Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring"

Transkript

1 MAGMA 0110 fagartikler 55 Det vik ti ge første pro ble met i prak tisk po si sjo ne ring Lars Erling Olsen er førstelektor ved Markedshøyskolen. Han er siviløkonom og MBA fra NHH og arbeider med en doktoravhandling om merkestyrke ved Handelshøyskolen BI. Olsen underviser og forsker på forbrukeratferd, merkevareledelse og reklameefekter. Han er en etterspurt foredragsholder i næringslivet og en sentral bidragsyter i flere bedriftsinterne programmer. I første rekke Steen & Strøm Merkevareskole, Rieber Branding og MEC Merkevareskole. Sammendrag Po si sjo ne ring står høyt på agen da en hos man ge be drif ter. Hva skal vi til by kun de ne? Hvor dan kan vi være uni ke i kun de nes hu kom mel se? Hvor dan kan vi di fe ren sie re oss fra kon kur ren te ne? Det te er rik ti ge og vik ti ge spørs mål, men de er dess verre ofte helt me nings lø se med mind re man først har gjort hjem me lek sen og svart på de vik ti ge åp nings spørs må le ne i po si sjo ne ring: Hvem er vi? Hvil ken ka te go ri opp fat ter kun den at vi er ak tø rer i? Hvil ket mar ked kon kur re rer vi i? I prin sip pet er det te like ba nalt som det hø res ut, men dess ver re glem mer like fullt man ge be drif ter dis se spørs måle ne i sitt po si sjo ne rings ar beid. Po si sjo ner gir kun me ning om de er re la ti ve til noe fas te punk ter eller and re mer ke va rers po si sjo ner. Der for blir også po si sjo ne rings be slut nin gen dår lig om man ikke først har fast satt are na en man kon kur re rer på. En hyp pig pro blem stil ling både i stu dent opp ga ver og i mø ter med næ rings li vet er ut ford rin ger knyt tet til po si sjo ne ring. Hvor dan kan for eks em pel Q-melk po si sjo ne re seg i for hold til TINE melk? Hvor dan kan kjø pe sen ter X skil le seg fra kjø pe sen ter Y? El ler: Hvil ke tje nes ter skal vårt mu se um til by kun de ne for at vi skal skil le oss fra and re mu se er? Spørs må let kan stil les på en rek ke uli ke må ter, men fel les nev ne ren er som re gel at be drif ten el ler mer ke va ren øns ker å skil le seg ut fra kon kur ren te ne på en måte som er re le vant, po si tiv og gjer ne unik sett med kun de nes øyne. Det er vel og bra, i tråd med hva de fles te for bin der med po si sjo ne ring i prak sis, og i tråd med Ries & Trouts (1981) mye bruk te tan ke gods. Dess ver re er mye vel ment po si sjo ne rings ar beid bort kas tet. Til tross for gode in ten sjo ner star ter mange mar keds fø re re alt for raskt ar bei det med å lete et ter mu lig he ter for di f e ren sie ring uten først å ha drøf tet og be slut tet det vik ti ge første pro ble met i po si sjo nering: I hvil ken ka te go ri kon kur re rer mer ket? Det te

2 56 fagartikler MAGMA 0110 Ta bell 1 Vik ti ge spørs mål om po si sjo ne ring for TINE Melk TINE Melk: Hva er mer ket? Pro dukt ori en tert: ikke al ko hol hol dig kald drik ke mel ke- og meie ri ka te go ri en Si tua sjon: fro kost og lunsj til fro kost blan din ger og corn fla kes mat la ging Si tua sjon: når jeg er tørst for di jeg tren ger kal si um til bar nas bes te Hva gjør mer ket? er den stør ste meie ri ak tø ren trygt og sik kert tra di sjon, en del av nor ske fro kos ter en del av et sunt kost hold sun ne re enn mat flø te gir ener gi et ter tre ning sun ne re enn cola gir bar na nød ven di ge vi ta mi ner og mi ne ra ler nos tal gisk smak av barn dom Ta bell 2 Lik hets punk ter og di fe ren sie rings punk ter for mo bil te le fo ner Alle mo bil te le fo ner har (lik Hets punk ter) Noen mo bil te le fo ner har (dif fe ren sie rings punk ter) tas ta tur tas ta tur på skjerm skjerm stor skjerm mik ro fon in ne byg get ka me ra høyt ta ler MP3-spil ler rin ge to ner spe si ell de sign e-post- og in ter nett ap pli ka sjo ner GPS spørs må let er en uut talt for ut set ning for hele po sisjo ne rings dis ku sjo nen. En po si sjon er all tid re la tiv til noe, uan sett om det gjel der en kart po si sjon (rela tiv til kar tet el ler jor dens opp de lin ger i leng de- og bred de gra der), en po si sjon på fot ball ba nen (an grep, midt ba ne el ler for svar), en po si sjon i be drifts hie rar kiet (as si ste ren de di rek tør er litt la ve re enn vi se di rek tør, men noe høy ere enn mar keds sjef ), el ler lik nen de. En mer ke va re kan eie en po si sjon i kun de nes hu kom melse der kun de ne de fi ne rer po si sjo nen i for hold til konkur ren te ne in nen for en gitt kon kur ran se are na, el ler mer pre sist en kog ni tiv ka te go ri. Rema 1000 kan for eks em pel opp fat tes som bil li ge re enn Kiwi, der begge helt klart er blant de bil li ge re ak tø re ne i dag lig vare mar ke det. Po en get er at be gre pet po si sjon blir helt me nings løst om man ikke først på en for nuf tig måte har de fi nert ka te go ri, mar ked el ler kon kur ran se are na. En kol le ga av meg1 bru ker jor da som eks em pel. Jor das po si sjon er me nings full og pre sis om man de fi ne rer sol sy ste met som are na (tred je kule fra so len in nen for Mars), men hvis vi iste den sier at hele ver dens rom met er ram men hvil ken po si sjon har jor da da? Sann synlig vis må vi ha fatt i en dyk tig as tro nom for å nær me oss det te spørs må let. Dess ver re dis ku te rer svært få be drif ter det te vik ti ge første pro ble met med po si sjo ne ring før de gy ver løs på 1 Adrian Peretz, Markedshøyskolen.

3 MAGMA 0110 fagartikler 57 det prak tis ke po si sjo ne rings ar bei det. De fles te har en pro dukt ori en tert til nær ming til ka te go ri og fast slår selv sik kert at de er i bil bran sjen, dri ver med bank virksom het el ler er i mar ga rin in du stri en. Og der stop per som re gel de bat ten, hvis det i det hele tatt var noen de batt, og man tar fatt på de sto re spørs må le ne om hvor dan man skal di f e ren sie re seg fra kon kur ren te ne. I den ne ar tik ke len skal vi, i mot set ning til mye i praktisk po si sjo ne rings ar beid, dve le litt ved det te første, litt ba na le, men li ke vel så van ske li ge pro ble met. I hvil ken ka te go ri er ditt mer ke? Hva er posisjonering? Per cy & El liot (2005) de fi ne rer po si sjo ne ring til å handle om to ho ved spørs mål: 1. Hva er du? 2. Hva gjør du? Det første spørs må let drei er seg om det jeg i den ne ar tik ke len om ta ler som det første pro ble met i po sisjo ne ring. Kon kret hand ler det om å de fi ne re konkur ran se are na og å de fi ne re hvil ke kon kur ren ter en mer ke va re, be drift el ler or ga ni sa sjon har. Det and re spørs må let er knyt tet til den mer klas sis ke for stå el sen av po si sjo ne ring. Hva kan du til by mar ke det? Hvil ke for de ler og egen ska per kan du skil le deg ut på i for hold til kon kur ren te ne? Ta bell 1 il lust rer de to kjer ne spørsmå le ne i po si sjo ne ring for en kjent mer ke va re. Dis se to spørs må le ne er i stor grad over lap pen de med det Kel ler (2008) kal ler lik hets punk ter (points of parity) og di f e ren sie rings punk ter (points of difference) (se også Kel ler, Sternthal & Tybout, 2002). Lik hets punk ter er de hy gie ne fak to re ne, at tri but ter og egen ska per, som en mer ke va re må le ve re på for å bli opp fat tet som en ak sep ta bel ak tør i ka te go ri en. Det er lik hets punk te ne som av gjør hvil ken ka te go ri en merke va re til hø rer. Dis se at tri but te ne el ler for de le ne er ikke uni ke el ler di f e ren sie ren de for det en kel te mer ket, men de les med de and re kon kur ren te ne. Det vik tig ste for en mer ke va re er at lik hets punk te ne skal sik re at kun de ne ikke fin ner noen grunn til ikke å vel ge mer ket (se Sa muel sen, Pe retz & Ol sen, 2007). Ofte er det også slik at egen ska per som en gang var di f e ren sie ren de (for eks em pel smø re myk he ten til Soft mar ga rin, bilbel ter i Vol vo, med mer), over tid ut vik ler seg til å bli lik hets punk ter i ka te go ri en. Så snart kun de ne har de fi nert ka te go ri en, det vil si iden ti fi sert hvil ke mer ker som kan le ve re på lik hetspunk ter og der med er en del av valg set tet, kan man gå vi de re og vur de re hvil ket mer ke man fak tisk skal vel ge. Det er med and re ord slik at først når man le ve rer godt nok på lik hets punk te ne, er det me nings fylt å vur de re hvil ke egen ska per og for de ler man skal di f e ren sie re seg på i for hold til kon kur ren te ne. For eks em pel vil de fles te være enig om at en bil bør ha fire hjul, ha et mi ni mum av sik ker het (for eks em pel kol li sjonspu ter), ha en ak sep ta bel kjø re leng de og pre ste re på and re vik ti ge lik hets punk ter i bil ka te go ri en før den kan ak sep te res som en bil og i nes te om gang vur deres kjøpt. Kan skje er det te en av år sa ke ne til el bi len THINKs mang len de suk sess. Di f e ren sie rings punk ter hand ler om as so sia sjo ner i kun de nes hu kom mel se. Godt di f e ren si er te mer ke va rer skil ler seg ut ved å ha ster ke, po si ti ve og uni ke as so sia sjo ner knyt tet til seg. Di f e ren sie rings punk te ne kan være svært kon kre te (for eks em pel in ne hol der eks tra fi ber, all tid la ves te rente) el ler mer ab strak te (for eks em pel best kun de ser vi ce, gir høy sta tus blant ven ner). Det er kun de ne som til sist av gjør hvil ke di f e ren sie rings punk ter som er vik ti ge, og det er mer ke ei ers opp ga ve å ska f e seg tilstrekklig kun de inn sikt til å kun ne ut for me di f e ren sie ringspunk te ne på en rik tig og lønn som måte. Av hen gig av per son li ge pre fe ran ser og be hov vil noen vekt leg ge Toy otas på li te lig het, and re vil være opp tatt av Volvos sik ker het, og noen vil stre ve med å vel ge mel lom BMWs kjø re gle de og Mer ce des luk sus ap pell. Ta bell 2 vi ser et eks em pel hen tet fra nett si de ne til Sa muel sen et al. (2007) (se om for skjel len mel lom lik hets punk ter og di f e ren sie rings punk ter for mo bil te le fo ner. Både Per cy & El liot (2005) og Kel ler et al. (2002) hev der de sam me grunn prin sip pe ne når det gjel der hva po si sjo ne ring er. Først må mar ke det og kon kur ranse are na en de fi ne res med til hø ren de sen tra le lik hetspunk ter, der et ter kan man stra te gisk star te ar bei det med å de sig ne et pro dukt, en tje nes te el ler en kom muni ka sjon som på en po si tiv, re le vant og unik måte skil ler mer ke va ren fra kon kur ren te ne. Vi skal stop pe opp ved det te første spørs må let. Hvor dan kan man de fi ne re en ka te go ri? Et ri me lig ut gangs punkt for mar keds fø re re er å ta ut gangs punkt i kun den og den nes be hov. I neste av snitt skal vi der for se på prin sip per for kog ni tiv ka te go ri se ring.

4 58 fagartikler MAGMA 0110 Kognitiv kategorisering Ka te go ri se rings teo ri hev der at et mer ke, et pro dukt el ler en tje nes te klas si fi se res som del av en kog ni tiv ka te go ri ba sert på lik het el ler «match» mel lom det kon kre te ob jek tet som vur de res, og en ab strakt forestil ling om et «ty pisk» ob jekt i ka te go ri en (Rosch & Mer vis, 1975). Kun de ne opp fat ter egen ska per og forde ler med det kon kre te mer ket og sam men lik ner det te med etab ler te ka te go ri er i hu kom mel sen. Ka te go ri serings pro ses sen hand ler om å opp fat te, tol ke og klassi fi se re in for ma sjon om mer ke va ren. In for ma sjo nen kan kom me fra en rek ke uli ke kil der, for eks em pel egen er fa ring, va re prat fra ven ner og kjen te, re kla me i uli ke for mer, med mer. In for ma sjo nen kan ha man ge uli ke be stand de ler. Noen er fy sis ke, som kon kre te attri but ter og egen ska per, mens and re er mer ab strak te, knyt tet til mer ke image, sym bo likk og ver di er. En del av in for ma sjo nen er kun de ne be visst på og kan ra sjo nelt vur de re, mens and re de ler av mer ke in for ma sjo nen på vir ker det ube viss te. Ho ved po en get er at ka te go ri sering er en kom pleks pro sess der kun de ne klas si fi se rer en mer ke va re og plas se rer den i «rik tig» ka te go ri. Det er der for sen tralt for mar keds fø re re å for stå hvor dan sli ke ka te go ri er ska pes i hu kom mel sen, og ikke minst vite hvor dan man kan på vir ke kun de ne til å plas se re sitt mer ke i øns ket ka te go ri el ler på øns ket kon kurran se are na. Rosch & Mer vis (1975) de fi ne rer ka te go ri er som en sam ling av ab strak te fore stil lin ger om ty pis ke ele menter i en ka te go ri. De bru ker eks emp let med fug ler, der ty pis ke ele men ter for den kog ni ti ve ka te go ri en fugl vil være nebb, fjær, vin ger, de flyr, og så vi de re. Ka tego ri se rings pro ses sen in ne bæ rer at vi ser et fly gen de ob jekt (for eks em pel en spurv) og sam men lik ner det te lyn raskt (i lø pet av få mil li se kun der) med vår inn lær te pro to ty pis ke fore stil ling. I det te til fel let er spur ven helt klart en fugl. Pro ble met opp står når vi be sø ker ak vari et i Ber gen og ser en ping vin for første gang (la oss si at du er to år gam mel). Fjær stem mer, nebb stem mer, men vent litt den flyr ikke! Mye til si er at det te er en fugl, men si den ping vin ikke stem mer hund re pro sent med ka te go ri en «fugl», vil vi de fi ne re den som en egen un der ka te go ri av fugl fug ler som ikke flyr (et ter hvert som vi blir eld re, blir kan skje struts også en del av denne ka te go ri en). Dis se grunn leg gen de psy ko lo gis ke prin sip pe ne kan vi over fø re til po si sjo ne ring. Jo li ke re en mer ke va re er en kog ni tiv prototype, jo nær me re ka te go ri en er mer ke va ren. For eks em pel er en ipod en mer ty pisk MP3-spil ler enn Crea tive, og McDo nald s (ham bur ge re, pom mes fri tes, plastikkstoler, luk ten av pal me ol je) er nær me re de fi ni sjo nen av fast-food enn Ba gel & Juice. Vi bru ker med and re ord lik hets punk ter i ka te go ri en som ut gangs punkt for å de fi ne re ka te go ri til hø rig het. Si den lik hets punk ter kan være av man ge slag, både fy sis ke og mer ab strak te, vil også ka te go ri se rings proses sen kun ne fun ge re på man ge uli ke må ter. I ka tego ri se rings lit te ra tu ren har fors ke re de fi nert man ge mu li ge må ter som ka te go ri se ring kan for gå på (se Loken, Barsalou & Joiner, 2008, for et godt sam men drag). Ne den for føl ger noen eks emp ler: Produktorientert Et mer ke de fi ne res som del av en ka te go ri ba sert på felles skap i at tri but ter og egen ska per. For eks em pel kan te, ka f e og brus ka te go ri se res som drik ker, si den alle er fly ten de og er ment for å drik kes. Vi de re kan ka f e og te ka te go ri se res i en un der ka te go ri for var me drikker (sam men med ka kao) og brus som en del av kal de drik ker (kon kur rent til øl), og så vi de re. Behovsbasert (kundene) Kun der kan klas si fi se re mer ke va rer ba sert på hvor dan de til freds stil ler re le van te be hov. For eks em pel kan et kjø pe sen ter til freds stil le funk sjo nel le be hov (alt på ett sted, god par ke ring i kon kur ran se med for eks em pel bysen trum), so sia le be hov (møte ven ner, un der hold ning og opp le vel ser, være sam men med fa mi li en i kon kurran se med kino, ute ste der el ler til brin ge en dag i skogen med bar na) el ler he do nis tis ke be hov (spi se ste der i kon kur ran se med fritt lig gen de ka fe er og re stau ran ter). Brukssituasjon Når kon su me res pro duk tet el ler tje nes ten? Noen mer ke va rer er ty pis ke fro kost pro duk ter (for eks empel corn fla kes), mens and re pro duk ter sjel den kon sume res før klok ken 18 (al ko hol). Kun de inn sikt i når en mer ke va re kon su me res, kan være helt av gjø ren de for å for stå hvor dan den ka te go ri se res av kun de ne. TINE or ga ni ser te for eks em pel mar keds av de lin gen sin i tråd med når de uli ke pro duk te ne ble kon su mert (mid dagsløs nin ger, fro kost med mer) og ikke på den mer tradi sjo nel le pro dukt ori en ter te til nær min gen (fly ten de, ost med mer).

5 MAGMA 0110 fagartikler 59 Ta bell 3 Ka te go ri se ring av TINE Yog hurt Spørs mål Kri te ri er for ka te go ri se ring Svar Hva er pro duk tet? Pro dukt ori en tert Yog hurt kan spi ses. Hvor for vil du spi se yog hurt? Be hovs ba sert Yog hurt er søtt. Yog hurt er friskt. Yog hurt er sunt. Når spi ser du yog hurt? Bruks si tua sjon Til fro kost. Til lunsj. Til des sert. Til kvelds kos. Basert på mål med konsum Ka te go ri se ring kan ofte bli styrt av de må le ne kun de ne har med kon su met. Hvis vi skal hand le til kona og er i det ro man tis ke hjør net, vil vi lett ka te go ri se re bloms ter el ler smyk ker som ak tu el le ga ver. Hvis hand lin gen derimot er pre get av dår lig tid (for eks em pel lil le jul af ten), kan enk le nød ven dig hets ar tik ler som un der tøy, var me sok ker el ler en god bok raskt kun ne fin ne vei en ned i hand le kur ven.2 Et godt eks em pel på mål ba sert ka tego ri se ring kan være en stu die av Ratneshwar, Barsalou, Pechmann & Moore (2001). Her ble for bru ke re bedt om å klas si fi se re uli ke pro duk ter som like el ler uli ke (ka te go ri se re) ved hjelp av noe vi på fag språ ket kal ler «priming» det vil si å pre ak ti ve re mål med kon su met ved hjelp av egne «for stu di er» el ler spe si el le sti mu li før ho ved un der sø kel sen. Del ta ker ne ble på vir ket til å fo ku se re på en ten sunn het (health) el ler en kel het (convenience) i kon su met. I sunn hets til stan den ka tego ri ser te re spon den te ne Granola bars (type ame ri kanske ener gi kjeks) som sub sti tutt til smooth ies, mens Snickers (sam me form som Granola bars) ble opp fat tet som å være i en helt egen ka te go ri. Når en kel het i konsum var «pri met», opp fat tet re spon den te ne at ep ler og smult rin ger var en egen ka te go ri, mens ap pel si ner (kan ikke spi ses med én hånd) var noe helt an net. Brukergruppe Noen gan ger, og sær lig for mer sym bol la de te mer ke varer, ka te go ri se rer kun de ne mer ke va rer ut fra de ty pis ke bru ker ne av pro duk te ne el ler tje nes te ne. Hvem er den ty pis ke Nil le-kun den? Hvil ke per so ner kjø rer Mer ce- 2 Ved selvsyn på David Andersen før jul kan forfatteren konstatere at smykker for mange menn lett kan være en måte å få julehandelen smertefritt overstått på. des? De uli ke mer ke va re ne som en be stemt type kun de bru ker, kan de fi ne res som å til hø re en egen kog ni tiv ka te go ri og der igjen nom kon kur re re med hver and re. I mar ke det for rei se livs tje nes ter kan bar ne fa mi li er utgjø re et eget mar ked for eks em pel vil Dy re par ken i Kris tian sand, bon de gårds fe rie og fe rie hus i Dan mark ope re re in nen for sam me ka te go ri. Det er ve sent lig å for stå at en kon kret mer ke va re poten si elt kan inn gå i man ge uli ke kog ni ti ve ka te go ri er. Ta bell 3 vi ser et eks em pel på det te for TINE Yog hurt (hen tet fra Sa muel sen et al., 2007). Ka te go ri er er både sta bi le og flek sib le. De fun ge rer som et re fe ran se punkt i hu kom mel sen i for bin del se med vur de ring av in for ma sjon om mer ke va rer, men sam ti dig er de svært flek sib le på tvers av si tua sjo ner og kon teks ter. Det be tyr at mar ke det el ler kon kur ranse are na en for spe si fik ke mer ke va rer kan va rie re stort av hen gig av må ten kun de ne ka te go ri se rer på. Vi de re be tyr det at mer ke va rens evne til å di f e ren sie re seg fra kon kur ren te ne vil av hen ge av hvil ken kon kur ran se arena som er de fi nert av kun de ne, og det er der for det te første pro ble met i po si sjo ne ring er så vik tig. Hvor dan en kon kret mer ke va re ka te go ri se res, kan ut set tes for på virk ning fra dyk ti ge mar keds fø re re. I nes te av snitt skal vi se nær me re på hvor dan man kan job be med kate go ri se ring i prak sis. Hvordan jobbe praktisk med kategorisering? Et sen tralt po eng i po si sjo ne ring er at mar keds fø re re må for sø ke å på vir ke hvor dan kun de ne ka te go ri se rer den ak tu el le mer ke va ren. Slik er det mu lig å på vir ke kon kur ran se are na en og der igjen nom gjøre mer keva ren mer at trak tiv. Gjen nom ty de lig mar keds fø ring kan vi på vir ke kun de ne til å tol ke in for ma sjo nen om

6 60 fagartikler MAGMA 0110 mer ket slik vi øns ker, og på den ne må ten be stem me hvil ke and re mer ke va rer vi øns ker å de fi ne re som konkur ren ter. Den ne pro ses sen er sva ret på Per cy & Elliots (2005) første spørs mål og hand ler i stor grad om å de fi ne re hvil ke lik hets punk ter vi kan el ler er vil lig til å le ve re på. For eks em pel er en vik tig trend i rei selivs bran sjen å fo ku se re på opp le vel ser. For eks emp lets skyld kan vi late som at folk kun rei ser på fe rie for å få dek ket be ho vet for opp le vel ser el ler for å slap pe av. Vi de re an tar vi at de bru ker dis se be ho ve ne som un derlag for å ka te go ri se re uli ke fe rie til bud. De som dri ver et høy fjells ho tell og er opp tatt av å fin ne en at trak tiv po si sjon, må ta hen syn til det te i sitt valg av kon kurran se are na og be stem me seg for hvil ket av dis se beho ve ne de pri mært skal til freds stil le. Hvis de vel ger opp le vel ser som kog ni tiv ka te go ri, må de sann syn ligvis in ves te re i ekte og na tur næ re ak ti vi te ter (scoot ertu rer, fjell våk sa fa ri med mer) for å kun ne kon kur re re med and re ak tø rer in nen for ak ti vi tets ba ser te fe ri er (klat re fe rie i al pe ne, seil fe rie i Kroa tia). Al ter na tivt kan de po si sjo ne re seg in nen for av slap pings seg men tet og til by utendørsspa 1500 me ter over ha vet. Po en get er at kun de nes ka te go ri se ring og mer ke va rens valg in nen for dis se mu li ge ka te go ri ene de fi ne rer kon kurran se are na en, hvil ke and re mer ke va rer man kon kurre rer med, og hva man po ten si elt kan skil le seg ut på i po si tiv og unik ret ning. En prak tisk til nær ming til å vel ge mel lom al ter na tive ka te go ri er er å kon strue re hie rar kis ke ka te go ri kart. Det gjø res ved at vi iden ti fi se rer uli ke be hov, brukssi tua sjo ner, mål med kon sum og pro dukt egen ska per (in klu si ve even tu el le un der ka te go ri er), og der et ter for sø ker å teg ne dis se opp i hie rar kis ke kart. I kar te ne in klu de rer vi både eget mer ke og mu li ge kon kur ren ter. I det te ar bei det er det vik tig å være åpen for mu li ge inn spill og ide er og lete et ter nye mu lig he ter. Ofte kan ar beid med sli ke kart være godt eg net for ar beids semi nar el ler grup pe ar beid, så len ge man i et ter kant for sø ker å «va li de re» kar te ne ved hjelp av tilgjenglige data om kun der og mar ked. Man ge gan ger kan det være for nuf tig å ta ut gangs punkt i grunn leg gen de kri te ri er for ka te go ri se ring. Ved et ter på å sam men lik ne de uli ke kar te ne vil man to talt sett opp nå bed re inn sikt enn om man kun vel ger én frem gangs må te. Fi gur 1 og fi gur 2 il lust re rer to uli ke frem gangs måter for å ka te go ri se re drik ker (ba sert på Per cy & El liot, 2005). Det er vik tig å leg ge mer ke til at på la ve re ni vå er i hie rar ki et kan et pro dukt gå igjen flere gan ger for forskjel li ge si tua sjo ner og be hov. En sen tral be slut ning er der for hvil ket nivå i ka te go ri se rings kar tet en mer ke vare skal de fi ne re som sin kon kur ran se are na. Eks emp let i fi gur 2 er en grov for enk ling av vir ke lig he ten, men et sen tralt spørs mål for Frie le er om man de fi ne rer konkur ran se are na en til å være kun Ever good, om man også in klu de rer ka f e mer ker fun dert på et an nen tek nisk bruks om rå de (Nescafé), el ler om man vir ke lig he ver blik ket og vur de rer Frie le som en po ten si ell kon kurrent til al ko hol-, brus-, juice- og vann mer ker. Det te er et van ske lig stra te gisk spørs mål som av hen ger av flere fak to rer: Hvil ken po si sjon har man i da gens de fi ner te mar ked? Hvil ke res sur ser har man tilgjenglig (hva kan man «bite over»)? Hvor dan er kon kur ran se si tua sjo nen i po ten si el le nye «mar ke der»? Hva er kun de po ten si alet i de de fi ner te ka te go ri ene hvor man ge kun der ka te go ri se rer i prak sis på en slik måte? Kan man til freds stil le nød ven di ge lik hets punk ter i valg te ka te go ri er? Hvil ke po ten si el le di f e ren sie rings punk ter har man å til by for å kun ne opp nå kon kur ran se mes si ge fortrinn? Selv om det å vel ge kon kur ran se are na er en kom pleks pro sess, gir fak to re ne oven for en ty de lig pe ke pinn om at ka te go ri se ring er en ve sent lig stra te gisk be slut ning for mer ke ei ere. Hie rar kis ke ka te go ri kart kan også bru kes til å iden tifi se re nye pro dukt mu lig he ter og tje nes te in no va sjo ner. For eks em pel kan fi gur 1 gi inn sikt i at ka f e vur de res av kun de ne som et al ter na tiv til al ko hol på byen. Kan den ne inn sik ten gi Frie le ide er om å ut vik le ka f e baser te drin ker med el ler uten al ko hol til salg i den ne bruks si tua sjo nen? I min egen kon su lent virk som het har jeg man ge gan ger opp levd at mer ke ei ere «opp dager» nye ide er og mu lig he ter for at trak ti ve mer ke utvi del ser ba sert på ar beid med ka te go ri kart (se også Ol sen & Hem, 2004, for en dis ku sjon om vik tig he ten av å vur de re mar ke det i mer ke ut vi del ser). Det te er såle des en po si tiv bi e f ekt av å job be med po si sjo ne ringens første pro blem.

7 MAGMA 0110 fagartikler 61 Fi gur 1 Hie rar kisk ka te go ri kart ba sert på bruks si tua sjon for drik ker Drikker Frokost Pause Middag Kveld På byen Juice Kafe Te Vann Vann Kafe Øl Melk Instant Filtermalt Te Vin Te Nescafé Friele Øl Øl Brennvin Evergood Vin Vin Kafe Fi gur 2 Hie rar ki kart for be hovs ba sert ka te go ri se ring av drik ker Drikker Forfriskning Avslappning Stimulanse Vann Øl Kafe (brun) Øl Vin Brennvin Juice Te Instant Filtermalt Vin Nescafé Evergood Brennvin Friele Og deretter kan vi differensiere Gitt at vi har lyk tes med å de fi ne re ka te go ri en og derigjen nom iden ti fi se re vik ti ge lik hets punk ter på konkur ran se are na en, er ti den kom met for å lete frem mu li ge di f e ren sie rings punk ter. Men si den vi nå har en klar for stå el se av ka te go ri og kon kur ren ter, vil vi snart opp le ve at den ne de len av po si sjo ne rings ar bei det er be ty de lig enk le re og mer «åpen bar» enn vi kun ne fryk te. I ar bei det med ka te go ri se ring har vi al le re de av dek ket mye kunn skap om kun de ne, og vi har de fi nert set tet av kon kur ren ter. Der med er det også enk le re å ana ly se re hva kon kur ren te ne kan til by, hva eget mer ke til byr, og hva som er vik tig for kun de ne. I gren se snit tet mel lom eget po ten si al, kon kur ren te nes mu lig he ter og kun de nes øns ker vil man kun ne fin ne gode di f e ren sierings punk ter som bi drar til å gjøre mer ke va ren sterk i kun de nes hu kom mel se. La meg bru ke to eks emp ler for å il lust re re det te po en get. Apples lan se ring av iphone byg ger på god kun de innsikt. Apple har iden ti fi sert at vik ti ge kun de be hov er

8 62 fagartikler MAGMA 0110 mu lig he ten til å se film, spil le mu sikk, sur fe på In ternett med mer på en bær bar en het. Mu li ge kon kur ren ter i til legg til or di næ re mo bil te le fo ner, kan være So nys PSP, uli ke PDA-mer ker (per so nal di gi tal assistant) med flere. In nen for den ne «ka te go ri en» har Apple sør get for å til freds stil le de fles te lik hets punk te ne knyt tet til håndterlighet, stør rel se, for ma ter med mer (mu li gens med unn tak for dår lig ka me ra), men de har i til legg benyt tet seg av kun de inn sikt om at bru ker venn lig het er en sen tral pa ra me ter for kun den. Kon se kven sen er at man ge kun der opp fat ter iphone som den mest bru kervenn li ge en he ten et vik tig di f e ren sie rings punkt for mer ket i til legg til den åpen ba re emo sjo nel le ver di en av Apples mer ke va rer. Et an net eks em pel er ben sin sta sjo ner og de res satsing på sunn fast-food (wraps, ve ge tar, kyl ling med mer). Ba sert på inn sikt i kun de be hov for sø ker man å re de fi ne re fast-food-ka te go ri en og skil le ut sunn fast-food som en egen un der ka te go ri hos kun de ne. Lyk kes man med det te, er sunn fast-food fra ben sinsta sjo ne ne godt di f e ren si ert fra man ge kon kur ren ter (McDo nald s, Bur ger King med flere), og i til legg gjør sta sjo ne nes plas se ring til bu det enk le re tilgjenglig for man ge kun de grup per. Oppsummering og konklusjon I den ne ar tik ke len har jeg for søkt å vise at po si sjo ne ring hand ler om både å ka te go ri se re et mar ked og å vel ge kon kur ren ter og der et ter bru ke den ne inn sik ten til å fin ne re le van te di f e ren sie rings punk ter for å hev de seg i kon kur ran sen. Mitt ho ved bud skap er at alt for man ge mer ke ei ere ikke bru ker til strek ke lig tid på å dis ku te re og ana ly se re det te første og vik ti ge pro ble met i po sisjo ne ring. I prak sis be tyr det at man ge star ter rett på job ben med å fin ne hva man skal skil le seg ut på, og tar mar ke det for gitt som re gel ba sert på en pro duktori en tert og tek nisk for stå el se av hvil ke ak tø rer som ope re rer i ka te go ri en. Ved å stop pe opp litt og be hand le det første pro ble met i po si sjo ne ring mer inn gå en de er min på stand at man ge mer ke ei ere vil opp le ve økt inn sikt og der igjen nom bed re vil kun ne di f e ren sie re mer ke va re ne sine. Først når man lyk kes med beg ge kjer ne opp ga ve ne i po si sjo ne ring, vil man kun ne nyte godt av po si sjo ne rin gens for de ler: en godt po si sjo nert mer ke va re som lo jalt vel ges gang på gang av kun de ne, og som kan sel ges med en pris pre mie, og det å ha mu lighet til å gjen nom fø re at trak ti ve mer ke ut vi del ser el ler inn gå lønn som me mer ke al li an ser. Kon klu sjo nen må være at dyk ti ge mar keds fø re re tar seg tid til å ten ke igjen nom hvor for noen kjø per ens pro duk ter og tje nes ter, og med åpent sinn vur de rer alle po ten si el le kon kur ren ter. El ler for å opp sum me re slik en sør len ding jeg kjen ner, gjør det:3 «For å vide hvor man ska, må man vide hvor man er.» m 3 Uttalt på guttetur i Numedal, når man beviselig burde ha vært i Hallingdal isteden. Referanser Barsalou, Law ren ce W. (1985). «Ide als, Cen tral Tendency, and Frequency of Instantiation as De ter mi nants of Graded Structure in Categories». Jour nal of Experimental Psychology: Learning, Me mo ry, and Cognition, 11 (Oc to ber), s Kel ler, Ke vin L. (2008). Strategic Brand Ma na ge ment: Building, Measuring, and Managing Brand Equity, 3utg. Upper Saddle Ri ver NJ, Prentice Hall. Kel ler, Ke vin L., Brian Sternthal og Ali ce Tybout (2002). «Three Questions You Need to Ask About Your Brand», Har vard Busi ness Re view, Sep tem ber, s Lo ken Bar ba ra, Law ren ce W. Barsalou og Chris to pher Joiner (2008). Categorization Theory and Re search in Consumer Psychology. In Haugtvedt Cur tis P., Paul M. Herr og Frank R. Kar des (red.): Hand book of Consumer Psychology, New York NY: Psychology Press, s Ol sen, Lars E. og Leif E. Hem (2004). «Mer ke ut vi del ser: tre spørs mål som bør stil les», Mag ma Tids skrift for øko no mi og le del se, år gang 7(5/6), Fag bok for la get. Per cy, Lar ry og Rich ard El liot (2005). Strategic Advertising Mana ge ment: 2nd Edi tion, Ox ford UK, Ox ford Uni ver si ty Press. Ratneshwar, S., Law ren ce W. Barsalou, Cor ne lia Pechmann og Me lis sa Moore (2001). «Goal derived categories: The role of per so nal and situational goals in category representation», Jour nal of Consumer Psychology, 10, s Ries, Al og Jack Trout (1986). Positioning: The Batt le for Your Mind, New York: McGrawHill. Rosch, Elenaor og Ca ro lyn B. Mer vis (1975). «Fa mily resemblances: Stu dies in the internal structure of categories», Cognitive Psychology, 7, s Sa muel sen, Ben dik, Ad ri an Pe retz og Lars E. Ol sen (2007). Merke vare le del se på norsk, Oslo: Cap pe len Aka de misk For lag.

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13

Innhold. Ka pit tel 1 Inn led ning Barn og sam funn Bo kas opp byg ning... 13 Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning... 11 Barn og sam funn... 11 Bo kas opp byg ning... 13 Ka pit tel 2 So sia li se rings pro ses sen... 15 For hol det mel lom sam funn, kul tur og so sia li se ring...

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter.

Innhold. For br u ker k jøps lo vens omr åde. Prin sip pet om yt el se mot yt el se sam ti dig hets prin sip pet. Selgers plikter. Innhold Kapittel 1 For br u ker k jøps lo vens omr åde 1.1 Innledning...15 1.2 For bru ker kjøps lo vens vir ke om rå de. Hva lo ven gjel der for el ler re gu le rer...17 1.2.0 Litt om begrepet «kjøp»

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18

Innledning...16 Kapitlene Ano ny mi tet... 18 Innhold Innledning...16 Kapitlene... 17 Ano ny mi tet... 18 Del I Innledning til mentoring KapIttel 1 Introduksjon til mentoring...20 Bak grunn...20 Be gre pe ne...22 Sponsorship og ut vik len de mentoring...23

Detaljer

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur

SuK sess Kri te ri er for. Læ rings KuL tur faglige perspektiver MAGMA 0310 fagartikler 63 SuK sess Kri te ri er for etab Le ring av en sterk Læ rings KuL tur Cathrine Filstad er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Hun har forsket, publisert

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

PO SI TIVT LE DER SKAP

PO SI TIVT LE DER SKAP 22 PO SI TIVT LE DER SKAP Jak ten på de po si ti ve kref te ne JON-ARILD JO HAN NES SEN har doktorgrad i systemteori fra Universitetet i Stockholm. Han har vært professor på Handelshøyskolen BI, og rektor

Detaljer

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR

STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR 28 STY RE LE DE REN: FRA ORD FØ RER TIL LE DER OG MO TI VA TOR MOR TEN HUSE er professor ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI. Huse har også undervist ved Svenske

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten.

med en ball, men beg ge var for langt unna til at Frank kun ne tref fe dem. Frank så seg om. Ka me ra ten Phil Co hen sto rett i nær he ten. 1 Kanonball-kluss Nå har jeg deg! Frank Har dy brå snud de. En ball kom flygen de mot ham. Han duk ket i sis te li ten. Du bommet! svarte han. Så bøy de han seg og tok opp en an nen ball fra bak ken. De

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Tema for be ret nin ger med for be hold

Tema for be ret nin ger med for be hold Rev isjon sberetninger noen er fa rin ger Den ne ar tik ke len tar for seg er fa rin ger med bruk av re vi sjons be ret nin ger fra års opp gjø ret 2010 i egen prak sis og gjen nom les ning av re vi sjons

Detaljer

Hvordan nasjonal opprinnelse

Hvordan nasjonal opprinnelse 50 Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen? Erik B. Nes har PhD fra University of Wisconsin Madison. Han er 1.amanuensis i markedsføring og associate dean ved Handelshøyskolen BI.

Detaljer

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning

FagartiklEr teknologi EllEr personlig service: hvordan påvirkes kundenes lojalitet? sammendrag innledning MAGMA 1009 fagartikler 33 Teknologi eller personlig service: Hvordan påvirkes kundenes lojalitet? Line Lervik Olsen er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, institutt for markedsføring. Hun har ansvar

Detaljer

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per:

Ny ISA 600. Re vi sjon. Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per: Ny ISA 600 ISA 600 Spe sielle hen syn ved re vi sjon av kon sern regn ska per er en av stan dar de ne der det har skjedd størst end rin ger i

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser.

Sammendrag. tider er fokus første og fremst rettet mot kostnadsreduksjoner og efektivisering av forretningsprosesser. 5 fagartikler MAGMA 21 OUTSOURCING I TURBULENTE TIDER HANS SOLLI-SÆTHER, postdoktor, Handelshøyskolen BI. Hans Solli-Sæther er cand. scient. fra Universitetet i Oslo og dr. oecon. fra Handelshøyskolen

Detaljer

Prosjektet som en temporær organisasjon

Prosjektet som en temporær organisasjon 18 Prosjektet som en temporær organisasjon Er ling S. An der sen er pro fes sor i pro sjekt le del se ved Han dels høy sko len BI i Oslo. Han har so si al øko no misk em bets eksa men fra Uni ver si te

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner

Kog ni ti ve, af fek ti ve og selv re gule ren de me ka nis mer i ope ra ti ve ri si ko si tua sjo ner Ka pit tel 6 Av Før s te AMA nu en sis i Ge ne rell Psy Ko lo gi The re se Kobbel tvedt og Før s te AMA nu en sis i Kog ni tiv Psy Ko lo gi Wi BeC Ke Brun, Uni ver si te tet i Ber gen Kog ni ti ve, af

Detaljer

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap

Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Tap på ford ring mel lom nær stå en de sel ska per: Avskjær ing av fra drags rett ved tap Artikkelen er forfattet av: Fast ad vo kat Chris ti ne Buer Ad vo kat fir ma et Schjødt Nye av skjæ rings reg ler

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s

Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi. Ordre. Produksjon. Uttak varer. (Fnr - S ) K -s Ri si ko sty ring og inter n kontroll Artikkelen er forfattet av: tats au to ri sert re vi sor Tore a muel sen Part ner BDO Bestilling og ordremottak Lager og produksjon Regnskap og økonomi Bestilling

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag

Skattemoral som. Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted. Sammendrag MAGMA 0213 fagartikler 65 Skattemoral som samfunnsansvar: R Skattemyndighetenes kontrollaktiviteter sett fra de autoriserte regnskapsførernes ståsted Hanne Opsahl, leder av fagteamet i NARF (Norges Autoriserte

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de?

Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? MAGMA 0309 fagartikler 41 Sty re eva lue rin ger hva er det, og hvor dan bru kes de? Janicke Lilletvedt Rasmussen er førstelektor og doktorgradsstipendiat ved Handelshøyskolen BI, institutt for regnskap

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt

Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Ut valg te pro blem stil lin ger: Ind re sel skap og til ord ning av inn tekt Artikkelen er forfattet av: S e n i o r r å d g i v e r Ole An ders Grin da len Skatt øst S e n i o r r å d g i v e r Rag nar

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I:

regn skap og skatt Sel skaps rett Del I: Del I: Samv irkeforetak selskapsrett, regn skap og skatt Den ne del I av ar tik ke len tar for seg ak tuelle pro blem stil lin ger, mo men ter, ut ford rin ger og kon se kven ser som kan være ele men ter

Detaljer

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le

Ut ford rin ger sett fra nord Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le Innhold Ut ford rin ger sett fra nord... 15 Eli sa beth An gell, Svein ung Ei ke land og Per Sel le D en nye nord om r å de p o li t ik ken... 18 Stat lig sat sing før og nå... 20 De sentrale arenaene...

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

re vi sjon av regnskapsestimater.

re vi sjon av regnskapsestimater. Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av:

Skatt. Del I: Artikkelen er forfattet av: Del I: Skattefri omorganisering mv. over landegrensene Nye reg ler gir krav på skat te fri tak ved gren se over skri den de om or ga ni se rin ger mv. og ved ut flyt ting av sel ska per. Ar tik ke len

Detaljer

Digital infrastruktur for museer

Digital infrastruktur for museer Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing Audun Gleinsvik, Elise Wedde og Bjørn Nagell Digital infrastruktur for museer En evaluering av Kulturrådets satsing AU DUN GLEINS

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens

Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens Del II en prak tisk vink let gjen nom gang av god regnskapsføringsskikk: Regnskapsførerens hverdag I den ne del II av ar tik ke len ser vi på re gel ver ket som re gu le rer hvor dan regn skaps fø rer

Detaljer

Lavterskelpsykolog i sik te

Lavterskelpsykolog i sik te Ak tuelt Stats bud sjet tet 2009 Lavterskelpsykolog i sik te 1439-1440 En de lig kan vei en til psy ko log hjelp bli kor tere. Stats bud sjet tet bæ rer bud om økt sat sing på psy kis ke helse tje nes

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne

REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne MAGMA 0109 FAGARTIKLER 51 REGN DANS EL LER DANS PÅ RO SER? Et kri tisk blikk på den rå den de læ rings tra di sjo nen i øko no mi- og virk som hets sty rings fa ge ne SVEIN H. GJØNNES er utdannet siviløkonom

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

For skjel le ne fra GRS

For skjel le ne fra GRS IFRS SME del I: For skjel le ne fra GRS Artikkelen er forfattet av: Stats au to ri sert re vi sor Hege Kors mo Sæ ther Den nor ske Re vi sor for en ing Re gi strert re vi sor Rune Ty stad Den nor ske Re

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser...

Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas innhold...17 Re fe ran ser... Innhold Kapittel 1 Forsk ning på entreprenørskapsopplæring...13 Ve gard Johansen og Liv Anne Stø ren Inn led ning...13 Ut ford rin ger for forsk nin gen på entreprenørskapsopplæring bokas bidrag...15 Bokas

Detaljer

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...

Innhold. Del I Selbukollektivets historie sett fra leders perspektiv Fakta Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?... Innhold Fakta...15 Men nes ket bak ru sen ser vi hen ne og ham?...17 Inger Granby Unge rusmiddelavhengige bærere av en sammensatt problematikk...17 Rus re for men av 2004 et skritt fram el ler to til ba

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Moderne kjøpesentermarkedsføring f

Moderne kjøpesentermarkedsføring f 62 Moderne kjøpesentermarkedsføring f Karl Fred rik Lund er skan di na visk mar keds di rek tør i kjø pe sen ter kje den Steen og Strøm AS. Lund er Mas ter of Management fra Han dels høy sko len BI og

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER MAGMA 0310 FAGARTIKLER 29 LEDERUTVIKLINGSPROGRAM SOM VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV KUNNSKAPSDELING I NORSKE MULTINASJONALE SELSKAPER ATLE JORDAHL er utdannet psykolog og er ansatt som seniorkonsulent ved

Detaljer

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN

CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN CARL JO HAN SEN SKINN RO MAN Tom Nord ten ner en si ga rett og blir sit ten de og se for nøyd på røyk rin ge ne som sti ger opp mot ta ket. Han er åpen bart, selv på nært hold, en fjern stjer ne, uvil

Detaljer

Forskningsformidling til hvem og hvorfor?

Forskningsformidling til hvem og hvorfor? 58 fagartikler MAGMA 0410 faglige perspektiver Forskningsformidling til hvem og hvorfor? Au dun Far brot er fag sjef forskningskommunikasjon ved Han dels høy sko len BI. Han er ut dannet si vil øko nom

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt

Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt er to ulike dokumentasjonsprosjekter som har hatt som mål å samle, dokumentere og gjøre informasjon om scenekunst i Norge tilgjengelig for et bredt publikum.

Detaljer

norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt f

norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt f 40 FagartikLer MAGMA 0612 norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt f LAsse B. LIeN er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på?

Hvem tje ner vi, og hvem tje ner vi på? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter

Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter Fag es say Mor og psy ko log i møte med offent lige helse tje nes ter 466 471 Som psy ko log spør jeg meg jevn lig hvor dan klien ten opp le ver å møte hel se ve se net ved meg som psy ko log. Som mor

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

En kamp på liv og død

En kamp på liv og død 1 En kamp på liv og død Frank og Joe Har dy sto an sikt til an sikt på en øde klip pe. Ne den for slo bøl ge ne hardt inn mot land. Beg ge gut te ne holdt et syl skarpt sverd i hen de ne. De stir ret på

Detaljer

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal

Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk Henriette Sinding Aasen og Nanna Kildal Innhold Kapittel 1 Fra retts stat til vel ferds stat: over sikt over bo kens te ma tikk... 13 og Nanna Kildal Kapittel 2 Sentrale begreper, utviklingslinjer og teoretiske perspektiver... 17 Utviklingslinje

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING?

INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? 54 INTERN STYRING OG KONTROLL I ET BREDERE FORRETNINGSFOKUS ELLER BEGRENSET TIL FINANSIELL RAPPORTERING? T. FLEMMING RUUD, PhD og statsautorisert revisor, professor ved Handelshöyskolen BI, Universität

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I

spe sia list opp ga ver i kli nisk psy ko lo gi. I Fag ar tik kel Jan Skjer ve Av de ling for kli nisk psy ko lo gi, Uni ver si te tet i Ber gen Sis sel Reich elt Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Spe sia list opp ga ver i kli nisk psy

Detaljer

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid

Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Fra prak sis Rela sjo nelle di lem ma er i akutt am bu lant ar beid Am bu lant be hand ling lyk kes for di vi kla rer å ska pe et sam ar beid med ster ke til lits bånd. Men da gens orga ni se ring kre

Detaljer

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808

Pa si ent sik ker het el ler pro fe sjons be skyt tel se? 88808 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

KUNNSKAPSDELING I EN KOMPLEKS ORGANISASJON F Fagnettverk i Statoil1

KUNNSKAPSDELING I EN KOMPLEKS ORGANISASJON F Fagnettverk i Statoil1 64 KUNNSKAPSDELING I EN KOMPLEKS ORGANISASJON F Fagnettverk i Statoil1 TOR STEIN NES HEIM er se ni or fors ker ved Sam funns- og næringslivsforskning (SNF). Han har dok tor grad fra Nor ges han dels høy

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Lat te ren får brå stopp

Lat te ren får brå stopp In ter vju Psy ko log Nor ge rundt Hvem er den ne ka ren? 44 47 Svein Øver land gir av seg selv, på sce nen og i te ra pi rom met. Han le ver dag lig i spen net mel lom å for mid le psy ko lo gi til ung

Detaljer