Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet"

Transkript

1 Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på høy tid med en oppdatert artikkel på området. Artikkelen er forfattet av: Ad vo kat MNA Pet ter Dragvold Part ner Arntzenlegal Utfordringene som oppstår i forbindelse med den skattemessige håndteringen skyldes, bl.a. at grensedragningen mellom vedlikehold og påkostning/endring er komplisert, at det skattemessige vedlikeholds be gre pet ikke er iden tisk med det byggfaglige og at klassifiseringen oftest forutsetter byggfaglig kompetanse. En av de større utfordringene en revisor kan møte un der re vi sjo nen er den skat temessige behandlingen av fast eiendom som er rehabilitert. Skattyter har normalt ikke kompetanse til å utføre den skattemessige klassifiseringen av rehabiliteringskostnade ne, og det er be gren set hva re vi sor kan bi dra med grun net sin uavhen gig het. Det er videre strenge dokumentasjonskrav knyttet til den skattemessige klassifiseringen av rehabiliteringskostnadene, og manglende dokumentasjon kan åpne for at skattemyndighetene får skjønnsadgang og hjemmel til å anvende tilleggsskatt. Skat te mes sig klas si fi se res arbei dene som ved li ke hold, på kost ning og/el ler endrings ar bei der. Di rek te fra drags rett er be tin get av at kost na den an ses som ved like holds kost nad, se skat te lo ven 6 1 og Kost na der til rene end rings ar bei der er der for ak ti ve rings plik ti ge selv om ar bei det ikke fø rer til en ver di øk ning på byg nin gen. Ved li ke holds be gre pet er et av de van skelig ste be gre pe ne i skat te ret ten. Det forelig ger in gen le gal de fi ni sjon, og for stå el sen er ut vik let gjen nom lig nings- og rettsprak sis. Det skat te mes si ge ved li ke holdsbe gre pet er hver ken iden tisk med det bygg fag li ge el ler det regn skaps mes si ge. Det kan hel ler ikke set tes lik hets tegn mel lom de skat te- og av gifts mes si ge ved like holds kost na de ne. I mot set ning til hva som gjel der etter NRS, kan eier kre ve skat te mes sig fra drag også for kost na der som har sin år sak i mangelfullt vedlikehold på tidligere eiers hånd, se Rt 1940 s. 590 (Utv. V s. 243). Den skattemessige grensedragningen vedrørende hvilke kostnader som skal allokeres til tekniske installasjoner og bygningskrop pen, er kom pli sert, og er hel ler ikke identisk med det byggfaglige grensesnittet. Grensedragningen behandles ikke nærme re i den ne ar tik ke len og det vi ses isteden til Pet ter Dragvold, Regn skap og Re visjon 2009 nr. 7 side 46. Det kan imid lertid nev nes at etter merverdiavgiftsregelen vil en ut skift ning av en tek nisk in stal la sjon innebære en rehabilitering og ikke en nyanskaffelse, slik det er skattemessig. Det med fø rer at de merverdiavgiftsmessige vedlikeholdskostnadene normalt vil ut gjø re et langt høye re be løp enn de skattemessige ved en gjennomgående rehabilitering. Ved li ke holds be gre pet Ved li ke holds be hov leve tid I Ot.prp. nr s. 60 frem går det at det gis fra drag for nød ven di ge ved li keholdsutgifter. «Retten til fradrag for vedlikehold gjelder kost na der som er nød ven dig for å hol de objektet (hus skip eller annet driftsmiddel) i sam me stand som da det var nytt, eventuelt bringe det tilbake til opprinnelig stand.» Nød ven dig hets kri te ri et som her opp settes, må for stås i den be tyd nin gen at ut gif ten må inn gå som ledd i å opp fyl le et ved li ke holds be hov. I den an led nin gen kan det vi ses til Rt 1999 s (Utv s. 1400) hvor først vo te ren de bl.a. ut ta ler: «Etter skat te lo ven av før s te ledd bok stav b gis di rek te fra drag for ut gif ter til ved li ke hold av hus som be nyt tes i næ ring. Som vedlikehold anses å sette gjenstanden til opprinnelig stand. Arbeidet må dekke et vedlikeholdsbehov.» Hvor vidt det foreligger et vedlikeholdsbehov, er en objektiv byggfaglig vurdering som i utgangspunktet er uavhengig av skattyters subjektive hensikt med arbeidene. Hvis en byg ning har en fa sa de som er mo den for ut skift ning grun net fuktighetsgjennomtrenging, vil det fore lig ge et vedlikeholdsbehov som begrunner fradrags rett for hva det had de kos tet å ved likeholde eksisterende fasade, uavhengig av om ut skift ning uan sett vil le ha blitt ut ført grunnet nye bygningskrav eller arkitektoniske ønsker. Levetid Ved li ke holds be hov vil fore lig ge når en byg nings del har opp nådd sin leve tid, som er den ti den det tar før byg nings de len ikke len ger til freds stil ler git te mi ni mumskrav. Le ve ti den be stem mes av den egenska pen som ras kest går un der ak sep ta belt yt el ses ni vå. Be gre pet leve tid har fle re be tyd nin ger, og en skil ler nor malt mellom tek nisk, funk sjo nell, es te tisk og økono misk leve tid. I vedlikeholdssammenheng er det den tekniske levetiden som har størst betydning for om det fore lig ger et ved li ke holdsbe hov. Tek nisk leve tid er den ti den det tar å bry te ned en byg nings del slik at den ikke NR. 5 >

2 virker etter hensikten/ikke oppfyller sin funk sjon, f.eks. at ven ti ler ikke lar seg stenge. Es te tisk leve tid er ti den frem til en bygnings del skif tes ut for di den ikke len ger er estetisk tilfredsstillende. Estetisk levetid er ofte re la tert til over fla ter som f.eks. ma ling og gulvbelegg. Den tekniske funksjonen kan fort satt være in takt, selv om den estetiske levetiden er oppnådd. Arbeidene mis ter ikke av den grunn sin ka rak ter av Økonomisk levetid er optimal tid før utskiftning er nødvendig, basert utelukkende på økonomiske betraktninger. Det kan bety ut set tel se av en ut skift ning, hvis manglende utskiftning ikke medfører føl ge ska der, dvs. en len gre leve tid enn den tek nis ke. Men det kan også in ne bæ re at økonomiske betraktninger fremprovoserer en ut skift ning for di det er øko no misk uhensiktsmessig med fortsatt vedlikehold av bygningsdelen. En byg nings del har nådd sin funk sjo nel le leve tid når den ikke len ger til freds stil ler bl.a. git te funk sjons krav. På li te lig het kan være en slik rele vant fak tor. For vis se bygnings de ler er be ho vet for på li te lig het me get høyt og kan frem skyn de en ut skiftning før ob jek tet har opp nådd sin teknis ke leve tid, dvs. før det er fy sisk nedslitt. Kra vet til på li te lig het er sær lig ak tuelt for for hold som gjel der hel se og sik ker het. Hvis en funk sjons svikt kan med fø re sto re føl ge ska der på byg nin gen og for styr rel se av byg nin gens ak ti vi tet, f.eks. vil det te gjel de sa ni tær in stal la sjo ner, vil også det te med fø re en funk sjo nell leve tid som nor malt er kor tere enn den tek nis ke le ve ti den. Som nevnt ovenfor vil vedlikeholdsbehovet opp stå når den funk sjo nen som gir den korteste levetiden er utløpt. Om det foreligger et vedlikeholdsbehov, kan være vanskelig å etterprøve, særlig gjelder dette innredningen hvor estetiske funksjoner kan ha stor be tyd ning. Når det gjel der den forventede tekniske og funksjonelle levetiden for byg nings de ler, fin ner vi god veiled ning i levetidsstandardtabellene, som er utarbeidet av ulike byggfaglige miljøer. Er byggverket gjenstand for en gjennomgående rehabilitering, må det godtas et vist sling rings monn i den for stand at ut skiftninger godtas som vedlikehold når utløp av for ven tet leve tid er rundt hjør net/ nærmer seg. Forebyggende effekt Perio disk ved li ke hold vil også kun ne ha en forbyggende effekt. Det regelmessige vedlikeholds ibo en de egen skap med å fore byg ge ska der, bl.a. ved å be skyt te yt ter vegg ved ma ling, og el ler øke den funk sjo nel le le vetiden for tekniske installasjoner, må ikke sammenblandes med investeringer for å etablere lange vedlikeholdsintervaller med tanke på spart fremtidige vedlikeholdskostnader. Et eksem pel på sist nevn te kan være bruk av vedlikeholdsfrie fasadeplater for å spare fremtidige kostnader vedrørende vedlikehold av opprinnelig fasadekledning. Her ville vedlikeholdskostnaden være be gren set til f.eks. hva det had de kos tet å male fa sa den. Manglende vedlikehold Hvis det ikke fore tas perio disk ved li kehold, vil funksjonalitetene avta, og re dusere levetiden for de enkelte bygningsdelene. Unnlatt vedlikehold kan altså fremprovosere akutt vedlikehold og utskiftning. Arbei dene mis ter imid ler tid ikke av den grunn sin ka rak ter av å være skat te mes sig Utfordringer Bygg tek nisk for skrift (TEK 10), som kom mer til an ven del se bl.a. ved ho vedom byg ging (gjen nom gå en de re ha bi li tering), set ter krav til både byg nings de ler og til bygg verk. TEK 10 ble inn skjer pet i 2010 og yt ter li ge re inn skjer ping kom mer tro lig i 2015 og der etter i Det inne bæ rer at det i stor ut strek ning er TEK 10 som be stem mer hvor le des re ha bi li te rin gen gjennom fø res. Det medfø rer at det ikke blir fore tatt til strek ke li ge un der sø kel ser av bl.a. byg gets ved li keholds be hov, da det te ofte ikke er bygg faglig nød ven dig. Fo ku set på TEK 10 har dess ver re hatt den uhel di ge kon sekvens at gam mel bygg fag lig kom pe tan se går i glem me bo ken. Det te fø rer til at skat teråd gi ve re som ar bei der med re ha bi li te ringer må be sit te en om fat ten de bygg fag lig kom pe tan se for å kun ne fore ta en for svarlig klas si fi se ring av arbei dene. Ofte er ver ken ved li ke holds be ho vet og/el ler hvil ke til tak som må gjennom fø res, syn bart for det blot te øye. Standardforbedringskriteriet Hovedsynspunktet er at vedlikehold sikter mot å be va re ob jek tet slik det var før, dvs. å set te tin gen i den stand den en gang har vært. Et ar beid som ale ne har til for mål å avhjelpe verdiforringelse grunnet elde, kan ikke klassifiseres som Ordet elde betegner både alderdom og utidsmessig het. Gren sen mel lom elde og slit, og dermed et vedlikeholdsbehov, kan være uklar. Et ag gre gat vil være øko no misk foreldet hvis totale driftsomkostninger ved nytt aggregat er lavere enn de variable omkostningene ved fortsatt bruk av det gamle, for eksempel grunnet dyrere energipris. Kostnad til utskiftning av aggregatet på det te grunn lag ale ne er der for ikke begrunnet i et vedlikeholdsbehov. Er derimot aggregatet så nedslitt at vedlikeholdskostnadene blir uforholdsmessig store, vil utskiftning klassifiseres som et Ofte vil et ar bei de som ut fø res både være begrunnet i slitasje og utidsmessighet, dvs. i fle re for mål. For må le ne vil her ofte re fere re seg til for skjel lige de ler av kost na den. Etter de generelle fradragsreglene vil skattyter i ut gangs punk tet kun ha fra drags rett for den del av kost na den som har til formål å avhjelpe selve slitasjen. Vedlikeholdsbegrepet må imidlertid forstås slik at når arbei dene først kan klas si fi se res som ved li ke hold åp nes det for at skatt yter, innenfor visse gitte rammer, får fradrag for forringelse som skyldes elde. Kostnader for å avhjelpe forringelse som skyldes den teknologiske utviklingen kan altså komme til fra drag med hjem mel i ved li ke holdsrege len, og ikke bare gjen nom av skriv nin ger, og bidrar til at bygningen opprettholder sin økonomiske verdi. I den forbindelse kan det vi ses til Rt 1999 s (Utv s Chris ten sen) hvor først vo terende bl.a. uttaler: «Etter skat te lo ven av før s te ledd bok stav b gis di rek te fra drag for ut gif ter til ved li ke hold av hus som be nyt tes i næ ring. Som vedlikehold anses å sette gjenstanden tilbake i opprinnelige stand. Arbeidene må dekke et vedlikeholdsbehov. I den utstrekning det i forbindelse med rehabilite ring av et hus fore tas ut bed rin ger som går utover dette, vil utgiftene bli å aktivere som en del av kost pri sen. Det er den stand huset opprinnelig hadde, redusert med slit og elde, som det kan ved li ke hol des til ba ke til. Det te gjel der også der som det som i det te til fel let har skjedd et eier skifte, jf. flertallsvotumet i Rt (von Koss). Grensen mellom vedlikehold og påkostning reiser også flere andre spørsmål, som blant an net har sam men heng med den tek nis ke ut vik lin gen ofte gjør det lite na tur lig å brin ge hu set helt ut til ba ke til den tidligere tilstand.» Denne utvidede fradragsretten, som benevnes som standardforbedringskriteriet, 56 NR. 5 > 2013

3 Kurs 2013 skatt - avgift - regnskap - økonomi Fagdager 25.sep Oslo Høyres hus Fagdager 26.sep Oslo Høyres hus Fagdag 02.okt Stavanger Clarion Hotell Stavanger Arbeid i Utlandet 09.okt Oslo Høyres hus MVA: Oppdatering 15.okt Bergen Hotell Norge Lønn - utvalgte problemstillinger 17.okt Oslo Høyres hus MVA: Oppdatering 22.okt Oslo Høyres hus Lønn - utvalgte problemstillinger 22.okt Stavanger Clarion Hotell Stavanger Generasjonsskifte 23.okt Oslo Høyres hus Stifte og styre - regnskapsførers rolle 24.okt Oslo Høyres hus Allmennpraktiserende Advokat 29.okt Stavanger Clarion hotell Stavanger MVA: Oppdatering 30.okt Stavanger Clarion hotell Stavanger Allmennpraktiserende Advokat 30.okt Oslo Høyres hus MVA: Oppdatering 31.okt Trondheim Royal garden Privatrådgiverdagen 31.okt Oslo Høyres hus Regnskapsførerdagen 05.nov Stavanger Clarion hotell Stavanger Regnskapsførerdagene 06.nov Oslo Høyres hus Regnskapsførerdagene 07.nov Oslo Høyres hus Praktisk skatte- og regnskapskurs arrangeres 38 ganger i 28 byer og tettsteder rundt om i Norge. Kursene holdes i desember og tidlig januar. Klikk deg inn på skatt.no for å se hvor kurset arrangeres nær deg. Les om alle høstens kurs på skatt.no

4 sy nes bl.a. å være prak tisk be grun net. Det kan i den an led ning vi ses til Kåre H. Kvisli: Hovedreglene om inntektsansettelsen» (1963) s. 146 hvor han ut ta ler: «Når det gjelder forbedring eller utvidelse av an leg get for en næ rings drift må det, i lik het med det som gjel der ved er ver vel se av nye, va ri ge drifts mid ler, være plass for en viss prak tisk til lem ping, slik at ikke «utvidelser» som etter næringens art og omfang må regnes som mindre betydelige, forlanges aktivert.» Det te har an ta ge lig sin for kla ring i at den tekniske utviklingen medfører at tilsvarende bygningsdel, komponent eller ma lings type ikke len ger er å opp dri ve, at det set tes krav til byg nings de le ne el ler at det er lite na tur lig å brin ge en gjen stand tilbake til opprinnelig stand. Videre kan det i sli ke til fel ler også være van ske lig å fastsette «påkostningselementet». Objektiv vurdering Hva som er mo ti vet for det kon kre te ar bei det, vil der for være av stor be tyd ning for fradragsrettens om fang. Frem står ved - likeholdsbehovet objektivt sett som hovedmotivet, vil arbeider som avhjelper objektets utidsmessighet kunne klassifiseres som ved li ke hold, og det te selv om skatt yter uan sett vil le ha byt tet ut det tek nis ke an leg get, uav hen gig av om det var mo dent for utskiftning eller ikke. Etter gjel den de rett vil et ar beid an ses som vedlikehold så lenge den re la ti ve stan darden ikke er for bed ret. I den for bin del se kan det vi ses til Utv s. 586 FIN hvor Finansdepartementet bl.a. uttaler: «De par te men tet er enig at de til fel le hvor et hus blir re pa rert med bed re og dy re re ma te ria ler enn det som opp rin ne lig var brukt, bør fra drag for ut gif ter til ved li kehold som ut gangs punkt be gren ses til hva det vil le ha kos tet å re pa re re med sam me slags ma te ria ler som tid li ge re be nyt tet. Det skal ikke gis fra drag for mer ut gif ter som re fe rer seg til en standardforbedring. Ved av gjø rel sen om det har skjedd en standardforbedring, må det imid ler tid etter de par te men tets me ning tas et visst hen syn til den ut vik ling som fin ner sted in nen byg nings bran sjen. En an tar så le des at hvor det fore tas nød ven dig ut skif tning av eld re ut styr med nytt som etter da gens nivå til sva rer sam me (lav, mid del el ler høy) stand ard som den opp rin ne li ge, bør hele ut gif ten kun ne reg nes som ved li kehold.» Det inne bæ rer at standardforbedringskriteriet har stor be tyd ning når den gam le bygningsdelen ikke lenger finnes på markedet grunnet den tekniske utviklingen. Men standardforbedringskriteriet rek ker an ta ge lig len ger enn det te. I den for bindel se kan det vi ses til Utv s. 459, hvor skattedirektøren gir en nærmere ut dy ping om hvil ke ar bei der som må klassifiseres som vedlikehold, og i den forbindelse bl.a. uttaler: «I et se ne re brev, da tert 9. ja nuar 1954, har skattedirektøren uttalt at dette må antas å gjel de også om det det til ar bei det blir benyttet andre materialer enn de som opp rin ne lig ble brukt. Det er imid ler tid da forutsatt at de materialer som anvendes til reparasjonsarbeidet, ikke er ve sent lig dyrere enn de opprinnelige materialer.» (uthevet her) Den ne flek si bi li te ten gjør det enk lere å an ven de re gel ver ket da det ofte er van skelig å fast set te ek sakt hva som er pris forskjel len mel lom to byg nings de ler. Vi de re gir det et lite rom for bruk av nye og bed re byg nings de ler, selv hvor de opp rinne li ge kan gjenskaffes og bru kes, uten at det te med fø rer en aktiveringsplikt for en even tuell mer kost nad. Det kan også vi ses til Lig nings-abc un der ka pit let ved li kehold pkt. 5.3 (For bed ring av formuesobjekt, ge ne relt) der det nev nes at hvis en skif ter ut et kob let vin du (mid dels standard tid li ge re) med et vin du med to lags iso ler glass (mid dels stand ard i dag), gis det fullt ut fra drag for dis se kost na de ne. Lig nings prak sis har hel ler ikke lagt til grunn ak ti ve rings plikt ved bruk av bed re og dy re re ma ling enn det som tid li ge re er brukt, selv om den gam le ma lin gen finnes på mar ke det og pris for skjel len er pro sent vis stor. Vurderingskriteriet Hvis en kom po nent i en byg nings del, f.eks. en del i et ag gre gat, må skif tes ut grunnet vedlikeholdsbehov, vil standarden på denne komponenten danne grunnlag for om utskiftningen innebærer en skattemessig standardheving eller ikke. Må en bygningsdel, f.eks. et aggregat, skiftes ut grunnet vedlikeholdsbehov, vil det i utgangspunktet være standarden på bygningsdelen som danner grunnlaget for vur de rin gen av om det fore lig ger en standard he ving el ler ikke, og ikke stan dar den på de enkelte komponentene bygningsdelen be står av. Skjer det en ut skift ning av systemer av bygningsdeler, f.eks. alt gulvbelegg, alle vinduene eller den elektriske in stal la sjo nen i en eta sje, må det fore tas en helhetsvurdering av om utskiftningen av systemet av bygningsdeler innebærer en standardheving eller ikke. Det er den re la ti ve stan dar den på bygningsdelen/systemet av bygningsdeler som skif tes ut som dan ner grunn la get for om det foreligger en standardheving eller ikke. Standardforbedringskriteriet omfatter forbedrede funksjoner på et aggregat, f.eks. at det mer ener gi venn lig, så len ge an leg get har samme relative standard. Men det omfatter ikke merkostnadene for at aggrega tet skal be tje ne en økt luft meng de, selv om det te er en kon sekvens av nye tek nis ke krav. Det er ikke an led ning til å mot reg ne en standardforbedring, f.eks. vedrørende ut skift ning av gulv be legg, med en stan dardsenking, f.eks. vedrørende rehabilitering av him ling. Det inne bæ rer at det ikke kan foretas en helhetsvurdering av om rehabiliteringen innebærer en standardheving eller ikke av sel ve bygg ver ket sett un der ett. Merutgifssynspunktet Når det fore lig ger et ved li ke holds be hov, er det hva det had de kos tet å ved li kehol de den ek si ste ren de byg nings de len som i ut gangs punk tet set ter ram men på ved li ke holds fra dra gets stør rel se. Hvis ved kom men de iste den vel ger å skif te ut byg nings de len, og den nye byg nings de len iso lert sett inne bæ rer en skat te mes sig stan dard he ving, men en mind re kost nad i for hold til å ved li ke hol de den opp rin neli ge byg nings de len, vil hele kost na den være fra drags be ret ti get. Det te gjel der også når en ikke skif ter ut byg nings de len, men vel ger å av hjel pe man ge len på en an nen måte, f.eks. ved å kle en vegg med pla ter av høy stand ard iste den for å fore ta et minst like kost bart ved li ke hold på den ek si ste ren de veg gen av mid dels stand ard. Det te blir i skat te ret ten be teg net som merutgiftssynspunktet. I den for bin del se kan det vi ses til Utv s. 459, hvor det bl.a. he ter: «Hvor det er ut ført ar beid ut over det som etter byg nings tek nisk vur de ring kan an ses som ved li ke hold f.eks. an vendt ve sent lig bed re og dy re re ma te ria ler, har det like vel vært van lig prak sis å gi skjønns mes sig fra drag sva ren de til hva det even tu elt had de kos tet å re pa re re ved kom men de byg nings de ler for å brin ge dem til ba ke til den opp rin ne li ge stand. Det er da for ut satt at de var ned slit te el ler de fek te og måt te skif tes ut. Ved på kost- 58 NR. 5 > 2013

5 nin ger som del vis er stat ter det te ved li keholds ar beid som el lers måt te ha vært ut ført, er det så le des bare mer ut gif te ne som ikke kom mer til fra drag som ved li kehold.»(si tat fra skat te di rek tø rens brev av 9. ja nu ar 1954). For det til fel let hvor det gam le pa nelet var så dår lig at det helt el ler i det vesentlige måtte skiftes ut og hvor skatt yte ren i ste det for ut skift ning benytter eternitplater, an tok skat te di rektø ren at ut gif te ne i sin hel het bur de kunne fra dras inn tek ten som ved li ke hold» Det fore lig ger selv sagt full fra drags rett selv om ved kom men de vel ger å ved li kehol de den ek si ste ren de byg nings de len, f.eks. grun net an tik va ris ke år saker (an tikva risk leve tid), selv om det te er øko nomisk uhen sikts mes sig. Prefabrikerte byg nings de ler Spørs må let er om merutgiftssynspunktet all tid kan på be ro pes når et ved li ke hold vil le ha vært dy re re enn den løs nin gen som er valgt. Merutgiftssynspunktet ble ut vik let i en tid hvor byg get og inn rednin ge ne var plass bygd. I dag be står bygget mer og mer av prefabrikerte byg ningsde ler. Det gjel der alt fra him lin ger, in nerveg ger, baderomsmoduler osv. Når det gjel der inte riøret, f.eks. en himling, har den ofte kva li te ter, bl.a. grun net over fla te be hand lin gen, som gjør det økono misk uhen sikts mes sig å ved li ke hol de him lin gen. Det har bl.a. sin år sak i at ved li ke hol det ikke kan skje på ste det, bla. grun net hvor le des ved li ke hol det må gjennom fø res og/el ler grun net mil jø hensyn. Kost na den til å få him lin gen til å se ut som ny er så høy at man for sam me pris lett kun ne økt stan dar den fra mid dels/ høy til en helt ny tenkt stand ard, som vi kan kal le eks klu siv. Det er hel ler ikke me nin gen at sli ke him lin ger skal være gjen stand for an net enn lø pen de ved li kehold. Det er der for na tur lig å leg ge til grunn at merutgiftssynspunktet ikke kom mer til an ven del se ved ved li ke hold av prefabrikerte byg nings de ler som ikke er ment å bli, og som nor malt ikke blir, gjen brukt. Det er vel hel ler in gen sam funns mes si g gode grun ner til det te. End rings ar bei der Hvis det fore tas om byg nin ger, f.eks. flyt ting av veg ger, snak ker vi om end ringsar bei der. Kost na der til rene end ring s- arbei der er ak ti ve rings plik ti ge selv om byg get ikke er til ført en ver di øk ning. Ord ly den i skat te lo ven 6 1 kan mu ligens be grun ne fra drags rett, men skat te - loven 6 11 med fø rer uan sett en innskren ken de for tolk ning, da den ne be stem mel sen knyt ter fra drags ret ten til at arbei dene kan klas si fi se res som ved li kehold. Det er lite na tur lig og di rek te misvi sen de å be teg ne et end rings ar beid som en på kost ning, da den ikke gir byg nin gen en høye re stand ard. Det er kun når end rings arbei dene innebæ rer en mer kost nad at det fore lig ger ak ti ve rings plikt. Ri ves en vegg grun net ved li ke holds be hov og set tes opp et an net sted, vil det te ikke med fø re noen ak ti ve rings plik ti ge kost - nader, med mind re flyt tin gen inne bæ rer en mer kost nad. Det vil fore lig ge fra dragsrett for ri ve kost na den uav hen gig av om veg gen set tes opp igjen el ler ikke. Hvis en vegg ri ves og det te ikke har sin år sak i ved li ke holds ar bei der, vil det i ut gangs punk tet fore lig ge ak ti ve ringsplikt for ri ve kost na de ne og kost na de ne til ny vegg. Det inn røm mes imid ler tid fradrag for tenkt ved li ke hold av den opp rinne li ge veg gen un der for ut set ning av at funk sjo nen gjen opp ret tes, dvs. at ny vegg set tes opp et an net sted. Ved li ke holdskost na den set tes da til hva det even tu elt had de kos tet å ved li ke hol de den veg gen PERIODISK VEDLIKEHOLD: Det skatterettslige vedlikeholdsbegrepet omfatter, i motsetning til det byggfaglige begrepet, også utskiftninger av bygningsdeler i forbindelse med et periodisk som ble re vet, f.eks. kost na der til ren over fla te be hand ling. Di ver se Det byggfaglige begrepsapparatet har nylig vært gjen stand for eva lue ring. Nye be grep er inn ført og and re har end ret sitt inn hold. Det kan der for være på sin plass å sammenligne de skatte- og byggfaglige begrepene. Det skattemessige vedlikeholdsbegrepet omfatter løpende vedlikehold, også kalt akutt vedlikehold, som er arbeider som ut fø res for å ret te opp ska der som har sin årsak i bl.a. hærverk. Byggfaglig klassifiseres det te som re pa ra sjo ner og ikke som Videre omfatter periodisk vedlikehold (planlagt vedlikehold), tiltak som har til hen sikt å be va re en byg nings del i el ler til ba ke fø re den til en til stand der den kan oppfylle nødvendige funksjonskrav, som f.eks. ma ling og ut skift ning av en kelte deler av kledningen. Dette gjelder også byggfaglig. Det skatterettslige vedlikeholdsbegrepet om fat ter også, i mot set ning til det byggfaglige begrepet, utskiftninger av bygningsdeler/systemer av bygningsdeler i forbindelse med et periodisk vedlikehold, f.eks. ut skif tning av tak, gulv be legg, vinduer, fasadekledning og aggregat. Blir den relative standarden forbedret, vil merkostnadene vedrørende dette anses som en påkostning, se ovenfor under mellomtittelen Standardforbedringskriteriet. Byggfaglig defineres dette som en utskiftning, så len ge den re la ti ve stand ard ikke er for bed ret, og som en ut vik ling hvis den relative standarden er forbedret. Byggfaglig blir også endringsarbeider definert som utvikling. Det er na tur lig å av gren se ved li ke hold mot det som be teg nes som van lig drift. I skat te retts lig teo ri er det ikke truk ket noen ek sakt gren se mel lom drifts- og ved li ke holds kost na der. Jeg ser in gen god grunn til ikke å leg ge den bygg fag li ge gren se drag nin gen til grunn også skat temes sig, dvs. at drifts kost na der om fat ter til tak og ut skift nin ger som ut fø res hvert år, f.eks. ut skif tning av en lys pæ re. Klas sifi se res ut skif tin gen som en drifts kost nad, vil det i ut gangs punk tet ikke fore lig ge ak ti ve rings plikt for en even tuell stan dardhe ving. NR. 5 >

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Skatt og av gift i delingsøkonomien

Skatt og av gift i delingsøkonomien SKATT Skatt og av gift i delingsøkonomien I den ne ar tik ke len ser vi nærme re på noen av de skat te- og avgiftsmessige temaene i Delingsøkonomiutvalgets rapport om muligheter og utfordringer med fremveksten

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ar tik ke len be hand ler psy ko lo gis ke år saker til etisk svikt un der ut øv el sen av re vi sors kon troll funk

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

av armlengdeprovisjon

av armlengdeprovisjon godt gjø rel se ikke er en drifts kost nad, men over skudds dis po ne ring? Får det te da igjen inn virk ning på spørs må let om man kan være del ta ker uten ei er an del? Ut fra lo vens ord lyd leg ger

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Den nye finansskatten utfordringer og muligheter

Den nye finansskatten utfordringer og muligheter SKATT Den nye finansskatten utfordringer og muligheter Advokat (H) Per Os kar To bi as sen Partner i Ernst & Young Advokatfirma Re gist rert re vi sor Ran di He len Kvals nes Executive Director i Ernst

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Eks tern re vi sor og økonomisk k r iminalitet

Eks tern re vi sor og økonomisk k r iminalitet Eks tern re vi sor og økonomisk k r iminalitet Re vi sjon Ar tik ke len gir en ana ly se av re vi sors hold nin ger og er fa rin ger knyt tet til øko no misk krimi na li tet og gjen gir en del hold nin

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO

LIZA MARK LUND. Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO LIZA MARK LUND Fasadefall OVERSATT AV DOR THE EMILIE ERICH SEN, MNO PROLOG Et menneske kan bare opp fat te en viss meng de smerte. Og så be svi mer man. Be visst he ten slår seg av, akkurat som sikringen

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Hva gjør sty ret? Feil og mang ler i innkal

Hva gjør sty ret? Feil og mang ler i innkal Hva gjør sty ret? Feil og mang ler i innkal lin gen til ge ne ralforsamling mv. Ar tik ke len tar for seg hvil ke valg mu lig he ter sty ret har der som det opp da ges feil el ler mang ler i en inn kal

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer