Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?"

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til:,, Tids skrift for Norsk Psy ko log for en in gen Post boks 419, Sen trum 0103 Oslo Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? En om fat ten de un der sø kel se av po li kli nis ke pa si en ter vi ser at de som har høy ut dan nel se, inn tekt av eget ar beid og som ikke tren ger trygde ytel ser, har størst sjan se til å få det bes te og ri me lig ste be hand lings til bu det. Er det en slik pro fe sjon vi vil være? De som har høy utdannelse, inntekt av eget arbeid og som ikke trenger trygdeytelser, har størst sjanse til å få det beste og rimeligste,, behandlingstilbudet Haldis Hjort om skjevfordeling Vi kan ikke sette oss til doms over pasientenes avgjørelser om sitt eget liv,, eller sin egen død Anne Skard svarer om dødshjelp Grunnlagsdebatt og refleksjon forutsetter deltakelse både blant lærere og studenter Siri Erika Gullestad utfordrer studentene Hal dis Hjort Av ta le spe sia list, vi ten ska pe lig råd gi ver ved Sintef Hel se tje nes te forsk ning og med lem av menneskerettighetsutvalget i Psykologforeningen debatt: AV Ta le Spe SIa lis TER I ap ril 2008 ble det sendt ut spørre skje maer til alle be hand le re (psy kia te re og psy ko loger) i po li kli nis ke tje nes ter. Be hand ler ne ble bedt om å sva re på spørs mål om ar beids forhold og alle de res pa si en ter i en 14-dagersperiode. Un der sø kel sen er so lid, blant an net for di svar pro sen ten var til freds stil len de (66%). Sam men lig ner vi den so sio øko nomis ke pro fi len til pa si en ter som får hjelp hos av ta le spe sia lis ter med de som får hjelp i am bu lan te team og po li kli nik ker, får vi et bil de til et ter tan ke, skri ver Hal dis Hjort i det te inn leg get. Det har vært de bat ter i me dia om vårt kjære vel ferds sam funn ri si ke rer å få et to delt helse vesen (Da gens Me di sin ). Fle re av de velbemidlete kjø per dyre pri vate helse tje nes ter og -for sik rin ger med høy kva li tet, mens and re får hel se hjelp fra det offent lige. Men i avtalespesialisttjenesten i psy kisk helse vern ser det alt så ut til å være om vendt; at de som har bed re råd, har større sjan se til å få den bil lig ste og høy est kvali fi ser te hjel pen. Funn til be svær Som fors ker var jeg med i pro sjek tet Po li klinis ke pa si en ter i psy kisk helse vern for voks ne 2008 (Sintef, 2008), og var da spent på forskjel ler mel lom be hand lings til bu de ne i am bu lan te team, po li kli nik ke ne og min egen kli nis ke sek tor: avtale spe sia lis tene. Og for skjel le ne var svært ty de li ge: Fra am bulant team, via po li kli nikk og opp til avtalespesialisttjenesten, øker an de len av pa si enter som har inn tekt av eget ar beid. Den ne ten den sen er noe ty de li ge re hos psy ko lo gene enn psy kia ter ne: Blant psy ko lo ge ne lever nes ten 70% av pa sien te ne av egen inntekt, mens an de len er 60% hos psy kia ter ne. Avtale spe sia lis tene har alt så en pa si ent popu la sjon med la ve re an del trygde ytel ser enn el lers i hjel pe ap pa ra tet. Den sam me ten den sen har en enda brat te re kur ve hvis vi ser på ut dan nings nivå et: De høy est ut dan ne te pa sien te ne er hyp pigst i be hand ling hos avtale spe sia listene. 45% av dis se pa sien te ne har full ført en grad fra høy sko le el ler uni ver si tet, mens det i den nor ske be folk ning ge ne relt bare er 27 pro sent av de voks ne inn byg ger ne som har det te ut dan nings ni vå et (tall fra 2007). La meg også nev ne en tred je, og kan skje mer kjent va ria bel, nem lig at langt fle re kvin ner enn menn sø ker te ra pi. Vi ser den sam me ut vik lin gen her: Fra am bu lant team til avtalespesialisttjeneste går pro sent an delen av kvin ner fra 50 til over 70 pro sent. Å fin ne år sa ke ne til det te kre ver en lang dis- 142 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt være mer øko no misk rett fer dig het enn det da ta ene fra Sintef vi ser. Den and re skjev he ten ut dan nings fakto ren gjør meg også be tenkt. Stu den ter har sjel den god råd, så jeg tar ofte inn studen ter fra psy kisk hel se tje nes te-fag. Grunnen er at jeg sy nes det er bra at de som selv vil bli be hand le re, også går i te ra pi. Men hvis jeg ut over dis se stu den te ne skal ta inn pa si en ter med høy ut dan ning, pri ori te rer jeg nå de som har al vor li ge li del ser, tren ger lang va rig te ra pi el ler står i fare for ar beidsufør het el ler kro ni fi se ring. Jeg sy nes vi som psy ko lo ger bør ten ke over hva som kan være år sak til skjev he tene. Som jeg blant an net skri ver i rap por ten: «Én hy po te se kan være at av ta le spe sia lis ter vel ger pa si en ter som på noen må ter lig ner på dem selv so sio kul tu relt og -øko no misk; de er mer kjent med de res kul tur, og fø ler at de der ved kan hjel pe dem bed re. En annen kan være at kan skje fle re fra re la tivt pri vi le ger te klas ser ser ver dien i psy ko te rapi for sine psy kis ke li del ser; de er mer fortro li ge med «snak ke kur» (som Freud kal te det), og sø ker til bud ak tivt ved å skri ve sine brev til avtale spe sia lis tene» (s.141).» Men hvis det te er til fel let, bør vi san neku sjon som ikke kan ut dy pes her. Men hvis det er slik at menn fø ler at «snak ke kur er en kvin ne greie», må vi av ta le spe sia lis ter fin ne ut hva slags til bud som menn med psy kis ke li del ser tror på. Nød ven di ge omprioteringer Re sul ta te ne gjor de meg som av ta le spe sialist og med øns ke om å ha en so si al grunnhold ning gan ske be styr tet. Jeg har hatt en anel se om at det var slik, men had de ikke tenkt så mye over det før jeg så dis se da taene. Det vers te er kan skje den øko no miske skjev he ten, hvor de som kan leve av egen inn tekt og ikke tren ger å måt te kla re seg med lån, so si al hjelp el ler trygd, har størst sjan se til å få det bes te til bu det til den nor ske be folk nin gen: For det før s te kan av ta le spe sia lis te nes be hand lin ger vare mye len ger enn i po li kli nik ke ne, og for det and re er be hand ler kva li te ten høye re enn i po li kli nik ke ne, i hvert fall hvis man me ner at er fa ring gjør be hand le re dyk ti ge re. Man må som kjent være spe sia list for å få driftstil skudd, og i til legg går det ofte lang tid fra man får spe sia li te ten, til man even tu elt får drifts til skudd, si den an sien ni tet er et sterkt kri te ri um ved til de ling. Og for det tred je er det alt så den bil lig ste be hand lingen som fin nes. Etter at pa si en ten har betalt 1780 kro ner (i 2009), er be hand lin gen gra tis res ten av året. I det me get gode marke det som «sel ger ne» av te ra pi tje nes ter har for ti den, kan selv ny ut dan ne te psy kolo ger ha nok «kun der» hvis de tar kro ner ti men, mens det fore sve ver meg at spe sia lis ter uten drifts til skudd tar 700 kro ner el ler mer. Der får du alt så rundt tre ti mer te ra pi for den sum men som klien ter i avtalespesialisttjenesten mak si malt be taler i lø pet av ett år, gjer ne med en el ler flere ti mer i uka. Lik rett Når jeg nå mot tar en søk nad om te ra pi, er jeg mer opp merk som på sø ke rens øko nomis ke bak grunn. Er det en per son som ser ut til å ha det bra øko no misk, rin ger jeg gjer ne ved kom men de og sier at «hvis du ikke vil stå len ge på ven te lis te, kan jeg anbe fa le noen flin ke spe sia lis ter uten drifts tilskudd». Slik bry ter jeg vel med den nor ske vel ferds sta tens gam le prin sipp om at alle har like stor rett til all menn hel se hjelp. Men når det nå er så man ge som øns ker god og ri me lig te ra pi, så me ner jeg det bør EKS klu SIVT: Til gan gen til av ta le spe sia list er best for de med høy ut dan ning og egen inn tekt. Én hy po te se er at av ta le spe sia lis ter vel ger pa si en ter som lig ner på dem selv, skri ver Hal dis Hjort. Foto: YAY Micro lig strek ke oss for å helsetjene and re enn vår egen so siale klas se. Hva står vi for? Jeg hå per vi kan få en åpen de batt om dis se pro blem stil lin ge ne, og det had de vært fint om man så på Sintef-rap por ten, sær lig kapit le ne 12 og 13, som hand ler om avtalespesialisttjenesten. På års mø tet til For en ing for psy ko lo ger i pri vat prak sis i ok to ber i fjor ble data fra rap por ten pre sen tert, og jeg fikk inn trykk av at noen sent rale per so ner fra Psy ko log for en in gen syn tes at fun ne ne er greie nok og ikke noe vi tren ger å re flekte re over. Og i and re sam men hen ger har det blitt ut trykt at folk med høy ut dan nel se har best nyt te av lang va rig te ra pi, og at det kan skje er ok. Er det te vir ke lig det vi som pro fe sjon står for? Lit te ra tur Sintef (2008). Po li kli nis ke pa si en ter i psy kisk helse vern for voks ne Sintefrapport A Rap por ten kan las tes ned fra no lo gi-og-sam funn/hel setje nes te forsk ning/psy kisk-hel se/pa sient telling-psy kisk-helse vern/po li kli nis ke-pa si en ter-ipsy kisk-helse vern-for-voks ne-2008/ tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Ret ten til et ver dig liv og en ver dig død Vi kan som leger og psy ko lo ger vur de re om per so nen er i stand til å ta av gjø rel ser om eget liv. Men vi kan ikke set te oss til doms over pa sien te nes av gjø rel ser om sitt eget liv el ler sin egen død. Anne Skard Spe sia list i vok sen psy ko lo gi debatt: ak TIV DØDS HJELP I for ri ge ut ga ve av Tids skrif tet fulg te både Mor ten Horn og Borrik Schjødt opp de bat ten om ak tiv døds hjelp, og stil te seg kri tisk til fle re av Anne Skards og Kari Vigelands syns punk ter. Her sva rer Anne Skard. Det kjen nes litt mer ke lig å lese Schjødt og Horn sine to «motinn legg» til min tekst i de sem ber num meret av Tids skrif tet (som egent lig had de tit te len «Fri meg fra leger som for en hver pris vil red de li vet mitt»). Samtidig som jeg kan si meg enig i mye av det de beg ge skri ver, sy nes jeg de beg ge bru ker ar gumen ter som sna re re støt ter mine kon klusjo ner. Pre si se ring og enig het Jeg må ty de lig vis presi se re at jeg selv føl gelig ikke me ner det Horn til leg ger meg, nem lig at «det å få hjelp til å begå selv mord bur de være en men neske rett som om fat ter oss alle». Jeg om ta ler ikke as si stert sui cid som en men nes ke rett, og jeg har om hyg ge lig ute latt men nes ker som av uli ke grun ner ikke er i stand til å ta av gjø rel ser om sitt eget liv, som er al vor lig sinns li den de, de men te el ler dypt de pri merte. Jeg snak ker om men nes ker som har langva ri ge, smer te ful le til stan der som ikke kan hel bre des, og men nes ker som er dø en de. Og jeg er like selv føl ge lig enig med Schjødt når han skri ver at «psy ko lo ger kan bi dra til en god hjelp til den en kelte», og at «må let må være å leg ge til ret te for at den en kelte har det så godt at spørs mål om eu tana si og as si stert sui cid blir mind re ak tuelt». Nett opp det te er jo bak grun nen for at jeg har un der stre ket vik tig he ten av «at en pasient med døds øns ke får an led ning til å snakke om og av kla re hva det er som bi drar til øns ket, fø lel ser knyt tet til det te, hva som kan bi dra til å bed re situa sjo nen, og and re te maer». Også mitt ut gangs punkt er at «de fles te av oss øns ker jo å leve». Der for har jeg også på pekt nød ven dig he ten av å vur de re hvor dypt et døds øns ke stik ker, om det te er vedva ren de over tid el ler be tin get av en situasjon som kan skje kan end res til det bed re. Det jeg er opp tatt av, er: Hva når vi ikke lyk kes i våre be stre bel ser, og per so nen opprett hol der sitt øns ke om å dø? Hvem skal da kun ne ta av gjø rel ser om liv og død og på hvil ket grunn lag? Men nes kers for skjel lig het For meg er det vik tig å hele ti den ha for øye at vi men nes ker er uli ke. Vi har uli ke ver di er og me nin ger, uli ke opp level ser av livs kva li tet, uli ke smer te tersk ler, uli ke opp le vel ser av hva som er et ver dig liv og en ver dig død. Og, som Horn skri ver, har vi alle «uli ke syn på hva som er et aksep ta belt liv». Der for er det en selv føl ge for meg at når jeg gir uttrykk for at jeg ikke kan ten ke meg en til værel se med det Horn har be nevnt som «locked-in syn drom», så gjel der det bare meg. Det er ikke ment som en rette snor for and re, som kan ha en helt an nen opp le vel se av hva som er en ak sep ta bel til væ rel se. 144 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Det at vi alle er uli ke, kan være lett å glem me, noe som kom mer til ut trykk i ordtak som at «på seg selv døm mer man andre». Der for de ler jeg Horns be kym ring for at «den ne sub jek ti vi te ten er en så rot fes tet del av oss at det er van ske lig å leg ge den til side når vi skal vur de re en pa si ents øns ke om døds hjelp». Og det er nett opp den ne sub jek ti vi te ten jeg sy nes kom mer til uttrykk når han re fe re rer at ca. 1/3 av de som ber om eu ta na si i Ne der land, får av slag «for di le gen de res be døm mer det slik at deres øns ke ikke er grunn fes tet nok, at de res li del se ikke er uut hol de lig nok, el ler at de er for de pri mert» (min ut he ving). Det te er jo nett opp å ikke ta hen syn til hvor uli ke vi men nes ker er, at det som et ak sep ta belt for en, kan være uut hol de lig for en an nen. In gen over prø ving Det som ser ut til å være en grunn leg gen de uenig het mel lom Horn og meg, er at Horn sy nes å ta det for gitt at det er le gen el ler psy ko lo gen som skal vur de re og ta av gjørel ser om per so nens frem tid. Han skri ver at le ge ne «er vant til å ta be slut nin gen om å stan se livs for len gen de be hand ling når vi ser at den ikke har noen hen sikt len ger», men at de «vi ker til ba ke for å ta av gjø rel sen om bevisst å ta pa si en tens liv», for di «vi fø ler at vi ikke er flin ke nok, all vi ten de nok, til å ta en så al vor lig av gjø rel se». Og han «lu rer også på hvor dan le gen el ler psy ko lo gen skal kla re å hol de sin egen de fi ni sjon av hva som er et ver dig liv, uten for vur de rin gen». Men det er jo nett opp det te som får meg til å trek ke den kon klu sjon at det bare er per so nen selv som kan ta av gjø rel ser om sitt eget liv. Der for er det helt feil når Horn på står at jeg «tar til orde for at sam fun net skal leg ge et men neske liv i le gens el ler psy ko lo gens hen der». Jeg me ner tvert imot at an sva ret for og av gjø relser om det te men nes ke li vet skal over fø res fra le gen el ler psy ko lo gen til pa si en ten selv. Også psy ko lo gen Schjødt skri ver at «det av gjø ren de for meg er like vel hva per so nen som selv kjen ner på pro ble met, me ner.» Det blir der for helt feil når Horn skri ver at jeg «skis se rer hvor dan leger og psy ko lo ger skal vur de re og over prø ve pa si en tens selvbe stem mel se». Jeg tror leger og psy ko lo ger kan bi dra til å vur de re hvor vidt pa si en ten er i stand til å ta av gjø rel ser om sitt eget liv ikke er psy ko tisk, de ment el ler dypt de primert. Og sli ke vur de rin ger er ikke fremmed for leger og psy ko lo ger som er vant til å dia gnos ti se re. Vur de rin ge ne kan rik tig nok være van ske li ge, ek sem pel vis når den det gjel der, er ned stemt og trist, men kan skje ikke al vor lig de pri mert. Men når be slutnings kom pe tan sen er fast slått, vil jeg nettopp ikke over prø ve pa si en tens be stem melse. For det er det å over prø ve set te seg til doms over pa si en tens opp le vel se av og avgjø rel ser om sitt eget liv jeg opp le ver som ar ro gant når pa si en ten er vur dert til å være «ved sine ful le fem» over tid. Tid til sam ta ler Vur de rin ger og av gjø rel ser når det gjel der liv og død, er selv føl ge lig ikke enk le verken for per so nen selv el ler for and re in volver te, som på rø rende el ler fag folk. Der for tror jeg det er helt av gjø ren de at det set tes av tid til sam ta ler, hvor den det gjel der, får an led ning til å gi ut trykk for sine ver di er og sine syns punk ter på hva som ut gjør et kvali ta tivt le ve lig liv, hvor dan de opp le ver sin nå væ ren de situa sjon, og hva per so nen selv opp le ver som ver dig het, noe som kan skje in klu de rer helt and re ele men ter enn de Schjødt be skri ver. Det te er jo nett opp områ der hvor vi alle er sub jek ti ve, og hvor vi ri si ke rer å på dyt te den and re våre egne opp le vel ser og syns punk ter. Fle re sli ke sam ta ler gjer ne sup plert av komparentopplysninger el ler and re til gjenge li ge kil der til også per so nens tid li ge re syns punk ter vil kun ne gi et bil de av hvorvidt per so nens øns ke er en egen, grunn festet over be vis ning el ler pri mært et re sul tat av en mid ler ti dig situa sjon som kan skje kan end res til det bed re ved ade kvat be handling el ler til ret te leg ging. Spørs må let om døds hjelp er van ske lig og emo sjo nelt. Men jeg spør som Mor ten Horn: «Hvor dan skal et men nes ke lege el ler psyko log kun ne ha nok for stå el se og inn sikt og klok skap til å kun ne ta en så mo nu men tal avgjø rel se som at et an net men nes ke skal dø?» Og jeg er like redd for at en lege el ler psy kolog skal ta en «mo nu men tal av gjø rel se» om at et men nes ke som selv er i stand til å vur de re sin situa sjon, mot sin vil je skal fort set te å leve. Leger og psy ko lo ger kan vur de re et men neskes be slut nings kom pe tan se, men i mine øyne er det bare den det gjel der, som kan vur de re og ta av gjø rel ser om hva som opp le ves som et ver dig liv og en ver dig død. Og den ne verdig he ten skul le jeg øns ke det ble en ret tig het å få hjelp til å opp rett hol de. Ak tiv dødshjelp gjel der unn ta ke ne Den frem ti di ge ut ford rin gen lig ger ikke i å for len ge men nes ke li vet for en hver pris. Det te rei ser van ske li ge og øm tå li ge spørs mål som går ut over de bat ten om ak tiv døds hjelp. Kari Vi ge land Før s te ama nu en sis emerita, Uni ver site tet i Oslo debatt: ak TIV DØDS HJELP Etter Kari Vigelands inn legg om ak tiv døds hjelp i au gust 2009 har fle re vært på ba nen med både støt te og kri tikk. Her sva rer hun på Borrik Schjødt og Mor ten Horns kri tikk i ja nu ar ut ga ven av Tids skrif tet. Jeg vil gjer ne få kom men te re noen av synspunk te ne psy ko log Borrik Schjødt og nevro log Mor ten Horn frem fø rer i sine inn legg om ak tiv døds hjelp i for ri ge ut ga ve av Tidsskrif tet. Bas tan te syns punk ter Schjødt an tar at de mest bas tan te standpunk te ne i de bat ten om ak tiv døds hjelp kom mer fra fris ke men nes ker som fore stiller seg hvor dan man vil ha det når man selv en gang blir syk og svak. Jeg tror ikke uten vi de re at den ne an ta gel sen er dek ken de. En rek ke un der sø kel ser vi ser helt klart at de som mest hård nak ket av vi ser alle for mer for ak tiv døds hjelp, leg ger et re li gi øst syn til grunn: Bare Gud har rett til å be stem me over liv og død. I min stu dent un der sø kel se (se Nor disk Psy ko lo gi, 43, 1991) fikk in forman te ne med egne ord be grun ne sin hold- tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Det er av gjø ren de vik tig at ini tia ti vet kom mer fra pa si en ten selv. Hel se per so nell må ald ri gå ut og til by el ler pres se frem en slik ut vei ning til ak tiv døds hjelp. En ana ly se av ekstrem grup pe ne i un der sø kel sen vis te at de mest nega tive ar gu men ter te ut fra re li gi on, mens de mest po si ti ve til ak tiv døds hjelp vis te til opp le vel ser av egne på rø ren des forfer de li ge li del ser på døds lei et. De men te det var den sy kes li del se og eget øns ke som måt te leg ges til grunn, mens de mest negative ald ri nevn te sli ke per son li ge opp le velser. Beg ge grup per vis te imid ler tid til mennes ke ver det, men ulikt be grun net. Mer ve sent lig i den ne sam men hen gen enn hvem som me ner hva, er at men nes ker med uut hol de lig li del se som ikke kan avhjel pes til strek ke lig, øns ker ak tiv døds hjelp. Og vi de re, at det er grun dig do ku men tert at ak tiv døds hjelp i sli ke si tua sjo ner skjer uten mis bruk i de land som har le ga li sert det te (se mitt inn legg i Tids skrif tets au gustut ga ve i fjor). Det gjel der unn ta ke ne Schjødts er fa ring som psy ko log ved smerte kli nikk er at de al ler fles te øns ker å leve vi de re hvis de får god hjelp. Det tror også jeg er rik tig. Men det er unn ta ke ne til feller hvor be fri el se fra li vet vil være den eneste ut vei fra uut hol de lig og me nings løs lidel se det te hand ler om. Jeg er hund re pro sent enig med Schjødt i at det bør være et mål «å leg ge til ret te for at den en kelte har det så godt at spørs mål om eu ta na si og as si stert sui cid blir mind re ak tuelt». God om sorg og opp rust ning av lind rende behand ling vil bi dra til at sli ke øns ker kan redu se res sterkt. Men det vil ikke hjel pe alle. I den ne sam men hen gen hand ler ikke livskva li tet om å kun ne rei se til Mexi co el ler å sit te på kjøk ke net hjem me og spi se en skive med brun ost. Det kan for ek sem pel hand le om at en dø en de med kreft i skjoldbrukskjertelen el ler med ALS (amyo tro fisk la te ral skle ro se) får inn fridd sitt øns ke om å slip pe den sis te fa sen av syk dom men der man blir lang somt kvalt. Right to Die with Dignity Act Mor ten Horn gjør et num mer av at ikke alle leger er vil li ge til å bi stå med le ge as sistert selv mord i Ore gon, en bi stand som be står i å skri ve ut en re sept på en dø de lig me di ka sjon som den dø en de pa si en ten kan vel ge å ta selv der som li del sen blir uut holde lig. Der for, me ner Horn, har ikke pa si enter her noen noen rett til slik hjelp. Men den ak tuelle lo ven som ble ved tatt i Oregon for mer enn ti år til ba ke, he ter nå en gang The Right to Die with Dignity Act (and re sta ter har se ne re inn ført en til svarende lov.) Vi kan sam men lig ne den med ret ten til tids av gren set selv be stemt abort, som vi for lengst har inn ført her hjem me. Kvin ne ne har utvil somt en slik rett, selv om hel se per so nell har rett til å re ser ve re seg. En slik re ser va sjons rett gjel der også for eu ta na si i Be-Ne-Lux-lan de ne. Det er høyt si vi li ser te land som har le gali sert ak tiv døds hjelp som en sis te ut vei i sli ke for tvil te si tua sjo ner. Retts sta ter som byg ger på de mo kra ti og men nes ke ret tig heter. Og de kla rer å prak ti se re det uten misbruk. Vi bur de ikke stå dår li ge re rus tet enn i dis se lan de ne her hjem me. Den sy kes ini tia tiv Når det gjel der selvbestemmelsens begrens nin ger, som Horn frem he ver, så er jeg klart enig med ham i at det fin nes en rek ke be grens nin ger her. Langt fra alle som anmo der om det, kan få inn vil get et øns ke om ak tiv døds hjelp. Det er da hel ler ikke, som Horn på pe ker, prak sis i de lan de ne som har le ga li sert det te. Men det som er av gjø ren de vik tig, er at ini tia ti vet kom mer fra pa si enten selv. Hel se per so nell må ald ri gå ut og til by el ler pres se frem en slik ut vei. Det hand ler om ak tiv døds hjelp «on request» etter an mod ning. Etter at en pa sient har frem satt et slikt øns ke, må de fag grup pe ne sam fun net opp nev ner, en ten det er leger, psy ko lo ger, eti ke re el ler and re, vur de re om de gyl di ge for ut set nin ge ne er til ste de. Og man må grun dig vur de re om det er noe mer som kan gjø res for at den syke kan ønske å leve litt til. Eld re bøl gen Horn nev ner også et opp slag jeg fikk i media før jul. En feil si te ring med tab lo id tilsnitt i en NTB-mel ding gjor de at det ble gitt et feil ak tig inn trykk av mine syns punkter på hel se til bud til syke og pleie tren gende eld re. (Det te er fore lø pig blitt kor ri gert i avi sen Vårt Land, ) Jeg øns ket å set te sø ke lys på pro ble matik ken som rei ser seg i for bin del se med at vi får en sta dig eld re be folk ning, sam ti dig som vi får for holds vis fær re yng re og arbeids fø re men nes ker til å ta seg av opp gave ne. Legg til at få unge øns ker seg en utdan ning med sik te på sy ke hjem som ar beids plass, og vi må spør re oss om vi vil ha en frem ti dig sterk nok øko no mi til å klare alle opp ga ve ne, og om det vil være mange nok var me hen der til å ta seg av de mange syke og pleie tren gen de. Etter fyl te 90 år ser vi også en be ty de lig øk ning av de mens. For man ge al vor lig demen te vil livs opp rett hol den de be hand ling være en be hand ling de selv ikke vil le ha øns ket hvis de had de kun net be stem me selv. Men den de men te kan ikke av ver ge en be hand ling som opp rett hol der et me ningsløst liv uten livs kva li tet og ver dig het. Og det er bare de fær res te som på for hånd utsty rer seg med et livs tes ta ment som ut trykker ens vil je i en slik situa sjon. Den frem ti di ge ut ford rin gen lig ger etter min opp fat ning ikke i å sat se på å for len ge men nes ke li vet mest mu lig for en hver pris. Den sto re ut ford rin gen må være å sik re nok res sur ser til god pleie og om sorg, og til lindring av smer ter og pla ger for de etter hvert svært man ge gam le og hjel pe lø se. Men det er noe an net enn ak tiv døds hjelp. Det te er van ske li ge og øm tå li ge spørsmål som sam fun net blir nødt til å ta tak i. 146 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Re flek sjon og for dyp ning i pro fe sjons stu diet [[<Si der>]] Å ut vik le stu den te nes evne til kri tisk re flek sjon er et over ordnet mål i all vår un der vis ning. Men grunnlagsdebatt og re fleksjon for ut set ter del ta kel se både blant læ re re og stu den ter. Siri Eri ka Gul le stad In sti tutt le der ved Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo debatt: PRO Fe SJONS STU diet Vi øns ker mer tid til for dyp ning og re flek sjon i pro fe sjons stu diet, skrev oslostudenter i ja nu ar num me ret. In sti tutt le der Siri Gul le stad set ter pris på det, men har også noen ut ford rin ger til stu den te ne. Profesjonsstudenter ved Psy ko lo gisk in stitutt i Oslo et ter ly ser stør re mu lig het til fordyp ning og re flek sjon gjen nom stu di et. Som in sti tutt le der øns ker jeg stu den te nes enga sje ment i stu diets kva li tet vel kom men. Pro fe sjons stu diet i Oslo har i de sis te åre ne vært igjen nom en om fat ten de re vi sjon som vi fort lø pen de eva lue rer. En av fø rin ge ne ved re vi sjo nen var et øns ke om å re du se re om fan get av ob li ga to risk un der vis ning. At våre stu den ter fort satt sy nes at for mye er ob li ga to risk, er en vik tig til ba ke mel ding som vi tar med oss ved nes te eva lue ring. Kri tisk re flek sjon Det er et over ord net mål for all vår un dervis ning å leg ge til ret te for og å in vi te re til kri tisk re flek sjon. En kelte kurs gjør de batt til et hoved tema: I tred je se mes ter på profesjonsprogrammet er det for ek sem pel selv styrt grup pe un der vis ning med ut gangspunkt i mot stri den de po si sjo ner, der uli ke for fat te re set tes opp mot hver andre i vik tige te ma er som barneamnesi og fals ke minner. Også spørs mål om vi ten skaps teo ri og me to de og re flek sjon over psykologifa- gets grunn pro ble mer hø rer hjem me i et pro fe sjons stu di um. Om vi har lyk tes i å gi grunn lags pro ble me ne til strek ke lig plass i stu di et, ser jeg som et åpent spørs mål, og jeg an ser stu den te nes inn spill som ve sentlig i den ne for bin del se. Samtidig kan kri tisk re flek sjon kan ald ri være in sti tut tets an svar ale ne. Vi læ re re opple ver ikke sjel den å in vi te re til dis ku sjon og det blir helt tyst. Mitt inn trykk er av og til at stu den te ne er så alt for ori en tert mot eksamen og pen sum, i ste det for å se det som selv sagt at man også le ser uten for det ob li gato ris ke. Kjer nen i kri tisk re flek sjon er at den ikke pas sivt kan mot tas fra en an nen. Psy ko log rol len Så til psy ko log rol len. Det er gle de lig at studen te ne iden ti fi se rer seg med Anne Kari Torgalsbøens vi sjon om psy ko lo gen som den myn di ge en tre pre nør i en au to nom pro fe sjon. Fer dig hets opp læ ring og inn føring i rol le og pro fe sjon er sent rale ele menter her. Re vi sjo nen av pro fe sjons stu diet had de in te gra sjon av teo ri og prak sis som en ho ved mål set ting, og også når det gjel der det te, har vi en lø pen de eva lue ring. Ak kurat for øye blik ket leg ger vi sis te hånd på avta ler med eks terne in sti tu sjo ner om så kalt forpraksis voks ne, som inne bæ rer at vi reetab le rer et kurs som ble kut tet i den økono mis ke kri sen vi har vært igjen nom i de sis te par år. Her vil vi styr ke un der vis nin gen nett opp når det gjel der fag iden ti te ten og psy ko log rol len i in sti tu sjo ner. Vi læ re re opp le ver ikke sjel den å in vi te re til dis ku sjon og det blir helt tyst. Mitt inn trykk er av og til at stu den te ne er så alt for ori en tert mot eks amen og pen sum Jeg mer ker meg at inn leg get er skre vet av stu den ter som nå er midt veis i lø pet. Dis se stu den te ne har ver ken gjen nom gått et nytt kurs i Psy ko log rol len (i 2. se mes ter), etab lert i 2008, el ler kur set i etikk, rol le og pro fe sjon (med et ho ved fo kus på fag etis ke di lem ma er, hel se lov giv ning og psy ko logrol len) i slut ten av stu di et. For dyp ning Jeg de ler stu den te nes verd set ting av læ re re som pre sen te rer sitt eget stå sted. Opp lærin gen i psy ko te ra pi star ter med en fore lesnings rek ke der studentene har mu lig het for å høre fore le se re som alle er blant de mest pro fi ler te fag per so ne ne i Nor ge innen for uli ke te ra pi for mer. Det te er unikt. Stu di et av slut tes med prak tisk psy ko te rapi opp læ ring (prak ti kum) in nen for rammen av en av in sti tut tets in ter ne kli nik ker, pa ral lelt med for dyp nings kurs i én spe sifikk te ra pi form. Her har stu den te ne en reell pa sient i te ra pi, med in ten siv vei led ning ut fra lyd bånd/ vi deo i små grup per. Et hoved for mål er nett opp å lære «å bru ke seg selv som in stru ment gjen nom evne til åpen het og til å se egne be grens nin ger», som stu den te ne et ter ly ser. Den ne opp lærin gen, som i øko no misk per spek tiv er kost bar, er me get høyt verd satt av stu dente ne i alle de eva lue rin ger som har vært gjen nom ført. At vi har skjer met den ne under vis nin gen i en tid med ster ke ned skjærin ger, er ut trykk for den sto re ver di vi tilleg ger for dyp ning. Om å gjø re fa get til sitt eget Stu den te ne gri per fatt i min ut ta lel se om be tyd nin gen av å gjø re fa get til sitt eget. Det te er en av de stør ste pe da go gis ke utford rin ge ne vi står over for i pro fe sjons studiet, ikke minst når det gjel der den kli nis ke de len. Det å heve be gre per og for stå el se fra de skrip tiv til ope ra tiv kunn skap er det vi for sø ker å opp nå i sis te del av stu di et gjen nom egen prak sis un der vei led ning. Jeg me ner at stu diets kva li tet som en to ta li tet kan skje først kan be døm mes etter at man har vært igjen nom også den ne de len. tidsskrift for norsk psykologforening

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet?

Skal klas se tenk ning inn i det psy kis ke be hand lings ap pa ra tet? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Når kjøtt vekt blir død vekt

Når kjøtt vekt blir død vekt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

Hjelp til å vil le leve 56 57

Hjelp til å vil le leve 56 57 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort

Fat tig dom mens lukt og smak. Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort In ter vju Kjell UN DER LID Født 1950. Nyt ting nes i Flo ra kom mu ne Pro fes sor i psy ko lo gi ved Høg sko len i Ber gen Kjell Un der lid i sam ta le med Hal dis Hjort Fat tig dom mens lukt og smak

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Europsy grunn til gle de?

Europsy grunn til gle de? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Hvem får bli psy ko log?

Hvem får bli psy ko log? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt

Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ut fø rel sen av re vi sjons opp drag og ube visst mo ral: År saker til etisk svikt Ar tik ke len be hand ler psy ko lo gis ke år saker til etisk svikt un der ut øv el sen av re vi sors kon troll funk

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi

Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk nings etikk og kva li ta tiv me to do lo gi Fag ar tik kel El len Sæ ter Han sen Vest re Vi ken HF, Sy ke hu set Bus ke rud Bengt Karls son Av de ling for hel se fag, Høg sko len i Bus ke rud Den fors ken de te ra peut re flek sjo ner over forsk

Detaljer

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se

Bruk av re flek te ren de team i vei led ningsgrup per: en in ter vju un der sø kel se Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Bruk av re flek te ren de team i vei

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11

Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 INNHOLD Innledning Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene... 11 Hva er veiledning?... 12 Veiledning er kontekstfølsom... 13 Teorikunnskap og personlig kunnskap...14 Hand lings- og refleksjonsmodellen

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger

Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Fag ar tik kel Eli sa beth Myr stad Selv sten dig prak sis, Lil le strøm Psy ko te ra pi med ung dom: Te ra peu tis ke og pro fe sjo nel le ut ford rin ger Hvor dan kan vi gjø re vårt til bud om psy ko

Detaljer

Styrt av til fel di ge tall

Styrt av til fel di ge tall De batt og kom men tar Engasjert Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer