Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS
|
|
- Alf Enoksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2012 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert:
2 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Lkal energiutredning g frmålet med denne Frankring i Eidsiva Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Klimaplan Energiråd Innlandet Aktører g rller Eidsiva Nett as Generelt Eierskap Lkalisering Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Eidsiva Bienergi AS Østre Tten kmmune Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Endring av hldninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker Energibruk Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet Andre energikilder Frventet utvikling av energibruk i kmmunen Beflkningsutvikling i kmmunen Prgnsert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet Andre energikilder Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak Nasjnale energirammer De nasjnale energirammene Ptensial fr småkraftverk Oversikt ver regulerte mråder Arbeid gjrt i kmmunen Fremtidige utfrdringer Referanseliste
3 7 Vedlegg Frklaring av statistikken Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Elektrisk energi - vann...23 Bienergi...24 Varmepumpe...26 Petrleumsprdukter...26 Spillvarme...27 Slenergi...27 Termisk energi med slfangere...28 Naturgass...28 Vindkraft...28 Kullkraft...29 Kjernekraft...30 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak til en installasjn. Energi måles i Wh (Watt timer) g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 3
4 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har mrådeknsesjn fr 14 kmmuner i Hedmark fylke g 5 kmmuner i Oppland fylke, deriblant Østre Tten kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft Frskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale delen kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv ( kv). Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen mhandler energibruk kun til stasjnære frmål i kmmunen. 1.3 Frankring i Eidsiva De lkale energiutredninger fr de kmmuner sm inngår i Eidsivas mrådeknsesjn utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hvedansvarlig fr prsjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Strlykken. Utredningen fr den enkelte kmmune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjn Nettutvikling, sm har ansvaret fr langsiktig planlegging av elnettet i kmmunen. Prsjektet rapprteres til Seksjnssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. 4
5 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Østre Tten kmmune. Etter endringene i frskriftene i 2008, skal en ppdatert utredning freligge minst annet hvert år. Dvs. at en ppdatert utgave skal være ferdig senest t år etter at frrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen knkret datfrist fr når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet g presentert i Eidsiva har valgt at neste versjn av samtlige utredninger, inkludert fr Østre Tten, skal ferdigstilles i løpet av vinteren Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, sm er ansvarlig fr kraftsystemutredningen i fylkene Oppland g Hedmark. Eidsiva skal gså invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, g vi har valgt å avhlde møtet like etter at den ppdaterte energiutredningen freligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m fremtidige energiløsninger i Østre Tten kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Østre Tten kmmune, har Eidsiva ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Vi har valgt å gjennmføre lkal energiutredning med egne ressurser. Fr Østre Tten kmmune er det planingeniør Nettutvikling Anders Dalseg sm utarbeider lkal energiutredning. Ta gjerne kntakt dersm andre interesserte g aktuelle aktører har innspill til utredningen. Den lkale energiutredningen fr Østre Tten kmmune er lagt ut på hjemmesidene til Østre Tten kmmune ( g Eidsiva Energi ( Et viktig ledd i arbeidet med lkal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Østre Tten kmmune. Dette materialet skal danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr Eidsiva, kmmunen g andre lkale energiaktører. 1.5 Klimaplan Klima- g energiplan fr Østre Tten kmmune Østre Tten kmmune har utarbeidet klima- g energiplan fr kmmunen. Planen er vedtatt sm en tematisk kmmunedelplan. Hvedmål fr klimaplitikken i Østre Tten kmmune : Østre Tten kmmune skal bidra til en reduksjn i glbal ppvarming gjennm en vesentlig reduksjn av klimautslippene innenfr kmmunens grenser Bruken av elektrisk energi til direkte ppvarming skal reduseres, slik at denne høyverdige energibæreren kan tas i bruk til andre frmål Det tradisjnelle næringslivet skal styrkes gjennm en aktiv tilpasning til nye miljøkrav. Det skal utvikles nye næringer basert på prduksjn av frnybar energi g ny teknlgi Innbyggere, rganisasjner g bedrifter skal invlveres i en felles klimadugnad, g det skal legges til rette fr at alle skal kunne ta miljøvennlige valg Ledelse av arbeidet Kmmunalsjef Bjørn Bllum har vært prsjektansvarlig. Flere av kmmunens enheter har deltatt aktivt i arbeidet, sm har vært ledet av en plitisk ppnevnt styringsgruppe. Planen finner du på kmmunens hjemmesider. 5
6 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, g er et reginalt kmpetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellm Hedmark g Oppland fylkeskmmuner g Eidsiva Energi AS, g er det første reginale energikntret i Nrge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Eurpe-prgram. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennm å øke bevisstheten g kunnskapen m riktig energibruk. Selskapet tilbyr infrmasjn g råd m energieffektivisering g miljøvennlig mlegging av energibruk til ffentlige g private virksmheter samt hushldninger. EI har sm mål å stimulere til næringsvirksmhet innen energieffektivisering g frnybar energi. Det er ikke etablert nærmere kntakt mellm EI g Eidsiva vedrørende utarbeidelse av den lkale energiutredningen. En slik kntakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger g i frbindelse med energiutredningsmøtene i kmmunen. 6
7 2 Aktører g rller 2.1 Eidsiva Nett as Generelt Eidsiva er et reginalt energiknsern g den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 4,5 milliarder krner. Videre har knsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,4 TWh i 20 heleide g 24 deleide kraftverk. Nettet mfatter kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Hlding AS (22,078 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,766), Ringsaker kmmune (14,828 %) g Oppland fylkeskmmune (9,389 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,313 % g 1,797 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene fr Eidsiva g den prsentvise eierskapsfrdeling er gså vist i figuren nedenfr. Figur 2.1 Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7
8 2.1.3 Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet g kraftsalg Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Eidsiva Nett består av fire seksjner: Frvaltning, Nettutvikling, Drift g AMS. Selskapet ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter frvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Eidsiva Nett. Eidsiva er Nrges nest største nettselskap i nettutstrekning, g tredje størst etter inntektsramme g har ca kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Antall nettkunder er Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd-Odal, Sør- Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Den årlige msetningen er på 1,2 milliarder krner. Divisjn Nettfrvaltning har 72 ansatte Eidsiva Bienergi AS I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, står Eidsiva fr Nrges største bienergisatsning. EB har sm langsiktig ambisjn å ppnå 1 TWh bienergiprduksjn. I 2011 prduserte EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer g tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Melv, Trysil, Kngsvinger, Lillehammer, Gjøvik g Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, g det planlegges flere utvidelser. Utenfr Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av Dette er Eidsivas største utbyggingsprsjekt innen bienergi. Anlegget behandler ver tnn restavfall per år g prduserer 8
9 fjernvarme til Hamar by, elektrisitet g damp. Varmeleveransene i Gjøvik g Melv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lkale energikilder sm restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner g tpper, vrakkrn, krnavrens g halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bienergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Grue, Nrd- Odal, Sør-Odal g Eidskg. Analyse fr årene viser underskudd på kraft i vårt eget mråde på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft g 1 TWh bienergi. Fjernvarme/ bienergi reduserer eller utsetter dermed gså behvet fr nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp g kraft levert fra bienergibaserte anlegg gså føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På krt sikt vil slike bianlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd fr el blir erstattet med bienergi. Dersm nye anlegg, der det ikke er el-frsyningskapasitet, allerede fra starten av ppvarmes med bivarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Bivarme er kmmet fr å bli, g er en faktr det må tas hensyn til i investeringsplanene. 9
10 2.2 Østre Tten kmmune Østre Tten har svært variert natur g landskap, sm strekker seg fra Mjøsa via bygda til Ttenåsen på meter ver havet. Tett nk ved g langt nk unna Med sine gdt g vel innbyggere ligger Østre Tten sentralt plassert på vestsiden av Mjøsa, langs riksveg 33 mellm Minnesund g Gjøvik. Østre Tten har svært variert natur g landskap, sm strekker seg fra Mjøsa via bygda til Ttenåsen på meter ver havet. Kmmunesenteret er Lena - en aktiv g pulserende bygdeby med et bredt sklemiljø g et variert handels- g servicetilbud. Her er gså hvedbiblitek g studiesenter, sm arena fr læring g kmpetanseutvikling. Øvrige tettsteder er Skreia, Kapp g Klbu. Østre Tten kan by på et særdeles gdt kultur- g fritidstilbud. Nye g varierte btilbud er hele tiden under utvikling. Dersm du ønsker å b i landlige mgivelser med gde frutsetninger fr høg livskvalitet, ha krt avstand til bymessige strøk g et variert tilfang av interessante arbeidsplasser, bør Østre Tten være et spennende alternativ fr deg Kilde: Østre Tten kmmune 10
11 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.2. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken g til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 7.2. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. - Naturgass 11
12 Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g eletrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Utbyggingsmråder planlegges med energieffektive løsninger. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Se gjerne fr tips m energiøknmisering Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. 12
13 Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt tidligere kan en redusere bruken av elektrisitet. Det gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i kmmunen Energibruk Nøkkeltall Nrge: Om lag 50 prsent av sluttfrbruket av energi er elektrisitet Over 99 prsent av elektrisitetsprduksjnen er vannkraft Sluttfrbruket av energi i 2005 var 803 Petajule (223 TWh) Dette er 14,4 prsent mer enn i 1990 Prduksjn av rålje g naturgass utgjør m lag 90 prsent av den ttale prduksjnen av primære energibærere i Nrge Bruttprduktet fra lje- g gassutvinning utgjrde i 2005 rundt 22,5 prsent av BNP. Østre Tten kmmune er en innlandskmmune med mange enebliger. Dette gjenspeiles i frbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til ppvarming er gså utbredt. Sum frbruk (GWh) Elektrisitet 210,6 214,0 198,1 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 47,7 51,0 61,5 Gass 2,5 4,1 4,0 Bensin, parafin 3,1 3,0 2,9 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 26,6 15,1 18,4 Tunglje, spilllje 1,0 0,0 0,8 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 291,6 287,2 285,7 Tabell 3.1 Energifrbruk i kmmunen 13
14 Hushldninger (GWh) Elektrisitet 102,3 103,9 99,8 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 43,6 42,8 46,1 Gass 0,3 0,4 0,4 Bensin, parafin 3,0 2,8 2,8 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 2,7 1,7 1,4 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt Tabell 3.2 Energifrbruk frdelt på hushldning Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 58,1 58,1 50,7 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 1,9 1,0 1,2 Gass 0,7 0,5 0,8 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 16,3 5,1 5,8 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 77,2 64,9 58,5 Tabell 3.3 Energifrbruk frdelt på tjenesteyting Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 22,9 25,5 24,1 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,3 2,3 2,2 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 2,9 2,6 2,9 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 28,1 30,4 29,2 Tabell 3.4 Energifrbruk frdelt på primærnæring 14
15 Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 27,2 26,4 23,4 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 4,9 12,0 Gass 1,5 3,2 2,8 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,7 5,7 8,4 Tunglje, spilllje 1,0 0,0 0,8 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 34,4 40,3 47,4 Tabell 3.5 Energifrbruk frdelt på industri g bergverk Avfall GWh 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkks, petrlkks Elektrisitet Figur 3.6 viser at energifrbruket har økt i Østre Tten kmmune, men hadde en liten reduksjn fra 2006 til Tallene er hentet fra ulike statistikker hs SSB g ppsummert stemmer ikke tallene i de ulike tabeller helt, uvisst av hvilken årsak Energiverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen fr energiverføring Elektrisitet Energifrbruket i Østre Tten kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Elnettet er gdt utbygd i Østre Tten kmmune. Det er i dag ingen prblemer med å ppretthlde strømfrsyningen selv i tunglastperider. Det fregår generelt et kntinuerlig arbeid med frsterkning g reinvestering i nettet i alle deler av kmmunen. Planer m øvrige utbygginger påvirker gså kapasiteten i vårt nett. Krafttransfrmatren på Krabyskgen er under tpplast ver 100 % belastet i krtere perider. Dette avhjelpes ved mkblinger i nettet g utkbling av tilfeldig kraft etter behv. Et fjernvarmenett på Lena vil gså kunne være med å avlaste denne krafttransfrmatren. 15
16 Når fremtidige utbyggingsbehv vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger, g i samarbeid med andre aktuelle aktører sørge fr ptimal fremtidig utbygging av nettet. Reginalnettsstasjner sm frsyner Østre Tten er Krabyskgen g Kngsengen transfrmatrstasjner. Her skjer nedtransfrmeringen fra 132 kv til 22 kv. Lavspenningsnettet frsyner med både 230V, 400V g 1 kv. Frsyningen videre skjer delvis via kabel- g delvis via luftnett. Figur 3.2 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Østre Tten er en typisk landkmmune med størstedelen av bebyggelsen sm enebliger, g bruken av ved sm ppvarmingskilde er dermed svært utbredt. Per i dag er det etablert et fjernvarmenett på Lena sm frsyner kmmunale bygg, næringsbedrifter g private med varme. Bikjelen ble satt i drift i Årsfrbruket på 5,3 GWh i 2009 vil på sikt øke da det er planer m utvidelse av fjernvarmenettet fr å nå flere kunder på Lena. Østre Tten kmmune har ingen infrastruktur fr distribusjn av gass Energiprduksjn I dette kapitlet beskrives energiprduksjnen i kmmunen Elektrisitet I Østre Tten kmmune er det ikke el-kraft prduksjn i dag. Det har vært igangsatt frsøk på å ruste pp Kvernum bruk på Skreia. NVE avsl imidlertid knsesjnssøknaden Andre energikilder Tten g megn har rike skgsressurser g en trebasert industri, samt halm g krnavrens fra landbruket sm kan frsyne det frestående fjernvarmeanlegg med råstff. Skgsvirke av lav kvalitet finnes gså i stre mengder. Lena fjernvarme med sine 5,3 GWh i 2009 er en betydelig aktør sm har knkrete planer m ekspansjn i frbindelse med videreutviklingen av Lena sentrum. Balke bibrensel frsyner 4 husstander samt løktørke med energi basert på avfallstrevirke g løkavfall. Klppen trevare benytter treavfall til ppvarming g tørking av sine malte prdukter. Ttendøra benytter treavfall i egen virksmhet. Trsterud kistefabrikk benytter treavfall i egen virksmhet. 16
17 Fredrikstad sag bygger tørke basert på avfall fra egen virksmhet. Syljulien gartneri benytter bark g flis til ppvarming av drivhus. Lie g Reinsby gårdsanlegg vurderer anlegg basert på halm fra egen prduksjn. Det finnes i dag 4 gårdsanlegg basert på flisfyring så vidt ss bekjent. 36 % av energien til hushldningene kmmer fra ved/bi. Dette er ver landssnittet. 25 hushldninger har el. kjel tariff. 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutvikling i kmmunen Figur 4.2 nedenfr viser statistisk g prgnsert beflkningsutvikling i kmmunen. Dette er tall hentet fra SSB Høy nasjnal vekst Middels nasjnal vekst Lav nasjnal vekst Figur 4.1 Beflkningsutvikling i Østre Tten kmmune 4.2 Prgnsert energiutvikling Energibruk Fr prgnsering tas det utgangspunkt i 2010-data i tabellene i kapittel Elektrisitet Generell utvikling fr kmmunen er vist med utgangspunkt i beflkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå sm antar en svak økning i innbyggertallet. Med innføring av fjernvarmeanlegget på Lena er det ikke frventet vesentlig økning av energifrbruket basert på elektrisitet i Østre Tten kmmune.. Dette er det imidlertid vanskelig å spå ne m mange år i frvegen. Det er lagt inn en økning av elektrisitetsfrbruket på 0,5 % årlig. 17
18 Elfrbruk 2010 Innbyggere Elfrbr. pr. innb ,8 GWh innbyggere 13,4 MWh Prgn. årlig økn. pr. innb. 0,5 % År Flketall -Middels nasjnal vekst Energifrbruk pr innbygger i MWh Frbruk i GWh ,4 195, ,7 205, ,1 215, ,4 225, ,8 235,2 Tabell 4.1 Prgnstisert frbruk fr el pr. innbygger med en økning på 0,5 % årlig Andre energikilder Fr de andre energikildene finnes det ikke en gd nk statistikk til å prgnstisere. Utarbeidelse av vedtekter fr energitilknytning kan bidra til at kmmunen kan styre bygningers tilknytning til andre energikilder enn strøm i de tilfeller der det er gitt knsesjn fr fjernvarme. I dag gjelder dette kun på Lena. En rekke større kmmunale bygninger har i dag vannbåren varme. Dette gjelder særlig pleie- g msrgsinstitusjner g skler. I de tilfeller der flere kmmunale bygninger er samlet innen et gegrafisk mråde, er det mulig å kble ppvarming av disse sammen via en nærvarmesentral. Dette gjøres nå på Lena Energiverføring Elektrisitet Det er ikke planlagt stre utbygginger i verførings- eller distribusjnsnettet i Østre Tten. Reinvesteringer utføres kntinuerlig Andre energikilder Fjernvarmenett fr Lena er etablert g under utvikling. I 2009 var prduksjnen på 5,3 GWh Energiprduksjn Elektrisitet Det er ingen planer m nye vannkraftverk i kmmunen. Det er imidlertid planer m pprusting av eksisterende kraftverk (Kvernum bruk) i løpet av Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder, prduseres det ved g annen bibrensel i kmmunen. Etter at det er blitt rettet fkus på strømpriser g vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av bibrensel. Derfr kmmer nk prduksjnen av slik brensel til å øke ne. Lena Fjernvarme har planer m ekspansjn utver de 5,3 GWh sm ble prdusert i
19 Milliner tnn ljeekvivalenter 5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Nasjnale energirammer Figuren under viser energifrbruket fr hele verden frdelt på ulike energikilder ,0 Verdens energifrbruk 12000, ,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Frnybart Atmkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0, Figur 5.1 Frdeling mellm ulike energikilder (bygger på data fra SSB) År Ca 87 % av verdens ttale energibruk i 2010 km fra fssile energikilder, dvs. kull, lje g naturgass. ca 5,2 % av verdens energifrbruk i 2010 km fra kjernekraft, g ca 6,5 % av verdens energifrbruk km i 2005 fra vannkraft. Andre alternative sm sl, vind, bi sv. prduserte ca. 1,3 % av verdens energifrbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhld til IPCC sine definisjner) at menneskets utslipp av klimagasser har frårsaket mesteparten av den bserverte glbale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapprt fra IPCC (sm da blir IPCC Fifth Assessment Reprt) er frventet i Kyt-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersm USA g Australia trakk seg fra avtalen) kvter fr klimagassutslipp i periden Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var fr med tiden å begrense de samlede utslipp på glbalt nivå. Utfrdringene man ønsker å imøtegå på glbalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrfer, g å erstatte begrensede energikilder sm lje g kull med energikilder sm kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings knferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 g trer i kraft i Dette er første gang land sm Kina, India g USA slutter seg til en bindende klimaavtale. 19
20 De nasjnale energirammene Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til I 2010 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. Figur 5.2 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det bserveres at situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet, hvr en str andel kmmer fra vannkraft, er dminerende med ca 50 % av frbruket (figuren viser nettfrbruk, brutt elektrisitetsfrbruk var ca 126 TWh i 2010). Energifrbruket i Nrge var ca 247 TWh i Ttalt frbruk pr. innbygger er på samme nivå i Nrge sm i de andre nrdiske land med lignende klimafrhld. Man har i 2007 startet pp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rgaland, årlig prduksjn fra dette gasskraftverket er pptil 3,5 TWh. Snøhvit prduksjnen startet gså pp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mbile gasskraftverk i Møre g Rmsdal med ytelse pp til 300 MW sm reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjn i Midt-Nrge. Kraftvarmeverket på Mngstad med t gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelfrbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsfrbindelser i emning, fr eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW sm planlegges idriftsatt i Man har til nå gså hatt en relativt svak økning i prduksjnskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, g andre frnybare energikilder. Denne vil trlig øke betydelig ettersm det er innført en rdning med grønne sertifikater fr elektrisitetsprduksjn sm gir betydelig øknmisk incentiv fr utbygging frem til Nrske myndigheter anslår at sertifikatrdningen vil gi ca 13 TWh frnybar kraft i Nrge (det samme er anslått fr Sverige sm Nrge får felles sertifikatmarked med). Mer m grønne sertifikater kan man finne på internettsidene til NVE ( 20
Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 12.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 05.12.07
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 05.12.07 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 14.02.08 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak
DetaljerLokal energiutredning for Hamar kommune 2009
Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2009 Mdellft av Trehørningen Energisentral - prøvedrift høsten 2011. Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 24.02.2010 1 Definisjner g begrepsfrklaringer
DetaljerLokal energiutredning for Hamar kommune 2007
Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2007 Strhamar varmesentral, etablert 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 07.02.08 1 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 23.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...
DetaljerLokal energiutredning for Løten kommune 2009
Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 22.02.2010 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket
DetaljerLokal energiutredning for Løten kommune 2007
Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 06.02.08 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket
DetaljerLokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune
Lkal Energiutredning 2007 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær
DetaljerLokal Energiutredning 2010. Tolga Kommune
Lkal Energiutredning 2010 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær
DetaljerLokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune
Lkal Energiutredning 2007 Alvdal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær
DetaljerLokal Energiutredning 2010. Os Kommune
Lkal Energiutredning 2010 Os Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær
DetaljerLokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett
Lkal energiutredning Stange kmmune Revidert desember 2011. Lkal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Innhld Side 1. Frmål lkal energiutredning... 4 1.1 Bakgrunn fr pprettelse av energiutredning....
DetaljerLokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune
Lkal Energiutredning 2007 Tynset Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær
DetaljerEnergi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015
Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015 Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerRapport fra industripolitisk nettverk April 2011
Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet
DetaljerForslag til korresponderende tekst i REN veiledning...
BE 30.1.07 NYE ENERGIKRAV Frslag til krrespnderende tekst i REN veiledning.... 8-2. Energikrav Bygningsmassen står fr stre deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til frsyningssikkerhet, miljøet
DetaljerMiljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010
Utvikling Selskap/Indeks Indeks 2009 Indeks 2010 Indeks 2011 Indeks 2012 Indeks 2013 Indeks 2014 ASKO Nrge AS 71,1 % 72,7 % 83,2 % 87,0 % 88,7 % 93,9 % ASKO Drammen AS 66,1 % 72,0 % 79,0 % 88,8 % 90,8
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
Detaljerhaster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,
Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg
DetaljerElverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune
Elverum kmmune Energi- g klimaplan Fr Elverum kmmune Del 1: Status g fakta FORORD Ansvarlig fr utarbeiding av dette dkumentet er ei plitisk arbeidsgruppe ppnevnt av frmannskapet i Elverum. Deltagerne i
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
DetaljerEidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet
Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon
DetaljerFjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039.
Fjernvarmeknsesjn Meddelt: Østfld Energi AS Organisasjnsnummer: 879 904 412 Dat: 09.09.2015 Varighet: 08.07.2039 Ref: 201105361-37 Kmmune: Sarpsbrg Fylke: Østfld Side 2 I medhld av lv av 29. juni 1990
DetaljerKollektivtransport og kostnader
Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig
DetaljerVi fryser for å spare energi
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerÅrsrapport 2013 - BOLYST
Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:
DetaljerVedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS
Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Vår dat: 23.12.2014 Vår ref.: 201401376-5 Arkiv: 642 Deres dat:
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerDiakonissehuset Lovisenberg
Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: 1 339050 28.11.2012 Kunde: Diaknissehuset
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerLokal Energiutredning Folldal Kommune
Lkal Energiutredning 2010 Flldal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerLokal Energiutredning Alvdal Kommune
Lkal Energiutredning 2010 Alvdal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær
DetaljerSmarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77
Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-
DetaljerFornyelse av eldre vannkraftverk
Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland
DetaljerPlan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune
Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerNEK Elsikkerhetskonferansen 2013. Norsk Elektroteknisk Komite 1
NEK Elsikkerhetsknferansen 2013 Nrsk Elektrteknisk Kmite 1 NY NORM NEK 399 Tilknytningspunkt fr el- g ekmnett 26-11-2013 Kjell Myrann Nrsk Elektrteknisk Kmite 2 REJLERS» Et nrdisk knsern sm tilbyr tekniske
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerNY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET
Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE
DetaljerSak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011
Mandat Frnybar energi Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011 Bakgrunn Avdeling fr teknlgi hadde ledermøte 22.6. sammen med HiSTs ledelse. Under møtet ble muligheten fr å etablere et nytt studium eller en ny
DetaljerRegional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.
Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen
DetaljerSluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR
SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes
DetaljerNYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER
NYE KRAV TIL VENTILASJONSAGGREGATER NVE Høringsmøte i Osl 08.10.2015 VKE www.vke.n v/ Mats Erikssn 1 NVE Høringsmøte i Osl 8. ktber 2015 NHO Hva er VKE? VKE rganiserer bedrifter sm arbeider med ventilasjns,
DetaljerForeløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.
Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en
DetaljerLokal Energiutredning Tynset Kommune
Lkal Energiutredning 2010 Tynset Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær
DetaljerDette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:
Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerHøring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge
Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerRAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt
RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel
DetaljerFORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.
SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser
DetaljerReferat fra møte i Vannområde Vest
Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet
DetaljerHandlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.
Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets
DetaljerAksjonærbrev nr. 2/2002
88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd
DetaljerLokal- og langruter i Hadelandsregionen og kommunene Søndre Land og Nordre Land. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.0
Lkal- g langruter i Hadelandsreginen g kmmunene Søndre Land g Nrdre Land Vedlegg 3: Rutebeskrivelse Versjn 1.0 Persntransprt i rute 2010 Innhld 1 INNLEDNING... 3 2 HADELAND... 4 2.1 Beflkning...4 Tabell
DetaljerFarsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14
Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.
DetaljerVELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2014.
VELKOMMEN TIL INSTALLATØRMØTE 2014. s.1 Installatørmøte_2014 AGENDA Frtum Distributin AS Hafslund Nett AS ved Marius. 15:00 15:20 NEK 399 FEK ved Marius / Arild 15:20 16:00 Pause Tilknytnings avdelingen
DetaljerFREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.
Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...
DetaljerLokal- og regionruter i Gjøvik og omegn og langrute Hønefoss Gjøvik - Lillehammer. Vedlegg 3: Rutebeskrivelse. Versjon 1.1
Lkal- g reginruter i Gjøvik g megn g langrute Hønefss Gjøvik - Lillehammer Vedlegg 3: Rutebeskrivelse Versjn 1.1 Persntransprt i rute 2012 Innhld 1 GJØVIKREGIONEN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Beflkning...
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerSAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM
SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr
DetaljerSAK 6: Handlingsplan for 2014
SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes
DetaljerTemperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet
Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5 Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet)
DetaljerKOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer
Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer
DetaljerEkte opplevelser i ekte omgivelser
ATLANTERHAVSPARKEN Ålesund Det Nrske Akvariet Møre g Rmsdal Reiselivsknferansen Fredrag Tr Erik Standal dal Daglig leder Atlanterhavsparken Ekte pplevelser i ekte mgivelser Atlanterhavsparken Ålesund -
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Agdenes kmmune Vedtatt i kmmunestyre, sak xx/xx Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerSTYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV
Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING
DetaljerBorgund vidaregåande skole. Lidvard Lundanes. Epostadresse til den som er ansvarlig for skjemaet.
Brgund vidaregåande skle Dk. Id: 0.0.0 Miljørapprt 2017 Rapprt Miljørapprtering 2017 Kntaktinfrmasjn Navn enhet Brgund vidaregåande skle Kntaktpersn Epstadresse til den sm er ansvarlig fr skjemaet lidvard.lundanes@mrfylke.n
DetaljerVenstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet
Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet
DetaljerHovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64
Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall
DetaljerTelefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.
NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011
DetaljerNVEs vurdering i klage på NiingenKraftlags tariffer for vedtak
Nrges vassdrags- g energidirektrat NVE Advkatfirmaet Hjrt Pstbks 471 Sentrum 0105 OSLO 0='7 JAN 2008 Vår dat: Vår ref.: NVE 200707749-7 emp/hgd Arkiv : 623 Saksbehandler: Deres dat: Hans Gerge Dahl Deres
DetaljerPersonvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern
Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige
DetaljerMøteinnkalling Møte 2/2015
Møteinnkalling Møte 2/2015 Sak: Løpende ppfølging av Statnetts ppgaver sm systemansvarlig i kraftsystemet Møtedat: 08.10.2015 Kl.: 09:00-11:00 Sted: Statnett, Nydalen Møteleder: Christina Sepúlveda Referent:
DetaljerSTYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010
STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE
KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM JUNI 2012 Side 1 av 5 Innhld 1 Bakgrunn fr planarbeidet... 3 2 Mål g hensikter med planarbeidet... 3 3 Lvverk, verrdna føringer
DetaljerKARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020
KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:
DetaljerInnkalling til Årsmøte 2009
Faggruppe fr energi, industri g miljø Innkalling til Årsmøte 2009 Faggruppe fr Energi, Industri g Miljø (FEIM) Tekna Osl avdeling Onsdag 7. januar 2009 kl. 1730 i Klubben, Ing.Hus ( i frkant av Årsmøte
DetaljerHandlingsplan 2014-2015
Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer
DetaljerTrender og utvikling i logistikkbetydning
Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva
DetaljerMålet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:
Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen
DetaljerLOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012
LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for
DetaljerAnno - Dokumentasjonssenter og fellesmagasin forut for Statsbudsjettet 2019
Ann - Dkumentasjnssenter g fellesmagasin frut fr Statsbudsjettet 2019 Histrikk g bakgrunn Ann har i likhet med øvrige museer i Nrge, stre utfrdringer knyttet til sine gjenstandssamlinger. Dette gjelder
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 1.1 ELSMART... 1
Retningslinje 01-01-01 ELEKTRONISK MELDING AV INSTALLASJONS- ARBEIDER Dk. ansvarlig: Arne Ringstad Dk. gdkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2014-10-28 Distribusjn: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune
Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund
DetaljerRevisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune
Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel
DetaljerMiljørapport fra Norsk Skogsertifisering
Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas
DetaljerSaksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører
FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
Detaljer