TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

Transkript

1 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig situasjon 3 4 Trafikksikkerhetsvurderinger Type situasjoner som kan oppstå Faktorer som kan ha betydning Rygging og atkomst Gående og syklende Risiko og eventuelle tiltak 7 5 Oppsummering 8 1 Innledning COWI skal bistå Flux Arkitekter med trafikale vurderinger i forbindelse med ROSanalyse i forbindelse med regulering av et område til omsorgsboliger/utleieboliger i Lille Åsgaten i Svelvik kommune. Dette notatet dekker innspill knyttet til primært trafikksikkerhet i tilknytning til parkering og av- og påkjørsel. Det foreligger egen veileder fra Statens vegvesen innenfor risikovurderinger i vegtrafikken (håndbok V721), men av hensyn til fremdrift/deadline er ikke arbeidet gjennomført i henhold til denne modellen/metodikken, og vil således ha en mer overordnet tilnærming. OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Trafikkvurdering, notat ejba gkv ejba

2 2 TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN, SVELVIK 2 Dagens situasjon Det aktuelle planområdet ligger i Lille Åsgaten, et område sør i Svelvik, med atkomst via Storgaten og Brenmehls gate. Gaten er regulert med enveiskjøring sørgående, dvs. i retning fra Brenmehls gate til Brinchs gate. Fartsgrensen er 30 km/t, i likhet med øvrige nærliggende veier i boligområdet. Vegbredden varierer fra ca. 3-6 meter avhengig av hvor i gaten man befinner seg. Planområdets plassering Figur 1: Flyfoto som viser dagens situasjon i Lille Åsgaten. Pilen angir retning på enveiskjøring (Kilde: finn.no) Fram til 2014 var det en barnehage i drift innenfor området, som vises på flyfotoet over. Driften av denne har opphørt, og det er i dagens situasjon ingen trafikk til/fra området. Det foreligger ikke trafikkmengder i Nasjonal Vegdatabank (NVDB) for Lille Åsgaten. Flux Arkitekter har beregnet ÅDT til/fra området (tallene er avrundet): Tidligere ÅDT (ved drift i barnehagen): ca. 140 Dagens ÅDT (uten drift i barnehagen): ca. 10

3 TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN, SVELVIK 3 I henhold til NVDB har det ikke skjedd noen trafikkulykker i umiddelbar tilknytning til Lille Åsgaten. I krysset Brenmehls gate x Storgaten har det skjedd to ulykker, men i hhv og I krysset Brinchs gate x Storgaten har det også skjedd to ulykker, i hhv og I tillegg har det skjedd en ulykke som ser ut til å være inne på industriområdet nord for Lille Åsgaten. Ulykkene er markert på figuren under som grønne prikker: Figur 2: Oversikt over registrerte trafikkulykker i Nasjonal Vegdatabank (NVDB) 3 Fremtidig situasjon Det er planlagt to bygg med seks boenheter samt et bygg med to avlastnings- /sykehjemsboenheter, tilsammen 14 boenheter. Flux Arkitekter har beregnet ÅDT til/fra området (tallene er avrundet) etter utbygging til: Ny ÅDT (med boliger): ca. 100 Sammenlignet med perioden det var drift i barnehagen er det altså estimert at det vil bli en nedgang i trafikken i Lille Åsgaten. Det er planlagt 12 parkeringsplasser med atkomst 90 grader direkte fra Lille Åsgaten. Videre er det planlagt innkjøring ca. midt på området, samt en utkjøring syd i planområdet. Det er forutsatt at det i utgangspunktet kun er trafikk til/fra handicapp-plasser og varelevering som benytter av- og påkjøringen til området.

4 4 TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN, SVELVIK Figur 3: Skisse av foreslått utbygging inkl. parkering og atkomst (Kilde: Flux Arkitekter, status foreløpig ) Det vil være blandet trafikk i Lille Åsgaten, dvs. både kjøretøy, fotgjengere/syklister.

5 TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN, SVELVIK 5 4 Trafikksikkerhetsvurderinger 4.1 Type situasjoner som kan oppstå For å vurdere trafikksikkerhet og risiko i tilknytning til prosjektet, er det under listet flere potensielle situasjon som kan inntreffe: Påkjørsel av fotgjenger/syklist i forbindelse med rygging Påkjørsel av fotgjenger/syklist i forbindelse med inn- og utkjøring atkomst Påkjørsel av fotgjenger/syklist langs veien Kollisjon mellom kjøretøy Kollisjon mellom kjøretøy og veginfrastruktur, grøft, e.l. Dette vurderes i stor grad å være i samsvar med problemene som ville kunnet inntreffe i sammenheng med drift av barnehagen på området, og situasjonene skiller seg heller ikke fra en "normalsituasjon" i hvilket som helst boligområde. 4.2 Faktorer som kan ha betydning På generelt grunnlag er det en rekke faktorer som kan ha betydning for trafikksikkerheten og antall trafikkulykker (og alvorligheten av disse). En generell formel er gitt ved: Antallet skadde i trafikken = Eksponering x Ulykkesrisiko x Skaderisiko Av dette følger at antallet skadde personer kan reduseres på tre måter: 1) Ved å redusere trafikkmengden (eksponeringen) I Trafikksikkerhetshåndboka (TØI) finner vi følgende: Økende trafikkmengde fører som regel til et større antall ulykker. Antall ulykker øker imidlertid ikke lineært med trafikkmengden. Når trafikkmengden øker med én prosent øker antall ulykker som regel med mindre enn én prosent. Det er derimot usikkerhet og en rekke avhengige faktorer knyttet til denne sammenhengen. Det er også verdt å nevne at sammenhengen mellom relativt antall ulykker og trafikkmengde i Trafikksikkerhetshåndboken er beskrevet mellom ÅDT , altså betydelige større enn hva som er tilfellet for til/fra planområdet og Lille Åsgaten. 2) Ved å redusere ulykkesrisikoen, det vil si antallet ulykker ved en gitt trafikkmengde Her handler det i stor grad om å minimere sannsynligheten for at situasjoner som kan gi ulykker inntreffer. I en SINTEF-rapport fra pekes det på flere faktorer som spiller inn, f.eks.: vegens/gatens geometri, veg- /gatebredde, parkerte kjøretøy langs strekningen, om føreren kommer fra en strekning med høyere eller lavere fart (fartsminne), type kjøretøy en kjører, mm. 1 "Tåleevne og fart", SINTEF Transportforsking, rapport A25575

6 6 TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN, SVELVIK 3) Ved å redusere skaderisikoen, det vil si redusere sannsynligheten for å bli skadet og skadenes alvorlighetsgrad ved et gitt ulykkestall. Hastigheten er i gitt av fartsnivået på strekningen, som ikke nødvendigvis korrelerer med av fartsgrensen. Den relative risikoen for å bli drept mellom to forskjellige hastigheter endres drastisk, selv med små fartsendringer. En forandring i kollisjonsfart på 10 km/t fører til en endring i risiko for å bli drept ved en faktor på 2 til 2,5 (Kilde: "Tåleevne og fart", SINTEF Transportforsking, rapport A25575). Hastigheten til et kjøretøy i ulykkesøyeblikket er altså avgjørende faktor for fotgjengeres sannsynlighet for å bli drept i en trafikkulykke og høyere hastighet gir naturlig nok større sannsynlighet for skade, noe som illustreres på figuren under. Figur 4: Illustrasjon av fotgjengeres og bilføreres sannsynlighet for å bli drept, avhengig av farten i kollisjonsøyeblikket (Statens vegvesen håndbok V128) I henhold til SINTEF-rapporten fra 2013 avhenger alvorlighetsgraden av en ulykke også av hvordan den påkjørte personen blir truffet av kjøretøyet, som igjen styres av om personen er fotgjenger eller syklist, personens høyde, hvilket type kjøretøy personen blir påkjørt av, etc. En annen viktig faktor er personens alder, som er et indirekte mål på hvor mye personen tåler i forhold til kollisjon personen blir utsatt for. Rygging 4.3 Rygging og atkomst Hoveddelen av trafikken i tilknytning til boligene vil være til/fra parkeringsplassene. I henhold til Trafikksikkerhetshåndboka (TØI), så utgjorde ulykker som skjedde forbindelse med parkerende eller ryggende kjøretøy 1,9 % av alle politirapporterte personskader og 1,4 % av alle drepte i politirapporterte trafikkulykker i perioden Videre er det beskrevet at ulykkene i forbindelse med parkerende eller ryggende kjøretøy var fordelt som følger: fotgjenger påkjørt av ryggende kjøretøy (29%) påkjøring av parkert kjøretøy (28%)

7 TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN, SVELVIK 7 påkjøring av fotgjenger som krysset vegen bak parkert kjøretøy (18%) møting under forbikjøring av parkert eller stanset kjøretøy (15%) oppstart fra stanset/parkert stilling - samme kjøreretning (10%) Blant de skadde i slike ulykker er de fleste fotgjengere (45%) eller personer i en personbil, varebil eller drosje (38%). Mopedister og syklister utgjør henholdsvis 8% og 6% og personer i tunge kjøretøy utgjør 3% av de skadde eller drepte i slike ulykker. I tillegg til personskadeulykkene inntreffer det svært mange materiellskadeulykker i forbindelse med parkering. Forsikringsselskapene har i registrert gjennomsnittlig omtrent skademeldinger for ulykker som skjedde i forbindelse med rygging og skademelding er for ulykker med påkjøring av et parkert kjøretøy hvert år. Inn- og utkjøring til parkering I henhold til Statens vegvesen gjelder følgende for utforming av parkeringsplasser: Bredden på parkeringsfelt for personbil bør være 2,5 m når kjøretøy parkerer ved siden av hverandre. Plasser som hovedsakelig brukes til arbeidsplassparkering med lite utskifting av kjøretøy i løpet av dagen, kan være smalere (men ikke mindre enn 2,3 m). Lengden på feltet bør være 5 m. Den mest effektive plassutnyttelsen (lavest arealbruk per plass) er 90 graders parkering (som foreslått/skissert), men det kan også vurderes å vinkle parkeringen 45- eller 60 grader. Dette vil kreve større radbredde, men det vil kreve mindre plass for innkjøring til plassene. Basert på at Lille Åsgaten er såpass smal og enveisregulert, så mener vi at det bør vurderes å vinkle plassene f.eks. 60 grader. Dette vil etter vår vurdering gi enklere inn- og utkjøringsforhold til parkeringsplassene. Så vidt vi kjenner til er det ingen dokumenterte trafikksikkerhetsmessige fordeler/ulemper ved de ulike utformingsprinsippene. Avkjørsel/atkomst til området En avkjørsel er enhver vegtilknytning mellom privat eiendom og offentlig veg. I prinsippet utgjør disse et potensielt ulykkespunkt. Det vil være forholdvis lav trafikk inn- og ut av området, siden trafikken er begrenset til HC-plasser og varelevering. Det er også verdt å merke seg at det på grunn av enveiskjøringen kun vil være innkjøring i den nordligste atkomsten og utkjøring i den sydligste. Så lenge det sikres tilstrekkelig siktforhold ved både inn- og utkjøring, er det ingen grunn til å anta at inn- og utkjøring representerer et trafikksikkerhetsproblem. 4.4 Gående og syklende Lille Åsgaten er en av flere tverrgater i boligområdet, og utgjør etter vår vurdering ingen mer direkte rute mellom aktuelle mål i området enn f.eks. Åsgaten, Søndre Strømmsgate eller Storgaten. Omfanget av gående og syklende i gaten vurderes derfor å være begrenset, og vil i all hovedsak bestå av trafikk til/fra boligene. 4.5 Risiko og eventuelle tiltak Det er som nevnt innledningsvis ikke gjennomført en fullstendig risikovurdering i henhold til Statens vegvesens håndbok V721. Vi har allikevel benyttet et eksempel på risikomatrise hentet fra håndboka som en del av vurderingene i denne analysen:

8 8 TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN, SVELVIK Figur 4: Eksempel på risikomatrise (Statens vegvesen, håndbok V721) Basert på innsamlede grunnlagsdata og vurderinger lagt til grunn i denne analysen, vurderer vi basert på risikomatrisen (se figur over) at sannsynlig frekvens vil være sjelden eller svært sjelden, og konsekvens være lettere skade/hardt skadd, altså i det grønne og gule området i risikomatrisen over. Dette er basert på: Forventet lavt fartsnivå i Lille Åsgaten og tilliggende gater. Begrenset biltrafikk til/fra utbygging (estimert nedgang fra tidligere situasjon ved drift i barnehagen), samt begrenset omfang av gående og syklende. Ingen registrerte trafikkulykker i området de siste årene. Det er etter vår vurderingen ingen konkrete forhold som tyder på at er nødvendig å gjennomføre tiltak for å forbedre trafikksikkerhet og redusere risikoen for ulykker i forbindelse med prosjektet. Det er derimot verdt å nevnte at Trafikksikkerhetshåndboka beskriver at fartshumper er ventet å medføre en statistisk signifikant reduksjon i det totale antall trafikkulykker. Statens vegvesens håndbok V128 "Fartsdempende tiltak" beskriver også at: Erfaring har vist at humper i en eller annen form er det mest effektive og som regel det minst kostbare fysiske fartsdempende tiltaket. Vi mener på bakgrunn i dette at etablering av en fartshump omtrent midtveis i Lille Åsgaten bør vurderes, for å i større grad sikre at fartsnivået på strekningen holdes lavt. 5 Oppsummering Basert på innsamlede data og vurderinger gjort i denne analysen er det ingen konkrete forhold som tyder på at det vil være nødvendig å gjennomføre tiltak for å forbedre trafikksikkerhet og redusere risikoen for ulykker i forbindelse med prosjektet. Vi ønsker derimot å fremheve at det å etablere en fartshump ventelig vil ha positiv effekt mht. å holde et lavt fartsnivå, samt bidra positivt mht. trafikksikkerheten og således anbefales etablert.