Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2012 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert:

2 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Lkal energiutredning g frmålet med denne Frankring i Eidsiva Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Klimaplan Energiråd Innlandet Aktører g rller Eidsiva Nett as Generelt Eierskap Lkalisering Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Eidsiva Bienergi AS Østre Tten kmmune Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Endring av hldninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker Energibruk Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet Andre energikilder Frventet utvikling av energibruk i kmmunen Beflkningsutvikling i kmmunen Prgnsert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet Andre energikilder Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak Nasjnale energirammer De nasjnale energirammene Ptensial fr småkraftverk Oversikt ver regulerte mråder Arbeid gjrt i kmmunen Fremtidige utfrdringer Referanseliste

3 7 Vedlegg Frklaring av statistikken Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Elektrisk energi - vann...23 Bienergi...24 Varmepumpe...26 Petrleumsprdukter...26 Spillvarme...27 Slenergi...27 Termisk energi med slfangere...28 Naturgass...28 Vindkraft...28 Kullkraft...29 Kjernekraft...30 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak til en installasjn. Energi måles i Wh (Watt timer) g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 3

4 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har mrådeknsesjn fr 14 kmmuner i Hedmark fylke g 5 kmmuner i Oppland fylke, deriblant Østre Tten kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft Frskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale delen kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv ( kv). Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen mhandler energibruk kun til stasjnære frmål i kmmunen. 1.3 Frankring i Eidsiva De lkale energiutredninger fr de kmmuner sm inngår i Eidsivas mrådeknsesjn utarbeides av Eidsiva Nett AS. Hvedansvarlig fr prsjektet er Ingeniør Nettutvikling Kjell Strlykken. Utredningen fr den enkelte kmmune utføres av den i Eidsiva Nett, seksjn Nettutvikling, sm har ansvaret fr langsiktig planlegging av elnettet i kmmunen. Prsjektet rapprteres til Seksjnssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. 4

5 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Østre Tten kmmune. Etter endringene i frskriftene i 2008, skal en ppdatert utredning freligge minst annet hvert år. Dvs. at en ppdatert utgave skal være ferdig senest t år etter at frrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen knkret datfrist fr når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet g presentert i Eidsiva har valgt at neste versjn av samtlige utredninger, inkludert fr Østre Tten, skal ferdigstilles i løpet av vinteren Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, sm er ansvarlig fr kraftsystemutredningen i fylkene Oppland g Hedmark. Eidsiva skal gså invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, g vi har valgt å avhlde møtet like etter at den ppdaterte energiutredningen freligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m fremtidige energiløsninger i Østre Tten kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Østre Tten kmmune, har Eidsiva ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Vi har valgt å gjennmføre lkal energiutredning med egne ressurser. Fr Østre Tten kmmune er det planingeniør Nettutvikling Anders Dalseg sm utarbeider lkal energiutredning. Ta gjerne kntakt dersm andre interesserte g aktuelle aktører har innspill til utredningen. Den lkale energiutredningen fr Østre Tten kmmune er lagt ut på hjemmesidene til Østre Tten kmmune ( g Eidsiva Energi ( Et viktig ledd i arbeidet med lkal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Østre Tten kmmune. Dette materialet skal danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr Eidsiva, kmmunen g andre lkale energiaktører. 1.5 Klimaplan Klima- g energiplan fr Østre Tten kmmune Østre Tten kmmune har utarbeidet klima- g energiplan fr kmmunen. Planen er vedtatt sm en tematisk kmmunedelplan. Hvedmål fr klimaplitikken i Østre Tten kmmune : Østre Tten kmmune skal bidra til en reduksjn i glbal ppvarming gjennm en vesentlig reduksjn av klimautslippene innenfr kmmunens grenser Bruken av elektrisk energi til direkte ppvarming skal reduseres, slik at denne høyverdige energibæreren kan tas i bruk til andre frmål Det tradisjnelle næringslivet skal styrkes gjennm en aktiv tilpasning til nye miljøkrav. Det skal utvikles nye næringer basert på prduksjn av frnybar energi g ny teknlgi Innbyggere, rganisasjner g bedrifter skal invlveres i en felles klimadugnad, g det skal legges til rette fr at alle skal kunne ta miljøvennlige valg Ledelse av arbeidet Kmmunalsjef Bjørn Bllum har vært prsjektansvarlig. Flere av kmmunens enheter har deltatt aktivt i arbeidet, sm har vært ledet av en plitisk ppnevnt styringsgruppe. Planen finner du på kmmunens hjemmesider. 5

6 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, g er et reginalt kmpetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellm Hedmark g Oppland fylkeskmmuner g Eidsiva Energi AS, g er det første reginale energikntret i Nrge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Eurpe-prgram. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennm å øke bevisstheten g kunnskapen m riktig energibruk. Selskapet tilbyr infrmasjn g råd m energieffektivisering g miljøvennlig mlegging av energibruk til ffentlige g private virksmheter samt hushldninger. EI har sm mål å stimulere til næringsvirksmhet innen energieffektivisering g frnybar energi. Det er ikke etablert nærmere kntakt mellm EI g Eidsiva vedrørende utarbeidelse av den lkale energiutredningen. En slik kntakt vil vurderes ved utarbeidelse av senere utredninger g i frbindelse med energiutredningsmøtene i kmmunen. 6

7 2 Aktører g rller 2.1 Eidsiva Nett as Generelt Eidsiva er et reginalt energiknsern g den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 4,5 milliarder krner. Videre har knsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,4 TWh i 20 heleide g 24 deleide kraftverk. Nettet mfatter kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Hlding AS (22,078 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,766), Ringsaker kmmune (14,828 %) g Oppland fylkeskmmune (9,389 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,313 % g 1,797 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene fr Eidsiva g den prsentvise eierskapsfrdeling er gså vist i figuren nedenfr. Figur 2.1 Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7

8 2.1.3 Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet g kraftsalg Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Eidsiva Nett består av fire seksjner: Frvaltning, Nettutvikling, Drift g AMS. Selskapet ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter frvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Eidsiva Nett. Eidsiva er Nrges nest største nettselskap i nettutstrekning, g tredje størst etter inntektsramme g har ca kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Antall nettkunder er Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd-Odal, Sør- Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Den årlige msetningen er på 1,2 milliarder krner. Divisjn Nettfrvaltning har 72 ansatte Eidsiva Bienergi AS I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 45 ansatte. Nesten 40 % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, står Eidsiva fr Nrges største bienergisatsning. EB har sm langsiktig ambisjn å ppnå 1 TWh bienergiprduksjn. I 2011 prduserte EB ca 150 GWh fjernvarme. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. EB selger i dag varme i 8 byer g tettsteder, i Hamar, Brumunddal, Melv, Trysil, Kngsvinger, Lillehammer, Gjøvik g Lena. Utvidelser av fjernvarmenettene pågår på flere av stedene, g det planlegges flere utvidelser. Utenfr Hamar ble Trehørningen Energisentral satt i drift i løpet av Dette er Eidsivas største utbyggingsprsjekt innen bienergi. Anlegget behandler ver tnn restavfall per år g prduserer 8

9 fjernvarme til Hamar by, elektrisitet g damp. Varmeleveransene i Gjøvik g Melv skjer ved hjelp av såkalte tidligfyringsløsninger, i påvente av permanent varmesentral. Lkale energikilder sm restavfall, hageavfall, rivningsvirke, flis fra greiner g tpper, vrakkrn, krnavrens g halm benyttes i fjernvarmeanleggene til Eidsiva Bienergi. Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Grue, Nrd- Odal, Sør-Odal g Eidskg. Analyse fr årene viser underskudd på kraft i vårt eget mråde på ca 2 TWh. Dette kan dekkes inn med 1 TWh ny vannkraft g 1 TWh bienergi. Fjernvarme/ bienergi reduserer eller utsetter dermed gså behvet fr nettutbygging. Etter hvert vil fjernvarme/damp g kraft levert fra bienergibaserte anlegg gså føre til at reinvesteringer i el-nettet kan utsettes. På krt sikt vil slike bianlegg kunne redusere levering/inntekter i allerede eksisterende elanlegg, da anlegg primært utbygd fr el blir erstattet med bienergi. Dersm nye anlegg, der det ikke er el-frsyningskapasitet, allerede fra starten av ppvarmes med bivarme, betyr den alternative energien reduserte nettinvesteringer. Bivarme er kmmet fr å bli, g er en faktr det må tas hensyn til i investeringsplanene. 9

10 2.2 Østre Tten kmmune Østre Tten har svært variert natur g landskap, sm strekker seg fra Mjøsa via bygda til Ttenåsen på meter ver havet. Tett nk ved g langt nk unna Med sine gdt g vel innbyggere ligger Østre Tten sentralt plassert på vestsiden av Mjøsa, langs riksveg 33 mellm Minnesund g Gjøvik. Østre Tten har svært variert natur g landskap, sm strekker seg fra Mjøsa via bygda til Ttenåsen på meter ver havet. Kmmunesenteret er Lena - en aktiv g pulserende bygdeby med et bredt sklemiljø g et variert handels- g servicetilbud. Her er gså hvedbiblitek g studiesenter, sm arena fr læring g kmpetanseutvikling. Øvrige tettsteder er Skreia, Kapp g Klbu. Østre Tten kan by på et særdeles gdt kultur- g fritidstilbud. Nye g varierte btilbud er hele tiden under utvikling. Dersm du ønsker å b i landlige mgivelser med gde frutsetninger fr høg livskvalitet, ha krt avstand til bymessige strøk g et variert tilfang av interessante arbeidsplasser, bør Østre Tten være et spennende alternativ fr deg Kilde: Østre Tten kmmune 10

11 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.2. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken g til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 7.2. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. - Naturgass 11

12 Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g eletrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Utbyggingsmråder planlegges med energieffektive løsninger. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Se gjerne fr tips m energiøknmisering Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. 12

13 Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt tidligere kan en redusere bruken av elektrisitet. Det gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i kmmunen Energibruk Nøkkeltall Nrge: Om lag 50 prsent av sluttfrbruket av energi er elektrisitet Over 99 prsent av elektrisitetsprduksjnen er vannkraft Sluttfrbruket av energi i 2005 var 803 Petajule (223 TWh) Dette er 14,4 prsent mer enn i 1990 Prduksjn av rålje g naturgass utgjør m lag 90 prsent av den ttale prduksjnen av primære energibærere i Nrge Bruttprduktet fra lje- g gassutvinning utgjrde i 2005 rundt 22,5 prsent av BNP. Østre Tten kmmune er en innlandskmmune med mange enebliger. Dette gjenspeiles i frbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til ppvarming er gså utbredt. Sum frbruk (GWh) Elektrisitet 210,6 214,0 198,1 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 47,7 51,0 61,5 Gass 2,5 4,1 4,0 Bensin, parafin 3,1 3,0 2,9 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 26,6 15,1 18,4 Tunglje, spilllje 1,0 0,0 0,8 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 291,6 287,2 285,7 Tabell 3.1 Energifrbruk i kmmunen 13

14 Hushldninger (GWh) Elektrisitet 102,3 103,9 99,8 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 43,6 42,8 46,1 Gass 0,3 0,4 0,4 Bensin, parafin 3,0 2,8 2,8 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 2,7 1,7 1,4 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt Tabell 3.2 Energifrbruk frdelt på hushldning Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 58,1 58,1 50,7 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 1,9 1,0 1,2 Gass 0,7 0,5 0,8 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 16,3 5,1 5,8 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 77,2 64,9 58,5 Tabell 3.3 Energifrbruk frdelt på tjenesteyting Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 22,9 25,5 24,1 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 2,3 2,3 2,2 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 2,9 2,6 2,9 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 28,1 30,4 29,2 Tabell 3.4 Energifrbruk frdelt på primærnæring 14

15 Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 27,2 26,4 23,4 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 0,0 4,9 12,0 Gass 1,5 3,2 2,8 Bensin, parafin 0,0 0,1 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 4,7 5,7 8,4 Tunglje, spilllje 1,0 0,0 0,8 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 34,4 40,3 47,4 Tabell 3.5 Energifrbruk frdelt på industri g bergverk Avfall GWh 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkks, petrlkks Elektrisitet Figur 3.6 viser at energifrbruket har økt i Østre Tten kmmune, men hadde en liten reduksjn fra 2006 til Tallene er hentet fra ulike statistikker hs SSB g ppsummert stemmer ikke tallene i de ulike tabeller helt, uvisst av hvilken årsak Energiverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen fr energiverføring Elektrisitet Energifrbruket i Østre Tten kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Elnettet er gdt utbygd i Østre Tten kmmune. Det er i dag ingen prblemer med å ppretthlde strømfrsyningen selv i tunglastperider. Det fregår generelt et kntinuerlig arbeid med frsterkning g reinvestering i nettet i alle deler av kmmunen. Planer m øvrige utbygginger påvirker gså kapasiteten i vårt nett. Krafttransfrmatren på Krabyskgen er under tpplast ver 100 % belastet i krtere perider. Dette avhjelpes ved mkblinger i nettet g utkbling av tilfeldig kraft etter behv. Et fjernvarmenett på Lena vil gså kunne være med å avlaste denne krafttransfrmatren. 15

16 Når fremtidige utbyggingsbehv vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger, g i samarbeid med andre aktuelle aktører sørge fr ptimal fremtidig utbygging av nettet. Reginalnettsstasjner sm frsyner Østre Tten er Krabyskgen g Kngsengen transfrmatrstasjner. Her skjer nedtransfrmeringen fra 132 kv til 22 kv. Lavspenningsnettet frsyner med både 230V, 400V g 1 kv. Frsyningen videre skjer delvis via kabel- g delvis via luftnett. Figur 3.2 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Østre Tten er en typisk landkmmune med størstedelen av bebyggelsen sm enebliger, g bruken av ved sm ppvarmingskilde er dermed svært utbredt. Per i dag er det etablert et fjernvarmenett på Lena sm frsyner kmmunale bygg, næringsbedrifter g private med varme. Bikjelen ble satt i drift i Årsfrbruket på 5,3 GWh i 2009 vil på sikt øke da det er planer m utvidelse av fjernvarmenettet fr å nå flere kunder på Lena. Østre Tten kmmune har ingen infrastruktur fr distribusjn av gass Energiprduksjn I dette kapitlet beskrives energiprduksjnen i kmmunen Elektrisitet I Østre Tten kmmune er det ikke el-kraft prduksjn i dag. Det har vært igangsatt frsøk på å ruste pp Kvernum bruk på Skreia. NVE avsl imidlertid knsesjnssøknaden Andre energikilder Tten g megn har rike skgsressurser g en trebasert industri, samt halm g krnavrens fra landbruket sm kan frsyne det frestående fjernvarmeanlegg med råstff. Skgsvirke av lav kvalitet finnes gså i stre mengder. Lena fjernvarme med sine 5,3 GWh i 2009 er en betydelig aktør sm har knkrete planer m ekspansjn i frbindelse med videreutviklingen av Lena sentrum. Balke bibrensel frsyner 4 husstander samt løktørke med energi basert på avfallstrevirke g løkavfall. Klppen trevare benytter treavfall til ppvarming g tørking av sine malte prdukter. Ttendøra benytter treavfall i egen virksmhet. Trsterud kistefabrikk benytter treavfall i egen virksmhet. 16

17 Fredrikstad sag bygger tørke basert på avfall fra egen virksmhet. Syljulien gartneri benytter bark g flis til ppvarming av drivhus. Lie g Reinsby gårdsanlegg vurderer anlegg basert på halm fra egen prduksjn. Det finnes i dag 4 gårdsanlegg basert på flisfyring så vidt ss bekjent. 36 % av energien til hushldningene kmmer fra ved/bi. Dette er ver landssnittet. 25 hushldninger har el. kjel tariff. 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutvikling i kmmunen Figur 4.2 nedenfr viser statistisk g prgnsert beflkningsutvikling i kmmunen. Dette er tall hentet fra SSB Høy nasjnal vekst Middels nasjnal vekst Lav nasjnal vekst Figur 4.1 Beflkningsutvikling i Østre Tten kmmune 4.2 Prgnsert energiutvikling Energibruk Fr prgnsering tas det utgangspunkt i 2010-data i tabellene i kapittel Elektrisitet Generell utvikling fr kmmunen er vist med utgangspunkt i beflkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå sm antar en svak økning i innbyggertallet. Med innføring av fjernvarmeanlegget på Lena er det ikke frventet vesentlig økning av energifrbruket basert på elektrisitet i Østre Tten kmmune.. Dette er det imidlertid vanskelig å spå ne m mange år i frvegen. Det er lagt inn en økning av elektrisitetsfrbruket på 0,5 % årlig. 17

18 Elfrbruk 2010 Innbyggere Elfrbr. pr. innb ,8 GWh innbyggere 13,4 MWh Prgn. årlig økn. pr. innb. 0,5 % År Flketall -Middels nasjnal vekst Energifrbruk pr innbygger i MWh Frbruk i GWh ,4 195, ,7 205, ,1 215, ,4 225, ,8 235,2 Tabell 4.1 Prgnstisert frbruk fr el pr. innbygger med en økning på 0,5 % årlig Andre energikilder Fr de andre energikildene finnes det ikke en gd nk statistikk til å prgnstisere. Utarbeidelse av vedtekter fr energitilknytning kan bidra til at kmmunen kan styre bygningers tilknytning til andre energikilder enn strøm i de tilfeller der det er gitt knsesjn fr fjernvarme. I dag gjelder dette kun på Lena. En rekke større kmmunale bygninger har i dag vannbåren varme. Dette gjelder særlig pleie- g msrgsinstitusjner g skler. I de tilfeller der flere kmmunale bygninger er samlet innen et gegrafisk mråde, er det mulig å kble ppvarming av disse sammen via en nærvarmesentral. Dette gjøres nå på Lena Energiverføring Elektrisitet Det er ikke planlagt stre utbygginger i verførings- eller distribusjnsnettet i Østre Tten. Reinvesteringer utføres kntinuerlig Andre energikilder Fjernvarmenett fr Lena er etablert g under utvikling. I 2009 var prduksjnen på 5,3 GWh Energiprduksjn Elektrisitet Det er ingen planer m nye vannkraftverk i kmmunen. Det er imidlertid planer m pprusting av eksisterende kraftverk (Kvernum bruk) i løpet av Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder, prduseres det ved g annen bibrensel i kmmunen. Etter at det er blitt rettet fkus på strømpriser g vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av bibrensel. Derfr kmmer nk prduksjnen av slik brensel til å øke ne. Lena Fjernvarme har planer m ekspansjn utver de 5,3 GWh sm ble prdusert i

19 Milliner tnn ljeekvivalenter 5 Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Nasjnale energirammer Figuren under viser energifrbruket fr hele verden frdelt på ulike energikilder ,0 Verdens energifrbruk 12000, ,0 8000,0 6000,0 4000,0 2000,0 Frnybart Atmkraft Vannkraft Kull Naturgass Olje 0, Figur 5.1 Frdeling mellm ulike energikilder (bygger på data fra SSB) År Ca 87 % av verdens ttale energibruk i 2010 km fra fssile energikilder, dvs. kull, lje g naturgass. ca 5,2 % av verdens energifrbruk i 2010 km fra kjernekraft, g ca 6,5 % av verdens energifrbruk km i 2005 fra vannkraft. Andre alternative sm sl, vind, bi sv. prduserte ca. 1,3 % av verdens energifrbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhld til IPCC sine definisjner) at menneskets utslipp av klimagasser har frårsaket mesteparten av den bserverte glbale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Neste større rapprt fra IPCC (sm da blir IPCC Fifth Assessment Reprt) er frventet i Kyt-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersm USA g Australia trakk seg fra avtalen) kvter fr klimagassutslipp i periden Senere i 2007 ratifiserte Australia avtalen. Hensikten var fr med tiden å begrense de samlede utslipp på glbalt nivå. Utfrdringene man ønsker å imøtegå på glbalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrfer, g å erstatte begrensede energikilder sm lje g kull med energikilder sm kan være bærende på lang sikt i fremtiden. På FNs klimaendrings knferanse i Durban i 2011 ble det enighet blant alle land at man skulle være del av en bindende avtale. Avtalen defineres innen 2015 g trer i kraft i Dette er første gang land sm Kina, India g USA slutter seg til en bindende klimaavtale. 19

20 De nasjnale energirammene Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til I 2010 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. Figur 5.2 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene (kilde: Statistisk sentralbyrå) Det bserveres at situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet, hvr en str andel kmmer fra vannkraft, er dminerende med ca 50 % av frbruket (figuren viser nettfrbruk, brutt elektrisitetsfrbruk var ca 126 TWh i 2010). Energifrbruket i Nrge var ca 247 TWh i Ttalt frbruk pr. innbygger er på samme nivå i Nrge sm i de andre nrdiske land med lignende klimafrhld. Man har i 2007 startet pp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rgaland, årlig prduksjn fra dette gasskraftverket er pptil 3,5 TWh. Snøhvit prduksjnen startet gså pp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mbile gasskraftverk i Møre g Rmsdal med ytelse pp til 300 MW sm reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjn i Midt-Nrge. Kraftvarmeverket på Mngstad med t gassturbiner på 140 MW hver samt en dampturbin på 26 MW ble åpnet i Man har i tillegg idriftsatt i mai 2008 en kabelfrbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er flere utenlandsfrbindelser i emning, fr eksempel en fjerde kabel til Danmark (Skagerak 4) på 700 MW sm planlegges idriftsatt i Man har til nå gså hatt en relativt svak økning i prduksjnskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, g andre frnybare energikilder. Denne vil trlig øke betydelig ettersm det er innført en rdning med grønne sertifikater fr elektrisitetsprduksjn sm gir betydelig øknmisk incentiv fr utbygging frem til Nrske myndigheter anslår at sertifikatrdningen vil gi ca 13 TWh frnybar kraft i Nrge (det samme er anslått fr Sverige sm Nrge får felles sertifikatmarked med). Mer m grønne sertifikater kan man finne på internettsidene til NVE ( 20