ARGUMENTHEFTE VALGKAMP OG SKOLEVALG 2015

Transkript

1 ARGUMENTHEFTE VALGKAMP OG SKOLEVALG 2015

2 KJÆRE DEBATTANT! Du hlder nå i Grønn Ungdms argumentasjnshefte fr valgkampen Vi håper dette dkumentet er til nytte g glede fr deg sm skal i ilden g frnte vår plitikk. Skledebattene er det viktigste vi i Grønn Ungdm gjør i valgkampen, g du gjør en kjempejbb fr partiet ved å bidra her! Vi har bygget pp dette heftet slik at det viktigste kmmer først, g deretter tar dkumentet mer g mer frm sm et ppslagsverk. Denne ppbygningen gjelder både fr heftet sm helhet, g fr hvert enkelt kapittel. De plitiske kapitlene er delt inn sm følger: i hvert kapittel freslår vi først tre hvedpunkter fra plitikken vår sm du kan trekke fram på en enkel tre punkts frm. Deretter kmmer mulige mtargumenter mt plitikken vår, med frslag til mtsvar. Sist i hvert kapittel kmmer en mer utfyllende tekst sm dekker både fakta m saksfeltet g en ppsummering av De Grønnes standpunkter. Vi henviser gså til aktuelle kapitler i De Grønnes prinsipprgram, arbeidsprgram g alternative statsbudsjett fr Argumentheftet ligger gså i Grønn Ungdms ressursbank i Ggle drive, g faktaflakene der kan ppdateres frtløpende ettersm vi får tilbakemeldinger i løpet av valgkampen. Vi anbefaler alle debattanter å gå gjennm argumentheftet før skledebattene begynner, g å skrive egne ntater (med egne rd) basert på argumentene. Det kan være vanskelig å skulle skaffe seg versikt (eller lese i heftet) under debatten, så still frberedt. Lykke til! 1

3 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅPNINGSINNLEGG MAL 1 3 ÅPNINGSINNLEGG MAL 2 4 KLIMA OG FRAMTIDENS NÆRINGSLIV 5-10 DYREVERN SKOLE- OG UTDANNINGSPOLITIKK LIKESTILLING SKEIV POLITIKK LANDBRUK OG MATPOLITIKK NATURVERN INNVANDRINGS- OG ASYLPOLITIKK KULTUR SAMFERDSEL HELSE UTENRIKS- OG FORSVARSPOLITIKK JUSTISPOLITIKK RUSPOLITIKK 45 (GRØNN) ØKONOMI AVSLUTNINGSAPELL MAL 48 SPØRSMÅL VI OFTE FÅR

4 Her er t eksempler på åpningsinnlegg. Du kan la deg inspirere av dem når du skriver ditt eget åpningsinnlegg til skledebatt, men husk: Dine egne rd er sm regel mest trverdige: Åpningsinnlegg (2 min) - mal 1 Dette er et eksempel på hvrdan et åpningsinnlegg fr skledebatter i lkalvalgkampen 2015 kan se ut. I dette eksempelet går debattanten ganske hardt ut ( bad cp ) g maler sterke bilder. Mye fkus på prblembeskrivelse i starten, mye pats. Tema er hvedsakene til Grønn Ungdm, klima g dyrevern. Hei, jeg heter, g kmmer fra Grønn Ungdm (e.l.). Ville dere ha hldt en hund innesperret i et trangt bur hele dens liv? Nei, fr dere vet at hunder ikke trives i bur - de vil gå tur, snuse på ting, vanne trær, leke g kse. Hva med en sølvrev? Eller en mink? Nen plitikere 1 her synes det er greit å hlde slike ville rvdyr innesperret på under en kvadratmeter hele livet, fr så å drepe dem fr pelsen deres. De samme plitikerne ville aldri ha gjrt det med sine egne kjæledyr - håper jeg, da. Denne hykleriske dyremishandlingen må ta slutt. Vi grønne vil legge ned de nrske pelsfarmene, i dag! Rvdyr skal leve i naturen, ikke i bur! Aprps dyr i naturen: Visste dere at menneskelig aktivitet har redusert jrdas dyrebestander til nesten halvparten så stre sm de var i 1970? På bare 40 år har vi altså tatt livet av 50 % av dyra på jrda. Mennesker graver, hugger, bygger, søler g brenner i så høyt temp at vi snart har ødelagt mulighetene fr sivilisert liv på jrda. Det er ikke greit! Men det skaper arbeidsplasser, vil nen her si. Og, ja, det gjør det - men det gjrde slavehandel gså. At ne skaper jbber betyr ikke at det er en gd idé. Vi vil heller skape hundretusenvis av klimajbber g satse på grønt næringsliv; på havvind, slenergi, miljøvennlig transprt g bærekraftig bruk av naturen. Vi vil at dere skal ha et trygt arbeidsliv å gå til etter utdanningen - på en klde sm frtsatt har regnskg i Amaznas g is på nrdplen. Miljøpartiet De Grønne gjør det lett å ta miljøvennlige valg. De sm sykler g tar buss g tg tjener på grønn plitikk, de sm er snille med dyra tjener på grønn plitikk, de sm elsker livet mer enn penger tjener på grønn plitikk. Jeg gleder meg til debatten (e.l). 1 Unge Høyre (Senterungdmmen g KrFU har ikke ne standpunkt, de andre vil avvikle/kutte subsidier). 3

5 Åpningsinnlegg - mal 2 Dette er et annet eksempel. I dette eksempelet bruker debattanten en metafr fr å framstille Ap g Høyre sm uansvarlige. Tema er klima g grønt næringsliv, med litt byutvikling på slutten. Hei, dere! Jeg heter, g kmmer fra Grønn Ungdm. (e.l.) Vår generasjn er i ferd med å bli servert en massiv regning fra freldregenerasjnen vår. Fr hver gang vksenplitikerne unnlater å priritere klimautfrdringa blir utgiftene litt større fr ss sm kmmer etter. Det er urettferdig. Nrsk plitikk er litt sm det her: Lederne fr strtingspartiene sitter i en rbåt. Erna g Jnas har kntrll ver hver sin åre. Plitikerne diskuterer frmueskatt g lakrispiper. Samtidig blåser det pp til strm på sjøen. Båten er i ferd med å synke. Erna g Jnas er pptatt med å diskutere, selv m alle vet at vi må begynne å r fr å unngå strmen. Da er det på tide å at nen andre tar ver årene g setter kurs fr land - fr de stre partiene har svikta. Vi vet hva sm skal til fr å kutte nrske klimagassutslipp. Frmueskatt er et viktig spørsmål, det, men det viktigste er trss alt at vi har en jrdklde det går an å leve på. Da må vi kmme ss i sving. De andre partiene sier at klimakrisa er vår tids største utfrdring, men hittil er Miljøpartiet De Grønne det eneste partiet sm vil gjennmføre den plitikken sm kreves fr å lykkes. Vi vet hva sm skal til: Vi må begynne å fase ut fssil energi nå, kntrllert g gradvis, g samtidig skape klimajbber sm skal erstatte de i ljenæringa. Det vil vi gjøre ved å satse på frnybar energi, sm havvind, slceller g bølgekraft. Vi vil bygge nye næringer til havs, satse på grønn skipsfart g fiske, g frske fram g utvikle ny teknlgi. Det grønne samfunnet er et gdt samfunn: Jeg gleder meg til å b i en by med mindre biler, mer parker, flere benker g ftballbaner. Jeg gleder meg til å være del av et samfunn hvr vi pririterer livskvalitet fran økende materiell kjøpekraft - Et samfunn med mer tid til venner, familie g kjæledyr. Jeg trr vi blir lykkeligere i et grønt samfunn, g derfr er jeg med i Grønn Ungdm g driver valgkamp fr Miljøpartiet De Grønne. Jeg gleder meg til debatten! (e.l.) I ressursbanken finnes flere eksempler på åpningsinnlegg fra sklevalget 2013 g

6 KLIMA OG FRAMTIDENS NÆRINGSLIV Kjernebudskap Vi vil lede Nrge på stø kurs ut av ljealderen g skape framtidas jbber nå! 3 SAKER Å TREKKE FRAM: 1. Klimajbber, nå! Vi vil satse på de grønne næringene g frnybarteknlgiene vi har frutsetninger fr å bli gde på - sm havvind, bølge- g tidevannskraft, getermisk energi g slenergi, g annen landbasert industri. Vi legger til rette fr bærekraftig skg-, hav- g jrdbruk, satser på utvikling av grønn skipsteknlgi, g vi skaper et mangfldig, fssilfritt næringsliv hvr smarte gründere g småbedrifter kan blmstre. 2. Gi ljeeventyret en lykkelig slutt! Fr å unngå klimakllaps må minst tre fjerdedeler av verdens lje, gass g kull ligge ubrent under bakken. Vi vil ha en planlagt utfasing av lje- g gassindustrien ver en 20-årsperide, g bygge pp et nytt frnybareventyr i stedet - slik at Nrge kan leve av å redde jrda, ikke ødelegge den. 3. Sats på småbedrifter g mer mangfld i næringslivet! Det finnes ikke ett gdt svar på Hva skal vi leve av etter lja? - det finnes mange! Vi vil legge til rette fr gründere, småbedrifter, innvasjn g ssialt entreprenørskap, slik at dagens klimafiendtlige g ensidige næringsplitikk erstattes med bredde g et mangfld av grønne næringer. PÅSTANDER OM VÅR POLITIKK MED FORSLAG TIL SVAR: Miljøpartiet De Grønne vil skru igjen krana ver natta, g avvikle ljeindustrien umiddelbart. Dette vil føre til tap av arbeidsplasser g Nrge vil bli et fattig land. Miljøpartiet De Grønne vil ha en gradvis, planlagt utfasing av lje- g gassindustrien i Nrge ver en 20-årsperide, samtidig sm vi bygger pp grønne næringer vi skal leve av etter lja. 1 5

7 1 Det er faktisk høyresiden g Arbeiderpartiet sm vil skru av krana ver natta - i alle fall hvis de både vil nå tgradersmålet (ne de sier) g frtsette å satse på lje g gass (sm de gjør)! Hvis verdens klimagassutslipp ikke har begynt å falle før i 2025, vil vi måtte kutte 90 % i året fr å greie tgradersmålet. DET betyr å skru av krana ver natta, det! Alle vet at denne mstillingen må skje uansett, både av klimahensyn g frdi lja en gang tar slutt. Vi mener den må begynne nå, mens vi fremdeles kan hindre skadelige klimaendringer. Over tre fjerdedeler/åtti prsent av verdens allerede påviste fssile reserver må bli liggende hvis klimamålene skal nås. Nrge, sm har tjent ss rike på det sm skaper klimaprblemene, har et histrisk g mralsk ansvar fr å gå fran. Dette er smart øknmisk plitikk! En str g statlig subsidiert ljeindustri hindrer mstilling til næringsliv sm kan være knkurransedyktig i en verden sm har løst klimakrisa. En planlagt utfasing av lje- g gassprduksjn frigjør kapital g kmpetanse sm kan brukes i det grønne skiftet. Det er ikke grunn til å frykte massearbeidsløshet g fattigdm sm følge av mstillinga - tenk ver det: Klimamstilling er j en kjempejbb! I Tyskland har de skapt grønne arbeidsplasser bare ved å mstille energisystemet sitt g satse på frnybar energi. Vi må gi mer penger til frskning g teknlgiutvikling innen frnybar energi, men gså investere i å skalere pp grønne teknlgier, sm havvind. Det nytter ikke å frske på ne man ikke vil satse på. Grønne arbeidsplasser i Nrge avhenger av hjemmemarkeder, sm skjermes mt knkurranse fra fssilindustrien g sm gis frutsigbare betingelser i ppbyggingsfasen. De Grønne har ingen løsninger fr hva vi skal leve av etter lja. Tull! Vi har mange knkrete frslag til hvrdan vi kan satse på klimajbber, innvasjn g utvikling av grønne teknlgier på mråder hvr Nrge har kmpetanse g naturgitte frdeler: Havvind: Miljøpartiet De Grønne freslår f.eks. å satse på havvind, frdi Nrge har: (1) en lang, frblåst kystlinje, (2) flere tiårs erfaring med svære metallknstruksjner på havet g (3) drøssevis med eksperter på vindturbiner sm bare klør i fingrene etter å få prøvd teknlgien sin på et hjemmemarked. 2 Nen kilder sier 2 milliner: Dette er trlig bare sant m vi inkluderer hele miljøsektren. 6

8 Vi må gjøre sm i elbilplitikken, hvr en smart teknlgi gis frdeler fr å kunne knkurrere mt en dum teknlgi; vi må beskytte frnybarteknlgien mt knkurranse fra en ppblåst lje- g gassindustri, g skape frutsigbarhet slik at flk tør å investere. Det har de gjrt i Tyskland g Danmark, g de er allerede langt fran Nrge i kappløpet m å bli best på det verden skal leve av etter lja. Vi freslår en plan fr å bygge piltanlegg g deretter lyse ut de første havblkkene fr kmmersiell drift innen 2018, med første fullskala havvindpark ferdig i Vi vil innføre en rdning med innmatingstariffer, sm garanterer en gitt pris fr hver enhet frnybar strøm - dette gir frutsigbarhet g vil utløse investeringer. Biøknmi: Nrge er rikt på naturressurser - både til lands g til vanns! Hvis vi frvalter dem frnuftig, kan de frnybare ressursene sm finnes i skgen, havet g i landbruket være en viktig del av levebrødet vårt i uverskuelig framtid. Vi må satse på kunnskap, frskning g utvikling av nye næringer innen både grønn g blå biøknmi: Vi vil satse på bærekraftig fiske g havbruk, blant annet gjennm investeringsstøtte til lukkede ppdrettsanlegg, kamp mt verfiske g mt ljebring i sårbare gytemråder. Vi vil satse på bærekraftig g dyrevennlig jrdbruk, g sikre lønnsmhet fr bøndene gjennm tllvern g pris, satse mer på øklgiske driftsfrmer g øke selvfrsyningsgraden. Vi vil frby nedbygging av matjrd. Vi vil satse på skg g bærekraftig skgbruk, g sikre et gdt regelverk fr miljøsertifisert skgbruk sm fremmer bimangfld g karbnlagring i skgen. Vi vil satse på bigass, g utnytte hgstavfall sm energiressurs. Vi fritar miljøsertifisert bidrivstff fr drivstffavgift, g etablerer et bigassprgram gjennm Enva. Skipsfart: Skipsfart er areal- g ressurseffektivt sm bare det, g Nrge har vært - g er - en maritim strmakt. Det skal vi frtsette å være gså når verftene ikke lenger bygger båter til ljeindustrien. Vi må satse på framtidens skipsfart, g utvikle nullutslippsteknlgier. Vi vil pprette et Marinva (50 mill.), etter mdell fra Enva, fr å støtte piltprsjekter g kmmersialisering av nullutslippsløsninger fr skip. Nullutslipp skal være krav ved flere ferjeknsesjner. 3 Vi gir 100 mill. til frskning på framtidens nærskipsfart gjennm MAROFF- prgrammet. Gründere g småbedrifter: I Nrge finnes mange dyktige gründere, kreative g driftige småbedriftseiere g høyteknlgiske miljøer i verdensklasse. Vi vil utløse det fulle ptensialet hs alle gde krefter sm driver næringsvirksmhet fr å framskynde det grønne skiftet, g gir 2 milliarder til gründere g småbedrifter i vårt alternative statsbudsjett: Vi gir selvstendig næringsdrivende rett til minstefradrag på lik linje med arbeidstakere, bedrer sykelønnsrdningen g msrgspenger fr dem g øker persnfradraget fr alle skatteytere til ,- fr å gjøre det lettere å klare seg på lav inntekt. Nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte skal få halv arbeidsgiveravgift de første 3 åra. 7

9 Nye, grønne ideer er avhengig av risikvillig kapital fr å realiseres! Vi freslår et katapultprgram (200 mill.) fr nyetablerte bedrifter g gir 1 milliard i statlig kapital til nye grønne investeringsfnd. Vi gir 400 milliner i økte bevilgninger til miljøteknlgirdningen i Innvasjn Nrge. Nrsk lje er den reneste i verden, g dessuten er det gd klimaplitikk å utvinne gass sm kan erstatte kull på verdensmarkedet. All lje er skitten. Når man snakker m hvr ren nrsk lje er, sikter man til tall sm indikerer at utslippene ved prduksjn av nrsk lje er lavere enn gjennmsnittet i verden. Men frskjellene er helt marginale; ver 95 % av utslippene kmmer når vi brenner ljen - et ljefat slipper ut ca. 400 kil CO2 uansett hvr det er prdusert. 4 Prduksjnsutslippene er heller ikke statiske, men varierer fra prsjekt til prsjekt; nen fssilfrekmster er vanskelige å få tak i enn andre. I 2011 km tall sm viste at lje fra Midtøsten faktisk var renere enn nrsk lje. Det krever mindre energi å hente fssile brensler pp fra ørkenen enn fra langt under havbunnen. Hvis vi skal redusere karbnfrurensningen glbalt i det tempet sm er nødvendig, så må Nrge bidra med utslippskutt på hjemmebane. SSB har påvist at ljekutt i Nrge gir nett utslippsreduksjn glbalt, g derfr klimagevinst. Det er ingen beviser fr at nrsk gass bidrar til å erstatte kull på verdensmarkedet i dag. Det er ikke mulig å bare lete etter gass på nrsk skkel; å satse på gass betyr i Nrge å satse på mer petrleumsvirksmhet sm vanlig. Nye studier tyder gså på at å erstatte kullkraft med gass ikke gir psitiv klimaeffekt - faktisk kan metanutslipp fra gassprduksjn, - frakt g -bruk nulle ut den effekten. Nen må la ljen g gassen sin ligge nå. Om ikke rike Nrge vil gjøre det, hvem kan vi da frvente at skal ta ansvar? Se gså: Verden trenger ikke nrsk lje g gass 3 Sm Lavik - Opedal ver Sgnefjrden: batterifergen 8

10 Havvindmøller er så dyrt at ljefndet vil være brukt pp på null kmma svisj med De Grønnes plitikk. De Grønne freslår ikke å bruke av kapitalen i ljefndet til å investere i havvind i Nrge. Vi viser i vårt alternative statsbudsjett hvrdan vi kan bruke av avkastningen, via statsbudsjettet, til å kick-starte et nytt ffshreeventyr med havvind på nrsk skkel. Havvind er ikke lønnsmt i dag, men på sikt vil Nrge kunne bli verdensledende på grunn av vår kmpetanse g våre naturgitte frtrinn. Staten kan spille en viktig rlle i å drive kstnadene ned, ved å gi gde øknmiske rammevilkår, slik at teknlgien kan få mdne g videreutvikles i fullskala kmmersielle havvindparker. Det glbale prisfallet på slcelleteknlgi skyldes i str grad en slik aktiv, statlig plitikk fr å drive fram det grønne skiftet. Selv m det kster å investere i det grønne skiftet innledningsvis, vil det lønne seg på sikt, både fr planeten, sivilsasjnen g all ppvksende ungdm i Nrge sm ønsker å tjene til livets pphld uten å ødelegge livets grunnlag. FAKTA OM SAKSFELTET: Frskning viser at: Den glbale gjennmsnittstemperaturen frsetter å øke. 11 av de 12 siste årene ( ) er blant de 12 varmeste årene siden målingene startet i Gjennmsnittlig glbalt havnivå steg gjennmsnittlig med 1,8 mm per år fra 1961 til Den gjennmsnittlige glbale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhld til ulike scenarier ligge mellm 1,1 g 6,4 C avhengig av framtidig utslippsutvikling. Fr at den glbale ppvarminga skal stanse et sted under 2 grader er det nødvendig at land sm Nrge fra g med neste år begynner å kutte sine utslipp med mellm 8 g 10% i året. I regjeringens frslag til statsbudsjett fr 2015 ble det lagt pp til en utslippsøkning fram til I følge flere frskningsrapprter er det teretisk sett fullt mulig at 100% av verdens energibehv er dekket av frnybare kilder, sm vind g slenergi, innen de neste ti årene. Danmark g Sverige har kuttet sine utslipp med hhv. 20 g 25% siden I nrsk lje g gassnæring har utslippene økt med 89% siden I Nrge slipper hver innbygger ut 10,6 tnn CO2 i året, mt en svensk innbyggers 5,9 tnn. 4 Sjekk ljehistriker Helge Ryggviks bk Nrsk lje g klima fr mer fakta m dette. 9

11 Utslipp fra nrsk veitransprt har økt med 32%, fra tungtransprt har økt med 60% g fra innenriks luftfart med 40% siden De Grønne mener at: Nrge må starte mlegginga til frnybarsamfunnet i dag. Dette innebærer å begynne utfasinga av den nrske ljeindustrien, g å slutte å lete etter mer fssile energikilder på nrsk skkel. Dagens subsidier til ljeindustrien må stanses. Nrge har et særskilt internasjnalt ansvar fr å gå fran sm et gdt eksempel på ffensiv klimaplitikk, blant annet frdi vi frvalter en gigantisk ljefrmue. Nrge bør trekke ut ljefndets investeringer i fssil energi. Nrge bør begynne å gi 1 % av brutt nasjnalinntekt (en klimaprsent ) til FNs grønne klimafnd årlig. Pengene skal hvedsakelig tas fra ljefndet. Skattesystemet må vris i en grønn retning. Miljøbelastende atferd g prdukter må skattlegges i større grad, samtidig sm en fjerner avgiftene på grønne alternativer. I statsbudsjettet freslås det å gjennmføre grønne skatte- g avgiftsendringer på til sammen 30 milliarder. 10

12 DYREVERN KJERNEBUDSKAP Vi vil ha velferd fr alle gså dyr! Dyr har egenverdi, g alle dyr skal behandles med større respekt g mtanke enn i dag. 4 SAKER Å TREKKE FRAM: 1. Frby pelsdyrppdrett g imprt av pels, nå! Pelsdyrppdrett er naturstridig g lvstridig rev g mink er ville rvdyr, g skal ikke leve hele livet i bur. Vi har freslått på Strtinget å starte avvikling av nrsk pelsdyrppdrett umiddelbart. Vi frbyr nye farmer, g gir ppdretterne fire års mstillingsstøtte. 2. Gd dyrevelferd i land- g havbruket skal lønne seg! Dyra i land- g havbruket er individer g frtjener gde liv. Vi vil satse på vegetariske alternativer g gjøre det lønnsmt fr bnden å investere i gd dyrevelferd, gjennm prduksjnsstøtte g lånebetingelser. Vi fremmer øklgiske driftsmåter g færre dyr per arealenhet, g vil erstatte pplysningskntrene fr kjøtt, egg g melk med en næringsuavhengighet infrmasjnstjeneste m mat g helse. 3. Trygge rammer g rettsikkerhet fr dyra! Alt fr mange kjæledyr frlates g mishandles. Flk sm vanskjøtter dyr blir sjeldent stilt til ansvar. Vi vil etablere sentre fr hjemløse dyr i de største byene, gi dyreeiere innføring i gdt dyrehld g ha en egen plitienhet fr dyrevernsaker (dyrepliti). Vi vil ha et eget næringsuavhengig dyretilsyn; Mattilsynet skal ikke ha den ppgaven. 4. Vern ville dyr! Naturvern g frbruksreduksjn er gså dyrevern! Ville dyr får stadig mindre plass til å bltre seg på, utnyttes grvt av frfengelige g grådige mennesker, g trues av klimaendringer g frurensing. De Grønne vil verne mer natur g habitater, både i Nrge g utlandet, g frby misbruk av dyr til underhldning inkludert ville dyr i sirkus. PÅSTANDER OM VÅR POLITIKK MED FORSLAG TIL SVAR: Det er ekstremt å frby pelsdyrppdrett - la ss heller satse på en bærekraftig utvikling i pelsnæringa, g stenge ned verstingene sm mishandler dyra. 11

13 I dyrevelferdslven står det at alt dyrehld i Nrge skal gjennmføres i tråd med dyras artstypiske behv. Det er ikke et artstypisk behv fr rev g mink å sitte stille i trange bur hele livet. Rev g mink er ville rvdyr de skal jakte, grave, svømme g bevege seg fritt ver stre mråder. Selv m versting -pelsfarmene er ille, er det faktisk frskriftene sm tillater pelsdyrppdrett sm er hvedprblemet. Pelsdyrppdrett er i seg selv ufrenelig med gd dyrevelferd, gså når det drives frskriftmessig. Til ettertanke: Rev sm avles fr pelsen kan, etter frskriftene, hldes på et gulvareal på 1,2 kvadratmeter mink får enda mindre. Retningslinjer fr hld av dyr i dyrepark (1995) sier derimt at rev bør ha minst 1 dekar per familie, g at hver enkelt mink bør ha minst 100 kvadratmeter g tilgang til vann. Ville du latt hunden din b i et trangt bur hele lives? Nei, tenkte det. Selv ikke tamme eller dmestiserte dyr trives i bur. Det går ikke an å avle fram rvdyr sm digger å leve i bur både steretyp g passiv/apastisk adferd hs dyra kan vitne m lidelse g frustrasjn. Dere er mer pptatt av dyr enn av mennesker. Vi vil ha velferd fr alle mennesker g dyr. Grønn slidaritet strekker seg lenger enn kun til å mhandle mennesker; men den mhandler gså mennesker, i alle land inkludert framtidige generasjner. Vi ser ikke på mennesket sm hevet ver naturen, men sm en del av den akkurat sm dyra! Det betyr ikke at vi vil likebehandle mennesker g dyr i alle henseende, men at vi anerkjenner dyrs egenverdi g rett til å få utløp fr sine artstypiske behv. 1 Dyr skal ha tilgang til naturlig utemiljø, livsutfldelse g hvile, akkurat sm mennesker. Kan du lide, g blir utsatt fr lidelse, så bør det vedtas plitikk sm gjør at lidelsen blir redusert, uansett hvilken art du tilhører. Vi vil skjerme både dyr g mennesker fra unødig lidelse. 1 Også menneskers artstypiske behv skal med i ligningen. En katt g et menneske har ulike artstypiske behv g trekk, ne sm ikke taler fr praktisk likebehandling. Et artstypisk trekk sm deles av nærsagt alle arter, er tendensen til å bry seg mest m individer g grupper fra sin egen art. 12

14 Vil dere at alle skal bli veganere, eller? Hva skal bøndene leve av? Selv m det at flere velger et vegansk levesett nk kan både klima, miljø g dyr, er ikke Grønn Ungdm g Miljøpartiet De Grønne veganistiske rganisasjner. Vi arbeider fr å redusere kjøttfrbruk g prduksjn, g gjøre investeringer i dyrevelferd lønnsmme samt kravene fr gdt dyrehld strengere, men anerkjenner at gså egg, kjøtt g melk vil spille en rlle når vi skal øke nrsk selvfrsyning av mat. Dagens kjøttprduksjn må bli mindre intensiv, g styres ver på husdyrslag sm utnytter grvfôr g beitearealene best. Den betydelige kraftfôrbruken hs disse husdyrene må ned til høyst 25% på månedbasis. Fôrpptak på utmarksbeite må gi minst like str uttelling sm bruk av grvfôr fra innmark i tilskuddssytemet. Vi vil styrke andre prduksjner innen jrdbruket enn melk g kjøtt, fr eksempel grønnsaker g frukt. Venstre g SV er like gde på dyrevern sm De Grønne. Miljøpartiet De Grønne fikk høyest scre fra både NOAH (9/10 peng) g Dyrevernalliansen (terningkast 6) fr vår dyrevernplitikk før valget i Venstre g SV rangerer på 2. g 3. plass; de viser mye gd vilje, men lite gjennmføringsevne. Venstre: NOAH mener Venstre fkuserer fr lite på dyrevern på Strtinget. Venstre vil bare vurdere å pprette et dyretilsyn, g har ingenting imt å legge en slik rganisasjn under Mattilsynet. Venstre støtter nrsk hval- g selfanst. 2 Dyrevern blir neppe priritert i Venstre i sitt samarbeid med Høyre (2/10 peng fra NOAH) g FrP (3/10). SV: SVs praktiske dyrevernsplitikk har sviktet i deres samarbeid med andre partier. Under de rødgrønne var det Senterpartiet sm styrte Landbruksdepartementet (g dermed Mattilsynet, sm har ansvar fr dyretilsyn i dag). Senterpartiet har fått karakter 0 av 10 fra NOAH; SV har med dette vist at dyrevern ikke har vært blant deres pririterte saker. SV vil bare frby bruk av elefanter (ikke alle ville dyr) i sirkus, g nevner ikke hval- g selfangst. 13

15 FAKTA OM SAKSFELTET: Hvrfr er dyrevern viktig? Filsfen Jeremy Bentham ( ) skrev det slik: «Spørsmålet er ikke Kan de tenke? eller kan de snakke? - men Kan de lide?» Følelsesdelen av hjernen tilhører hjernens «gamledel». Evlusjnsterien viser til at denne ble utviklet allerede i reptil- eller fiskestadiet. Nervesystemet er enda eldre, g finnes hs virvelløse dyr. Dette er ikke så rart, ettersm at følelser g nerver er vesentlige deler av mange arters verlevelsesstrategi. Gjennm evlusjnen har denne utviklet seg. Mennesker har flere nyanser. 2 Merk at gså en del MDG-fylkeslag i Nrd-Nrge støtter dette, g at Rasmus Hanssn har reservert seg mt De Grønnes arbeidsprgram m hval- g selfangst. 14

16 SKOLE- OG UTDANNINGSPOLITIKK Se gså Grønn Ungdms skleplitiske plattfrm. KJERNEBUDSKAP Vi vil ha en gd, mangfldig skle - sm ser hele eleven g utdanner hele mennesker. 4 SAKER Å TREKKE FRAM: 1. Vi krever kamp mt mbbing g mer helsepersnell inn i sklen! Psykiske lidelser g vansker er på fremmarsj hs unge, kampen mt mbbing er ikke ver g frtsatt er det mangel på helsepersnell i sklen. Derfr har vi freslått flere tiltak fr å bekjempe mbbing g gi elevene et bedre psykisk helsetilbud i vår skleplitiske platfrm. 2. Yrkesfagene må få en ny giv! Det grønne skiftet kmmer ikke uten fagarbeidere. Derfr har Grønn Ungdm g Miljøpartiet De Grønne vedtatt en reslusjn hvr vi lister pp 15 tiltak fr å redusere frafall g øke kvaliteten på de yrkesfaglige videregående linjene. 3. Mer frihet til læreren! Læreren bruker i dag stre deler av arbeidstida på unødvendig byråkrati. Vi vil gi læreren mer tid til undervisning av sklens viktigste mennesker elevene. Da må vi redusere kravene til unødvendig rapprtering g dkumentasjn, g sørge fr å ansette flere til å gjøre administrative ppgaver. 4. Flere elevrettigheter, styrket elevdemkrati g mer elevmedvirkning! Fr at elevens rettigheter skal ivaretas mener Grønn Ungdm at elevrådene må ha reell medbestemmelsesrett. Det er helt essensielt at alle elever i nrsk skle får pplæring i de rettighetene de har. Les mer i vår skleplitiske plattfrm. PÅSTANDER OM VÅR POLITIKK MED FORSLAG TIL SVAR: Når dere går inn fr nivådeling åpner dere fr klasseskiller mellm svake g sterke elever sm bare vil frsterke de negative frskjellene enda mer. Vi går inn fr en mderat nivådeling i et begrenset utvalg fag. 15

17 Arbeidsprgrammet sier at vi vil: Åpne fr en mderat utvidelse av sklenes anledning til å gruppere elevene etter nivå g interesser, spesielt i matematikk g språkfag. Dette er ikke det samme sm å dele pp klasser g undervisning. Det handler m å gi læreren frihet til å utfrdre de elevene sm kmmer langt i et fag med mer krevende ppgaver. Vil dere ikke at elevene skal være på sklen, siden dere vil fjerne fraværsgrense? Det er selvsagt viktig at elevene skal møte pp i undervisningen. Vi mener imidlertid at det å innføre en rigid fraværsgrense er å behandle symptmet g ikke selve prblemet. Heller enn å straffe elever sm av ulike årsaker ikke møter til all undervisning, må en spørre seg hvrfr disse elevene ikke stiller pp, g iverksette tiltak deretter. Lærere har allerede sanksjnsmuligheter verfr elever sm faktisk ikke har vært nk på sklen til at læreren har undervisningsgrunnlag. Vi vil at læreren, g ikke at en stivbeint regel fra plitikerhld, skal avgjøre m det er grunnlag fr å vurdere elevenes fagkmpetanse. Dere stiller ikke rdentlige krav til elevene når dere ikke vil gi lærerne sanksjnsmuligheter ved fravær. Grønn Ungdm mener at elever sm har valgt å gå på videregående skle skal ha krav å frhlde seg til. Vi mener imidlertid ikke at alle elever er like, g at den mengden undervisning sm er nødvendig fr å gi en elev karakter er lik hs alle elever. Læreren skal avgjøre m det er vurderingsgrunnlag fr den enkelte elev, basert på kmpetanse g innsats sett i sammenheng med livssituasjn g ekstreme frhld. Når dere vil innføre en time fysisk aktivitet hver dag, så må dere gså freslå å ta ne ut av sklen! Én time fysisk aktivitet m dagen er ikke synnymt med én time ekstra på timeplanen. Det er rm fr mer fysisk aktivitet innen dagens timetall. Fysisk aktivitet kan legges inn i g kmbineres med de fleste fag. 16

18 Fysisk aktivitet trenger ikke være gymtimer. Det kan fr eksempel være en tur i skgen i naturfagstimene, eller en uteundervisning av ymse slag. Det viktigste er at barn i nrsk skle allerede fra de er små blir vant til en riktig mengde aktivitet. Stillesitting g vervekt er et altfr strt g stadig større flkehelseprblem. Hva med studentplitikk? Det har dere ikke ne av! J, det har vi gitt: De Grønne ønsker frittstående universiteter sm kan tilby utdanning på aller høyeste nivå g drive både grunnfrskning g annen frskning etter egne pririteringer. Vi verner m gratisprinsippet, g vil ikke innføre studieavgift. Derimt har vi freslått 11 måneders studiestøtte i vårt alternative statsbudsjett. Vi vil at ffentlig finansiert frskning (data g publikasjner) skal frigis (Open Access) g være gratis tilgjengelig fr alle. Vi vil bygge 3000 nye studenbliger i året til behvet er dekket. FAKTA OM SAKSFELTET: Grønn Ungdms grunnlagsplitikk fr skle fra 2012 gir deg en gd innføring. De Grønne mener at: Sklen skal se hele eleven - derfr går vi inn fr mer praktiske, kreative g estetiske valgfag allerede i grunnsklen. Sklens frmålsparagraf må bli livssynsnøytral. Sklen skal rmme g stimulere alle elever, uavhengig av livvsyn. Antallet skletimer per dag må ikke økes. Sklen er ikke den eneste arenaen fr læring, g friheten til - g ansvaret fr - å dispnere egen tid har egenverdi. En underfinansiert heldagssklerefrm betyr ikke nødvendigvis bedre læring, bare lenger skledag. Seksualundervisninga må styrkes, g fkusere mer på vldekt g vergrepsprblematikk. Vi ønsker en bredere seksualundervisning sm tar fr seg sunne, sikre g samtykkende relasjner. En grundig seksualundervisning kan frebygge både grenseverskridende atferd g psykiske helseplager knyttet til krpp, legning g kjønnsidentet. Elevene skal ha mulighet til å stryke pp til 14 dager fravær fra vitnemålet fr plitisk eller rganisatrisk arbeid. 17

19 LIKESTILLING Se gså Grønn Ungdms likestillingsplitiske plattfrm. 3 SAKER Å TREKKE FRAM: 1. Du er ikke ditt kjønn! Kjønnsidentitet g kjønnsrller skal ikke påvirke menneskers tilgang til plitisk eller øknmisk makt. De Grønne ønsker seg ikke bare en frmell likestilling, der kvinner g menn har like rettigheter, vi jbber fr reell mulighetslikhet g at alle skal være mest mulig frie fr hemmende frdmmer - uavhengig av kjønn. 2. Det finnes flere kjønnskategrier enn t! Alle skal være frie til å definere g leve ut sin egen kjønnsidentitet, gså på tvers av det heternrmative. Myndighetene må anerkjenne at det eksisterer flere kjønnskategrier enn kvinne g mann, g innføre et tredje juridisk kjønn. 3. Nei til retusjert reklame! I dag lider nrske kvinner av spisefrstyrrelser. Anreksi er den tredje vanligste dødsårsaken i Eurpa blant unge kvinner. De Grønne vil bekjempe krppshysteriet. Vi vil både ha mindre reklame i det ffentlige, g kreve at reklame sm framstiller manipulerte mennesker skal være tydelig merket. PÅSTANDER OM VÅR POLITIKK MED FORSLAG TIL SVAR: Miljøpartiet De Grønne har ingen knkret plitikk på likestilling. Grønne partier glbalt springer ut fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen g kvinnebevegelsen, g Miljøpartiet De Grønne er intet unntak. I charteret til Glbal Greens, sm Miljøpartiet De Grønne er tilsluttet, står det at grønne partier skal arbeide fr likestilling mellm kvinner g menn på alle mråder av det ssiale, øknmiske, plitiske g kulturelle liv (2012). Selv m likestillingsplitikken til De Grønne kan bli mer knkret, utfyllende g spisset (ne bl.a. vi i Grønn Ungdm jbber fr - vår likestillingsplattfrm er kanskje den mest prgressive i landet), har partiet et uttalt mål m å føre en feministisk plitikk, g vi freslår gså knkrete punkter: De Grønne krever likelønn g reell lønnsutjevning til frdel fr kvinnedminerte yrker, g arbeider bl.a. fr like vilkår fr skiftarbeid i industrien g turnus i helse- g ssialsektren. De Grønne jbber fr krtere arbeidstid, ne sm vil gjøre det lettere fr både kvinner g menn å kmbinere jbb med msrgsppgaver i hjemmet. Grønn Ungdm skriver i sin likestillingsplattfrm: I takt med en gradvis g generell arbeidstidsfrkrting, minst ned til 6 timers nrmalarbeidsdag, må lønnsfrskjellene utjevnes etter prinsippet m lik lønn fr arbeid av lik verdi. De Grønne vil mtarbeide alle frsøk på å innskrenke retten til selvbestemt abrt. De Grønne vil frebygge vldtekt, bl.a. med tidligere g bedre seksualundervisning, sm tar pp vergrepsprblematikk g sunne relasjner. Vi vil pprette en nasjnal etterfrskningsenhet fr vldtekt i plitiet, g sikre nødvendige midler til krisesentre g vldtektsmttak i hele landet. 18

20 I tillegg mener vi at likestilling handler m mer enn det materialistiske. Så lenge løpe sm en jente er negativt ladet g byene våre er fulle av seksualiserte, urealistisk retursjerte idealer, vil vi ikke ppnå likestilling. Så lenge gutter føler at de ikke kan vise følelser frdi gutter gråter ikke, så vil vi ikke ppnå likestilling. De Grønne anser at likestilling g likeverd skal gjelde alle, g vil gi transpersner g kjønnsminriteter diskrimineringsvern i lvverket. Grønn Ungdms likestillingsplattfrm er mer gjennmført når det gjelder LHBTIQ+rettigheter enn MDGs prgram, g inkluderer krav m at lærere skal utdannes i nrmkritisk pedaggikk, innføring av tredje juridisk kjønn g kjønnsnøytrale prnmen, bedre behandlingstilbud fr transpersner g beskyttelse av LHBTIQ+flyktninger. De grønne kan ikke tas alvrlig på likestilling g feminisme sålenge de er fr å ppheve sexkjøpslven. I Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprgram fr står det at partiet vil: Avvikle sexkjøpslven g fkusere etterfrskningsinnsatsen mt hallikvirksmhet g vld mt prstituerte. Grønn Ungdm har tatt aktivt stilling mt dette punktet, g mener sexkjøpslven må behldes g håndheves bedre - en avvikling nå, etter bare fem år, vil være frhastet. Rapprter tyder på at lven virker etter hensikten, men datagrunnlaget kan bli bedre. Viser det seg at lven i praksis frverrer situasjnen fr prstituerte, må vi åpne fr å justere praksis. Sexkjøpslven er et stridsspørsmål i Miljøpartiet De Grønne, g vteringen ver prgrampunktet på landsmøtet i 2013 var veldig jevn. Det er grunn til å frvente mkamp m punktet i De Grønne er mt sexkjøpslven frdi enkelte funn kan vitne m at lven har frverret livssituasjnen fr de prstituerte. Partiet lytter til rganisasjner sm jbber daglig med prstituerte, sm Pr Senteret, g sier nei til sex-kjøpslven. Frdi argumentasjnen bygger på hensynet til kvinnenes situasjn g et ønske m ikke å gjøre denne verre, er det uredelig å påstå at dette gjør partiet mindre pptatt av likestilling eller kvinners rettigheter g levekår. Den høye andelen kvinner sm jbber deltid (34,5 % av kvinner mt 13,7 % menn) er en av de stre likestillingsutfrdingene, men De Grønne vil j helst at vi alle skal jbbe mer deltid. Frivillig deltid er ikke et prblem i seg selv, det er den skjeve frdelingen av deltid mellm kvinner g menn, samt graden av ufrivillig deltidsarbeid, sm er prblemet. Når kvinner jbber deltid, blir mannens inntekt viktigere g kvinnen ender mest sannsynlig med hvedansvaret hjemme. Dette gjør kvinner mindre selvstendige øknmisk g kan føre til at mannen får mindre tid med barna. Det at en familie bestemmer seg fr at de klarer seg med litt mindre inntekt g litt mer tid er imidlertid et gde. Da har familien tatt et valg m å priritere tid fran penger g ting, g det er akkurat dette klimakrisa krever av ss: Lavere frbruk. De Grønne skiller mellm frivillig g ufrivillig deltid, g er negative til sistnevnte. Vi vil videreføre arbeidsmiljølvens bestemmelser m vikarbruk, midlertidige ansettelser g deltidskntrakter. (Prgrampunktet ble vedtatt før regjeringen Slbergs endringer av arbeidsmiljølven, ne sm innebærer at vi er mt disse endringene). 19

21 FAKTA OM SAKSFELTET: De siste 50 årene har vi sett en revlusjn når det gjelder rganiseringen av samfunnet vårt. Når histrikerne ser tilbake på vår tid vil de kanskje telle likestillingsrevlusjnen sm, ved siden av klimaendringer, den viktigste hendelsen i vår tid. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1978 før kvinner måtte ydmykes fran en nemd fr å ta abrt. Litt statistikk: I 1975 var under halvparten av kvinner i lønnsarbeid, i 2007 var tallet 78% (Hlst 2009). Av Nrges rdførere er 77,5% menn g 22,5% kvinner På strtinget er 60,4% menn g 39,6% kvinner. Av daglige ledere i aksjeselskaper (AS) er 84,6% kvinner g 15,4% menn Av styremeldemmer i aksjeselskap er 82,1% menn g 17.9 % kvinner. Kvinner tjener i snitt 85,8% av det menn tjener. De Grønne mener at: Feminisme g likestilling har vært viktig fr den grønne bevegelsen fra starten av g mange av våre søsterpartier (blant andre Miljöpartiet i Sverige) er veldig sterke på mrådet. De Grønne ønsker seg ikke bare en frmell likestilling, der kvinner g menn har like rettigheter, men jbber fr reell mulighetslikhet g at alle skal være mest mulig frie fr hemmende frdmmer, uavhengig av kjønnsidentitet g seksuell rientering. Det finnes strukturelle frhld sm kan føre til at særlig kvinners liv blir vanskeligere. Grvt sagt kan vi si at kvinner jbber turnus i helsevesenet g menn jbber skift i industrien. Helsevesenet er preget av mye deltid g lav lønn, mens skiftarbeid gjerne preges av mer heltid g høyere lønn. De grønne mener dette er del av en trend der kvinnearbeid valueres lavere enn arbeid utført av menn g vil arbeide fr lønnsutgjevning. Det er viktig fr De Grønne at likestilling ikke bare handler m den hvite middelklassen. I arbeidsprgrammet fkuseres det mye på å følge pp innvandrerkvinner bedre slik at de kan kmme inn i arbeidslivet, lære språk g ta aktivt del i samfunnslivet. Vi vil styrke arbeidet mt tvangsekteskap, kjønnslemlestelse g vld i familien. Dette gjør vi blant annet ved å ppretthlde g styrke landets vergreps- g vldtektsmttak g sikre midler til krisesentre fr både kvinner, barn g menn. Det er viktig at slike tilbud gjelder gså fr menn, sm fte kan være uten åpenbare muligheter, skulle de ppleve fr eksempel mishandling. Den grønne likestillingen er en likestilling sm tar inn ver seg at kjønn ikke er klart avgrenset til t bkser, mann g kvinne. Istedet mener vi at det bør være fritt fr den enkelte å definere sin kjønnsidentitet. I dag blir mennesker sm ikke passer inn i tkjønnssystemt uverdig behandlet både juridisk g i helsevesenet. Se gså: SKEIV POLITIKK 2 Merk at denne tilnærmingen høster kritikk fra enkelte kjønnsfrskere: Summen av tiltak g bekymringer sm retter seg spesifikt mt innvandrerkvinner i MDGs arbeidsprgram tilsier at partiets verdsetting av såkalt kulturelt mangfld ikke kan tlkes sm en verdsetting av nen frm fr grunnleggende kulturell frskjell. 3 Merk at det fremdeles er et ne åpent spørsmål hva grønn feminisme betyr fr akkurat Miljøpartiet De Grønne. Det finnes flere understrømmer av feministisk tankegds sm vektlegges ulikt av ulike grønne partier, g De Grønne har en jbb å gjøre med å finne seg selv her. Den grønne likestillingen i dette punktet må frstås sm Grønn Ungdms favrittstrømning, sm kmbinerer queer-feminisme, økfeministiske elementer g mer tradisjnell kvinnekamp. Det kan dg være lurt å unngå de stre idelgiske debattene i paneldebatt i sklevalget. 20

22 SKEIV POLITIKK Se gså Grønn Ungdms likestillingsplattfrm. 3 SAKER Å TREKKE FRAM: 1. Innføre en tredje juridisk kjønnskategri g kjønnsnøytralepersnnummer. I dag tvinges en nesten gjennmgående til å plassere seg selv enten i kategrien kvinne eller mann. Dette diskriminerer de av ss sm ikke definerer seg innenfr disse kategriene. 2. Jbbe fr bedre beskyttelse av mennesker sm frfølges på bakgrunn av legning g/eller kjønnsidentitet. Disse må få et fristed i Nrge. Selv m vi har en vei å gå i Nrge, er rettighetene fr legnings- g kjønnsminriteter heldigvis langt bedre enn i en rekke andre land i verden hvr hmfile g transpersner frfølges systematisk. Disse menneskene bør ha krav på beskyttelse. 3. Alle sm jbber med barn må utdannes i nrmkritikk. Pedagger skal være bevisste på - g stimulere til refleksjn m kjønnsrller g likestillingsspørsmål i det daglige. Pedaggiske tilnærminger med et kritisk blikk på ssiale nrmer knyttet til kjønn g seksualitet må fremmes. PÅSTANDER OM VÅR POLITIKK MED FORSLAG TIL SVAR: I Nrge har j hmfile samme rettigheter sm alle andre. Andre seksuelle rienteringer enn heterfili er frtsatt sett på sm annerledes g ne sm en kan velge å tlerere eller ikke, gså i Nrge. Dette skyldes den såkalt heternrmative (g feilaktige) antagelsen at den eneste «nrmale» samlivsfrmen er mellm t mennesker av mtsatt kjønn. Heterfile trenger ikke jbbe fr å bli gdtatt daglig. Det må hmfile, bifile g transpersner. Grønn Ungdm vil ha et samfunn der ingen må leve i frykt fr at freldre, msrgspersner eller andre ikke skal akseptere ens seksuelle rientering. Nrmkritikk i sklen er en tvangstrøye hvr alle skal bli hmfile gutter i rsa kjle. At mennesker selv velger hvrdan de skal leve er den eneste sanne friheten. Frie valg begrenses av ssiale sanksjner i dag. Menn sm gjør feminine ting risikerer å mbbes. Nrmkritikk setter lys på nrmene sm legitimerer de ssiale sanksjnene. Nrmkritikk handler nettpp m å legge til rette fr et mangfld av valgmuligheter fr individet. I en fri verden skal gutter kunne velge mellm å gå i bukser eller kjle uten at det blir sett på sm rart. Kjernefamilien er den beste familien. 21

23 Vi er ikke imt kjernefamilien, men vi trr ikke at det er den eneste riktige familieknstellasjnen. Vi grønne mener at alle mennesker har rett til å frme egne liv. Hvr gd familien er avgjøres ikke av kjønnsidentiteten til freldrene. Likestillingen har gått så langt at vi snart ender sm intetkjønn. Likestillingen har ikke gått fr langt. Hva slags kjønn g kjønnsidentitet du har definerer frtsatt i str grad hvr mye makt g innflytelse du kan få, både plitisk g øknmisk. Vår plitikk har ikke sm mål at alle skal bli intetkjønn, bare at alle skal ha rett til å definere sin egen kjønnsidentitet g sitt eget kjønnsuttrykk. Vi vil gjøre livet lettere fr alle sm faller utenfr det heternrmative - nrmer sm bygger pp rundt tradisjnelle steretyper m maskuline, aggressive menn g feminine, myke kvinner sm det eneste naturlige. Blir ikke samfunnet veldig rart m vi åpnet pp fr en tredje kjønnskategri? Flere land, sm f.eks. Nepal, har en tredje kjønnskategri g det fungerer bra. Det er ikke en naturlv sm sier at det kun eksisterer juridisk kjønn kvinne g juridisk kjønn mann. Kjønn er både en ssial kategri g en bilgisk kategri, g gså på bilgisk side er naturen mindre binær enn tradisjnen tilsier, gitt at det finnes f.eks. interseksualitet. FAKTA OM SAKSFELTET: LHBTIQ+ er en frkrtelse sm står fr lesbiske, hmfile, bifile, transpersner, interseksuelle g queer-persner. + -tegnet indikerer alle sm måtte falle utenfr disse kjønnsidentitetskategriene. Også brukt er: LHBT g LHBTQ. Siden 1972 er ikke lenger hmseksuelle handlinger mellm menn straffbart i Nrge. Hmfile kan inngå ekteskap i Nrge, adptere g lesbiske par har rett til assistert befruktning. Nrge praktiserer frtsatt tvangssterilisering av de av ss sm ønsker å endre juridisk kjønn slikt at det samsvarer med kjønnsidentiten, men regjeringen har varslet at dette kravet skal fjernes. Kartlegginger av levekårene fr LHBTIQ+-persner viser at et mindretall viser tegn til marginalisering gjennm større symptmbelastninger både når det gjelder smatiske lidelser 22

24 g psykisk helseprblemer, lavere tilfredshet med livet, flere negative erfaringer på arbeidsg studiested g mindre åpenhet m egen seksuell rientering. Når det gjelder selvmrdrelaterte frhld er LHBTIQ+-gruppen fremdeles verrepresentert på statistikken ver selvmrdstanker g selvmrdsfrsøk. Beflkningens hldninger til LHBTIQ+-persner er en viktig leverkårsfaktr. Rapprten viser at det er str g økende ppslutning mkring psitive hldninger til LHBTIQ+-persner på generelt grunnlag, samtidig sm negative hldninger g handlinger kan påvises i knkrete situasjner. De Grønne mener: De Grønne er tilhengere av mangfld, g i prinsipprgrammet står det følgende: Mangfld er en frutsetning fr å finne nye løsninger på kllektive g individuelle utfrdringer. Vi grønne mener at alle mennesker har rett til å freta egne valg, uttrykke seg fritt g frme egne liv men med respekt fr andres liv g behv. Denne friheten mfatter de ssiale, kulturelle, intellektuelle g åndelige aspektene i et menneskes liv, så vel sm de materielle. Å sikre mangfldet krever gjensidig frståelse, respekt g aktiv beskyttelse. Mangfld beskytter mt intleranse, ekstremisme g ttalitære styresett, g er en uunnværlig kilde til inspirasjn g frnyelse. Slidaritet med alle verdens mennesker er gså en grunnpilar i grønn plitikk. I Sverige g i Eurpa er De Grønne mest prgressive partiene på LHBTQ-plitikk, g har eierskap på saksfeltet. I Arbeidsprgrammet til De Grønne står det et punkt m å bedre sklemiljøet g stppe mbbing. De Grønne vil gså stanse tvangssteriliseringen. Grønn Ungdm har vedtatt en egen likestillingsplattfrm (sm innspill til Miljøpartiet De Grønne), g jbber med nrmkritikk g kritiserer det heternrmative. Samfunnet bygges etter nrmer sm frutsetter at alle er født enten mann eller kvinne g er heterfile. Fr persner sm ikke passer inn i denne nrmen kan dette ppleves sm svært begrensende. Dette kan vi endre på med nrmkritikk. Grønn Ungdm mener at et hvert menneske skal ha friheten til å definere sin egen kjønnsidentitet, g har råderett ver egen krpp. Se gså: LIKESTILLING 23

25 LANDBRUK OG MATPOLITIKK 3 SAKER Å TREKKE FRAM: 1. Bærekraftig g rettferdig matprduksjn, nå! Vi jbber fr et mer bærekraftig landbruk med bedre dyrevelferd g økt selvfrsyning. Vi vil at dyra skal få spise krtreist, nrsk gress - ikke kraftfôr basert på brasiliansk sya, sm bidrar til å rasere regnskg g svekke matsikkerheten. 2. Vern matjrda! Kun 3% av Nrges ttale areale er dyrkbar mark. Kun 1% er egnet til krnprduksjn. Likevel pririterer regjeringa å bygge IKEA på dette arealet. Vi må ta kampen fr jrdvern, g innføre ttalfrbud mt nedbygging av matjrd. 3. Klimavennlig diett - vi må spise mindre kjøtt. Av både miljømessige g flkehelsemessige hensyn burde vi spise mindre kjøtt, g fremme vegetariske alternativer. Derfr vil vi satse mer på prduksjn av krn, frukt g grønt, g avvikle pplysningskntrene fr egg, kjøtt g melk til frdel fr næringsuavhengige pplysningstjenester. PÅSTANDER OM VÅR POLITIKK MED FORSLAG TIL SVAR: Vil dere at alle skal bli veganere, eller? Hva skal bøndene leve av? Selv m det at flere velger et vegansk levesett nk kan skåne både klima, miljø g dyr, er ikke Grønn Ungdm g Miljøpartiet De Grønne veganistiske rganisasjner. Vi arbeider fr å redusere kjøttfrbruk g -prduksjn, g gjøre investeringer i dyrevelferd lønnsmme - samt kravene fr gdt dyrehld strengere, men anerkjenner at gså egg, kjøtt g melk vil spille en rlle når vi skal øke nrsk selvfrsyning av mat. Dagens kjøttprduksjn må bli mindre intensiv, g styres ver på husdyrslag sm utnytter grvfôr g beitearealene best. Den betydelige kraftfôrbruken hs disse husdyrene må ned til høyst 25 % på månedsbasis. Fôrpptak på utmarksbeite må gi minst like str uttelling sm bruk av grvfôr fra innmark i tilskuddssystemet. Vi vil styrke andre prduksjner innen jrdbruket enn melk g kjøtt, fr eksempel grønnsaker g frukt. Rvdyrplitikken deres er det mest landbruksfiendtlige sm har skjedd nrsk plitikk! Dere tar ikke hensyn til sauebøndene! 24

26 Det er feil. Vi frsøker å ha t tanker i hdet samtidig: Grønn Ungdm g De Grønne ønsker at det skal være levedyktige rvdyrbestander i Nrge, samtidig sm vi vil gjøre det mulig å drive beitenæring. Vi har frståelse fr at rvdyrangrep er alvrlig fr de bøndene sm rammes av det. Derfr freslår De Grønne langt større tilskudd til beitenæringa (vi øker tilskuddene til dyr på utmarksbeite med 50 prsent). Vi vil gså satse hardt på tiltak sm frebygger rvdyrangrep, sm f.eks: gjeting, gjerding, vervåking g bruk av raser med naturlig frsvarsinstinkt. Vi gir 50 milliner i vårt alternative statsbudsjett til frebyggende g knfliktdempende tiltak i rvviltfrvaltningen. Det må satses mer helhetlig g systematisk på frskning g prsjekter fr å finne gde løsninger sm ikke innebærer å utrydde ulv, jerv g bjørn fra nrsk natur. Rvdyr er en naturlig del av nrsk fauna, g øksystemet mister integritet, stabilitet g skjønnhet m mennesker skulle utrydde dem. At Nrge skal bli mer selvfrsynte g beskytte nrsk landbruk med tllmurer er prteksjnistisk g uslidarisk verfr fattige land sm trenger markeder fr sine landbruksprdukter. Beflkningsvekst vil gjøre det nødvendig å øke den glbale matprduksjnen i årene sm kmmer. Samtidig gjør tap av matjrd g press på øksystemer det vanskeligere å prdusere mat. FN anslår at matprduksjnen glbalt vil falle med 2 % hvert tiår framver, mens behvet fr mat vil øke med 14 % hvert tiår. I slidaritet med alle sm går sultne har rike land et ansvar fr å utnytte egen matjrd til å prdusere så mye menneskemat sm mulig, samt hindre matsvinn g sløsing. Vi kan ikke legge unødvendig beslag på matjrd i det glbale Sør (f.eks. til prduksjn av dyrefôr til vårt skyhøye kjøttfrbruk). De Grønne vil fremme prinsippet m nasjnenes matsuverenitet i alle internasjnale frhandlinger. Vi er tilhengere av internasjnal handel g utveksling av varer g tjenester ver landsgrensene, så fremt handelen er rettferdig g bærekraftig. Vi mener det er viktig at fattige land får mulighet til å bygge pp g beskytte egne hjemmemarkeder fr sine landbruksprdukter, slik sm vi har gjrt. Derfr jbber vi fr et mer fleksibelt tllregime g mt eksprtsubsidier på nrske landbruksvarer. Vi vil øke fattige lands andel av matimprten til Nrge, g på sikt sertifisere all slik imprt gjennm Fairtrade eller lignende rdninger. Kan vi ikke bare flytte matjrden til et annet sted? Enkelte undersøkelser viser at det er mulig å flytte matjrd, men det er veldig krevende - g må gjøres møysmmelig g lagvis (du må ha et gunstig sted å flytte den til, sv.). Det beste g mest frsvarlige er å la jrda ligge, g bruke den varsmt der den er. Matjrd er en begrenset ressurs, sm er blitt til ver lang tid g sm avhenger av mange faktrer: Langvarig jrdarbeiding, gjødsling g kalking, g ved at meitemark g andre jrdrganismer har msatt råtnende planterester til humus g næringsstffer sm plantene kan utnytte. Vi ønsker krtreist, gd g trygg mat, g da bør vi ha prduksjnen nær der vi lever. Matsikkerhet er viktigere enn billige møbler! 25