re vi sjon av regnskapsestimater.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "re vi sjon av regnskapsestimater."

Transkript

1 Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor dan ut for min gen av den ne på vir ker re vi sors mulig - he ter til å til fø re på li te lig het til regn ska pet. Med ut gangs punkt i ISA 540 drøf ter ar tik ke len dis se pro blem stil lin ge ne. Artikkelen er forfattet av: P r o f e s s o r Aas mund Ei lif sen Pro gram di rek tør MRR Nor ges Handelshøyskole D o k t o r g r a d s s t i p e n d i a t Hil de Kin ser dal Nor ges Handelshøyskole Stats au to ri sert re vi sor Erik Mamelund Ernst & Young Med virk ning fra 1. ja nu ar 2010 er RS 540 Re vi sjon av regnskapsestimater og RS 545 Re vi sjon av må lin ger av og opp lys nin ger om vir ke lig ver di er stat tet av den nye stan dar den ISA 540 Re vi sjon av regnskapsestimater, her un der es ti ma ter på vir ke lig ver di og til hø ren de til leggs opp lys nin ger. Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet er ikke noe nytt for re vi sor. Bru ken av og kom pleksi te ten til es ti ma te ne i regn skaps rap por terin gen har imid ler tid økt, sær lig som føl ge av må lin ger på vir keli ge ver di er. Det te stil ler re vi sor over for nye ut ford rin ger. Nye ISA 540 er en vik tig, om fat ten de og kre ven de stand ard. Ved re vi sjon av regnskapsestimater er re vi sors mål å inn hen te til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis om hvor vidt regnskapsestimatene er ri me li ge («rea son able») og til hø ren de til leggsopp lys nin ger er til strek ke li ge («ad equate»). Opp byg gin gen av ISA 540 re flek te rer den ge ne rel le risikotilnærmingen i ISA-ene og ut dy per hvor dan den ne skal an ven des i for bin del se med re vi sjon av regnskapsestimater. Blant de ut fordrin ge ne stan dar den stil ler krav og vei le der om, er opp ar bei del se av for stå el se av kli en te nes hånd te ring av regnskapsestimater; iden ti fise ring og vur de ring av ri si ko er for ve sent lig feil in for ma sjon knyt tet til regnskapsestimater, in klu dert vur de ring av gra den av estimeringsusikkerhet og fast set tel se av hvor vidt det fore lig ger sær skil te ri si ko er; re vi sors hånd te ring av an slåt te ri si ko er for ve sent lig feilin for ma sjon i es ti ma ter, in klu dert vi de re sub stans hand lin ger for sær skil te ri si ko er; og vur de ring av ri me lig he ten av es ti ma ter og til strek ke lig he ten av til hø ren de til leggs opp lys nin ger. I til legg skal re vi sor gjen nom gå de skjønns mes si ge vur de rin ge ne og be slut nin ge ne som le del sen har fore tatt ved ut ar bei del sen av regnskapsestimater, for å av dek ke in di ka sjo ner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen. ISA 540 stil ler også spe si fik ke krav til inn hen ting av skrift li ge ut ta lel ser og til do ku men ta sjon i for bin del se med re vi sjon av regnskapsestimater. Ut vik lin gen bort fra regn skap ba sert på en he tens fak tis ke trans - ak sjo ner til an tat te hy po te tis ke trans ak sjo ner mel lom mar keds - ak tø rer på må le tids punk tet ut ford rer den grunn leg gen de re vi sorfunk sjo nen: å til fø re på li te lig het til regn ska pet på en ef fek tiv måte (Mar tin et al. 2006, IAASB 2008, IAASB 2011a, Chris ten sen et al. 2011). Den ob ser van te le ser vil re gi stre re at den ne fun da menta le ut ford rin gen er et vik tig bak tep pe for ISA 540. Sent rale be gre per Usik ker het knyt tet til en he tens for ret nings ak ti vi te ter og krav til må ling i regn skaps rap por te rin gen gjør at man ge regn skaps pos ter ikke kan må les nøy ak tig, men må an slås. I ISA 540 de fi ne res et regnskapsestimat som et an slått pen ge be løp i man gel av en nøy aktig måte å måle på. Et es ti mat er så le des et tall som re pre sen te rer en usik ker stør rel se. Med le del sens punkt es ti mat for stås det be lø pet som er valgt av le del sen og som en ten er regn skaps ført el ler som det er gitt til leggs opp lys nin ger om som et regnskapsestimat. De fi ni sjo nen av regnskapsestimat inn be fat ter et be løp målt til virke lig ver di 1 når det fore lig ger estimeringsusikkerhet (regnskapsestimater på vir ke lig ver di), og and re be løp som kre ver es ti me ring. Fel les nev ne ren er at må lin gen er usik ker selv om år sa ke ne til usikker he ten kan være for skjel lige. I man ge til fel ler har usik ker he ten i må lin gen sin bak grunn i at trans ak sjo nen gjø res opp på et fremti dig tids punkt slik at det en de li ge re sul ta tet av trans ak sjo nen må for ut si es. For regnskapsestimater på vir ke lig ver di opp står usik kerhe ten ty pisk ved es ti me ring av mar keds pris for en ei en del el ler 1 ISA 540 nytter gjennomgående begrepet «fair value» og dette er oversatt med «virkelig verdi» slik som i IFRS-forskriften. Selv om det ikke legges skjul på at det forekommer ulike definisjoner av «fair value» i rammeverk for finansiell rapportering, er det tillagte innholdet til «fair value» i ISA 540 nok betydelig influert av IFRS, særlig IASB høringsutkast om «Fair Value Measurement» (2009) som bygger på SFAS 157 (2006). I den norske regnskapsloven er virkelig verdi forstått som et bredere begrep enn «fair value» i IFRS-forstand, for eksempel også som bruksverdien av en eiendel. NR. 4 >

2 for plik tel se, ty pisk for di mar keds pri sen er ba sert på en an tatt hy po te tisk trans ak sjon mel lom mar keds ak tø rer. Estimeringsusikkerhet er eks po ne rin gen av et regnskapsestimat og til hø ren de til leggsopp lys nin ger for den ibo en de man ge len på nøy ak tig het ved må ling. Den ne usik ker - he ten gjør at ut fal let av et es ti mat ikke nød ven dig vis blir det le del sen fast sat te og det be lø pet re vi sor ak sep ter te som et ri melig es ti mat. Det te ut gjør ikke nød ven dig vis en feil i regn ska pet. De skjønns mes si ge vur de rin ge ne som le del sen må gjø re for å etab le re et es ti mat, er ba sert på in for masjo nen som var til gjen ge lig på tids punk tet for es ti me ring. Ut fal let av et regnskapsestimat er det fak tis ke pen ge be lø pet som ma te ria li se rer seg. For skjel len mel lom es ti ma tet og ut fal let av es ti ma tet kan skyl des es ti ma tets ibo en de usik ker het og/ el ler le del sens es ti me rings pro sess. Med mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen for stås man gel på nøy tra li tet hos le del sen ved ut ar bei del sen og pre sen ta sjo nen av in for ma sjon. Den mang lende ob jek ti vi teten kan være util sik tet el ler til sik tet. Alle es ti ma ter er upre si se og upre sis in for masjon er mer ut satt for mani pu la sjon. For re vi sor og and re er det et pro blem at le delsens es ti me rings pro sess kan være util sik tet util freds stil len de el ler den kan være til - sik tet feil ak tig. Re vi sor kan som en revisjonshandling vel ge selv å ut ar bei de et punkt es ti mat el ler et in ter vall for å vur de re le del sens punktesti mat. Re vi sors punkt es ti mat er det be lø pet som re vi sor, ba sert på inn hen tet revisjonsbevis, bru ker for å vur de re le del sens punktes ti mat. Re vi sors in ter vall for es ti ma tet er det in ter val let som rom mer de be lø pe ne som re vi sor, ba sert på inn hen tet revisjonsbevis, bru ker for å vur de re le del sens punkt es ti mat. For stå el se av en he tens hånd te ring av regnskapsestimat og risikovurderingshandlinger For å ut ar bei de regn ska pet skaf fer le del sen seg først en for stå el se av kra vene om regnskapsestimater i det gjel den de ram me verket for fi nan si ell rap por te ring, der nest iden ti fi se res be ho vet for å regn skaps fø re el ler opp ly se om regnskapsestimater og til sist fore tas sel ve ut ar bei del sen av es ti mate ne og til hø ren de til leggs opp lys nin ger. Mamelund (2008 a, b, c) drøf ter øko nomis ke og regn skaps mes si ge ut ford rin ger ved es ti me ring av uli ke vir ke li ge ver di er for en rek ke ei en de ler og for plik tel ser. For å iden ti fi se re og vur de re ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon i regnskapsestimater tar re vi sor også ut gangs punkt i de re le van te rap por te rings kra ve ne og be nyt ter der etter risikovurderingshandlinger for å for stå hvor dan le del sen iden ti fi se rer og ut ar bei der es ti ma ter og til hø ren de til leggsopp lys nin ger. Når le del sen har regn skapsført et es ti mat, vur de rer re vi sor hvor vidt må lin gen av regnskapsestimatet er til strekke lig på li te lig til å opp fyl le kri te ri et for regn skaps fø ring i det gjel den de ram me - ver ket for fi nan si ell rap por te ring. Re vi sors for stå el se av hvor dan le del sen ut fø rer sel ve iden ti fi ka sjo nen av hvil ke trans ak sjo ner, hen del ser og for hold som med fø rer be hov for es ti ma ter, er vik tig for re vi sors vur de ring av full sten dig he ten av regnskapsestimatene, sær lig når det gjel der for plik tel ser. Ho ved ut ford rin gen for re visor er like vel nor malt knyt tet til es ti merings pro ses sen; me to de og even tuell mo dell som er brukt ved ut ar bei del sen av es ti ma tet, re le van te kon trol ler, le del sens bruk av eks pert, for ut set nin ger som lig ger til grunn for regnskapsestimatene, end ringer el ler be hov for end rin ger i me to de valg og le del sens vur de ring av virk ning av estimeringsusikkerhet. Dis se si de ne ved es time rings pro ses sen, samt da ta ene som inngår, skal re vi sor opp ar bei de seg en for ståel se av for å iden ti fi se re og vur de re ri sikoen for ve sent lig feil in for ma sjon i regnskapsestimater. I til legg skal re vi sor gjennom gå re sul ta tet av regnskapsestimater in klu dert i tid li ge re pe rio ders regn ska per og even tuell re vur de ring av regnskapsestimatene. Det te kra vet må sees i sam menheng med kra vet i ISA 240 om å fore ta en til ba ke sku en de gjen nom gang av le del sens skjønns mes si ge vur de rin ger og for ut setnin ger knyt tet til be ty de li ge regnskapsestimater i regn ska pet for fore gå en de år. Det pre si se res imid ler tid i ISA 540 at gjennom gan gen ikke har til hen sikt å rei se tvil om de skjønns mes si ge vur de rin ge ne foretatt i de tid li ge re pe ri ode ne som var ba sert på in for ma sjon som var til gjen ge lig på det tids punk tet. Stan dar den gir en om fat ten de vei led ning om rele vant kart leg ging av es ti me rings proses sen, in klu dert sær li ge hen syn knyt tet til mind re fore tak. Om fan get av den ne kartleg gin gen vil na tur lig nok va rie re av hen gig av type virk som het og trans ak sjo ner. For re vi sor be tyr svak he ter og mang ler ved le del sens es ti me rings pro sess at estimerisusikkerheten øker og at det stil les stør re krav til re vi sors hånd te ring av de an slåt te ri si ko ene. Iden ti fi se ring og vur de ring av ri si ko er, in klu dert vur de ring av gra den av estimeringsusikkerhet Re sul ta te ne fra risikovurderingshandlingene er ut gangs punk tet for re vi sors iden tifi se ring og vur de ring av ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon knyt tet til regnskapsestimater. Ty pen og på li te lig he ten av in for ma sjon som er til gjen ge lig for le delsen ved ut ar bei del sen av et regnskapsestimat, va rie rer sterkt, noe som på vir ker graden av estimeringsusikkerhet knyt tet til regnskapsestimater. Gra den av estimeringsusikkerhet på vir ker igjen ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon i regnskapsestimater, in klu dert de res eks po ne ring for util sik tet el ler til sik tet mang lende ob jek tivi tet hos le del sen. Re vi sor skal der for vurde re gra den av estimeringsusikkerhet knyttet til regnskapsestimat. Re vi sor skal også etter eget skjønn vur de re hvor vidt noen av de regnskapsestimatene som er blitt iden tifi sert med høy estimeringsusikkerhet, med fø rer sær skil te ri si ko er. Re vi sors hånd te ring av an slåt te ri si ko er Slik som fast satt i ISA 330, kre ver ISA 540 at re vi sor ut for mer og gjen nom fø rer re visjons hand lin ger for regnskapsestimater som hånd te rer de an slåt te ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon på regn skaps- og på stands nivå. Nes ten halv par ten av de 128 veiledningspunktene i ISA 540 om hand ler spe si fik ke hand lin ger på på stands nivå for å hånd te re an slåt te ri si ko er. Re vi sor star ter ut ved å fast slå om kra vene i det gjel den de ram me ver ket for fi nan si ell rap por te ring er fulgt av le del sen og om me to de ne for ut ar bei del se av regnskapsestimatene er hen sikts mes si ge og er kon sistent an vendt. Re vi sor vur de rer også hensikts mes sig he ten av even tuelle end rin ger i regnskapsestimater el ler i me to den fra fore gå en de peri ode. En end ring av es ti matet el ler av me to de for fast set tel se av es tima tet som ikke har sitt opp hav i end re de for hold el ler ny in for ma sjon, er å be trak te som en vil kår lig end ring. Re vi sor må bru ke pro fe sjo nelt skjønn og sin pro fe sjonel le skep sis i vur de rin gen av hva som er en vil kår lig og hva som er en god be grunnel se for end ring av et regnskapsestimat el ler end ring av me to de. Vi de re kre ver ISA 540 at re vi sor gjen nomfø rer spe si fi ser te re vi sjons hand lin ger, ale ne el ler i kom bi na sjon, som re spons på ri si ko er for ve sent lig feil in for ma sjon. Hand lingsval ge ne gjø res ut fra de ibo en de egen skape ne ved regnskapsestimatet, for ek sem pel 46 NR. 4 > 2011

3 hvor vidt be ho vet for es ti ma ter opp står ut fra ru ti ne mes si ge el ler ikke-ru ti ne mes si ge trans ak sjo ner; den an slåt te ri si koen for ve sent lig feil in for ma sjon og hvor vidt hand lin ge ne ef fek tivt for ven tes å gi re vi sor til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis. De spe si fi ser te revisjonshandlingene i stan dar den om fat ter (1) revisjonsbevis knyt tet til hen del ser etter ba lan se da gen, (2) test av le del sens ut ar bei del se av es timat, (3) test av kon trol ler i es ti me ringspro ses sen og (4) re vi sors ut ar bei del se av eget es ti mat el ler in ter vall. Revisjonsbevis knyt tet til hen del ser etter ba lan se da gen Hen del ser som fin ner sted etter ba lan se dagen og frem til av gi vel se av re vi sjons be retnin gen, kan gi revisjonsbevis for regnskapsestimatet. En kelte gan ger gir en gjen nomgang av hen del ser etter ba lan se da gen tilstrek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis for et regnskapsestimat. Test av le del sens ut ar bei del se av es ti mat Et an net hand lings al ter na tiv er å tes te hvor dan le del sen har ut ar bei det regnskapsestimatet og da ta ene som regnskapsestimatet er ba sert på. Tes tin gen in klu de rer vurde ring av om må le me to den som er brukt, er hen sikts mes sig etter om sten dig he te ne og om for ut set nin ge ne som er an vendt av le del sen, er ri me li ge i lys av det for må let med må lin gen som det gjel den de ram mever ket for fi nan si ell rap por te ring fast set ter. Test ing av mo del ler, som sær lig bru kes ved ut ar bei del se av regnskapsestimater til virke lig ver di, og vur de ring av ri me lig he ten av for ut set nin ge ne kan stil le re vi sor på en al vor lig prø ve. Spe sielt gjel der det te for ståel sen av hvil ke fø rin ger som lig ger i ramme ver ket for fi nan si ell rap por te ring og pro blem stil lin ger knyt tet til verd set tel se. Det gjel den de ram me ver ket for rap por tering vil ikke all tid spe si fi se re hvor dan må ling av usik re stør rel ser skal skje. I sli ke til fel ler er re vi sor hen vist til de ge ne rel le ret nings lin jer for es ti me ring i ram me ver ket og sitt pro fe sjo nel le skjønn for å vur de re den kon kre te es ti me rin gen som er gjort. Etter regn skaps lo ven skal stør rel ser som er usik re, es ti me res og bes te es ti mat skal be nyt tes. For ar bei de ne til regn skaps lo ven dis ku te rer for stå el sen av bes te es ti mat, men det er ikke all tid klart hva det konkre te inn hol det skal være. IFRS har in gen ens ar tet be greps bruk knyt tet til es ti ma ter. Be gre per som «es ti mat», «bes te es ti mat», «et re pre sen ta tivt på li te lig es ti mat» og «det best til gjen ge li ge es ti ma tet» bru kes uten at det er gitt ge ne rel le ret nings lin jer for forstå el sen av be gre pe ne. ISA 540 bru ker be gre pet mo dell om en spe si fikk må le me to de. Mo del ler om ta les i stan dar den sær lig i for bin del se med regnskapsestimater på vir ke lig ver di når måleattributtet vir ke lig ver di for stås som en mar keds ba sert (ut gangs)-pris på målingstidspunktet («fair value» i IFRS-for stand). Når le del sen bru ker en mo dell til å ut arbei de et regnskapsestimat, re fe re rer be grepet inn da ta («in put») nor malt både til mo dell for ut set nin ge ne le del sen har be nyttet og de un der lig gen de da ta ene som er brukt. Es ti me rin gen om fat ter «ob ser verba re inn da ta» så vel som «ikke-ob ser verba re» inn da ta. «Ob ser ver ba re inn da ta» gjen spei ler det mar keds ak tø re ne vil le ha brukt ved pris fast set tel se av en ei en del el ler for plik tel se ut ar bei det på bak grunn av mar keds da ta inn hen tet fra kil der som er uav hen gi ge av rapporteringsenheten. «Ikke-ob ser ver ba re inn da ta» gjen spei ler en he tens egne skjønns mes si ge vur de rin ger om hvil ke for ut set nin ger mar keds ak tø rer vil le ha brukt ved pris fast set tel se av en ei en del el ler for plik tel se ut ar bei det på bak grunn av den bes te in for ma sjo nen som er til gjen ge lig un der om sten dig he te ne. «Fair value»-må lin ger av man ge ei en de ler og for plik tel ser vil ofte kre ve bruk av mo del ler (for ek sem pel nåverditeknikker) ba sert på «ikke-ob ser ver ba re inn da ta». I til legg til valg av mo dell, inne bæ rer så ledes sli ke «fair value»-må lin ger an ta gel ser av un der lig gen de for ut set nin ger og data som hy po te tis ke mar keds ak tø rer vil le ha brukt. Re vi sjon av «fair value»-es ti mat ba sert på «ikke-ob ser ver ba re inn da ta» kan der for være svært ut ford ren de. Midt-Norges største Vismaforhandler til byråbransjen ConsIT tilbyr Visma s programvareløsninger til det norske SMB-markedet, og vi har hovedtyngden av vår kundemasse innen nettopp byråbransjen. Vi har mer enn 25 års erfaring innen IT, administrasjon og økonomi, med solid kompetanse fra tidligere stillinger i forskjellige regnskapsbyrå. Hos oss får du riktig løsning, opplæring og brukerstøtte. Vi har gode referansekunder over hele landet du kan ta en prat med. ConsIT AS Test av kon trol ler i es ti me rings pro ses sen Sam men med hen sikts mes si ge sub stanshand lin ger kan det også være ak tuelt for re vi sor å tes te kon trol ler som er re le van te for hvor dan le del sen har ut ar bei det regnskapsestimater. Test av kon trol ler kan være en hen sikts mes sig hand ling når le del sens es ti me rings pro sess er godt ut for met, im ple men tert og ved li ke holdt, for ek sempel når det fin nes kon trol ler for gjen nomgå el sen og god kjen nin gen av regnskapsestimater på eg ne de le del ses ni vå er el ler når regnskapsestimatet har sitt opp hav i regnskaps sy ste mets ru ti ne mes si ge be hand ling av data. ISA 330 fast set ter kra vene til re visors test ing av kon trol le nes ef fek ti vi tet, in klu dert kon trol ler som er re le van te for hvor dan le del sen har ut ar bei det regnskapsestimater. Re vi sors ut ar bei del se av eget es ti mat el ler in ter vall Som et fjer de al ter na tiv kan re vi sor ut arbei de et punkt es ti mat el ler et in ter vall for å vur de re le del sens punkt es ti mat. Ut ar beidel se av eget es ti mat el ler et in ter vall kan være sær lig rele vant å gjø re for re vi sor i de til fel le ne es ti ma tet ikke er ut vik let som ledd i en mer ru ti ne mes sig pro sess, når re vi sor på grunn lag av er fa ring med tid lige re lig nen de es ti ma ter har grunn til å be tvi le le del sens es ti me rings pro sess el ler når le del sen el lers ikke har gode pro ses ser for etab le ring av es ti ma tet. Re vi sors mu lig het for å ut ar bei de et punkt es ti mat, i mot set ning til et in ter vall, av hen ger av fle re fak to rer, in klu dert den bruk te mo del len, ar ten og om fan get av til gjen ge li ge data og estimeringsusikkerheten som er knyt tet til regnskapsestimatet. Der som re vi sor kon klu de rer med at det er hen sikts mes sig å bru ke et in ter vall, skal re vi sor inn snev re in ter val let, ba sert på til gjen ge li ge revisjonsbevis, inn til alle ut fall in nen for in ter val let an ses å være ri me li ge. Re vi sors in ter vall skal om fat te alle «ri meli ge ut fall» sna re re enn alle mu li ge ut fall. Inn snev ring av in ter val let til et om rå de der alle re sul ta ter in nen for in ter val let an ses som ri me li ge, kan opp nås ved å eli mi ne re Kjøpmannsgata Stjørdal Tlf consit.no Avd. kontor Oslo Pilestredet Oslo NR. 4 >

4 Re vi sor kan ut ar bei de et punkt es ti mat el ler et in ter vall på fle re for skjel lige må ter (jf. ISA 540 A91) Bru ke en mo dell, for ek sem pel en som er kom mer sielt til gjen ge lig for bruk i en be stemt sek tor el ler bran sje, el ler en fore taks ut vik let mo dell el ler en mo dell ut vik let av re vi sor. Vi de re ut vik le le del sens vur de ring av al ter na ti ve for ut set nin ger el ler re sul ta ter, for ek sem pel ved å in tro du se re et an net sett av for ut set nin ger. An set te el ler en ga sje re en per son med spe sial kom pe tan se for å ut vik le el ler kjø re mo del len, el ler for å gi re le van te for ut set nin ger. Re fe re re til and re sam men lign ba re for hold, trans ak sjo ner el ler hen del ser, el ler, der det er rele vant, mar ke der for sam men lign ba re ei en de ler el ler for plik tel ser. fra in ter val let de re sul ta te ne i hver ende av in ter val let som det etter re vi sors opp fatning er usann syn lig at vil fore kom me; og fort set te å inn snev re in ter val let ut fra tilgjen ge li ge revisjonsbevis inn til re vi sor kon klu de rer med at alle re sul ta te ne i in terval let an ses som ri me li ge. Van lig vis er et in ter vall som er blitt innsnev ret til å være likt el ler mind re enn arbeidsvesentligheten, ade kvat for for måle ne med å eva luere ri me lig he ten av le delsens punkt es ti mat. I en kelte til fel ler vil det imid ler tid ikke være mu lig å inn snev re in ter val let til un der et slikt be løp. Selv om det te ikke nød ven dig vis ute luk ker regnskaps fø rin gen av regnskapsestimatet, kan det imid ler tid in di ke re at estimeringsusikkerheten er slik at det fore lig ger en sær skilt ri si ko. Vel ger re vi sor å ut ar bei de et punkt es ti mat el ler et in ter vall, og hans for ut set nin ger el ler me to de av vi ker fra de le del sen an vender, må re vi sor dan ne seg en for stå el se av le del sens for ut set nin ger og me to de. Den ne for stå el sen må være til strek ke lig til å fast slå at re vi sors punkt es ti mat el ler in ter vall tar hen syn til re le van te va ri ab ler og slik at re vi sor er i stand til å ana ly se re even tuelle av vik av be tyd ning mel lom re vi sors es timat og le del sens. Den ne ana ly sen kan også av dek ke at regnskapsestimatet er spe sielt føl somt over for vis se for ut set nin ger og der for kan skje re pre sen te rer et regnskapsestimat med sær skilt ri si ko. Vi de re sub stans hand lin ger for å hånd te re sær skil te ri si ko er Der som re vi sor etter eget skjønn fast slår at usik ker he ten i es ti ma tet med fø rer en særskilt ri si ko, skal re vi sor, i til legg til and re sub stans hand lin ger som er gjen nom ført for å opp fyl le kra vene i ISA 330, eva luere (jf. ISA 540 punkt 17): a. Hvor dan le del sen har vur dert al ter na- ti ve for ut set nin ger el ler ut fall, og hvorfor den har av vist dem, el ler hvor dan le del sen el lers har hånd tert estimeringsusikkerhet ved ut ar bei del sen av regnskapsestimatet. b. Hvor vidt de vik ti ge for ut set nin ge ne som er brukt av le del sen, er ri me li ge. c. Le del sens hen sikt og evne til å gjen- nom fø re spe si fik ke hand lin ger, når det er rele vant for ri me lig he ten av de vikti ge for ut set nin ge ne som er lagt til grunn av le del sen, el ler for en til bør lig an ven del se av det gjel den de ram me verket for fi nan si ell rap por te ring. Det kan være nød ven dig for re vi sor å ut arbei de et in ter vall for å vur de re ri me lig heten av regnskapsestimatet, der som le del sen etter re vi sors skjønn ikke i til strek ke lig grad har hånd tert virk nin ge ne av estimeringsusikkerhet på de regnskapsestimatene som med fø rer sær skil te ri si ko er. ISA 540 pre si se rer at for regnskapsestimater som med fø rer sær skil te ri si ko er, skal re vi sor inn hen te til strek ke lig og hen siktsmes sig revisjonsbevis for om le del sens be slut ning om regnskapsestimatene skal inn reg nes i regn ska pet el ler ikke, og om det valg te grunn la get for må ling av regnskapsestimatene er i sam svar med kra vene i det gjel den de ram me ver ket for fi nan si ell rap por te ring. Ri me lig he ten av regnskapsestimatene og feil in for ma sjon Ba sert på inn hen te de revisjonsbevis vur derer re vi sor hvor vidt regnskapsestimatene en ten er ri me li ge in nen for ram men av det gjel den de ram me ver ket for fi nan si ell rappor te ring, el ler inne hol der feil in for ma sjon. Re vi sor kan kon klu de re med at inn hente de be vis un der byg ger et punkt es ti mat som av vi ker fra le del sens punkt es ti mat. I det te til fel let ut gjør for skjel len mel lom re vi sors es ti mat og le del sens es ti mat feil infor ma sjon. Når re vi sor har kon klu dert med at bru ken av re vi sors in ter vall gir til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis, vil et punkt es ti mat fra le del sen som lig ger uten for re vi sors in ter vall ikke være un der byg get av revisjonsbevis. I sli ke til feller er feil in for ma sjo nen ikke mind re enn for skjel len mel lom le del sens punkt es ti mat og den nær mes te stør rel sen i re vi sors in tervall. (For et ek sem pel se Ei lif sen et al., 2010, side 104.) I en kelte til fel ler vil le del sen ha be reg net et på li te lig hets in ter vall. 2 Det er na tur lig vis en for ut set ning at le del sens valg te punkt es timat i regn ska pet lig ger in nen for det te på li te lig hets in ter val let. Det be hø ver imidler tid ikke å være et sam men fall mel lom le del sen og re vi sors in ter vall. Spørs må let om le del sens på li te lig hets in ter vall og re visors in ter vall rei ser man ge ut ford ren de spørs mål. Til leggs opp lys nin ger knyt tet til regnskapsestimater I regn skaps rap por te rin gen er bru ken av punkt es ti mat for en usik ker stør rel se ofte for søkt kom pen sert med til leggs opp lys ninger om es ti ma tet. Det er ikke all tid klart når usik re stør rel ser skal ha til hø ren de til leggs opp lys nin ger og hva som er til strekke li ge til leggs opp lys nin ger. Det har også vært reist spørs mål om re vi sors mulig he ter for å re vi de re alle ty per til leggs opp lys ninger (IAASB 2011a). Re vi sjon av «til hø ren de til leggs opp lys ninger» til regnskapsestimatet har en sent ral plass i ISA 540. Den til hø ren de til leggsopp lys nin gen skal være til strek ke lig («ad equate») og for regnskapsestimater som med fø rer sær skil te ri si ko er, skal re visor også vur de re om til leggs opp lys nin ge ne om estimeringsusikkerheten er ade kvate. For sær skil te ri si ko er inne bæ rer det te at selv når opp lys nin ge ne er i sam svar med det gjel den de ram me ver ket for fi nan si ell rap por te ring, kan re vi sor kon klu de re med at opp lys nin ge ne om estimeringsusikkerhet er util strek ke li ge i lys av de ak tuelle om sten dig he te ne el ler fak ta opp lys nin ge ne. 3 2 Mamelund (2008 a, b, c) drøfter grundig estimeringsusikkerhet og etablerer begrepet pålitelighetsintervall forstått som et intervall med ulike størrelser på estimatene og hvor ingen av estimatene på en overbevisende måte kan hevdes å være klart bedre enn et annet. 3 For rammeverk utformet for å gi et rettvisende bilde skal revisor generelt ta stilling til om det kan være nødvendig at ledelsen gir tilleggsopplysninger ut over de som spesifikt kreves av rammeverket for at regnskapet skal gi et rettvisende bilde. 48 NR. 4 > 2011

5 Å ta stil ling til hva som er til strek ke li ge til leggs opp lys nin ger om es ti ma tet er ofte kom pli sert, sær lig for di va ri ab ler som inn går i be reg nin gen av es ti ma tet, er usik re og ofte fler di men sjo na le av na tur. For ek sem pel kan an slag på frem ti di ge kon tant strøm mer om fat te an ta gel ser om hvil ke hen del ser som vil skje i frem ti den, hvil ke for hold som vil råde, hvil ken pen ge mes sig ef fekt an tat te hen del ser og for hold vil få og om tids punkt for når kon tant ef fekten av hen del se ne vil ma te ria li se re seg. Til sva rende kan av kastnings kra vet om fat te an ta kel ser om re al ren te ut vik ling, om in flasjon og ut vik ling av spe si fikk ri si ko i frem ti den. Som føl ge av det te kan estimeringsusikkerheten være stor og van ske lig å opp ly se ade kvat om. Det kan der for være ut ford ren de for re vi sor å fastset te hva som er til strek ke li ge til leggs opp lys nin ger om es ti ma ter og estimeringsusikkerhet. In di ka sjo ner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen In di ka sjo ner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen (jf. ISA 540 A125) End rin ger i et regnskapsestimat, el ler me to den for å ut arbei de det, der le del sen har fore tatt en sub jek tiv vur de ring av at det har vært en end ring i om sten dig he te ne. Bruk av en en hets egne for ut set nin ger for regnskapsestimater på vir ke lig ver di når de ikke er i sam svar med ob ser ver ba re for ut set nin ger i mar ke det. Ut vel gel se el ler opp byg ning av vik ti ge for ut set nin ger som gir et punkt es ti mat som er for del ak tig for le del sens målset tin ger. Ut vel gel se av et punkt es ti mat som kan in di ke re et mønster av op ti mis me el ler pes si mis me. Ure de lig regn skaps fø ring kan være et re sul tat av til sik te de urik ti ge regnskapsestimater. ISA 240 kre ver at re vi sor gjen nom går regnskapsestimater for mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen («man agement bias») ved ut ar bei del sen og pre sen ta sjon av regnskapsestimater og vur de rer ri si koen for ve sent lig feil in for ma sjon som skyl des mis lig he ter. Det te inne bæ rer at re vi sor vur de rer kon se kven se ne av mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen for regnskapsestimatene un der ett, selv om regnskapsestimatene hver for seg er ri me li ge. I ISA 540 pre si se res det at re vi sor skal gjen nom gå de skjønns messi ge vur de rin ge ne og be slut nin ge ne som le del sen har fore tatt ved ut ar bei del sen av regnskapsestimater, for å av dek ke in di ka sjo ner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen. Selv om det ikke på vir ker re vi sors kon klu sjo ner om ri me lig he ten av in di vi duelle regnskapsestimater, kan sli ke in di ka sjo ner på vir ke re vi sors kon klusjon om ri si ko vur de rin ger og til hø ren de hand lin ger fort satt er hen sikts mes si ge og re vi sors vur de ring av hvor vidt regn ska pet to talt sett ikke inne hol der ve sent lig feil in for ma sjon (jf. ISA 700). Skrift li ge ut ta lel ser Re vi sor skal inn hen te skrift li ge ut ta lel ser fra le del sen og, der det er rele vant, fra dem som har over ord net an svar for sty ring og kontroll, om de me ner at vik ti ge for ut set nin ger som er brukt ved ut ar bei del sen av regnskapsestimater, er ri me li ge. Sjekk firma på Proff Forvalt før du inngår avtaler Med Proff Forvalt får du: Totaloversikt over alle norske bedrifter Kredittsjekk Roller og relasjoner i næringslivet Segmenteringsverktøy med eksport til Excel E-postvarsling ved endringer Gå til for en gratis og uforpliktende test av Proff Forvalt Få tilgang til utvidet firmaog regnskapsinformasjonom for hele næringslivet i 7 dager. NR. 4 >

6 Do ku men ta sjon Re vi sor skal spe sielt do ku men te re grunn laget for sine kon klu sjo ner om ri me lig he ten av regnskapsestimater, med til hø ren de til leggs opp lys nin ger, når det te med fø rer sær skil te ri si ko er; og even tuelle in di ka sjoner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen. Av slut ning Den ne ar tik ke len gir en sy ste ma tisk oversikt over inn hol det og kra vene i ISA 540. Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor dan ut for min gen av den ne på vir ker re vi sors mulig he ter til å til fø re regn ska pet på li te lighet. Det te har åp net for en de batt om hva re vi sjons be ret nin gen bør kom mu ni se re når det fore lig ger stor usik ker he ten i må lin gen, her un der for regnskapsestimat, og om re vi sor kan gi ut rykk for ulik grad av sikker het for uli ke ele men ter i regn ska pet (Eu ro pean Com mis sion 2010, Chris tensen et al. 2011, IAASB 2011b). De over ord ne de kva li tets må le ne for regnskap er at regn skaps in for ma sjo nen skal være på li te lig og rele vant. 4 Det er imid lertid ikke på det kon sep tu el le plan klar gjort hva be gre pet «på li te lig het» skal bety når den tall mes si ge in for ma sjo nen som gis er ba sert på for vent nin ger om frem ti den, og usik ker het i tall stør rel ser skal kom mu ni seres gjen nom til leggs opp lys nin ger. Når nye måleattributter som «fair value» tas i bruk, uten at de over ord ne de kva li tets må le ne for regn skap har av klart kon se kven se ne av usik ker het for regn skaps fø ring, må ling og til leggs opp lys nin ger, får regn skaps pro dusen ter og re vi sor en ut ford ring. Gitt den fun da men talt end re de og i man ge hen se en der uav klar te situa sjo nen i regnskaps rap por te rin gen når det gjel der for ståel sen av be gre pet «fair value» og dets an ven del ser, er ISA 540 på man ge må ter et im po ne ren de styk ke ar beid. Stan dar den vil være et vik tig hjel pe mid del for re vi sor i den svært ut ford ren de opp ga ven å re vi de re regnskapsestimater. Re fe ran ser Chris ten sen, B, S. Glo ver og D. A. Wood The Inconvenient Truth about auditing Fair Va lues Mea su res. Pre sen tert på Ame ri can Accounting 4 I det nye globale rammeverket i regnskap til FASB/IASB (2010) er «reliable» (pålitelig) erstattet med uttrykket «faithful representation». Det synes vanskelig å unngå og bruke «reliable» eller et begrep med tilsvarende meningsinnhold ved diskusjon av måling i regnskap. IAASB (2011) og ISA 540 bruker da også begrepet «reliable» i forbindelse med måling. As so cia ti on (AAA) Auditing Section Midyear Meet ing, January 13 15, Al bu quer que, USA. Den nor ske Re vi sor for en ing ISA 240 Re vi sors opp ga ver med og plik ter til å vur de re mis lig he ter ved re vi sjon av regn ska per ISA 315 Iden ti fi se ring og vur de ring av ri si koene for ve sent lig feil in for ma sjon gjen nom for stå el se av en he ten og dens om gi vel ser ISA 330 Re vi sors hånd te ring av an slåt te ri siko er ISA 540 Re vi sjon av regnskapsestimater, her under es ti ma ter på vir ke lig ver di og til hø ren de til leggsopp lys nin ger ISA 700 Kon klu sjon og rap por te ring om regnska per. Ei lif sen, Aa., W. F. Mes si er Jr., S. M. Glo ver og D. F. Prawitt Auditing & Assurance Services Se cond In ter na tio nal Edi tion. McGraw-Hill, London. Eu ro pean Com mis sion Green Pa per. Audit Po li cy: Les sons from the Crisis. europa.eu/lexuriserv/lexuriserv. do?uri=com:2010:0561:fin:en:pdf Financial Accounting Stan dards Board (FASB) Fair Value Measurement. State ment of Financial Accounting Stand ard No Financial Accounting Stan dards Board (FASB)/ In ter na tio nal Accounting Stan dards Board (IASB) The Objective of Ge ne ral Purpose Financial Re port ing and Qualitative Char ac ter is tics of Useful Financial In for ma tion. Conceptual Framework for Financial Re port ing. In ter na tio nal Accounting Stan dards Board (IASB). In ter na tio nal Accounting Stan dards Board (IASB) Exposure Draft. Fair Value Measurement. In ter na tio nal Auditing and Assurance Board (IAASB) Staff Audit Prac ti ce Alert. Challen ges in Auditing Fair Value Accounting Estimates in the Current Mar ket En vi ron ment. web.ifac.org/ download/staff_audit_practice_alert.pdf. 2011a. Discussion Pa per. The Evolv ing Na tu re of Financial Re port ing: Disclosure and Its Audit Im plica tions. php?edid= b. Draft Consultation Pa per. Enhancing Auditor Re port ing and Evolv ing the Stand ard Auditor s Re port. Mamelund, Erik. 2008a. Del I Vir ke lig ver di og and re usik re regnskapsestimater i IFRS: Pro fe sjo nell skjønns ut øv el se. Re vi sjon og Regn skap b. Del II Vir ke lig ver di og and re usik re regnskapsestimater i IFRS: Pro fe sjo nell skjønns ut øv el se. Re vi sjon og Regn skap c. Del III Vir ke lig ver di og and re usik re regnskapsestimater i IFRS: Pro fe sjo nell skjønns ut øv el se. Re vi sjon og Regn skap 6. Mar tin, R. D., J. S. Rich og T. J. Wilks Auditing Fair Value Measurements: A Syn the sis of Rele vant Re search. Accounting Horizons Vol. 20, No. 3, Sep tem ber. Medlemsfordeler i Revisorforeningen Spørretjeneste på revisorforeningen.no innen fagområdene skatt, avgift, revisjon og regnskap (gjelder ikke studentmedlemmer). Elektronisk nyhetsbrevtjeneste på revisorforeningen.no. Nettutgaven av fagtidsskriftet Revisjon og Regnskap med åtte utgivelser pr. år. Aktuelle kurs over hele landet med gode medlemsrabatter. Rabatter på alle våre fagbøker. Rabatterte bedrifts- og privatforsikringer: bil-, reise-, innbo-, personal- og pensjonsforsikringer, ansvars forsikring m.m. Alle forsikrings avtalene finner du i «Verktøy kassen» på revisorforeningen.no. Rabatterte banktjenester: innskudd, plassering, lån og betalingskort se «Verktøykassen» på revisorforeningen.no. Nyttige råd og tips om bl.a. etablering og drift av revisjonsselskap, personal, HR, HMS, profilering av egen virksomhet m.m. Du finner informasjonen i «Verktøykassen» på revisorforeningen.no Medlemskap i en organisasjon som: arbeider for å sikre best mulige rammevilkår for revisor og for profesjonen. arbeider for å heve revisoryrkets omdømme og fagets status. arbeider for å få mest mulig hensiktsmessige og effektive rammevilkår for næringslivet. Pr. april har Revisorforeningen 5040 medlemmer fordelt på ordinære medlemmer (3789), praksismedlemmer (168) og studentmedlemmer (1083). 50 NR. 4 > 2011

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

av armlengdeprovisjon

av armlengdeprovisjon godt gjø rel se ikke er en drifts kost nad, men over skudds dis po ne ring? Får det te da igjen inn virk ning på spørs må let om man kan være del ta ker uten ei er an del? Ut fra lo vens ord lyd leg ger

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ar tik ke len be hand ler psy ko lo gis ke år saker til etisk svikt un der ut øv el sen av re vi sors kon troll funk

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

og økte for vent nin ger

og økte for vent nin ger Del I - bærekraftsrapportering: Nye reg ulator iske k rav og økte for vent nin ger Den ne ar tik ke len er før s te del av en ar tik kel se rie i tre de ler om bærekraftsrapportering. Før s te ar tik kel

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv

Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Psy ko lo gi en bak kli ma for and rin ge ne Når fi en den er en selv Teg ne ne til at kli ma end rin ge ne skjer, er ty de li ge nok, men vil vi se dem? Vår psy ke ar bei der hardt for å un der tryk ke

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Den nye finansskatten utfordringer og muligheter

Den nye finansskatten utfordringer og muligheter SKATT Den nye finansskatten utfordringer og muligheter Advokat (H) Per Os kar To bi as sen Partner i Ernst & Young Advokatfirma Re gist rert re vi sor Ran di He len Kvals nes Executive Director i Ernst

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Eks tern re vi sor og økonomisk k r iminalitet

Eks tern re vi sor og økonomisk k r iminalitet Eks tern re vi sor og økonomisk k r iminalitet Re vi sjon Ar tik ke len gir en ana ly se av re vi sors hold nin ger og er fa rin ger knyt tet til øko no misk krimi na li tet og gjen gir en del hold nin

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Skatt og av gift i delingsøkonomien

Skatt og av gift i delingsøkonomien SKATT Skatt og av gift i delingsøkonomien I den ne ar tik ke len ser vi nærme re på noen av de skat te- og avgiftsmessige temaene i Delingsøkonomiutvalgets rapport om muligheter og utfordringer med fremveksten

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Hva gjør sty ret? Feil og mang ler i innkal

Hva gjør sty ret? Feil og mang ler i innkal Hva gjør sty ret? Feil og mang ler i innkal lin gen til ge ne ralforsamling mv. Ar tik ke len tar for seg hvil ke valg mu lig he ter sty ret har der som det opp da ges feil el ler mang ler i en inn kal

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

styringssystemer og lønnsomhet R

styringssystemer og lønnsomhet R MAGMA 0613 FagarTikler 31 styringssystemer og lønnsomhet R en studie av norske sparebanker Trond Bjørnenak er dr.oecon. fra Norges Handelshøyskole (NHH), hvor han arbeider som professor ved Institutt for

Detaljer