Trafikale vurderinger

Transkript

1 M3 Anlegg Naurstadhøgda massedeponi Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 1 Versjon:

2 Oppdragsgiver: M3 Anlegg Oppdragsgivers kontaktperson: Ronny Hermansen Rådgiver: Norconsult AS, Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Oppdragsleder: Tor-Jørgen Aandahl Fagansvarlig: Kristoffer Åsen Røys Andre nøkkelpersoner: Daria Romanowska Kristoffer Åsen Røys Kristoffer Åsen Røys Daria Romanowska Daria Romanowska Soia Rahasindrainy Soia Rahasindrainy Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 2 av 13

3 Innhold Innledning 4 Lokalisering 4 Trafikksystem og trafikkmengder 5 6 Kapasitetsberegning for avkjørsel til deponiet 6 Trafikksikkerhet 8 Kapasitetsberegninger ved utbygging av vestre del av planområdet 10 Oppsummering og konklusjon 13 n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 3 av 13

4 Innledning Norconsult AS har på vegne av Tverlandet Eiendom AS utført en trafikal vurdering for et planlagt massedeponi på Naurstadhøgda. Deponiet er planlagt etablert i det tidligere Naurstadhøgda massetak på Tverlandet i Bodø kommune. I gjeldende reguleringsplan er området regulert til næringsbebyggelse. Etablering av massedeponi krever ny reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for massedeponiet. De trafikale vurderingene inngår som del av dette arbeidet. Lokalisering Naurstadhøgda massedeponi er planlagt hovedsakelig på eiendom med gnr/bnr: 70/1085 samt deler av eiendommene gnr/bnr 70/1086, 70/7, 143/2 og 70/1059, Bodø kommune. Det aktuelle området ligger på Tverlandet, ca. 20 km øst for Bodø sentrum, i et område preget av utmark og spredt bebyggelse. Massetaket grenser mot riksveg 80 og jernbane i nord, Saltstraumvegen (fylkesveg 17) i vest, høgspentlinje/friluftsområde (Tverlandsmarka) i øst og friluftsområde (Tverlandsmarka) i sør. Beliggenheten av Naurstadhøgda massetak er vist på figur 1. Blå strek viser omtrentlig avgrensning av planområdet. Figur 1: Lokalisering av Naurstadhøgda massetak. Blå strek viser omtrentlig avgrensning av planområdet. n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 4 av 13

5 Trafikksystem og trafikkmengder Planområdet grenser mot riksveg 80 i nord og fylkesveg 17 (Saltstraumvegen) i vest. Figur 2 viser registrert årsdøgntrafikk (ÅDT) på disse vegene fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Samtlige av disse registreringene er utført i Da forventet åpningsår for deponiet er høst 2017 vil den trafikale situasjonen langs disse vegene antageligvis vil være mer eller mindre den samme også ved dette tidspunktet. Figur 2: Planområdets omkringliggende trafikksystem Atkomst til deponiet skjer fra avkjørsel mot fylkesveg 17 som vist på figur 2. Foruten trafikk til og fra deponiområdet benyttes atkomsten også for trafikk til og fra Statens vegvesens kontrollstasjon, som vist på figur 2. n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 5 av 13

6 I det følgende gis en gjennomgang av de trafikale vurderinger som er utført. Det er utført en kapasitetsberegning for avkjørselen til anlegget å vurdere avviklingsforholdene i området. Det er også gjort en overordnet vurdering av trafikksikkerheten i området. Kapasitetsberegning for avkjørsel til deponiet For å vurdere hvorvidt etablering av massedeponiet vil kunne ha negative trafikale konsekvenser med hensyn på avvikling er det utført en kapasitetsberegning for avkjørselen til deponiet fra Fv. 17. Som vist på figur 2 er det i følge Nasjonal vegdatabank (NVDB) registrert en årsdøgntrafikk i 2017 på ca kjøretøyer langs fylkesveg 17. For å være på sikker side i kapasitetsvurderingene tas det høyde for at det etter hvert vil kunne forekomme en viss trafikkvekst på vegen, og det legges derfor til grunn en trafikkmengde på 3000 kjøretøyer langs fylkesveg 17. Det antas at trafikkmengden langs Fv. 17 i den dimensjonerende time vil utgjøre 10% av årsdøgntrafikken. Således forventes det at 300 kjøretøyer vil kjøre gjennom krysset i makstimen. Trafikk gjennom avkjørselen vil primært omfatte trafikk til og fra deponiet, samt trafikk til og fra Statens vegvesens kontrollstasjon. Trafikk til og fra anlegget vil primært bestå av lastebiler som frakter masser til og fra deponiet. Hvor hyppig kjøretøyene vil ankomme deponiet vil være prosjektavhengig. Tiltakshaver M3 Anlegg estimerer at det under normale omstendigheter vil være maksimalt 10 lastebiler som kjører inn og ut fra deponiet i løpet av en time, som svarer til en turproduksjon i den dimensjonerende lik 20 turer. Foruten trafikk til og fra deponiet benyttes avkjørselen også av Statens vegvesen til kontroll av kjøretøyer. Det anslås at det under disse kontrollene vil være 5 biler i timen som kjører inn og ut fra kontrollstasjonen, noe som svarer til en turproduksjon lik 10 turer. I tillegg til turene som er listet opp i det foregående kan det også tenkes å ville oppstå noe trafikk gjennom avkjørselen som følge av andre formål (øvrige arbeidsreiser, renovasjon, brøyting, e.l.). I tillegg tas det høyde for at de estimerte trafikkmengdene som er angitt i det foregående i kan overskrides i enkelte tilfeller. Under kapasitetsberegningene legges det derfor til grunn at ytterligere 20 kjøretøyer vil kunne kjøre inn og ut gjennom avkjørselen i løpet av den dimensjonerende time, som svarer til en turproduksjon på 40 turer. Total trafikk inn og ut fra deponiet i løpet av den dimensjonerende time antas således å være 70 kjøretøyer. Da de fleste kjøretøyene kan forventes å både kjøre inn og ut av avkjørselen i løpet av den dimensjonerende time legges der til grunn en jevn retningsfordeling med 50 prosent i hver retning. Da det ikke er gjennomført trafikktellinger i krysset foreligger det ikke et grunnlag for å estimere retningsfordelingen på fylkesveg 17. Jamfør retningslinjer fra Statens vegvesens håndbok V713 antas det derfor en skjev retningsfordeling 33/67 pst, hvor de største trafikkmengdene antas å gå mot RV80 (mot nord). For trafikken langs fv17 legges det til grunn en tungtrafikkandel på 10%. Dette er i henhold til registrert tungtrafikk langs vegen fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). For trafikk inn og ut fra deponiet antas det en tungtrafikkandel på 90%. Da det ikke er gjennomført trafikktellinger i krysset foreligger det ikke et grunnlag for å estimere svingebevegelser i krysset. For å få en pekepinn på hvor robust avkjørselen synes å være i forhold til de forventede trafikkmengdene er det valgt å legge til grunn et tenkt "worst case"-scenario for svingebevegelsene i krysset under kapasitets-beregningene. I følgende vurdering antas det derfor at 80% av bilistene inn til anlegget kommer fra nord og svinger til venstre i krysset, da dette er den mest kritiske svingebevegelsen med hensyn på trafikkavvikling. Basert på disse forutsetningene blir svingebevegelsene i krysset som vist på figur 3. n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 6 av 13

7 Figur 3: Svingebevegelser brukt i kapasitetsanalyse for avkjørsel til deponi Kapasitetsberegningene ble utført ved bruk av analyseprogrammet SIDRA INTERSECTION 7. Figur 4 nedenfor viser beregnet belastningsgrad (kapasitetsutnyttelse) i krysset i den dimensjonerende time. Det fremgår at samtlige tilfarter har fått beregnet belastningsgrader på under 20%. Problemer knyttet til trafikkavvikling i kryssområder vil vanligvis ikke inntreffe før belastningsgradene på en eller flere av tilfartene er nærmere 80%. Figur 4: Beregnet kapasitetsutnyttelse (belastningsgrad) i avkjørsel mot deponi n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 7 av 13

8 Avkjørselen er dermed funnet en stor kapasitetsreserve og vil kunne betjene vesentlig høyere trafikkmengder før det vil oppstå avviklingsproblemer, forsinkelser eller kødannelse av betydning. Tar man i betraktning at trafikkbelastningene som er brukt i analysen sannsynligvis er høyere enn trafikkbelastningene som vil oppstå i virkeligheten fremstår det som trygt å anta at det ikke vil oppstå kapasitetsproblemer i avkjørselen som følge av etablering av deponiet. Trafikksikkerhet Foruten kapasitets- og avviklingsanalyser er det også gjort en overordnet vurdering av trafikksikkerhetsforholdene i området rundt avkjørselen til deponiet. Figur 5 viser et foto av avkjørselsområdet. Figur 5: Avkjørsel til deponi, Kilde: Google Street view Deponiet ligger plassert i et landlig område uten dedikerte fasiliteter for gående og syklende, verken langs riksveg 80 eller fylkesveg 17. Det forventes således ikke å være fotgjenger- eller syklistvolumer av betydning i dette området. Med hensyn på myke trafikanter anses således ikke trafikksikkerheten i området å være en problemstilling. Fartsgrensen på strekningen forbi avkjørselen er 50 km/t. Ettersom avkjørselen er plassert i nærheten av en rundkjøring antas fartsnivået i området å være relativt lavt. Med hensyn på trafikksikkerhet for kjørende er det sentralt at man har tilfredsstillende siktforhold i avkjørselen. Jamfør retningslinjer fra Statens vegvesens håndbok N100: Veg- og gateutforming bør kjøretøy som står i avkjørselen sikres frisikt i hensyn til sikttrekanten som er vist på figur 6. Innenfor sikttrekanten skal det ikke plasseres sikthindrende objekter (dvs. objekter med høyde over 0,5 m). Figur 6: Nødvendig frisikt i avkjørsel i henhold til Statens vegvesens håndbok N100 n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 8 av 13

9 Figur 7 viser inntegnet sikttrekant for avkjørselen til deponiområdet med lengder i henhold til figur 6. Det fremgår at avkjørselen har tilfredsstillende siktforhold med dagens utforming. Figur 7: Nødvendig frisikt for avkjørsel mot deponiområde For øvrig bemerkes det at avkjørselen i dag har en noe utflytende utforming. Dog vil det antageligvis ikke være anledning til å stramme denne opp i særlig grad, da den primært vil brukes av store kjøretøyer som krever stort areal for å svinge. Dette anses heller ikke å være av særlig negativ betydning med hensyn på trafikksikkerhet. Samlet sett anses området rundt avkjørselen til deponiområdet å ha en tilfredsstillende utforming med hensyn på trafikksikkerhet. n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 9 av 13

10 Kapasitetsberegninger ved utbygging av vestre del av planområdet På vestre del av planområdet vil gjeldende arealformål: lager, industri (herunder verksted) og tilhørende kontorer bli videreført. For å vurdere om etableringer på dette området kan forventes å ha vesentlig påvirkning på den trafikale situasjonen i området er det gjort en supplerende vurdering som vil bli omtalt i det følgende. Vestre del av planområdet omfatter et areal på 17,5 daa og er vist på figur 8. Figur 8: Vestre del av planområdet Maks utnyttingsgrad er satt til %-BYA = 100 %, og maks møne-gesimshøyde er satt til 15 m over gjennomsnittlig planert terreng. For å estimere potensiell turproduksjon fra dette arealet tas det utgangspunkt i en teoretisk maksimalsituasjon hvor det etableres virksomhet i 5 etasjer. Samlet gulvflate med turproduserende virksomhet vil da være maksimalt ca. 17,5 x 5 = 87,5 daa. Basert på erfaringstall for turproduksjon for industri fra Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger anslås fremtidig turproduksjon fra området å være ca. 3 turer per 100 m 2 = 30 turer per daa. Dette gir et tilskudd på 30 x 87,5 = 2625 turer per døgn sammenlignet med dagens situasjon. Det antas at 10% av døgntrafikken vil avvikles i løpet av den dimensjonerende time. Således vil det gå 263 ekstra kjøretøyer gjennom avkjørselen mot avfallsdeponiet i løpet av rushtiden. Disse kommer i tillegg til de 70 kjøretøyene som er beregnet å gå til og fra østre del av planområdet. Således vil total trafikk gjennom avkjørselen i den dimensjonerende time være 333 kjøretøyer ved utbygging av vestre del av planområdet. Det antas det at samlet tungtrafikkandel for trafikk gjennom avkjørselen ved deponiområdet vil være 50% etter utbygging av vestre planområde. Ettersom turproduksjonen fra vestre del av planområdet antageligvis vil bestå av en mindre andel tunge kjøretøyer enn turproduksjonen fra østre del av planområdet anses dette som en passe konservativ antagelse. Dersom man legger til grunn tilsvarende antagelser om retningsfordeling som angitt i kapittel 2.1 blir trafikkmengdene gjennom krysset som vist på figur 9. n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 10 av 13

11 Figur 9: Estimerte trafikktall for avkjørsel til deponi etter utbygging av vestre del av planområdet Figur 10: Beregnet kapasitetsutnyttelse (belastningsgrad) i avkjørsel mot deponi etter utbygging av vestre del av planområdet n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 11 av 13

12 Figur 10 viser beregnet belastningsgrad (kapasitetsutnyttelse) i krysset i den dimensjonerende time. Det fremgår at samtlige tilfarter har fått beregnet belastningsgrader på under 40%. Som nevnt i kapittel 2.1 vil problemer knyttet til trafikkavvikling i kryssområder vil vanligvis ikke inntreffe før belastningsgradene på en eller flere av tilfartene er nærmere 80%. Selv om kapasitetsutnyttelsen i krysset vil øke betraktelig ved utbygging av vestre del av planområdet er det således funnet at avkjørselen fremdeles har en stor kapasitetsreserve og at den vil kunne betjene vesentlig høyere trafikkmengder før det vil oppstå avviklingsproblemer, forsinkelser eller kødannelser av betydning. Således vurderes det ikke å være fare for at det vil oppstå kapasitetsproblemer i avkjørselen ved utbygging av vestre del av planområdet. n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 12 av 13

13 Oppsummering og konklusjon Som del av reguleringsplanarbeidet for et planlagt massedeponi på Naurstadhøgda er det utført en trafikal vurdering for å kartlegge tiltakets konsekvenser med hensyn på trafikkavvikling og trafikksikkerhet. Det er utført en kapasitetsberegning for avkjørselen til anlegget for å vurdere avviklingsforholdene i området. Det er også gjort en overordnet vurdering av trafikksikkerheten i området. Resultatene viser at tiltaket ikke kan forventes å ville medføre problemer knyttet til trafikkavvikling i området. Trafikksikkerheten er også funnet å være tilfredsstillende ivaretatt i området. Således er det ikke funnet at det vil være behov for å utføre særskilte trafikale tiltak i forbindelse med etablering av anlegget. n:\516\44\ \5 arbeidsdokumenter\55 trafikk\rapport_trafikale_vurderinger.docx Side 13 av 13