PO LI TI KER SKO LEN: ØKO NO MI

Transkript

1 10 TORSDAG 13. OKTOBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT PO LI TI KER SKO LEN: ØKO NO MI Ned lag te Batn fjord sko le skul le ord fø rer Odd Stei nar Bjer ke set (KrF) gjer ne ha solgt for å styr ke ø ikke, for tom ta ble gitt til kom mu nen med klau sul om at ei en dom men kun kan bru ke til sko le. Ord løs ning for å ut vi de sko len, slik at in gen ele ver skal be hø ve å få un der vis ning i lo ka ler over piz za re Slik le ser du bud sjet tet Rådmannen har lagt fram et bud sjett for slag. Det er om fangs rikt og fullt av van ske li ge be gre per. Pe da go gik ken er kan skje ikke den bes te. Hva gjør du da? Her er litt LE SE HJELP. 1 Kan du for stå bud sjet tet? Hvis du ikke for står kommu ne bud sjet tet, så er det ikke noe i vei en med deg. Da er det noe i vei en med ad mi nist ra sjonens evne el ler vil je til å pre sente re kom mu nens vik tig ste do kument på en for ståe lig måte. Ikke la deg av spi se med at «slik gjør vi det her i kom mu nen». Det er fullt mu lig å lage et bud sjett uten frem med ord, fag ut trykk el ler ube gri pe li ge reg ne styk ker. Vanlig vis er det slik at de leng ste bud sjet te ne er de vers te. Still krav til råd man nen! Du og vel ger ne har rett til å kre ve et for ståe lig bud sjett. Ad mi nistra sjo nen må pre sen te re de sto re lin je ne, ikke hen ge seg opp i detal jer. Frem med ord må over settes, og det må for tel les hva man får igjen for pen ge ne. Skjøn ner du ikke bud sjet tet, så spør til du får svar som van lige folk kan for stå. Er bud sjet tet rea lis tisk? 2 Kra vet i kom mu ne lo ven er at øko no mi pla nen skal gi «realis tisk over sikt over sann syn li ge inn tek ter, for ven te de ut gif ter og pri ori ter te opp ga ver i plan pe rioden.» Det te er noen punk ter som kan for tel le om bud sjet tet er realis tisk: Bru ker råd man nen KS an slag på kom mu nens inn tek ter? Hvis ikke, hvor for? Det skal svært gode grun ner til for å avvi ke fra KS-be reg nin ge ne. Det er for eks em pel ikke lurt å sat se på at skat te inn tek te ne blir høy ere. Slik gamb ling kan være i strid med kom mu ne lo ven. Bru kes moms fra in ves te rin gene til drift? Fra 2014 er det ikke len ger lov å bru ke re fun dert moms på in veste rin ger til drift. Det te er éngangspenger som ikke har noe i et drifts regn skap å gjø re. Ta der for end rin gen på for skudd: La alle inn tek te ne fra moms på in ves terin ger over fø res til investeringsregn ska pet. Hvil ket ren te ni vå reg ner dere med? Tar bud sjet tet høy de for rente end rin ger? Hvil ket grunn lag har øko no mi sje fen brukt; egne tips el ler an sla ge ne fra Sta tis tisk sen tral by rå? Det kan være lurt å bru ke uav hen gi ge eks per ter for å fram skri ve ren te ut vik lin gen selv om også de kan bom me. An sla get er en ut låns ren te som er rundt 1 pro sent po eng høy ere i 2014 enn i Er bud sjet tet lov lig og for svar lig? Hvis råd man nen gjør opp budsjet tet ved hjelp av fond, gjør han noe som er lov. Men er det for svar lig? Er det lurt å tøm me dis po si sjons fon det på kort tid? Er det ikke bed re å ta inn strammin gen med én gang og slip pe en kjem pe ut ford ring om et år eller to? 4 Hva er net to driftsre sul tat? Det vik tig ste nøk kel tal let i budsjet tet er net to drifts re sul tat, som gjer ne må les i pro sent av brut to drifts inn tek ter. Kan du lett lese av bud sjett for sla get, regnskapsprognose el ler regnskap hva net to drifts re sul tat er? Hvis det ikke står opp gitt, spør! Be også om å få et kor ri gert netto drifts re sul tat, som hol der premie av vik og moms på in ves terin ger uten om. 5 Hva er vår ren te bæ rende gjeld og hvor mye skal den øke? En del av kom mu nens gjeld beta les av inn byg ger ne for eksem pel lån knyt tet til selvkosttjenestene. Lån som fi nan sie res på den må ten, be las ter i prak sis ikke kom mu ne regn ska pet over tid. Der for er det også vik tig at det i bud sjet tet er ty de lig hvor mye av gjel da som kom mu nen selv må be tje ne, og hvor mye som dek kes av blant an net gebyr inn tek ter.

2 KOMMUNAL RAPPORT TORSDAG 13. OKTOBER Artikkelserien «Politikerskolen» begynner denne uka med økonomi og budsjett som tema. I de neste tre avisene tar vi opp politisk arbeid, etikk og habilitet og ledelse. 1 Skal kjem pe seg ut av svartelista øko no mi en. Det kan han d fø re ren må fin ne en re stau ran ten. Odd Stei nar Bjer ke set (KrF) må be gyn ne sitt vir ke som ord fø rer med å få Gjem nes ut av Robek. Pen ger til å ut vi de sko len har han ikke. Inn til vi de re får ele ver un der vis ning i lo ka ler over en PIZ ZA RE STAU RANT. GJEM NES Et ter fire år med høy ere ut gif ter enn inn tek ter og tom me disposisjonsfonds, var det in gen vei uten om Ro bek for Gjem nes kommu ne. Net to ne ga ti ve drifts ut gifter er blitt på over 20 mil li oner kro ner. Det kom mer ikke til å gå i pluss i 2011, hel ler. Et ter før s te halv år lig ger det an til et sprik mel lom inn tek ter og ut gif ter på rundt 3,5 mil li oner kro ner. Ver ken rådman nen, øko no mi sje fen el ler ord fø re ren tror det er mu lig å ord ne opp i de øko no mis ke proble me ne før den nye kom mu nesty re pe ri oden er over i Mellom 2007 og 2010 er det brukt 5,6 pro sent mer enn det har vært inn tek ter til. In gen lot to ge vinst Drøyt men nes ker bor i Gjem nes på Nord mø re, midt mel lom Mol de og Kris ti an sund. Fol ke tal let har vært syn ken de i land bruks byg da, og veks ten i regio nen har stort sett til falt and re enn pend ler kom mu nen Gjemnes, for tel ler Odd Stei nar Bjerke set. Gjem nes job bet hardt sam men med de and re kom mu ne ne i regio nen for å få gass led nin gen fra Or men Lan ge. Den fikk land kjenning i Auk ra. Bjer ke set er glad for at re gio nen tje ner pen ger, men sy nes det er leit at alt til fal ler den ene kom mu nen som had de den ret te geo gra fi en for å bli en del av even ty ret på den nor ske sokke len. Til fel dig he te ne sty rer kommu ne inn tek te ne, og det mer kes godt i Gjem nes. Mens Auk ra vant lot to ge vins ten, har Gjem nes mistet inn tek ter et ter hvert som innbyg ger ne er blitt fær re. Kom munen har lånt pen ger for å byg ge ny av de ling ved sy ke hjem met, om sorgs bo li ger og kul tur stue. Råd mann Nils Mar tin Sæ ther sier at om kom mu nen har gjort seg skyl dig i noen feil vur de rin ger, er det at de har un der vur dert omfan get av om sorgs opp ga ve ne. Den lil le kom mu nen har 15 barn un der om sorg av bar ne ver net. Det bor også man ge funk sjonshem me de med om fat ten de hjelpe be hov i Gjem nes. Det te er oppga ver kom mu nen skal og må ta, men det kos ter. Skjæ rer ned Noen til tak er al le re de gjen nomført for å bed re øko no mi en. Seks sy ke hjems plas ser er fore lø pig tatt ut av bruk. Før fikk alle som >>> Skjøn ner du ikke bud sjet tet spør til du får svar som van li ge folk kan for stå 6 Er de kom mu na le av gifte ne høye nok? Høye av gif ter be tyr ikke nød vendig vis at du bor i en dyr kommu ne. Det kan like gjer ne bety at kom mu nen hol der høy kvali tet på vann- og av løps an legget. Om av gif te ne er lave, kan du like gjer ne spør re om de er høye nok. Mot satt er det na tur lig vis ikke slik at høye av gif ter au to matisk be tyr god kva li tet det kan også in di ke re en in ef fek tiv tjenes te. 7 Vet vi hva som er re ell et ter spør sel et ter tje nes te ne? Hvis det de nes te fire åre ne blir 20 fle re inn byg ge re over 90 år, er det ikke sann syn lig at fle re vil be om sy ke hjems plass el ler hjem me tje nes ter? Hvor man ge får av slag på søk nad om sy kehjems plass, og hvil ke til bud får de i ste det? Blir det fle re ele ver i sko len nes te år, uten at det er satt av pen ger til fle re læ re re? Syn ker bar ne tal let, uten at det får konse kven ser for be man nin gen i bar ne ha ge ne? Hvor man ge søker om bar ne ha ge plass, og hvor len ge må de ven te? Hvor dan kan ad mi nist ra sjonen tro at ut gif te ne til bar nevern plut se lig skal stop pe opp, hvis de har økt med 10 pro sent i snitt de sis te fire åre ne? Uten å kjen ne den fak tis ke etter spør se len, er det van ske lig å gi et op ti malt til bud til inn bygger ne. 8 Er det kon kre te mål for stan dard på tje nes te ne? Alle kom mu ner vil ha Nor ges bes te sko le. Det er tom me ord inn til de blir fylt med inn hold. Kon kre ti ser og dis ku ter hva som skal være nor men i de res kommu ne. Hvor ofte skal folk på syke hjem met få du sje? Sli ke mål må være sty ren de for hvor man bru ker pen ge ne. Pre sen te res po li ti ker ne 9 for fle re løs nin ger? Rådmannen er po li ti ker nes redskap for å gjen nom fø re det poli tis ke fler tal lets vil je. Ad mi nistra sjo nen skal ut re de sa ke ne og leg ge fram al ter na ti ve løs nin ger for po li ti ker ne. I et trangt kommu ne bud sjett bør råd man nen leg ge fram en meny av spa re tiltak som po li ti ker ne kan pri ori tere mel lom. Om du ikke får det, for lang fle re al ter na ti ver. Det er all tid man ge må ter å spa re på innen for re gel ver ket. Uan sett om kom mu nen må skjæ re ned el ler ikke, er det lurt å be stil le kutt lis ter fra ad mi nistra sjo nen. Da får po li ti ker ne et godt grunn lag for å vur de re om det er ak ku rat de sam me til take ne som skal få pen ger nes te år, el ler om et til bud kan byt tes ut med et an net. Det er vik tig at kutt lis te ne in ne hol der fle re tiltak enn det som er nød ven dig, hvis ikke får ikke po li tiker ne et re elt valg. Måler vi oss mot 10and re? Bud sjet tet bør in ne hol de fle re mål enn bare å bru ke opp penge ne. I et godt bud sjett for slag fin nes det også kon kre te for slag til mål for kva li tet og om fang på tje nes te ne, og det må være mulig å sam men lig ne seg med andre kom mu ner og se ut vik lin gen i egen kom mu ne de sis te årene. Må le ne må være kon kre te hvis de skal være nyt ti ge. Tomme slag ord og sva da har in gen bruk for. På sam me måte bør også budsjet tet og års mel din gen in nehol de opp lys nin ger om hvor for nøy de bru ker ne er. Her må kom mu nen selv sagt sam men ligne seg med and re både na bokom mu ner og and re det er natur lig å sam men lig ne seg med. Hvil ken plas se ring fikk kom munen i Kom mu nal Rap ports kommu ne ba ro me ter? OLE PET TER PE DER SEN, ole.petter@kommunal-rapport.no

3 12 TORSDAG 13. OKTOBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT Den ne nordmørslåna har Gjem nes kom mu ne fått av Veg ve se net. Fri lufts bar ne ha gen bru ker den som base. Når det en gang blir pen ger, blir det mu se um i an nen eta sje og kan skje også et fjøs på tu net. Gren de sko len ble lagt ned for to år si den. For fal let kom mer fort. Po li tikk hand ler ikke bare om å in ves te re i nye pro sjek ter. Ofte hand ler det også om å vel ge bort og ta an svar for å si nei Odd Stei nar Bjer ke set (KrF), ord fø rer Hva be tyr det at bud sjet tet er «i ba lan se»? Kom mu ne øko no mi en kan være «i ba lan se» selv om man har svidd av DIS PO SI SJONS- FON DET på to år. Så villeden de kan kommuneøkonomispråket være. For fag fol ke ne be tyr nem lig «i balan se» at kom mu nen i fjor hadde nok pen ger, en ten i form av inn tek ter el ler hardt opp spar te mid ler, til å dek ke ut gif te ne. For en van lig inn byg ger gir slikt in gen me ning. Du har ikke ba lan se i egen øko no mi hvis du hvert år må bru ke kroner av spa re kon to en for å dekke ut gif ter til hus ly og mat. En langt bed re de fi ni sjon er at årets inn tek ter er minst like sto re som ut gif te ne. Først da vil bud sjet tet re elt sett være i balan se. Det er lov å bud sjet te re med ba om det, sy ke hjems plass, men ny lig ble det opp ret tet en inntaks ko mi té, for tel ler Bjer ke set. Det er skri ken de be hov for re habi li te ring av sy ke hjem met. Han ser ikke hvor kom mu nen kan finne pen ger til det nå. To av sko le ne ble lagt ned for å styr ke øko no mi en, men ef fek ten ble ikke helt som hå pet. Den ene gren de sko len ble vi de re ført som kris ten fri sko le, som kom mu nen fort satt har ut gif ter til. Det vi ser seg også at det ikke vil le vært kapa si tet til å ta imot ele ver fra to ned lag te sko ler på Batn fjord skole. Fra au gust har ung doms sko leele ver på grunn av plass man gel del vis hatt un der vis ning i lo ka ler over ka fe en i na bo byg get til skolen. Det be gyn ner å gå seg til, fortel ler læ rer Ing vild Ang vik Hjelmaas. I be gyn nel sen var det litt for vir ren de for ele ve ne å fin ne ut av hvor de skul le være til hvil ke tids punkt, men nes ten to må neder inn i sko le året går det greit. Ele ve ne læ rer litt av det også. De er blitt flin ke til å ta an svar for å få det te til å fun ge re, sier hun. Fikk bar ne ha ge Det fin nes også lys punk ter, mener Bjer ke set. Byg da har barne ha ge plas ser til alle. Han vi ser mer enn gjer ne fram den nye fri lufts bar ne ha gen. Ny er den strengt tatt ikke. Den ble pluk ket ned stokk for stokk da Veg ve senet byg de ny vei i Ting voll og gitt til Gjem nes kom mu ne. Den gamle nordmørslåna er satt opp igjen i na tur skjøn ne om gi vel ser, og un der skudd, der som kom munen ikke har brukt opp tid li ge re opp spar te drifts over skudd. Slike mid ler står opp ført i bud sjettet som frie fonds mid ler (dispo si sjons fond). Gjør råd mannen opp bud sjet tet ved hjelp av fond, er det egent lig ikke balan se mel lom årets inn tek ter og ut gif ter. Da sky ver kom mu nen pro ble mer for an seg. Ba lan se-be gre pet er dessver re alt for ut strakt i kommuneøkonomikretser. Kon se kvensen er at det blir van ske lig for van li ge po li ti ke re og inn byg gere å for stå hvor god kom munens drifts øko no mi egent lig er. skal også bli mu se um et ter hvert. Før sko le læ rer Eli Bea te Gaupseth er strå len de for nøyd med over gan gen fra lav vo og ga pa huk til et so lid, tra di sjons rikt hus som base. Men fort satt er de mest ute, og for mid dags ma ten inn tas i roli ge for mer og med lavt støy ni vå ute på gårds plas sen. Vei en ut av ufø ret Odd Stei nar Bjer ke set har al le rede flyt tet inn på ord fø rer kon toret. Det er åpent for inn syn fra alle kan ter. Han leg ger ikke skjul på at det må gjø res upo pu læ re grep for å få øko no mi en på fote igjen. Fra nes te år må inn byg gerne be ta le ei en doms skatt. Tak serings ar bei det er i full gang, selv om Fyl kes man nen nek tet kommu nen å låne pen ger til en del av Lag ditt eget bud sjett Når du har fått for ståe li ge svar på spørs må le ne om rådman nens for slag til bud sjett, er det på tide å se hvor dan du og ditt par ti vil GJØ RE OM på for sla get. Det er na tur lig vis mu lig å lage et bud sjett fra grun nen av, men i prak sis vil du som lo kalpo li ti ker ikke ha tid, til å star te helt fra bunn. Ta ut gangs punkt i råd man nens for slag og forklar kon kret hvil ke end rin ger du fore slår. Da blir det også let te re for and re po li ti ke re, presse og inn byg ger ne å hen ge med. 1 de nød ven di ge for be re del se ne. Det sy nes Bjer ke set er mer ke lig. In gen av oss li ker det, men det er in gen vei uten om ei endoms skat ten. Men jeg sy nes det er et pa ra doks at vi ikke en gang får låne pen ger til å sik re oss inntek ter. Hvor mye bud sjet tet kan styr kes med, er av hen gig av hvor hardt det nye kom mu ne sty ret be stem mer seg for å be skat te eien dom me ne. Det går mot 4 promil le, tror Bjer ke set. Hva det gir av pen ger i kommu ne kas sa, er av hen gig av tak serings grunn la get og bunn fra draget, men mel lom 4 og 8 mil li oner kro ner i fris ke inn tek ter kan de tem me lig sik kert reg ne med. For plik ten de sam ar beid Bjer ke set er også klar på at det Ikke regn med eks tra inn tek ter Det er lett å tro på bed re ti der, skru opp skat te an sla get el ler anta at re gje rin gen kommer med eks tra pen ger. Av stå fra fris tel sen! Med mind re du har en helt kon kret be grunnel se for å leg ge opp til stør re frie inn tek ter enn KS-mo del len til si er, skal du hol de deg til den. Du kan selv sagt fore slå å inn fø re eien doms skatt el ler øke skat te sat sen. Vær da nøye med ikke å over vur de re inn tekts mu lighe te ne og husk at tak se ring og kla ge nemnd kos ter pen ger. Spør ad mi nist ra sjo nen om reg ne hjelp i sli ke til fel ler. 2 ikke vil være mu lig å snu økono mi en uten et for plik ten de poli tisk sam ar beid. KrF, Høy re og Frp har un der skre vet en fel les sty rings platt form. Sko le struk turen skal opp rett hol des, det er de eni ge om. Gjel da skal re du se res ved å sel ge byg nings mas se kommu nen ikke tren ger. Po li ti ker ne skal også bli mer ak ti ve. Fag ko mi te ene for oppvekst, om sorg og næ ring skal in vol ve re seg tet te re i virk somhe ten, for å ha et bed re be slutnings grunn lag. Alle fol ke valg te skal sit te i én av ko mi te ene. Og ad mi nist ra sjo nen må rap por te re ofte og ty de lig når de ser at det vil kom me av vik. Selv med be gren set hand lefri het, i én av lan dets 51 Ro bekkom mu ner, sy nes Bjer ke set det Be stem deg for hva som er for svar lig drifts re sul tat KS og sta ten an be fa ler et net to drifts re sultat på 3 pro sent. Det kan man fra vi ke. En kom mu ne som har sto re udek ke de beløp i regn ska pe ne fra tid li ge re år, bør kanskje ha stør re mar gin for å kom me raskt ut av Ro bek. Gikk fjor året med dund ren de drifts un derskudd, er 3 pro sent drifts mar gin kan skje urea lis tisk det kan være en pre sta sjon bare å gå i null. En kom mu ne som har et dis po si sjonsfond som til sva rer 20 pro sent av inn tekte ne kan dri ve i null ja til og med i under skudd uten pro ble mer i man ge år. Hva er for svar lig? Sett deg et mål for det te, ha en klar be grun nel se for hvor for og hold deg til den gren sen uan sett hvor man ge gode tiltak du har lyst til å ta med i bud sjet tet.

4 KOMMUNAL RAPPORT TORSDAG 13. OKTOBER Slik hav ner kom mu nen på svartelista Kom mu nal de par te men tet opp ret tet Re gis ter om be tin get god kjen ning og kon troll for ti år si den. Om lag halv par ten av kom mu ne ne har vært i re gis te ret én el ler fle re gan ger. Her er noen fa re sig na ler el ler røde flagg som kan in di ke re at kom mu nen er på vei mot svartelista: Hjør ne kon to ret som Odd Stei nar Bjer ke set flyt tet inn i for to uker si den, har inn syn fra alle kan ter. Det skal ikke være av stand mel lom ord fø rer og vel ge re i Gjem nes. er spen nen de å være ord fø rer. Sam ar beids av ta len for plik ter oss til å set te tæ ring et ter næ ring. En kom mu ne har ald ri man gel på gode for mål å bru ke pen ger på, men po li tikk hand ler ikke bare om å in ves te re i nye prosjek ter. Ofte hand ler det også om å vel ge bort og ta an svar for å si nei, sier han. Det sis te kan bli mye av det de nes te fire åre ne. HAN NE N. KARL SEN, hanne@kommunal-rapport.no MAG NUS KNUT SEN BJØRKE, FOTO magnus@kommunal-rapport.no GJEM NES KOM MU NE inn byg ge re, i Ro bek si den ok to ber 2010 Gjem nes Lan det Kor ri gert inn tekt 98,5 % 100 % Gjeld i pst. av inn tekt 85 % 69 % Ut gif ter til grunn sko le, per elev Ut gif ter per plass i in sti tu sjon Net to ut gif ter til bar ne vern, per inn byg ger un der 18 år An del over 80 år med hel døgns om sorg 23 % 28 % An del ene rom m bad/wc 40 % 76 % Bar ne ha ge dek ning 103 % 89 % SKATT LEG GER In gen av oss li ker det, men det er in gen vei uten om ei en doms skat ten. Odd Stei nar Bjer ke set (KrF), ord fø rer GJEM NES Tomt dis po si sjons fond og dår lig net to drifts re sul tat 1 Kom bi na sjo nen gjør kom mu nen svært sår bar for en øko no misk nedtur. Kom mu nen vil da ikke ha noen buf fe re hvis drif ten skul le gå enda litt dår li ge re. Budsjett el ler øko no mi plan med drifts un der skudd 2 Var sel lam pe ne bør blin ke hvis råd man nen el ler po si sjo nen fore slår et bud sjett og en øko no mi plan som leg ger opp til å tøm me dis po si sjonsfon det for å dek ke inn drifts un der skudd. Sterkt øken de gjeld 3 Er det sam men heng mel lom in ves te rings ni vå et og det fram ti di ge drifts ni vå et? Har øko no mi sje fen lagt inn ren te øk ning på lin je med Statis tisk sen tral by rås an slag? Urealistisk bud sjett kom bi nert med tomt dis po si sjons fond 4 Kan skje ser bud sjet tet greit ut ved før s te øye kast, men så sprek ker det tid lig på året. Det er et klas sisk tegn på at bud sjett ved ta ket før jul var urea lis tisk. Driftsunderskudd fle re år på rad 5 Hvis kom mu nen går med un der skudd fle re år på rad, er det et tegn på at man ald ri kla rer å til pas se ut gif te ne til inn tek te ne. Da vil kom mu nen tære på opp spar te mid ler, til det til slutt ikke er mer igjen. Stor for skjell på ad mi nist ra sjo nens rop om var sku 6og po li ti ker nes ved tak Svak kom pe tan se, par ti po li tikk og po li tisk unn fal len het er år sa ken til at øko no mi en kom mer ut av kon troll, iføl ge en rap port fra Econ Pöyry. Jo leng re tid det tar fra pro ble met opp står til noen fak tisk hand ler, jo vanske li ge re blir det å ret te opp øko no mi en. t for slag 3 Vur der hva det er du vir ke lig vil pri ori te re Det fin nes all tid fle re gode til tak enn det er pen ger til. Be stem deg for noen få, kon kre te til tak du øns ker å få inn i bud sjet tet. Få klarhet i hva til ta ke ne vil kos te. Hvor man ge bruke re vil være om fat tet? Hva vil til ta ket kos te per bru ker? Hvis du me ner det skal byg ges et nytt dag sen ter hva er det rea lis tisk å tro at det vil kos te i in ves te rin ger, og ikke minst drift, i åre ne fram over? Igjen få reg ne hjelp fra ad mi nist ra sjo nen. 4 Finn de kost na de ne du me ner kom mu nen kan kut te Men med mind re du me ner råd man nen legger opp til for høyt net to drifts re sul tat, må du kut te for å ha pen ger til nye til tak. Al ter na tivet er nye inn tek ter. Men hvis du ikke får med deg fler tal let på å inn fø re de nye inn tek te ne, øns ker du vel li ke vel å ha fi nan sie ring for tilta ke ne du vil pri ori te re? Alt så må du kut te kost na der. Her er det lett å bli om trent lig. «Vi kut ter på råd hu set», er et ty pisk til tak, som svært ofte både blir over vur dert og som er umu lig å gjen nom fø re i prak sis. Vær kon kret i kut te ne og for stå kon sekven sen. Hvis man kut ter en saks be handler på byg ge sak, hvor mye len ger vil saks behand lings ti den bli? Vil det være ak sep ta belt? Kan man i ste det øke inn tek te ne ved å dri ve byg ge saks av de lin gen til selv kost? El ler vil det noen må ne der se ne re vise seg at til ta ket var urea lis tisk? I så fall har kom mu nen mis tet vik tig tid i for hold til å gjen nom fø re det vedtat te kut tet som da må gjø res et an net og mer rea lis tisk sted. 5 Pre sen ter ditt al ter na ti ve bud sjett på en for ståe lig måte Pre sen ter bud sjet tet og pro fi len på til ta kene dere vil gjen nom fø re for lo kal avi sa. Ønsk vel kom men en of fent lig de batt om om pri orite rin ge ne før kom mu ne sty ret har møte. Det har li ten hen sikt å hol de for sla get hem me lig fram til kom mu ne sty re mø tet. Inn byg ger ne har krav på fullt inn syn i bud sjett pro ses sen hele vei en. OLE PET TER PE DER SEN, ole.petter@kommunal-rapport.no Hva er net to drifts re sul tat? Net to drifts re sul tat sier noe om kom mu nens LØ PEN DE ØKO NO MIS KE SI TUA SJON. Du kan sam men lig ne med egen øko no mi: Var lønns inn tek ten i fjor stor nok til at å dek ke ut gifte ne, el ler måt te du tøm me spare kon to en? Mye av det tek nis ke rundt kom mu ne øko no mi tren ger du ikke kun ne, for eks em pel hvordan inn tekts sy ste met fun ge rer. Men hva net to drifts re sul tat er, det må du ha over sikt over. Net to drifts re sul tat vi ser kom mu nens øko no mis ke re sultat for året før man even tu elt tøm mer el ler fyl ler opp spa rekon to en. KS og sta ten er eni ge om at det te er det vik tig ste nøkkel tal let. Helst skal net to driftsre sul tat være på 3 pro sent av brut to drifts inn tek ter. Rådmannen bør opp ly se om net to drifts re sul tat i alle øko nomi rap por ter. Dår lig net to drifts re sul tat ett år kan ha en god for kla ring. Dår lig net to drifts re sul tat over tid be tyr at kom mu nen bru ker mer pen ger enn den tje ner, og at dis po si sjons fon det der med tap pes for lang sik tig opp sparte mid ler. Vær opp merk som på at to fak to rer sær lig på vir ker netto drifts re sul tat på en kuns tig måte: Moms kom pen sa sjon for in ves te rin ger (fram til 2014) og pre mie av vik på pen sjon. Be råd man nen pre sen te re et korri gert net to drifts re sul tat, der alle inn tek ter fra moms kompen sa sjon på in ves te rin ger og pre mie av vi ket er holdt uten for. Da får du et bed re bil de av den lø pen de drifts øko no mi en.

5 10 TORSDAG 20. OKTOBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT PO LI TI KER SKO LEN: PO LI TISK AR B Hvordan det politiske arbeidet skal struktureres, og hvordan lokaldemokratiet skal vitaliseres, er stadig gjenstand for diskusjon i Skodje. Fra venstre assisterende rådmann Synnøve Vasstrand Synnes, kommunalsjef Bente Glomset Vikhagen, Torunn Mølsæter (H), varaordfører Kari Grindvik (V), påtroppende ordfører Terje Vadset (Frp) og avtroppende ordfører Modolf Hareide (Sp). Mø te kul tur For at det skal bli re sul ta ter av po li tikk, er det vik tig med GODE MØ TER. Det er her sa ker dis ku te res og ved tas. God mø te kul tur hand ler mye om at folk opp fø rer seg or dent lig mot hver and re og hol der seg til sa ken. Det skal være en profe sjo nell hyg ge lig tone. In gen skal tren ge å grue seg til mø ter for di om gangs to nen er røff el ler spy dig. Alle har også et an svar for at det ikke blir for lang drygt. Samtidig må alle få sagt det de me ner. Det kan virke som en selv føl ge, men i hver pe ri ode er det fle re kom mu ne sty rer hvor sam arbeids kli ma et blir så dår lig at det hind rer for nuf ti ge be slut nin ger. Mis tenk som het og mis til lit sni ker seg inn mel lom ben kera de ne, og folk tri ves dår lig i hver and res sel skap. Hva som er god mø te kul tur, va rie rer litt fra kom mu ne til kom mu ne. Kom mune sty rets ar beids form kan be stem mes i en egen sak i be gyn nel sen av pe ri oden. Mø te tids punkt Kom mu ne sty re mø ter og ko mi té mø ter blir av holdt på uli ke tids punk ter rundt om i landet. I Nord-Nor ge er det van lig med dag møter. Noen leg ger alle mø ter til én dag og har po li ti ker dag én gang i må ne den. I Sør-Nor ge hol des mø te ne stort sett på et ter mid dag. Bud sjett mø ter er ofte heldagsmøter. Hva som er best, er van ske lig å si. Et termid dags mø ter er ofte mer ef fek ti ve enn dagmø ter. Har man først tatt seg fri en ar beidsdag, blir gjer ne hele da gen brukt til mø tet. Men ofte sy nes små barns for eld re det er best med dag mø ter. Kom mu ne sty ret be stem mer selv hva som pas ser dem best. Kles ko de Det er svært ulikt hvor dan fol ke valg te kler seg i nor ske kom mu ne sty rer. Noen ste der sit ter ord fø rer i dress med kje de rundt hal sen un der hele mø tet. Re pre sen tan te ne har «søn dags klær» på. Man ge me ner det skal være litt høy ti de lig un der kommu ne sty re mø tet, og at klær ne skal un derstre ke det. And re ste der er ola buk ser og het te gen ser helt greit. Finn ut hvor dan det er i den forsam lin gen du er valgt inn før før s te møte. Mat og drik ke Det er ikke bra å fat te vik ti ge ved tak på tom mage. Litt ser ve ring hø rer med. I dis se lavkarbotider kan jo frukt være bra. El lers sverger Kommune-Nor ge til rund styk ker, vaf ler el ler kring le. Kaf fe og vann må være til gjenge lig. Tren ger du mer mat, ta med selv. Kul tur inn slag Man ge kom mu ner åp ner mø tet med en sang el ler and re kul tur inn slag. Ofte kom mer kul tur sko len og vi ser hva de har lært. Noen ste der går det på om gang mel lom par ti gruppe ne å fin ne på et inn slag. An dakt el ler sal me sang er også brukt. Ved re li gi øse inn slag bør mø tet set tes et ter innsla get, slik at det blir valg fritt å del ta på den de len. Møt pre sis Kom gjer ne fem-ti mi nut ter før mø tet be gynner. Da har du tid å veks le noen ord med kolleger, hen te kaf fe og ta fram pa pi re ne. Vær for be redt Du bør ha lest pa pi re ne før du kom mer på mø tet. Hvis det er noe du lu rer på har du sjek ket det med ad mi nist ra sjonen el ler par ti kol le ger? Par ti grup pen din har hatt grup pe mø te på for hånd, slik at dere vet hva dere skal stem me. Gruppe mø ter i lø pet av kom mu ne sty re mø-

6 KOMMUNAL RAPPORT EID TORSDAG 20. OKTOBER Ar tik kel se ri en «Po li ti ker sko len» be gyn te for ri ge uke med øko no mi og bud sjett som tema. Den ne uka tar vi opp po li tisk ar beid. I nr 33 og 34 har vi etikk og ha bi li tet og le del se som tema. 2 Alle skal med i Skod je Hvor dan skal man leg ge opp det po li tis ke ar bei det slik at alle kom mu ne sty re med lemme ne fø ler det er IN TER ES SANT OG VIK TIG? I Skod je prø ver og fei ler de seg fram til sva ret. SKOD JE Det er vakt skif te da vi be sø ker Sunnmørs-byg da Skod je. Nav net til Mo dolf Har ei de (Sp) står fremde les på ordførerdøra, men han har pak ket seg ut til en ak tiv pensjo nist til væ rel se og en plass blant kom mu ne sty rets 21 ut valg te. På vei inn er Ter je Vadset (Frp), som også har vært ordfø rer en pe ri ode tid li ge re. Han tren ger noen uker på å av slut te sin le der jobb i det pri va te nærings liv. Men selv om ord fø rer ne skifter, be står ut ford rin ge ne i det poli tis ke ar bei det. Kom mu nal Rapport sam let noen av for mannskaps med lem me ne og by rå krate ne i Skod je for å snak ke om hvor dan de job ber for å vi ta li se re lo kal de mo kra ti et og det po li tis ke ar bei det. Mo dolf Har ei de tok tak i pro ble me ne i pe ri oden som nå eb ber ut. Jeg fikk sig na ler om at man ge av kom mu ne sty re re pre sen tan tene ikke var for nøyd med det poli tis ke ar bei det. Man ge men te at de had de for lite å gjø re, og at de ikke så re sul ta ter av sine ved tak. Det måt te vi ta på al vor. Også på trop pen de ord fø rer Ter je Vadset er opp tatt av at det skal være at trak tivt å være po li tiker, og at det kre ves mer til ret teleg ging nå enn i gam le da ger, da det var en ære å sit te i kom mune sty ret. Folk for ven ter litt æksjen. I pri vat li vet er de frie men nes ker som tar man ge ras ke av gjø rel ser. De for ven ter noe av det sam me når de kom mer inn i kom mu nesty ret, sier han. Pro blem stil lin gen er vel kjent i man ge kom mu ner. Det blir ofte ord fø rer og for mann ska pet som dri ver det po li tis ke ar bei det. Rundt en tre del av re pre sen tante ne er vel dig ak ti ve. Res ten møter på kom mu ne sty re mø te ne og stem mer som de blir bedt om. Man ge som stil te med et sterkt en ga sje ment, fø ler at de ikke får ut ret tet noe i kom mu ne sty ret, og mot slut ten av pe ri oden er det en kel te som ikke gid der å møte. Gjen valg blir da helt uak tu elt. Blan de de er fa rin ger I Skod je eks pe ri men te rer de med ut valg og ko mi te er. I pe ri oden som er over, har de hatt tre komi te er med fast fag an svar. Komi te ene har be stått av kom mune sty re re pre sen tan ter og and re fra byg da, gjer ne med fag inn sikt. Ko mi te ene har selv tatt opp saker og for be redt dem til kom mu- >>> tet bør ikke bli en ar beids form. Det skal man ha bare i nøds til fel ler. Ta or det Litt for man ge er tau se i kom mu ne sty ret. Det er lurt å for de le ta le ti den på hele grup pa. Å ha saks ord fø re re gjør at ikke bare for mannskaps med lem mer og grup pe le der står på ta ler sto len. Og jo leng re du ven ter med å gå på ta ler sto len, jo skum le re blir det. Vær gjer ne morsom Der lat te ren sit ter løst, går gjerne det politis- ke ar bei det let te re. Det må være lov med en li ten his to rie el ler en løs kommentar. men I mindre ut valgs mø ter er det lettere, te men det er befrien de å få le litt i kom mmunestyremøter mu mø ter også. Føl deg litt fram så du ikke sårer noen. Det er også ord fø re rens jobb å passe se på at folk ikke går over stre ken. plass til pub li kum. Pres sen bør få et eget bord med stikkontakter tak ter i nærheten. For at flest mulig skal kunne ne følge med på det som skjer i kommunestyret, er det god service å overføre re møtene på web-tv eller ler radio. Det går an å samarbei- ar de med lokal- mu me di er el ler vi de re gå en de sko ler med medielinjer om dette. te. Sakspapirer pi må legges ges på nett i forkant av møtet. TONE HOLMQUIST, Følg med Når and re snak ker, følg med! Ikke les avi sen, sov el ler surf på net tet! Hold deg til sa ken Er det ta le ti den be gren set, bør du ha noen stikk ord på en lapp el ler et ma nus de før s te gan ge ne du går på ta ler sto len. Ti den går fort når du snak ker om noe du sy nes er vik tig. Er det ikke be gren set ta le tid, så fatt deg i korthet li ke vel. Ta gjer ne en kjapp re plikk el ler to. Det spri ter opp de bat ten. Ha kor te pau user Hvis ikke ord fø re ren har vett på å ta pau ser, gi tegn om at dere vil ha det mi nut ter hver an nen time, er mi ni mum. Mye kan av kla res i en pau se. Og det må være tid til tis sing, røy king, rin ging og litt på fyll av mat og drik ke. Pres se og pub ublikum De fles te mø ter er åpne, så det bør være

7 12 TORSDAG 20. OKTOBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT Politikere og administrasjon må samarbeide bedre, er Synnøve Vasstrand Synnes (f.v.), Kari Grindvik, Torunn Mølsæter, Modolf Hareide og Bente Glomset Vikhagen enige om. ne sty ret, men har ikke hatt vedtaks rett. Er fa rin ge ne med ko mi te er, er blan det. I ko mi te en som fun gerte dår lig, tør ket ak ti vi te ten helt inn. Ikke alle klar te over gan gen til selv å ta ini tia tiv i ste det å få fer dig ut re de de sa ker fra rådman nen. I hel se- og so si al ko mi te en ble det ofte job bet godt, sy nes Kari Grind vik. Hun satt i ko mi te en som upo li tisk med lem. Ved høstens valg sto hun på Venst res liste, og nå er hun blitt va ra ord fører. I de sa ke ne vi føl te at vi lyktes, had de vi godt sam spill med ad mi nist ra sjo nen, for tel ler hun. Sam spil let med ad mi nist ra sjonen er blitt et ho ved punkt i Skodjes eks pe ri ment. En gang vil le ko mi te en lage en sak om rus po li tikk. Vi trengte ut red nin ger, men føl te at admi nist ra sjo nen had de vi ka rieren de mo ti ver for ikke å gi oss det vi treng te. Da blir spørs målet: Hvem skal set te dags or de nen po li ti ker ne el ler ad mi nist ra sjonen, sier Grind vik. Skod je er nå på vei over til en mo dell hvor po li ti ker ne er med på saks for be re del ser hele vei en. Det har også sine svak he ter. Fa ren er at po li ti ker ne blir for lo ja le mot saks ut red nin gen. Det er vik tig at man tar valg og er poli ti ker, sier Tor unn Møl sæ ter (H), som var ord fø rer i kom mu nen på 1980-tal let. I kom men de pe ri ode skal Skod je ikke ha fas te ko mi te er. Kom mu ne sty ret og for mann skapet blir de enes te or ga ne ne som fat ter ved tak. Ved be hov skal det opp ret tes ko mi te er med po li tike re og folk uten fra som har fagkunn skap om det ak tu el le te maet. Ko mi te en skal da for be re de sa ker som leg ges fram for kommu ne sty ret. Ko mi te er hvor lite skjer, er bort kas tet tid og sen ker en ga sje men tet, er er fa rin gen poli ti ker ne trek ker et ter de sis te fire års eks pe ri ment. Dia log mø ter Så kal te dia log mø ter har vært brukt for å få i gang en bred disku sjon om ak tu el le em ner. Det te har vært åpne mø ter hvor po li tike re, ad mi nist ra sjon og en hetsle de re har del tatt. For slag har kom met på bor det i form av lapper og munt li ge for slag. Det har vært dis ku tert og syns punk ter tatt med vi de re i be hand lin gen. Er fa rin ge ne er blan de de. På troppen de ord fø rer Ter je Vadset vil stram me inn litt. Det har vært litt ustruk tu rert. Vi bør hel ler ord ne det te som et pro sjekt, med et sek re ta ri at som no te rer det som blir sagt. Tor unn Møl sæ ter me ner arbei det blir mest kon struk tivt i mind re for sam lin ger, og at te maene bør være spis set. Fle re rundt bor det er eni ge i det. Dia log møter kan det fort satt bli, men gjennom fø rin gen skal være an ner ledes. El lers er det enig het i kom mune sty ret om at det skal gjø res hyp pi ge bru ker- og innbyggerundersøkelser, for hele ti den å ha god fø ling med hva be folk nin gen øns ker og hvor dan de opp fat ter tje nes te til bu det. Det er også innført et års hjul, slik at man hele tiden vet hvil ken type sa ker man skal job be med. Opp føl ging av ved tak Ett pro blem som man ge po li ti kere i Skod je har tatt opp, er oppføl ging av ved tak. Sva ret er vedtaks regn skap. Nå kan po li ti ker ne gå inn på en nett si de og se sta tus for opp føl ging av ved tak. Det te er in for ma sjon som ord fø rer og for mann skap ofte får, men som res ten av kom mu ne sty ret ikke får fulgt med på. Regn ska pet har vist seg å være vel dig vik tig for repre sen tan te nes opp le vel se av at det po li tis ke ar bei det fø rer til forand rin ger. Fle re had de en fø lel se av at in gen ting skjed de et ter ved ta ket var gjort. Nå er det let te re å føl ge med, sier Har ei de. Gode mø ter er også vik tig for politikertrivselen. Po li ti ker ne rundt bor det er eni ge om at et godt le det møte, hvor de bat tante ne hol der seg til sa ken, men dis ku te rer med tem pe ra tur, er bra. Det må også hol des or den Ut valg og ko mi te er KOM MU NE LO VEN skil ler mel lom ut valg og ko mi te er. Ut valg kan fat te ved tak. Det kan ikke ko mi te er. Kom mu ne lo vens pa ra graf 10 og 10a re gu le rer kom mune- og fylkestingenes ad gang til å opp ret te ut valg og ko mite er. Det enes te «ut val get» som må utgå fra dem som er valgt til kom mu ne sty ret, er for mann ska pet, som må ha minst fem med lem mer. Det sam me gjel der for fyl kes ting og fyl kes ut valg. Fyl kes kommu ner og kom mu ner med par la men ta ris me har ikke for mann skap el ler fyl kes utvalg. Kon troll ut valg med mini mum tre med lem mer må man også ha. Ett av med lemme ne må være fol ke valgt. Det er van lig å la op po si sjonen få le de ren i kon troll utval get, for di til syn med forvalt ning og re vi sjon er ut valgets ho ved opp ga ve. Både kom mu ner og fylkes kom mu ner må ha et eldre råd og et ung doms råd. Her tren ger ikke de fol ke valg te å sit te. Dis se rå de ne er hørings in stan ser i sa ker som an går eld re og unge spe sielt. De har møte- og ta le rett i kom mu ne sty ret og fyl kestin get. Når det gjel der and re typer ko mi te er og ut valg, står den fol ke valg te for sam lingen fritt til å vel ge det som pas ser best for dem. Hvor dan nær me seg me di ene? GODE MEDIERÅD tren ger ikke være dyre. Her kom mer noen helt gra tis. De fles te po li ti ke re tren ger å være syn li ge. Det blir du gjen nom kon takt med me di ene. Egent lig trenger du bare å være hyg ge lig og snak ke sant når du om gås jour na lis ter. Men du kan jo også ta en kikk på dis se punk te ne: Ha gode sa ker Hvis du har en god sak med godt fak ta grunn lag, pluss et for slag til gjen nom fø ring el ler løs ning, fin ner du nok en jour na list som er in ter es sert. Kon flikt sa ker og nye, kon kre te løs nin ger på lo ka le pro ble mer får plass i avi sa, TV el ler ra dio. Ring vakt sjef i avi sen el ler ra dio en el ler en jour na list du vet kan noe om fag om rå det. Hold deg in nen for par ti pro gram met, og si fra til parti le del sen før du går ut med sa ker som vil ska pe stor stå hei. Be skyld nin ger om so lo ut spill fra par ti ka me ra ter i et ter kant, kan dre pe sa ken. Ha me nin ger Me di ene (og pub li kum) li ker fris ke ut spill som kan dra i gang en de batt. Gjør deg opp en me ning om det mes te som skjer i lo kal sam fun net. Når and re har star tet en de batt, meld deg raskt med dine syns punk ter. Bruk kom men tar fel te ne hos nett avi se ne. De blir mye lest. Vær der un der fullt navn. Vær til gjen ge lig E-post ad res se og mo bil num mer bør lig ge på nett, slik at du er lett å få tak i. Ring el ler meld til-

8 KOMMUNAL RAPPORT TING TAR TID Det er ikke lett å komme ny inn i et kommunestyre og dundre til med et vedtak. Ting tar tid, og ikke alle har den tålmodigheten. Terje Vadset (Frp), ordfører på de uli ke for sla ge ne til vo tering, slik at alle for står hva de er med på. Og, ikke minst: Mø te ne må hol des i en god tone. Et godt møte har det vært når noe du har fo re slått er blitt vedtatt, sy nes Tor unn Møl sæ ter (H). Og så må det være god mat, sier ny slått va ra ord fø rer Kari Grind vik. På Sunn mø re be tyr det selv følge lig sve le og kaf fe. Helt i mål med å ska pe det gode po li tis ke verk ste det, er Skod je ikke. Eks pe ri men te ringen fort set ter. Men nå er det skapt en kul tur for å end re på det som ikke fun ge rer. TONE HOLM QUIST, tone@kommunal-rapport.no MAG NUS KNUT SEN BJØRKE, FOTO magnus@kommunal-rapport.no Skodje Folketall: innbyggere Kommunestyret: 21 representanter Politisk fordeling: Frp 5, Høyre 4, Ap 4, Sp 4, Venstre 2, KrF 2. Flertallet: Frp, Høyre, Venstre og KrF. Ordfører: Terje Vadset (Frp). Varaordfører: Kari Grindvik (V). Politisk organisering: Kun formannskap, ingen faste komiteer. Ad-hoc-komiteer ved behov. SKOD JE TORSDAG 20. OKTOBER Slik hol der du dø re ne åpne De mo kra ti et har gjort deg til fol ke valgt, men noen gan ger kan du li ke vel være nødt til å LUK KE MØ TE NE. Har po li ti ker ne fat tet et vedtak? 1 Ver ken råd man nen el ler ord fø reren har myn dig het til å luk ke dø rene. Får du inn kal ling til et møte som er luk ket på for hånd, bør du være på vakt. Bare det fol ke valg te or ganet selv kan ved ta å luk ke dø re ne. Hvordan går man fram for å 2luk ke mø tet? De bat ten om luk king kan fore gå bak luk ke de dø rer et ter ved tak fra or ga net selv, el ler der som mø tele de ren kre ver det. Men husk at vo te rin gen over sa ken uan sett må skje i åpent møte. Et ved tak om luk king skal fø res i mø te bo ka sammen med pre sis lov hjem mel. Er luk kin gen hjem let i kom- ne lo ven? 3mu I hen hold til kom mu ne lo ven må mø tet luk kes når det kan fremkom me opp lys nin ger som en ten er un der lagt lov be stemt taus hetsplikt, el ler an går en ar beids ta kers tjenst li ge for hold. Mø tet kan luk kes der som hensyn til per son ver net el ler tungt veien de of fent li ge in ter es ser til si er det. Det sam me gjel der om det vil kom me fram opp lys nin ger som kun ne vært unn tatt inn syn et ter of fent lig hets lo vens reg ler om doku ment inn syn. Det er ikke an led ning til å luk ke mø ter der bud sjet tet skal dis kute res. Må hele mø tet være luk ket? 4Nei. Det vil i man ge til fel ler være nok å luk ke de ler av mø tet. Husk at gra den av åpen het hen ger sam men med be folk nin gens til lit til ved ta ket som fat tes. Det gjel der også de bat ten om hvor vidt mø tet skal luk kes. Kan jeg snak ke med pres- om det som skjed de på 5sen mø tet? Ja. Med mind re du rø per opp lysnin ger un der lagt lov be stemt taushets plikt, er det in gen ting i vei en for det. Men, som fol ke valgt må du også vur de re hva som er i kom munens in ter es se før du rø per sli ke opp lys nin ger. Har inn byg ger ne rett til å 6vite om alle mø ter? Ja. En hver har rett til å over væ re mø ter i fol ke valg te or gan. Kommu ne lo vens reg ler om mø te offent lig het om fat ter blant an net kom mu ne sty re, for mann skap, faste ut valg, ko mi te er og snart også kon troll ut val ge ne. For full over sikt se lo vens ka pit tel 6. Det er også verdt å mer ke seg at alle mø ter skal an non se res god tid i for vei en også de som et ter alle so le mer ker vil gå bak luk ke de dø rer. Dørene ble luk ket i strid 7med reg le ne. Hva gjør jeg? Da bør du kla ge til Si vil om budsman nen. Det kan kla ges på både bru ken av hjem mel, frem gangsmå te for luk king og mang len de an non se ring. NB! Mø te of fent lig het re gu le res av kom mu ne lo ven, mens of fent lighets lo ven re gu le rer inn syn i do kumen ter. Of fent lig hets lo ven og retten til do ku ment inn syn i en egen ar tik kel i Po li ti ker sko len 3. VE GARD VEN LI, vegard@kommunal-rapport.no ba ke på SMS raskt, ikke vent til da gen et ter. Da er sen din gen over, og avi sa for lengst gått i tryk ken. Bil der må til Ja, du må være med på bil det. Sær lig godt voks ne da mer vil helst unn gå bil der, men det går ikke. Du kan selv føl ge lig ta noen egne bil der du er for nøyd med, leg ge dem på nett og la jour na lis te ne las te dem ned gra tis. Men du unn går li ke vel ikke å stil le til fo to gra fe ring av og til. Det gjel der spe si elt hvis du har le der verv. Sa ker med bil der får en bed re plass i avi sen og på nett og blir mer lest. Du kan også ten ke ut hvor du vil møte fo to gra fen. Hand ler sa ken om Fu ru vi ka al ders hjem, så sett av tid til å mø tes der. Les igjen nom Du har rett til å lese si ta te ne dine før pub li se ring. Men vink ling, in gress og over skrift be stem mer avisen. Be grens deg til å ret te feil og mis for stå el ser. Det vers te jour na lis ter vet, er in ter vju ob jek ter som trekker ut ta lel ser, pyn ter på språk bru ken for å se bed re ut for po li ti ker kol le ger, el ler skri ver om si ta te ne til et tungt og by rå kra tisk språk. I vers te fall hav ner sli ke sa ker i søp pel bøt ta. Der som sa ken ikke er vel dig per son sen si tiv, tren ger du ikke være for sik tig og ul len. So si al me di er Blogg, Face book og Twitter blir sta dig vik ti ge re. Flere unge po li ti ke re drev sin valg kam pan je på Facebook ved det te kom mu ne val get, og de klar te seg nes ten uten or di nær me die dek ning. En god ting er å ha en blogg som du skri ver på en gang i uken. Her kan du dra litt leng re re son nemen ter el ler his to ri er du vil for tel le. Du opp ret ter en Twitter-kon to og en Face book-pro fil. Fra Twitter og Face book le der du le se re til blog gen. På Face book og Twitter leg ger du også ut og de ler små og sto re ny he ter. Litt per son lig kan du være. Jour na lis ter vil tro lig føl ge med på nett ak ti vi te ten din og kom me til deg når de sy nes du har in ter es san te me nin ger. For po li ti ke re i kom mu ner el ler fyl kes kom mu ner som har li ten me die dek ning, er det te en mu lig het til å være sin egen re dak tør. In vi ter le ser ne til å kommen te re sa ke ne dine. Men selv føl ge lig: Vær litt for sik tig med hva du leg ger ut. Fle re politikerkarrierer er blitt lagt i grus et ter im pul si ve nett kom men ta rer. Ligg unna tas tatu ret når du drik ker el ler er vel dig sint. TONE HOLM QUIST, tone@kommunal-rapport.no Saks pa pi rer på ipad Fle re kom mu ner har for søkt seg fram med saks pa pi rer på ipad. LUN NER gir nå en slik til hele kom mu ne sty ret. Et ter en for søks pe ri ode hvor for mann ska pet har brukt ipad, får alle de 25 kom mu nesty re med lem me ne i Lun ner på Ha de land en pad til odel og eie. Ut vik lin gen går så fort at man reg ner med at den er gam mel in nen pe ri oden er over. Alle saks pa pi rer kommer på pad-en. Lun ner er blant de før s te som gjør dette for hele kom mu ne sty ret, men fle re er i gang med å prøve det ut på for mann ska pet. Ør skog, Stav an ger og Mod um er blant dis se. Stor tin get innfø rer også Ipad til sine re presen tan ter. Det fun ge rer fint. Selv de som er minst da ta kyn di ge fikser det te, sier av trop pen de ord fø rer An ders Lar me rud (H) i Lun ner. Sa ke ne skri ves inn i saksbe hand lings sy ste met. Po litisk sek re ta ri at sen der sa kene til pad-ene. Po li ti ker ne får en e-post om at «pa pi rene» er kom met og kan las tes ned. Kom mu nen slip per kopie ring, sor te ring, stif ting og ut sen ding. På pad-en kan po li ti ker ne skri ve egne no ta ter på gule elek tro nis ke lap per som de limer inn i do ku men tet. Også tun ge kartfiler er greie å las te ned og lese. I tillegg kan du for stør re opp de ler av kar tet hvis du vil se nær me re på det, sier Lar merud.

9 10 TORSDAG 27. OKTOBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT PO LI TI KER SKO LEN: ETIKK OG Velgerne har vist at de har festet lit til det jeg har sagt, sier Folldals nye varaordfører, Ståle Støen (SV). Etter fire års kamp har han fått vite hvorfor det kommunale selskapet Folldal Eiendom AS har gått med underskudd år etter år. Slik får du hat te ne til å pas se Du er fol ke valgt, men også fa mi lie med lem, venn, ar beids ta ker, kun de og en ga sjert bor ger. Du kan iva re ta FLE RE ROL LER, men ikke ha alle hat te ne på ho det sam ti dig. NÅR ER DU AU TO MA TISK IN HA BIL? Noen rol ler er helt ufor en li ge. Iføl ge forvalt nings lo ven er du au to ma tisk in ha bil når du selv er part i en kon kret sak, for eks em pel en byg ge sak. Det sam me gjel der hvis din ek te felle/sam bo er/tid li ge re part ner, dine barn el ler and re nære slekt nin ger (in klu dert de res ek te fel ler/ek te fel lers barn) er part i sa ken, el ler du er ver ge for en part i saken. Du er også au to ma tisk in ha bil når du har en le den de stil ling el ler er med lem av sty re el ler be drifts for sam ling i selskap, spa re bank, for en ing el ler stif tel se som er part i sa ken. Fra 1. no vem ber i år gjel der det te også sty re med lem mer i kom mu na le og and re of fent lig eide sel ska per. Blir du inn valgt i sty ret i et kom mu nalt el ler in ter kom munalt sel skap, blir du for eks em pel au toma tisk in ha bil når kom mu ne sty ret skal inn gå kon trak ter for sel ska pet. NÅR KAN DU VÆRE IN HA BIL? I man ge si tua sjo ner vil du være in ha bil, selv om det ikke kan le ses di rek te ut av lo ven. Har du selv el ler noen som står deg nær kla re in ter es ser i en sak, uten å være di rek te part, kan det med ret te stilles spørs mål ved din upar tisk het. Selv om hvert til fel le må vur de res for seg, gir ut ta lel ser fra fyl kes men ne ne og Si vil om buds man nen en god pe ke pinn på hvor gren se ne går. Sann syn lig he ten for at du er in ha bil øker jo fær re per so ner som be rø res av ved ta ket, jo tet te re for hold du har til en som har in ter es ser i sa ken, og jo stør re be tyd ning ut fal let får for den ne per sonen el ler deg selv. Vil en av dine for ret nings for bin delser tje ne sto re be løp på at en tomt omre gu le res til bo lig for mål, ta ler mye for at du er in ha bil når re gu le rings pla nen behand les. NÅR ER DU IKKE IN HA BIL? Du er ikke in ha bil for di om du på linje med and re inn byg ge re be rø res av et over ord net po li tisk ved tak, for eks empel om å øke vann av gif ten el ler leg ge ned sko len un ge ne dine går på. Fol ke valg te som er an sat te i kom munen kan del ta i be hand lin gen av kommu nens bud sjett. Det gjel der selv om bud sjett ved ta ket in ne bæ rer at ved kommen des av de ling ned leg ges. Bare an satte som har vært sterkt in vol vert i ut arbei del sen av bud sjet tet, blir in ha bi le når det te kom mer opp i kom mu ne sty ret.

10 KOMMUNAL RAPPORT ÅPEN HET TORSDAG 27. OKTOBER Ar tik kel se ri en «Po li ti ker sko len» be gyn te for to uker siden med øko no mi og bud sjett som tema. I nummer 32 tok vi opp po li tisk ar beid. Denne uken har vi etikk og ha bi li tet som tema og neste uke skriver vi om le del se. 3 STØENSRÅD TIL KAMP- VILLIGE PO LITIKE RE 1 Sett deg godt inn i kommunelov ov, forvaltningslov og offentlighetslov, og bruk dem! Søk råd der de er å finne! Ikke vær redd for å søke nye, 2utradisjonelle allianser. 3 Hold en ærlig og god kontakt med pressen. Men ikke misbruk den, og ha re- spekt på pressens s integritet tet. En som kamp kro net med sei er Han ble kas tet ut av kon troll ut val get og be skyldt for å ska de kom mu nens om døm me. Med fle re LO VER i hånd fikk Stå le Stø en (SV) i Foll dal til slutt vite sann he ten om kom mu nens sel skap. FOLL DAL I høs tens valg ble han be løn net av vel ger ne. SV dob let sin oppslut ning. 6. ok to ber ble Stø en valgt til ny va ra ord fø rer gjen nom et sam ar beid med Sp. 24 års Apsty re i Foll dal var over. Sann he ten kom fram og folke sty ret fun ger te. Det er fan tastisk, sier Stø en til Kom mu nal Rap port. Tom me hal ler Gård bru ke ren har kjem pet en lang kamp for å få vite hva som skjer i kom mu nens eget ei endoms sel skap, Foll dal Eiendom AS. Un der veis er han blitt beskyldt for å sver te kom mu nen og fram stil le mot par ten «nær mest som kri mi nel le». Men til slutt vant han fram med sine krav om inn syn og sel skaps kon troll. Han er ikke i tvil om at det er det te velger ne i høst har be løn net par ti et for. Når fol ke valg te le de re ikke vil gi fol ket opp lys nin ger om hvordan vi bru ker pen ge ne våre, blir det tvil somt. Det sy nes ikke folk noe om. Da går det på til li ten løs. Vel ger ne har fes tet lit til det jeg har sagt, sier Stø en til Kom mu nal Rap port. 400 av inn byg ge re i den lil le fjell byg da ble di rek te be rørt, da Foll dal Verk ble ned lagt i Kom mu nen fikk om stil lings midler fra sta ten og etab ler te to selska per. Foll dal Vekst AS skulle ska pe ny virk som het, mens Foll dal Eiendom AS skul le skaf- >>> Det skal også mye til for at kom mu ne ansat te skal bli er klært in ha bi le i over ordne de sa ker som øko no mi plan og kommu ne plan. At du har ut talt deg i lo kal avi sa el ler en ga sjert deg sterkt i en sak, gjør deg hel ler ikke in ha bil når sa ken be hand les i kom mu ne sty ret. Du mis ter ikke and re de mo kra tis ke ret tig he ter, for di du be nytter deg av yt rings fri he ten din. HVEM AV GJØR OM DU ER IN HA BIL? Du plik ter selv å opp ly se om for hold som kan gjø re deg in ha bil. Det bør skje i god tid før mø tet, slik at vara kan til kal les. At du selv me ner du kla rer å skil le dine ulike rol ler og in ter es ser, spil ler in gen rolle. Spørs må let er om inn byg ger ne vil ha til lit til den be slut nin gen som fat tes. Derfor er det ikke du, men det or ga net du er med lem av, som av gjør om du er ha bil i sa ken el ler ikke. Av gjø rel sen om din ha bi li tet skal tas i det mø tet sa ken skal be hand les. Du kan ut ta le deg, men ikke del ta i de bat ten eller av stem nin gen. For or dens skyld bør du set te deg på til hø rer ben ken til du even tu elt blir er klært ha bil og kan sette deg til ba ke og del ta i be hand lin gen av den ak tu el le sa ken. Blir du er klært in habil, kan en va ra re pre sen tant ta din plass mens du ven ter på ben ken. Ved ta ket om in ha bi li tet skal be grunnes med hen vis ning til lov pa ra graf. HVA GJØR DU HVIS DU ER UENIG? Er du uenig i at du selv er in ha bil, el ler me ner at and re er det, kan du kre ve lovlig hets kon troll av ved ta ket. Det for utset ter at minst to and re med lem mer av sam me ut valg stil ler seg bak kla gen. Den be hand les av sam me or gan som gjor de ved ta ket før den even tu elt går vi de re til Fyl kes man nen. Der vil du nep pe nå fram med ar gumen ter om at «alle kjen ner alle i vår lille kom mu ne, uan sett» el ler at «jeg fremmet sa ken på veg ne av par ti et, ikke meg selv». Og selv om Fyl kes man nen er enig i at ha bi li tets spørs må let er vur dert feil, er det ikke sik kert han opp he ver ved ta ket. Det gjør han som re gel bare hvis fei len har på vir ket ut fal let av sa ken. ÆRLIGHET VA RER LENGST Du styr ker din tro ver dig het ved å spil le med åpne kort. Ri si ko en for at dine uheldi ge dob belt rol ler blir opp da get er også stor. Du kan gjø re få sprell uten at det fan ges opp på ryk te bør sen, goog le el ler i lo kal avi sa. I til legg fin nes det en rek ke da ta ba ser, der hvem som helst kan søke opp in for ma sjon om nett opp deg. KS opp ford rer alle lo kal po li ti ke re til å re gist re re sine verv og øko no mis ke in teres ser i KS styrevervregister. Or ga ni sasjo nen me ner åpen het om det te er nødven dig for kom mu ne nes til lit og om dømme. De fles te kom mu ner er inn meldt i re gis te ret, men det er fri vil lig for den enkel te å re gist re re seg her. And re sli ke rolleregistre, som NRKs makt ba se og proff.no hen ter in for ma sjonen om deg fra of fent li ge re gist re uten å spør re. Kil der: For valt nings lo ven. Boka «Før s te hjelp for lo kal po li ti ke re» av Ole Pet ter Pe der sen, ut gitt av lokalpolitikeren.no i 2011.

11 12 TORSDAG 27. OKTOBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT fe dem lo ka ler. I 2005/2006 bygde sel ska pet «Tvil ling hal le ne» på kvad rat me ter for nær mere 10 mil li oner. De har stått tomme det mes te av ti den si den. Fire av fem in du stri hal ler Foll dal Eiendom eier, står i dag tom me, uten leie inn tek ter, men med sto re ut gif ter, sier va ra ordfø rer Stø en. Fikk ikke svar I op po si sjon stil te han utal li ge spørs mål ved drif ten til Foll dal Eiendom. Han øns ket å vite hvorfor sel ska pet har gått med un derskudd, og hvor for Tvil ling hal lene ble så dyre. Det før te til åpen strid med ord fø re ren de to sis te pe ri ode ne, Eva Tør haug (Ap), som også har vært sty re le der, le der for ge neral for sam lin gen og le der for valgko mi te en i sel ska pet. I be gyn nel sen fikk Stø en en ten ikke svar i det hele tatt, for sent, el ler svar han ikke syn tes han ble sær lig klo ke re av. Men Støen ga ikke opp. I kon troll ut val get fore slo han sel skaps kon troll. Da fler tal let (Ap og Sp) had de sagt nei for an nen gang, send te Støen be kym rings mel ding til kommu ne sty ret. Han hev det fler tallet i kon troll ut val get var red de for å set te kom mu nen i et dår lig lys, og der med had de mis for stått kon troll ut val gets rol le som vaktbik kje. «Per son an grep» Det ble bråk. Ei er mø tet som er iden tisk med for mann ska pet, send te en ut ta lel se til pres sen der de ba om at Stø ens «per sonan grep på sty rets med lem mer opp hø rer». De to and re trakk seg fra kon troll ut val get på grunn av «van ske li ge ar beids for hold». Resul ta tet ble at Stø en ble byt tet ut, mens de to and re ble gjen valgt. Man øv eren ble fore tatt for å fjer ne Stø en. Det er det in gen tvil om, sier Sps da væ ren de grup pele der Koll bjørn Kjøll mo en. Epi so den var en vek ker for Sp-eren, som si den har stått på Stø ens side i kam pen for det de opp fat ter som sine le gi ti me demo kra tis ke ret tig he ter som folke valg te. Nesten 10 millioner kroner brukte Folldal Eiendom AS på å bygge to industrihaller på til sammen kvadratmeter. De har stått tomme det meste av tiden. At grup pe le der ne for beg ge op po si sjons par ti ene nå sto sammen, end ret si tua sjo nen ra dikalt, sier Stø en. Eva Tør haug av vi ser be stemt at Stø en ble kas tet ut av kon trollut val get for å hind re sel skapskon troll. Stø en fram sat te be skyld ninger mot de to and re med lem mene. Ut val get fun ger te ikke, sier hun. Ny of fent lig hets lov I 2009 tråd te den nye of fent lighets lo ven i kraft. Den gir of fentlig he ten rett til inn syn i kommu na le sel ska per. Stø en be tal te kro ner til en ad vo kat og send te nytt krav om inn syn. Selska pet bruk te også ju rist og fant et smutt hull i lo ven. Stø en kla get til Fyl kes man nen, som slo fast at Foll dal Eiendom må føl ge of fentlig hets lo ven. Folk kom med bloms ter og ka ker. Det var rø ren de, for tel ler Stø en, som en de lig fikk noe av in for ma sjo nen han øns ket. Men byg ge regn ska pet fra Tvil ling halle ne og and re do ku men ter fra før lov end rin gen i 2009, fikk han ikke. Igjen gikk han til pres sen. Både Ar bei dets Rett, Øst len dingen og Kom mu nal Rap port skrev om sa ken. Foll dal Eiendom sendte ut en pres se mel ding om at selska pet er so lid og drif ten god. «Sty ret sy nes der for det er særde les ube ha ge lig og urett fer dig å nær mest bli be skyldt for å ha un der slått 10 mil li oner kro ner», het det. Jeg har ald ri på stått at det har skjedd mis lig he ter i sel ska pet, men at det sty res og drif tes for dår lig, sier Stø en. I mai 2010 slo Af ten pos ten opp kon flik ten i Foll dal over fle re sider. På eks tra or di nært møte før fe ri en ved tok kon troll ut val get å gjen nom fø re sel skaps kon troll i Foll dal Eiendom. I sin rap port ret ter kom mu nere vi sjo nen sterk kri tikk mot selska pet for mang len de kon troll og til dels mang len de for ank ring av pro sjek ter i kom mu ne sty ret. In ha bi le I fjor høst ble re vi sjons rap por ten tatt til et ter ret ning av kom mu nesty ret. Ord fø rer Eva Tør haug deltok selv i be hand lin gen, selv om re vi sjo nens kri tikk i høy es te grad an gikk hen ne selv som sty re leder. Også søn nen hen nes og ekte fel len til et tid li ge re sty re medlem i Foll dal Eiendom, del tok, etter at kom mu ne sty ret først hadde ved tatt at alle tre var ha bi le. Alle tre var in ha bi le, fast slo Fyl kes man nen da han be hand let en lov lig hets kla ge fra Stø en og to and re. Kom mu ne sty rets ved tak ble opp he vet og sa ken be hand let på nytt i høst. Igjen ble re vi sjonsrap por ten tatt til et ter ret ning. Alle til leggs for slag fra SV og Sp ble av vist av Ap-fler tal let. Men nå er rol le ne snudd opp ned. Sp og SV har inn tatt mak ten i Foll dal. De vil ha fart i kom munens næ rings ar beid. An svar og opp ga ver kan bli for delt på nytt. Tør haug trakk seg som sty rele der for Foll dal Eiendom i vår. En lov end ring i høst vil le gjort hen ne au to ma tisk in ha bil i kommu ne sty ret. Eks ord fø re ren uteluk ker ikke at stri den rundt selska pet har bi dratt til Aps valg neder lag, men me ner det er fle re år sa ker. Jeg står fast på at sel ska pet Rett, galt el ler i etisk grå so ne? Kom mu ne lov, for valt nings lov og of fent lig hets lov er de vik tig ste vei vi ser ne for lo kal po li ti ke res gjø ren og la den. Men det fin nes også AND RE BE STEM MEL SER, som det er verdt å mer ke seg. Dess uten: Alt som er lov, er ikke nød ven dig vis etisk kor rekt el ler smart. Hva er kor rup sjon? «Å til by, kre ve, mot ta el ler ak sep te re en util bør lig for del i an led ning av stil ling, verv el ler opp drag», ram mes av straf felo vens 276 (kor rup sjons pa ra gra fen). For grov kor rup sjon er straf fe rammen feng sel i inn til ti år. Po li tisk kor rup sjon? Kor rup sjon be hø ver ikke nød ven dig vis in ne bæ re at mot ta ke ren får noe av økono misk ver di. Ge vins ten kan også være økt sta tus el ler inn fly tel se. Da kan det fal le inn un der be gre pet po li tisk kor rupsjon, alt så mis bruk av of fent lig makt for pri vat el ler po li tisk vin ning. Gode råd mot kor rup sjon Be slut nin ge ne er åpne for inn syn. Etab ler te pro se dy rer og reg ler for saks be hand ling føl ges. Be slut nin ge ne fat tes på grunn lag av en fag lig og uav hen gig saks ut red ning. Sjekk etis ke ret nings lin jer! KS har opp ford ret alle kom mu ner til å ut ar bei de etis ke ret nings lin jer for an satte og fol ke valg te. Dis se bør blant an net trek ke opp kla re gren ser for hva slags gaver de kan mot ta. Ta smøretesten! Er du i tvil om du kan tak ke ja til in vi tasjo ner og ga ver, kan du ta føl gen de smøretest: Vil du ha god sam vit tig het hvis du tar 1imot? Vil det være upro ble ma tisk å for tel le om 2det til grup pe le der/ut valgs le der? Er det greit at lo kal avi sa og Kom mu nal 3Rap port skri ver om det? Sva rer du ja på disse tre spørs målene, er det tro lig upro ble ma tisk å tak ke ja.

12 KOMMUNAL RAPPORT Da SV-eren Støen ble kastet ut av kontrollutvalget, syntes Sp-politiker Kollbjørn Kjøllmoen (t.h.) det gikk for vidt. Siden har de sammen presset på for åpenhet og mot uryddige dobbeltroller i Folldal kommune. ikke drif tes dår lig. Men fle re leieta ke re har gått kon kurs, og da blir re sul ta tet ikke bra. Jeg vil også presi se re at vi har fulgt lov ver ket i forhold til inn syn, sier Tør haug, som sy nes den sis te pe ri oden som ordfø rer har vært van ske lig. Å ska pe fi en der i egen kom mune må vi slut te med. Vi har nok å slåss mot li ke vel. Pres sen av gjor de Stå le Stø en vant sa ken og mak ten. Det kom ikke re ken de på ei fjøl. Gård bru ke ren har brukt mye tid på å set te seg inn i lo ver og reg ler, og brukt sin er fa ring fra Norsk Bon deog Små bru kar lag. Der blir man vant til å være litt kri tisk til det som blir ser vert fra mak ta. Stø en har søkt råd hos Fyl kesman nen, KS, SVs kom mu nal po litis ke ut valg og and re i par ti et, og hen tet støt te der den er å finne. Sær lig ver di kon ser va ti ve har gitt ham mye mo ralsk støt te. Når han har stan get ho det i veg gen, har han gått til pres sen. Det var pres se dek nin gen som fikk kon troll ut val get til å Foll dal Nord-Øs ter dal i Hed mark inn byg ge re 17 med lem mer i kom mu ne sty ret For ri ge pe ri ode: Rent Ap-fler tall (10), mot Sp (6) og SV (1). Ord fø rer: Eva Tør haug (Ap). Va ra ord fø rer Ove Mei sal (Ap) Den ne pe ri ode: Sp/SV-fler tall (7+2), mot Ap (8). Ord fø rer: Egil Eide (Sp). Va ra ord fø rer: Stå le Stø en (SV) snu. Sær lig et ter opp sla ge ne i Af ten pos ten ble det umu lig å stå imot, sier Stå le Stø en. MAR TE DAN BOLT, MARTE@KOMMUNAL-RAPPORT.NO GEIR OLAV SLÅEN, FOTO Slik hol des kom mu nen i øre ne Fle re in stan ser skal påse at kom mu nen føl ger lo ver og reg ler. De vik tig ste er: Kon troll ut val get Kon troll ut val get kon trol le rer kom mu nens virk som het på veg ne av kom mu ne sty ret. Kan ta opp en hver sak det me ner bør be ly ses, men skal ikke være are na for po li tisk om kamp. Skal ha minst fem med lem mer. Det an be fa les at oppo si sjo nen har le der og fler tall. Skal påse at kom mu nens regn ska per blir re vi dert på en be tryg gen de måte og at det fø res kon troll med den øko no mis ke for valt nin gen. Skal ut ar bei de en plan for gjen nom fø ring av sel skapskon troll i kom mu na le sel ska per: Selskapskontrollen skal av dek ke om kom mu nen har gode ru ti ner for å føl ge opp sine ei er in ter es ser. I til legg kan det gjen nom fø res for valtnings re vi sjon. FOLL DAL Re vi sjo nen Re vi de rer regn ska pet for å se om at det er ført i tråd med lo ver og reg ler. Gjen nom fø rer for valt nings re vi sjon: Sy ste ma tis ke vur de rin ger av om øko no mi, pro duk ti vi tet og re sul ta ter er i sam svar med lov verk, bud sjett og po li tis ke ved tak. Lov lig hets kon troll Me ner minst tre med lem mer av kom mu ne sty ret at en av gjø rel se er fat tet i strid med lo ver og reg ler, kan de frem me en lov lig hets kla ge. Kla gen be hand les først av sam me or gan som gjor de ved ta ket. Hvis det ikke fø rer fram, sen des lov lig hets klagen til Fyl kes man nen. Me ner Fyl kes man nen at det er gjort feil som kan ha påvir ket ut fal let av sa ken, kan han kjen ne ved ta ket ugyl dig. TORSDAG 27. OKTOBER Slik bru ker du of fent lig hets lo ven Du øns ker mer kunn skap om en be tent po li tisk sak, men do ku men te ne er stemp let UNN TATT OF FENT LIG HET. Hva gjør du? Husk at ho ved re ge len er 1åpen het Of fent lig hets lo ven gjel der blant an net for alle kom mu ner, fyl kes kom mu ner og til hø ren de stif tel ser, fore tak og ak sje selskap. Lo vens ho ved re gel er at do ku men te ne er åpne for innsyn. Det bør du som fol ke valgt også ha som ut gangs punkt. Få over sikt over sa kens 2do ku men ter Of fent lig hets lo ven 9 gir deg rett til å få ut le vert en ut skrift fra saks be hand lings sy ste met, som vi ser hvil ke do ku men ter som er re gist rert på en sak. Ret ten til over sikt over do kumen ter gjel der også i sa ker med do ku men ter som in nehol der opp lys nin ger unn tatt of fent lig het. Klag på hem me lig hol det 3 Det be hø ver ikke nød vendig vis være noen dra ma tikk i det å kla ge på at do ku men ter unn tas of fent lig het. Det be tyr bare at du øns ker en uav hengig vur de ring av om hem me lighol det av opp lys nin ge ne skjer i tråd med of fent lig hets lo ven. Du gjør der med også inn bygger ne en tje nes te ved å kla ge på kom mu nen fra tid til an nen. Alle har rett til å kla ge, og det er helt gra tis. Jobb fram en åpenhets- Kom mu nen plik ter å hind re at 4kultur taus hets be lag te opp lys nin ger kom mer ut. Det går fram av offent lig hets lo ven 13. Husk at alle and re unn taks be stem melser i lo ven er så kal te «kan-regler». Kom mu nen står med andre ord fritt til å of fent lig gjø re opp lys nin ger selv om lo ven gir 14b an led ning til hem me lig hold. Det er et po li tisk an svar å skape en kom mu ne som tar åpenhet på al vor. Skaff deg kunn skap om lo- For uten of fent lig hets lo ven og 5ven for skrif ten til den, har Jus tis depar te men tet la get «Rettleiar til offentleglova», som kan las tes ned fra de par te men tets nett sider. Her drøf tes hver en kelt bestem mel se mer de tal jert enn hva som frem går av lo ven. For spe si elt in ter es ser te er også kom men tar ut ga ven til of fentlig hets lo ven et al ter na tiv. Sørg for at kom mu nens sel- per også føl ger lo ven 6ska Of fent lig eide sel ska per er som ho ved re gel un der lagt of fentlig hets lo ven. Dess ver re ty der mye på at fle re tu sen sel skaper, fore tak og ak sje sel skaper som bur de fulgt lo ven, like vel ikke gjør det. Norsk Redaktørforening har i for bin delse med et pro sjekt i Møre og Roms dal «åp net» fle re ti tall slike sel skap. Be råd man nen legge fram en sak som tar for seg hvil ke sel ska per som kan være ak tu el le i din kom mu ne. Bruk kon troll ut val get ak tivt 7Kon troll ut val get kan uten hin der av taus hets plikt, kre ve en hver opp lys ning, re de gjørel se el ler et hvert do ku ment frem lagt. Det frem går av kommu ne lo ven. Får du ikke inn syn ved å bru ke of fent lig hets lo ven, kan du med and re ord all tid opp ford re kon troll ut val get til å un der sø ke sa ken. VE GARD FØR LAND VEN LI, vegard@kommunal-rapport.no Po li ti ker el ler etats sjef Er du fol ke valgt kan du ikke også være en av topp sje fe ne i kom mu nen. Det føl ger av kom mu ne lovens reg ler for valg bar het. Pa ra graf 14 b lis ter opp di verse stil lin ger som er ufor en lige med å være po li ti ker. For kom mu ne an sat te gjel der det ikke bare råd mann/ad mi nistra sjons sjef, men også den nes sted for tre der, kom mu ne styrets sek re tær, le der av «forvalt nings gren» og den som har an sva ret for regn skapsfunk sjo nen el ler fore tar re visjon av kom mu nen. Hvem som er ute luk ket fra valg, vil av hen ge av hvordan kom mu nen er or ga nisert, på pe ker pro fes sor i retts vi ten skap Ei vind Smith. Han sier be gre pet «le der av for valt nings gren» er myn tet på en hånd full etats sje fer direk te un der råd man nen. I en flat or ga ni sa sjon med man ge virk som hets le de re er gren sene ikke like kla re. Men en rektor med bud sjett an svar for sin virk som het kan være poli ti ker, iføl ge Smith. Blir du etats sjef el ler rådmann mens du er fol ke valgt, må du tre ut av po li tik ken. Stiller du til valg mens du har en slik stil ling, må du fra tre stil lin gen når det po li tis ke orga net kon sti tue rer seg.

13 10 TORSDAG 3. NOVEMBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT PO LI TI KER SKO LEN: LE DEL SE Det ufor mel le og det for mel le må være i ba lan se for at sam ar bei det mel lom ord fø rer og råd mann skal fun ge re best mu lig, me ner av gått ord fø rer Hans Ma ri us John sen og tid li ge re råd mann Rann veig Eger d Det van ske li ge sam spil let mel lom po li tikk og ad mi ni Hvor for får noen kom mu ner til det mes te, mens and re all tid har pro ble mer? Det er i alle fall IKKE PEN GE NE som av gjør re sul ta te ne. Un der sø kel ser vi ser at res sur ser og resul ta ter va rie rer tem me lig til fel dig. En del fat ti ge kom mu ner får til utro lig mye. Sør um, Rings aker og Lar vik er gode eksemp ler. En teo ri er at ad mi nist ra sjo nen og po li ti ker ne i dis se kom mu ne ne samar bei der bed re enn i and re kom mu ner. Å sit te i kom mu ne sty re ne er en hob by for en ga sjer te, men dypt ueni ge ama tører. Dis se men nes ke ne skal sty re høytek no lo gis ke be drif ter med hund re vis av an sat te og livs vik ti ge sam funns opp gaver. Det skal god le del se til for å sty re slike or ga ni sa sjo ner i rik tig ret ning. Her er noen hy po te ser om hva som gir et godt sam ar beid: 1 Enk le rol ler Både po li ti ke re og an sat te må for stå rolle ne sine. Én av de van lig ste kil de ne til ir ri ta sjon i beg ge lei rer, er at mot par ten tråk ker i ditt bed. Po li ti ker ne skal sette mål og pri ori te re. De skal ta de sto re be slut nin ge ne. Ad mi nist ra sjo nen skal hånd te re den dag li ge drif ten. Gren sen mel lom stort og smått bør være så ty delig som mu lig. Et en kelt og opp da tert dele ge rings reg le ment er en god start. 2 God kon takt mel lom ord fø rer og råd mann Det kan vir ke som om man ge rådmannsavganger skyl des mis til lit mel lom rådmann og ord fø rer. God kje mi mel lom dis se to nøk kel per so ne ne er vik tig. Det er selv sagt van ske lig å si hvor dan et godt for hold byg ges opp. Men det må av gjort job bes med sa ken. An ta ke lig er det fornuf tig med ufor mel le ukent li ge mø ter på to manns hånd. Mø te ru ti ne ne va rie rer mye rundt omkring. I en kel te kom mu ner ser det ut til at ord fø re ren er engs te lig for å ha for tett kon takt med råd man nen. Han er redd for å bli brukt. Slik angst må over vin nes, skal det bli re sul ta ter. 3 Kla re po li tis ke be stil lin ger Po li ti ker ne skal be stem me, men de må være ty de li ge. Ukla re el ler mang len de be stil lin ger be tyr at ad mi nist ra sjo nen kan gjø re hva den vil. Da kan ikke po liti ker ne kom me et ter på og kla ge over resul ta tet. Det te er et godt ar gu ment for po li tisk mål sty ring og plan leg ging. Det gir kla re av ta ler med ad mi nist ra sjo nen. Øko no mi pla nen er det vik tig ste styrings red ska pet til po li ti ker ne. Her svikter man ge kom mu ne sty rer. Øko no mipla nen hand ler bare om øko no mi, ingen ting om hva sam fun net skal få for pen ge ne. Da gir kom mu ne sty ret fra seg mak ten til råd man nen. 4 Nøy ak tig rap por te ring Det er vik tig at po li tis ke ved tak blir et terlevd. Det er svært frust re ren de for po liti ker ne å opp le ve at po li tis ke ved tak blir glemt i ad mi nist ra sjo nen. Rådmannen kan bli mis tenkt for å over se ved tak han ikke li ker. Det er uak sep ta bel og il lo jal opp før sel. Opp sty ret om Adec co-kontrak ten i Trond heim i år er et godt eksem pel på en slik sak. Ad mi nist ra sjo nen må for det før s te rap por te re om man har nådd alle mål kom mu ne sty ret har ved tatt. Ukla re mål bør ikke fore kom me.

14 KOMMUNAL RAPPORT TORSDAG 3. NOVEMBER Dette er siste artikkel i vår serie «Politikerskolen». De foregående artiklene har tatt opp økonomi og budsjett (nr. 31), politisk arbeid (nr. 32) og etikk og åpenhet (nr. 33). 4 Fikk til det gode sam arbeidet Skal sam ar bei det mel lom ord fø rer og råd mann fun ge re, må de UNNE HVER AND RE Å LYK KES, kjen ne hver and res ar beids om rå der og vite hvor gren se ne går, me ner to som fikk det til. dal Ei det. SØR UM Rann veig Eger dal Ei det og Hans Ma ri us John sen sam ar bei det som hen holds vis råd mann og ord fø rer i Sør um i el le ve år. De var ueni ge, men ald ri i kon flikt. God person kje mi er en for del for et vel lyk ket samar beid, men ikke noe man kan be stil le. Det gjel der å ha noen knep på lur. Det er vik tig å unne hver and re suk sess, for uten den ene, lyk kes hel ler ikke den and re, sier John sen. Ny lig had de han sin al ler sis te dag som ord fø rer, et ter 12 sam men hen gen de år i ver vet og fire år som ord fø rer før det. I el leve av dis se åre ne var Ei det råd mann. Hun har også gitt seg, er høyst fri vil lig pen sjonist og gjør nå en sam funns inn sats på andre are na er. Raus het Reg le ne om å være raus på den and res veg ne og ikke å krys se so nen mel lom admi nist ra sjon og po li tikk, har vært nøk kelen til det gode sam ar bei det mel lom de to. Sam ar bei det må fin ne ba lan sen mel lom de for mel le struk tu re ne, det vil si mel lom de le ge rings reg le ment, kjø re reg ler og de ufor mel le struk tu re ne. HU MOR Det er in gen grunn til å være redd for å ha det moro, og svart hu mor kan ofte være det du tren ger på kre ven de da ger Rann veig Eger dal Ei det, eks-råd mann Ord fø re re må hol de seg langt unna admi nist ra sjon. Det er vi ikke flin ke til. Hadde vi vært gode administratorer, bur de vi vært råd menn i ste det. Når ord fø re ren legger seg opp i ad mi nist ra ti ve spørs mål, har han glemt hva han hol der på med. Job ben vår er å se de sto re lin je ne, me ner John sen. Ei det, på sin side, er like klar på at rådman nen ikke må gå i den po li tis ke fel la. Rådmannen og ad mi nist ra sjo nen er der for at ord fø re ren skal lyk kes i å gjennom fø re den po li tik ken han el ler hun er valgt på. John sen er ty de lig på at det er ord fø rerens ube strid te opp ga ve å gi råd man nen støt te, og sør ge for at in gen kom mu ne styre med lem mer kri ti se rer ad mi nist ra sjo nen fra ta ler sto len. Kri tikk mot ad mi nist ra sjo nen skal rettes mot ord fø re ren og bare dit. Om noen har be gynt å kri ti se re råd man nen el ler and re kom mu na le le de re el ler an sat te, har jeg klub bet dem ned. Det har vært viktig for meg at råd man nen skal ha rygg dekning. Til gjen gjeld slip per ald ri råd mannen til på ta ler sto len i kom mu ne sty re salen. Det råd man nen har å si om en sak, skal være pre sen tert godt nok i saks do kumen te ne. Å blan de po li tikk og ad mi nist ra sjon vil kun ne føre til en makt kamp mel lom ordfø rer og råd mann, og det er ikke slik det skal være. Jeg var glad for det ty de li ge skillet. Uenig he ter skal råd mann og ord fø rer ta opp and re ste der enn i kom mu ne sty ret. Grå so ner fin nes Aren dal-råd mann Ha rald Da ni el sen, som også er le der av KS råd manns ut valg, mener at det ikke all tid vil være mu lig å skil le >>> st ra sjon Alle and re ved tak i kom mu ne sty ret må også føl ges opp på en sy ste ma tisk måte. Man ge kom mu ner rap por te rer hva som er gjort med hver enes te sak som har vært i kom mu ne sty ret. Det er en god re gel. 5 Al ter na ti ve løs nin ger Ad mi nist ra sjo nens opp ga ve er å ut rede valg mu lig he ter for po li ti ker ne. Hvis det bare leg ges fram én mu lig het, hvem er det da som be stem mer? Van lig vis er det fle re mu li ge løs nin ger. Alle råd menn mis ten kes for å dri ve po li tikk. Å leg ge fram alle mu lig he te ne, byg ger opp po liti ker nes til lit til ad mi nist ra sjo nen. Det er fak tisk svært uvan lig at ad minist ra sjo nen leg ger fram fle re løs nin ger i en sak. I en un der sø kel se var det bare én av seks råd menn som had de inn ført dette som et krav til saks be hand ler ne. Den for ri ge råd man nen i Sør um, Rann veig Ei det, gjor de det. 6 Mø te plas ser og dis ku sjon Mo der ne kom mu ne or ga ni sa sjo ner har et klart skil le mel lom po li tikk og ad minist ra sjon. Det te kan føre til at par te ne kom mer for langt unna hver and re. Poli ti ker ne læ rer for lite om kom mu nens opp ga ver og dag li ge drift. De an sat te kan mis te lo ja li te ten til det po li tis ke syste met i kom mu nen. Man ge kom mu ner prø ver å bøte på det te ved å opp ret te mø te plas ser for ansat te og po li ti ke re. Det kan være po li tiker be søk i en he te ne el ler fel les se mi narer om ut valg te em ner. Er fa rin ge ne med sli ke ord nin ger er nok blan det. Det kreves god plan leg ging og re ell vil je til disku sjon å få nyt te ver di ut av sli ke til tak. 7 Til strek ke lig ad mi nist ra sjon Punk te ne 4, 5 og 6 vi ser hvor vik tig det er å ha til strek ke lig ka pa si tet og kom petan se i råd man nens stab. Det er råd mannen selv, kom mu nal sje fe ne og sta ben på råd hu set som har an sva ret for saksbe hand lin gen i kom mu ne sty ret. Det er råd manns ni vå et som re pre sen te rer admi nist ra sjo nen i mø ter med po li ti kerne. Det må være sam svar mel lom kra vene til ut red ning og ap pa ra tet for å ut rede. Det er utro lig kort synt å se ad mi nistra sjo nen som pa pir flyt te re og dau kjøtt, slik en kel te po li ti ke re har en ten dens til å gjø re. 8 Po li ti ker opp læ ring Kom mu ne sty ret skal lede sto re be drifter med utro lig man ge og vik ti ge oppga ver. Det er opp lagt at det er en for del med en viss kom pe tan se. Pro ble met er at kom mu ne sty ret be står av helt van li ge folk, og halv par ten byt tes ut hvert fjerde år. Det te kan føre til av makts fø lel se og frust ra sjon i møte med fag fol ke ne i ad mi nist ra sjo nen. Po li ti ker opp læ ring er der for blitt van lig. Den om fat ter både mø te le del se, kom mu ne lo ven og kra vene til tje nes te ne. I de fles te kom mu ner er det to-tre dagers opp læ ring et ter hvert valg, gjer ne i regi av KS. Noen kom mu ner har ut videt opp læ rin gen til én uke, for å få snakket mer om øko no mi og fag. Stort mer er det van ske lig å få til i til legg til or dinæ re mø ter. BJØRN BROX

15 12 TORSDAG 3. NOVEMBER 2011 KOMMUNAL RAPPORT Rådmannen må ald ri set te ord fø re ren i skyg gen Hans Ma ri us John sen, eks-ordføer po li tikk og ad mi nist ra sjon, og at det fin nes grå so ner som det er van ske lig å unn gå. Dette må både po li ti ke re og råd menn være be viss te på. Han har selv job bet un der fem ord fø rere, og er blant dem som nå har fått en ny å for hol de seg til. Da ni el sen opp ford rer råd men ne ne å etab le re et godt sam ar beid med ord fø reren, men også være seg be visst at po li tisk le del se hand ler om ved tak i fol ke valg te organ. Der for må råd man nen for hol de seg ak tivt til alle. Det er ve sent lig å etab le re et til lits fullt sam ar beid med alle for mannskaps med lem me ne. Mot set nin ger og uenig het må opp på bor det og ut i ly set før de blir kon flik ter, me ner han. For vent nings av kla ring er stikk or det for å unn gå at kon flik ter i det hele tatt opp står. Selv måt te han tåle sterk kri tikk fra kommu nens fol ke valg te da han i 2010 ga fle re kom mu nal sje fer det fle re men te var et i over kant raust lønns opp gjør. Si tua sjo nen roet seg, og Da ni el sen fort sat te i stil lin gen. Kon flikt mel lom ord fø rer og råd mann ender noen gan ger med at råd man nen må gå. På ar beids gi ver om rå det er det spe si elt vik tig at rol le av kla rin gen mel lom kom mune sty ret og råd man nen er god. Det dag lige arbeidsgiveriet ut øves av råd man nen, men ar beids gi ver po li tik ken ut for mes og ved tas i kom mu ne sty ret. Rådmannen er an satt av kom mu ne styret, med det er na tur lig at for mann skapet står for den lø pen de opp føl ging av arbeids gi ver rol len over for råd man nen. Én gang i året har jeg en gjen nom gang med for mann ska pet, der for vent nin ge ne til meg av kla res. Å av kla re for vent nin ger må gjø res jevn lig og ty de lig, me ner Da niel sen. Han opp ford rer po li ti ke re og rådmenn til å bli kjent med hver and re så fort ØKO NO MI STY RING Det fin nes ikke god el ler dårlig kom mu ne øko no mi, bare god el ler dår lig øko no mi styring. Rann veig Eger dal Ei det som mu lig i ti den fram over. Å bli kjent med alle tar tid, men rådmann og ord fø rer må sør ge for en rask forvent nings av kla ring i for hold for mann skapet når man ge er nye. Ueni ge, ikke kon flikt Rann veig Ei det og Hans Ma ri us John sen har også hatt sine strids om rå der. KS topplederrapport fra 2010 vi ser at kom mu neøko no mi er ett av de van ske lig ste om rå dene. For noen år si den var kom mu ne økono mi en i Sør um tøff. Ei det fore slo å legge ned sko ler. Ord fø re ren end te i ste det med å fore slå ei en doms skatt, som også ble gjen nom ført. Det er råd man nens jobb å pre sen te re de uspi se li ge for sla ge ne. Men det fin nes ikke god el ler dår lig kom mu ne øko no mi, bare god el ler dår lig øko no mi sty ring, mener Ei det. KS-rap por ten vi ser at godt sam ar beid med til lits valg te og or ga ni sa sjo ner er en sen tral suk sess fak tor. Det be kref ter Ei det og John sen. I Sør um var det et be visst valg å job be tett med de til lits valg te. Tre partssam ar bei det ga gode re sul ta ter, selv om det til ti der kun ne være sto re uenig he ter. Det er ryd dig å slå fast grunn la get for uenig he ten tid lig. Når det ar ran ge res fag se mi na rer for ansat te, får po li ti ker ne gjer ne være med, GODE RÅD FOR GODT SAM AR BEID Av klar rol le for de lin ger og for vent nin ger. Husk at poli tikk er ord fø re rens opp ga ve og ad mi nist ra sjon er rådman nens. Lag skrift li ge kjø re regler. Ak sep ter at dere noen gan ger vil være ueni ge. Prak ti ser full åpen het og full taus het. Sam ar beid tett med til litsvalg te og or ga ni sa sjo ner. Snakk sam men hver dag. Lat ter og hu mor styr ker sam ar bei det. Ord fø rer og råd manns suk sess hen ger tett sam men. Vær rau se mot hver and re! Slik sty res mo der ne kom mu ner I 1992 skjed de det en re vo lu sjo nær end ring i kom mu ne lo ven: Kom mu nene kun ne OR GA NI SE RE SEG som de vil le. Man treng te ikke len ger sko le sjef el ler sko le sty re. Et ter det te er det blitt eks pe ri men tert mye. I dag ser vi at ide er om le del se hentet fra næ rings li vet har fått stor inn flytel se. Det er ikke så rart. Kom mu ne ne i Nor ge er ikke vel for en in ger. Kom mu nene er sto re tje nes te pro du sen ter. 95 prosent av kom mu ne bud sjet tet bru kes til å pro du se re vel ferds tje nes ter for inn bygger ne. Ef fek tiv og stra te gisk le del se er blitt det vik tig ste. Her er seks prin sip per som vi fin ner i de fles te kom mu ner i dag: 1 Mak si mal de le ga sjon til råd man nen Den vik tig ste end rin gen i kom mu nal ledel se et ter 1992, er at det har skjedd en enorm over fø ring av makt fra po li ti kerne til ad mi nist ra sjo nen. I de fles te kommu ner er alle «ikke ve sent li ge» av gjø relser de le gert. Det vil si alt an svar for økono mi, per so nal og fag (en kelt sa ker). Tid li ge re var po li ti ker ne i man ge kommu ner langt inne i saks be hand ling, anset tel ser og inn kjøps be slut nin ger. Den nye po li ti ker rol len er mer stra te gisk. Po li ti ker ne skal be stem me må le ne for kom mu nen, men over la te drif ten til admi nist ra sjo nen. Den ne ut vik lin gen er na tur lig. Kommu ne nes opp ga ver blir sta dig mer innvik let på grunn av stren ge re reg ler, tekno lo gisk ut vik ling og krav sto re kun der og an sat te. Kom mu ne ne kan ikke le des av ama tø rer på sam me måte som før. 2 All makt i kom mu ne sty ret Før 1992 had de de fles te kom mu ner hoved ut valg, det vil si po li tis ke ut valg med av gjø rel ses myn dig het i sek to ren. De fire van li ge sek to re ne var sko le, so si al, teknisk og kul tur. I dag er dis se ut val ge ne stort sett bor te. Man ge kom mu ner har

16 KOMMUNAL RAPPORT TORSDAG 3. NOVEMBER Po li tikk og ad mi nist ra sjon bør være så strengt at skilt som mu lig. Hans Ma ri us John sen slapp ald ri til råd mann Rann veig Eger dal Ei det på ta ler sto len i kom mu ne sty re sa len. Det var hun glad for. om de øns ker det. Slik får de bed re kunnskap om kom mu nens virk som he ter. Men det til la tes ikke at an sat te går til po li ti ke re for å be for sin syke mor. Det til la tes hel ler ikke at en kelt po li ti ke re kan gå til ad mi nistra sjo nen og be stil le al ter na ti ve ut red ninger. Det er det bare ut valg, for mann skap og kom mu ne sty re som kan gjø re. Er det uklart hva de po li tis ke be slutnings or ga ne ne egent lig har ved tatt, er det ikke opp til ad mi nist ra sjo nen å tol ke. Er et ved tak van ske lig å for stå, må rådman nen all tid gå til ord fø re ren, og ald ri selv begi seg ut på å tol ke hvor dan vi skal føl ge opp, me ner Ei det. For mel le reg ler og for vent nings av klarin ger er vik tig, men alt skal ikke være traust og al vor lig. Du må ha hu mor. Det er in gen mot setning mel lom å le og ta job ben på al vor. Det er in gen grunn til å være redd for å ha det moro, og svart hu mor kan ofte være det du tren ger på kre ven de da ger, me ner Eidet. Et an net en kelt knep Ei det og John sen an be fa ler, er å ta en prat hver dag enes te dag, om mu lig. Ta med kaf fe kop pen og steng døra til kon to ret i ti mi nut ter, sier Ei det. De to har ald ri vært om gangs ven ner privat. Det er et skil le de sy nes er ve sent lig å opp rett hol de, slik at det ikke opp står mistan ke om at be slut nin ger om kom mu nen fat tes i luk ke de for sam lin ger. For Ei det var det ald ri vik tig å være i medi ene. Hun var syn lig stort sett bare når bud sjett for slag ble lagt fram. Det me ner John sen er en god stra te gi. Rådmannen må ald ri set te ord fø re ren i skyg gen. HAN NE NORD HA GEN KARL SEN, hanne@kommunal-rapport.no MAG NUS KNUT SEN BJØRKE, FOTO magnus@kommunal-rapport.no Slik sty res kom mu na le sel ska per Det er blitt sta dig fle re kom mu na le sel ska per i Nor ge og noen van styr te sel ska per. Her er noen AN BE FA LIN GER om ei er sty ring. Det kre ver en god be grun nel se for å opp ret te et kom mu nalt sel skap. Formå let er van lig vis å få til mer fag lig eller for ret nings mes sig drift. Sel skap er ikke all tid løs nin gen. Ak sje sel skap (AS) be nyt tes mest i for ret nings drift. Kom mu nen hef ter bare for ak sje ka pi ta len. De fles te kommu na le ener gi verk er ak sje sel ska per. Søp pel tøm ming skjer også gjen nom ak sje sel skap. In ter kom mu nalt sel ska per (IKS) benyt tes når or di næ re kom mu na le oppga ver lø ses fel les, for eks em pel da tadrift, re vi sjon el ler vann og av løp. Eier ne hef ter for alle for plik tel ser. Kom mu nalt fore tak (KF) er van ligst for kom mu nal ei en doms drift. Fore taket er en del av kom mu nen. Kom munen hef ter for alle for plik tel se ne til fore ta ket. De kom mu na le sel ska pe ne har egne sty rer, og de er ikke un der lagt råd mannens myn dig het. De må der for sty res på en mer in di rek te måte enn van li ge kom mu na le eta ter. Kom mu ne sty ret må sty re via sel ska pe nes sty rer. Det er mer inn vik let og går tre ge re. Kan skje kos ter det mer enn det sma ker? Pro fe sjo nelt sty re Noen kom mu ne po li ti ke re kla rer ikke å se for skjell på kom mu na le sel ska per og 17. mai-ko mi te er. Sel ska pe nes styrer fyl les opp av po li ti ke re. En ord fø rer sa det slik: «Så flott med sel ska per. Jeg le der sty ret. Da kan jeg sty re di rek te, uten å gå vei en om rådman nen!» Det te er en dår lig stra te gi. Sel ska pe nes sty rer bør være pro fesjo nel le. Hele po en get med sel ska pene er jo å få en mer fag lig el ler for retnings mes sig drift. Det pas ser ikke for leg folk i kom mu ne sty ret, per de fi nisjon. Kom mu ne sty ret skal sty re sel skapet, ja. Men det må skje som eier, ikke som med lem mer i sty ret. Sty re ne bør vel ges fra bran sjen sel ska pet job ber i. Kla re mål Man ge kom mu na le sel ska per le ver sitt eget liv, tem me lig upå vir ket av ei erne. Sty re ne la ger sine egne mål. Kanskje fin nes det ikke kla re pla ner på noe nivå i be drif ten. Det te er for slapt. Kom mu na le selska per skal all tid løse en opp ga ve for kom mu nen, el lers vil le de ikke bli oppret tet. Da bør eie ren leg ge noen fø ringer, en ei er stra te gi. En klar ei er stra te gi gir god støt te til sty rets ar beid med årspla ner for sel ska pet og rygg dek ning for upo pu læ re ved tak i sty ret. God rap por te ring Det hjel per lite med gode pla ner, hvis re sul ta te ne ikke et ter spør res. Man ge sel ska per føl ges opp svært lite av kommu ne sty ret. Det te er en skum mel situa sjon. Hvis sty ret svik ter, vil kommu nen i man ge til fel ler sit te med ansva ret. Det gjel der spe si elt i kom muna le fore tak. Ikke stol blindt på sty ret. Rap por terings krav fra kom mu ne sty ret har en vik tig sty rings ef fekt. Gode rap por ter kan med vir ke til at feil opp da ges tid lig og kan ret tes før skan da len er et faktum. Ei er mø ter Lo ve ne stil ler små krav til eieroppfølging av kom mu na le sel ska per. Ak sjesel ska per må ha ge ne ral for sam ling. IKS-er må ha re pre sen tant skaps mø te. Kom mu na le fore tak tren ger in gen møter mel lom eier og sty re. I noen kommu ner er kon tak ten mi ni mal. Kom mu ne sty ret må vel ge hvem som skal re pre sen te re eier på ei er møte ne. Kom mu ne sty ret blir for stort og in ef fek tivt. Ord fø re ren er ofte ge ne ralfor sam ling i AS og IKS. Noen kom muner har et eierutvalg el ler bru ker formann ska pet. sek tor ut valg uten myn dig het. De forbe re der sa ker for kom mu ne sty ret, omtrent som ko mi te ene på Stor tin get. Av kom mu ne ne er det bare i Oslo og Ber gen og Trom sø (fra i år) som har innført par la men ta risk sty re sett (by råd). De and re kom mu ne ne er for nøyd med for mann ska pet. 3 Flat struk tur Si den 2000 har det skjedd yt ter li ge re sterk de le ge ring av myn dig het i kommu ne ne. Sko le sje fen er vip pet ut. Den dag li ge drif ten er blitt de le gert fra rådmanns ni vå et til le der ne for de ut øv ende tje nes te ne en hets le der ne, det vil si rek to rer, bar ne ha ge sty re re og sykehjemsbestyrere. Mak ten er delt på fle re og flyt tet nær me re bru ker ne. Det te er en me to de for å ut lø se stør re opp finn somhet og en ga sje ment, in spi rert av nærings li vet. Så å si alle kom mu ner har flyt tet myn dig het over pen ger, per so nal og fag ut av råd hu set. I den ne or ga ni sa sjo nen har råd mannen og et an tall kom mu nal sje fer (hjelpe råd menn) an sva ret for over ord net sty ring. Det vil si saks be hand ling for poli ti ker ne, an set tel se av en hets le de re og kva li tets kon troll. An tal let kom mu nalsje fer til pas ses stør rel sen på or ga ni sasjo nen. 4 Mål sty ring De le ge ring av myn dig het kan ikke skje uten vis se ret nings lin jer for bru ken av myn dig het. Rek tor skal ikke være dik tator på sin sko le. De fles te kom mu ner prø ver der for å inn fø re mål sty ring. I noen kom mu ner er må le ne ved tatt av råd man nen og enhets le der ne, i and re er må le ne po li tisk ved tatt. Det te er et van ske lig om rå de. Må le ne må være kon kre te, lang sik ti ge og vik tige. Det må være mu lig å måle re sul ta tet når året er omme! De fles te kom mu ner er inne i en ekspe ri ment fa se. Det er van lig å set te mål for til freds het hos bru ke re og an sat te, en hets kost na der og saks be hand lings tider. 5 Le der av ta ler Det er re sul ta te ne som skal tel le i den mo der ne kom mu nen. I man ge kommu ner er le der av ta ler blitt et vik tig styrings red skap. Le der av ta le ne skal sik re at en hets le der ne og råd man nen spil ler på det sam me la get. De mest avan ser te av ta le ne set ter kon kre te mål for re sul tate ne i hver en kelt drifts en het, og re sulta te ne bru kes i lønns for hand lin ge ne. Rådmannen kan ha sin av ta le med for mann ska pet. Det te er inn ført i Bærum. I man ge and re kom mu ner er leder av ta ler mer ge ne rel le av ta ler om myn dig het og rap por te rings ru ti ner. 6 Sektorplanlegging Kom mu ne pla ne ne skul le være et verktøy for stra te gisk le del se i kom mu nene. Det er de ikke blitt. I de fles te kommu ner sam ler kom mu ne pla nens samfunns del støv i en skuff. Opp ga ven ble nok for van ske lig. I ste det la ger kommu ne ne fle re og fle re sek tor pla ner med fire til ti års sikt. For ti den er det stor pro duk sjon av eld re pla ner og pla ner for bar ne ha gedrif ten. Fra og med 2012 må kom mune ne lage plan stra te gi er som en del av kom mu ne plan leg gin gen. Kom mu nesty ret må ved ta hvil ke pla ner som skal la ges i kom mu ne sty re pe ri oden. BJØRN BROX