Psy ko lo gi, sam funn og etikk

Transkript

1 Fag ar tik kel ole Ja cob Mad sen Sen ter for vitenskapsteori, Uni ver si te tet i Ber gen Psy ko lo gi, sam funn og etikk Vi an tar at sam fun net vil bli mer hu mant om bare psy ko lo ge ne in ner sin stem me og blir hørt. Er det en ri me lig an ta kel se? Den ne ar tik ke len stil ler spørs mål ved psyko lo gi ens etikk vis-à-vis sam funns ut vik lingen i Ves ten i sen mo der ni te ten. Ar tik ke len un der sø ker hvor for pro fe sjo nens be vissthet om an svar og etikk be gren ser seg til det te ra peu tis ke rom og forsk nings la bo ra to ri et når psy ko lo gi en, som den ne ar tik ke len søker å de mon stre re, har spilt en vik tig rol le i sam funns ut vik lin gen i vest li ge de mo kra tier i sis te halv del av det 20. år hund ret. På Lands mø tet for Norsk Psykologforening (NPF) i 2004 ble det be slut tet at et av ho ved sat sings om rå de ne for peri oden skul le være: «Psy ko lo gis ke syns punk ter må ster ke re inn i sam funns de batt og samfunns plan leg ging.» (NPF, 2007). Det te må let lå i hele peri oden som en len ke på for si den av hjem me si den til Psy ko log for en in gen. Om man tryk ket på len ken, ble man imid ler tid hen vist til en tom side. I mot set ning til and re ho ved sat sings om rå der for sam me peri ode fore lå det ikke noe re gi strert inn hold. Den ne anek do ten kan tje ne som en illu stra sjon på det te hovedsatsingsområdets skjeb ne: Det var bred enig het om at psy ko lo gis ke synspunk ter måt te ster ke re inn i sam funns de batt og sam funns plan leg ging, men in gen lot helt til å vite hvor dan det te skul le inn fris. Hvor dan for kla re det til sy ne la ten de mis for hol det mel lom ambi siøse mål og fravær av kon kre te til tak? For å fore gri pe svaret jeg vil gi: for di det alle rede for lengst had de skjedd. Psy ko lo gi en har spilt, og spiller, en sent ral rol le ikke bare i sam funns debatt og sam funns plan leg ging, men også i sam funns ut vik ling. Psy ko lo gi ens so sio po litis ke inn fly tel se i Ves ten over de sis te ti årene har imid ler tid ikke bare vært av po si tiv art. Det te te ma et er det imid ler tid li ten bevisst het om. Der med blir ikke det som burde være pro fe sjo nens vik tig ste spørs mål, stilt: Fun ge rer psy ko lo gi en fri gjø ren de el ler un der tryk ken de i sam fun net? Psykologien og nyliberalismen proitterer begge på et system av utilfredse og skadde individer Om man re la te rer spørs må let om psyko lo gi ens samfunnsinnflytelse til psykologprofesjonens etis ke ret nings lin jer, fin ner man i Etis ke prin sip per for nor dis ke psy ko loger (1998) (her et ter EPNP) to be stem melser som nev ner sam funn eks pli sitt: «Psy kolo gen er opp merk som på hvor dan samfunns mes si ge og ar beids mes si ge be tin gel ser kan frem me el ler hem me hen sikts mes sig bruk av hans/hen nes kom pe tan se og me toder» (NPF, 1998, II.2) og «Psy ko lo gen er opp merk som på det pro fe sjo nel le og vi tenska pe li ge an sva ret han/hun har over for sine klien ter og over for den or ga ni sa sjon og det sam funn som han/hun le ver og ar beider i» (NPF, 1998, II.3). De etis ke for skrif tene for nor dis ke psyko lo ger slår fast at psy ko lo gen skal opp tre an svar lig over for sam fun net man le ver og ar bei der i. Det te vil nok alle ut øve re av faget ak sep te re som re la tivt ukon tro ver si elt. Spørs må let som mel der seg, er imid ler tid: hva skal man her for stå med «an svar lig het»? EPNP sier in gen ting om hva slags ver digrunn lag psy ko lo gen bør ha for sine etis ke vur de rin ger i for hold til sam fun net. Det blir der for lite sub stan si elt å snak ke om kate go ri er som an svar lig het, på virk ning og sam funns an svar uten en nær me re be stemmel se av inn hol det for dis se som nød vendig vis må for ut set te en stil ling ta gen til verdi spørs mål. Den ne man ge len på en verdituftet be stem mel se av hva et godt samfunn er, og hva an svar lig het i for bin del se med det te er, gir inn trykk av at psy ko lo gi en for står seg selv som en re la tivt nøy tral ak tør i for hold til sam fun net og so sio po li tis ke tema. Som jeg vil vise: I ny li be ra lis mens tids al der gir det grunn til be kym ring. Bare gjen nom en selv ran sa ken de gjennom gang av hvil ken kraft og po li tisk va lør det psy ko lo gis ke pro sjekt har over for det sam fun net det inn går i, kan man re la te re må let om samfunnspsykologisk an svar lig het 144 TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING

2 Vitenskap og psykologi o. J. Madsen: Psykologi, samfunn og etikk til prak sis. Det kre ver at man re la te rer sitt eget vir ke til det sam fun net man le ver i. Selv om psy ko lo gi en rik tig nok er et mind re system i det stør re so siale sys te met, er like vel ikke psy ko lo gi ens på virk ning uten virknings ful le kon se kven ser (Prilleltensky, 1989). For å for føl ge det te per spek ti vet er det nød ven dig å gå ut over pro fe sjo nens etiske ho ri sont: den hip po kra tis ke ed (å søke den bes te be hand ling for sine pa si en ter, og be skyt te dem mot ska de og urett), som de fles te te ra peu ter nok har som sitt mo ral ske kom pass, og inn fø re et be stemt vi ten skapsso sio lo gisk per spek tiv på psy ko lo gi ens nære his to rie og vekst i vest li ge de mo kra ti er som via per spek ti ve ne til Fou cault, Rose og Cushman vi ser at psy ko lo gi en er ubønn hørlig knyt tet til sam funns ut vik lin gen. Pro fe sjons his to rie i en sam funns kon tekst Ut fra en vi ten skaps so sio lo gisk historieforklaring får en vi ten skap sin ak tua li tet og legi ti mi tet når sam fun net har be hov for den. Den fran ske fi lo so fen Mic hel Fou cault in ter es ser te seg i sin fore les nings rek ke ved Collège de Fran ce mot slut ten av 1970-tallet for end rin ger i sty re set tet i euro peis ke stats ap pa rat i det 16., 17. og 18. år hund ret (Fou cault, 2002). Skif tet i sty rings sy stem opp stod da sta ten, fra ho ved sa ke lig å herske over geo gra fis ke ter ri to ri er, går over til å hers ke over be folk nin ger. Med be ho vet for å hers ke over en be folk ning duk ker også beho vet for å be hers ke bor ger ne for sta ten. Der med får tek nik ker som gjør sta ten i stand å kon trol le re bor ger ne mest mu lig effek tivt, ak tua li tet og legi ti mi tet. Blant selvets tek nik ker vok ser psyvitenskapene som psy kia tri og psy ko lo gi frem for di det ek siste rer et be hov i sta tens re gje rings sett for å kun ne tel le, måle, in for me re og på vir ke bor ger ne. Fou cault trek ker en his to risk lin je fra end rin ger i sty re sett mot slut ten av den euro peis ke mid del al der på 1500-tal let til dan nel sen av de mo der ne, li be rale vest li ge de mo kra ti er og til om sla get fra et li be ralt sty re sett til et ny li be ralt sty rings sy stem i Ves ten ut gjen nom det 20. år hund ret. I vestli ge de mo kra ti er ut vik ler det seg en regjeringsrasjonalitet hvor må let for sta tens tilstede væ relse i bor ger nes liv er størst grad av usyn lig het, i kom bi na sjon med størst mulig grad av kon troll. Iføl ge idea let for den nyli be ra le sty rings kunst re gje rer sta ten best Ny li be ra lis mens inn tog His to risk sett blir gjer ne ny li be ra lis mens gjennom slag da tert til vik ti ge re for mer av den ame ri kan ske øko no mi en på 1970-tallet som føl ge av dollarkrisen og den på følgen de Rea gan-re gje rin gens øko no mis ke po li tikk i USA, og That cher-re gje rin gens over ta gel se i Stor bri tan nia i Her skal det pri mært hand le om fi lo so fis ke og ideolo gis ke si der av ny li be ra lis men, hvis dok trine på man ge må ter opp sum me res i Thatved å re gje re langs med bor ger nes ut fol del se av sitt liv, ikke på tvers av den. Det sø kes derfor en sty ring uten om sta ten, der bor ger ne i størst mu lig grad skal sty re seg selv. Ut øv elsen av au to ri tet blir en te ra peu tisk virk somhet der må let er å for and re må ten in di vi dene sty rer seg selv på. Ef fek ti vi te ten i den ny li be ra le regjeringsrasjonalitet lig ger i at sta ten og bor ger nes in ter es ser går hånd i hånd, uten på vi se li ge for mer for ytre tvang el ler på bud. Bor ger ne blir til bru ke re hvor mak ten er sub jek ti vert og in ter na li sert som in di vi dets selv sag te fri het og ret tig het til å re gje re og for val te seg selv. Fou cault be nytter det uover set te li ge, me get si gen de be grepet gouvernementalité (eng elsk: gov ern mental ity) for å illu stre re den sam men blan dingen som skjer mel lom sta tens usyn li ge hånd og bor ger nes be visst het (Fou cault, 2002). Den bri ti ske so sio lo gen Ni ko las Rose har, in spi rert av Fou cault, gitt en his to risk frem stil ling av psy ko lo gi ens frem vekst i Stor bri tan nia gjen nom hele det 20. århund ret som en pro sess der pro fe sjons bygging og sam funns ut vik ling har gått hånd i hånd helt frem til Tony Blairs ny li be ra le regje ring New La bour på 1990-tal let: «the his tory of psych ology in li be ral societies joins up with the his tory of li be ral go vernment» (Rose, 1996, s. 12). Rose (1999) sin ka rak te ris tikk av psy ko lo gi en i det 20. århund ret er at psy ko lo gi en er blitt en ufra vike lig og uunn gåe lig del av det mo der ne liv for di den langt på vei har skapt oss og de fine rer oss som det ak tuelle selv vi for står oss selv som. I det 20. år hund ret har psy ko logis ke nor mer, ver di er, fore stil lings bil der og tek nik ker for met må ten uli ke so siale au tori te ter ten ker på om per so ner, om dis se per so ne nes las ter og dy der, de res til stand av syk dom, frisk het, nor ma li tet og pa to lo gi. Sty rin gen av per so ner blir mu lig gjort for di de brin ges inn i en psy ko lo gisk ram me enten det dreier seg om å opp dra et barn, å dri ve en fab rikk, å ad mi nist re re en mi li tærtropp el ler å be hand le en al ko ho li ker. Psyko lo gi en har spilt en helt av gjø ren de rol le i sam funns ut vik lin gen gjen nom å ut vik le et au to nomt felt av sub jek ti vi tet i tråd med sam fun nets be hov for å re gu le re den ne auto no mi en. Rose sin ge nea lo gis ke frem stilling av psy ko lo gi ens his to rie er ikke for enlig med tan ken om psy ko lo gi en som et auto nomt pro sjekt. Psy ko lo gi ens pro gram vil langt på vei være in sti tu sjo nelt de ter minert, og ikke epis te mo lo gisk. Det vil si at ABStRACt Psych ology, soci ety and ethics the Nor we gi an Psychological As so cia ti on es tab lished a goal for the period 2005 to 2007 whereby the impact of psych ology on planning and de vel op ment in Nor we gi an soci ety would be reinforced. Ironically, the work of Fou cault, Rose and Cushman show that psych ology has played a fun da men tal role in the de vel op ment of li be ral governments throughout the 20th century. Psychology has also con trib uted sig nii cant ly to the creation of a neo-li be ral consumer culture of late modernity. the bond be tween psychology and pol it ical and ideological pro cesses represents a challenge to psych ology s ex plicit ly stated pa ra me ter governing eth ical behav iour in soci ety. the author encourages debate on this subject, maintaining that psych ology tends to un der stand itself as a non-pol it ical en ter pri se cap able only of po siti ve contributions towards soci ety. Keywords: sociology of science, social ethics, values, po wer, ideol ogy, consumer culture, neo-liberalism inn hol det i hva psy ko lo gi en for val ter til enhver tid, ho ved sa ke lig sty res av sam fun nets be hov og in ter es ser. Ikke bare kan psy ko logi ens his to rie for stås ut fra end rin ger i samfun nets be hov, his to ri en til psyvitenskapene må for stås slik, da den er uat skil le lig bun det til his to ri en om Ves tens ut vik ling og sty re sett (Rose, 1999). Psy ko lo gi en utvik les nem lig som en type prak tisk kunnskap el ler tekhne: psy ko lo gi en får sin sannhet gjen nom dens tek nik ker. Reg lene for ut vik lin gen av dis se er igjen struk tu rert av de in sti tu sjo nel le re la sjo ne ne de har blitt ut for met i. Det er verdt å mer ke seg at Rose er in gen kri ti ker ver ken av det psy ko lo gis ke pro sjekt el ler det ny li be ra le sty rings sett som be tin ger hver andre: Gra den av fri het som er skjen ket oss gjen nom frem dyr kingen av det au to no me sub jekt, er iføl ge ham his to risk uten si de styk ke. TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING

3 o. J. Madsen: Psykologi, samfunn og etikk Vitenskap og psykologi chers vel kjen te ut sagn: «There is no such thing as society. There are individual men and women and there are families..» I det ny li be ra lis tis ke sty re sett er en kelt men nesket po li tik kens frem ste må le stokk. I Storbri tan nia på 1990-tal let re pre sen te rer Tony Blairs New La bour per fek sjo ne rin gen av ideen om gov ern men tal ity, da Thatchers tid li ge re så mar kan te og har de front er erstat tet av en til sy ne la ten de mer hu man linje. Tony Blair sin så kal te Third Way er så gar blitt tref fen de om talt som «neoliberalism with a hu man face» (Artesis & Saw yer, 2005). De po li tis ke omskifter i den ny li bera le kon su ment kul tu ren inne bæ rer en ny øko no misk po li tikk, som igjen støt ter seg på et nytt men nes ke syn. Og vice ver sa, kan man kan skje si, da fle re po li tis ke kom menta to rer har om talt kul tu ren un der ny li be ralis men som en «en ter pri se culture» hvis indi vid for ven tes å sty re seg selv som en bedrift («en ter pri se self»). På bu det til bor ger ne ly der: «Du skal re gje re deg selv!» I makt ter mi no lo gi kan man si at det te imperative kra vet hen ger over hver og en, men hele poen get ved den ny li be ra le sty ringskunst er nett opp at det ikke vil opp le ves som et makt over grep av bor ge ren, men som en in ter na li sert etikk som sva rer til psy ko lo gis ke ka te go ri er som au to no mi, selv rea li se ring og iden ti tets byg ging. Psykologien fungerer mot sin hensikt ved å undertrykke, ikke frigjøre Ny li be ra lis mens etos etab le rer seg både struk tu relt og re to risk i sta dig nye samfunns sfæ rer i vest li ge de mo kra ti er som Stor bri tan nia, USA og Skan di na via. I sta dig fle re sek to rer og in sti tu sjo ner, som sy ke hus og uni ver si te ter, som i ut gangs punk tet har helt and re opp ga ver enn å pro du se re va rer for et mar ked, duk ker be gre per som omstil ling, in cen tiv, pro duk ti vi tet, gjennom strøm ming, kva li tets sik ring og lønnsom het i øken de grad opp. Sta tens usyn lige hånd blir etab le rin gen av mar ke der over alt som tje ner som agoraer for kon sument kul tu rens lo gikk: fri het til å vel ge alt fra hus hold nings pro duk ter til strøm av ta ler til sy ke hus og be hand lings opp legg, som bor ger ne både ju ri disk og psy ko lo gisk grad- for søk fra venst re si den på «å ta til ba ke subjek tet». Noe av pro ble met er imid ler tid at for å tale til homo economicus og nå de senmo der ne velgermassenes språk må de ta ny li be ra lis mens be gre per og for stå el sesram mer i bruk. «Den kom mer sia li ser te indi vi dua lis men» som Mars dal og Wold sø ker å ta til ba ke, er iføl ge dem selv opp rett holdt av det de kal ler en «Tre enig het» mel lom nyli be ra lis me, post mo der nis me og un derhold nings in du stri som sam men fun ge rer opp rett hol den de for den sen mo der ne konsu ment kul tu ren (Mars dal & Wold, 2005). Det ka pi ta lis tis ke sys tem og kon su mentkul tu ren av hen ger av hvi le lø se selv på evig jakt etter va rer, tje nes ter og opp le vel ser som for bed rer de res men nes ke li ge ka pi tal som man un der det ny li be ra lis tis ke prosjekt er på lagt å for val te. Det er der for av av gjø ren de be tyd ning for det ny li be ra le pro sjekt å in ne ha stra te gi er som sti mu le rer bor ger nes hold nin ger til kon sum og iden titet, noe psyvitenskapene og psy ko lo gi en i sær de les het kan bi stå med. Den nor ske psy ko lo gen Stei nar Kva le har in ter es sert seg for psy ko lo gi ens stillingtaking til sin tids kul tu rel le lo gikk, og spør: har psy ko lo gi en noen mot stands kraft mot sin tids strøm nin ger og fø rin ger, el ler kopie rer psy ko lo gi en den bare og sim pelt hen skyfler folk til ba ke i konsumentkarusellen som litt mer au to no me kon su men ter (Kvale, 1992; 2003)? Et mu lig svar på Kva les spørs mål er å vise til den ame ri kan ske psyko te ra peu ten og his to ri ke ren Phi lip Cushmans un der sø kel se av grunn la get for den hu ma nis tis ke psykoterapibevegelsens fremvekst i USA på 50-tal let og 60-tal let (Cushman, 1995). Den hu ma nis tis ke be ve gel sen in spi rert av ek si sten sia lis men som var på mo ten, frem holdt ek si stens over es sens og pos tu ler te der for ideen om det tom me selv et. I sin ut leg ning av den ne be ve gel sen gjør Cushman så et in ter es sant grep. I stedet for å for stå ret nin gen som frihetsmaksimerende i kon trast til do mi ne ren de epi stemo lo gis ke fore stil lin ger i psy ko lo gi en, vi ser Cushman hvor dan ret nin gen får ak tua li tet og legi ti mi tet for di den fyl ler vik ti ge be hov i den ame ri kan ske øko no mi en i et ter krigsti dens USA. Fore stil lin gen om selv rea li sering vir ker på den ene si den frihetsmaksimerende på det tom me selv et, sam ti dig som selv rea li se ring blir et av gjø ren de statlig im pe ra tiv på bor ger nes au to no mi. Det er for di den leg ger grunn la get for en konsuvis for står som en ret tig het. Mar ke det erstat ter stat, og ka te go ri er som fri het, fleksi bi li tet og in di vi du ell/in di vi dua lis me av - lø ser det som opp le ves som re ak sjo næ re tan ke for mer som tvang, by rå kra ti og gruppekollektivisme. Den ny li be ra le tenknin gens ele men tæ re tan ke for mer er slet tes ikke bare en øko no mi og en laissez-fairepo li tikk selv om dens til hen ge re vil in si stere på nett opp det, men en form for ny ta le og et godt skjult po li tisk pro sjekt som sø ker en trans for ma sjon av den so siale sfæ re (Bour di eu & Wacquant, 2001), el ler av men nes ket selv iføl ge dens ar ges te kri ti ke re (Dufour, 2004). Med ny li be ra lis men har det au to no me en kelt in di vid blitt det altom fat ten de po li tis ke re fe ran se punkt per se, uan sett om det pos tu le res av de tra di sjonelle li be rale par tiene el ler av mo der ni serte so si al de mo kra ter med en gel ske New Labour som mo dell (Jør gen sen, 2002). I en for stand er vi alle blitt ka pi ta lis ter og forval te re av oss selv. Venst re si dens pro blem Både in ter na sjo nalt og i norsk of fent lig het har de bat ten om venst re si dens tap te grep over vel ger mas se ne fi gu rert de sis te åre ne. Noe for enk let kan man si at så len ge po litik ken om hand ler in di vid og ikke klas ser el ler and re kol lek ti ve so siale sys te mer, er alle rede den po li tis ke de bat ten etab lert over det ny li be ra lis tis ke pro sjekt sine spille reg ler. Ny li be ra lis mens re to rikk er å frem stil le det te som en ir re ver si bel ut vikling og pro gre sjon som mar ke rer en ny histo risk epo ke. Par la ments med lem for det libe ral de mo kra tis ke par ti i Stor bri tan nia Matt hew Tay lors ut sagn er illu stre ren de: «Li be ral Democrats are be yond left and right: pol it ics have moved on... peop le have moved on. They want to be treated as in divid uals, not classes. It is time pol it icians (and the press) had the same maturity» (Tay lor, 2004, s. 16). Ny li be ra lis mens prosjekt tru er med å trans for me re de tra di sjonelle be stand de le ne av de mo kra ti et. Den fran ske so sio lo gen og po li tis ke ak ti vis ten Pier re Bour di eu de fi ner te ny li be ra lis mens pro gram slik: «What is neoliberalism? A pro gramme for destroying col lect ive structu res which may impede the pure market logic» (Bour di eu, 1998b, s. 1). I norsk sam men heng er den po li tis ke pam flet ten Tred je venst re: for en ra di kal indi vi dua lis me (2005) av Mars dal og Wold et 146 TIDSSKRIFT F O R N O R S K P S Y KO L O G F O R E N I N G

4 Vitenskap og psykologi o. J. Madsen: Psykologi, samfunn og etikk In di vi dua li se rings pro ses ser Den ut bred te opp fat nin gen av selv et som den sen mo der ne kul turs frem ste re fe ran sepunkt må også sees i sam men heng med den so sio lo gis ke pro ses sen som kal les in divi dua li se ring. In di vi dua li se ring hen spil ler på en pro sess der in di vi det i øken de grad blir år sak til og holdt an svar lig for sine sukses ser el ler sine neder lag (Beck & Beck- Gernsheim, 2002). En samfunnssfære hvor det te har blitt ty de lig, er det mo der ne arbeids liv, hvor in di vi dua li se rings pro ses ser har med ført at ar beids ta ge re ori en te rer seg etter in di vi duelle kar rie rer, bo nu ser og lønns sy stem, hvor jobb ufør het skyl des utbrent het, mang lende mest rings stra te gi er osv. Sta dig økte krav til effek ti vi se ring, mobi li tet og om stil lin ger får i til ta gen de grad et ut trykk som det blir den in di vi duelle armentkultur der iden ti tets byg ging blir helt nød ven dig for sub jek tets for valt ning av sin men nes ke li ge ka pi tal, sam ti dig som det mu lig gjør en be gjærs po li tikk der be hov blir en ma ni pu ler bar stør rel se for mar ke det. Ideen om det tom me selv et som hele ti den må fyl les, pas ser per fekt inn i en tid da den ame ri kan ske øko no mi var av hen gig av kjøpe kraft og kjø pe vil je hos be folk nin gen for å kom me øko no misk på fote etter and re verdens krig. Kapitalismekritikken fra venst resi den hev der i den ne sam men hen gen at den sene ka pi ta lis men har vært helt av hengig av frem dyr kel sen av en individualismeideologi som ka mu fle rer at men nes ket i virke lig he ten er fra tatt en sub jek tiv au to nom iden ti tet. Fri he ten som den ny li be ra le ideolo gi en sel ger, er en fri het satt i et sys tem der de frie val ge ne mel lom uli ke kon su mentpro duk ter ikke får noen kon se kven ser utover va ria sjon i pri vat sfæ rens iden ti tetsbyg ging. En fri het til å vel ge? Ja. En fri het til å end re? Nei. Tra di sjon og his to rie Det er vik tig å min ne om at per spek ti vet som er an lagt her, ikke er ut tøm men de for den hel bre den de el ler fri gjø ren de kraft den hu ma nis tis ke psy ko lo gi en el ler ek si sten sialis mens mak si me kan ha for men nes ker. Det vi ten skaps so sio lo gis ke blik ket som er an lagt her, er imid ler tid av gjø ren de for å inn ram me psy ko lo gi ens tan ke gods i stør re so siale og po li tis ke nar ra ti ver som rø rer ved fore stil lin gen om psy ko lo gi ens episteme som re la tivt au to nomt. Det er i den sammen heng in ter es sant å mer ke seg hvor dan vitenskapshistoriefortellingen i psy ko lo gien gjer ne har frem stilt den hu ma nis tis ke be ve gel sen som en re ak sjon på psy koanalysens og be ha vio ris mens me ka nis tiske men nes ke syn, som om psy ko lo gi en ut vikles i ide enes ver den uten til knyt ning til det sam fun net den vok ser frem i. Al ter na ti ve hi sto rie frem stil lin ger av psy ko lo gi ens utvik ling som Cushman gir, på vi ser at idéstrøm nin ger i psy ko lo gi en duk ker opp fordi de er nyt ti ge for sam fun net, og for di de lar seg på vir ke (som alt an net) av sin tids zeitgeist. Hvis man ser på kon su ment kultu ren i de sis te ti åre ne og en av de mest tone an gi ven de nye ret nin ge ne in nen for psyko te ra pi nar ra tiv te ra pi, hvor klien ten ap plau de res frem av te ra peu ten til å dan ne nye for tel lin ger og iden ti te ter, er det te en gjen nom gri pen de post mo der ne skap ning, hvor eksistensfilosofiens selv rea li se ring er vi de re ført og opp da tert til vår tid. Post moder nis men sel ger ideen om det su ve re ne in di vid som hele vei en kan ska pe seg selv ved å an skaf fe (les: shop pe) nye livs prosjek ter og iden ti te ter. Kob lin gen mel lom post mo der ne re to rikk og ka pi tal ble ty delig når Ber gens nye kjø pe sen ter, el ler opple vel ses sen ter, som det gjer ne vil kal le seg, Xhibition, ble lan sert med bud ska pet: «Er du klar for et helt nytt selv?» (Mad sen, 2004). Den post mo der ne narrativismens Fra et samfunnsperspektiv er ikke bare psykologien dønn konservativ, den er også aktivt konserverende idé om «alt» som en for tel ling er i lik het med ek si sten sia lis mens «det er ikke hvordan du har det, men hvor dan du tar det» på sitt bes te en fri gjø ren de tan ke for det lil le men nes ket, men på sitt vers te en ideo logisk skap ning som sti mu le rer til et ansvarløst og pas sivt ak sep te ren de for hold til den ytre ver dens so siale og po li tis ke land skap. Et ten ta tivt svar på Kva les spørs mål om psy ko lo gi ens for hold til sin tids kul tu rel le lo gikk sy nes å være: ikke bare re flek te rer psy ko lo gi en pas sivt sam ti dens kul tu rel le lo gikk, den har også vært ak tivt del ta gen de i den kul tu rel le lo gik kens frem dyr kel se. beids ta gers an svar å for val te til en suk sess el ler et neder lag. Slik sett gjen nom går arbeids li vet vik ti ge end rin ger som kun vil opp le ves som et in di vi du elt an lig gen de av mest ring el ler ufør het, stress el ler manglende mest rings stra te gi er. Løs nin gen som fore skri ves for lang tids sy ke meld te, kan så være in di vi du ell psy ko te ra pi som i ut gangspunk tet vil kun ne hjel pe den en kelte, men som sam ti dig bi drar til at in di vi dua li se ringen ek si ste rer i et vel funge ren de sys tem der trans for ma sjo nen av ar beids li vet og de po li tis ke reformasjonene som inn set tes, blir til slørt ytterliggere ved at man tvin ges til å for stå pro ble me ne som et in di vi du elt an lig gen de, i mot set ning til å at tri bue re ufø ret til so siale, struk tu rel le el ler po li tis ke for hold man så kun ne or ga ni se re seg imot. Den dan ske kli nis ke psy ko lo gen Cars ten René Jør gen sen hev der at den kli nis ke psyko lo gi en må sies å ha spilt en ube visst, men av gjø ren de rol le i styr kin gen av sli ke in di vidua li se rings pro ses ser i den sen mo der ne kul tur (Jør gen sen, 2002). Iføl ge den tys ke so sio lo gen Ul rich Beck er in di vi dua li se ring knyt tet til en rek ke forhold ved mo der ni te tens opp løs ning som stor fa mi li ens opp løs ning, so si al mo bi li tet, stør re øko no misk fri het, kvin ners ret tig heter osv. som tvin ger seg frem (Beck, 1986/1992). Samtidig frem hol der Beck at in di vi dua li se ring også er en ideo lo gisk prosess som på vir kes av po li tis ke in ter ven sjoner og kan for ster kes el ler for mins kes. Den kli nis ke psy ko lo gi en og det te ra peu tis ke pro sjekt har så le des spilt en med vir ken de rol le i for sterk nin gen av dis se individualiseringsprosessene i sen mo der ni te ten iføl ge Beck (1986/1992). Den tid li ge re nevn te Rose frem he ver nett opp in di vi dua li se ring som en av psy kolo gi ens frem ste tek nik ker for å ska pe et felt som re gu le res av det ny li be ra le sty rings sett der sub jek te ne sty res gjen nom dets be gjær (gov ern men tal ity). Sy net på sli ke pro ses ser er med and re ord av hen gig av en nor ma tiv stillingtaking: Rose er en av for sva rer ne av New La bour og li vet un der ny li be ra lis men. Kri ti ker ne av ny li be ra lis men hev der at indi vi dua li se ring er et ledd i det ny li be ra le pro sjekts ra di ka le trans for ma sjo ner av det demo kra tiske sys tem (Bour di eu, 1998a). Mar ke det er i den sene ka pi ta lis men avhen gig av nye pseu do be hov, da tra di sjo nell et ter spør sel og tra di sjo nelle be hov ikke er inn tje nen de nok. Kon su ment kul tu rens TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING

5 o. J. Madsen: Psykologi, samfunn og etikk Vitenskap og psykologi Psy ko lo gi en har fått sitt man dat på grunn av sin vil je til å til by sin eks per tise og sin mang lende vil je til å stil le spørs mål ved sin rol le i frem dyr kel sen av ny li be ra lis mens sub jekt tuftet grunn gi ving som kan kal les en te rapeu tisk etos. Be gre pet om den te ra peu tis ke etos opp sum me rer det en rek ke kul tur kriti ke re på vi ser i Ves ten gjen nom sis te halvdel av det 20. år hund ret: en kul tur der et psy ko lo gisk moralsett og ten ke- og ta le sett blir alt mer do mi ne ren de med Selv et som alle tings år sak og løs ning (Mad sen, 2004). Det sen mo der ne en kelte men nes ke un der ny li be ra lis mens konsumentkultur homo economicus er stat ter det kar te si an ske cogi to ergo sum gjen nom kon sum og iden titets byg ging som nå blir men nes kets primæ re opp byg ge li ge ak sjon. Den pro te stantis ke etos in ne bar at men nes ket skul le pro du se re for å tje ne Guds ære på jor den, den te ra peu tis ke etos inne bæ rer at mennes ket skal kon su me re for å tje ne seg selv (selv rea li se ring). Sam funns øko no mi en har gått fra et pro duk sjons sam funn til et reproduseringssamfunn og til et kon sum samfunn. Den te ra peu tis ke etos tje ner som en se ku lær er stat ning for den pro te stan tis ke etikk i sen mo der ni te tens ka pi ta lis tis ke konsumentkultur. Hin en kelte er an svar lig for å for val te sin men nes ke li ge ka pi tal på best mu lig sett. «Foretaksselvet» sty rer og ad mi ni stre rer seg selv i tråd med sty rin gen av be drif ter (Lash, Heelas & Mor ris, 1996). In di vi dua li se rin gen, som til sy ne la ten de virker styr ken de for selv ets au to no mi, inn settes på be kost ning av struk tu rel le løs nin ger på so siale pro ble mer. Når Tony Blair hevder at det stør ste pro ble met med fat tig dom er kon se kven se ne det har for folks selv til lit (Furedi, 2004), er det te et ut slag av den tera peu tis ke etos i sam ti den. Ny li be ra lis mens for stå el ses ap pa rat av so siale og øko no miske ulik he ter er in di vi du elt og pri va ti se rende, og i sin yt ter ste kon sekvens umyn diggjø ren de (Furedi, 2004). Psy ko lo gi en har fått sitt man dat på grunn av sin vil je til å til by sin eks per tise og sin mang lende vil je til å stil le spørs mål ved sin rol le i frem dyrkel sen av ny li be ra lis mens sub jekt: homo economicus. Jeg har nå vist hvor dan psy ko lo gi en har interagert med en sam funns ut vik ling som i øken de grad er drei et om kring selv et som alle tings opp hav og løs nin gen på sam funprofittmaksime er av na tur so si alt urett ferdig og ret ter seg i dag ho ved sa ke lig etter dem hvis pri mæ re be hov er til freds stilt, og som sam ti dig har øko no mis ke hand le kraft til å for føl ge nye og skap te be hov (Bar ber, 2007). Det hu ma ne ali bi Noe av år sa ken til den ny li be ra le ideo lo gi og kon su ment kul tu rens mot stands kraft er nett opp en mek tig le ge ring som om handler selv ets ut for ming og be gjær. Det har alltid vært slik i ka pi ta lis mens ut vik lings histo rie at den har fått sin legi ti mi tet gjen nom en me nings fel le i ånds pro duk sjo nen: den er og vil all tid av hen ge av en be stemt etikk som in di vi det in ter na li se rer som et livs prosjekt. For ek sem pel så den tys ke so sio lo gen Max We ber tid lig at driv kref te ne og mu lighe te ne for ka pi ta lis mens eks pan sjon ikke er et rent øko no misk reg ne styk ke, men avhen ger av ut bre del sen av ka pi ta lis mens ånd (We ber, 1920/2001). I Den pro te stan tis ke etikk og ka pi ta lis mens ånd (1920/2001) på vi ser We ber et sær egent bånd mel lom børs og ka te dral. En be stemt mo ral holdning (etos) vok ser frem i Ves ten gjen nom ka pi ta lis men og pro te stan tis mens af fi ni tet for hver andre. Må let om å øke Guds ære på jor den og ka pi ta lis mens ånd der tid er penger, le ge res. I det sen mo der ne se ku la ri ser te Ves ten har kris ten dom men (sær lig i Nord- Eu ro pa) ikke len ger sam me opp slut ning som på We bers tid. I The New Spi rit of Capitalism (1999/2005) slår so sio lo ge ne Boltanski og Chiapello imid ler tid fast at ka pi ta lis men i det 21. år hund re (fort satt) er av hen gig av (en) ånd for å kun ne en gasje re folk i pro duk sjon og han del. Når mennes ket ikke len ger ven der seg til en au to ritet som Gud, ven der det seg i da gens kul tur inn over til seg selv, der selv et blir det moral ske sen trum for hvor le des det mo der ne sub jekt ori en te rer seg i ver den. Det opp står en au ten ti si tets etikk som er in di vi du ell og selvfundert. Struk tu ren i We bers på vis te le ge ring har der for sam me ak tua li tet i dag, men den au to ri ta ti ve grunn gi ving som borger ne in ter na li ser te i form av den prostetantiske etikk, er i dag er stat tet av en selv- nets uløs te kon flik ter. Det er her snakk om svært kom plek se for hold, som utvil somt er del av mo der ni te tens frem vekst og opp løsning. Ikke slik at psy ko lo gi en driver frem den ne ut vik lin gen i seg selv. Den er sna re re en kon sekvens av en se ku la ri sert og in divid ret tet vest lig kul tur. Men spørs må let som mel der seg, blir om psy ko lo gi en også til slutt blir en del av den ne «syk dom men» og ikke len ger bare en del av «ku ren». Fle re kom men ta to rer har for ek sem pel på pekt hvor dan det er i den ka pi ta lis tis ke øko no mi sine in ter es ser at kon su men te ne er rast lø se og util freds stil te sje ler, med sta dig nye og udek ke te be hov (Bar ber, 2007), el ler som pønk roc ker ne i The Clash i sin tid ut tryk te det: «I went to the market to realise my soul / cau se what I need I just don t have» (The Clash, 1979). Det vil bli for om fat ten de å drøf te psykis ke li del sers etio lo gi her. Men i det samfunns kri tis ke per spek tiv vil man langt på vei for stå øk nin gen av psy kis ke li del ser blant Ves tens po pu la sjo ner som di rek te eller in di rek te for år sa ket av sam funns ut vikling og sam funns or ga ni se ring. An kla gen mot det ka pi ta lis tis ke sys tem som ge ne rator av men nes ke li ge li del ser har vært fremsatt helt fra Marx sin tese om frem med gjøring. I da gens sen ka pi ta lis tis ke konsumentkultur for hol der det seg kan skje noe an ner le des enn i det mo der ne in du stri samfun net Marx så kon tu re ne av. Nå er det kan skje alle mu lig he te ne, sna re re enn frarø ving av mulig he ter, som er pro ble met for man ge. Selv rea li se rin gens bud skap om at alle bæ rer på noe unikt som det er de res plikt å ut tryk ke og for val te, kan vise seg som en kul tu rell opp skrift på de pre sjon for alle de som opp le ver man ge len på sam svar mel lom am bi sjo ner og ev ner på krop pen. Eks tra be ten ke lig vil det være at individualiseringsprosessene gjør det vri ent å re la tere til kort kom men het, ulyk ke el ler psy kisk li del se til noe ut over en selv. Psy ko lo gi en ri si ke rer der med på et sy stem ni vå å bi dra og opp rett hol de de men nes ke li ge li del se ne den er satt til å lind re og hel bre de (Jør gensen, 2002), da den i til legg til sin mang lende be visst het vil opp le ve en enorm suk sess i 148 TIDSSKRIFT F O R N O R S K P S Y KO L O G F O R E N I N G

6 Vitenskap og psykologi o. J. Madsen: Psykologi, samfunn og etikk Psy ko lo gi ens kon ser va tis me Et hel ler van lig møns ter i men nes kers po litis ke ori en te ring gjen nom et helt liv er at de i ung doms ti den er idea lis tis ke og ra di kale og som voks ne grad vis blir mer rea lis tiske og kon ser va ti ve. Psy ko lo gi ens «livs løp» sy nes å min ne om det te: som ung vi ten skap sto den på bar ri ka de ne mot ka pi tal kref ter og psy kia ter vel de, som vok sen og etab lert har den et mer til ba ke lent og kon ser va tivt blikk på ver den. En kelte har så gar ar gumen tert for at psy ko lo gi en i dag fun ge rer opp rett hol den de for sta tus quo og det bestå en de gjen nom sin mang lende for stå el se for det ideo lo gis ke grunn la get for et terspør se len av dens kom pe tan se (Prilleltensky, 1989). Selv i et re la tivt ukon tro ver si elt standard verk som Psy ko te ra pi med voks ne (1993) av Geir Høst mark Niel sen og Anna Loui se von der Lip pe inn røm mer for fat terne at psy ko te ra pi nok må reg nes som en kon ser va tiv in sti tu sjon (Niel sen & Lip pe, 1993). Den ne inn røm mel sen kan nok vir ke re la tivt uskyl dig for den van li ge le ser fra et pri vi le gert ut syn på ver den fra et vel fungeren de norsk vel ferds sam funn. Men går man sli ke ka rak te ris tik ker nær me re i søm me ne, av dek kes en re la tivt ube ha ge lig og uro vekform av et ter spør sel av sine tje nes ter av de ulyk ke li ge og util pas se sje le ne i den ne kultu ren. Spørs må let som mel der seg, er kontro ver si elt, men be ti me lig å stil le i den ne sam men hen gen: Fun ge rer psy ko lo gi en frigjø ren de el ler un der tryk ken de i et samfunns per spek tiv? Psy ko lo gi en som fri gjø rer el ler un der tryk ker? I land ska pet av vi ten skaps so sio lo gis ke frem stil lin ger av psy ko lo gi ens frem vekst og vekst i sen mo der ni te ten fin nes et vidt spek ter av teo re ti ke re som gir psy ko lo gi en alt fra æren til skyl den for fri he ten en keltmen nes ket for val ter i kon su ment kul tu ren hvor den en kelte er på lagt «å re gje re seg selv» (Mad sen, 2004). Fel les er like vel de uli ke teo ri enes so sio his to ris ke per spek tiv på psy ko lo gi som et grunn leg gen de nor mativt og ideo lo gisk pro sjekt. Ulik he te ne disse imel lom blir da en po li tisk uenig het om hvil ken ret ning psy ko lo gi en og sam fun net bør ta. Rose gir psy ko lo gi en æren for å ha skapt oss til de sub jek te ne vi tar oss selv som, med den his to ris ke grad av fri het vi kan for val te. Rose me ner at spørs må let om mu li ge nega tive ef fek ter av psy ko lo gi ens inn fly tel se blir me ta fy sisk spe ku la sjon hvor man er nødt til å pos tu le re helt and re former for sub jek ti vi tet enn dem vi i dag forstår oss selv som selv gjen nom. Blant ra dikal kapitalismekritikk, gjer ne med ut spring i nye re fransk fi lo so fi som post struk tu ra lisme, fin nes imid ler tid den ne vil jen. Da blir psy ko lo gi en en svært pro ble ma tisk stør relse som fun ge rer le gi ti me ren de og kon serve ren de for for søk på å bry te med kon sument kul tu rens lo gikk. Psy ko lo gi en vir ker opp rett hol den de av sta tus quo og mot virken de for for søk på brudd med vår tids domi ne ren de kul tu rel le lo gikk. Spørs må let om psy ko lo gi en blir et pro blem el ler ikke i for hold til sam funns ut vik lin gen, ko ker ned til po li tisk over be vis ning. Om man me ner som Rose at vi le ver i de bes te av de bes te de mo kra ti er med en his to risk fri het til å rea li se re og ska pe oss selv, er det in tet mer å hen te her. Hvis det der imot er slik som Kim Lar sen (2006) ny lig har hev det, at ken de sann het. Niel sen og von der Lippes ka rak te ris tikk hen vi ser nem lig til den tid lige re nevn te Cushman, som har vist hvordan psy ko te ra pi har vært vik tig for etab lerin gen og sta bi li se rin gen av den ame ri kanske øko no mi etter and re ver dens krig (Cushman, 1990). Psy ko lo gi en er med and re ord en sam funns in sti tu sjon som opprett hol der sta tus quo. På stan den om psy ko lo gi en og sta tus quo vil kan skje vir ke noe be syn der lig på den jev ne te ra peut: er det ikke slik at ens gjer nin ger som te ra peut ope re rer med et mål om for and ring, som fra kli en te nes syn på sin vir ke lig het re pre sen te rer noe om velten de og der med ra di kalt? Her kan en kel sy stem teo ri vir ke opp kla ren de, noe som vir ker på ett nivå, kan ha en an nen ef fekt på et an net nivå, og noen gan ger kan ef fek te ne være inn byr des mot stri den de. Som er tilfel let her. Fra et sam funns per spek tiv er ikke bare psy ko lo gi en dønn kon ser va tiv, den er også ak tivt kon ser ve ren de. Om man kon sulte rer konservatismebegrepets inn hold i Frem med ord bo ken, av dek ker det minst to inter es san te es sen ser. I po li tik ken inne bærer kon ser va tis me «å be va re det be stå en de og over le ver te; som vil hol de fast ved den be stå en de sam funns ord ning», mens det i me di si nen be tyr «å be va re en an gre pet legems del frem for å fore ta et ope ra tivt inngrep» (Ber ulf sen & Gun der sen, 1986, s. 191). Den ne be hand lings ideo lo gi en fra lege vi ten ska pen kan over fø res på psy ko lo giens rol le i for hold til sam fun net og in di videt. Psy ko lo gi ens kon ser va tis me be står i å be va re det ska de de in di vi det frem for å fore ta op era tive inn grep på sam funns struktu ren som i man ge til fel ler er år sak til de psy kis ke li del se ne. Det te er i seg selv proble ma tisk, gitt for hol det mel lom be handling og fore byg ging. Spørs mål om ef fek te ne av be hand ling er ho ved sa ke lig in di vi du elt og fag in ternt, mens spørs må let om for bygging er fun dert på sam funns ni vå og eksternt; her tvin ges man til å ta stil ling til spørs må let om den ek si ste ren de sam funnsord nin gen vi har, er god og sunn el ler dår lig og ska de lig. Sta tus quo-selvdiagnosen innebæ rer også at psy ko lo gen sø ker å kon ser venor ske psy ko lo ger i lik het med nor ske journa lis ter be fin ner seg klart til venst re for mid ten av det po li tis ke spekt rum, er det grunn til be kym ring på veg ne av pro fe sjonens selv inn sikt. I den te ra peu tis ke kul tur vil psy ko lo gien dan ne det kul tu rel le ram me verk slik reli gi on el ler magi har fun gert me nings dannen de og inn ram men de for sam fun net tidli ge re i his to ri en. Selv om man slik sett kan be trak te psy ko lo gi en som de ter mi nert av his to ri ens ut vik ling som en se ku lær av lø ser i et ra sjo na li sert uni vers og for sva re dens legi ti mi tet, er det frem de les ve sent lig å sette spørs måls tegn ved den so siale vir ke lighet og or den psy ko lo gi en kon sti tue rer. Det te er nett opp hva ra di ka le re til alle tider har gjort. Å gå til «ro ten av pro ble met» la ter imid ler tid til å være en frem med logikk blant psy ko lo gi ens mo da li te ter. TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING

7 o. J. Madsen: Psykologi, samfunn og etikk Vitenskap og psykologi Psy ko lo gien er en teknokrat for samfunnets tannhjul, uten den intellektuelles blikk og vilje til å bry seg med maskineriets formål re sub jek tet. Iføl ge Frem med ord bo ken er kon ser ve ring «å be skyt te mot øde leg gel se» og «å leg ge ned her me tisk» (Ber ulf sen & Gun der sen, 1986, s. 191). Det edle mo tivet som men nes ket be skyt ter mot den ødeleg gen de ut vik lin gen, kan imid ler tid ri si kere å in ne bæ re og leg ge ned sub jek tet herme tisk mot om ver de nens næringsgivende fyl de. I et sy stem per spek tiv vir ker for sva ret for en kelt men nes ket pri va ti se ren de og til slutt iso le ren de. Re sul ta tet er et sta dig mer av hen gig og hjelptrengende in di vid. Beskyt tel sen av en kelt men nes ket ri si ke rer der med å vir ke mot sin hen sikt. Vei en til hel ve te er som kjent bro lagt med gode forset ter (også for psy ko lo ger). Kon klu sjo nen i vår egen tid er at psy kolo gi en til sy ne la ten de er et kon ser va tivt pro sjekt som støt ter sta tus quo og de do mine ren de samfunnsstrømmer som det ny libe ra lis tis ke pro sjekt. Ka pi ta lis men og det ny li be ra le pro sjekt er imid ler tid selv ikke kon ser va tiv. Ka pi ta lis mens dy na mikk gjør den til den minst kon ser va ti ve samfunnskraften som fin nes (Vet le sen, 2007). Den er et pro gres sivt og pro gre die ren de prosjekt der alle ting til slutt ek si ste rer langsmed ka pi ta lis mens lo gikk. Kri ti ker ne av den hev der at det ka pi ta lis tis ke sys tem speku le rer i å hol de folk util fred se og rast lø se. Psy ko lo gi en, gjen nom sin kon ser ve ren de evne til å ned leg ge in di vi det her me tisk som to talt an svar lig for sin so siale po si sjon, funge rer der med opp rett hol den de og un derstøt ten de for det ny li be ra le pro sjekt som en kelte kri ti ke re kal ler en dypt gri pen de trans for ma sjon av men nes kets na tur (Dufour, 2004). Opp rett hol del sen av sta tus quo un der ny li be ra lis men er uetisk og skade lig. Psy ko lo gi en i et slikt sam funns perspek tiv fun ge rer mot sin hen sikt ved å under tryk ke, ikke fri gjø re. Det te ka mu fle res gjen nom den in di vi duelle fri gjø ring den tilbyr på in di vid ni vå. Psy ko lo gi og sam funn hånd i hånd Vår tids sam funns ut vik ling har tjent psyko lo gi en, da den har blitt høyt et ter spurt. Om vi igjen kon fe re rer med de etis ke retnings lin jer: «Psy ko lo gen er opp merk som på hvor dan sam funns mes si ge og ar beids- mes si ge be tin gel ser kan frem me el ler hemme hen sikts mes sig bruk av hans/hen nes kom pe tan se og me to der» (NPF, 1998, II.2), blir det ty de lig at pro ble met er at det po li tis ke ny li be ra le pro sjekt gir sam funnsmes si ge be tin gel ser som har frem met, og frem mer, be tin gel se ne for psy ko lo gi en i å bru ke hen nes kom pe tan se og me to der. Der for blir dis kur sen om psy ko lo gen og sam fun net all tid eks pan siv, som i Psy ko logfor en in gen sine mål for Det fin nes in tet punkt i EPNP som innbyr til å se noe pro blem med psy ko lo gi sam funn-re la sjo nen de sis te ti åre ne. Det kri tis ke er at ny li be ra lis men og psy ko lo gi en tje ner hver and res sak, og pro fit te rer beg ge på et sys tem av util fred se og ska de de in divi der. In di vi duelle løs nin ger på struk tu rel le pro ble mer gir høy et ter spør sel etter psy kolo gisk kom pe tan se. Det te kan være hensikts mes sig for det ska de de en kelt men nesket som er over latt til den to tale an svar lighet for sitt liv, men hem men de for and re po li tis ke løs nin ger som sø ker al ter na ti ver fra kon su ment kul tu ren vi le ver i i Ves ten. Det i ut gangs punk tet helt opp rin ne li ge og ba sa le spørs må let: Vir ker psy ko lo gi en frigjø ren de el ler un der tryk ken de i da gens sam funn? druk ner der for også i spørs må let om profesjonslegitimerende mål el ler det Lar sen (2006) kal ler en re to rikk som skyver ver net for men nes ket for an seg i profesjonsimperialismens tegn. Selv- og sam funns for stå el se Vel å mer ke duk ker be tenk nin gen om hvor dan psy ko lo gi en skal in flue re samfunns ut vik lin gen, til sta dig het opp på ny. Pre si dent i Psy ko log for en in gen, An-Magritt Aanon sen, for sik rer i en le der i Tids skrif tet i 2005 at «Opp føl ging av ved ta ke ne fra lands mø tet er en del av det lang sik ti ge arbei det med å ut vik le psy ko lo gers rol ler og øke psy ko lo gi ens be tyd ning i sam fun net» (Aanon sen, 2005, s. 152). Psy ko lo gi ens sam funns etikk er å til by sine tje nes ter på sta dig nye fel ter for med det å inneføre en kom pe tan se he ving og økt be visst het om de ytre so siale og po li tis ke om gi vel se nes mennes ke li ge kon se kven ser. Pro ble met er at ska de ne for en kelt men nes ket alle rede er skjedd på et tid li ge re nivå. Sam fun net og psy ko lo gi en for stås som to uav hen gi ge auto no me fel ter. Det un der lig gen de sy net på for hol det psy ko lo gi og sam funn sy nes å være: «Om en ut veks ling skal fin ne sted, vil den ute luk ken de være av en po si tiv art. Ergo: psy ko lo gi en må kjen ne sin be sø kelses tid og bru ke sin hel bre den de kraft.» Det fin nes en ga sjer te psy ko lo ger som inn imel lom duk ker opp i me dia med bekym rings mel din ger for men nes kets situasjon vis-à-vis sam funns ut vik lin gen. En gasje men tet er pris ver dig, tenk nin gen godtro en de og dob belt mo ralsk: psy ko lo gens rol le hvis man er sam funns en ga sjert, sy nes å være å vars le om sam funns ut vik lin gens hel se ska de li ge ef fek ter for en kelt men nesket. Psy ko lo gi ens bi drag til den sam me sam funns ut vik lin gen blir sjel den el ler ald ri tema, den er ikke en del av psy ko lo gi ens selv for stå el se og der med hel ler ikke dens an svars følelse. Den ne gjen nom gri pen de mang lende re flek si vi te ten i psykologprofesjonen med fø rer at etis ke de bat ter om psyko lo gi ens sam funns an svar og sam funnsetikk blir sjel den kost. Psy ko lo gi ens antroposentrisme Grunnlagsdebattene som fø res i psy ko lo gifa get, er i all hoved sak internalistiske, eksem pel vis: skal vi be hand le men nes ker med me di si ner el ler med sam ta le? Tra di sjo nelt for bin des det hu ma nis tis ke elem ent med et fi lo so fisk, kri tisk stå sted som ut ford rer status quo, men et be hand lings re gi me uten me di sin ske mo del ler vil like fullt ope re re i det sam me rom met. Hva som be dri ves i det te rom met, er na tur lig vis ikke uve sent lig, men det om hand ler spørs må let om hva innhol det av psy ko lo gi en skal være der psy ko logi en alle rede lig ger som et pre miss. Den ne i seg selv vik ti ge de bat ten be rø rer imid ler tid ikke det fun da men ta le spørs må let om psyko lo gi ens mest hen sikts mes si ge plass for sam fun net og men nes ke he ten. Det pro ble ma tis ke ved psy ko lo gi ens lite ut vik le de re flek si vi tet om sam funns etikk kan nok til dels for kla res med dens vek ting av in di vi det over sam fun net. Den ne tenknin gen lig ger på man ge må ter i bun nen av psy ko lo gi ens etos over ho det: psy ko lo gens 150 TIDSSKRIFT F O R N O R S K P S Y KO L O G F O R E N I N G

8 Vitenskap og psykologi o. J. Madsen: Psykologi, samfunn og etikk blikk vil i de fles te sam men hen ger trek kes mot men nes ket som dens fore truk ne ob jekt. Som vist oven for, psy ko lo gi ens em be te som vi ten skap, kli nisk di sip lin og vår tids sje lefren de er inn satt på en po li tisk tenk ning om men nes ket. Det er ikke bare snakk om et be stemt men nes ke syn, men en antroposentrisme. En antroposentrisme som i den ny libe ra le tids al der har blitt et vren ge bil de av opplysningsprosjektets en gang så op ti mistis ke fore stil ling om in di vi dets au to no mi. Psy ko lo gi ens vil je gjen nom sis te halv del av 1900-tal let til å ten ke men nes ket som alle tings opp hav ri si ke rer i da gens kul tu rel le klima å fun gere som en pro te stan tis mens etikk i vår egen tid. I ny li be ra lis mens tids al der er psy ko lo gi ens un der lig gen de fore stil ling om en fast men nes ke lig na tur el ler psyché selv blitt ska de lig, da ny li be ra lis mens homo economicus gjø res re to risk til en nød ven dig het og til enes te al ter na tiv. Psy ko lo gi en i dag har gjort seg skyl dig i å set te et for sterkt fo kus på men nes ket, som et kon tekst løst ve sen uten tan ke på samfun net det ek si ste rer i. Pa ra dok salt er det der for at psy ko lo gi ens selv for stå el se om det te ut gjø res av fore stil lin gen om at psyko lo gi en i stør re grad må få inn fly tel se på sam funns ut vik lin gen for å tale men nes ket i for svar. Den ne tan ke gan gen har snudd tinge ne på ho det. Det for hol der seg nett opp slik at psy ko lo gi en har for met og for mer den sam funns ut vik lin gen vi har i dag. Å betvi le det te er an svars løs po si ti vis me. Ube ha get ved profesjonskulturen Det er et pa ra doks at psy ko lo gi en som yrke be sit tes av ut øve re som er grunn leg gen de gode, sam vit tig hets ful le sam funns bor ge re som bare vil det bes te for sine klien ter, samti dig som de har sitt vir ke i et sys tem som pro du se rer og pro fit te rer på men nes ke li ge li del ser. Det er ikke noe mål med den ne pole mik ken å ret te en kri tikk mot den en kelte te ra peut. En ut bredt mis for stå el se og gjer ne pre ma tur av fei ing av pro blem kom plek set skis sert her opp står gjer ne for di man an tar at en kri tikk av psy ko lo gi ens med lø per ske rol le i sam funns ut vik lin gen må forusette en kon spi ra sjons teo ri. Ikke slik da som bl.a. Peter Senge har vist i Den fem te di sip li nen (1990/1999), hvor dan ak tø re ne i stør re syste mer kan opp rett hol de et de struk tivt system uten at de selv har mu lig het for å få øye på det (Senge, 1990/1999). Pro fe sjo nens utøve re sosia li se res inn i et sys tem hvor rol lene de res i li ten grad til la ter dem å få øye på pro ble met: kli en te nes li del ser blir i det te rapeu tis ke rom til skyg ge bil der av sam funnsut vik lin gen som pro du se rer dis se li del se ne. Ut fra per spek ti ve ne som er truk ket opp om sam funn og psy ko lo gi, er psy ko lo gi en i bes te fall utenksom og amø bisk uteleologisk for me ring og de ling (dif fe ren sie ring) er dens næ rings grunn lag. Det kri tis ke er at vekst grunn la get sam men fal ler med vår tids do mi ne ren de ideo lo gi ny li be ra lis men som av hen ger av å sel ge ideen om in di viduelle løs nin ger og på vei en ska per sys tema tiske ulik he ter, sti mu le rer til ho de løst for bruk, pro fit te rer på men nes ke li ge ulykke lig het og tom het og mot vir ker alle for søk på opp rør gjen nom assimilasjonen av opprør i det ka pi ta lis tis ke sys tem. Det ka pi talis tis ke sy stems evne til å as si mi le re alle for søk på kri tikk fin nes det en rek ke eksemp ler på. Jeans pro du sen ten Die sel sin rekla me kam pan je med mo tiv fra ga te pro teste ne mot WTO-kon fe ran sen i Se att le 1999 er ett åpen bart ek sem pel. De oven for nevnte venst re ra di ka le The Clash sin enes te nr. 1-plas se ring kom da «Should I Stay or Should I Go?» ble brukt i en Levis-re kla me. Og Bour di eu, som helt frem til sin død var en svært ak tiv kapitalismekritiker, er for de fles te mest kjent for mo del len om øko nomisk og kul tu rell ka pi tal som det un der vises i på BI som et vik tig markedsanalyseverktøy. Un der sø kel sen av psy ko lo gi ens virk ning på sam fun net teg ner et dys tert bil de av dens so sio po li tis ke kraft, i vers te fall må den be teg nes som en un der tryk ken de makro struk tur. Det skjeb ne svang re som forhind rer psy ko lo gi ens ak tø rer fra å få øy nene opp for det te, er imid ler tid dens suk sess i å til by fri gjø ring på et in di vid ni vå. En innven ding som gjer ne ret tes mot sy ste mis ke kri tik ker som reist her, er at ut fra et etisk reg ne styk ke kan ikke te ra peu ten for sva re å stil le sine klien ter på bar ri ka de ne for sine over be vis nin ger. Nei vel, om man skal ta kon se kven sen av det, be tyr det også at psyko lo gi en hel ler ikke bør til leg ges et an svar for sam fun net, og ikke til leg ges en stem me i sam funns plan leg ging og sam funns de batt. Fag kri tikk der grunn lags spørs mål om psy ko lo gi ens sam funns etikk stil les, er langt på vei fra væ ren de i psy ko lo gi ens dis kurs. På Inn fø rings kur set til Spe sia list ut dan ning i regi av Psy ko log for en in gen sin etikk del lærer man at psy ko lo ger som rap por te rer at de ikke har etis ke di lem ma er, tro lig er blin de for de etis ke ut ford rin ge ne man står over for. Hva sier det te da om psy ko lo gi en som profe sjon, gitt dens taus het om sam funns etis ke tema? Om man sam men lig ner psy ko lo gi en med so sio lo gi en, så drøf tet man ny lig i et helt te ma num mer av So sio lo gisk Tids skrift (2005) hvor dan so sio lo gi en skal møte den ny li be ra lis tis ke ut ford ring (Chris ten sen & Hjell brek ke, 2005). I psy ko lo gi en må man langt ned i ka ta lo ge ne over psy ko lo gi ens under di sip li ner (som kri tisk psy ko lo gi) for å fin ne noe til sva rende. Fra væ ret av en ut viklet re flek si vi tet om sam funns etikk og samfunns an svar til sier at psy ko lo gen er en tekno krat for sam fun nets tann hjul, uten den in tel lek tu el les blikk og vil je til å bry seg med ma ski ne ri ets for mål. Av slut ning Spørs må le ne reist i lys av det kri tis ke samfunns per spek ti vet er ikke ment å skul le uttøm me psy ko lo gi ens fri gjø ren de kraft for den en kelte. Og selv om det ikke er noe mål å ret te kri tikk mot en be hand lers trofast het mot, og evne til å føl ge opp, den hip po kra tis ke ed, vil den prak si sen man inn går i, uunn gåe lig ha en rek ke vid de utover den etis ke ho ri son ten pro fe sjo nen forval ter. Me to dis ke spørs mål som hva er god te ra pi, hva er god be hand ling osv. bør man na tur lig vis fort set te å dis ku te re, men så len ge psy ko lo gi en kan sies å være en medlø per for en sam funns ut vik ling pre get av en de hu ma ni se ren de ka pi ta lis me, med stadig mer men nes ke lig vrak gods som re sul tat etter sine her jin ger, er det te spørs må let i en for stand un der ord net. Det te kan man velge å for stå som et ky nisk el ler hu mant perspek tiv. Det er med lave for vent nin ger til inn fri el se den ne ar tik ke len har et ter spurt TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING