Sak 20/11 Vedlegg 1 emh

Transkript

1 Mandat Frnybar energi Sak 20/11 Vedlegg 1 emh Bakgrunn Avdeling fr teknlgi hadde ledermøte sammen med HiSTs ledelse. Under møtet ble muligheten fr å etablere et nytt studium eller en ny studieretning innen Frnybar energi diskutert. Faksimile fra referat fra ledermøtet Hallstein la frem et ntat vedr mulig ny studieretning i Frnybar energi (se vedlegg 1). Frslaget ble applaudert fra HiSTs ledelse. AFT har sannsynligvis behv fr tilførsel av nye studiepeng fr å igangsette denne studieretningen. Det vil være nødvendig at HiST endrer sin langtidsplanlegging av frdeling av studieplasser fra planprsessen Dette vil la seg gjøre pga at enkelte Masterutdanninger ikke vil starte ihh til planene. Studiet skal etableres innenfr rammeplanen fr ingeniørutdanning. Det skal være eget pptak til dette studiet. AFT nedsetter en hurtigarbeidende kmité. Ny dekan ved AFT lager mandatet fr kmitéen. Rammene fr mandatet er å skape et 3-årig bachelrgradsstudium (ingeniør) innen Frnybar energi. Hvert aktuelt prgram melder inn kandidat til Olve, etter mttak av mandatet. SKB ønsker å være bservatør i kmitéen. Ntatet fra Hallstein Hemmer (KMT) g Håvard Karliussen (KMT) er vedlagt dette mandatet. Her beskrives bakgrunnen fr ledergruppens beslutning Krt kan vi likevel ppsummere: Dette er et studium sm vil adressere fremtidsrettede prblemstillinger. En av vår tids stre utfrdringer er knyttet til energi g knsekvensene av energibruk. Skal vi bruke mindre energi, finne andre energikilder, eller rense utslippene fra energiprduksjn? Trlig ligger løsningen i en kmbinasjn av disse tre. Fremtidens ingeniører vil måtte arbeide med slike spørsmål på en gd g gjennmtenkt måte. (Samfunnsansvaret) Det virker sm å være en str målgruppe fr dette studiet. Masterstudiet Energi g miljø ved NTNU er svært ppulært. HiST henter majriteten av våre studenter fra Trøndelagsreginen, dg frventer AFT ikke at dette studiet vil være en ny knkurrent til et internt nullsumspill, men at vi vil kunne hente inn nye søkere. (Brukergruppen) Ingeniørstudiene har nasjnalt en utilfredsstillende kjønnsbalanse, med ca 80 % mannlige studenter i snitt. Balansen utjevnes med en isbres temp. AFT anser, bl.a. med bakgrunn i nasjnale studier (Vilje-cn-Valg, Naturfagsenteret), det fr å være verhengende sannsynlig at et studium sm tar fr seg prblematikken rundt frnybar energi vil være mer attraktivt fr kvinnelige søkere enn de tradisjnelle ingeniørstudier virker å være. (Studiekvalitet) Arbeidsgruppen bes m: 1. Innledede avklaringer Hvilke tilsvarende eller sammenlignbare eller utfyllende eller samsvarende tilbud har de andre høgsklene g universitetene (kartlegges i frkant av Olve) (NTNU, UIS, UIA, UMB, HiB, HiO, HiN, HiT, HSH, HiØ, HVE, HiÅ, HiB, HiG, UIT, HSF) Hva har MittUniversitetet (kartlegges i frkant av Olve) Hva skal leveransen fra Arbeidsgruppen være? Dvs hva ser arbeidsgruppen at er faglig mulig å anbefale verfr AFT (nytt studium vs ny studieretning vs nye emner i eksisterende studier/studieretninger vs nye valgemner) Feasibility study. Knkretisere sannsynligheten av å ha et slikt studium / studieretning ved AFT. Enkel vurdering av tilgjengelige fagpersnell, frskning, emner, samarbeidspartnere (jf NCEI fr Industriell instrumentering), praksisplasser, arbeidsmarked etc

2 Hvilke emner har vi under paraplyen (i tillegg til emnene Frnybar energi g miljøteknlgi (KMT306T) g Vindkraft (under utvikling sm valgemne h2011) 2. Innretning av studiet Skal det være eget studium Skal det inngå i et studium dvs være studieretning, skal det være studieretning under et studium eller under flere? Realitetsrientering! Skal det freløpig kun være et supplement av nye emner Skal det erstatte eksisterende studium/studieretning 3. Innhld i studiet Utarbeide Læringsutbytte fr studiet/studieretningen Arbeidsgruppen skal freslå knkrete emner. Det må tas hensyn til m Frnybar energi freslås sm eget studium (ca 125 sp tekniske emner) eller egen studieretning (ca 70 sp) Emner beskrives i detalj ihh til HiSTs krav, der mulig Hvilke emner i studiet egner seg fr å brukes innenfr kurs eller videreutdanning? Hvilke emner i valgblkken (30 sp) kan/kan ikke tas av studenter fra andre studier? Tidsplan Dater Hva/Når Arbeidsgruppen Avdelingsstyret August September Oktber Nvember Ledergruppen AFT SKU Medlemmer Håvard Karliussen (KMT) Dag Rar Hjelme (EDT) Terje Wenaas (MAL) Terje Meisler (ALM) Dagfinn Røyset (STAB) Olve Hølaas (STAB) (leder) 1 Start arbeidet. Frtrinnsvis møte med ekstern partner (Jhan Hustad?) sm inspirasjn. Møte sammen med ledergruppen. 2 Høgsklestyremøte, fr gdkjenning av studiet 3 Strategidiskusjn; hvr vil vi med AFT g er dette middelet etc 4 Statusrapprt, ev kursjustering 5 Hldes frtløpende rientert m arbeidet i Arbeidsgruppen. Starter i august (møte 11.8.) med å legge premissene fr arbeidet g å peke ut leder fr Arbeidsgruppen. 6 Ferdigstillelse av beskrivelse av studiet fr versendelse til rektr (Høgsklestyret). Dette bør være prgramplan, men kan mangle detaljer vedrørende emner (les Studiefrskriften) 7 HiSTs Studiekvalitetsutvalg (ikke å frveksles med ASKU). SKU skal gi tilrådning før rektrs fastsetting av prgram-, fag- g studieplaner innen studier på ver 60 studiepeng. Gdkjenning av prgramplanen fr Frnybar energi kan gjøres etter at studiet er gdkjent i HS

3 Til: Ledermøtet på AFT Fra: Håvard Karliussen g Hallstein Hemmer Dat: Vedlegg 1 Bachelrstudium i Frnybar Energi Innledning Energibruken i verden i dag er i hvedsak basert på ikke-frnybare energiressurser sm kull, lje, gass g uran. Fssile energiressurser sm kull, lje g naturgass er begrensende. De er dannet ver flere hundre milliner år g representerer derfr ressurser sm ikke vil frnyes. I tillegg til at uran er begrensende, ønsker en å begrense kjernekraft av sikkerhets- g miljømessige årsaker. Glbal ppvarming g klimaendringer er blant verdens største miljøutfrdringer. Økt satsning på frnybar energi vil være en bidragsyter fr å redusere klimautslippene. I samfunnet er det strt behv fr kmpetanse innen frnybar energi. Viktige energi g miljøutfrdringer Frnybare energikilder De fssile energiressursene varer ikke evig. Det er viktig å ha kunnskap m hvrdan energi kan prduseres på en miljømessig g energieffektiv måte. I tillegg til å ha kunnskap m frnybar energiprduksjn, er det gså viktig å ha kunnskap m hvrdan de best kan integreres i energisystemet. Slcelleprduksjn g slcellesilisium er allerede en str industri i Nrge gjennm selskapene REC, Elkem g Nrsun. Fesil Sunergy har piltprduksjn av en ny prsess fr slcellesilisium ved Lilleby Smelteverk i Trndheim. Hvis pilttestingen er vellykket, kan det bli strprduksjn av slcellesilisium i Trøndelag gjennm bygging av ny fabrikk på Orkanger. Det er str etterspørsel av ingeniører i Nrge sm har kunnskap m slceller. Vindkraft g bienergi er mråder hvr det er spådd kraftig vekst i Nrge innen krt tid. Vannkraft I Nrge får vi ver 96% av elektrisitetsprduksjnen fra vannkraft. Gasskraft står fr 3%, mens vindkraft står fr knappe 1%. Det er viktig å ha kunnskap m hvrdan vannkraften kan utnyttes best mulig fra et energiøknmisk synspunkt. Skal det i framtiden satses på småkraftverk eller ppgradering g utvidelser av eksisterende kraftverk. Kraftutveksling Nrsk vannkraft er ettertraktet i Eurpa. Vi har i dag kraftutvekslingskabler (HVDC) med Nederland, Danmark g Sverige. Det er et viktig plitisk spørsmål m vi i fremtiden skal fungere sm Eurpas batteri. Kunnskap m energieffektiv kraftutveksling blir viktig i framtida. CO 2 fangst Nrske myndigheter har hatt t stre hvedfkus på energi g miljøtiltak de siste årene. 1) Varmegjenvinning fra høytemperaturindustrien 2) CO 2 fangst fra gasskraft (testanlegg på Mngstad)

4 Kraftprduksjn g annen bruk av fssil energi er den største kilden til utslipp av klimagasser. Fangst av CO 2 g lagring av CO 2 i gelgiske frmasjner er et av de viktigste tiltakene fr å redusere de glbale CO 2 utslippene. Kstnadene ved å fange CO 2 fra et kraftverk utgjør m lag t tredeler av kstnadene i hele CO 2- kjeden, mens transprt g depnering utgjør m lag en tredel. Siden Nrge er en av verdens største gassprdusenter, er det viktig fr Nrge å utdanne teknlgier sm har kunnskap m miljøvennlig energiprduksjn fra naturgass. Redusert energibruk Den ppvksende generasjn har høyere levestandard enn bestemr generasjnen sm dør ut. Det er en klar sammenheng mellm utvikling av levestandard g bruk av energi. Det er viktig å ha kunnskap m hvrdan ny effektiv teknlgi kan redusere energibruken. Energieffektive bygg Oppvarming g kjøling av bygninger står fr en str andel av dagens energibehv. Det er ønskelig å redusere byggets energibruk, samtidig sm innemiljøet skal sikre gde b- g arbeidsfrhld. Nye bliger g næringsbygg trenger smart ppvarming g avkjøling ved bruk av varmepumper, sllys, slfangere g naturlig sirkulasjn av inneluft. Det er viktig å ha kunnskap m hva sm kreves fr å bygge energieffektive bygninger. Transprtsektren Reduksjn av utslipp fra transprtsektren er et viktig mål både lkalt g glbalt. En mulighet er å utnytte elektrisitet i større grad, fr eksempel gjennm bruk av el-biler g jernbanesatsning. Hydrgenbiler basert på brenselceller er et miljøalternativ sm det frskes mye på. En annen mulighet er å bruke bibaserte drivstff. EU har gjennm sitt miljøprgram EU Climate Package mål m at bidrivstff skal utgjøre 10 vl % av alt drivstff innen Innføring av bidrivstff er mstridt. Dyrking av bidrivstff kan gå på bekstning av dyrking av mat. Det er mer lønnsmt fr fattige land sm f.eks Brasil å dyrke sukkerrør til bietanlprduksjn enn å dyrke mat. Olje g gassprduksjn Nesten alle lje g gassplattfrmer i Nrdsjøen har sin elektrisitetsprduksjn fra gasskraft. Oljeselskapene streber etter å gjøre nrsk gassprduksjn mer miljøvennlig. Et alternativ kan være å bygge ffshre vindmøller i tilknytning til plattfrmene, slik at kraftprduksjnen kmmer fra vindkraft i stedet fr fra gasskraft. Jbbmuligheter fr studenter sm utdannes innen Frnybar Energi Kraftselskap (Statkraft, NTE, Trønderenergi, Tide etc), Energifrsyning (Statnett), Prsessindustri, Vindkraftindustri, Slcelleindustri, Elektrteknisk industri, Olje g gassindustri, Jernbane g bilindustri, Energirådgivning, Energifrvaltning, Frskning g undervisningsinstitusjner. Oppretting av bachelrstudium Det freslås at det pprettes et eget bachelrstudium på HIST innen Frnybar Energi med ppstart høsten Det bør settes ned en hurtigarbeidende kmite sm har sin innstilling ferdig innen ktber Det er viktig med krt utredningstid slik at studiet kan gdkjennes av Høgsklestyret før fristen til Samrdnapptak går ut. Studiet skal være et tverrfaglig samarbeid mellm de eksisterende studieprgrammene ved AFT. Frnybar Energi g miljøutfrdringer er tema sm pptar nrsk ungdm. Enkelte universiteter g høyskler i Nrge har allerede studietilbud innen Frnybar Energi. Dette er ppulære studium med str søknad g gde jbbmuligheter etter endt studium.

5 NTNU har hatt et masterstudium innen Energi g Miljø siden Det bør pparbeides et samarbeid med NTNU slik at våre bachelrstudenter innen Frnybar Energi får innpass i 4. klasse i Energi g Miljø studiet. Høsten 2011 tilbyr AFT t valgfag innen fagmrådet, Frnybar Energi med Håvard Karliussen sm emneansvarlig g Vindkraft med Terje Meisler sm emneansvarlig. De freløpige ppmeldingstall viser at begge disse valgfagene er ppulære. 114 studenter har valgt Frnybar Energi, mens 58 studenter har valgt Vindkraft. Disse søknadstallene viser at det er str interesse fr Frnybar Energi gså hs studenter sm ikke har temaet sm spesialisering. Erfaring fra NTNU Energi g Miljø studiet ved NTNU ble pprettet sm et tverrfaglig samarbeid mellm de t studieretningene Elkraftteknikk g Energi & Prsessteknikk (Maskin). Høsten 2010 ble det tatt pp 140 studenter til studiet. Før pprettelse av Energi g Miljøstudiet, slet begge studieretningene med studentrekruttering. I utgangspunktet var begge studieretningene mannsdminerte studier. I dag er ca 50% av studentene på Energi g Miljøstudiet jenter. Energi g miljøspørsmål er ne sm pptar jenter. Fr å få til en gd klassekultur, er det viktig med en jevn frdeling av begge kjønn. Hvrfr skal HIST starte et studium innen Frnybar Energi? Frnybar Energi er et satsningsmråde både hs nrske myndigheter g hs EU. Miljøspørsmål er ne sm pptar nrsk ungdm. Det er gdt jbbmarked fr studenter med spesialisering innen Frnybar Energi. Vi kan få flere kvinnelige søkere til ingeniørutdanningene på AFT. Jenter er spesielt pptatt av miljøspørsmål. Hvr skal man få studieplasser fra? I første mgang tenkes det å ta pp et begrenset antall studenter sm f.eks 30. Dette tallet kan gradvis økes hvis søknaden er str. Studieplassene kan kmme fra mrkkering av eksisterende studieplasser (f.eks fra elektr) eller fra spesialtildeling av strategiske studieplasser fra rektr. Når studiet er etablert, er det lettere å få gehør fra departementet m ekstra studieplasser. Hallstein Hemmer Studieleder KMT Håvard Karliussen Faglærer Frnybar Energi