Styrt av til fel di ge tall

Transkript

1 De batt og kom men tar Engasjert Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li tikk, lønns- og fag po li tis ke spørs mål og ak tuelle sam funns te ma er. Send ditt bi drag til: Tidsskrift for Norsk Psykologforening Post boks 419 Sen trum 0103 Oslo Det ut øves press på te rapeu te ne om å få ned an tall be hand lin ger per pa sient for å kun ne nå flest mu lig pa si en ter,, Skre de og Zehentbauer kritiserer styresmaktenes bruk av måltall i psy kisk helse vern De er ikke løg ne re, de er læ re re,, Lars Deh li om undervisere i kognitiv te ra pi Eksempellisten over feil og mang ler i norsk psy kia tri er skrem men de lang, men uten at psy ko lo ge ne tar til orde Eva Ramm Styrt av til fel di ge tall Det psy kis ke hel se ver net for barn og unge (HVBU) er ba sert på tall som en ikke for står ef fek ten av over leng re tid. Det te fø rer til dår li ge re kva li tet av tje nes te ne til barn og unge. Leif Skre de, kli nisk pe da gog Pe ter G. Zehentbauer, spe sia list i kli nisk psy ko lo gi debatt: MÅLTALL I fjor årets no vem ber ut ga ve kri ti ser te de bat tan te ne myn dig he te nes bruk av mål tall i psy kisk helse vern. Den ne gan gen føl ger de opp med å vise til kon kre te tall fra en BUP. Det sent rale mål tal let i opp trap pings planen er at dek nings gra den skal være 5 prosent. I lø pet av et år skal alt så 5 pro sent av alle barn og unge ha et til bud in nen HVBU. I Stor tings mel ding nr 25 (side 142) he ter det at 20 pro sent av alle barn har psy kis ke pro ble mer og at 5 pro sent tren ger be handling fra spe sia list hel se tje nes te. Tal let kom mer fra tverrsnitsundersøkelser. Hva skjer så når man bru ker det te tal let hvert år over lang tid som mål tall for å sty re HVBU? Vi me ner at det opp står en ku mule ring som fø rer til et for høyt pa si ent tall. Vi har i et tid li ge re inn legg reg net ut et esti mat. La oss nå se på re el le tall fra en almin ne lig Barne- og ung doms psy kia trisk po li kli nikk (BUP) i Nor ge. Re el le tall Mel lom 1990 og 2008 har BUP-en vi har fått tall fra re gi strert 1700 barn i sys te met. I opp taks om rå det fin nes det til en hver tid ca 7000 barn. År lig blir det født ca 300 barn. Fra 1990 til 2008 har det alt så levd to talt barn og unge mel lom 0 og 18 år i om rå det ( x 300). I lø pet av de sis te at ten åre ne har BUP-en føl ge lig regi strert nes ten 14 pro sent av alle barn som har levd i opp taks om rå det. I ti år av den ne peri oden har en brukt kun to pro sent som mål tall. I 2008 på tam pen av opp trap pings peri oden re gist rer te BUP-en 170 nye pa sien ter. Hvis en fort set ter på sam me må ten i 18 år til vil den ha 3060 re gist rer te pa si enter i Går vi ut fra at fød sels tal le ne og be folk nings grunn la get for blir det sam me som i dag, vil BUP-en ha hatt re gi strert 25 pro sent av alle barn og ung dom mel lom 0 og 18 år. Dis se vil også ha fått en psy kiat risk dia gno se. Ved å hen te inn tall fra BUPDA- TA vil man lett kun ne gjø re det sam me regne styk ket for hele lan det. Urea lis tis ke krav Vi har et klart inn trykk av at det har blitt et for sterkt fo kus på å nå mål tal let, og at det der for ut øves press på te ra peu te ne om å få ned an tall be hand lin ger per pa sient for å kun ne nå flest mu lig pa si en ter. Kva li te ten av be hand lin gen blir det lite fo kus på. La oss se på et an net sty rings do ku ment, Hel se di rek to ra tets vei le der for po li kli nikker i psy kisk helse vern for barn og unge. Her fin ner vi mye god fag lig tenk ning. I avsnit tet om ut red ning og dia gnos tikk (S. 28 ff) fin ner vi gode be skri vel ser for hvor grundig ut red ning og dia gnos tikk skal ut fø res. Selv om en kan dis ku te re me to der og innhold er vi helt eni ge i grun dig he ten som anbe fa les. Men, hvil ke kon se kven ser har en slik ar beids må te? Me nings løst få til tak En slik skis sert ut red ning vil ofte tren ge ca 8 10 til tak/ti mer per pa sient. Hvis vi går ut fra at de fles te hen vis te barn skal få en slik 394 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g

2 Fagformidling og debatt Debatt og kommentarwwww Hvor er psy ko lo ge ne? Av Eva Ramm Spe sia list i råd giv nings psy ko lo gi TIL FEL DIG: Skre de og Zehentbauer me ner Hel se de par te men tets an ven del se av mål tall i psy kisk helse vern for barn og unge ikke er nok gjen nom tenkt. Foto: Flickr.com Det er ikke mu lig å få til god be hand ling når man fort set ter med å bru ke mål tal let på fem pro sent grun dig un der sø kel se, vil en i lø pet av et år bru ke til tak/ti mer. Det te er 70 pro sent av den to tale tiltaksmengden ( jf nøk kel tall for spe sia list hel se tjenes te 2007). Det be tyr at der som man utre der de fles te hen vis te barn slik det er anbe falt i vei le de ren, har man igjen ca til tak for be hand ling el ler fire behand lings til tak per hen vis te pa sient. En almin ne lig be hand ling be står gjer ne av in divi du al te ra pi en time i uken, for eld re vei ledning en time an nen hver uke og kon sul ta sjon på sko len to ti mer per må ned. Til sam men ut gjør det te ca 80 til tak per år. Med de til ta ke ne som man har til overs et- ter endt ut red ning, vil man alt så kla re å behand le 2750 barn. Det te er selv sagt menings løst lite. Med en an be falt dek nings grad på fem pro sent av alle barn og ung dom, har man på langt nær sto re nok res sur ser til å gi dem god nok be hand ling. For ikke å snak ke om 25 pro sent som i eks em pe let over. Slik vi har vist er det ikke mu lig å få til god be hand ling når man fort set ter med å bru ke mål tal let på fem pro sent. Det må være en rea lis tisk sam men heng mel lom antall barn som skal nåes og de res sur se ne som man fak tisk tren ger for god nok behand ling. Les Helsedirektoratets svar på neste side. Sta dig hø rer vi om tvang i psy kia tri en, se nest at den har øket med 20 pro sent de sis te åre ne. Ti tu sen tvangs inn leg ges hvert år, hvor av ni tu sen tro lig ald ri skul le vært det. Over me di si ne rin gen fort set ter til tross for uhel di ge bi virknin ger. Man for flyt ter pa si en ten fra sted til sted, mens på rø rende er et onde som bør hol des unna pa si en ten. I ste det for hjelp til selv hjelp har vi la get et opp legg for evig «om sorg». Eksempellisten over feil og mangler i norsk psy kia tri er skrem men de lang, men uten at psy ko lo ge ne tar til orde. Men nett opp Norsk Psykologforening kun ne være den in stan sen som tar opp kon kre te sa ker og kre ver dem gjen nom drøf tet på kom mu nalt og stat lig nivå. Og da gens sy stem tro psyko lo ger kun ne gni splin ten fra trollspei let bort fra øy ne ne og be gyn ne å snak ke ut, i tråd med det man ge fortsatt me ner er må let for god psy ko lo gi: Det selv hjulp ne og selvrespekterende men nes ket. Rett nok skjer det ting bak ku lis se ne, som re cov ery-tra di sjo nens sat sing på bru ker nes egne res sur ser (tenk: man har om si der opp da get at det går an å komme seg av seg selv!). Men har det noen gang skjedd at nor ske psy ko lo ger har an meldt psy kia ter stan den el ler myn dighe te ne på men nes ke retts lig basis? Hvor er det blitt av psy ko lo ge ne? År etter år får norsk psy kia tri at test for at den er antik vert og ofte livs øde leg gen de. Like vel får gam mel prak sis fort set te, med Legefor enin gens vel sig nel se og re gje rin gens all tid øken de be vilg nin ger og psy ko loge nes offent lige taus het. tidsskrift for norsk psykologforening

3 Debatt og kommentarwwww Fagformidling og debatt Debattert Slag og til gi vel se Det før s te sla get kan til gis. Det lig ger både styr ke, kjær lig het og raus het i å til gi der som det hos den som slo fore lig ger en vil je og evne til å end re den de struk ti ve at fer den. Kris tin Spitz nog le, VG 7. mars Psy ko log Kris tin Spitznogles ut spill om at det er greit å til gi man nen den før s te gang han slår, kan bli brukt til å le gi ti me re vold mot kvin ner, fryk ter Inga Mar te Thor kild sen (SV). VG 8. mars Vi som job ber tett på den ne pro ble ma tikken vet at vir ke lig he ten ald ri er så sort og hvit som en kelte av po li ti ker ne her ka te go risk for sø ker å få det til å hø res ut som, sier Spitz nog le. VG 8. mars Hun hev der å ha job bet med volds pro blema tikk. Vel, det er man ge som job ber med det og jeg tror de fles te med er fa ring in nen for det te vil mene noe helt an net enn Spitz nog le. De batt på for fat ter blog gen 8. mars Spitz nog le selv sier hun er feil si tert, og at det hun sa var at det før s te sla get kan til gis for ut satt at den som har slått er kjen ner sitt an svar, sø ker pro fe sjo nell hjelp og end rer sin de struk ti ve at ferd. Det te ny an se rer jo bil det en hel del. Tor Le vin Hof gaard på presidentbloggen Ure flek tert pro sent reg ning? [[<Si der>]] Leif Skre de og Pe ter G. Zehentbauer gir gjen nom sine tall eks emp ler et bil de det ikke er dek ning for i da gens situa sjon. El li nor F. Ma jor Di vi sjons di rek tør i Hel se di rek to ra tet, Di vi sjon psy kisk hel se og rus debatt: MÅLTALL El li nor F. Ma jor sva rer på Skre de og Zehentbauers kri tikk av bru ken av mål tall og urea lis tis ke be hand lings vei le de re. I Tids skrift for Norsk Psykologforening nr 11 (2008) ble jeg in ter vju et om sta tus for Opp trap pings pla nen for psy kisk hel se og hvil ke mål som er nådd etter 10 år med opptrap ping (1). Jeg vi ser der til at 4.5% av alle barn og unge i 2007 fikk et til bud i det psykis ke hel se ver net, og at det te nær met seg mål tal let i Opp trap pings pla nen på 5% (2). I de sem ber num me ret av tids skrif tet kom men ter te kli nisk pe da gog Leif Skre de og spe sia list i kli nisk psy ko lo gi Pe ter G. Zehentbauer på mål tal let 5% (3). I et innlegg med tit te len «Ure flek tert pro sent regning» men te de å på vi se at et slikt mål tall vil le føre til at nær halv par ten av nor ske barn (45%) vil ha vært inne i BUP før fyl te 18 år. Det te med fø rer ikke rik tig het. Fei len be ror sann syn lig vis på at for fat ter ne har an tatt at det hvert år kom mer til nye 5% barn og unge i BUP. Det gjør det selv sagt ikke man ge av bar na har en kon takt tid med BUP over fle re år. An de len som får behand ling i BUP, blir da ri me lig vis til svarende mind re. I det te num me ret av Tids skrif tet har for fat ter ne nok et inn legg om den sam me pro blem stil lin gen den ne gang med tit te- len «Styrt av til fel di ge tall». Mål tal le ne i Opp trap pings pla nen er en vik tig pro blemstil ling, og det er fortjenestefullt at for fatter ne rei ser den ne de bat ten i Tids skrif tet. I det te inn leg get pre sen te rer for fat ter ne tall fra en BUP i Nor ge hvor re gist re rin gen fra en at ten års peri ode ( ) vi ser at en har hatt kon takt med i alt 14% av barneog ungdomspopulasjonen. Jeg vil knyt te føl gen de kom men ta rer til det te tal let: Når en føl ger en po pu la sjon over en lang tids pe ri ode, vil nød ven dig vis en stør re an del av po pu la sjo nen ha vært i kon takt med be hand lings ap pa ra tet. (Un der søkel ser vi ser at pro sent ram mes av en psy kisk li del se i lø pet av li vet. Kil de: Na sjo nalt folke helse insti tutt). Tal let 14% er i den ne sam men heng ikke spe sielt høyt tatt i be trakt ning at registreringsperioden er så vidt lang. Med ut gangs punkt i an tall ny hen vis te pa sien ter i 2008 (170 nye pa si en ter), be reg ner så for fat ter ne at den sam me BUP i kommen de 18-års peri ode ( ) vil ha hatt kon takt med 25% av barne- og ungepopulasjonen i sitt om rå de. For fat ter ne me ner at det te tal let er svært høyt, men vil sik kert si seg enig i at det kan være stor usik ker het for bun det med å eks tra po le re fra ett en kelt år. Det to tale an tall pa si en ter i en slik be reg ning vil nød ven dig vis bli tilsva rende usik kert. 396 tidsskrift for norsk psykologforening

4 Fagformidling og debatt Debatt og kommentarwwww Uten å gå inn i alle tal le ne for fat ter ne be nyt ter og re fe rer til, skal jeg kort nev ne noen tall fra Sam da ta nøk kel tall for spe sialist hel se tje nes ten (2007). For peri oden har en fun net (4) øk ning i an tall po li kli nis ke års verk på 101% øk ning i to talt an tall po li kli nis ke til tak (di rek te og in di rek te) på 285% øk ning i an tall klien ter pr fag års verk ved po li kli nik ke ne på 20% (pro duk ti vi tet) øk ning i an tall til tak pr fag års verk ved po li kli nik ke ne på 80% (pro duk ti vi tet) Jeg me ner at dis se tal le ne vi ser at vi i lø pet av opptrappingsplanperioden har kom met langt når det gjel der å gi hjelp til man ge barn og unge (til gjen ge lig het) og å gi den en kelte bru ker av tje nes ten et kva li ta tivt bed re til bud enn før Opp trap pings pla nen. Min vur de ring er at for fat ter ne gjen nom sine tall eks emp ler gir et bil de det ikke er dek ning for i da gens situa sjon. Hvis jeg skal føl ge for fat ter nes lo gikk i tall eks emp le ne om at an tall til tak er et mål på kva li tet, må re sul ta tet bli at vi har byg get opp en kva lita tivt me get god tje nes te i lø pet av opptrappingsplanperioden. Vi vet imid ler tid at tje nes ten man ge steder fort satt ikke er av god nok kva li tet når det gjel der til gjen ge lig het, pri ori te ring, sam hand ling og inn hold. Opp trap pingspla nen for psy kisk hel se har bi dradd til å leg ge et bed re grunn lag for tje nes te ne til barn og unge. Mål tal le ne om økt til gjen gelig het og pro duk ti vi tet har vært nød ven dige for å gi fle re barn og unge et til bud om god be hand ling. Men vi er ikke i mål. Et kva li ta tivt godt til bud er ikke bare av hengig av de res sur ser som set tes inn el ler antall til tak som ut fø res, men også av hvor dan res sur se ne be nyt tes dvs hvor dan tje nesten er or ga ni sert og hvor dan sam hand lingen rundt den en kelte bru ker/pa sient og den nes fa mi lie fun ge rer. For å bi dra til bed re tje nes ter i BUP har Hel se di rek to ra tet i 2008 ut gitt Vei le der for po li kli nik ker i psy kisk helse vern for barn og unge (5). Jeg er glad for at for fat ter ne fin ner den ne nyt tig og hå per de vil be nyt te den til å gi barn og unge et kva li ta tivt godt til bud. En gjen nom gang av til bu det til barn og unge som ble gjen nom ført av Riks re vi sjonen i 2007 vi ser at for bed rings po ten si alet er stort (6). Når Leif Skre de og Pe ter G. Zehentbauer har kalt sine inn legg «Ure flek tert prosent reg ning» og «Styrt av til fel di ge tall» mener jeg de har li ten dek ning for det te i sine inn legg el ler i Opp trap pings pla nens målset tin ger. Ho ved po en get må være å gi en bed re tje nes te til de som tren ger det. Det te hand ler mye om hvor dan vi be nyt ter de res sur se ne vi har. Det er å håpe at vi i fremti den vil be nyt te mer res sur ser til å forebyg ge psy kis ke pro ble mer og li del ser, slik at be ho vet for be hand ling i spe sia list hel setje nes ten grad vis re du se res. Re fe ran ser 1. Tids skrift for norsk psykologforening nr 11 (2008) 2. St.prp nr 63 ( ) Om opp trap pingspla nen for psy kisk hel se ( ) Endrin ger i stats bud sjet tet for Tids skrift for norsk psykologforening nr 12 (2008) 4. Sam da ta nøk kel tall for spe sia list hel se tje nesten /08 5. Vei le der for po li kli nik ker i psy kisk helse vern for barn og unge. Hel se di rek to ra tet Riks re vi sjo nens un der sø kel se av til bu det til barn og unge med psy kis ke pro ble mer Do kument nr. 3:7 ( ) Meldt Her ønsker vi korte innspill på SMS eller e-post for eksempel ris og ros til oss, innspill til nye eller pågående debatter, kommentarer til noe som har stått på trykk andre steder i Tidsskriftet, eller til aktuelle samfunns-spørsmål. Send SMS til E-post redaksjonen@psykologforeningen.no «Hipp hur ra for spen nende og vik tig de batt fra Fager haug og Mad sen om psy ko lo gi en, in di vi dua lismen og sam fun net.» At appellére til Fornuften er Verdens største Slag i luften C. Wil berg Piet Hein Misantropisk gruk sendt inn av Ketil Østvold som kommentar til debatten etter fagessayet «7 løgner om psykoterapi» av Oddli og Kjøs tidsskrift for norsk psykologforening

5 Debatt og kommentarwwww Fagformidling og debatt Ikke løg ne re, men læ re re Oddli og Kjøs me ner at Kenn air (2009) fa rer med løgn. Som kli nisk psy ko log kjen ner jeg meg ikke igjen i på stan den. Jeg sy nes ma nu al ba ser te be hand lin ger er svært gode terapimetoder. Lars Deh li, pri vat prak sis, Oslo unn tak av enk le primingeffekter må fak tisk all kunn skap først inn læ res, før den igjen kan bli oss ube visst. For ek sem pel er det å syk le ube visst kunn skap, men in gen kan syk le uten først å ha lært seg det be visst (Kihlstrom, 2008). Det be tyr at der som jeg ald ri har lært å be hand le en tvangs li del se, så hjel per det ikke å set te sam men to porsjo ner kon struk ti vis me, en por sjon so si alpsy ko lo gi og en slant egne på funn, for så å krys se fing re ne og håpe at det blir god te rapi. debatt: EVI DENS OG PRAK SIS I for ri ge ut ga ve svar te Oddli og Kjøs på Kennairs kri tikk av de res fag es say «7 løg ner om psy ko te ra pi» ved å hev de at kognitivpsykologene split ter fa get gjen nom å frem he ve sin egen på ståt te over le gen het. Deh li kom mer her med støt te til Kenn air og and re som un der vi ser i ma nu al ba sert kog nitiv te ra pi. Løgn er en usann på stand el ler er klæ ring frem stilt som en sann het. Wi ki pe dia Oddli og Kjøs (2009a) ar gu men te rer for at «kognitivpsykologene» fø ler seg «over legne» og «bars ke». Det te er det Arne Næss kal te ten den si øs bruk av strå menn, som unø dig split ter psy ko lo ger opp i grup per som ikke ek si ste rer. Er for ek sem pel ikke Kenn air like mye evo lu sjons psy ko log? Deres ar gu ment om at kog ni tiv te ra pi er «te rapi etter sam me mo dell som medi ka menter», stem mer hel ler ikke: Kog ni tiv te ra pi ba se rer seg jo i al ler høy es te grad på psy kolo gis ke mo del ler av men nes ker. Og der som man anno 2009 ikke er over be vist om at kog ni tiv teapi er den bes te be hand lin gen ved en rek ke li del ser, så set ter jeg et spørsmåls tegn ved hva man le ser. Te ra pi forsknin gen Oddli og Kjøs (2009a) re fe re rer til, vi ser da også kun til lit te ra tur som støt ter de res side av sa ken. Kil de ne vir ker hel ler ikke vi de re opp da ter te: vi ten ska pe li ge artik ler fra 1997 er fort satt fra 1997 selv om de er gjen gitt i nye re bø ker. Hvor for ikke vise til lit te ra tur fra for ek sem pel Kenn air, Ber ge, Re pål, Beck, Clark og Bar low? Terapikunnskap i prak sis Da jeg skul le ha min før s te kli ent, var jeg svært usik ker på hvor dan jeg skul le gri pe det an. Det var svært frust re ren de å skul le frem stå som en fag per son sam ti dig som jeg egent lig satt med en slik fø lel se av in kompe tan se. Til tross for mye teo re tisk kunnskap had de jeg knapt lært noe om terapiutøvelse. Det syn tes å være enig het blant læ rer ne om at sel ve ut øv el sen av fa get lå lag ret som «taus kunn skap». Jeg had de jo lest mye om hu kom mel se på stu di et, men ald ri hørt om en slik pro sess der vi ten fra uli ke om rå der blan det seg sam men slik at man kun ne ut øve et yrke uten selv å være klar over at man had de den ne kunn ska pen. Det te måt te i til fel le være en svært ut strakt form for det krea ti vi tets forsk nin gen kal ler in ku ba sjons ef fek ten, hvor man kom mer frem til et eurekasvar el ler et har-det-påtun ga-ord uten å be visst for sø ke på det (Sio & Or me rod, 2009). Nå vil sik kert man ge hev de at kan skje det mes te av vår kunn skap er taus, pro sedu ral, im pli sitt, nondeklarativ, ube visst eller hvil ket ord man nå be nyt ter. Men med Scripts og skje ma Oddli og Kjøs (2009b) skri ver at be handlings ma nua ler hen ven der seg til den de len av hu kom mel ses sy ste met som be hand ler se man tisk kunn skap. Vi de re me ner de at det te er kunn skap av mind re re le vans for be hand le ren, for di den bes te og mest ekspertaktige til nær min gen føl ger skje ma er og scripts, noe de be skri ver som epi so disk hu kom mel se alt så et an net hu kom melses sys tem enn det som gjel der for be handlings ma nua ler. Selv ikke Boreman, som de bru ker som kil de, hev der at scripts og skjema er epi so disk hu kom mel se (Boreman, 1988; her etter Eraut, 1994). Nei, scripts og skje ma er se man tisk hu kom mel se, noe man kan slå opp i hvil ken som helst bok om hu kom mel se (for ek sem pel Pas ser & Smith, 2007). Og en ma nu al er ikke noe an net enn et skje ma og script for å be handle psy ko lo gis ke pla ger. Der for er det hel ler ikke una tur lig at psy ko log stu den ter ved OCD-sko len i Trond heim be hand ler tvangs li del se minst like bra som de fles te er far ne te ra peu ter. Red nin gen Selv sagt må alle være ny be gyn ne re en gang, men det var frust re ren de at tids ån den blant læ rer ne og psy ko lo gi stu den ter var at «det Der som jeg ald ri har lært å be hand le en tvangs li del se, så hjel per det ikke å set te sam men to por sjo ner kon struk ti vis me, en por sjon so si al psy ko lo gi og en slant egne på funn, for så å krys se fing re ne og håpe at det blir god te ra pi 398 tidsskrift for norsk psykologforening

6 Fagformidling og debatt Debatt og kommentarwwww Debattert Bar ne ha gen for de min ste? Jeg kan van ske lig se at de min ste bar nas tilknytningsbehov kan til freds stilles fullt ut i en barnehagesituasjon, sier Lars Smith. Apol lon, 5. mars Små barn har godt av å være i bar ne ha ge. De voks ne er emo sjo nelt til ste de for bar na og jeg opp le ver også at de knyt tes fort opp mot dem. Fag kon su lent i Ma ri en lyst bar ne ha ge, Ben te John sen i Af ten pos ten 5. mars Psy ko log spe sia list Joa chim Haarklou ad va rer for eldre mot å sen de ett årin ge ne i bar ne ha gen. Af ten pos ten 5. mars er ikke så far lig om det ikke går så bra». Etoset var at util strek ke lig het var både na tur lig og le gi ti mert, en hold ning jeg i et ter kant ser kan skje ikke er noe an net enn Jan te loven mas kert som et lik hets ide al og brukt som trygg hets at ferd (Deh li & Ime nes, 2007). Uan sett, det kjen tes ikke godt å skul le be gyn ne å prak ti se re som psy ko log med en grunn fø lel se av in kom pe tan se blan det med en grunn hold ning om at det ikke var så farlig hva jeg gjor de. Men hel dig vis, mot slutten av stu di et lær te jeg om kog ni tiv te ra pi av in spi rer te læ re re. Det ble red nin gen. Her lær te vi at det fin nes egne ma nua ler for ulike li del ser, der man læ rer hva slags kart legging man bør gjø re, hvil ke spørs mål det er vik tig å stil le, hva som kan være en god hjem me lek se, osv. Og dis se me to de ne virker bra og er godt tes tet! Det te var jo fantas tisk. For vir ring og opp le vel se av utilstrek ke lig het ble er stat tet av in spi ra sjon og mål ret tet het. Si den har jeg tatt Norsk Foren ing for Kog ni tiv Te ra pi sin vi de re ut danning. En stor takk til Kenn air og alle de andre som un der vis te på den ne ut dan nin gen. De er ikke løg ne re, de er læ re re. Re fe ran ser Deh li, L. & Ime nes, A. G. (2007). Nord menn ver dens mest kon for me fol ke ferd? Tids skrift for Norsk Psykologforening, 44 (1), Eraut, M. (1994). De velop ing Professional Knowledge and Competence. Lon don: Fal mer Press. Kenn air, L.E.O. (2009). 7 grunn leg gen de, profesjonshemmende mis for stå el ser. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (2), Kihlstrom, J.F. (2008). The automaticity juggernaut. I: J. Baer, J.C. Kauf man, & R.F. Baumeister (red.), Are We Free? Psych ology and Free Will (ss ). New York: Ox ford Uni versi ty Press. Oddli, H. W. & Kjøs, P. (2009a). Fort satt løgn. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (3), Oddli, H. W. & Kjøs, P. (2009b). 7 løg ner om psyko te ra pi. Tids skrift for Norsk Psykologforening, 46 (2), Pas ser, M. W & Smith, R. E. (2007). Psych ology: The Scien ce of Mind and Be hav ior. New York: McGraw Hill. Sio, U. N. & Or me rod. T. C. (2009). Does incubation enhance pro blem sol ving? A meta-analytic re view. Psychological Bul le tin, 135(1), Pro fes sor i pe da go gikk, Stein Erik Ul vund, sier at vi ikke må skrem me for eld rene til å tro at det te ikke er bra for bar na. TV2.no 6. mars Kunn skaps mi nis ter Bård Ve gar Sol hjell (SV) me ner de som ad va rer mot å sen de ett årin ger i bar ne ha ge, er helt på vid de ne. ABC-ny he ter 8. mars Vi be tvi ler sterkt at det fak tisk fin nes grunn lag for å ut ta le seg så skrå sik kert, så ka te go risk og så for døm men de på det te øm tå li ge om rå det. Le der i Af ten pos ten 8. mars Sol hjell ber en av Nor ges mest aner kjen te eks per ter på barns psy ko lo gis ke ut vik ling om ikke å si hva han me ner, for di det kol li de rer med Re gje rin gens po li tikk! Og for di det kan gi for eldre «dår lig sam vit tig het». Hva slags hold ning til kunn skap er det te? Att på til fra lan dets kunn skaps mi nis ter. Si men Tveitereid i Af ten pos ten 10. mars tidsskrift for norsk psykologforening

7 Debatt og kommentarwwww Fagformidling og debatt Tå ler vi kom plek si tet og mang fold? Pri vat prak ti se ren de av ta le - spe sia lis ter be står ute - luk ken de av psy ko log spe sia - lis ter og psy kia te re. Hva med å inn fø re en prøveording med re fu sjon for fle re psy ko te ra peu tis ke ret nin ger? Av Rolf As pe strand, Pri vat prak ti se ren de psy ko te ra peut/ vei le der, MNGF, NFP Mas ter i fol ke hel se vi ten skap Still krav om hel se ge vinst Da gens ord ning med pri va te av ta le spe sialis ter spi ser be ty de li ge hel se res sur ser, uten krav om pa sient gjen nom strøm ning el ler pri ori te ring. Avtale spe sia lis tene kan i prinsip pet selv vel ge inn 5 til 10 pa si en ter, som ver ken må ha en al vor lig psy kisk li del se eller være syk meldt for å mot ta be hand ling. Like vel kan pa si en ten gå i be hand ling to til fire gan ger i uken over år, uten krav om at hel se ge vins ten står i sam svar med bruk av offent lige hel se kro ner. Noen kan profitere på slik be hand ling, men fra et folkehelsepersepektiv re pre sen te rer ord nin gen en pro ble ma tisk skjev for de ling av hel se res surse ne. Det te er ikke en kri tikk av psy ko logspe sia lis ter el ler psy kia te re, for man ge pa sien ter får god be hand ling. Når da gens til bud er så lite til gjen ge lig, er det på tide å ta kondebatt: DRIFTS av Ta LER Re La SJO NELT: Er kun psy ko lo ger skik ket til å dri ve te ra pi, el ler bør også and re ak tø rer kun ne få av ta le hjem ler? Foto: Flickr.com Fru stra sjo nen over mang lende til gjen ge lighet av psy ko te ra peu tisk hjelp er grun dig be skre vet i nor ske avi ser. Men det er ikke på gang av klien ter og res surs man gel ale ne som er år sa ken til pro ble met. Pro ble met er da gens orga ni se ring, pri ori te ring og arbeids for de ling in nen for det offent lige psy kis ke hel se til bu det. se kven se ne av at psy ko te ra peu tisk be handling kan gis av and re enn psy kia te re og psyko log spe sia lis ter: Også psy ko te ra peu ter bør in klu de res i det offent lige helsetilbudet.forskningen åp ner for bre de re til nærming En rek ke stu dier vi ser at det i ve sent lig grad er re la sjo nen mel lom be hand ler og kli ent, og ikke me to de ne, som av gjør behand lings ut fal let. Uli ke psy ko te ra peu tis ke ret nin ger vi ser seg å kun ne bru kes for uli ke pa si ent grup per i for skjel lige be hand lingsfa ser med svært gode re sul ta ter. Det er i dag 420 prak ti se ren de psy ko te ra peu te r i Nor ge som er med lem av Norsk For bund for Psy ko te ra pi (NFP) og Eu ro pean As socia ti on of Psychotherapy (EAP). Av dis se ar bei der 300 ut fra et gestaltteoretisk grunn lag. Vi er un der lagt stren ge kva li tetssik rings krav når det gjel der vei led ning, egen te ra pi og fag lig opp da te ring, og vi er un der lagt en fag lig klage instans for klien ter og har en egen for sik rings ord ning. En rek ke av kra vene EAP stil ler over går de krav som stil les psy ko lo ger og psy kia te re. Like vel er vi ikke of fent lig god kjent og in klu de res ikke i til bu det det offent lige gir. Samtidig er det nett opp vi som mot tar man ge av de pa sien te ne som har ringt psy ko log el ler avta le spe sia list uten å få svar. Re fu sjon for psy ko te ra peu ter Vi skal fort set te å ta imot pa sien te ne det er fag lig for svar lig for oss å ta imot, og hjel pe dem som tren ger psy ko te ra peu tisk støt te for å ven de til ba ke til sine liv og sitt ar beid. Man ge av oss har alle rede vel funge ren de sam ar beid med fast le ger, psy ko lo ger, NAV og DPS. Men sam arbei det skjer uten for den for melle hel se struk tu ren. Det te hindrer oss i å kart leg ge, fors ke på og op ti ma lise re det psy kis ke be hand lings til bu det slik det fak tisk ut øves i dag. En bre de re til nær ming til psy kisk helsevern kre ver ny orien te ring og ny or ga ni sering. Det må stil les krav om pri ori te ring og pa sient gjen nom strøm ning blant avtale spesia lis tene. Kri te rier for hvem som be handler og be hand les un der den ne ord nin gen må de fi ne res. Norsk Psykologforening bør være en vik tig på dri ver her. I til legg bør refu sjon for fle re psy ko te ra peu tis ke ret nin ger vur de res, sam men med forsk nings mid ler for å do ku men te re hva som gir op ti mal hel se mes sig og sam funns øko no misk gevinst. 400 tidsskrift f o r n o r s k p s y k o l o g f o r e n i n g