Ås kommune. Trafikkanalyse. Midlertidig modulskole ved Ås stadion Oppdragsnr.:

Transkript

1 Ås kommune Trafikkanalyse Midlertidig modulskole ved Ås stadion

2 Oppdragsnr.: Revisjon: C03 C Utforming av- og påstigningslomme i Langbakken FrLof KLIve KLIve C Av- og påstigningslomme i Langbakken FrLof KLIve KLIve C Til kommentar FrLof KLIve KLIve Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 2 av 31

3 Oppdragsnr.: Revisjon: C03 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Lokalisering Rustad skole Midlertidig modulskole Dagens situasjon Inntaksområde Vegtrafikk Ved Rustad skole Ved midlertidig modulskole Kollektivtrafikk Ved Rustad skole Ved midlertidig modulskole Oppsummering Gang- og sykkeltrafikk Trafikksikkerhet Ved Rustad skole Ved midlertidig modulskole 10 2 Trafikkanalyse Utforming og kapasitet i krysset Fv 152 x Idrettsveien Trafikktelling i krysset Fv 152 x idrettsveien Nyskapt trafikk Eksisterende vikepliktsregulert x-kryss Utforming Kapasitet dagens trafikk Kapasitet inkludert trafikk til midlertidig modulskole Rundkjøring Utforming Trafikksikkerhet Kapasitet Signalregulert x-kryss Utforming Trafikksikkerhet Kapasitet Oppsummering Fremkommelighetsreduserende tiltak for boliggatene rundt skole Av- og påstigningslomme i Langbakken 29 3 Kilder 31 n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 3 av 31

4 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet for Ås kommune, på bakgrunn av at Rustad skole skal midlertidig flyttes til grusbanen ved Ås stadion. Det er utført en kapasitetanalyse av krysset fv. 152 Sentralveien x Idrettsveien både med og uten den nyskapte trafikken som følge av flytting av skolen. Resultatene fra kapasitetsanalysen viser at belastningsgraden til krysset ikke er over den akseptable grensen i den makstimen. Ved flytting av skolen vil belastningsgraden på Idrettsveien øke, og det må forventes noe kø på veien. Fv. 152 vil i liten grad påvirkes av at Rustad skole flyttes midlertid til modulskolen ved Ås stadion. Det er sett på å bedre forholdene i krysset fv. 152 Sentralveien x Idrettsveien ved rundkjøring eller signaregulering. Begge tiltakene vurderes å bedre sikkerheten i krysset. Signalregulering antas å være noe sikrere for myke trafikanter, men vil få problemer med å avvikle den fremtidige trafikken i krysset. Rundkjøringen vurderes å være det beste tiltaket siden det har god kapasitet og vil bedre sikkerheten i krysset i tillegg til at andre større kryss på fv. 152 også er utformet som rundkjøring. Det er også sett på ulike tiltak for å redusere gjennomgangstrafikk til boligfeltene nær skolen og av- og påstigningslomme i Langbakken. De mest aktuelle fremkommelighetsreduserendetiltakene er "gjennomkjøring forbudt"- skilter eller fartshumper. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 4 av 31

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Rustad skole i Ås kommune skal bygges ut til en 4 parallell skole. Når Rustad skole skal bygges ut skal elever og lærere ved skolen benytte en midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. Etter innflytting på nye Rustad skole skal modulene fjernes og grusbanen tilbakeføres til idrettsformål. Det må legges særlig vekt på god trafikksikkerhet for elevene ved modulskolen, dette innebærer blant annet bedre forhold i krysset fv 152 x Idrettsveien og tiltak som forhindrer gjennomgangstrafikk i boligfeltene rundt skolen. 1.2 LOKALISERING Rustad skole Rustad skole ligger sentralt i et større boligområde, ca. 2 km øst for Ås sentrum, se Figur 1. Rustad skole er en 2 parallell skole med 352 elever, inkludert en avdeling for barn med funksjonshemninger. Adkomst til skolen er via Kroerveien fra nordvest og sørøst og via Drottveien fra nord. Skolen grenser i øst mot jordene til Rustad gård. Figur 1: Lokalisering av Rustad skole (kart: 1881.no) n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 5 av 31

6 1.2.2 Midlertidig modulskole Den planlagte modulskolen skal plasseres på grusbanen ved Ås stadion, se Figur 2. Kjøreadkomst til skolen vil være inn Idrettsveien fra sør. Ås ungdomsskole ligger like ved den planlagte modulskolen. Figur 2: Lokalisering av modulskole (kart: 1881.no) n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 6 av 31

7 1.3 DAGENS SITUASJON Inntaksområde Inntaksområde for Rustad skole er stort, men inneholder for det meste landbruksareal og spredt bebyggelse. Både Rustad skole og den planlagte modulskolen ligger sentralt plassert i den tettbebygde delen av inntaksområdet, se figur 3 og 4. Figur 3: Oversikt over Rustad skolekrets (kart: Ås kommune) Figur 4: Oversikt over den tettbefolkede delen av Rustad skolekrets (kart: Ås kommune) Vegtrafikk Ved Rustad skole Rustad skole ligger ved fv 4 Kroerveien og Drottveien. Trafikktall fra Nasjonal vegdatabak (NVDB) viser en årsdøgnrafikk (ÅDT) 1 på 3700 kjt/dgn vest for avkjøringen til skolen og 3598 kjt/dgn øst for avkjøringen, se Figur 5. Det finnes ikke trafikktall for Drottveien i NVDB. Fartsgrensen på fylkesvegen er 40 km/t og fartsgrensen på Drottveien er 30 km/t Figur 5: Trafikktall Rustad skole (kart: 1881.no) 1 ÅDT er summen av antall kjøretøy som passer et punkt på en vegstrekning gjennom året, dividert på antall dager. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 7 av 31

8 Ved midlertidig modulskole Modulskolen vil få adkomst fra Idrettsveien. Idrettsveien er en blindvei som går fra krysset med fv. 152 Sentralveien og Solfallsveien og ender ved Ås ungdomsskole. Tårnveien, Solbakken og Gamleveien er boliggater som alle har tilkobling til Idrettsveien. Trafikktall fra Nasjonal vegdatabak (NVDB) viser en ÅDT på kjt/dgn på østsiden av krysset og kjt/dgn på vestsiden av krysset, se Figur 6. Det finnes ikke trafikktall for Idrettsveien, eller boligveiene ved skolen i NVDB. Fartsgrensen på fylkesvegen er 40 km/t og fartsgrensen på Idrettsveien er 30 km/t Figur 6: Trafikktall Midlertidig modul skole (kart: 1881.no) n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 8 av 31

9 1.3.3 Kollektivtrafikk Ved Rustad skole Rustad skole betjenes av to skolebusslinjer, det er linjen 1432 og Rundt 400 meter vest for skolen ligger busstoppet er Sentralholtet, som betjenes av linjene 510, 535, 1433 og Ved midlertidig modulskole Ås ungdomsskole, og dermed den nye modulskolen betjenes av fire skolebusslinjer, , 1434 og meter sørover ligger busstoppet Ås videregående skole som betjenes av linjene 510, 535 og Oppsummering Tabell 1: Oversikt over busslinjer som er i nærheten av Rustad skole og den nye modulskolen (Ruter.no) Linje Destinasjon Intervall 510 Bøleråsen Ski Ås Drøbak 15 min 535 Garder kirke Kroer Ås stasjon 60 min 536 Dyster/Eldor Ås stasjon 30 min morgen og ettermiddag 1432 Kjølstadhøgda Østensjø Holstad Rustad/Ås ungdomsskole Skolelinje 1433 Kaxrud/Bakk Kroer skole Danskerud Ås ungdomsskole Skolelinje 1434 Korsegården Vestbygda Brønnerud skole Ås ungdomsskole Skolelinje 1435 Dyster/Eldor Rustad skole/ås ungdomsskole Skolelinje n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 9 av 31

10 1.3.4 Gang- og sykkeltrafikk Både Rustad skole og den planlagte modulskolen har gode forutsetninger for en høy andel gående og syklende, da begge ligger sentralt i den tettbebygde delen av skolekretsen. I tillegg har de større veiene i området gang- og sykkelvei Trafikksikkerhet Trafikkulykker på fylkesveiene i området rundt Rustad skole og den planlagte modulskolen er vist i Figur 7. Figur 7: Antall ulykker i området ved Rustad skole og modulskolen (Statens vegvesen, 2015) Ved Rustad skole Siden 1985 er det kun registrer en trafikkulykke i området ved skolen, ifølge NVDB. Denne ulykken var en bilulykke i krysset fv. 4 Kroerveien x Drottveien i I tillegg er det registrert ni trafikkulykker i og ved rundkjøringen mellom fv. 4 og fv meter unna skolen. Fartsgrensen forbi skolen på Kroerveien er 40 km/t, i Drottveien er fartsgrensen 30 km/t. Gangfeltet som krysser Kroerveien rett ved skolen er opphøyet Ved midlertidig modulskole Fra 1985 er det registrert seks ulykker i krysset fv 152 x Idrettsveien og tre i nærheten. Det har ikke vært registrert ulykker i området siden I Tabell 2 er de seks ulykkene i krysset vist. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 10 av 31

11 Tabell 2: Liste over trafikkulykker i krysset Type ulykke Når Skadegrad Mc ulykke kryssende kjøreretninger 1985 Lettere skade Mc ulykke Påkjøring bakfra 1987 Lettere skade Fotgjenger krysset Sentralveien 1992 Lettere skade Fotgjenger krysset Sentralveien 1997 Drept Sykkelulykke kryssende kjøreretninger 2003 Lettere skade Sykkelulykke avsvinging til venstre foran kjørende i motsatt retning 2004 Lettere skade Med en antatt ÅDT i krysset Fv 152 x Idrettsveien rundt kjøretøy/døgn, 6 ulykker på 20 år og en gjennomsnittlig trafikkøkning på maks 2 % fra 1985, gir det en ulykkesfrekvens på 0,08 ulykker per million kjøretøysplassering. Dette er en lav ulykkesfrekvens for krysstypen, jamfør tabell fra Statens vegvesens (2008) håndbok 263 Geometrisk utforming av veg og gatekryss. Tabellen gjelder for eksisterende kryss og ikke nybygde, og er ikke med i gjeldende versjon av håndboken. Tabell 3 Statistisk ulykkesfrekvenser for ulike krysstyper Fartsgrensen på sentralveien ved avkjøringen til Idrettsveien er 40 km/t, mens fartsgrensen på Idrettsveien er 30 km/t. I arbeidet med trafikktellingen ble det observert at hastighetene på noen av kjøretøyene som kom fra øst på Sentralveien trolig var høyere enn 40 km/t. Dette kommer blant annet av at bilene kommer ned en bakke rett før krysset. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 11 av 31

12 2 Trafikkanalyse 2.1 UTFORMING OG KAPASITET I KRYSSET FV 152 X IDRETTSVEIEN Krysset fv 152 x Idrettsveien er et sentralt kryss på skoleveien til den midlertidige modulskolen. I trafikkanalysen er det sett på muligheten for å bedre forholdene i krysset ved enten rundkjøring eller signalregulering. Det har blitt gjennomført kapasitetsberegninger i SIDRA Intersection for å kunne vurdere trafikkavviklingen. I beregningene er det sett på belastningsgrad. Belastningsgrad er i dette tilfellet utrykt som trafikkvolum i forhold til kryssets kapasitet. Den praktiske kapasiteten til et kryss anses å være ved cirka 85% belastingsgrad. Til grunn for kapasitetsberegninger er det benytte resultater fra trafikktellinger som ble utført august og fra august Trafikktelling i krysset Fv 152 x idrettsveien Det er foretatt telling av trafikken i krysset Fv 152 x idrettsveien 26. og 27. august 2015, i 15 minutters intervaller. Tellingen ble utført i perioden august og august. Det regnet begge dagene. Trafikktallene er oppsummert i Tabell 4 og Tabell 5. Tabell 4: Telling 27. august Høyre Idrettsveien Sentralveien øst fra Sentralveien vest fra Solfallsveien Rett fram Venstre Høyre Rett fram Venstre Høyre Rett fram Venstre Høyre Rett fram Venstre n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 12 av 31

13 Tabell 5: Telling 26. august Høyre Idrettsveien Sentralveien øst fra Sentralveien vest fra Solfallsveien Rett fram Venstre Høyre Rett fram Venstre Høyre Rett fram Venstre Høyre Rett fram Venstre Om morgenen er makstimen i krysset fra og om ettermiddagen er makstimen fra Trafikken i krysset i makstimen for morgenen og ettermiddagen er oppsummert i Figur 8 og Figur Figur 8: Trafikk i krysset i makstime morgen (kart: google.no) n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 13 av 31

14 Figur 9: Trafikk i krysset i makstime morgen (kart: google.no) n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 14 av 31

15 Nyskapt trafikk Når den midlertidige modulskolen tas i bruk forventes det at trafikken i krysset fv 152 x Idrettsveien øker. Den økte trafikken i krysset kommer av at ansatte vil kjører til og fra skolen og elever blir levert og hentet. For å kunne anslå hvor mange som vil kjøre til/fra modulskolen ble det 26. og 27. august 2015 telt hvor mange ansatte og foreldre som kjørte til og fra Rustad skole. Tellingen ble utført i perioden august og august. Det regnet begge dagene. Resultatene fra tellingen er vist i Tabell 6. Tabell 6: Oversikt over nyskapt trafikk Tid Antall ansatte som kjører Antall barn som blir levert Tid Antall ansatte som kjører Antall barn som blir hentet Totalt Tallene fra ettermiddagen er lavere enn på morgenen, dette er fordi skolen slutter før Etter er det kun barn i aktivitetsskolen (gamle SFO) som blir hentet. Tallene for begge dagene er høyere enn erfaringstall i Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger, spesielt gjelder dette henting og levring av barn. Det kan komme av at det regnet begge dagene hvor trafikken til/fra skolen ble telt. Noe av den nyskapte trafikken vil ikke være 100 % nyskapt i krysset fv 152 x Idrettsveien, da enkelte som kjører til Rustad skole i dag benytter Sentralveien til skolen. Det er likevel valgt å behandle all trafikken som nyskapt, for å ikke undervurdere den svingende trafikken inn og ut av Idrettsveien. Tallene for ansatte og foreldre som kjørte til og fra skolen er lagt til makstimetrafikken for å få dimensjonerende trafikk i krysset. Fordelingen av den genererte trafikken er gjort prosentvis. Slik at n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 15 av 31

16 de svingebevegelsene inn/ut av Idrettsveien med flest kjørende får den størst økning som følge av at skolen blir flyttet. Dimensjonerende time morgen og ettermiddag er vist i Figur 10 og Figur Figur 10: Dimensjonerende time morgen (kart: google.no) Figur 11: Dimensjonerende time ettermiddag (kart: google.no) n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 16 av 31

17 2.1.2 Eksisterende vikepliktsregulert x-kryss Utforming Kryssets utforming er vist i Figur 12. Figur 12: Oversiktsbilde av kryss fv. 152 x Idrettsveien (kart: google.no) Dagens kryss er et vikepliktsregulert, kanalisert x-kryss. Det er ikke noe venstresvingefelt for avkjøring fra Sentralveien til Idrettsveien, men det ble observert på trafikktellingen i krysset enkelte tilfeller hvor kjøretøy kjøret forbi ventende venstresvingene på høyre side. Dette er det ikke tatt hensyn til i de videre kapasitetsberegningene da ikke alle kjørte forbi ventende kjøretøy. Gangfeltet over fv. 152 er opphøyd. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 17 av 31

18 Kapasitet dagens trafikk Det er gjennomført kapasitetsberegninger for dagens kryss med dagens trafikk for makstimen morgenen og ettermiddagen. Resultater fra kapasitetsberegninger er vist i Figur 13 og Figur 14. Figur 13: Kapasitetsberegninger for makstime morgen( ) Figur 14: Kapasitetsberegninger for makstime ettermiddag ( ) ( Som figurene viser er belastningsgraden i krysset i dag innenfor praktisk kapasitetsgrense på 0,85, både i morgen- og ettermiddagsrushet, og det kan dermed ansees å være tilfredsstillende. I ettermiddagsrushet er belastingsgraden høyest, og der er den 0,76. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 18 av 31

19 Kapasitet inkludert trafikk til midlertidig modulskole Det er også gjort kapasitetsberegninger av krysset hvor den nyskapt trafikk til den midlertidig modulskolen er tatt med, se Figur 15 og Figur 16. Figur 15: Kapasitetsberegninger i dimensjonerende time morgen, inkludert nyskapte trafikk Figur 16: Kapasitetsberegninger i dimensjonerende time ettermiddag, inkludert nyskapte trafikk n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 19 av 31

20 Den økte trafikken fra den midlertidige modulskolen gjør at belastningsgraden på Idrettsveien øker fra 0,65 til 1,02 i krysset på ettermiddagen. På ettermiddagen er det stor trafikk på fv. 152, som gjør at det danner seg kø i Idrettsveien når kjøretøyene fra veien venter på en egnet luke for å komme seg inn i krysset. Trafikken fra og til den midlertidig modulskolen vil i liten grad påvirke trafikken på fv n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 20 av 31

21 2.1.3 Rundkjøring Utforming Dersom det skal anlegges rundkjøring i krysset bør den minimum ha en diameter på 25 m og helst 30 ifølge Statens vegvesens håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Dette vil medføre at krysset må utvides og fotgjengerovergangene flyttes. Det er ikke sett i detalj på utforming av en eventuell rundkjøring i denne trafikkanalysen Trafikksikkerhet Tall fra Trafikksikkerhetshåndboken viser at antall ulykker kan forventes å bli redusert ved å lage en rundkjøring av et vikepliktkryss, se Tabell 7. Tallene som har betydning i dette krysset er Tidligere x-kryss, vikepliktsregulert. Tabell 7: Virkninger av rundkjøringer på ulykker i kryss. Prosent endring av ulykkestall Beste anslaget er at 64 % av dødsulykkene og 52 % av personskadeulykkene forsvinner. Det er store usikkerheter i anslagene. Fordelene med en rundkjøring i forhold til et X-kryss er: Kapasitet Lavere hastighet Færre konfliktspunkter Slakere kollisjonsvinkler Enklere venstresving For rundkjøring og lysregulert kryss er det kun gjort beregninger for dimensjonerende time på ettermiddagen, inkludert nyskapt trafikk fra den midlertidige modulskolen da dette er det mest belastede tidspunktet for krysset. Resultatene for rundkjøring er vist i Figur 17.. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 21 av 31

22 Figur 17: Kapasitetsberegninger rundkjøring i dimensjonerende time( ), inkludert nyskapt trafikk fra den midlertidige modulskolen (SIDRA Intersection) Kapasiteten er, som det fremkommer av figuren, bedre enn i dagens vikepliktsregulert x-kryss. Den maksimale belastningsgraden er 0,54. Dette er lave tall, som kan forvente å gi svært god avvikling av trafikken i krysset. Trafikkfordelingen i krysset er godt egnet for rundkjøring. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 22 av 31

23 2.1.4 Signalregulert x-kryss Utforming I Statens vegvesens håndbok N303 Trafikksignalanlegg er det gitt krav for å opprette et signalregulert x-kryss. Kravene for å kunne sette opp et signalanlegg i kryss er gitt i Figur 18. Figur 18: Krav for å kunne sette opp et signalanlegg i kryss (Statens vegvesen, 2014) For å kunne sette opp et lysregulert kryss må antall biler falle innenfor det gule feltet i maksimaltimen på en vanlig hverdag. Man må ikke sette opp et signalanlegg selv om man havner innenfor det gule feltet. I dette krysset har primærvegen 453 kjørende per time, mens sekundærvegen har 154 kjørende per time. Dermed havner krysset akkurat innenfor det gule feltet. Det antas at dagens vikepliktsregulerte x-kryss kan bygges om til signalregulert x-kryss innenfor regulert vegareal Trafikksikkerhet Tall fra Trafikksikkerhetshåndboken viser at antall ulykker kan forventes å bli redusert ved å signalregulere krysset, setabell 7 Tabell 8. Beste ansalg er at 31 % av alle ulykkene vil forsvinne. Tabell 8: Virkninger av signalregulering av x-kryss på antall ulykker. Prosent endring av antall ulykker. Fordelen med signalregulering er at konflikter kan separeres i tid. Et lysregulert kryss er tryggere for gang- og sykkeltrafikk dersom de kan krysse uten sekundærkonflikt, altså at et gangfelt ikke får grønt samtidig som svingene biler over gangfelt får grønt. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 23 av 31

24 Kapasitet Det er utført kapasitetsberegninger for signalregulert x-kryss når fotgjengere har egen signalfase, og når de ikke har egen signalfase. Kapasitetsberegningene er gjort for dimensjonerende time ettermiddagen, inkludert nyskapt trafikk fra den midlertidige modulskolen. Kapasitet egen fotgjengerfase Figur 19: Kapasitetsberegninger for signalregulert x-kryss i dimensjonerende time ettermiddag, med egen fotgjengerfase, inkludert nyskapt trafikk fra den planlagte modulskolen Figur 20: Signalplanen for signalregulert x-kryss, med egen fotgjengerfase n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 24 av 31

25 Kapasitet uten gåfase Figur 21: Kapasitetsberegninger for signalregulert x-kryss i dimensjonerende time ettermiddag, med egen fotgjengerfase, inkludert nyskapt trafikk fra den midlertidige modulskolen Figur 22: Signalplanen for signalregulert x-kryss, uten egen fotgjengerfase n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 25 av 31

26 Figurene viser at den praktiske kapasiteten i krysset (85 %) blir nådd dersom det anlegges signalanlegg med fotgjengerfase i krysset. Omløpstiden for signalanlegget med fotgjengerfase er i tillegg 120 sekunder, som er i overkant langt for et kryss med fotgjengerfelt. Dersom det benyttes kortere omløpstid enn 120 sekunder vil belastningsgraden øke. I et kryss uten reservekapasitet må det påregnes at det oppstår avviklingsproblemer og køer. Gitt at krysset ønskes ombygget for å bedre forholdene for skolebarn og øvrige myke trafikanter anbefales det å bygge et signalanlegg med egen fotgjengerfase da dette gir bedre sikkerhet for de myke trafikanter. Uten egen fotgjengerfase vil det være sekundærkonflikt mellom myke trafikanter på fotgjengerfeltene og svingende kjøretøy. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 26 av 31

27 2.1.5 Oppsummering I Statens vegvesens håndbok V121 er det en tabell som oppsummerer fordeler og ulemper ved rundkjøring og signalregulert kryss. Tabell 9: Fordeler og ulemper ved valg mellom rundkjøringer og signalregulerte kryss (Statens vegvesen, 2014) En rundkjøring gir best avvikling i det aktuelle krysset og er i utgangspunktet den sikreste krysstypen, men for gående og syklende antas det imidlertid at et signalregulert kryss med egen fotgjengerfase vil gi noe bedre sikkerhet spesielt dersom skolen får kryssvakter i krysset. Ulempen med å signalregulere krysset er at belastningsgrad i krysset overstiger kryssets praktiske kapasiteten. Belastingsgraden er kun beregnet med dagens trafikk pluss nyskapt trafikk fra skolen. Det forventes at trafikkmengden i Ås kommune generelt vil stige de nærmeste årene, på grunn av utbygging og fortetting. Dersom krysset utbedres med signalanlegg med fotgjengerfase vil ikke krysset ha noen kapasitetsreserve til å håndtere denne trafikkøkningen. Basert på overnevnte vurdering anbefaler vi at dagens kryss, dersom det skal bygges om, bygges om til rundkjøring. Dette til tross for at sikkerheten til myke trafikanter vurderes som noe bedre med signalanlegg med egen fotgjengerfase. Rundkjøring vil ifølge de utførte beregningene ha god kapasitetsreserve til å håndtere den fremtidig trafikkøkning i Ås kommune, og det er en sikker krysstype. For øvrig er andre større kryss langs fv. 152 anlagt som rundkjøring, ikke med signalanlegg. For å bedre sikkerheten til gående og syklende i rundkjøringen anbefales det at begge gangfeltene opphøyes. Det må også sikres god belysning i krysset og tilstrekkelig avbøyning for kjøretøy som kjører rett frem på fv. 152, slik at hastigheten i krysset reduseres. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 27 av 31

28 2.1.6 Fremkommelighetsreduserende tiltak for boliggatene rundt skole Når den planlagte modulskolen tas i bruk er det bekymring for at dette vil medføre økt gjennomgangstrafikk i boligfeltet rundt skolen. Kapasitetsberegningene i foregående kapittel viser er det i dag tilfredsstillende avvikling i krysset Idrettsveien x fv Dette er sannsynligvis en viktig årsak til at det tilsynelatende ikke er problemer med gjennomgangstrafikk fra/til Ås ungdomsskole på boligveiene i dag. Dersom den midlertidige modulskolen tas i bruk uten at det gjøres tiltak i krysset Idrettsveien x fv. 152 vil det danne seg kø i Idrettsveien inn mot skolen. Dette kan medføre at enkelte velger å benytte seg av boligveiene ut av området. Tiltak i krysset Idrettsveien x fv. 152 vil med andre ord være med på å redusere sannsynligheten for økt gjennomgangstrafikk i boligfeltene rundt skolen. Det er vanskelig å forutsi hvor stort problemet med gjennomgangstrafikk i boligfeltene rundt skolen eventuelt blir. Basert på tellingen av hvor mange ansatte og foreldre som kjørte til og fra Rustad skole antas det at det vil bli i størrelsesorden ansatte som kjører og elever som blir levert/hentet ved den midlertidige modulskolen per dag. De aller fleste av disse nyskapte turene antas at vil belaste fv. 152 og Idrettsveien, jamfør figur 3 og 4 som viser Rustad skolekrets. De mest aktuelle tiltakene for å redusere gjennomgangstrafikk i boligfeltene rundt den planlagte modulskolen vil være å skilte de aktuelle boligveiene med gjennomkjøring forbudt eller anlegge fartshumper. "Gjennomkjøring forbudt"-skilt vil hindre at boligveiene benyttes til gjennomkjøring, men de vil også gjøre vegsystemet rundt skolen mindre robust og føre til omveier for enkelte da spesielt de som bor nord for skolen og mest sannsynlig benytter Tårnveien til skolene/idrettsbanene. Fartshumper vil senke den effektive hastigheten og gjøre at gatene blir mindre attraktive som gjennomkjøringsgater, skjønt gjennomkjøring tillates. Hvilket tiltak som bør velges er avhengig av hvilken funksjon boliggatene er tiltenkt. Dersom boliggatene kun skal gi adkomst til boligene i gaten vil "gjennomkjøring forbudt"-skilt effektivt hindre gjennomkjøring gitt at det følges opp med kontroller. Dersom det er ønskelig at noen boliger rett utenfor boliggatene også kan benytte boliggatene for å komme til og fra skolene og idrettsbanene er fartshumper et bedre tiltak. Både "gjennomkjøring forbudt"-skilter og fartshumper er konfliktfylte tiltak. Eventuelle tiltak bør samordnes med nærmiljøet de etableres i. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 28 av 31

29 2.1.7 Av- og påstigningslomme i Langbakken I forbindelse med utbyggingen av den planlagt modulskolen vurderes det av- og påstigningslomme i Langbakken, for levering og henting av barn på skolen, se Figur 23. Figur 23: Rustad skolekrets (gul-brun bakgrunn) med Langbakken (blå strek), Idrettsveien (grønn strek), Tårnveien (grå strek), foreslått av- og påstigningslomme (sorte sirkelen) og planlagt modulskolen (rød firkanten) (kart: Ås kommune). Av- og påstigningslommen vil gi mulighet for foreldre å levere eller hente barn fra skolen eller idrettsbanen via Langbakken i stedet for via Idrettsveien eller Tårnveien. For de fleste foreldrene innenfor skolekretsen vil Idrettsveien fremdeles være den kortest veien til den midlertidige modulskolen, men av og påstigningen i Langbakken vil være en naturlig kjørevei for foreldre som bor nord og nordøst for skolen, som ellers vil bruke Tårnveien. Se figur 23. Av- og påstigningslomme i Langebakken vil redusere sannsynlighet for at Tårnveien benyttes som adkomstveg til skolen, spesielt dersom lommen i Langbakken kombineres med fremkommelighetsreduserende tiltak i Tårnveien. Tilrettelegging i Langbakken kan i tillegg antas å gi noe mindre trafikk, og dermed sannsynlighet for kø, i Idrettsveien. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 29 av 31

30 For å unngå innløsing av privat eiendom og større ombygginger av eksisterende vei og fortau i Langbakken bør av- og påstigningslommen utformes som parkeringslommen i grøntrabatt mellom adkomstveien til Langbakken og Myrveien, se skisse under. Figur 24: Skisse av- og påstigningslomme med seks kortidsparkeringsplasser (kart: follokart.no) Av- og påstigningslommen bør utformes i henhold til statens vegvesens krav til parkeringslomme. Det vil si at hver oppstillingsplass skal være 5 m lengde og 2 m bredde, i tillegg til 2 m til manøvreringsareal for annenhver plass, se figur under. Figur 25: Parkeringslomme (kilde: Statens vegvesen håndbok N100) Foreslått plassering er nær skolen, som er en forutsetning for bruk. Fartsgrensen i Langebakken er 30 km/t og lommen er foreslått utenfor eksisterende kryssareal på en strekning med god sikt i begge retninger. Ulempen med plasseringen er høydeforskjellen fra Langbakken til den planlagt modulskolen. Foreslått av- og påstigningslommen og eksisterende fortau ligger på kote cirka +99. Grusbanen, hvor modulskolen er planlagt, ligger på kote cirka Det bør opparbeides universelt utformet gangadkomst fra av- og påstigningslommen til den midlertidige modulskolen. Det er ikke vurdert om plasseringen av av- og påstigningslommen er i konflikt med eventuelle kabler og ledninger under bakken. n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 30 av 31

31 3 Kilder NVDB (2015) Nasjonal vegdatabank, august 2015 Ruter (2015) Buss og båt i Follo og på Nesodden. Tilgjengelig fra: (hentet 25/8-2015). Statens vegvesen (2015) Vegkart fra Statens vegvesen med fokus på trafikkulykker. Tilgjengelig fra: 22bbox%22%3A% %2C %2C264291%2C %22%7D%2C%22objektTyper %22%3A%5B%7B%22id%22%3A570%2C%22antall%22%3A% %22%2C%22filter%22%3 A%5B%5D%7D%5D%7D (hentet 25/8-2015). Statens vegvesen (1989) Håndbok V713 Trafikkberegninger. Tilgjengelig fra: fikkberegninger+%285+mb%29.pdf (hentet 25/8-2015) Ås kommune (2015) Info om Rustad skole. Tilgjengelig fra: (hentet 25/8-2015). Statens vegvesen (2014) Håndbok V121 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Tilgjengelig fra: eometrisk+utforming+av+veg-+og+gatekryss.pdf (hentet 25/8-2015). Statens vegvesen (2014) Håndbok N303 Trafikksignalanlegg. Tilgjengelig fra: fikksignalanlegg.pdf (hentet 26/8-2015). Transportøkonomisk institutt (2012) Trafikksikkerhetshåndboken. Tilgjengelig fra: (hentet 31/8-2015) Ås kommune (2013) Tiltaksplan for trafikksikkerhet Tilgjengelig fra: (hentet 1/9-2015). Ås kommune (2014) Tiltaksplan for trafikksikkerhet Tilgjengelig fra: (hentet 1/9-2015) Statens vegvesen (2006) Håndbok V128 Fartsdempende tiltak. Tilgjengelig fra: tsdempende+tiltak.pdf (hentet 2/9-2015). n:\515\51\ \5 arbeidsdokumenter\52 trafikk\rapport_trafikkanalyse.docx Side 31 av 31