Ledermøte, referat. Til stede: Margaret, Ketil, Hallstein, Kari, Reinold og Sissel

Transkript

1 AFT HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi 7004 TRONDHEIM Møtedato: 22/ Kl: Sted: R303, Kalvskinnet Møteleder: Sissel Referent: Olve Ledermøte, referat Til stede: Margaret, Ketil, Hallstein, Kari, Reinold og Sissel Til stede fra HiSTs ledelse: Trond Michael Andersen, Arnulf Omdal, Gunnar Bendheim, Kjell Hansen, og Christian Brødreskift Distribusjon: Møtedeltakerne, dekanstab, studiekoordinator Legges ut på nettet Sak Ansv. Frist 1 2 Handlingsplan 2011 status Handlingsplanen for 2011 ble gjennomgått mtp tidsfrister. Fornybar energi, mulig ny studieretning Hallstein la frem et notat vedr mulig ny studieretning i Fornybar energi (se vedlegg 1). Forslaget ble applaudert fra HiSTs ledelse. AFT har sannsynligvis behov for tilførsel av nye studiepoeng for å igangsette denne studieretningen. Det vil være nødvendig at HiST endrer sin langtidsplanlegging av fordeling av studieplasser fra planprosessen Dette vil la seg gjøre pga at enkelte Masterutdanninger ikke vil starte ihh til planene. Studiet skal etableres innenfor rammeplanen for ingeniørutdanning. Det skal være eget opptak til dette studiet. 3 4 AFT nedsetter en hurtigarbeidende komité. Ny dekan ved AFT lager mandatet for komitéen. Rammene for mandatet er å skape et 3-årig bachelorgradsstudium (ingeniør) innen Fornybar energi. Hvert aktuelt program melder inn kandidat til Olve, etter mottak av mandatet. SKB ønsker å være observatør i komitéen. Drift av undervisningsrom Drift har satt en egen person på oppfølgingen av drift av undervisningsrommene, Erik Kulsetås. Studielederne er fornøyd med systemet. Status for byggesakene Elgesetergate 10/14. HiST skal i ett år leie rom etter innmeldt behov fra ASP og AFT (BIO og RAD). Dette legges opp som grupperom og for samlingsbaserte studier. HiST har dette på plass til studiestart Gunnerusgate. Det skal være et møte mellom HA og Statsbygg HiST regner med byggestart 12. juni HA gjennomgår byggeprosessen med Statsbygg og kommer tilbake til AFT med dette i en workshop i august Gunnerusgate og Sverres gate. Vindu skiftes i løpet av høsten i store deler av byggene. I workshop i august skal HiST ta opp problemet med HiSTs kultur for mine rom og dine rom, diskutere hvordan vi kan få en felles romkabal til å gå opp mellom AFT, AITeL og ALT. Dette gjelder også teknisk utstyr. Gunnerusgate. Plattform på tak jf Fornybar energi. Dette tas opp på møtet med Statsbygg Saksbehandlingstid 8 uker. Tunga. HiST leier B-fløyen i ett år til. Workshop i august skal også ta opp alternativ for MAT for framtida. Dekan etterlyste en diskusjon om alternative lokaler. dekan

2 5 6 7 Årets dager ved AFT 1) Karrieredagen (nov). Studentdrevet dag. AFTs initiativ, og i samarbeid med AITeL. Mange bedrifter deltok med stand og med foredrag. 2) FoU-dagen (des). Korte innlegg fra forskningen på AFT, både satsningsområdene og annen forskning. Ca 30 deltok. 3) Åpen dag (feb). Vdg skoler og forkursene deltok. Samtidig med Studiemessa i Trondheim Spektrum. Svært godt oppmøte. 4) Drømmedagen (feb). Besøk av vinnerlaget av teknologiprisen fra Lego League. 5) Pedagogisk dag (mai). Korte innlegg om pedagogikk og undervisningssituasjoner, eksterne og interne innledere for diskusjon. Alle dagene ble store suksesser. AFT ønsker å la disse komme inn i avdelingens årshjul. Rektors 45 minutt Statens Lånekasse og Master i Industriell instrumentering / Elektronisk design. Lånekassen har sendt brev der de avslår å gi støtte til studenter på Masterstudiet. AFT mener Lånekassen har anvendt feil lovparagraf i avslaget. I samarbeid med studiedirektøren er det sendt klage. Vi gir studentene studierett ved HiST og har derfor en god sak. AFT undersøker hvorvidt studentene har rettigheter under den svenske lånekassen. [Dette bekreftes i etterkant] HiST må utarbeide en Joint Degree med MIUN. Fra Høgskolestyremøtet HiST har sendt inn 2 søknader om Master til NOKUT, begge ved AHS Etiske retningslinjer vedtatt på HiST HS skal diskutere utregninger i basistildelingen i ny budsjettmodell Eventuelt a) Nettsidene for utenlandske søkere er dårlige på innhold og vanskelige å navigere i. AFT ber om at dette forbedres. b) Tilsettinger og permisjonssøknader for ingeniører gjøres på HiST, mens faglig ansatte ansettes på avdeling. Hvorfor? HiSTs svar er at dette er HiSTs beslutning, for slik å likebehandle T/A-stab over hele HiST. AFT mener at både fagansatte og T/A-ansatte skal likebehandles, men at dette godt kan gjøres ved at tilsettinger skjer på avdeling. c) Bacheloroppgaver lagres i 3 år ved biblioteket. Dette bør etter hvert gå helt over å elektronisk lagring. Så godt som alle bacheloroppgaver ved AFT leveres over It s Learning. RM GO RM dekan OH MR MR dekan SKB 7 Møtet ble evaluert etter Engasjert Samarbeidsdyktig Skapende

3 Til: Ledermøtet på AFT Fra: Håvard Karoliussen og Hallstein Hemmer Dato: Vedlegg 1 Bachelorstudium i Fornybar Energi Innledning Energibruken i verden i dag er i hovedsak basert på ikke-fornybare energiressurser som kull, olje, gass og uran. Fossile energiressurser som kull, olje og naturgass er begrensende. De er dannet over flere hundre millioner år og representerer derfor ressurser som ikke vil fornyes. I tillegg til at uran er begrensende, ønsker en å begrense kjernekraft av sikkerhets- og miljømessige årsaker. Global oppvarming og klimaendringer er blant verdens største miljøutfordringer. Økt satsning på fornybar energi vil være en bidragsyter for å redusere klimautslippene. I samfunnet er det stort behov for kompetanse innen fornybar energi. Viktige energi og miljøutfordringer Fornybare energikilder De fossile energiressursene varer ikke evig. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan energi kan produseres på en miljømessig og energieffektiv måte. I tillegg til å ha kunnskap om fornybar energiproduksjon, er det også viktig å ha kunnskap om hvordan de best kan integreres i energisystemet. Solcelleproduksjon og solcellesilisium er allerede en stor industri i Norge gjennom selskapene REC, Elkem og Norsun. Fesil Sunergy har pilotproduksjon av en ny prosess for solcellesilisium ved Lilleby Smelteverk i Trondheim. Hvis pilottestingen er vellykket, kan det bli storproduksjon av solcellesilisium i Trøndelag gjennom bygging av ny fabrikk på Orkanger. Det er stor etterspørsel av ingeniører i Norge som har kunnskap om solceller. Vindkraft og bioenergi er områder hvor det er spådd kraftig vekst i Norge innen kort tid. Vannkraft I Norge får vi over 96% av elektrisitetsproduksjonen fra vannkraft. Gasskraft står for 3%, mens vindkraft står for knappe 1%. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan vannkraften kan utnyttes best mulig fra et energiøkonomisk synspunkt. Skal det i framtiden satses på småkraftverk eller oppgradering og utvidelser av eksisterende kraftverk. Kraftutveksling Norsk vannkraft er ettertraktet i Europa. Vi har i dag kraftutvekslingskabler (HVDC) med Nederland, Danmark og Sverige. Det er et viktig politisk spørsmål om vi i fremtiden skal fungere som Europas batteri. Kunnskap om energieffektiv kraftutveksling blir viktig i framtida. CO 2 fangst Norske myndigheter har hatt to store hovedfokus på energi og miljøtiltak de siste årene. 1) Varmegjenvinning fra høytemperaturindustrien 2) CO 2 fangst fra gasskraft (testanlegg på Mongstad)

4 Kraftproduksjon og annen bruk av fossil energi er den største kilden til utslipp av klimagasser. Fangst av CO 2 og lagring av CO 2 i geologiske formasjoner er et av de viktigste tiltakene for å redusere de globale CO 2 utslippene. Kostnadene ved å fange CO 2 fra et kraftverk utgjør om lag to tredeler av kostnadene i hele CO 2- kjeden, mens transport og deponering utgjør om lag en tredel. Siden Norge er en av verdens største gassprodusenter, er det viktig for Norge å utdanne teknologier som har kunnskap om miljøvennlig energiproduksjon fra naturgass. Redusert energibruk Den oppvoksende generasjon har høyere levestandard enn bestemor generasjonen som dør ut. Det er en klar sammenheng mellom utvikling av levestandard og bruk av energi. Det er viktig å ha kunnskap om hvordan ny effektiv teknologi kan redusere energibruken. Energieffektive bygg Oppvarming og kjøling av bygninger står for en stor andel av dagens energibehov. Det er ønskelig å redusere byggets energibruk, samtidig som innemiljøet skal sikre gode bo- og arbeidsforhold. Nye boliger og næringsbygg trenger smart oppvarming og avkjøling ved bruk av varmepumper, sollys, solfangere og naturlig sirkulasjon av inneluft. Det er viktig å ha kunnskap om hva som kreves for å bygge energieffektive bygninger. Transportsektoren Reduksjon av utslipp fra transportsektoren er et viktig mål både lokalt og globalt. En mulighet er å utnytte elektrisitet i større grad, for eksempel gjennom bruk av el-biler og jernbanesatsning. Hydrogenbiler basert på brenselceller er et miljøalternativ som det forskes mye på. En annen mulighet er å bruke biobaserte drivstoff. EU har gjennom sitt miljøprogram EU Climate Package mål om at biodrivstoff skal utgjøre 10 vol % av alt drivstoff innen Innføring av biodrivstoff er omstridt. Dyrking av biodrivstoff kan gå på bekostning av dyrking av mat. Det er mer lønnsomt for fattige land som f.eks Brasil å dyrke sukkerrør til bioetanolproduksjon enn å dyrke mat. Olje og gassproduksjon Nesten alle olje og gassplattformer i Nordsjøen har sin elektrisitetsproduksjon fra gasskraft. Oljeselskapene streber etter å gjøre norsk gassproduksjon mer miljøvennlig. Et alternativ kan være å bygge offshore vindmøller i tilknytning til plattformene, slik at kraftproduksjonen kommer fra vindkraft i stedet for fra gasskraft. Jobbmuligheter for studenter som utdannes innen Fornybar Energi Kraftselskap (Statkraft, NTE, Trønderenergi, Tide etc), Energiforsyning (Statnett), Prosessindustri, Vindkraftindustri, Solcelleindustri, Elektroteknisk industri, Olje og gassindustri, Jernbane og bilindustri, Energirådgivning, Energiforvaltning, Forskning og undervisningsinstitusjoner. Oppretting av bachelorstudium Det foreslås at det opprettes et eget bachelorstudium på HIST innen Fornybar Energi med oppstart høsten Det bør settes ned en hurtigarbeidende komite som har sin innstilling ferdig innen oktober Det er viktig med kort utredningstid slik at studiet kan godkjennes av Høgskolestyret før fristen til Samordnaopptak går ut. Studiet skal være et tverrfaglig samarbeid mellom de eksisterende studieprogrammene ved AFT. Fornybar Energi og miljøutfordringer er tema som opptar norsk ungdom. Enkelte universiteter og høyskoler i Norge har allerede studietilbud innen Fornybar Energi. Dette er populære studium med stor søknad og gode jobbmuligheter etter endt studium.

5 NTNU har hatt et masterstudium innen Energi og Miljø siden Det bør opparbeides et samarbeid med NTNU slik at våre bachelorstudenter innen Fornybar Energi får innpass i 4. klasse i Energi og Miljø studiet. Høsten 2011 tilbyr AFT to valgfag innen fagområdet, Fornybar Energi med Håvard Karoliussen som emneansvarlig og Vindkraft med Terje Meisler som emneansvarlig. De foreløpige oppmeldingstall viser at begge disse valgfagene er populære. 114 studenter har valgt Fornybar Energi, mens 58 studenter har valgt Vindkraft. Disse søknadstallene viser at det er stor interesse for Fornybar Energi også hos studenter som ikke har temaet som spesialisering. Erfaring fra NTNU Energi og Miljø studiet ved NTNU ble opprettet som et tverrfaglig samarbeid mellom de to studieretningene Elkraftteknikk og Energi & Prosessteknikk (Maskin). Høsten 2010 ble det tatt opp 140 studenter til studiet. Før opprettelse av Energi og Miljøstudiet, slet begge studieretningene med studentrekruttering. I utgangspunktet var begge studieretningene mannsdominerte studier. I dag er ca 50% av studentene på Energi og Miljøstudiet jenter. Energi og miljøspørsmål er noe som opptar jenter. For å få til en god klassekultur, er det viktig med en jevn fordeling av begge kjønn. Hvorfor skal HIST starte et studium innen Fornybar Energi? Fornybar Energi er et satsningsområde både hos norske myndigheter og hos EU. Miljøspørsmål er noe som opptar norsk ungdom. Det er godt jobbmarked for studenter med spesialisering innen Fornybar Energi. Vi kan få flere kvinnelige søkere til ingeniørutdanningene på AFT. Jenter er spesielt opptatt av miljøspørsmål. Hvor skal man få studieplasser fra? I første omgang tenkes det å ta opp et begrenset antall studenter som f.eks 30. Dette tallet kan gradvis økes hvis søknaden er stor. Studieplassene kan komme fra omrokkering av eksisterende studieplasser (f.eks fra elektro) eller fra spesialtildeling av strategiske studieplasser fra rektor. Når studiet er etablert, er det lettere å få gehør fra departementet om ekstra studieplasser. Hallstein Hemmer Studieleder KMT Håvard Karoliussen Faglærer Fornybar Energi