RÆLINGEN KOMMUNE. Arbeid med Kommuneplan TRAFIKKANALYSE

Transkript

1 RÆLINGEN KOMMUNE Arbeid med Kommuneplan TRAFIKKANALYSE

2

3 RAPPORT Rapport navn.: Oppdrag nr.: Dato: Trafikkanalyse Rælingen Rev. A Oppdragsnavn: - Trafikkanalyse Kunde: Emneord: Trafikk Trafikkanalyse Utarbeidet av: Steinar Gylt Signe Moland Kontrollert av: Kyrre Gran Oppdragsansvarlig: Kimme Arnesen SWECO Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: Steinar Gylt Telefon direkte: SW ECO Norge AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

4

5 Trafikkanalyse FORORD arbeider med rullering av kommuneplanen. I henhold til planprogrammet for Kommuneplan skal transportbehovet i kommunen konsekvensvurderes. I den forbindelse er Sweco Norge AS engasjert av for å bistå med utarbeidelse av en trafikkanalyse. Analysen beskriver dagens situasjon og framtidige trafikale forhold basert på enkle vurderinger av framtidig trafikkbelastning. Hovedfokuset i analysen har ligget på situasjonen for det overordnete veinettet i kommunen. Det forutsettes at leseren er kjent i kommunen, siden ikke alle stedsnavn som benyttes, er vist på kart og figurer. Hovedkontakt hos har vært John Hage med bistand fra Arve Weng. Jon Mikalsen har bistått med trafikktall og Eva G. Pettersen har bistått med befolkningsprognoser. Statens vegvesen ved Solvar Hanssen har bistått med trafikkdata og nye tellinger for hovedveinettet. Hos Sweco er arbeidet utført av Signe Moland, Kyrre Gran og Steinar Gylt (oppdragsleder)

6 Trafikkanalyse SAMMENDRAG Beskrivelse av dagens situasjon Hovedveinettet Hovedveinettet i kommunen består av følgende veier: Rv 159 mellom Bårlikrysset og Lillestrømbrua Fv 304, Nedre Rælingsvei, mellom Skedsmo grense og Rv 159 Fv 120, Nedre Rælingsvei, mellom Rv 159 og Enebakk grense Fv 301, Øvre Rælingsvei, mellom Skedsmo grense og Fv 120 Fv 301, Strømsdalen Fv 306, Longdalsveien Fv 303, Sandbekkveien og Blystadveien, mellom Bårlikrysset og Blystadlia Trafikksikkerhet I 5 årsperioden er det registrert 65 ulykker på veinettet i kommunen, men kun 3 av dem er på det kommunale veinettet. 10 av ulykkene er fotgjengerulykker og 5 er sykkelulykker. Reisemiddelfordeling Reisemiddelfordelingen i kommunen er antatt som vist i tabellen. Rælingen Kollektiv 12 % Bil 65 % Sykkel 3 % Gange 20 % Sum: 100 % Reisemiddelfordeling for N= 359 (Kilde: Ruters MIS-data, Reisevane- og tilfredshetsundersøkelse) Kollektivtrafikk Kollektivtilbudet i består hovedsakelig av lokale og regionale busslinjer. I tillegg ligger togstasjonene Lillestrøm, Strømmen og Sagdalen i kort avstand til den nordlige delen av kommunen. Området ved Løvenstad og Blystadlia har det beste busstilbudet. Områdene lengst sør i kommunen og områdene langs Øvre Rælingsvei har det dårligste busstilbudet med få avganger. Området lengst nord i kommunen har også få bussavganger, men området har tilgang til tog og andre busser i Lillestrøm- og Strømmenområdet. Det foretas mellom 2700 og 5400 bussreiser pr virkedøgn med start/endepunkt i kommunen, fordelt på 50 holdeplasser. Holdeplassen Blystadlia har klart flest reisende (18 % av totalt antall påstigende). På bakgrunn av reisetidstall fra Ruter er forsinkelsen beregnet og kategorisert. Det er få strekninger som kommer i kategorien «betydelig forsinkelse» dvs mer enn 2 minutter forsinkelse pr. kilometer, men en del kommer i kategorien «noe forsinkelse» dvs mellom 0,5 og 2 minutter forsinkelse pr kilometer. Biltrafikk Fv 120, Nedre Rælingsvei, er den av fylkesveiene som har størst trafikk. Trafikken øker jo nærmere man kommer Rv 159, fra ÅDT 9400 sør for Fjerdingby til ÅDT rett før krysset mot Rv 159. Øvre Rælingsvei (Fv 301) og Nedre Rælingsvei (Fv 120) har stor retningsskjevhet og markerte topper i trafikken i morgen- og ettermiddagsrushet ( og ) på virkedager, med stor trafikk mot nord i morgenrushet og mot sør i 2

7 Trafikkanalyse ettermiddagsrushet. Døgnvariasjon på virkedøgn (kj/t per retning) Fv120, Nedre Rælingsvei, ved Strandveien Utbyggingsprognose for boliger I er det pr. juni 2013, ut fra de arealene som kan tenkes bygget ut i forhold til en estimert utbyggingstakt, mulig å bygge 2998 boliger fram til De 2998 boligene er fordelt med 1748 boliger i perioden og 1250 boliger i perioden Boligene er fordelt på 49 utbyggingsområder. I prognosearbeidet har kommunen foreløpig ikke tatt med vurdering av skole og barnehagedekning og trafikale forhold. Trafikale forhold belyses i foreliggende rapport. Trafikkprognoser Det er laget prognoser for trafikkgenereringen fra utbyggingsområdene basert på dagens reisemiddelfordeling. Bruk av dagens reisemiddelfordelingen er selvfølgelig heftet med betydelig usikkerhet når den benyttes for perioden fram mot 2025 fordi den avspeiler dagens forhold til bilbruk og dagens standard på kollektivtilbudet. Turproduksjon Antall: Prognoseår Personreiser Bil Kollektiv Gang og sykkel Sum Antall nyskapte turer pr. døgn i Biltrafikk Det er beregnet biltrafikk fra hvert enkelte utbyggingsområde, og basert på enkle og grove antagelser om retningsfordeling, er trafikken lagt ut på veinettet. Utleggelsen er derfor heftet med usikkerhet. Samlet trafikkbelastning på veiene er vist som dagens ÅDT addert med nyskapt trafikk for 2019 og Utbyggingen vil føre til en vesentlig trafikkøkning i begge perioder. Økningen er størst på Nedre Rælingsvei sør i kommunen (ved Smestad), men også inn mot krysset med RV 159 er økningen stor. Øvre Rælingsvei har også potensiale for trafikkøkning og størst lengst i sør. Basert på disse forutsetninger kan trafikken i 2019 øke til ÅDT på Nedre Rælingsvei inn mot Rv159, til ÅDT 6800 på Øvre Rælingsvei og til ÅDT ved Løvenstad. I

8 Trafikkanalyse kan trafikken øke til ÅDT på Nedre Rælingsvei inn mot Rv159 og til ÅDT 8100 på Øvre Rælingsvei. Ved Løvenstad endres trafikken lite fra 2019 til Trafikkbelastningen på Rv 159 er trolig underestimert i figurene da den kun avspeiler trafikkøkningen i Rælingen. Trafikkøkningen på Fv 120, Nedre Rælingsvei, kan medføre redusert framkommelighet allerede i perioden fram mot På nordre del av Fv 120 kan det derfor være ønskelig med framkommelighetstiltak. Dagens utforming av Fv120 er dårlig tilpasset trafikken i 2025-prognosen. Samlet trafikk i ÅDT på hovedveinettet i 2019 inkl utbygging i Enebakk Samlet trafikk i ÅDT på hovedveinettet i 2025 inkl utbygging i Enebakk 4

9 Trafikkanalyse Kollektivtrafikk Med dagens reisemiddelfordeling er det forventet at kollektivturene i kommunen vil øke med ca 2400 turer daglig innen 2025 som følge av utbyggingen. Den økte trafikken på Nedre- og Øvre Rælingsvei vil få innvirkning på bussenes fremkommelighet. I Nedre Rælingsvei er det allerede noe forsinkelse for bussen mellom Logn og Lillestrøm bru om morgenen (0,5 2 min pr kilometer). Med en økning i biltrafikken fra ÅDT til i 2025 bør man se på den generelle kapasiteten på veien og vurdere etablering av kollektivfelt eller sambruksfelt. Gang- og sykkeltrafikk Med dagens reisemiddelfordeling er det beregnet at utbyggingene vil gi om lag 4800 nye reiser på sykkel og til fots i For å oppnå dette og helst større tall, er det sentralt å videreutvikle nettet til et sammenhengende GS-nett med attraktiv standard. Sikkerheten ved kryssingene må også vurderes med tanke på den økte trafikken. Ved de nye utbyggingsområdene må det sikres god forbindelse til nærliggende målpunkter (skoler, butikker mm) og mellom de ulike utbyggingsområdene. Vurdering har en utbyggingsprognose på ca 3000 boliger i perioden En stor andel av disse er planlagt bygget langt sør i kommunen der kollektivtilbudet i dag er dårlig. Ut i fra et transportperspektiv ville det vært bedre hvis utbyggingen i større grad kunne vært lokalisert der kollektivtilbudet er bedre og lettere kunne forbedres ytterligere. Analysen av utbyggingsprognosen viser at forutsatt dagens reisemiddelfordeling med høy bilandel, kan hovedveinettet i kommunen få stor trafikkbelastning som medfører økte avviklingsproblemer for bil og kollektivtrafikk, særlig langs Nedre Rælingsvei, men også Øvre Rælingsvei kan få økte problemer. Høy trafikkbelastning er også en ulempe med hensyn på trafikksikkerhet og for annen virksomhet langs veien. For Nedre Rælingsvei kan det bli redusert framkommelighet allerede fram mot 2019 og ønske om tiltak. Prognosen tyder på at enten bør veikapasiteten på Fv 120, Nedre Rælingsvei, økes for å kunne avvikle «forventet» biltrafikk fra de nye områdene i sør, eller det bør gjennomføres tiltak/ endringer som medfører lavere bilandel ved reiser i framtiden. 5

10 Trafikkanalyse 6

11 Trafikkanalyse INNHOLD 1 DAGENS SITUASJON HOVEDVEINETTET OG GANG- OG SYKKELTILBUDET Definisjon av hovedveinettet Rv Fv 304, Nedre Rælingsvei, mellom Skedsmo grense og RV Fv 120, Nedre Rælingsvei, mellom Rv 159 og Enebakk grense Øvre Rælingsvei, Fv 301, mellom Lørenskog grense og Fv Strømsdalen, Fv Longdalsveien, Fv Sandbekkveien og Blystadveien, Fv 303, mellom Bårlikrysset og Blystadlia TRAFIKKSIKKERHET REISEMIDDELFORDELING KOLLEKTIVTRAFIKK Tilbudet Antall reisende Framkommelighet BILTRAFIKK ÅDT på veinettet Trafikkvariasjon Rundkjøring Fv120 X Rv UTBYGGINGSPROGNOSER RÆLINGEN ENEBAKK TRAFIKKVURDERING TRAFIKKPROGNOSER Genereringsfaktorer Nyskapt trafikk VURDERING AV BILTRAFIKKEN Forutsetninger for fordeling av trafikken på veinettet Trafikkbelastning VURDERING AV KOLLEKTIVTRAFIKK VURDERING AV GANG- OG SYKKELTRAFIKK SAMLET VURDERING VEDLEGG...44 Side 7

12 Trafikkanalyse 1 DAGENS SITUASJON 1.1 Hovedveinettet og gang- og sykkeltilbudet Definisjon av hovedveinettet Hovedveinettet i kommunen består av følgende veier: Rv 159 mellom Bårlikrysset og Lillestrømbrua Fv 304, Nedre Rælingsvei, mellom Skedsmo grense og Rv 159 Fv 120, Nedre Rælingsvei, mellom Rv 159 og Enebakk grense Fv 301, Øvre Rælingsvei, mellom Skedsmo grense og Fv 120 Fv 301, Strømsdalen Fv 306, Longdalsveien Fv 303, Sandbekkveien og Blystadveien, mellom Bårlikrysset og Blystadlia Figur 1: Fv 301 Øvre Rælingsvei ved Norum Figur 2: Fv 120 Nedre Rælingsvei ved Smestad skole 8

13 Trafikkanalyse Figur 3: Hovedveinettet i Fartsgrenser på hovedveinettet er vist i figur 4. Opplysninger om fartsgrenser er hentet fra Norsk VegDataBank (NVDB), Statens vegvesen. 9

14 Trafikkanalyse Figur 4: Oversikt over fartsgrenser på hovedveinettet i Rælingen. (Kilde: NVDB) Øvrige veier er kommunale veier der funksjonen i hovedsak er samleveier og adkomstveier. Det kommunale veinettet er i hovedsak skiltet med 50 og 30 km/t. I det etterfølgende er det gitt enn kort beskrivelse av hovedveiene med tilhørende gang- og sykkelveier (heretter kalt GS-veier) Rv 159 Rv 159 er en overordnet vei som blant annet gir motorveiforbindelse mellom Oslo og Lillestrøm. For Rælingen gir de to kryssene med Rv 159 god kontakt til det regionale hovedveinettet. Veien går i tunnel gjennom kommunen med to kjørefelt i hver retning. Skiltet hastighet er 80 km/t som reduseres til 50 km/t nær rundkjøringen i krysset med Nedre Rælingsvei. Det er en fotoboks i 80-sonen i tunnelen i nordgående løp, nær tunnelmunningen i nord Fv 304, Nedre Rælingsvei, mellom Skedsmo grense og RV 159 Veien er forkjørsregulert med skiltet hastighet 60 km/t i nord og 50 km/t sør for Brogata. Krysset med Brogata er signalregulert. Strekningen har 2 uregulerte gangfelt, samt en fotgjengerundergang ved Eikeliveien som fortsetter under jernbanen. GS-veien langs Nedre Rælingsvei er sammenhengende fra vest frem til Eikeliveien der den opphører. Strekningen videre mot Lillestrømbrua har smalt fortau på motsatt side av veien. 10

15 Trafikkanalyse Figur 5: Gang- og sykkelveinett i Rælingen nord Fv 120, Nedre Rælingsvei, mellom Rv 159 og Enebakk grense Dette er en lang strekning på ca 14,6 km, med varierende standard og løsninger. Veien er forkjørsregulert på hele strekningen. Lengst i nord er skiltet hastighet 60 km/t. Lenger sør varierer hastigheten mellom 60 km/t nær bebyggelse og 80 km/t på åpne landeveisstrekninger. Det er fotoboks nord for Støtterudvegen for trafikk mot nord. Fotgjengerkryssingene over Fv 120 er utformet på ulike måter som tilrettelagte kryssinger, uregulerte gangfelt og underganger. Det er ikke sammenhengende GS-tilbud langs Fv 120 på den søndre delen av strekningen. 11

16 Trafikkanalyse Figur 6: Tilrettelagt kryssing ved Flatby Figur 7: Gang- og sykkelveinett i Rælingen sør 12

17 Trafikkanalyse Øvre Rælingsvei, Fv 301, mellom Lørenskog grense og Fv 120 Veien har urban karakter i nord med fartsgrense 50 og 40 km/t, mens den lenger sør har en mer åpen karakter og fartsgrense 60 km/t. Strekningen er forkjørsregulert. Krysset mellom Øvre og Nedre Rælingsvei er utformet som rundkjøring. Det er også krysset med Gamle Strømsvei (Fv 376), på grensen til Skedsmo kommune. Øvrige kryss er vikepliktsregulerte. Det er fotoboks nord for Rud skole for trafikk mot nord. Det er GS-tilbud på hele strekningen, primært på østsiden av veien, men det er også strekninger med tosidig tilbud. Veien har mange uregulert gangfelt (se figur 5 og figur 8). Ved Rud skole er det opphøyd gangfelt. Figur 8: Gang- og sykkelveinett Fjerdingby 13

18 Trafikkanalyse Strømsdalen, Fv 301 Veien er en viktig forbindelse mellom Øvre og Nedre Rælingsvei nord i kommunen og danner vikepliktsregulerte T-kryss med disse. Skiltet hastighet er 50 km/t. Det er GS-vei på vestsiden av veien. Veien er forkjørsregulert Longdalsveien, Fv 306 Veien er en viktig forbindelse mellom Øvre og Nedre Rælingsvei lenger sør i kommunen og danner vikepliktsregulerte T-kryss med disse. Skiltet hastighet er 60 km/t. Det er sammenhengende GS-vei på vestsiden av veien (se figur 8). Veien er forkjørsregulert Sandbekkveien og Blystadveien, Fv 303, mellom Bårlikrysset og Blystadlia Veien gir blant annet forbindelse mellom Strømmen og Rv 159 i nord og det store boligområdet Blystadlia i sør. Veien er også viktig for området Løvenstad. Strekningen er forkjørsregulert og skiltet hastighet er 50 km/t. Det er rundkjøring i rampekryssene ved RV 159 og i krysset med Per Oppegaards vei ved Løvenstad. Øvrige kryss er vanlig vikepliktsregulerte kryss. Det er GS-tilbud på hele strekningen som varierer mellom ensidig og tosidig og mellom fortau og GS-vei. På strekningen opp mot Blystadlia har GS-veien karakter av turvei og ligger ikke langs bilveien. Strekningen har en undergang med mangelfull belysning (se figur 10). Figur 9: Gang- og sykkelveinett ved Blystadlia og Løvenstad 14

19 Trafikkanalyse Figur 10: Undergang ved Blystadringen 1.2 Trafikksikkerhet Tall fra Norsk Vegdatabank (NVDB) viser at det er registrert 65 trafikkulykker på veinettet i fra Figuren under viser fordeling av ulykkene per veistrekning. Fv 120 har flest ulykker, noe som må ses i sammenheng med at det er den lengste veistrekningen i kommunen. Det er bare 3 ulykker på det kommunale veinettet. Vei Antall Rv Fv Fv Fv Fv Fv376 1 Kv Kv Kv Totalt 65 Tabell 1: Trafikkulykker i , per veistrekning. (Kilde: NVDB) Hovedandelen av de 65 ulykkene, er karakterisert som bilulykker. 15 av ulykkene karakteriseres som fotgjenger- eller sykkelulykker. Trafikant Antall Bilist 42 Fotgjenger 10 Mc 8 Sykkel 5 Totalt 65 Tabell 2: Trafikkulykker i per trafikkantgruppe. (Kilde: NVDB) 15

20 Trafikkanalyse Figur 11 viser plasseringen av ulykkene på kart og alvorlighetsgraden på hver ulykke. En av ulykkene er en dødsulykke, 7 er med «alvorlig og meget alvorlig skadde», mens 57 er ulykker med «lettere skadde». Kartet viser en klynge med ulykker i nord langs Rv av de 65 ulykkene har skjedd i, eller i tilknytning til Rælingstunnelen. Figuren på neste side viser et mer detaljert kart for ulykkene nord i kommunen. Figur 11 Oversikt over trafikkulykker i (Kilde NVDB) 16

21 Trafikkanalyse Figur 12 Trafikkulykker nord i (Kilde NVDB) Figur 13: Gang- og sykkelulykker i (Kilde: NVDB) 17

22 Trafikkanalyse Figur 13 viser en oversikt over hvor gang- og sykkelulykkene har skjedd og alvorlighetsgraden av ulykkene. Ca halvparten av fotgjengerulykkene har skjedd i gangfelt «utenfor kryss» (gangfelt på veistrekning). De to ulykkene med alvorlig utfall er begge fotgjengerulykker. Den ene skjedde da fotgjengeren krysset gangfeltet ved Borgen (utenfor kryss) og den andre da fotgjengeren krysset kjørebanen utenfor kryss ved Strømsdalen. 1.3 Reisemiddelfordeling Tall fra Ruters markedsinformasjonssystem (MIS) i Prosam rapport 202 Reisevaner i Oslo og Akershus gir en oversikt over reisemiddelfordelingen i. Tallene viser at 65 % av alle reisene i kommunen skjer med bil, mens 12 % er reiser med kollektivtransport. Kollektivandelen ligger noe under gjennomsnittet i Akershus (16 %) og har ikke endret seg i perioden Kommunen har en andel på 20 % reiser til fots, noe som er høyere enn gjennomsnittet i Akershus (18 %). Rælingen Kollektiv 12 % Bil 65 % Sykkel 3 % Gange 20 % Sum: 100 % Tabell 3: Reisemiddelfordeling for N= 359 (Kilde: Ruters MIS-data, Reisevane- og tilfredshetsundersøkelse) 1.4 Kollektivtrafikk Tilbudet Kollektivtilbudet i består hovedsakelig av lokale og regionale busser. I tillegg ligger togstasjonene Lillestrøm, Strømmen og Sagdalen i kort avstand til den nordlige delen av kommunen. Figur 14 illustrerer kollektivtilbudet i de ulike delene av kommunen basert på antall bussavganger per holdeplass i tidsrommet Området ved Løvenstad og Blystadlia har det beste busstilbudet. Områdene lengst sør i kommunen og områdene langs Øvre Rælingsvei har det dårligste busstilbudet med få avganger. Området lengst nord i kommunen har også få bussavganger, men området har tilgang til tog og andre busser i Lillestrøm- og Strømmenområdet. 18

23 Trafikkanalyse Figur 14: Antall bussavganger per time per holdeplass i morgenrush ( ), sum begge kjøretninger. (Kilde: Ruter) 19

24 Trafikkanalyse Antall reisende Antall påstigende passasjerer per holdeplass i løpet av et hverdagsdøgn er illustrert i figur 15. Dataene er et gjennomsnitt for uke 15 og 16 i 2013 (Kilde: Ruter). Totalt er det ca 2700 påstigende passasjerer pr hverdagsdøgn i kommunen, hvilket tilsvarer bussreiser avhengig av hvor mange av reisene som er interne reiser i kommunen (Ingen interne reiser tilsvarer 5400 reiser). De 2700 påstigningene er fordelt på 50 holdeplasser. Figur 15: Gjennomsnittlig antall påstigninger per holdeplass per hverdagsdøgn. (Kilde: Ruter) 20

25 Trafikkanalyse Blystadlia holdeplass har flest reisende (18 % av totalt antall påstigende). Totalt står de 5 mest brukte holdeplassene for ca 49 % av de påstigende. Gjennomsnittlig antall påstigende på de 45 andre holdeplassene er ca 30 personer per holdeplass som sum påstigende i begge kjøreretninger. Karibekken, beliggende sør i kommunen, har færrest påstigende med 1 per hverdagsdøgn, og 9 holdeplasser har færre enn 5 påstigende per hverdagsdøgn. Det mangler tall for Rælingen vgs. og Holt/Smestad skole. Holdeplass Antall påstigende per hverdagsdøgn Blystadlia 490 Fjerdingby 270 Sandbekkhallen 270 Rælingen Rådhus 160 Løvenstad 140 Totalt 1330 Tabell 4: Bussholdeplasser med flest påstigende per hverdagsdøgn (Kilde: Ruter) Framkommelighet Det er valgt å vurdere bussens framkommelighet gjennom en analyse av utvalgte bussruter som går regelmessig og relativt hyppig i rushtiden, og som til sammen dekker de viktigste kollektivtraseene i kommunen: linje 501, 492 og 411. Rutene beskrives og vurderes ut i fra tilgjengelige tall fra Trafikanten på reisetid og 0-kjøring. Dataene er tatt ut for hverdager i uke 15 og 16 i 2013 i tidsrommet og Tallene er ikke fordelt per avgang, men er et gjennomsnitt for rushperioden. Tallene fra Trafikanten er hentet fra sanntidssystemet og sier blant annet noe om planlagt reisetid, gjennomsnittlig reisetid i perioden og percentil for hver delstrekning (mellom holdeplassene). Reisetiden inkluderer kjøretid og opphold på holdeplass. Percentilen (10- percentilen) er den reisetiden som er raskere enn 90 % av registreringene og saktere enn 10 % av registreringene. Dette er omtalt i Prosam Rapport 161 (2008) som 0-kjøring. 0- kjøringen skal i prinsippet representere hvor lang tid det tar å kjøre en rute uten påvirkning av annen trafikk. Basert på tallene fra Trafikanten er det beregnet forsinkelse på delstrekningene ved å se på forholdet mellom gjennomsnittlig reisetid og percentilen. Dette tallet er så omgjort til antall minutter forsinkelse per kilometer. Det er også beregnet hastighet (km/t) på delstrekningene. Ulempen ved å bruke reisetid for å beregne forsinkelse er at opphold på holdeplass inngår i tiden. Forsinkelsen en ser kan derfor også skyldes lengre opphold på holdeplass. I de videre vurderingene av fremkommeligheten på de utvalgte linjene, er de strekningene og tidspunktene som er mest utsatt for forsinkelser, plukket ut og illustrert på kart. Det er morgenrushet som har vist seg å være mest utsatt for forsinkelse på alle tre de 3 busslinjene og som er illustrert. Det er få strekninger som kommer i kategorien «betydelig forsinkelse» dvs mere enn 2 minutter forsinkelse pr. kilometer, men en del kommer i kategorien «noe forsinkelse» dvs mellom 0,5 og 2 minutter forsinkelse pr kilometer. 21

26 Trafikkanalyse Rute 501 Linje 501 går i begge retninger mellom Lillestrøm og Oslo via Enebakk. Ruta følger Fv120 gjennom (se figur 16). Bussruta har to avganger i timen i rushperiodene ( og ) og ellers en gang per time. Figuren under viser at det er noe forsinkelse (0,5-2 min/km) mellom Logn og Lillestrøm bru inn mot Lillestrøm om morgenen. Det er også noe forsinkelse mellom Kirkeby og Lund. Om ettermiddagen er det noe forsinkelse mellom Orderud og Lillestrøm terminal i begge retninger. Lenger sør i kommunen er det noe forsinkelse mellom Nordby skole og Fjellstadfeltet i retning nord i ettermiddagsrush. Figur 16: Fremkommelighet på rute 411 Oslo - Lillestrøm i morgenrush 22

27 Trafikkanalyse Linje 492 Linje 492 går i begge retninger mellom Fjerdingby og Oslo, via Stalsberg, på Fv 301 (se figur 17). Bussen går kun i morgen- og ettermiddagsrush og har avgang hvert 15. min. Bussen kjøres ikke i sommerferien (8. jul - 4. aug). Slik figuren viser er det noe forsinkelse mellom Rud skole og Frydenbergveien i morgenrush. I ettermiddagsrushet er forsinkelsen noe mindre, men på samme strekning. Figur 17: Fremkommelighet på linje 492 Fjerdingby -Stalsberg - Oslo i morgenrush (Kilde: Ruter) 23

28 Trafikkanalyse Linje 411 Linje 411 går mellom Lillestrøm og Oslo i begge retninger. Bussen kjører fra Lillestrøm terminal innom Strømmen kirke, Løvenstad og Blystadlia før den kjører Rv159 mot Oslo (se figur 18). Den har 4 avganger per time i morgen- og ettermiddagsrush og ellers to avganger i timen. Strekningen Strømmen kirke Sæterveien har fra noe til betydelig forsinkelse i morgenrushet. Det er også noe forsinkelse mellom Løvenstad senter og Sandbekkhallen. Figur 18: Fremkommelighet på linje 411 Lillestrøm - Oslo i morgenrush (Kilde: Ruter) 24

29 Trafikkanalyse 1.5 Biltrafikk ÅDT på veinettet Årsdøgntrafikken (ÅDT) på hovedveinettet er illustrert i figuren nedenfor. Trafikktallene kommer fra tellinger gjort av Statens vegvesen og fra april - august På grunn av manglende tellinger for Fv 306 er disse tallene hentet fra NVDB. Dette er beregnede tall som det er usikkerhet knyttet til. Rv 159, Rælingstunnelen, har størst trafikk med ÅDT Fv 120, Nedre Rælingsvei, har betydelig trafikk på hele strekningen, men øker jo nærmere man kommer Rv 159 til ÅDT Figur 19: Dagens årsdøgntrafikk (ÅDT) (Kilde: Statens vegvesen) 25

30 Trafikkanalyse Trafikkvariasjon Det er sett nærmere på ukes- og døgnvariasjon på Nedre Rælingsvei ved Strandveien, og Øvre Rælingsvei ved Rud skole. Nedre Rælingsvei har relativt lik døgntrafikk på alle virkedager og også betydelig trafikk i helgen. I Øvre Rælingsvei varierer døgntrafikken mer mellom virkedagene, fra over 7000 kj/t på tirsdager til under 6000 på fredager. Øvre Rælingsvei har betydelig mindre trafikk på lørdag og søndag mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Antall kjøretøy per døgn Figur 20: Ukesvariasjon i biltrafikken på Fv 120 ved Strandvegen mandag tirsdag onsdag torsdag fredag lørdag søndag Antall kjøretøy per døgn Figur 21: Ukesvariasjon i biltrafikken på Fv 301 Øvre Rælingsvei ved Rud skole 26

31 Trafikkanalyse Begge veiene har stor retningsskjevhet og markerte topper i trafikken i morgen- og ettermiddagsrush ( og ) på virkedager, med stor trafikk mot nord i morgenrushet og mot sør i ettermiddagsrushet Fra Fjerdingby Fra Strømmen/Lillestrøm Figur 22: Døgnvariasjon på virkedøgn (kj/t per retning) Fv120 ved Strandveien Fra Fjerdingby Fra Strømmen/Lillestrøm Figur 23: Døgnvariasjon på virkedøgn (kj/t per retning) Fv301 Øvre Rælingsvei ved Rud skole 27

32 Forsinkelse Trafikkanalyse Rundkjøring Fv120 X Rv 159 Det er gjort manuelle tellinger i rundkjøringen Fv120 X Rv 159. Tellingene ble gjennomført onsdag 29. mai 2013 i morgen- ( ) og ettermiddagsrush ( ). Alle svingebevegelser ble registrert. Statens vegvesen har også gjort maskinelle tellinger i april 2013 på alle de fire veiene inn mot rundkjøringen. Disse samsvarer godt med de manuelle tellingene. Figur 24 viser trafikkbelastningen i antall kjøretøy per time basert på manuelle tellinger. Figur 24:Antall registrerte kjøretøyer per time i rundkjøringen Fv120 x Rv159 i morgen- og ettermiddagsrush I begge rush er trafikken størst i tilfarten på Rv 159 fra Lillestrøm. I morgenrushet er det størst trafikk (1877) sørover på Rv159 mot Oslo. I ettermiddagsrushet er det størst trafikk (1539) nordover på Rv159 mot Lillestrøm. Det er gjennomført kapasitetsberegninger av rundkjøringen i beregningsprogrammet Sidra. For å vurdere trafikkavviklingen er det sett på belastningsgrader. Belastningsgrad uttrykker forholdet mellom trafikkvolum og beregnet kapasitet. Ved belastningsgrad lik 1,0 er teoretisk sett all kapasitet utnyttet. Sammenhengen mellom belastningsgrad og forsinkelse er tilnærmet eksponentiell slik at forsinkelsen øker raskere jo høyere belastningsgrad det er. Når belastningsgraden er under 0,70 er det liten kødannelse i tilfarten og liten forsinkelse. Ved belastningsgrad over 0,85 begynner den eksponentielle effekten å slå kraftigere ut, slik at forsinkelse og kølengde øker raskt ved stigende belastningsgrad. Når belastningsgraden overstiger 1,0 er tilsiget av biler inn mot krysset større enn kapasiteten i selve tilfarten i krysset. Dette medfører at køen i tilfarten vil vokse, og den vil først begynne å avta igjen når tilsiget av biler er mindre enn kapasiteten. Det vil i praksis si at krysset vil avvise trafikk i de periodene med overbelastning. Sammenheng mellom belastningsgrad og forsinkelse 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 0,90 1,00 Belastningsgrad Figur 25: Sammenheng mellom belastningsgrad og forsinkelse 28

33 Trafikkanalyse Beregnet belastningsgrad for rundkjøringen i morgen- og ettermiddagsrushet er vist i figur. Figur 26: Beregnet belastningsgrad i dagens situasjon i morgenrush Figur 27: Beregnet belastningsgrad i dagens situasjon i ettermiddagsrush I morgenrushet er belastningsgraden i rundkjøringen 0,92. Det er høyest belastningsgrad fra Lillestrømbrua. Det ble observert vekslende kølengde på brua i denne perioden. Til tross for en belastningsgrad under 0,7, ble det under trafikktellingen observert tidvis kø også fra Fv120, Nedre Rælingsvei, inn mot rundkjøringen. Køen dannet seg rundt kl og oppløste seg rundt kl Dette kan skyldes spissbelastninger som en gjennomsnittsbetraktning over en time ikke fanger opp. Rundkjøringen har lavere maksimal belastningsgrad i ettermiddagsrushet. 29

34 Trafikkanalyse 2 UTBYGGINGSPROGNOSER Det er innhentet opplysninger om utbyggingsprognoser for Rælingen og Enebakk kommune som grunnlag for å kunne utføre trafikkberegninger. Prognosene gjelder kun for boligutbygging, men det antas å være liten utvikling av arbeidsplasser i perioden. Prognoseårene er satt til 2019 og Rælingen I er det pr. juni 2013, ut fra de arealene som kan tenkes bygget ut i forhold til en estimert utbyggingstakt, mulig å bygge 2998 boliger fram til De 2998 boligene er fordelt med 1748 boliger i perioden og 1250 boliger i perioden I prognosearbeidet har kommunen foreløpig ikke tatt med vurdering av skole og barnehagedekning og trafikale forhold. Trafikale forhold belyses i foreliggende rapport. Boligene er fordelt på 49 utbyggingsområder. Antall boliger Områdenr. Adkomst ,2,3,4 Blystadringen/Blystadvegen Løkkevegen/Sandebekkvegen 50 6 Til Sandbekkvegen - nytt kryss vest for Hans Holts veg Linjevegen/Strømsdalen 37 8 Linjevegen / fv a Ragnhild Jølsensv./Per Oppegaardsv. 35 9b Furukollv./fv Slynga/Øvre Rælingsveg Dammensv. /fv Strandv./fv Stormyrv./Øvre Rælingsv Per Morksv./Øvre Rælingsv Granittveg./Øvre Rælingsv ,17 Lognsdalsv./Fv. 120 (nytt kryss med Longsdalsv. sør for Blomsterv.) 18 Aamodthellinga/fv Fjerdingby sentrum Kirkebyv./Øvre Rælingsv Kirkebyv./fv Sørli/fv Hammarsv./fv Gårdsv./Øvre Rælingsv Til fv nytt kryss sør for vegen Sundenga ,27,28,29 Smestadbråtan/fv ,31,32,33,35 Tristilv./fv Avkjørsel til fv. 120 nord for Tristilvegen, eks. industriveg Hektnerv./fv ,38,39 Støtterudv./fv Grinisvingen/fv Nordbyv./fv Avkjørsel til fv. 120 rett over for Nordby skole 70 43,44,45 Tomterv./fv ,47 Eks. avkjørsel sør for Tomtervegen ,49 Til fv nytt kryss på vestsida av vegen sør for Byvegen og Byåa 55 Sum antall boliger: Tabell 5: Utbyggingsprognose for (Kilde: ) 30

35 Trafikkanalyse Tabell 5 viser de ulike utbyggingsområdene med antall boliger og planlagt adkomst på veinettet. I figur 28 og figur 29 i neste kapittel, er utbyggingsområdenes lokalisering illustrert på kart. 2.2 Enebakk Enebakk kommune er Rælingens nabokommune i sør, og har boligområder tett opptil kommunegrensen. En del av trafikken fra disse områdene går igjennom Rælingen. Det er vurdert at Flateby og Kirkebygda er to utbyggingsområder som kan være med å påvirke trafikksituasjonen i Rælingen. Det er planlagt å bygge ut 569 boliger i Flateby og Kirkebygda. Se vedlegg for mer detaljert beskrivelse av disse utbyggingsområdene. Antall boliger Område Flateby Kirkebygda Sum antall boliger: Tabell 6: Utbyggingsprognose Enebakk kommune

36 Trafikkanalyse 3 TRAFIKKVURDERING 3.1 Trafikkprognoser Genereringsfaktorer Beregningsforutsetningene er valgt på bakgrunn av Prosamrapport 137 Turproduksjon for boliger i Oslo og Akershus og Prosamrapport 202 Reisevaner i Oslo og Akershus. Gjennomsnittlig personreiser per døgn per bolig er satt til 8 reiser. Med utgangspunkt i den gjennomsnittlige reisemiddelfordelingen i kommunen, er det laget tre kategorier av reisemiddelfordeling etter om tilgangen på kollektivtransport er: høy, middels (gjennomsnittlig) eller lav. I områder med lav tilgang på kollektivtransport, typiske spredtbebygde områder, er andelene som reiser kollektivt og går og sykler redusert med 5 % i forhold til gjennomsnittet, mens bilandelen er økt med 10 %. I områder som karakteriseres av høy tilgang på kollektivtransport er kollektivandelen økt med 5 % mens bilandelen er redusert med 5 %. Andelen som går og sykler antas her å være lik den gjennomsnittlige fordelingen. Tabell 7 viser en oversikt over de tre kategoriene. Kollektivtilgang Personturer per døgn per bolig (100 m2) Kollektiv Reisemiddelfordeling Bil Gang- og sykkel Sum Høy 8 17 % 60 % 23 % 100 % Middels 8 12 % 65 % 23 % 100 % Lav 8 7 % 75 % 18 % 100 % Tabell 7: Personturer og reisemiddelfordeling ut i fra kollektivtilgang Reisemiddelfordelingen er selvfølgelig heftet med betydelig usikkerhet når den benyttes for perioden fram mot 2025 fordi den avspeiler dagens forhold til bilbruk og dagens standard på kollektivtilbudet Nyskapt trafikk Det er gjort en grov kategorisering av alle utbyggingsområdene i Rælingen og Enebakk etter kategoriene beskrevet ovenfor. Figur 14, som viser antall bussavganger per time, er lagt til grunn for kategoriseringen. Utbyggingsprognosene er multiplisert med antall personturer per døgn per bolig (8 turer) for å finne antall nyskapte personreiser, og deretter fordelt etter reisemiddelfordelingen. Tabellen under viser to eksempler på nyskapt trafikk som følge av utbygging frem mot 2025 fordelt på reisemiddel. I vedlegg finnes en full oversikt over nyskapt trafikk fra alle utbyggingsområdene fordelt på periodene og Område 1,2,3,4 5 Adkomst Blystadringen/ Blystadvegen Løkkevegen/ Sandbekk -vegen Kollektiv -tilgang Antall personreiser per bolig Antall boliger Turproduksjon Antall Personreiser Bil Kollektiv Gang- og sykkel Høy Høy Tabell 8: Eksempel på nyskapt trafikk per døgn fra utbyggingsområde 1-5 i

37 Trafikkanalyse Tabell 9 viser totalt antall nyskapte turer for Rælingen fordelt på reisemiddel for perioden og Veksten i antall personturer er størst i perioden Det totale antallet nyskapte personturer for Rælingen i perioden er beregnet til om lag turer per dag. Turproduksjon Antall: Prognoseår Personreiser Bil Kollektiv Gang og sykkel Sum Tabell 9: Totalt antall nyskapte turer per døgn i 2025 i I tillegg kommer nyskapte turer i utbyggingsområdene Flateby og Kirkebygda i Enebakk der en andel av turene vil gå gjennom Rælingen. Turproduksjon Antall: Prognoseår Personreiser Bil Kollektiv Gang og sykkel Sum Tabell 10: Totalt antall nyskapte turer per døgn i 2025 i Flateby og Kirkebygda i Enebakk kommune Biltrafikk Tabellen ovenfor viser at det er forventet om lag nye bilturer i Rælingen per døgn innen I figur 28 og figur 29 er antall nyskapte bilturer fra de ulike utbyggingsområdene vist på kart. Nærliggende områder med lik adkomst til hovedveinettet er slått sammen i fremstillingen. Plasseringen av og størrelsen på områdene på kartet er kun en illustrasjon og samsvarer ikke nødvendigvis helt med den reelle plasseringen eller utbredelsen av utbyggingen. I vedlegg er det vist tilsvarende figurer for hver av de to utbyggingsperiodene og Utbyggingen i perioden vil føre til flest antall nyskapte bilturer rundt Smestad (ca 5800 bilturer per døgn), Fjerdingby (ca 2400 bilturer per døgn), Øvre Rælingen (ca 1600 bilturer per døgn), området rundt Tomter (ca 1400 bilturer per døgn) og Blystadlia (ca 1300 bilturer per døgn). I tillegg er det om lag 3000 bilturer per døgn fra Flateby og Kirkebygda i sør (Enebakk). 33

38 Trafikkanalyse Figur 28: Nyskapt biltrafikk per døgn per utbyggingsområde i Rælingen nord ( ) 34

39 Trafikkanalyse Figur 29: Nyskapt biltrafikk per døgn per utbyggingsområde i Rælingen sør ( ) 35

40 Trafikkanalyse 3.2 Vurdering av biltrafikken Forutsetninger for fordeling av trafikken på veinettet Den nyskapte biltrafikken fra hvert utbyggingsområde er lagt ut på veinettet etter en antatt fordelingsnøkkel som vist i figur 30. Den «interne trafikken» (20 %) er ment å skulle dekke turene i nærmiljøet og er derfor tilpasset det enkelte utbyggingsområdets plassering. For områdene i Blystadlia og helt nord i kommunen er det interne «målpunktet» forenklet satt til krysset ved Strømsdalen og for områdene sørover er det satt til Fjerdingby sentrum. For Flateby og Kirkebygda i Enebakk er det interne «målpunktet» satt til sentrum av Enebakk. Figur 30: Fordelingsnøkkel for trafikk Veivalget for det enkelte området er basert på dagens kjøremønster. Trafikken sørfra som skal til Strømmen og Oslo, er fordelt med 25 % på Øvre Rælingsvei og 75 % på Nedre Rælingsvei. Det gjelder også trafikken fra Enebakk Trafikkbelastning Basert på forutsetningene i forrige kapittel, er den nyskapte trafikken fordelt på hovedveinettet og resultatene er vist i figurer i vedlegg for periodene , og samlet for Fordelingen er heftet med betydelig usikkerhet. Utbyggingen vil føre til en betydelig trafikkøkning i begge utbyggingsperioder. I figur 31 og figur 32 er dagens ÅDT summert med den nyskapte trafikken for å illustrere den fremtidige totale trafikkmengden på veiene i 2019 og Det er ikke korrigert for «generell vekst» på veiene i samme periode, slik at særlig RV 159 som også påvirkes av utviklingen i Lillestrøm og områdene lenger øst, vil ha for lav trafikkmengde i figuren. Figuren viser trafikkpotensialet på veier i Rælingen gitt en del forutsetninger angående bosetting, reisemiddelvalg og tilstrekkelig tilgjengelig veikapasitet og vil derfor ikke nødvendigvis inntreffe Figur 31 illustrerer at det kan ventes betydelig trafikkøkning på veinettet allerede i På Fv 120, Nedre Rælingsvei, er ÅDT beregnet til kjøretøy i sør (+7200) og inn mot krysset med Rv 159 (+5400). Statens vegvesens håndbok 017, Veg og gateutforming, anbefaler at veier utformes med 4 kjørefelt og fysisk midtdeler ved trafikkbelastning over ÅDT Dette er ikke en kapasitetsgrense, men en anbefaling blant annet med tanke på trafikksikkerhet. Kapasitetsgrensen avhenger blant annet av kryssløsninger, men generelt kan sies at en 2 felts vei kan ha ca ÅDT før avviklingsproblemene blir store som veistrekning betraktet. På nordre del av Fv 120 er trafikken større enn dette og det kan være ønskelig med fremkommelighetstiltak. 36

41 Trafikkanalyse Rundkjøringen i krysset Fv 120/ Rv 159 vil få dårligere avviklingsforhold som følge av økt trafikk. Mest kritisk vil det trolig være for trafikken på Rv 159 fra Lillestrøm i morgenrushet som har dårlige forhold allerede i dagens situasjon, og som i framtiden må vike for en større trafikkmengde. På Fv 120, Nedre Rælingsvei, vil trolig rushperiodene i framtiden bli noe lengre da trafikantene vil forsøke å tilpasse reisetidspunktet etter framkommeligheten på veien. Den økte trafikken vil gi vanskeligere forhold for sideveistrafikken i vikepliktsregulerte kryss. På Øvre Rælingsvei øker trafikken til ÅDT 6000 i sør (+2900) og ÅDT 6800 i nord (+1800). Veien vil ha kapasitet til dette, men det vil bli noe mere forsinkelse ved kryss og gangfelt i rushene Figur 32 viser at trafikkmengden øker ytterligere mot 2025, og vil på Fv 120, Nedre Rælingsvei, variere fra kjøretøy per døgn i sør til inn mot krysset med RV 159. Dette viser dårlig sammenheng mellom dagens veiutforming og trafikkmengden. Avviklingsproblemene som er beskrevet for 2019, vil forsterkes fram mot 2025 og behovet for tiltak øker. På Øvre Rælingsvei varierer trafikken i 2025 mellom 7300 kjøretøy per døgn i sør og 8100 lenger nord, hvilket er relativt mye for denne type vei. Veien vil kunne avvikle trafikken, men med forsinkelser, og med økt belasting for nærmiljøet. Avviklingsproblemer på Fv 120 vil kunne forsterke Øvre Rælingsvei sin funksjon som overløp for Fv 120, og gi høyere trafikkpotensiale enn i prognosen. 37

42 Trafikkanalyse Figur 31: ÅDT på hovedvegnettet i

43 Trafikkanalyse Figur 32: ÅDT på hovedveinettet i

44 Trafikkanalyse 3.3 Vurdering av kollektivtrafikk Med dagens reisemiddelfordeling er det forventet at kollektivturene i kommunen vil øke med ca 2400 turer daglig innen Om lag 40 % av disse kommer i området sør for Fjerdingby der kollektivtilbudet er dårligst. I tillegg til dette kommer potensialet for kollektivreisende fra utbyggingsområdene i Enebakk. Kollektivtilbudet bør vurderes i sammenheng med utviklingen i boligutbyggingen for å tilfredsstille et fremtidig behov. Ved å bedre kollektivtilbudet kan en bidra til å øke andelen som reiser kollektivt. I sør er potensialet størst ved Smestad og i Tomter/Nordby-området der det forventes størst utbygging. Øvre Rælingsvei har også et kollektivtilbud med lav frekvens i dagens situasjon. Med tanke på å motvirke en uønsket økning i biltrafikken på denne veien, er det sentralt å gjøre det mer attraktivt å bruke kollektivtransport. Flere og hyppigere avganger kan bidra til å gjøre det mer attraktivt. Den økte trafikken på Nedre- og Øvre Rælingsvei vil få innvirkning på bussenes fremkommelighet. Som vist i kapittel er det allerede noe forsinkelse for bussen mellom Logn og Lillestrøm bru om morgenen (0,5 2 min pr kilometer). Med en økning i biltrafikken per døgn fra til i 2025, bør man se på den generelle kapasiteten på veien og vurdere etablering av kollektivfelt. HB 017 Veg- og gateutforming sier at «Kollektivfelt bør etableres dersom det er 8 eller flere busser i en retning i maksimaltimen og mer enn 1 minutt forsinkelse per kilometer. Ved ÅDT > må det vurderes om det er behov for 4 kjørefelt pluss kollektivfelt.» En utbygging med 4 kjørefelt pluss kollektivfelt er neppe realistisk innenfor perioden, men etablering av kollektivfelt eller sambruksfelt bør vurderes. Tiltaket kan være aktuelt på deler av Nedre Rælingsvei, allerede fram mot Vurdering av gang- og sykkeltrafikk Utbyggingen frem mot 2025 vil også generere nye gang- og sykkelreiser. Med dagens reisemiddelfordeling er det beregnet at utbyggingen vil gi om lag 5000 nye reiser per døgn på sykkel og til fots. I et fremkommelighets-, miljø-, og helseperspektiv er det også ønskelig at andelen som går og sykler øker fra dagens 20 % gange og 3 % sykkel. For å få til et trafikksikkert og attraktivt GS-tilbud i Rælingen er det sentralt å videreutvikle nettet til et sammenhengende GS-nett og øke kapasiteten på strekninger der det er forventet størst økning i GS-trafikken. Sikkerheten ved kryssingene må også vurderes med tanke på økt trafikk. Videre vurderes behov for tiltak på strekninger i forbindelse med utbyggingsområder og skoleveier spesielt. Områdene der det er planlagt størst utbygging; Smestad, Fjerdingby, Øvre Rælingen, området rundt Tomter og Blystadlia, har varierende GS-tilbud. Ved Smestad er den største utbyggingen planlagt på vestsiden av Fv120, i underkant av 1 km fra Smestad skole. Dette gir et godt potensial for gåing og sykling til skolen. For dette området blir det sentralt å koble lokalt GS-nett i byggefeltet, med eksisterende GS-vei langs Fv120 og sikre trygge krysningspunkter. De tilrettelagte kryssingene sør for Smestad, vist i figur 6, bør vurderes med tanke på sikkerheten. ÅDT er i dag 6800 på strekningen og skiltet hastighet er 60 km/t. I den fremtidige situasjonen er det beregnet en kraftig økning i biltrafikken og langt flere gående og syklende som skal krysse. Under disse forutsetningene anbefaler Håndbok 270 Gangfeltkriterier (Statens vegvesen) at fartsgrensen skiltes ned eller at det etableres planskilt- eller signalregulert kryssing. Alternativt kan det være tilrettelagt kryssingssted dersom belysningen og sikten er tilfredsstillende. I den sørligste delen av kommunen, rundt Tomter, Nordby og Grini, er GS- tilbudet oppstykket. Med tanke på å knytte områdene tettere sammen og legge til rette for gåing og sykling til Nordby skole, fritidstilbud og transportsykling for øvrig, bør det bygges et sammenhengende GS-nett langs Fv120 (se figur nedenfor). 40

45 Trafikkanalyse Nordbyvegen ned mot byggefeltet har en bratt grusbelagt GS-vei og manglende tilbud på deler av strekningen. Denne strekningen er også del av skoleveien mot Nordby skole. For strekningen Nordbydalen Nordby skole langs Fv 120 er det nylig vedtatt reguleringsplan for bygging av ny gang- og sykkelvei. Gang- og sykkelvegen vil sannsynligvis bli bygget i Figur 33: Behov for tiltak på gang- og sykkelveinettet i sør 41

46 Trafikkanalyse Det mangler også GS-vei langs Fv 120 mellom Østegården og Grinitajet. Det bør etableres et godt GS-tilbud på denne strekningen slik at det er mulig å gå og sykle mellom de store utbyggingsområdene på Smestad og på Grini/ Nordby/Tomter. Ved Grinitajet er det også to tilrettelagte kryssinger som bør vurderes med tanke på fremtidig trafikk (se figur ovenfor). Fv 304, Nedre Rælingsvei nord, har et noe mangelfullt GS-tilbud mellom Rælingsbrua og Lillestrømbrua da GS-vei går over til å bli fortau. Denne strekningen, samt strekningen langs Fv120 mot Lillestrømbrua, er potensielt sentrale pendlerruter for transportsyklister mot Lillestrøm og Strømmen. Det bør derfor ses på kapasiteten og attraktiviteten på disse strekningene. Fv120 mellom Rv159 og Fjerdingby har i dag flere gangfelt i plan. Ved ÅDT høyere enn 8000 (som veien har allerede i dagens situasjon) og fartsgrense 60 km/t anbefaler HB 270, som nevnt ovenfor, å vurdere planskilt- eller signalregulert kryssing. Planskilte kryssinger vil være et godt alternativ med tanke på sikkerheten for GS-trafikken, men også for fremkommeligheten for bil- og kollektivtrafikk på strekningen. Ulempen med tiltaket er at det gir en mer kupert rute for syklistene med større høydeforskjeller. Ved etablering av underganger anbefaler HB017 og 278 at de belyses godt for ikke å skape utrygghet og dermed føre til uønsket kryssing i plan over kjøreveien. Flere av undergangene, eksempelvis Blystadringen (figur 9) og undergangen ved Strandvegen, har mangelfull belysning i dagens situasjon. 4 SAMLET VURDERING har en utbyggingsprognose på ca 3000 boliger i perioden En stor andel av disse er planlagt langt sør i kommunen der kollektivtilbudet i dag er dårlig. Ut i fra et transportperspektiv ville det vært bedre hvis utbyggingen i større grad kunne vært lagt der kollektivtilbudet er bedre og lettere kunne forbedres ytterligere. Vi legger imidlertid boligprognosens lokalisering til grunn for vurderingen. Analysen viser at forutsatt dagens reisemiddelfordeling med høy bilandel, kan hovedveinettet i kommunen få stor trafikkbelastning som medfører økte avviklingsproblemer for bil og kollektivtrafikk, særlig langs Nedre Rælingsvei, men også Øvre Rælingsvei kan få økte problemer. Høy trafikkbelastning er også en ulempe med hensyn på trafikksikkerhet og for annen virksomhet langs veien. Prognosene viser at Fv 120, Nedre Rælingsvei, kan få dårligere framkommelighet allerede i perioden fram mot 2019 basert på en trafikkbelastning på ÅDT Prognosene tyder på at enten bør veikapasiteten på Fv 120 økes for å kunne avvikle «forventet» biltrafikk fra de nye områdene i sør, eller det bør gjennomføres tiltak/ endringer som medfører lavere bilandel ved reiser i framtiden. Hvis for eksempel bilandelen i utbyggingsområdene ble redusert med 15 %-poeng til fordel for økt kollektivandel, vil det redusere antall nyskapte bilturer i Rælingen med 3600 turer perdøgn, fra til turer pr døgn og øke antall nyskapte kollektivturer fra 2400 til 6000 turer pr døgn. Et bedre kollektivtilbud vil i tillegg også redusere biltrafikken fra eksisterende boligområder. Tiltak som kan vurderes, for å endre konkurranseforholdet mellom bil og kollektiv i områdene sør i kommunen, er blant annet: Styrke kollektivtilbudet langs søndre deler av Fv 120 med hyppigere avganger. Eventuelt også styrke kollektivtilbudet langs Øvre Rælingsvei 42

47 Trafikkanalyse Sikre kollektivtrafikken god framkommelighet langs Fv 120 slik at den ikke rammes av eventuelle bilkøer, gjennom etablering av sambruksfelt eller eventuelt kollektivfelt. Behovet vil ventelig inntreffe først inn mot rundkjøringen ved Rv 159. Etablere tiltak i Øvre Rælingsvei for å gjøre veien mindre attraktiv som alternativ trase for gjennomkjøringstrafikken i rushene, som for eksempel lavere skiltet hastighet og signalregulerte gangfelt, men det kan være vanskelig å oppnå ønsket effekt uten også å ramme kollektivtrafikken. Et radikalt tiltak ville vært å etablere bussbom i Øvre Rælingsvei for bruk i rushtidene, for eksempel nord for Longdalsveien, Fv 306, men dette forutsetter utbygging av Fv 120 nord for dette. Tiltaket har både positive og negative sider som må utredes. Sykkel utgjør i dag en relativt liten andel av personturene, ca 3 %. God tilrettelegging ved boligområdene for korte reiser, og langs transportkorridorene for litt lengre reiser, kan bidra til å øke andelen sykkelturer. Kommunens langstrakte form og utbyggingsmønster er imidlertid ikke optimal med tanke på å oppnå høy sykkelandel. Til sammenligning har Skedsmo kommune 6 % sykkelandel. Det er et overordnet mål for Oslo- og Akershusområdet at framtidig trafikkvekst skal avvikles som kollektivturer og gang- og sykkelturer. Hvis man for eksempel tar utgangspunkt i et tilsvarende ønske om at all framtidig trafikkvekst i skal skje i via økt andel kollektivturer og gang- og sykkelturer i kommunen, medfører utbyggingsprognosen at de beregnete bilturene må kompenseres med en tilsvarende reduksjon i bilbruken totalt i kommunen. Hvis vi for enkelhetens skyld, forutsetter at gang- og sykkelandelen er konstant, medfører dette at antall kollektivturer i kommunen må øke med ca turer per døgn i 2025, fra dagens nivå på turer per døgn. En utvikling i en slik retning, vil stille høye krav til kollektivsystemet. 43

48 Trafikkanalyse 5 VEDLEGG 5.1 Turproduksjon i Rælingen og Enebakk Område 1,2,3, Kollektivtilgang Adkomst Blystadringen/Blystadvegen Løkkevegen/Sandebek kvegen Til Sandbekkvegen - nytt kryss vest for Hans Holts veg Linjevegen/Strømsdale n Antall boliger Turproduksjon Turproduksjon Antall Personreiser Bil Kollektiv Gang- og sykkel Antall Personreiser Bil Kollektiv Gang og sykkel Høy Høy Høy Høy Linjevegen / fv. 120 Middels a Ragnhild Jølsensv./Per Oppegaardsv. Høy b Furukollv./fv. 120 Høy Slynga/Øvre Rælingsvei Høy Dammensv. /fv. 120 Middels Strandv./fv. 120 Middels Stormyrv./Øvre Rælingsv. Per Morksv./Øvre Rælingsv. Lav Lav

49 Trafikkanalyse Område 15 16,17 Adkomst Granittveg./Øvre Rælingsv. Lognsdalsv./Fv. 120 (nytt kryss) Kollektivtilgang Antall boliger Turproduksjon Turproduksjon Antall Antall Personreiser Bil Kollektiv Antall Gang- og sykkel Personreiser Bil Kollektiv Gang og sykkel Lav Lav Aamodthellinga/fv. 120 Middels Fjerdingby sentrum Middels Kirkebyv./Øvre Rælingsv. Middels Kirkebyv./fv. 120 Lav Sørli/fv.120 Lav Hammarsv./fv. 120 Lav ,27,28,2 9 30,31,32,3 3,35 34 Gårdsv./Øvre Rælingsv. Til fv nytt kryss sør for vegen Sundenga Lav Lav Smestadbråtan/fv. 120 Lav Tristilv./fv. 120 Lav Avkjørsel til fv. 120 nord for Tristilvegen, eks. industriveg Lav

50 Trafikkanalyse Område Adkomst Kollektivtilgang Antall boliger Turproduksjon Turproduksjon Antall Antall Personreiser Bil Kollektiv Antall Gang og sykkel Personreiser Bil Kollektiv 36 Hektnerv./fv. 120 Lav ,38,39 Støtterudv./fv. 120 Lav 20 Gang og sykkel Grinisvingen/fv. 120 Lav Nordbyv./fv. 120 Lav Avkjørsel til fv. 120 rett over for Nordby skole Lav ,44,45 Tomterv./fv. 120 Lav ,47 48,49 Eks. avkjørsel sør for Tomtervegen Til fv nytt kryss på vestsida av vegen sør for Byvegen og Byåa Lav Lav Sum Rælingen: Flateby Kirkebygda Fv120 Middels Fv120 Lav Sum Enebakk: Sum totalt:

51 Trafikkanalyse 5.2 Arealplan Flateby og Kirkebygda 47