Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet"

Transkript

1 Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på høy tid med en oppdatert artikkel på området. Artikkelen er forfattet av: Ad vo kat MNA Pet ter Dragvold Part ner Arntzenlegal Utfordringene som oppstår i forbindelse med den skattemessige håndteringen skyldes, bl.a. at grensedragningen mellom vedlikehold og påkostning/endring er komplisert, at det skattemessige vedlikeholds be gre pet ikke er iden tisk med det byggfaglige og at klassifiseringen oftest forutsetter byggfaglig kompetanse. En av de større utfordringene en revisor kan møte un der re vi sjo nen er den skat temessige behandlingen av fast eiendom som er rehabilitert. Skattyter har normalt ikke kompetanse til å utføre den skattemessige klassifiseringen av rehabiliteringskostnade ne, og det er be gren set hva re vi sor kan bi dra med grun net sin uavhen gig het. Det er videre strenge dokumentasjonskrav knyttet til den skattemessige klassifiseringen av rehabiliteringskostnadene, og manglende dokumentasjon kan åpne for at skattemyndighetene får skjønnsadgang og hjemmel til å anvende tilleggsskatt. Skat te mes sig klas si fi se res arbei dene som ved li ke hold, på kost ning og/el ler endrings ar bei der. Di rek te fra drags rett er be tin get av at kost na den an ses som ved like holds kost nad, se skat te lo ven 6 1 og Kost na der til rene end rings ar bei der er der for ak ti ve rings plik ti ge selv om ar bei det ikke fø rer til en ver di øk ning på byg nin gen. Ved li ke holds be gre pet er et av de van skelig ste be gre pe ne i skat te ret ten. Det forelig ger in gen le gal de fi ni sjon, og for stå el sen er ut vik let gjen nom lig nings- og rettsprak sis. Det skat te mes si ge ved li ke holdsbe gre pet er hver ken iden tisk med det bygg fag li ge el ler det regn skaps mes si ge. Det kan hel ler ikke set tes lik hets tegn mel lom de skat te- og av gifts mes si ge ved like holds kost na de ne. I mot set ning til hva som gjel der etter NRS, kan eier kre ve skat te mes sig fra drag også for kost na der som har sin år sak i mangelfullt vedlikehold på tidligere eiers hånd, se Rt 1940 s. 590 (Utv. V s. 243). Den skattemessige grensedragningen vedrørende hvilke kostnader som skal allokeres til tekniske installasjoner og bygningskrop pen, er kom pli sert, og er hel ler ikke identisk med det byggfaglige grensesnittet. Grensedragningen behandles ikke nærme re i den ne ar tik ke len og det vi ses isteden til Pet ter Dragvold, Regn skap og Re visjon 2009 nr. 7 side 46. Det kan imid lertid nev nes at etter merverdiavgiftsregelen vil en ut skift ning av en tek nisk in stal la sjon innebære en rehabilitering og ikke en nyanskaffelse, slik det er skattemessig. Det med fø rer at de merverdiavgiftsmessige vedlikeholdskostnadene normalt vil ut gjø re et langt høye re be løp enn de skattemessige ved en gjennomgående rehabilitering. Ved li ke holds be gre pet Ved li ke holds be hov leve tid I Ot.prp. nr s. 60 frem går det at det gis fra drag for nød ven di ge ved li keholdsutgifter. «Retten til fradrag for vedlikehold gjelder kost na der som er nød ven dig for å hol de objektet (hus skip eller annet driftsmiddel) i sam me stand som da det var nytt, eventuelt bringe det tilbake til opprinnelig stand.» Nød ven dig hets kri te ri et som her opp settes, må for stås i den be tyd nin gen at ut gif ten må inn gå som ledd i å opp fyl le et ved li ke holds be hov. I den an led nin gen kan det vi ses til Rt 1999 s (Utv s. 1400) hvor først vo te ren de bl.a. ut ta ler: «Etter skat te lo ven av før s te ledd bok stav b gis di rek te fra drag for ut gif ter til ved li ke hold av hus som be nyt tes i næ ring. Som vedlikehold anses å sette gjenstanden til opprinnelig stand. Arbeidet må dekke et vedlikeholdsbehov.» Hvor vidt det foreligger et vedlikeholdsbehov, er en objektiv byggfaglig vurdering som i utgangspunktet er uavhengig av skattyters subjektive hensikt med arbeidene. Hvis en byg ning har en fa sa de som er mo den for ut skift ning grun net fuktighetsgjennomtrenging, vil det fore lig ge et vedlikeholdsbehov som begrunner fradrags rett for hva det had de kos tet å ved likeholde eksisterende fasade, uavhengig av om ut skift ning uan sett vil le ha blitt ut ført grunnet nye bygningskrav eller arkitektoniske ønsker. Levetid Ved li ke holds be hov vil fore lig ge når en byg nings del har opp nådd sin leve tid, som er den ti den det tar før byg nings de len ikke len ger til freds stil ler git te mi ni mumskrav. Le ve ti den be stem mes av den egenska pen som ras kest går un der ak sep ta belt yt el ses ni vå. Be gre pet leve tid har fle re be tyd nin ger, og en skil ler nor malt mellom tek nisk, funk sjo nell, es te tisk og økono misk leve tid. I vedlikeholdssammenheng er det den tekniske levetiden som har størst betydning for om det fore lig ger et ved li ke holdsbe hov. Tek nisk leve tid er den ti den det tar å bry te ned en byg nings del slik at den ikke NR. 5 >

2 virker etter hensikten/ikke oppfyller sin funk sjon, f.eks. at ven ti ler ikke lar seg stenge. Es te tisk leve tid er ti den frem til en bygnings del skif tes ut for di den ikke len ger er estetisk tilfredsstillende. Estetisk levetid er ofte re la tert til over fla ter som f.eks. ma ling og gulvbelegg. Den tekniske funksjonen kan fort satt være in takt, selv om den estetiske levetiden er oppnådd. Arbeidene mis ter ikke av den grunn sin ka rak ter av Økonomisk levetid er optimal tid før utskiftning er nødvendig, basert utelukkende på økonomiske betraktninger. Det kan bety ut set tel se av en ut skift ning, hvis manglende utskiftning ikke medfører føl ge ska der, dvs. en len gre leve tid enn den tek nis ke. Men det kan også in ne bæ re at økonomiske betraktninger fremprovoserer en ut skift ning for di det er øko no misk uhensiktsmessig med fortsatt vedlikehold av bygningsdelen. En byg nings del har nådd sin funk sjo nel le leve tid når den ikke len ger til freds stil ler bl.a. git te funk sjons krav. På li te lig het kan være en slik rele vant fak tor. For vis se bygnings de ler er be ho vet for på li te lig het me get høyt og kan frem skyn de en ut skiftning før ob jek tet har opp nådd sin teknis ke leve tid, dvs. før det er fy sisk nedslitt. Kra vet til på li te lig het er sær lig ak tuelt for for hold som gjel der hel se og sik ker het. Hvis en funk sjons svikt kan med fø re sto re føl ge ska der på byg nin gen og for styr rel se av byg nin gens ak ti vi tet, f.eks. vil det te gjel de sa ni tær in stal la sjo ner, vil også det te med fø re en funk sjo nell leve tid som nor malt er kor tere enn den tek nis ke le ve ti den. Som nevnt ovenfor vil vedlikeholdsbehovet opp stå når den funk sjo nen som gir den korteste levetiden er utløpt. Om det foreligger et vedlikeholdsbehov, kan være vanskelig å etterprøve, særlig gjelder dette innredningen hvor estetiske funksjoner kan ha stor be tyd ning. Når det gjel der den forventede tekniske og funksjonelle levetiden for byg nings de ler, fin ner vi god veiled ning i levetidsstandardtabellene, som er utarbeidet av ulike byggfaglige miljøer. Er byggverket gjenstand for en gjennomgående rehabilitering, må det godtas et vist sling rings monn i den for stand at ut skiftninger godtas som vedlikehold når utløp av for ven tet leve tid er rundt hjør net/ nærmer seg. Forebyggende effekt Perio disk ved li ke hold vil også kun ne ha en forbyggende effekt. Det regelmessige vedlikeholds ibo en de egen skap med å fore byg ge ska der, bl.a. ved å be skyt te yt ter vegg ved ma ling, og el ler øke den funk sjo nel le le vetiden for tekniske installasjoner, må ikke sammenblandes med investeringer for å etablere lange vedlikeholdsintervaller med tanke på spart fremtidige vedlikeholdskostnader. Et eksem pel på sist nevn te kan være bruk av vedlikeholdsfrie fasadeplater for å spare fremtidige kostnader vedrørende vedlikehold av opprinnelig fasadekledning. Her ville vedlikeholdskostnaden være be gren set til f.eks. hva det had de kos tet å male fa sa den. Manglende vedlikehold Hvis det ikke fore tas perio disk ved li kehold, vil funksjonalitetene avta, og re dusere levetiden for de enkelte bygningsdelene. Unnlatt vedlikehold kan altså fremprovosere akutt vedlikehold og utskiftning. Arbei dene mis ter imid ler tid ikke av den grunn sin ka rak ter av å være skat te mes sig Utfordringer Bygg tek nisk for skrift (TEK 10), som kom mer til an ven del se bl.a. ved ho vedom byg ging (gjen nom gå en de re ha bi li tering), set ter krav til både byg nings de ler og til bygg verk. TEK 10 ble inn skjer pet i 2010 og yt ter li ge re inn skjer ping kom mer tro lig i 2015 og der etter i Det inne bæ rer at det i stor ut strek ning er TEK 10 som be stem mer hvor le des re ha bi li te rin gen gjennom fø res. Det medfø rer at det ikke blir fore tatt til strek ke li ge un der sø kel ser av bl.a. byg gets ved li keholds be hov, da det te ofte ikke er bygg faglig nød ven dig. Fo ku set på TEK 10 har dess ver re hatt den uhel di ge kon sekvens at gam mel bygg fag lig kom pe tan se går i glem me bo ken. Det te fø rer til at skat teråd gi ve re som ar bei der med re ha bi li te ringer må be sit te en om fat ten de bygg fag lig kom pe tan se for å kun ne fore ta en for svarlig klas si fi se ring av arbei dene. Ofte er ver ken ved li ke holds be ho vet og/el ler hvil ke til tak som må gjennom fø res, syn bart for det blot te øye. Standardforbedringskriteriet Hovedsynspunktet er at vedlikehold sikter mot å be va re ob jek tet slik det var før, dvs. å set te tin gen i den stand den en gang har vært. Et ar beid som ale ne har til for mål å avhjelpe verdiforringelse grunnet elde, kan ikke klassifiseres som Ordet elde betegner både alderdom og utidsmessig het. Gren sen mel lom elde og slit, og dermed et vedlikeholdsbehov, kan være uklar. Et ag gre gat vil være øko no misk foreldet hvis totale driftsomkostninger ved nytt aggregat er lavere enn de variable omkostningene ved fortsatt bruk av det gamle, for eksempel grunnet dyrere energipris. Kostnad til utskiftning av aggregatet på det te grunn lag ale ne er der for ikke begrunnet i et vedlikeholdsbehov. Er derimot aggregatet så nedslitt at vedlikeholdskostnadene blir uforholdsmessig store, vil utskiftning klassifiseres som et Ofte vil et ar bei de som ut fø res både være begrunnet i slitasje og utidsmessighet, dvs. i fle re for mål. For må le ne vil her ofte re fere re seg til for skjel lige de ler av kost na den. Etter de generelle fradragsreglene vil skattyter i ut gangs punk tet kun ha fra drags rett for den del av kost na den som har til formål å avhjelpe selve slitasjen. Vedlikeholdsbegrepet må imidlertid forstås slik at når arbei dene først kan klas si fi se res som ved li ke hold åp nes det for at skatt yter, innenfor visse gitte rammer, får fradrag for forringelse som skyldes elde. Kostnader for å avhjelpe forringelse som skyldes den teknologiske utviklingen kan altså komme til fra drag med hjem mel i ved li ke holdsrege len, og ikke bare gjen nom av skriv nin ger, og bidrar til at bygningen opprettholder sin økonomiske verdi. I den forbindelse kan det vi ses til Rt 1999 s (Utv s Chris ten sen) hvor først vo terende bl.a. uttaler: «Etter skat te lo ven av før s te ledd bok stav b gis di rek te fra drag for ut gif ter til ved li ke hold av hus som be nyt tes i næ ring. Som vedlikehold anses å sette gjenstanden tilbake i opprinnelige stand. Arbeidene må dekke et vedlikeholdsbehov. I den utstrekning det i forbindelse med rehabilite ring av et hus fore tas ut bed rin ger som går utover dette, vil utgiftene bli å aktivere som en del av kost pri sen. Det er den stand huset opprinnelig hadde, redusert med slit og elde, som det kan ved li ke hol des til ba ke til. Det te gjel der også der som det som i det te til fel let har skjedd et eier skifte, jf. flertallsvotumet i Rt (von Koss). Grensen mellom vedlikehold og påkostning reiser også flere andre spørsmål, som blant an net har sam men heng med den tek nis ke ut vik lin gen ofte gjør det lite na tur lig å brin ge hu set helt ut til ba ke til den tidligere tilstand.» Denne utvidede fradragsretten, som benevnes som standardforbedringskriteriet, 56 NR. 5 > 2013

3 Kurs 2013 skatt - avgift - regnskap - økonomi Fagdager 25.sep Oslo Høyres hus Fagdager 26.sep Oslo Høyres hus Fagdag 02.okt Stavanger Clarion Hotell Stavanger Arbeid i Utlandet 09.okt Oslo Høyres hus MVA: Oppdatering 15.okt Bergen Hotell Norge Lønn - utvalgte problemstillinger 17.okt Oslo Høyres hus MVA: Oppdatering 22.okt Oslo Høyres hus Lønn - utvalgte problemstillinger 22.okt Stavanger Clarion Hotell Stavanger Generasjonsskifte 23.okt Oslo Høyres hus Stifte og styre - regnskapsførers rolle 24.okt Oslo Høyres hus Allmennpraktiserende Advokat 29.okt Stavanger Clarion hotell Stavanger MVA: Oppdatering 30.okt Stavanger Clarion hotell Stavanger Allmennpraktiserende Advokat 30.okt Oslo Høyres hus MVA: Oppdatering 31.okt Trondheim Royal garden Privatrådgiverdagen 31.okt Oslo Høyres hus Regnskapsførerdagen 05.nov Stavanger Clarion hotell Stavanger Regnskapsførerdagene 06.nov Oslo Høyres hus Regnskapsførerdagene 07.nov Oslo Høyres hus Praktisk skatte- og regnskapskurs arrangeres 38 ganger i 28 byer og tettsteder rundt om i Norge. Kursene holdes i desember og tidlig januar. Klikk deg inn på skatt.no for å se hvor kurset arrangeres nær deg. Les om alle høstens kurs på skatt.no

4 sy nes bl.a. å være prak tisk be grun net. Det kan i den an led ning vi ses til Kåre H. Kvisli: Hovedreglene om inntektsansettelsen» (1963) s. 146 hvor han ut ta ler: «Når det gjelder forbedring eller utvidelse av an leg get for en næ rings drift må det, i lik het med det som gjel der ved er ver vel se av nye, va ri ge drifts mid ler, være plass for en viss prak tisk til lem ping, slik at ikke «utvidelser» som etter næringens art og omfang må regnes som mindre betydelige, forlanges aktivert.» Det te har an ta ge lig sin for kla ring i at den tekniske utviklingen medfører at tilsvarende bygningsdel, komponent eller ma lings type ikke len ger er å opp dri ve, at det set tes krav til byg nings de le ne el ler at det er lite na tur lig å brin ge en gjen stand tilbake til opprinnelig stand. Videre kan det i sli ke til fel ler også være van ske lig å fastsette «påkostningselementet». Objektiv vurdering Hva som er mo ti vet for det kon kre te ar bei det, vil der for være av stor be tyd ning for fradragsrettens om fang. Frem står ved - likeholdsbehovet objektivt sett som hovedmotivet, vil arbeider som avhjelper objektets utidsmessighet kunne klassifiseres som ved li ke hold, og det te selv om skatt yter uan sett vil le ha byt tet ut det tek nis ke an leg get, uav hen gig av om det var mo dent for utskiftning eller ikke. Etter gjel den de rett vil et ar beid an ses som vedlikehold så lenge den re la ti ve stan darden ikke er for bed ret. I den for bin del se kan det vi ses til Utv s. 586 FIN hvor Finansdepartementet bl.a. uttaler: «De par te men tet er enig at de til fel le hvor et hus blir re pa rert med bed re og dy re re ma te ria ler enn det som opp rin ne lig var brukt, bør fra drag for ut gif ter til ved li kehold som ut gangs punkt be gren ses til hva det vil le ha kos tet å re pa re re med sam me slags ma te ria ler som tid li ge re be nyt tet. Det skal ikke gis fra drag for mer ut gif ter som re fe rer seg til en standardforbedring. Ved av gjø rel sen om det har skjedd en standardforbedring, må det imid ler tid etter de par te men tets me ning tas et visst hen syn til den ut vik ling som fin ner sted in nen byg nings bran sjen. En an tar så le des at hvor det fore tas nød ven dig ut skif tning av eld re ut styr med nytt som etter da gens nivå til sva rer sam me (lav, mid del el ler høy) stand ard som den opp rin ne li ge, bør hele ut gif ten kun ne reg nes som ved li kehold.» Det inne bæ rer at standardforbedringskriteriet har stor be tyd ning når den gam le bygningsdelen ikke lenger finnes på markedet grunnet den tekniske utviklingen. Men standardforbedringskriteriet rek ker an ta ge lig len ger enn det te. I den for bindel se kan det vi ses til Utv s. 459, hvor skattedirektøren gir en nærmere ut dy ping om hvil ke ar bei der som må klassifiseres som vedlikehold, og i den forbindelse bl.a. uttaler: «I et se ne re brev, da tert 9. ja nuar 1954, har skattedirektøren uttalt at dette må antas å gjel de også om det det til ar bei det blir benyttet andre materialer enn de som opp rin ne lig ble brukt. Det er imid ler tid da forutsatt at de materialer som anvendes til reparasjonsarbeidet, ikke er ve sent lig dyrere enn de opprinnelige materialer.» (uthevet her) Den ne flek si bi li te ten gjør det enk lere å an ven de re gel ver ket da det ofte er van skelig å fast set te ek sakt hva som er pris forskjel len mel lom to byg nings de ler. Vi de re gir det et lite rom for bruk av nye og bed re byg nings de ler, selv hvor de opp rinne li ge kan gjenskaffes og bru kes, uten at det te med fø rer en aktiveringsplikt for en even tuell mer kost nad. Det kan også vi ses til Lig nings-abc un der ka pit let ved li kehold pkt. 5.3 (For bed ring av formuesobjekt, ge ne relt) der det nev nes at hvis en skif ter ut et kob let vin du (mid dels standard tid li ge re) med et vin du med to lags iso ler glass (mid dels stand ard i dag), gis det fullt ut fra drag for dis se kost na de ne. Lig nings prak sis har hel ler ikke lagt til grunn ak ti ve rings plikt ved bruk av bed re og dy re re ma ling enn det som tid li ge re er brukt, selv om den gam le ma lin gen finnes på mar ke det og pris for skjel len er pro sent vis stor. Vurderingskriteriet Hvis en kom po nent i en byg nings del, f.eks. en del i et ag gre gat, må skif tes ut grunnet vedlikeholdsbehov, vil standarden på denne komponenten danne grunnlag for om utskiftningen innebærer en skattemessig standardheving eller ikke. Må en bygningsdel, f.eks. et aggregat, skiftes ut grunnet vedlikeholdsbehov, vil det i utgangspunktet være standarden på bygningsdelen som danner grunnlaget for vur de rin gen av om det fore lig ger en standard he ving el ler ikke, og ikke stan dar den på de enkelte komponentene bygningsdelen be står av. Skjer det en ut skift ning av systemer av bygningsdeler, f.eks. alt gulvbelegg, alle vinduene eller den elektriske in stal la sjo nen i en eta sje, må det fore tas en helhetsvurdering av om utskiftningen av systemet av bygningsdeler innebærer en standardheving eller ikke. Det er den re la ti ve stan dar den på bygningsdelen/systemet av bygningsdeler som skif tes ut som dan ner grunn la get for om det foreligger en standardheving eller ikke. Standardforbedringskriteriet omfatter forbedrede funksjoner på et aggregat, f.eks. at det mer ener gi venn lig, så len ge an leg get har samme relative standard. Men det omfatter ikke merkostnadene for at aggrega tet skal be tje ne en økt luft meng de, selv om det te er en kon sekvens av nye tek nis ke krav. Det er ikke an led ning til å mot reg ne en standardforbedring, f.eks. vedrørende ut skift ning av gulv be legg, med en stan dardsenking, f.eks. vedrørende rehabilitering av him ling. Det inne bæ rer at det ikke kan foretas en helhetsvurdering av om rehabiliteringen innebærer en standardheving eller ikke av sel ve bygg ver ket sett un der ett. Merutgifssynspunktet Når det fore lig ger et ved li ke holds be hov, er det hva det had de kos tet å ved li kehol de den ek si ste ren de byg nings de len som i ut gangs punk tet set ter ram men på ved li ke holds fra dra gets stør rel se. Hvis ved kom men de iste den vel ger å skif te ut byg nings de len, og den nye byg nings de len iso lert sett inne bæ rer en skat te mes sig stan dard he ving, men en mind re kost nad i for hold til å ved li ke hol de den opp rin neli ge byg nings de len, vil hele kost na den være fra drags be ret ti get. Det te gjel der også når en ikke skif ter ut byg nings de len, men vel ger å av hjel pe man ge len på en an nen måte, f.eks. ved å kle en vegg med pla ter av høy stand ard iste den for å fore ta et minst like kost bart ved li ke hold på den ek si ste ren de veg gen av mid dels stand ard. Det te blir i skat te ret ten be teg net som merutgiftssynspunktet. I den for bin del se kan det vi ses til Utv s. 459, hvor det bl.a. he ter: «Hvor det er ut ført ar beid ut over det som etter byg nings tek nisk vur de ring kan an ses som ved li ke hold f.eks. an vendt ve sent lig bed re og dy re re ma te ria ler, har det like vel vært van lig prak sis å gi skjønns mes sig fra drag sva ren de til hva det even tu elt had de kos tet å re pa re re ved kom men de byg nings de ler for å brin ge dem til ba ke til den opp rin ne li ge stand. Det er da for ut satt at de var ned slit te el ler de fek te og måt te skif tes ut. Ved på kost- 58 NR. 5 > 2013

5 nin ger som del vis er stat ter det te ved li keholds ar beid som el lers måt te ha vært ut ført, er det så le des bare mer ut gif te ne som ikke kom mer til fra drag som ved li kehold.»(si tat fra skat te di rek tø rens brev av 9. ja nu ar 1954). For det til fel let hvor det gam le pa nelet var så dår lig at det helt el ler i det vesentlige måtte skiftes ut og hvor skatt yte ren i ste det for ut skift ning benytter eternitplater, an tok skat te di rektø ren at ut gif te ne i sin hel het bur de kunne fra dras inn tek ten som ved li ke hold» Det fore lig ger selv sagt full fra drags rett selv om ved kom men de vel ger å ved li kehol de den ek si ste ren de byg nings de len, f.eks. grun net an tik va ris ke år saker (an tikva risk leve tid), selv om det te er øko nomisk uhen sikts mes sig. Prefabrikerte byg nings de ler Spørs må let er om merutgiftssynspunktet all tid kan på be ro pes når et ved li ke hold vil le ha vært dy re re enn den løs nin gen som er valgt. Merutgiftssynspunktet ble ut vik let i en tid hvor byg get og inn rednin ge ne var plass bygd. I dag be står bygget mer og mer av prefabrikerte byg ningsde ler. Det gjel der alt fra him lin ger, in nerveg ger, baderomsmoduler osv. Når det gjel der inte riøret, f.eks. en himling, har den ofte kva li te ter, bl.a. grun net over fla te be hand lin gen, som gjør det økono misk uhen sikts mes sig å ved li ke hol de him lin gen. Det har bl.a. sin år sak i at ved li ke hol det ikke kan skje på ste det, bla. grun net hvor le des ved li ke hol det må gjennom fø res og/el ler grun net mil jø hensyn. Kost na den til å få him lin gen til å se ut som ny er så høy at man for sam me pris lett kun ne økt stan dar den fra mid dels/ høy til en helt ny tenkt stand ard, som vi kan kal le eks klu siv. Det er hel ler ikke me nin gen at sli ke him lin ger skal være gjen stand for an net enn lø pen de ved li kehold. Det er der for na tur lig å leg ge til grunn at merutgiftssynspunktet ikke kom mer til an ven del se ved ved li ke hold av prefabrikerte byg nings de ler som ikke er ment å bli, og som nor malt ikke blir, gjen brukt. Det er vel hel ler in gen sam funns mes si g gode grun ner til det te. End rings ar bei der Hvis det fore tas om byg nin ger, f.eks. flyt ting av veg ger, snak ker vi om end ringsar bei der. Kost na der til rene end ring s- arbei der er ak ti ve rings plik ti ge selv om byg get ikke er til ført en ver di øk ning. Ord ly den i skat te lo ven 6 1 kan mu ligens be grun ne fra drags rett, men skat te - loven 6 11 med fø rer uan sett en innskren ken de for tolk ning, da den ne be stem mel sen knyt ter fra drags ret ten til at arbei dene kan klas si fi se res som ved li kehold. Det er lite na tur lig og di rek te misvi sen de å be teg ne et end rings ar beid som en på kost ning, da den ikke gir byg nin gen en høye re stand ard. Det er kun når end rings arbei dene innebæ rer en mer kost nad at det fore lig ger ak ti ve rings plikt. Ri ves en vegg grun net ved li ke holds be hov og set tes opp et an net sted, vil det te ikke med fø re noen ak ti ve rings plik ti ge kost - nader, med mind re flyt tin gen inne bæ rer en mer kost nad. Det vil fore lig ge fra dragsrett for ri ve kost na den uav hen gig av om veg gen set tes opp igjen el ler ikke. Hvis en vegg ri ves og det te ikke har sin år sak i ved li ke holds ar bei der, vil det i ut gangs punk tet fore lig ge ak ti ve ringsplikt for ri ve kost na de ne og kost na de ne til ny vegg. Det inn røm mes imid ler tid fradrag for tenkt ved li ke hold av den opp rinne li ge veg gen un der for ut set ning av at funk sjo nen gjen opp ret tes, dvs. at ny vegg set tes opp et an net sted. Ved li ke holdskost na den set tes da til hva det even tu elt had de kos tet å ved li ke hol de den veg gen PERIODISK VEDLIKEHOLD: Det skatterettslige vedlikeholdsbegrepet omfatter, i motsetning til det byggfaglige begrepet, også utskiftninger av bygningsdeler i forbindelse med et periodisk som ble re vet, f.eks. kost na der til ren over fla te be hand ling. Di ver se Det byggfaglige begrepsapparatet har nylig vært gjen stand for eva lue ring. Nye be grep er inn ført og and re har end ret sitt inn hold. Det kan der for være på sin plass å sammenligne de skatte- og byggfaglige begrepene. Det skattemessige vedlikeholdsbegrepet omfatter løpende vedlikehold, også kalt akutt vedlikehold, som er arbeider som ut fø res for å ret te opp ska der som har sin årsak i bl.a. hærverk. Byggfaglig klassifiseres det te som re pa ra sjo ner og ikke som Videre omfatter periodisk vedlikehold (planlagt vedlikehold), tiltak som har til hen sikt å be va re en byg nings del i el ler til ba ke fø re den til en til stand der den kan oppfylle nødvendige funksjonskrav, som f.eks. ma ling og ut skift ning av en kelte deler av kledningen. Dette gjelder også byggfaglig. Det skatterettslige vedlikeholdsbegrepet om fat ter også, i mot set ning til det byggfaglige begrepet, utskiftninger av bygningsdeler/systemer av bygningsdeler i forbindelse med et periodisk vedlikehold, f.eks. ut skif tning av tak, gulv be legg, vinduer, fasadekledning og aggregat. Blir den relative standarden forbedret, vil merkostnadene vedrørende dette anses som en påkostning, se ovenfor under mellomtittelen Standardforbedringskriteriet. Byggfaglig defineres dette som en utskiftning, så len ge den re la ti ve stand ard ikke er for bed ret, og som en ut vik ling hvis den relative standarden er forbedret. Byggfaglig blir også endringsarbeider definert som utvikling. Det er na tur lig å av gren se ved li ke hold mot det som be teg nes som van lig drift. I skat te retts lig teo ri er det ikke truk ket noen ek sakt gren se mel lom drifts- og ved li ke holds kost na der. Jeg ser in gen god grunn til ikke å leg ge den bygg fag li ge gren se drag nin gen til grunn også skat temes sig, dvs. at drifts kost na der om fat ter til tak og ut skift nin ger som ut fø res hvert år, f.eks. ut skif tning av en lys pæ re. Klas sifi se res ut skif tin gen som en drifts kost nad, vil det i ut gangs punk tet ikke fore lig ge ak ti ve rings plikt for en even tuell stan dardhe ving. NR. 5 >

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt

Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt Te la våg: Øye blik ket som ald ri tar slutt 87 92 Trygg he ten kun ne ald ri bli som før hos bar na som opp lev de tys ker nes straf fe ak sjon i Te la våg 1942. Som voks ne har de et spe sielt hjer te

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Operasjef Line Lønning Andresen måtte bøye seg for Tidens Krav og følge offentlighetsloven. Side 12

Operasjef Line Lønning Andresen måtte bøye seg for Tidens Krav og følge offentlighetsloven. Side 12 nr. 4 www. kommunal-rapport.no Torsdag 3. mai 202 Digitaliserer for å spare MÅTTE ÅPNE OPERAEN KS vil fornye Kostra Thomas Jakobsen, direktør for borgerservice i København, fikk 35 millioner kroner for

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26

Innhold. Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogikkens overordnede mål... 17 Ben te I. Borth ne Hvid sten Ak tu el le be gre per som an ven des i fag fel tet spe si al pe da go gikk... 19 Litteratur... 26 Kapittel 2

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Innhold KAPITTEL 1 Inn led ning KAPITTEL 2 Fu sjon og fi sjon

Innhold KAPITTEL 1 Inn led ning KAPITTEL 2 Fu sjon og fi sjon Innhold KAPITTEL 1 Inn led ning 23 1.1 Av grens ning mot firkantfusjoner og -fisjoner...24 1.2 Av grens ning mot grenseoverskridende fusjoner eller fisjoner...24 KAPITTEL 2 Fu sjon og fi sjon...25 2.1

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus

Kåre Heggen Høgskulen i Vol da og Høg sko len i Oslo og Akers hus BOKMELDINGER 105 sva re på uli ke spørs mål og over for uli ke informantar og respondentar, meir enn på same pro blem stil ling og frå same informantar (til dømes opp føl ging av eit utval på grunn lag

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080

Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Fagessay Det jø dis ke bar ne hjem met og Nic Waal 776080 Den 26. no vem ber 1942 gjen nom før te noen kvin ner en red nings ak sjon for 14 barn som bod de på det jø dis ke bar ne hjem met i Oslo. Le de

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865

tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 860 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 860 865 In ter vju Møte med en helt På fe rie med Zimbardo Han er man nen bak The Stan ford Pri son Experiment og best sel ge ren

Detaljer

DIGITALE MORSMÅLSRESSURSER LÆRERVEILEDNING

DIGITALE MORSMÅLSRESSURSER LÆRERVEILEDNING DIGITALE MORSMÅLSRESSURSER LÆRERVEILEDNING Digitale morsmålsressurser lærerveiledning Forord Artikkelsamlingen du sitter med i hånden, er tenkt å skulle være mange ting på en gang. Vi ønsker at du som

Detaljer

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag MAGMA 0112 fagartikler 23 Kunnskapsbaserte tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Ragnhild Kvålshaugen er Dr.oecon og førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom 1940 1945

«De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen. Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom 1940 1945 «De har bom ba hele Kjel ler fly plass søn der og sam men» Dag bok no ta ter fra kri gen 8 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g 2009 46 3 7 Foto:

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! Hva me ner de po li tis ke par tiene om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter? Sent rale fag per so ner spør. Sva re

Detaljer