet med inn over i fjor den, el ler solgt. Når en båt ikke dug de len ger på ha vet, ble den brukt på land jor da, som brønn hus el ler tak på en skjå. Gode vin du er og dø rer kun ne flyt tes fra et hus som ble re vet til et nytt bygg verk, slik at vin du ene i et nytt hus godt kun ne være gjen bruk fra flere and re. Bin dings ver ket ble van lig ak sep tert i lands de len først på 1950-tal let, da det også ble mo der ne iso la sjons ma te ria ler å få kjøpt, og et ter hvert ble det alle ty per byg nings ma te ria ler å få også i Nord-Nor ge. Be ton gen ble in tro du sert ved in du stri an leg ge ne i første del av 1900-tal let, men det var først med gjen rei sin ga et ter and re ver dens krig at mur og be tong ble van li ge byg nings ma te ria ler, og da spe si elt i by ene. Mens ma te ri al man gel pre get man ge om rå der i lands de len ved inn gan gen til 1900-tal let, var det ved slut ten av år hund ret over flod av byg nings ma te ria ler og det var de sam me som ble brukt her som i res ten av lan det. FOLK FLEST, BYGG MES TE RE OG AR KI TEK TER Det er spar somt med opp lys nin ger om hvem som byg de og be stem te hvor dan husa skul le se ut i tid li ge re år hund rer i Nord-Nor ge. Of test var det en tra di sjon el ler skikk som ble fulgt, og den var gjer ne for skjel lig 8 INGEBJØRG HAGE

6 fra sted til sted og end ret seg lang somt. Noen gan ger ble det bygd og bestemt av bygg mes te re som had de det te som sitt yrke, and re gan ger var det den van li ge mann som sto for både ten ke ar bei det og det prak tis ke ar bei det, og slik var det for man ge helt til midt på 1900-tal let. Som nevnt ble hus laf ta opp på ste der med mye tre vir ke, som i Målselv da len i Troms og Vefsndalen i Nord land, og solgt til skog fat ti ge områ der som halv fa bri ka ta. Det kom også man ge sli ke hus nord over fra Trøn de lag både på og 1800-tal let. For eks em pel kom tøm merbo lin gen til Toll bo den på Skan sen i Trom sø fra Nam da len i 1789, mens Vad sø pres te gård ble kjøpt som pre fa brik kert hus fra Klæ bu i Trøn de lag i Den var teg net av ar ki tekt Hans Dit lev Frants Lin stow i Chris tiania. Teg nin ge ne for pres te går den i Vad sø ble vi de re ut gangs punk tet for en møns ter teg ning for pres te går der som Kir ke de par te men tet fikk ut gitt i 1834 for å «be vir ke at den bed re oplyste og En hver som føl ger In ter es se for det Fuldkomnere, set tes istand til at gjøre et rigtigere Valg». 5 I sis te halv del av 1800-tal let voks te det i Trøn de lag fram to sto re in du stri be drif ter for hus byg ging, Ja cob Dig re og M. Thams & Co. De le ver te både bo lig hus, sko ler og kir ker til Nord-Nor ge, for eks em pel til Ham mer fest et ter bran nen der i 1890 og amt manns går den i Vad sø i Det var sto re og pro fe sjo nel le fir ma er som også had de ar ki tek ter i sin tje nes te, og som fulg te de sis te stil ret nin ge ne in nen for ar ki tek tu ren. Det kun ne også de mer van li ge bygg mest re ne og hus teg ner ne gjøre ved å skaf fe seg møns ter bø ker, som først ble ut gitt i ut lan det og et ter hvert også i Nor ge. De nevn te teg nin ge ne for pres te går de ne er et eks em pel. På 1800-tal let var det flere navn git te per so ner som teg net byg nin ger i Trom sø, men de ser ikke ut til å ha bodd her over leng re tid. Der imot var det ar ki tek ter sør i lan det som også teg net of fent li ge byg nin ger i nord, som råd hus, sko ler, sy ke hus, mu se er og spe si elt kir ker. Den første ar ki tekt med ut dan nel se som bo sat te seg og ble bo en de i Nord-Nor ge, var Pe ter Ar net Amund sen. Han ble i 1914 stads kon duk tør (by ar ki tekt) i Trom sø og teg net man ge byg nin ger for byen. Gjen rei sin ga av lands delen et ter øde leg gel se ne un der and re ver dens krig før te man ge ar ki tek ter til Nord-Nor ge, også kvin ner, og noen av dem ble væ ren de et ter at gjenrei sin ga var over. I sis te halv del av 1900-tal let økte an tal let ar ki tek ter sterkt i hele lan det, også i Nord-Nor ge. KIL DE NE OG LIT TE RA TU REN Ar tik le ne i den ne boka har ut gangs punkt i for skjel li ge ty per kil der. Boset tin ge ne og byg nin ge ne som står i land ska pet i dag, er selv sagt en viktig kil de for man ge av ar bei de ne. Men det er slik at mye av det byg de ARKITEKTUR I NORD-NORGE 9

7 av for skjel li ge grun ner er blitt bor te, mye ble øde lagt un der and re verdens krig og ma te ria le ne/kon struk sjo ne ne har ikke all tid vært va ri ge. Da mye er bor te, har det vært nød ven dig å ak ti ve re and re kil de ty per, eks em pel vis eld re fo to gra fi er og kart, brann takst be skri vel ser og of fentli ge pro to kol ler av for skjel li ge slag. To po gra fis ke sak pro sa be skri vel ser og skjønn lit te ræ re teks ter er tatt i bruk. For flere av ar tik le ne lig ger det et møy som me lig forskningsarbeid bak det som sy nes selv sagt når det er kom met på plass i en tekst. Den ne boka er det mest om fat ten de ar bei det om ar ki tek tur i Nord- Nor ge som hit til er ut gitt. Den vi ser en ar ki tek tur med mang fold og varia sjon, og som har vært i end ring gjen nom flere hund re år. Boka fav ner til en viss grad hele lands de len. Det har også vært skre vet om ar ki tek tur tid li ge re, for eks em pel som en del av byg de bø ker og by his to ri er. By his tori ene for Trom sø og Nar vik er ikke de enes te som har inn slag om by planer og byg nin ger, og Vefsn byg de bok har et sær bind om byg ge skik ken. På sam me måte kan vi fin ne ar tik ler i år bø ker og lo kal his to ris ke tidsskrif ter. For tids min ne for en in gens år bok når in ter es ser te le se re over hele lan det, og år bo ka for 1983 had de Nord-Nor ge som tema. And re ar tik ler står i år bø ker med et snev re re geo gra fisk ned slags felt. Over sik ten over bø ke ne og de man ge ar tik le ne som den ne boka byg ger på i til legg til primær kil der, kan ses i lit te ra tur lis tene. Ar ki tek tur i Nord-Nor ge vi ser en ak ku mu le ring av kunn skap i den for stand at flere stør re og mind re ar bei der med nye te ma er har ut vi det fel tet, mer ma te ria le er sam let og man ge av ar tik le ne byg ger på og ut vider tid li ge re ar bei der. Det er i den ne sam men heng vik tig å po eng te re at hele fem av ar tik le ne byg ger på dok tor grads ar bei der som er fer dig stilt i pe ri oden , og at tre av ar tik le ne byg ger på ho ved fags- og mas ter grads opp ga ver. BO KAS INN HOLD Ar ki tek tur i Nord-Nor ge in ne hol der ar tik ler som er ord net i tre te matis ke de ler: «kir ke og kir ke sted», «bo lig og bo set ting» og «by og mo nument». Te ma ene er ikke til fel di ge, de vi ser hvor tyng de punk tet i forskningen lig ger og hva grup pen av for fat te re har sett det som in ter es sant å ar bei de med på be gyn nel sen av det nye år tu se net. De tre te ma ene knytter an til flere sam funns sek to rer og ty de lig gjør ar ki tek tu rens kobling til sam funns li vet. In nen for de tre te ma ene vi ser ar tik le ne va rie ren de his torisk dyb de og geo gra fisk bred de. Ar tik le ne vi ser også for skjel li ge fag perspek ti ver for ar bei det kunst his to ri ke rens, ar keo lo gens, his to ri ke rens og ar ki tek tens, noe som be ly ser forskningsfeltet fra flere si der. For fat- 10 INGEBJØRG HAGE

8 ter ne har selv valgt te ma et for sin ar tik kel og står an svar lig for inn hol det og vink lin gen av stof fet, som spen ner fra den ano ny me ar ki tek tu ren til den ar ki tekt teg na mo nu men tal ar ki tek tu ren. Kir ke og kir ke sted, med fire ar tik ler, famner hele pe ri oden fra 1600 til I til legg er det eks emp ler på flere kir ker fra sis te halv del av 1900-tal let i ar tik ler som står un der de len By og mo nu ment. I boka som hel het er der for kir ke byg gin gen og kir ke ne gjen nom fire hund re år fyl dig re pre sen tert. Kir ke ne er ikke kun et kris tent for sam lings hus, de ble bygd av myn dig he te ne, og re pre sen te rer i stor grad sta tens til ste de værel se og am bi sjo ner i lands de len. Ar tik le ne vi ser stor geo gra fisk bred de, med kir ker fra Nord land, Troms og Finn mark med størst fo kus på Finnmark. De fem ar tik le ne un der Bo lig og bo set ting strek ker seg også over flere hund re år, fra slut ten av mid del al de ren til i dag, men med ho ved tyng den på og 1900-tal let. Bo li ge ne og bo set tin ge ne er noe av det mest grunn leg gen de for at et sam funn skal fun ge re, og har vært viet mye omtan ke gjen nom ti de ne både fra be boe re, ar ki tek ter og det of fent li ge. Ar tik le ne un der By og mo nu ment har sin his to ris ke tyng de på og 1900-tal let, noe som selv sagt kom mer av at by etab le rin ge ne først star tet helt på slut ten av 1700-tal let i Nord-Nor ge. De fles te ar tik le ne har fo kus på 1900-tal let, da det var en sterk eks pan sjon i by etab le rin ger og vekst i by ene. Den ne de len vi ser et mang fold i byg nings ty per, fra den lil le mu sikk pa vil jon gen til det sa mis ke kul tur hu set, noe som re flek te rer de sta dig mer spe sia li ser te funk sjo ne ne i sam fun net og byg nin ge ne som føl ger det te møns te ret. FORS KNINGS PRO SJEK TET AR KI TEK TUR I NORD-NOR GE Boka Ar ki tek tur i Nord-Nor ge er et re sul tat av ar bei det i forskningsprosjektet med sam me navn, som er blitt dre vet ved Uni ver si te tet i Trom sø i pe ri oden med fi nan sie ring fra Nor ges forsk nings råd. Prosjek tet har i til legg til kunst vi te re hatt deltagere med fag lig bak grunn fra his to rie, ar keo lo gi og ar ki tek tur og deltagerne er kom met både fra uni ver si te tet og fra and re fag in sti tu sjo ner. Om ta le av for fat te re og and re deltagere fin nes på slut ten av den ne inn led nin gen. Pro sjek tet har hatt en to delt mål set ting. For det første har det vært øns ke lig å få fram forskningsbasert kunn skap om bo set tings mønst re og det som har blitt bygd i lands de len, hvil ke kref ter som har vir ket i den ne pro ses sen, og hvor dan ar ki tek tu ren kan le ses i dag. Det er stor in ter es se for slik kunn skap, og noe av må let er nådd med ut gi vel sen av den ne boka. I til legg vil det in nen ut gan gen av 2008 være fer dig stilt flere dok- ARKITEKTUR I NORD-NORGE 11

9 tor grads av hand lin ger med te ma er som har til knyt ning til boka. Boka og av hand lin ge ne vil sup ple re kunn ska pen om lan dets ar ki tek tur, der lands de len i nord tid li ge re i stor grad har vært fra væ ren de. For det and re har må let vært å byg ge opp et forskningsmiljø in nen ar ki tek tur his torie ved fa get kunst vi ten skap, der både an sat te, sti pen dia ter og stu den ter kun ne ha sin plass. Det er i den sam men heng blitt gitt tre ho ved fags stipen der og ett dok tor grads sti pend av mid le ne fra Forskningsrådet, og alle sti pen dia te ne er re pre sen tert med bi drag i boka. De fag li ge dis ku sjo ne ne er blitt be ri ket ved kon takt med fors ke re fra and re fag om rå der ved uni ver si te tet, og ved and re in sti tu sjo ner både i Nor ge og i Nor den. Prosjektdeltagerne har skre vet ar tik ler for boka. Nettverksdeltagerne, som er fra forskningsinstitusjoner i Ber gen, Oslo, Gö te borg og Kø ben havn, har fun gert som en fag lig be ri kel se og en impuls fra forskningsmiljøer uten fra. FOR FAT TE RE OG SAM AR BEIDS PART NE RE Forskningsprosjektet Ar ki tek tur i Nord-Nor ge har vært le det av In gebjørg Hage ved Det hu ma nis tis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Trom sø. Hun er ar ki tekt og før s te ama nu en sis ved fa get kunst vi ten skap og ar bei der med ar ki tek tur og ar ki tek tur his to rie. Tre sti pen dia ter ved sam me sted har skre vet ar tik ler som byg ger på dok tor grads ar bei de ne Elin Haugdal, som har hatt sti pend fra Uni ver si te tet i Trom sø, Vi dar Træ dal, med sti pend fra Norsk in sti tutt for kulturminneforskning (NIKU) og Bo dil Ruud med sti pend fra Nor ges forsk nings råd. Aud hild Ola is en, He len Sund vall og Sil va na Elisabeth W. Gran lien har sine ho ved fags-/mas tergrads eks ame ner i kunst vi ten skap fra Trom sø, og de av slut ten de opp gave ne er ut gangs punk tet for ar tik le ne her. And re deltagende fors ke re i pro sjek tet er Ran di Sjø lie, Sveinulf Hegstad, Odd var Svend sen, Jørn Erik Hen rik sen og Jens Chris ti an El dal. Ran di Sjø lie er ar ki tekt og råd gi ver for Sa me tin get. Hun ar bei der spesi elt med sa mis ke byg nin ger og kul tur land skap, mel lom an net ver neplan leg ging. Sveinulf Heg stad er his to ri ker og an satt som ar ki var ved Trom sø Mu se um, Uni ver si te tet i Trom sø. Odd var Svend sen er his to riker og ar bei der ved kul tur vern av de lin gen i Troms fyl kes kom mu ne. Han har skre vet bind 2 av Nar viks his to rie, som også var ut gangs punk tet for hans dok tor grads ar beid. Jørn Erik Hen rik sen ar bei der ved In sti tutt for ar keo lo gi ved Uni ver si te tet i Trom sø. Hans dok tor grads ar beid omhand ler mangeromstuftene på Finn marks kys ten. Jens Chris ti an El dal er kunst his to ri ker og an satt som fors ker ved Norsk in sti tutt for kulturminneforskning (NIKU) i Oslo. Han ar bei der med eu ro pe isk og norsk 12 INGEBJØRG HAGE

10 ar ki tek tur- og byg nings his to rie , spe si elt med tre ar ki tek tur og kir ker. Deltagere i pro sjek tets nett verk har vært: kunst his to ri ker og før s teama nu en sis ved Uni ver si te tet i Ber gen, Siri Skjold Lexau, ar ki tekt og se nior ku ra tor ved Na sjo nal mu se et for kunst, ar ki tek tur og de sign, Ulf Grøn vold, ar ki tekt og pro fes sor ved Chal mers tekniska högskola i Göte borg, Claes Caldenby, ar ki tek tur his to ri ker og lek tor ved Dan marks De sign sko le/cen ter for Designforskning i Kø ben havn, Anne-Loui se Som mer. Sveinulf Heg stad, Bo dil Ruud, Elin Haug dal og In ge bjørg Hage har vært re dak sjons ko mi té og Mi lan Dunđerović, med mas ter grad i kunstvi ten skap fra Uni ver si te tet i Trom sø, har vært bil led re dak tør. LIT TE RA TUR OG AND RE KIL DER Bals vik, Ran di Røn ning og Mi chael Dra ke (1994). «Fra is tid til nå tid fra vogge til grav», s I: Ei nar Arne Dri ve nes, Ma rit Anne Hau an og Hel ge A. Wold (red.). Nord norsk kul tur his to rie. Bd. 1. Oslo Dri ve nes, Ei nar Arne, Ma rit Anne Hau an og Hel ge A. Wold (red.) (1994). Nord norsk kul tur his to rie. Bd. 1 og 2, Oslo Flokk mann, Ina Bac ker (1975). «Pres te går der for tid, nå tid og frem tid». I: År bok for For en in gen til nor ske For tids min nes mer kers Be va ring 1974, s , Oslo Hage, In ge bjørg (1994). «Hjem met var stort i Nord-Nor ge», s I: Ei nar Arne Dri ve nes, Ma rit Anne Hau an og Hel ge A. Wold (red.). Nord norsk kul tur his to rie. Bd. 2. Oslo Ham sun, Knut (1908). Be no ni. Ut gitt i Sam le de ver ker. Bd. 5. Kris tia nia NOTER 1 Hamsun 1908, s Om grensesettingen i nord, se kart i Drivenes, Hauan og Wold 1994 bind 1, s Balsvik og Drake 1994, s dep/aid/tema/nasjonale_minoriteter 5 Flokkmann 1974, s Sitatet er hentet fra følgende, som ble utgitt i 1834: Veiledning til Anlæg og Bebyggelse af Præstegaarde paa Landet i Norge / efter Foranstaltning af den Kongelige Norske Regjerings Departement for Kirke- og Underviisnings-Væsenet forfattet af Jacob Sverdrup. ARKITEKTUR I NORD-NORGE 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde

úø ø úø ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø ú øî ø ø ú ø ø ú ø Î Î ø wø ø ø ø ø ø ø ø ø ø ú ø nø øl ø J ú úl ø Kom, tro, og kom, glæde Kom, tro, kom, glæde Engelsk Christmas Carol Korar.: Uffe Most 1998 Dansk tekst: Johannes Johansen 4 4 4 4 4 w 5 w n L j J L J F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, F 1) Kom, 3) Kom, 9 { Kom, tro, kom, glæde

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring

Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring MAGMA 0110 fagartikler 55 Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring Lars Erling Olsen er førstelektor ved Markedshøyskolen. Han er siviløkonom og MBA fra NHH og arbeider med en doktoravhandling

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler Med tørr flue i fordums De sagn om sus te stam me ne av stor vokst laks og sjø ør ret i Lærdal sli ter tungt un der gy rosmit te og oppdrettslus. Men det ny åp ne de flue fis ket på brunør ret gir tro

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en

Detaljer

1 Vektorer KATEGORI Implikasjon og ekvivalens. 1.2 Vektor og skalar

1 Vektorer KATEGORI Implikasjon og ekvivalens. 1.2 Vektor og skalar Oppgaver 1 Vektorer KATEGORI 1 1.1 Implikasjon og ekvivalens Oppgave 1.110 Er noen av im plikasjonene gale? a) Ola er nord mann Ola er fra Nor den b) Kari har tatt ser tifi kat for bil Kari er 18 år c)

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne

for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne 8 1 Algebra Mål for opp læ rin gen er at ele ven skal kun ne faktorisere po ly no mer ved hjelp av null punk ter og polynomdivisjon, og bru ke det te til å løse lik nin ger og ulik he ter med polynomer

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer