Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: Tidsskrift for Norsk Psykologforening Post boks 419 Sen trum 0103 Oslo Mentaliseringsagent el ler turka me rat? Om rol le for stå el se på psy kisk hel se-fel tet Fort satt har tje nes te yte re for li ten til tro til bru ker nes res surser, drøm mer og am bi sjo ner. I mø tet med ty de li ge bru ke re og bru ker re pre sen tan ter stik ker fag folk i ste det ho det i san den, el ler fort set ter å bru ke makt. Odd Vol den, brukeraktivist og skri bent «Det jeg har bruk for, er men nes ker som til byr,, sam vær og va rig het» Odd Vol den tar bru ker per spek ti vet «In gen so siale el ler po li tis ke uto pier kan til by psy kisk fri gjø ring slik ra di ka le psykologikritikere fore stil ler seg det»,, Tor geir M. Hillestad om psy ko lo gi og ny li be ra lis me «Grunn mu ren i psy ko log - ut dan nel sen bør være kon kre te ting som kan gjø res i kon kre te til fel ler» Psykologistudenter debatterer evi dens og prak sis debatt: BRU KE RE og bed Ring Inn leg get føl ger opp Ma rit Borgs ar tik kel «Bed rings pro ses ser slik de le ves i hver dagsli vet» i den ne ut ga ven av Tids skrif tet. Fort satt har tje nes te yte re for li ten til tro til bru ker nes res sur ser, am bi sjo ner og drøm mer, skri ver Vol den. Hvis jeg skul le bli over kjørt av trik ken og bli tril let inn på ope ra sjons stua med livstru en de ska der, må le gen gjer ne hete Torgeir Hus by, Gro Har lem Brundt land el ler Jo sef Men ge le for min del. Det enes te som be tyr noe, er at jeg kom mer ut med så mange fun ge ren de or ga ner og le ven de hjer necel ler som mu lig. Jeg er prag ma tisk når det kom mer til krop pen. Jeg vet lite om hvor dan den er skrudd sam men. Jeg har stor re spekt for folk som kla rer å gjø re naturfagleksene sine grun dig nok til å bli leger. Jeg har stor respekt for dem som hol der ho det kaldt når bein pi pe ne brek ker og ma ge sek ken sprekker. Men om jeg igjen skul le gå i dør ken som føl ge av for lang tids ene gang, er det en forut set ning for å kom me vi de re at jeg ikke mø ter leger og sy ke pleie re med selv til lit og hand lings tvang som nes horn i brunst. Da tren ger jeg sim pelt hen ikke fle re men nesker som vet på mine veg ne. Men når jeg etter hvert be gyn ner å ane at vår so la kan skje ikke bare vil meg vondt, er det like vi talt at jeg ikke mø ter en psy ko log som er så til bake lent at hun tru er med å gå i opp løs ning. Hen ne kan jeg hel ler ikke bru ke til noe. Sam vær og va rig het Det jeg kan bru ke til noe, er psy kisk hel sear bei de re som er vil li ge til å «elska meg enda ned i hel ve te», men som like vel lar meg ta av gjø rel se ne når jeg selv øns ker å ta av gjø rel se ne. Det jeg har bruk for, er mennes ker som til byr sam vær og va rig het isteden for sam ta ler og brudd. Det jeg vil ha, er folk som sier et ube tin get ja til å stå i og virke i mitt i nett verk så len ge jeg øns ker og tren ger det. Ma rit Borgs dok tor av hand ling, slik den pre sen te res i en ar tik kel i den ne ut ga ven av Tids skrif tet, er vik tig. Den er vik tig for brukerne, for di den bi drar til å gjø re hand lingsrom met, valg mu lig he te ne og re per toa ret stør re for dem. Den er vik tig for de pro fesjo nel le, for di den mot vir ker me di ka li sering og leg ger stør re be vis byr de på hel seper so nell som på au to pi lot fort set ter å foku se re på syk dom og be hand ling av syk dom. «Jeg ten ker i grun nen mer på hva jeg me ner bed rings pro ses ser ikke hand ler om,» sier en av Borgs in ter vju per so ner. «Og det er når and re be stem mer over meg.» Jeg har sit tet som bru ker re pre sen tant i en av kon troll kom mi sjo ne ne for psy kiatriske sjukehus i seks år. Jeg har sett hva som skjer når samlebåndspsykiatrien gjør at bru ker nes er fa rin ger kom mer til å dreie seg om «å bli be stemt over». Det er lite som opp rø rer meg mer enn å se tvang bli le gi timert med hen vis ning til li del sen, når det er like sann syn lig at det er tje nes te ap pa ra tets for stå el ses for mer og orga ni se ring som ut løser tvan gen. 492 tidsskrift for norsk psykologforening

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar EGEN KRAFT: Det finnes mange muligheter i samfunnet, og der mulighetene ikke finnes, kan psykologene skape dem sammen med oss, skriver Odd Volden. Illustrasjon Kristin Berg Johnsen Ut av kon to ret Jeg har også sett eks emp ler på at det er forskjel ler på le gens og psy ko lo gens opp fatnin ger og smi dig het un der kla ge mø te ne. Det vil være av gjø ren de for ut vik lin gen av psy kisk hel se-fel tet om psy ko lo ge ne tør å ut ford re tje nes te ne og fa get, og det vil være av gjø ren de for ut vik lin gen av fel tet at psyko lo ge ne i stør re grad ori en te rer seg mer mot nett verks ar beid og am bu lant virk somhet og mer vekk fra tra di sjo nell «sit te-ogsnak ke-på-kon to ret-te ra pi». Fort satt er det slik at tje nes te yter ne har for lite til tro til våre res sur ser, am bi sjo ner og drøm mer. Det fin nes man ge mulig he ter i det nor ske sam fun net, og der mu lig he tene ikke fin nes, skal dere ska pe dem, sammen med oss. I frem ti den vil vi ikke ha to så at skil te lei rer som vi fort satt har i dag, der tje nes te yter ne bare yter og tje nes te bru kerne bare bru ker. Nes te bøl ge på fel tet blir for hå pent lig vis at tje nes te ut øve re og tjenes te bru ke re de ler en fel les rol le: som «tjenes te ska pe re». Det vil være av gjø ren de for ut vik lin gen av psy kisk hel sefel tet om psy ko lo ge ne tør ut ford re tje nes te ne og fa get Den nor ske de bat ten om hvor dan vi for hol der oss til psy kis ke li del ser, er i mi nimal grad pre get av «an ti psy kiat riske holdnin ger». Det er et langt stør re pro blem at fag folk har for li ten ana ly tisk ka pa si tet når de mø ter sub stan si el le mot ar gu men ter fra bru ker si da. Fag fel tet sli ter fort satt med etter virk nin ge ne av 150 år med ab so lutt makt. Det te fø rer til at man i møte med ty de li ge bru ke re og bru ker re pre sen tan ter en ten stik ker ho det i san den el ler fort set ter å bru ke makt. In sti tu sjo na li se rin gen sit ter for ti den ikke pri mært i mur veg ge ne, men i de pro fe sjo nel les ho der. Ut vi det re per to ar Ma rit Borgs forsk nings resul ta ter re du se rer ikke nød ven dig vis de pro fe sjo nel les be tydning. For bedringsforskningen bi drar sam tidig til å øke de pro fe sjo nel les mulig he ter for rol le- og re per to ar valg. For hå pent lig vis er det her bru ke re og pro fe sjo nel le skal mø tes i tida som kom mer: En stør re grad av gjen si dig het i ut fors king av rol ler og re perto ar vil være helt nød ven dig for at fle re av oss skal opp le ve bed ring. Vi som bru ker tjenes te ne, vil nok fort satt ha nyt te av både mentaliseringsagenter og tur ka me ra ter. Men vi vil i mye stør re grad selv av gjø re hvem vi tren ger og når og for hvil ke for mål vi tren ger dem. Meldt Her ønsker vi korte innspill på SMS eller e-post for eksempel ris og ros til oss, innspill til nye eller pågående debatter, kommentarer til noe som har stått på trykk andre steder i Tidsskriftet, eller til aktuelle samfunns-spørsmål. Send SMS til E-post redaksjonen@psykologforeningen.no tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Debattert Tikkende bomber Du har kalt psy kiat riske pa si en ter for tik ken de bom ber. Ang rer du på be greps bru ken? Nei, i po li tiet kal ler vi en spa de for en spa de. Jeg kan skjøn ne at and re re age rer, men in gen kan bort for kla re fa re po ten si alet som en del av dis se men nes ke ne ut gjør. Po li ti mes ter i Tromsø, Truls Fyhn, til Dag bla det 28. mars Truls Fyhns be skri vel se i Dag bla det i går av de 30 til 40 «tik ken de bom be ne» som går løs i Tromsø by, er dess ver re ikke et fe no men som er spe sielt for Tromsø. Det te er virw ke lig he ten over hele lan det, sier Arne Jo han nes sen, le der av Po li ti ets Fel les for bund. Dag bla det 25. mars De er ikke «tik ken de bom ber». Det er ikke slik at de duk ker opp fra in tet og dre per noen. De er syke. Og de fles te av dem har vært be hand let for syk dom men på en el ler an nen måte. Be hand let så lite som mu lig. Kom men ta tor Frith jof Ja cob sen i VG 25. mars De al ler, al ler fles te drap blir be gått av men nes ker som ikke har noen psy kiat risk dia gno se. Det er hel ler ikke slik at man nød ven dig vis er far lig selv om man er psy ko tisk Lands le der Anne Gre the Klunderud i Men tal Helse til Ber gens Ti den de 25. mars Av uli ke grun ner får en grup pe psy ko tis ke schi zo fre ne for dår lig opp føl ging i psy kia tri en og noen av dis se be går drap. På 50-tal let var dis se pa sien te ne på sy ke hus, nå skri ves dis se util reg ne li ge pa sien te ne ut for raskt. Pri sen sam fun net må be ta le for en po li tisk ideo lo gi som sier «mi ni mal tvang», er at noen uskyl di ge blir drept hvert år. Ran di Ro sen qvist, le der av Retts me di sinsk kommisjon til Af ten pos ten 23. mars For fei let psykologikritikk Ole Ja cob Madsens kri tikk av psy ko lo gi en ba se rer seg på en grunn leg gen de mis for stå el se av for hol det mel lom psy ko lo gi og sam funn. Tor geir M. Hil le stad In sti tutt for so si al fag, Uni ver si te tet i Stav an ger debatt: Ny Li BE RA LiS ME Ole Ja cob Mad sen knyt ter i sin ar tik kel «Psy ko lo gi, sam funn og etikk» psy ko lo gi en til in di vi dua lis men og ny li be ra lis men. I et se ne re inn legg føl ger han opp kri tik ken, og spør om psy ko lo ge ne er klar over at de opp rett hol der en sam funns ut vik ling de helst vil ta av stand fra. I det te inn leg get skri ver Hil le stad at Mad sen frem står som so sio log og po li tisk emis sær, ikke som psy ko log. I fag ar tik ke len «Psy ko lo gi, sam funn og etikk» i Tids skrif tets feb ruar ut ga ve og et opp føl gen de inn legg i mars num me ret, forsø ker Ole Ja cob Mad sen å ret te en grunnleg gen de kri tikk mot den etab ler te og utøven de psy ko lo gi en. Kjer nen i hans kri tikk er at psy ko lo gi ens un der lig gen de individualperspektiv i prak sis bi drar til en uhel dig ny li be ra lis tisk sam funns ut vik ling, en ut vikling som ska per be ty de li ge pro ble mer for sam funns med lem me ne blant an net ved at det ka pi ta lis tis ke sys tem fram står som en «ge ne ra tor av men nes ke li ge li del ser». In gen ny kri tikk Madsens kri tikk er ikke ny, men føy er seg inn i en venst re ra di kal tra di sjon som i uli ke for mer har på gått si den 1960-tal let. Etter min me ning har den ne kri tik ken ald ri fått noe gjennom slag ut over de alle rede overbe vis te, men mar gi na le kri tis ke grup per. Hel ler ikke Madsens kri tikk kan sies å være sær lig tref fen de el ler ny ska pen de. Den frem står tvert imot som til dels for fei let der den byg ger på et vel kjent, men uhold bart pre miss: nem lig at ka pi ta lis men er år sak til folks per son li ge pro ble mer og at psy ko lo gien i sine vi ten ska pe li ge for ut set nin ger må in kor po re re et samfunnsradikalt per spektiv for å mot vir ke ka pi ta lis mens virk nin ger. Den ne type kri tikk inne hol der et nærmest tau to lo gisk utgangspremiss der den for ut set ter et slags venst re ra di kalt samfunns- og men nes ke syn, men uten at det te ut gangs punk tet pro ble ma ti se res. En før s te for ut set ning må vel være å på vi se el ler i det min ste gjø re et for søk på å ar gu men te re seg fram til hvor for det te per spek ti vet kan være rele vant som kri tikk av den etab ler te psy ko lo gi en? Ikke-vi ten ska pe lig Madsens spe si fik ke kapitalismekritikk får vi de re et lett ideo lo gisk og ikke-vi ten skape lig inn hold. Ka pi ta lis men fram står mest som et fy-ord, ikke minst for di for fat te ren ikke klart nok skil ler mel lom ka pi ta lis men som så dan og dens mer spe si fik ke ny li be ralis tis ke fase som sær lig ut gjør den po li tis ke sky te ski ven for hans kri tikk. Men en ge nerell kapitalismekritikk er i ut gangs punk tet van ske lig, ikke minst for di den mo der ne ka pi ta lis men ut gjør et ho ved pre miss for dan nel sen av en psy ko lo gisk vi ten skap, all den tid det mo der ne men nes ke li ge sub jektet ut gjør en grunn leg gen de for ut set ning for den mo der ne ka pi tal dan nel sen. Og det er det te mo der ne sub jek tet som gjen nom dan nel sen av den nye vi ten ska pen psy ko logi lar seg re flek te re over, noe Mad sen selv er inne på. Si den psy ko lo gi en der med alt i ut gangspunk tet er knyt tet til og som så dan re flekte rer den mo der ne ka pi ta lis men, er det logisk at den i ve sent lig grad også «vir ker opp rett hol den de av sta tus quo», slik Madsen ut tryk ker det i mer po li tisk-mo ra lis tis 494 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar ke ven din ger. Men gitt det te er det selv sagt få fengt å be kla ge seg over at psy ko lo gi en tvin ger en til «å for stå pro ble me ne som et in di vi du elt an lig gen de» i ste det for å se dem som so siale, struk tu rel le el ler po li tiske. Madsens feil ta kel se er at han vil være so sio log i ste det for psy ko log. For den psyko lo gis ke vi ten ska pen er bare tro mot sitt his to ris ke opp hav når den for står psy kis ke pro ble mer som knyt tet til in di vi det. Det føl ger lo gisk av fa gets stu dium av det moder ne men nes ke li ge sub jekt. Mad sen be går her et klas sisk kategorimistak ved at han for veks ler fe no me ne nes årsaksnivå med de res manifestasjonsnivå. Et sam funn i seg selv kan ikke opp le ve psykis ke li del ser, bare men nes ke li ge sub jekt el ler in di vi der er i stand til det. Sam funnsfor hold kan selv sagt bi dra til at psy kis ke lidel ser ut vik les i in di vi det, men de kan ikke for stås som det te. ikke å bli un der tryk ken de. Der med inn føres en grunn leg gen de re duk sjo nis me på psy ko lo gi ens be kost ning ved at en ikke er i stand til lo gisk å skil le mel lom ni vå ene for in di vid el ler sub jek ti vi tet og på den and re si den so sia li tet. Der med går den ene instan sen el ler ka te go ri en, her psy ko lo gi en, rest løst opp i det so siale. Den psy ko lo gis ke sub jek ti vi te ten innehar imid ler tid en au to no mi som ikke kan eli mi ne res så len ge en for hol der seg til psyko lo gi som be grep og fe no men. Ved å re duse re den psy ko lo gis ke sub jek ti vi te ten til be stem te so si alt og em pi risk de fi ner te tilstan der som en ten vir ker un der tryk ken de el ler fri gjø ren de, eli mi ne res i rea li te ten psy ko lo gi en som egen au to nom gjen stand og hele spørs må let om psy ko lo gi ens sta tus som Mad sen er opp tatt av fal ler vekk. Både Madsens pro blem stil ling og hans kri tikk opp he ves på grunn av hans manglende evne til å dif fe ren sie re lo gisk mel lom psy ko lo gi og sam funn i seg selv, idet han i ut gangs punk tet tvin ges til å fram stå som so sio log og en slags po li tisk emis sær i ste det for psy ko log. Re fe ran ser Mad sen, O. J. (2009). Psy ko lo gi, sam funn og etikk. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (2), Mad sen, O. J. (2009). Fram ti den i våre hen der. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (3), Si vi li sa sjo nens pris Madsens uto pisk-po li tis ke ut gangs punkt tvin ger ham til å de fi ne re psy ko lo gi en som fri gjø rer el ler un der tryk ker. Det te er imidler tid en mis for stått pro blem stil ling: Psyko lo gi en har inn hold i seg til både «un dertryk king» (les til pas ning) og «fri gjø ring». Dess uten, til pas ning er ikke un der tryk kende i seg selv, men sna re re fri gjø ren de. For sent ralt i man ge psy kis ke li del ser er en mang lende evne til til pas ning til sine sosiale om gi vel ser og det te gjel der uav hengig av hvil ken sam funns ty pe vi snak ker om. Det er der for umu lig el ler ab surd å snak ke om «fri gjø ring» iso lert sett, da det all tid er snakk om ty per el ler gra der av til pas ning. Freud ut tal te, helt kor rekt, at «nev ro sen var si vi li sa sjo nens pris». Det te inne bæ rer at vi ald ri kan bli «frie» i egent lig el ler ab strakt for stand. Men det inne bæ rer også at in gen so siale el ler po li tis ke uto pier kan til by psykisk fri gjø ring slik ra di ka le psykologikritikere fore stil ler seg det. Det te le der også opp merk som he ten hen mot et grunn leg gen de kunn skaps teore tisk pro blem hos Mad sen og li ke sin ne de. Han for tol ker ty de lig vis pro ble ma tik ken rent em pi ris tisk ved å fore stil le seg at psyko lo gi en og in di vid-ka te go ri en kan gå opp i det so siale og po li tis ke. An ner le des er det ikke mu lig å tol ke hans fore stil lin ger om at psy ko lo gi en og in di vi det i sis te in stans skulle være av hen gig av so si al «fri gjø ring» for Madsens feil ta kel se er at han vil være so sio log i ste det for psy ko log. For den psy ko lo gis ke vi ten ska pen er bare tro mot sitt his to ris ke opp hav når den for står psy kis ke pro ble mer som knyt tet til in di vi det tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Å for ene mot set nin ger er psy ko lo gi ens styr ke De bat ten mel lom Oddli og Kjøs og Kenn air rei ser vik ti ge spørs mål om inn hol det i psy ko lo gisk virk som het og om psy ko lo ge nes frem ti di ge sam funns rol le. Leigh McCullough, As lak Hjelt nes, Pål Ul ve nes, To mas For mo Langkaas og Asle Hof fart, Mod um Bad Forsk nings in sti tut tet debatt: Evi dens og PRAK Sis Oddli og Kjøs sitt es say «Syv løg ner om psy ko te ra pi» har ut løst enga sje ment og uenig het. I det te inn leg get spør terapiforskere ved Mod um Bad om det er mu lig å etab le re en an nen ram me for de bat ten, en ram me som for ener vi ten ska pe lig forsk ning og kli nisk prak sis. I es say et «Syv løg ner om psy ko te ra pi» (Oddli & Kjøs, 2009) kri ti se res syv sent rale my ter i psy ko lo gisk be hand lings virk somhet. Inn leg get åp ner for dis ku sjon av vik tige prin si pi el le ut ford rin ger in nenfor fag feltet. Hvil ke ram mer skal være gjel den de for psy ko lo gisk kunn skap og virk som het? Kan yt ter li ge re forsk ning og eva lue rin ger i det hele tatt bi dra til vi de re ut vik ling? Oddli og Kjøs ut ta ler at hen sik ten med inn leg get er å leg ge et grunn lag for at psy ko lo ger får mer au to no mi og inn fly tel se i sin yr kes utøv el se. Det er ikke hen sik ten som har vært gjen stand for de batt hit til, men hvor dan det te må let best kan opp nås. For fat ter ne for tje ner hon nør for å en ga sje re nor ske psy ko lo ger i dis se vik ti ge spørs må le ne, som også har mo ti vert en dis ku sjon blant prosessforskerne på Mod um Bad. Vi vil her pre sen te re noen av våre syns punk ter. Oddli og Kjøs kan for stås dit hen at psyko lo ger ikke bør pres ses til å føl ge ri gi de ret nings lin jer, men hel ler ha til strek ke lig au to no mi i sitt vir ke. Forsk ning ut ført i Nor ge vi ser fak tisk at klien ter hos te ra peuter som føl ger ret nings lin jer for tett har dår li ge re ut fall (Høg lend og Pi per, 1995). For fat ter ne har der for vars let oss om en reell fare for over re gu le ring av kli nisk prak sis, og vi de ler de res be kym ring om det te. Likevel me ner vi at dis se ar gu men te ne må balan se res med em pi risk kunn skap uten å mis te te ra peu tens au to no mi el ler mins ke kuns ten og kom pleksi te ten ved psy ko te rapi. I det te inn leg get vil vi drøf te pre mis se ne og kon klu sjo ne ne som har blitt frem met i de bat tens to før s te inn legg, og fore slå en alter na tiv dis ku sjons ram me som iva re tar mu lig he te ne for å for ene vi ten ska pe lig forsk ning og kli nisk prak sis i vi de re fag utvik ling. Syv sann he ter om psy ko te ra pi I sin opp rin ne li ge tekst pre sen te rer Oddli og Kjøs «syv løg ner» om psy ko te ra pi. Gjennom å re for mu le re «de syv løg ne ne» til «syv sann he ter», hå per vi å ty de lig gjø re hva Oddli og Kjøs fak tisk kon klu de rer med. La oss se nær me re på dis se. 1. Det er ikke mu lig å pre di ke re for løp og ut fall i te ra pi Føl ger man det te ar gu men tet til dets lo giske kon klu sjon, må man anse det som uforut sig bart og til fel dig hvor dan te ra pi vil forlø pe el ler hva ut fal let vil bli. Det vil i så fall gi li ten me ning å dri ve som te ra peut. Det vil også in ne bæ re at det er umu lig og menings løst å le gi ti me re kli nisk prak sis vi tenska pe lig. Noen gan ger vil det være van skelig for te ra peu ter i ar beid med in di vi duelle klien ter å se sko gen for bare trær ne, men vi vil hev de at forsk ning er vik tig for å hjel pe oss til å se mønst re ne i psy ko te ra pi ty de lige re. In gen em pi risk ba sert vi ten skap er per fekt el ler kan gi ab so lutt kunn skap, men den kan in di ke re at en kelte re sul ta ter vil være mer sann syn lig enn and re. Vi kan derfor ikke ig no re re at en meng de stu dier gjen nom fle re tiår har de mon strert at psyko te ra pi er ef fek tiv og gjør en god jobb for å let te pa si en ters li del se (Lam bert, 2004). 2. Te ra pi er ikke et sy ste ma tisk ar beid mot et klart de fi nert mål Oddli og Kjøs hev der at te ra pi sjel den forlø per som plan lagt. Pro blem for stå el se og til nær min ger end rer seg un der veis, og uven te de hen del ser, im pro vi sa sjon og tilpas ning er na tur li ge de ler av de fles te te rapi for løp. Det er en be skri vel se av psy ko tera pi de fles te tro lig kjen ner seg igjen i. Av det te slut ter Oddli og Kjøs at te ra pi ikke kan el ler bør be skri ves som en sy ste ma tisk og mål ret tet virk som het, mens vi der imot me ner at aner kjen nel se av kom pleksi te ten i psy ko te ra pi sna re re un der stre ker nød vendig he ten av å ar bei de mål ret tet og sy stema tisk. Om vi skul le føl ge Oddli og Kjøs ved å anse det som ak sep ta belt å ikke ar bei de mål ret tet el ler sy ste ma tisk, er det der imot noen pro ble mer som føl ger lo gisk av det te. For om vi mang ler en klar for me ning om hva som kjen ne teg ner en mål til stand, hvordan kan vi da av gjø re om pro ble met er løst el ler ikke? Og hvor dan kan vi un der veis avgjø re om vi er på rett vei, om vi bør gi opp, el ler om vi bør re vi de re frem gangs må ten vår? Spørs må le ne om sy ste ma tisk til nærming og for mu le ring av mål og mid ler i tera pi er også fag etisk og ju ri disk re le van te. 496 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar Ut ford rin ge ne knyt tet til å ar bei de syste ma tisk og mål ret tet i te ra pi be tyr ver ken at te ra pi kan be skri ves som en mål løs og usy ste ma tisk virk som het, el ler at det er legi timt å dri ve te ra pi uten mål el ler sy stema tikk. Forsk ning ut ført i Nor ge vi ser fak tisk at klien ter hos te ra peu ter som føl ger ret nings lin jer for tett har dår li ge re ut fall 3. Kart leg ging av dia gno se og li del se er ikke en for ut set ning for å kun ne an ven de rett be hand ling Å ikke vur de re om de pro ble me ne man behand ler, kan på vir kes av psy ko te ra pi, vil i seg selv gi pro ble mer. Det er nød ven dig å vur de re om det pre sen ter te pro blemet fal ler in nen for psy ko lo gens kompe tan se om rå de og kan på vir kes av psy ko te ra pi, noe som for ut set ter en el ler an nen form for klas si fi se ring. Om fat ten de forskning vi ser be ho vet for uli ke til nærmin ger i møte med pa si en ter med alvor li ge psy kis ke lidel ser kon tra mer vel funge ren de pasi en ter (for ek s- em pel Luborskys (1984) vel do kumen ter te støt tende-eks pres si ve te ra pi). Det er ikke nød vendig vis et en-til-en-for hold mel lom dia gnose og be hand ling i psy ko te ra pi, noe som hel ler ikke all tid er til fel le i me di sin. I mange til fel ler kan sam me pro blem lø ses på ulike må ter. Å ha en opp fat ning om hva som kjen ne teg ner pro ble met er der imot av gjøren de for å dan ne seg en me ning om hvordan det kan lø ses. Det er en ut ford ring å ha et opp da tert klassi fika sjons sys tem for men ta le li del ser der ka te go ri ene er re le van te for vur de ringer i be hand ling. Så len ge vi fort set ter å vide re ut vik le psy ko te ra pi, vil opp da te ring av klas si fi ka sjons sy ste me ne være et på gå en de pro sjekt for å sam sva re best mu lig med rele van te be hand lings valg. At klas si fi ka sjonssy ste me ne ikke er per fek te er ikke nød vendig vis et ar gu ment for å for kas te dem, men bur de være et sterkt ar gu ment for å fort sette be ar bei din gen og ut vik lin gen av dem. 4. Den te ra peu tis ke al li an sen må ikke etab le res før det vir ke li ge ar beidet kan be gyn ne Det er kre ven de å for stå hvor Oddli og Kjøs vil med ar gu men ta sjo nen på det te punk tet og hva de me ner de fak tis ke im plika sjo ne ne er. De gjør et po eng av at det ikke ser ut til at al li an se kan skil les fra det øv rige te ra peu tis ke ar bei det, og kri ti se rer fore stil lin gen om at «det vir ke li ge ar bei det» er en pro sess uav hen gig av al li an se. I det te vil vi i lik het med Kenn air (2009) kun ne si oss eni ge. Vi er i til legg po si ti ve til at Oddli og Kjøs her aner kjen ner em pi risk forsk ning som vi ser den te ra peu tis ke al li an sens betyd ning for ut fall. 5. Te ra pi kan ikke kva li tets sik res gjen nom bruk av stan dar di ser te ma nua ler Kva li te ten ved psy ko te ra pi kan ikke ga rante res full sten dig på noen måte. Vi vil imid ler tid åpne for mu lig he ten for at manua ler kan øke kva li te ten ved psy ko lo gisk virk som het. Fle re stu dier har vist at ma nual ba ser te be hand lings mo del ler er mer effek ti ve enn «treat ment as usual» (Ken dall et al., 2004). Det var nett opp dis se fun nene som fikk en kelte ame ri kan ske for sikrings sel ska per og bri ti ske hel se myn dig heter til å ute luk ken de finan siere ma nu al baser te be hand lin ger (se f. eks. Black, 2001), noe som har skapt sto re kon tro ver ser lik dem Oddli og Kjøs ad res se rer. Den re el le fa ren her er ikke vi ten ska pe lig forsk ning på pro sess og ut fall i psy ko te ra pi, men for haste de offent lige re gu le rin ger som skjer på grunn av sla visk vekt leg ging av be gyn nen de forsk nings resul tater som ri si ke rer å av skjæ re krea ti ve ny ut vik lin ger i fag fel tet. Ma nua ler er sjel den ba sert på dog mer om ab solut te sam men henger, men re pre sente rer of test en samling av kunn skap fra både kva li ta ti ve og kvan ti ta ti ve under sø kel ser, samt for fat ter nes er faring fra be hand ling og vei led ning av behand ling. De innehol der van lig vis ikke opp skrif ter eller tek nik ker som kan an ven des blindt, men der imot prin sip per for å etab le re en for stå el se av hva som kjen ne teg ner pro blemet man prø ver å løse og prin sip per for å un der sø ke og gjen nom fø re for søk på endring (se for ek sem pel Bate man & Fonagy, 2004; Gendlin, 1998; McCullough et. al, 2003). Høg lend og Pi per (1995) vis te at å føl ge ret nings lin jer kan være pro ble ma tisk, men Ha vik (2000) vi ser til at kom pe tent ma nu al be hand ling er for bun det med po sitivt be hand lings ut fall. Å om set te sel ve prin sip pe ne til me nings full og ef fek tiv tera pi er noe av det som gjør ma nu al ba sert be hand ling til et kre ven de kunst hånd verk mer enn en verk tøy kas se av kon kre te teknik ker. De fles te be hand lings ma nua ler kre ver der for en kom pe tent be hand ler som hele ti den un der sø ker i hvil ken grad inn hol det i ma nua len er gyl dig i den ak tuelle sam men tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt FRA ALICE I EVENTYRLAND: Dodo-fuglen sier at alle har vunnet priser og forjener premier. Innenfor psykologi illustrerer utsagnet for mange at det er fellesfaktorer og ikke teknikk som er avgjørende for behandlingsutfallet. Men man kan påpeke begrensninger ved manualer eller retningslinjer uten dermed å avvise mulighetene som ligger der. Foto: Flickr. 2004), og fle re stu dier in di ke rer at kli ni kere i van li ge set tin ger føl ger stand ard for mule rin ger av psy ko lo gisk be hand ling (for eksem pel Ablon & Jones, 1998). Selv om «some do and some don t», fjer ner det ikke ret nings lin je nes po ten sielle ver di i vår virksom het. hen gen (Wil son, 1998), og må der for utøves med ekspertforståelse (Hof fart, 2004). Der for bør ikke ma nua ler be trak tes som opp skrif ter som skal føl ges blindt el ler garan te rer et godt ut fall uav hen gig av te rapeu tens kom pe tan se og vur de rings ev ne. Om Oddli og Kjøs i ste det had de kon kludert med at stan dar di ser te ma nua ler ikke ale ne kan bi dra til å bed re ut øvel se av te rapi vil le vi vært full sten dig eni ge. 6. Er far ne kli ni ke re kan ikke strammes opp ved skjer pe de krav til kartleg ging, dia gnos ti se ring og tek nis ke fer dig he ter Hvor dan de fi ne rer vi hvem som er er far ne kli ni ke re? Er det kli ni ke re som alle rede er godt trent i grunn leg gen de fer dig he ter (som kart leg ging, dia gnos tikk og tek nikker), kli ni ke re som har ar bei det i lang tid (uav hen gig av dyk tig het og kom pe tan se), el ler kli ni ke re som av na tur li ge el ler medfød te grun ner er dyk ti ge? Det fin nes sik kert te ra peu ter med sjeldne og ek sep sjo nel le fer dig he ter, som til syne la ten de er født med used van li ge egenska per, og som nep pe vil kun ne for bed res gjen nom tre ning i kart leg ging og dia gnostikk. Sann syn lig vis ut gjør dis se ikke en stor grup pe. Et vik tig mo ment å vur de re i denne sam men hen gen er fun ne ne som in di kerer at er far ne kli ni ke re ikke har bed re re sulta ter enn uer far ne (Lam bert & Ogles, 2004). Der for vil det for de fles te av oss van li ge dø de li ge, som sli ter med van ske li ge og kom plek se sa ker, være et mer in ter essant spørs mål om te ra peu ter vil le kun ne for bed re sine kli nis ke fer dig he ter gjen nom tre ning. 7. Ret nings lin jer kan ikke kvali tetssikre noen del av kli nisk prak sis Oddli og Kjøs ar gu men te rer her for at retnings lin jer er unød ven di g for di kli ni ke re ikke bru ker dem. De har utvil somt rett i man ge til fel ler. Imid ler tid kjen ner vi ikke til data som in di ke rer at kli ni ke re ikke følger ret nings lin jer. Sna re re fore lig ger det mye em pi risk forsk ning som støt ter det mot sat te. En stand ard for em pi risk forskning er at te ra peu te ne etterlever ak tuelle be hand lings me to de ne (Lam bert & Ogles, Profesjonsbegrensning som mot svar I sitt mot inn legg po eng te rer Kenn air (2009) at forsk ning gir psy ko lo gisk kunnskap en av gjø ren de sam funns mes sig legi timi tet for psy ko lo gers inn fly tel se in nen for og uten for te ra pi rom met. Psykologstandens tro ver dig het av hen ger av å kun ne vise til et em pi risk kunn skaps grunn lag for å syn lig gjø re prin si pi el le for skjel ler mel lom psy ko te ra pi og al ter na ti ve be hand lings former, og for å av gren se psy ko lo gers kom petan se i for hold til and re yr kes ut øve re. Kenn air gir klart ut trykk for å stil le seg av vi sen de til be hand lings til nær min ger som ikke er vi ten ska pe lig do ku men tert som effek ti ve når han ar gu men te rer for at «vi holder igjen våre mest ef fek ti ve me to der» og «pro ble met er at for man ge [ ] bru ker treat ment as usual på for man ge til stander». Vi aner kjen ner be tyd nin gen av ved varen de for bed ring av kli nisk prak sis gjen nom vi de re em pi risk forsk ning, men vil un derstre ke at det er for tid lig å fast slå at nor ske psy ko lo ger ikke bru ker kunn skaps ba ser te be hand lings mo del ler, el ler at udo ku menter te be hand lings mo del ler ikke vir ker. Å for ene mot set nin ger er psy ko lo gi ens styr ke Selv om man kan på pe ke be grens nin ger ved taus kunn skap, em pi risk kunn skap, manua ler el ler ret nings lin jer, føl ger det ikke at Fle re stu dier har vist at ma nu al ba ser te be hand lingsmo del ler er mer ef fek ti ve enn «treat ment as usual» 498 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

8 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar man bør av vi se mu lig he te ne som lig ger der. Da ri si ke rer vi å kas te ba by en ut med ba devan net. Om psy ko lo ger og psykoterapifeltet skal ha inn fly tel se i sam fun net og i offent lige helse tje nes ter, er det vis se forplik tel ser og in ter es ser vi er nødt til å ivareta. For det før s te er vi som del av en vi tenska pe lig di sip lin av hen gig av å ivare ta viten ska pe lig legi ti mi tet i virk som he ten vår. For det and re er vi nødt til å syn lig gjø re over for in ves to re ne våre, og da sær lig klienter og pa si en ter, at vi for val ter res sur se ne de res på en an svar lig måte. For det tred je er vi nødt til å ivare ta en nød ven dig grad av fag lig selv sten dig het til å kun ne gjø re behand lings vur de rin ger. Det te kre ver imidler tid en mer ba lan sert for stå el se av for holdet mel lom vi ten ska pe lig forsk ning og klinisk prak sis: De vik ti ge be grens nin ge ne ved kon trol lerte kli nis ke stu dier be tyr ikke at em pi risk forsk ning ikke har noe å bi dra med i psyko te ra peu tisk prak sis. Li ke le des, å anta at em pi ris ke me to der kan bi dra til å frem me kli nis ke re sul ta ter be tyr ikke at er far ne klini ke re ikke vet hvor dan de kan prak ti se re ef fek tivt. (Ablon & Levy, 2006, s. 216, vår over set tel se.) For å kon klu de re vil vi hev de at Oddli og Kjøs for tje ner hon nør for å rei se vik ti ge spørs mål knyt tet til det vitenskaplige kunnskaps grunn la get for psy ko lo gisk virk somhet og psy ko lo ge nes frem ti di ge sam funnsrol le. Kennairs (2009) po eng er også verdt å frem he ve et ter som både vi ten skap og forsk ning har en sent ral rol le i å gi psy ko loger legi ti mi tet og tro ver dig het in nen for både helse vesen og sam funns liv. Vi skul le imid ler tid øns ke at de bat ten ble mer ny ansert og mind re po la ri sert. Frem for å ska pe di ko to mi er mel lom au to no mi kon tra empirisisme vil vi ar gu men te re for en in te grasjon av dis se mot set nin ge ne i all vår fag li ge virk som het; gjen nom å ska pe rom for au tono mi, in nova sjon og fag ut vik ling, gjen nom re spekt for hver be hand lers uni ke re la sjon til hver enes te pa sient men også gjen nom vitenskaplig ut forsk ning for å ska pe en mer hel het lig måte å frem me vårt eget fagfelt og vir ke på. Vi hå per at våre kom men ta rer kan gi støt te til en slik sam len de mål set ning. leigh@hms.harvard.edu Re fe ran ser Ablon, J. A., Levy, R. A. & Katzenstein, T. (2006). Bey ond brand names of psychotherapy: identifying empirically sup ported change pro cesses. Psychotherapy: Theory, Re search, Prac ti ce, Training, 2, Ablon, J., & Jones, E. (1998). How Ex pert Clinicians Prototypes of an Ide al Treat ment Correlate with Outcome in Psychodynamic and Cognitive-Behavioral Threapy. Psychotherapy Re search, 8 (1), Black, N. (2001) Evidence based po li cy: proceed with care. Brit ish Me di cal Jour nal, 4:323, (7307): Bate man, A. & Fonagy, P. (2004). Psychotherapy for bor der li ne per son al ity disorder: A mentalization-based treat ment. Ox ford: Ox ford Univer si ty Press. Bor din, E. S. (1979). The Generalizability of the Psychoanalytic Concept of the Work ing Alliance. Psychotherapy: Theory, Re search and Prac ti ce, 16, Gendlin, E. T. (1998). Focusing-Oriented Psychotherapy: A Ma nu al of the Experiential Method. New York: The Guil ford Press. Ha vik, O. (2000). Be hand lings ma nua ler bed re el ler ver re enn sitt ryk te? I A. Hol the, M. H. Rønne stad & G. Høst mark Niel sen (Ed.). Psy ko te rapi og psykoterapiveiledning. Oslo: Gyl den dal. Høg lend, P. & Pi per, W.E. (1995). Focal ad herence in brief dynamic psychotherapy. A compari son of find ings from two in de pen dent studies. Psychotherapy, 32, Hof fart, A. (2004). For stå el sens be tyd ning i kogni tiv te ra pi. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 41, Ken dall, P.C., Holmbeck, G., & Verduin, T. (2004). Methodology, De sign, and Evalu ation in Psychotherapy Re search. I Lam bert, M. J. (Ed.). Ber gin and Gar field s Hand book of of Psychotherapy and Be hav ior Change (Fifth ed., ss ). New York: John Wi ley & Sons. Kenn air, L. E. O. (2009). 7 grunn leg gen de, profesjonshemmende mis for stå el ser. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, Lam bert, M. J. (2004). Ber gin and Gar field s Handbook of of Psychotherapy and Be hav ior Change (Fifth ed). New York: John Wi ley & Sons. Lam bert, M. J. & Ogles, B. M. (2004). The Efficacy and Effect ive ness of Psychotherapy. I Lam bert, M. J. (Ed.). Ber gin and Gar field s Hand book of of Psychotherapy and Be hav ior Change (Fifth ed., ss ). New York: John Wi ley & Sons. Luborsky, L. (1984). Prin ciples of Psychoanalytic Psychotherapy: A ma nu al for sup port iveexpressive treat ment. New York: Ba sic Books. McCullough, L., Kuhn, N., And rews, S., Kap lan, A., Wolf, J. & Hur ley, C. L. (2003). Treat ing Affect Phobia: A Ma nu al for Short-Term Dynamic Psychotherapy. New York: Guil ford Press. Oddli, H. W. & Kjøs, P. (2009). 7 løg ner om psy kote ra pi. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46, Wil son, T. G. (1998). Ma nu al-based Treat ment and Clin ical Prac ti ce. Clin ical Psych ology: Scien ce and Prac ti ce, 5, Debattert Tikkende bomber Det finnes ingen holdepunkter for å hevde at alvorlige psykiske lidelser er ensbetydende med vold og drap, sier president i Norsk Psykologforening Tor Levin Hofgaard. Tv2nyhetene.no 24. mars I gitte situasjoner kan vi alle rammes av en psykisk lidelse. I gitte situasjoner kan vi alle tenkes å gjøre grusomme ting. Sånn sett er vi alle «tikkende bomber». Klinikksjef Magnus Hald til Bladet Tromsø 28. mars Når Truls Fyhn med stor tyngde krever at psykiatrien skal forhindre det mindretallet av drap som begås av psykotiske pasienter, må det være på sin plass å spørre han om hvem det er som skal ta et tilsvarende ansvar for å forhindre de drapene som begås av ikke-psykotiske mennesker. De utgjør ifølge media i disse dager 4/5. Her er det vel politiet som har en nokså enslig rolle Bjørn Straume i Nordlys 26. mars Truls Fyhn, politimesteren i Tromsø har tatt til orde for økt bruk av innesperring av såkalte «tikkende bomber». Det høres besnærende ut, at man kan plukke ut disse, i all enkelhet, sperre dem inne, og så er problemet løst Morten Mathisen på abcnyheter.no På TV karakteriserte politimester Fyhn mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer som «tidsinnstilte bomber». Dette er et forferdelig menneskesyn Ingrid Kjelstrup, psykiatrisk sykepleier og søster til kvinnen som ble drept av en politimann 23. januar, i Nordlys 14. april tidsskrift for norsk psykologforening

9 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Hva bør vi lære? Grunn mu ren i psy ko log ut dan nel sen bør være kon kre te ting som kan gjø res i kon kre te til fel ler. Sver re Ur nes John son og Even Rog nan Psykologstudenter ved NTNU debatt: Evi dens og PRAK Sis Evi dens de bat ten etter Oddli og Kjøs sitt fag es say «7 løg ner om psy ko te ra pi» rei ser også spørs mål om psykologutdannelsens inn hold, skri ver John son og Rog nan. «Det løn ner seg mer å stå som tals mann for for ut sig bar het enn å inn røm me at du ikke helt vet hva du be hand ler, hvil ke me to der du vil bru ke, hvor lang tid det vil ta, og hvilket re sul tat det vil få,» skri ver Oddli og Kjøs i Tids skrif tets feb ruar ut ga ve. Som psyko log stu den ter gjør tan ken på at vi ikke vet hva vi hol der på med el ler hvor vi skal, at vi und res over ut dan nel sens inn hold. Evidens de bat ten enga sje rer oss for di den omhand ler kjer nen i psy ko lo gens vir ke. En hvi le pu te Grunn mu ren i psy ko log ut dan nel sen bør etter vårt syn være kon kre te ting som kan gjø res i kon kre te til fel ler. Det te er kunn skap som må læ res og an ven des. Vi må ved li kehol de grunn mu ren ved å opp da te re oss og even tu elt byg ge en ny hvis det te kre ves. Ny kunn skap inn bæ rer opp da te ring på den tera pi en som per dags dato har best ef fekt på pa si en ten, noe som kre ver en livs lang vil je til opp da te ring. En ut dan nel se som er tro mot post moder nis men, dyr ker der imot det re la ti ve og uty de li ge. Oddli og Kjøs il lust re rer hvor uklar te ra pi kan være, men bør te ra pi en være uover sikt lig og usy ste ma tisk bare fordi den kan opp le ves slik? Post mo der nis men i psy ko lo gi en le der til en re la ti vis me hvor man får over dre ven tro på at et mål kan nås på fle re for skjel lige må ter. Men er det vir kelig slik at hvis vi som stu den ter bare får nok støt te og til lit til egen mest ring, så blir vi gode te ra peu ter? Re sul ta tet av det te blir at alt er like bra, så len ge man er em pa tisk og gjør sitt bes te. Nor men for hva som er rett og galt blir ut vis ket, og en der i yt ter ste konsekvens som en hvi le pu te i kli nisk prak sis. Men pa sien te ne for tje ner å møte psy ko loger som har en so lid verk tøy kas se med teknik ker, og som vet å an ven de verk tøy ene, kom bi nert med yd myk het knyt tet til den en kel tes pro ble mer. Vi tren ger dom me re Niel sen, Vøllestad, Schan che og Nielsens ar tik kel i Tids skrif tets mars num mer er inter es sant i en slik sam men heng. Her be skriver de stu dent te ra peu ters be kym rin ger, og en av be kym rin ge ne er at vei le de ren mest frem står som en dom mer. Men en dom mer som av slø rer feil, kan være bra for stu dente ne, for hvem øns ker en kul tur der vei lede re ikke gir be ret ti get kri tikk? En kelte ak tø rer i evi dens de bat ten fremstil ler det som at tek nik ker og ma nua ler betyr at man auto ma tisk un der kjen ner mennes kets kom plek si tet. Som psy ko lo ger in spe ser vi nyt ten av å lære tek nik ker det finnes evi dens for, sam ti dig som man aner kjenner kom pleksi te ten i terapifeltet. Spis set kan man si at mens dia gno ser, tek nik ker og ma nua ler gir oss et for enk let, men an vendbart språk for å for stå li del ser og in ter ven sjoner, så får vi gjen nom vei led ning hjelp til å for stå kom pleksi te ten. Uan sett må min stekra ve ne til en ny ut dan net psy ko log være at pa si en ten blir sik ret ade kvat be hand ling. Som psy ko lo ger in spe ser vi nyt ten av å lære tek nik ker det fin nes evi dens for, sam ti dig som man aner kjen ner kom pleksi te ten i terapifeltet Ta vare på pro fe sjonsstu diet På grunn av stram øko no mi ved Psy ko lo gisk in sti tutt i Oslo har vi mis tet ver di full prak sis un der vis ning. Vi har for lengst hav net på feil side av gren sen for når sun ne innstram nin ger blir usun ne. Er ling Rognli, Øy vind Sand se ther og Eve lyn An ders son Tillits valgte for psykologstudentene ved UiO debatt: PSYKOLOGUTDANNINGEN Psy ko log ut dan nin gen ved UiO har det stramt for ti den. Psy ko lo ger er, som and re kli nis ke pro fe sjo ner, dyre å ut dan ne. Mye grup pe under vis ning, vei led ning og hyp pi ge fore les ninger kre ver be ty de li ge res sur ser for hver student. Samtidig er pro fe sjons stu diet grunnmu ren i psykologstandens po si sjon i det nor ske sam fun net. Kva li te ten på ut dan ningen, de høye inn taks kra ve ne, om fan get av prak sis og til li ten til psy ko lo gers so li de kompe tan se, alt hvi ler på til li ten til at grunn ut dannin gen er so lid. Det er der for svært al vor lig og be kym rings fullt at man ved lan dets stør ste pro fe sjons stu di um i psy ko lo gi nå må skjæ re til bei net på grunn av stram me bud sjet ter. Svik ten lig ger først og fremst på po li tisk nivå. Hele uni ver si tets sek to ren sli ter med en bud sjett ut vik ling som er sva ke re enn tid li ge re po li tis ke sig na ler til sa. At be vilgnin ge ne til sek to ren ikke står i for hold til vekst i lønn og pen sjo ner hjel per hel ler ikke. Det er fort å glem me hva kutt i univer si tets sek to ren fak tisk be tyr. I vårt til fel le be tyr det en rek ke kull som mis ter un dervis ning og prak sis de el lers vil le hatt. Studie ti den vår er kort, og dis se ele men te ne får vi ald ri til ba ke. Som tillits valgte mø ter vi man ge stu den ter som er for tvi lte og sin te 500 tidsskrift for norsk psykologforening

10 Fagformidling og debatt Debatt og kommentar RUST I MASKINERIET: Psykologisk institutt i Oslo sliter med økonomien. Kutt i praksis og bevilgninger til bruk av eksterne forelesere bekymrer. Å opprettholde kvalitet i utdanningen er en forutsetning for at psykologstandens faglige troverdighet skal bestå, skriver studentene i dette innlegget. Foto: Flickr. Vårt inn trykk er at in sti tutt le del sen forsø ker å gjø re sitt bes te in nen for de ram mene man har, og på noen må ter er sik kert kri sen sunn for in sti tut tet på lang sikt. Det stram mes inn på unød ven di ge ut gif ter, og res sur ser får ikke len ger gå til spil le. Men før el ler si den krys ser man gren sen for når sun ne inn stram nin ger blir usun ne, og vi har for lengst hav net på feil side av den grensen. Kut te ne gjør at det stu di et vi sit ter igjen med, er en be trak te lig ble ke re va ri ant enn den vi had de for bare noen se mest re si den. Så blek at det fak tisk går an å spør re om vi på prak sis si den opp fyl ler mi ni mumsover at de er så uhel di ge å gå gjen nom studi et ak ku rat når pen gene mang ler, når de ikke får et full ver dig til bud. Prak sis har blitt sterkt ram met av kutte ne. Om fan get av prak sis er kan skje det som bi drar ster kest til pro fe sjons stu di ets spe sielle po si sjon, men det er også noe av det mest kost ba re. Hjernedisseksjonen er bor te, den nye prak si sen i før s te lin jen over lev de bare et par se mest re, forpraksis med ut red ning av voks ne er er stat tet med et in ternt opp legg, hvor bare én i hver under vis nings grup pe fak tisk mø ter pa si enten. I prak si sen ved våre internklinikker mot slut ten av stu di et er det ikke alle som fak tisk får prøvd seg som te ra peu ter. Gjen nom at prak sis re du se res til in ter ne opp legg, blir vi som stu den ter dess uten stadig mer iso ler te. Vi har sjeld ne re og sjeldne re un der vis ning med noen som har sitt dag li ge vir ke uten for in sti tut tet, for mid ler til eks terne un der vi se re fin nes nes ten ikke. Mø ter med psy ko lo gers for skjel lige arbeids plas ser, el ler i det min ste for tel lin ger fra dem, er vik tig for at vi som ny ut dan nede skal våge å søke oss til alle de uli ke stede ne det er bruk for oss. Kjenn skap til uli ke ty per ar beids ste der er også vik tig for at vi skal kun ne tre inn i uli ke job ber med en viss pro fe sjo nell au to ri tet. Man ge stu den ter er for tvi lte og sin te over at de er så uhel di ge å gå gjen nom stu di et ak ku rat når pen gene mang ler kra ve ne til vei le det prak sis som er ned felt i Stan dar der for norsk psykologeksamen. Noe av det vik tig ste i ti den som kom mer, er å unn gå at den ne situa sjo nen blir per manent. Her må Psy ko log for en in gen være seg sitt an svar be visst, og pas se på at mid ler ti dige spa re til tak for blir mid ler ti di ge. For en ingen kan til la te seg å rope høye re enn le delsen ved in sti tut tet og har stør re gjen nomslags kraft over for po li ti ker ne og i me di ene enn oss stu den ter. Vi ap pel le rer også til erfar ne kli ni ke re, vi ten ska pe lig an sat te og andre med stem mer som blir hørt, om å bi dra til å ta vare på pro fe sjons stu diet i psy ko lo gi. I en tid med et skri ken de be hov for å ut dan ne fle re psy ko lo ger er det eks tra viktig å pas se på at ikke kva li te ten på ut dannin gen of res. Kva li te ten på pro fe sjons studiet an går alle psy ko lo ger: Å opp rett hol de ak tua li tet og kva li tet i ut dan nin gen er en for ut set ning for at psykologstandens fag lige tro ver dig het skal be stå. Les reportasjen om situasjonen ved UiO på side 514. tidsskrift for norsk psykologforening

11 Debatt og kommentar Fagformidling og debatt Med råd til å løfta blik ket My ten om den bril jan te for ska ren som først famlar fre ne tisk for så, mest på slump, å dum pa over ei paradigmeskakande opp da ging, er nett det: ein myte. I den ver ke lege verda treng forskarar trygg og lang sik tig fi nan sie ring, bare slik kan dei retta ryg gen og løfta blik ket mot nes te ho ri sont. Fors king handlar om å leg ga stein på stein. Mu ring handlar òg om å leg ga stein på stein. Alt ar beid handlar om å leg ga stein på stein også kunn skaps ar beid. Men fors king er noko for seg sjølv. Den handlar om å legga svært spe sia li ser te stei nar på svært komplek se bygg verk. Det handlar ofte om å utvik la teoriar som gjer ein i stand til i for kant å vurdera heile bygg ver ket, før ein har lagt ein einaste stein. Det handlar om å leg ga til sta dig nye stei nar, el ler å for kas ta det ein har bygd opp over år, når ein oppdagar ein ny stein som ikkje passar inn med res ten av bygg ver ket. Slikt kostar pengar. KOMMENTAR: FORSKINGSFINANSIERING Arne Olav L. Ha ge berg Journalist Lang sik ti ge løyvingar avgjerande I fjor intervjua eg nev ro psy ko lo gen Ed vard Mo ser, som sam an med kona May-Britt leier eitt av Noregs mest framståande forskings mil jø: Cent re for the Biol ogy of Memory (CBM) ved NTNU. Dei står på Forskings rå det si lis te over Sen ter for framifrå fors king, og har som eit re sul tat av det te motteke sto re løyvingar dei sis te åra. Forskarar til knyt te CBM pub li se rer jamleg i Na tu re og Scien ce. Iføl ge Mo ser var trygg øko no mi den viktigaste føresetnaden for resultata dei har opp nådd. Trygg øko nomi, sjølvsagt i form av tilstrekkelege løyvingar, men mest av alt i form av lang sik ti ge løyvingar. Det te har vore avgjerande, for di det har gjort forskingsleiinga i stand til å planlegga ti år fram i tid. Eit slikt per spek tiv gjer det mogleg å først sjå på fag fel tet for å identifisera kvite flekkar på kunnskapskartet, og der etter å bestemma kva for nokre av des se ein ønskjer å fargelegga. Kva for spørsmål treng vi å finna svar på for at fors kingsfel tet skal ut vik la seg vidare? Mo ser-mil jø et har hatt råd til stil la sli ke spørs mål, formulera hypotesar og designa for søk, knyta til seg fagpersonar med ønskt kom pe tan se, setta seg del mål un der vegs, og til og med nå dei måla dei har sett seg føre å nå. Frå hand til munn, heiter det. Forskarar som le ver på mi ni ma le løyvingar frå kortsik ti ge prosjektmidlar, må bruka for mykje tid på å sjå etter at det er noko i handa som er på veg mot mun nen. Det ba sa le er og blir det ba sa le. Ny fors kings mel ding på trap pe ne Regjeringa har varsla ei ny fors kings melding på slutten av våren 1. Stats råd for høgare ut dan ning og fors king Tora Aas land ønskjer, som and re før seg, å setta bu merket sitt på norsk fors king. Regjeringa håpar å handsama mel din ga i lø pet av vå ren. Som alle po li tis ke utspel kjem òg den ne mel dinga til å freista å samla det som ikkje kan sam last. Den skal halda sam an sprikande staurar som kli ma po li tikk og vel ferds ut vikling, sys sel set ting og næ rings ut vik ling, nasjo nal dis trikts po li tikk og in ter na sjo nalt sam ar beid, og ikkje minst tilhøvet mellom på den eine sida mål sty ring og øns ket om fors king som kan bru kast til noko her og no, og på den and re sida fors kings prosjekt som krev fas te millionløyvingar ti år fram over utan å kunna lova noko re sul tat i den and re en den. I No reg er meir enn 50 pro sent av forsking og ut vik ling offentleg fi nan si ert. Det te er «mer enn i de fles te and re land der stat og sam funn er to ad skil te stør rel ser», skriv Knut Olav Åmås i Af ten pos ten 25. mars. Utfordringa ligg alt så ikkje bare i kva for fors king som får pengane, men òg i kva grad forskarane står fritt til å forska på det dei er ny fik ne på uav hen gig av kva far ge forfattaren av den sis te fors kings mel din ga had de på bla ze ren sin. At forskinga er fi nan si ert av sta ten, er ikkje det same som at den er uav hen gig. For det før s te har sty res mak te ne sine eig ne mål dei siktar mot, om det no er auka sys sel set 1 Denne utgåva av Tidsskriftet gjekk i trykken same dag som pressekonferansen for den nye forskingsmeldinga blei varsla. Vi vil følgja opp meldinga i seinare nummer. 502 tidsskrift for norsk psykologforening