Lokal Energiutredning Tolga Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal Energiutredning 2010. Tolga Kommune"

Transkript

1 Lkal Energiutredning 2010 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010

2 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær utrede, årlig ppdatere g ffentliggjøre en energiutredning fr hver enkelt kmmune i knsesjnsmrådet. Intensjnen med frskriften, er at lkale energiutredninger skal være med på å øke kunnskapen m lkal energifrsyning, stasjnær energibruk g alternativer på dette mrådet. Den skal gså være med å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Den lkale energiutredningen skal beskrive dagens energisystem, sammensetning av energibærere/brukere i kmmunen med statistikk fr prduksjn, verføring g bruk av stasjnær energi. Den skal gså innehlde en vurdering av frventet stasjnær energibruk de neste ti årene g den skal gså beskrive de mest aktuelle energiløsningene i mråder med vesentlig endring i energietterspørselen. Sm mrådeknsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr lkal energiutredning i kmmunene, Os, Tlga, Tynset, Alvdal, Flldal g Rendalen. Disse vil bli ppdatert årlig g legges ut på NØK sine internettsider; Både mrådeknsesjnærer g kmmuner har viktige rller å ivareta i frhld til valg av lkale energiløsninger. Et gdt samarbeid mellm disse aktørene vil være vesentlig fr å ppnå rasjnelle lkale energiløsninger. Energiutredninger skal være et hjelpemiddel i kmmunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhanger vil være et viktig tema. Tlga kmmune g NØK har derfr innledet et samarbeid, hvr Lkal Energiutredning etter hvert skal bli en del av Tlga kmmune sin Klima- g Energiplan. Lkal Energiutredning vil da pphøre sm et eget selvstendig dkument. Kravet m ffentlige møter vil da bli tilfredsstilt gjennm samarbeidet g møter i frbindelse med presentasjn av Klima- g Energiplanen. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 2 av 51

3 Sammendrag. I likhet med resten av landet, har bruken av elektrisk energi økt i Nrd-Østerdal Kraftlag (NØK) sitt knsesjnsmråde de siste ti årene. Økningen har i snitt vært på 0,2 % per år fr hele den samlede kundemasen til NØK. Fr Tlga Kmmune er tilsvarende tall 0,2 %. Nasjnale mål, Regjeringen har fastslått at det er slutt på de stre vannkraftutbyggingene i Nrge, men hvis bruken av elektrisk energi frtsetter å stige i samme temp sm de siste ti årene, vil mengde etterspurt elektrisk energi, snart verstige prduksjnskapasiteten i landet. Ca 70 % av ppvarming av bliger i Nrge gjøres med elektrisitet g dette er unikt. Ingen andre land bruker så mye elektrisk energi til ppvarming av bygninger. Regjeringen har derfr satt sm mål, at satsingen gjennm Enva på sparing g vergang til nye frnybare energikilder, ttalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på frnybare kilder. Den lkale energiutredningen skal i denne prsessen være et virkemiddel fr å bevisstgjøre kmmunene g deres innbyggere, slik at regjeringen kan nå sitt mål. Energifrbruket i Tlga Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet (79,7 % i 2001) g frsyning skjer hvedsaklig gjennm Tlga Transfrmatrstasjn. Resten av energibruken er frdelt på ved, treavfall, bimasse (14,9 %), diesel-, gassg lett fyringslje, spesialdestillat (4,0 %), bensin, parafin (0,9 %) g gass (0,4 %). Disse tallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, mens tallene fr elektrisitet er fra NØK. Ut i fra disse tallene er det laget en prgnse g de viser en stigende trend fr alle de frannevnte energibærerne, unntatt bensin, parafin. Det er heftet en del usikkerhet rundt de tallene sm er levert av Statistisk Sentralbyrå, derfr er prgnsen justert fr at den skal være realistisk. Lkale tiltak. Elektrisk energi: NØK har per g i uverskuelig fremtid ingen flaskehalser i sitt frdelingsnett g den elektriske frsyningen i kmmunen er stabil. Enøk g alternativ energi: Det er startet nær/fjernvarmeanlegg i Vingelen. Vingelen Nærvarme AS skal i samarbeid med NØK Hlmen Bivarme drive nær/fjernvarmeanlegg ved Røe s sagbruk. Anlegget baseres på fyring med flis g pellet. Anlegget ble ffisielt åpnet Små vannkraftverk: i følge NVE, er det kartlagt ptensial fr utbygging av 1 minikraftverk (0,1-1,0 MW) med utbyggingskstnad mellm 3-5 kr pr, kwh i Tlga kmmune. Dette har et beregnet ptensial på 0,3 MW med beregnet årsprduksjn på 1,1 GWh. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 3 av 51

4 1. Frmål lkal energiutredning Aktører g rller Aktører Ulike energiløsninger, verføring g bruk Elektrisk energi - vann Bienergi Varmepumpe Petrleumsprdukter Spillvarme Slenergi Naturgass Vindkraft Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk Endring av hldninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Kraftprduksjn Status fr bruk av energi Elektrisk energi fr hele frdelingsnettet Elektrisk energi fr Tlga Kmmune Energistatistikk fra Statistisk sentralbyrå Ttal Energibruk fr Tlga Kmmune Oversikt ver ttal energibruk Tlga Kmmune Prgnser fr de ulike energibrukerne Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak De internasjnale energirammene De nasjnale energirammene Frdeling av nasjnal stasjnær energibruk Lkale energirammer (Tlga Kmmune) Kapasitet i verføring av effekt (kw) Reduksjn av energifrbruk Erstatting av elektrisitet med alternativ energi Samhandling mellm kmmunen g energiaktører Små vannkraftverk Innledning Frhld sm begrenser utnyttelsen av ressursen Samla plan fr vassdrag Ptensial fr små vannkraftverk i Tlga kmmune Kilder: Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 4 av 51

5 1. Frmål lkal energiutredning Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m, trådte i kraft 1. januar 1991 g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Denne gir rammene fr rganisering av kraftfrsyning i Nrge. I følge energilvens 5 B - 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskap sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette energiverk. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges Vassdrags g Energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 til å gjennmføre g utfylle lvens g dens virkemråde g lje g energidepartementet har gjennm NVE laget en frskrift m energiutredninger sm trådte i kraft Frskriften mhandler t deler, nemlig en reginal g lkal del. Den reginale kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Den reginale utredning er en langsiktig samfunnsøknmisk plan fr utnyttelse av elektrisk energi på reginalt mrådebasis. Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjrt til rett tid. Nrd-Østerdal Kraftlag er mrådeknsesjnær i Tlga kmmune g har derfr ansvaret fr lkal energiutredning i dette mrådet. Rllefrdeling mellm aktørene er mtalt mer i kapittel 2. Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004 g vil frtsette i årene fremver. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Navn Firma Telefn E-pst Kai Ståle Hlten Nrd-Østerdal Kraftlag Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 5 av 51

6 2. Aktører g rller Sm vi mtalte i kapittel 1 er nettselskapene pålagt til å utarbeide en lkal energiutredning. Fr nen vil dette kanskje virke litt merkverdig da fkus i utredningen er å utnytte samfunnsmessige energiløsninger sm gjerne går på bekstning av elektrisitet. Men sm vi har vært inne på under kapittel 1, Frmål lkal energiutredning, representerer utredningen klare muligheter fr energiverkene, samtidig sm selskapene er mnplbaserte g har krav på seg til samfunnsøknmisk tankegang. Kmmunene på sin side bør ha en udiskutabel sentral rlle i utarbeidelse av en lkal energiutredning. Gjennm Plan g bygningslven skal kmmunene lage kmmuneplaner med arealdel g tilhørende reguleringsplaner, bebyggelsesplaner g eventuelle temaplaner hvr planlegging av infrastruktur skal inngå. Selv m lven er lite knkret med hensyn på å lage energiplaner bør dette være en viktig del av infrastrukturen. I frmålsparagrafen til PBL, 2, heter det: "gjennm planlegging g ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal lven legge til rette fr at arealbruk g bebyggelse blir til størst mulig gagn fr den enkelte g samfunnet". 9-3 mtaler samarbeidsplikt fr andre ffentlige rganer Organer sm har ppgaver vedrørende ressursutnytting, vernetiltak, utbygging eller ssial g kulturell utvikling innenfr kmmunens mråde, skal gi kmmunen nødvendig hjelp i planleggingsarbeidet. Slike rganer skal etter anmdning fra kmmunen delta i rådgivende utvalg sm kmmunestyret ppretter til å fremme samarbeid m planleggingsvirksmheten. Etter at kmmunen g vedkmmende rgan har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskmmunalt eller statlig rgan fra å delta i slike samarbeidsutvalg. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 6 av 51

7 16. gir et pålegg m samarbeid g krdinering av planarbeid Planleggingsmyndighetene i stat, fylkeskmmune g kmmune skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv pplysningsvirksmhet verfr ffentligheten m planleggingsvirksmheten etter lven. Berørte enkeltpersner g grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprsessen Gjennm arealplanleggingen er det mulig fr kmmunen å sikre at bligbebyggelse, industri g annen virksmhet plasseres slik at en får en ttalt sett best mulig areal- g ressursutnyttelse, inkludert bruk av energi. Etter dagens lvgivning kan kmmunen sm reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser sm påbyr bestemte varmeløsninger fr enkeltbygg eller utbyggingsmråder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset mråde. Kmmunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette frutsetter at det er gitt fjernvarmeknsesjn fr det aktuelle mrådet. I egenskap sm tmteeier eller planmyndighet kan kmmunen gi føringer m energiløsninger, gjennm utbyggingsavtaler/planer kan slike løsninger fastsettes. 2.1 Aktører Nrd-Østerdal Kraftlag ble etablert 1. ktber 1944 g er et andelslag hvr m lag 88 % av andelene eies av private g 12 % av det ffentlige. Antall årsverk i 2009 var 45 frdelt på 47 ansatte g msetningen var fr samme peride på 195,8 milliner krner. Kraftprduksjnen i Nrd-Østerdal Kraftlag fregår i t egne selskap. Det ene er det heleide datterselskapet NØK Andelsverk AS, sm har en eierandel på 4,4 % i Kraftverkene i Orkla (KVO). Det andre er Østerdalen Kraftprduksjn AS (ØKAS), hvr NØK har en eierandel på 33 %. Selskapet har kraftverk i Elverum, Flldal g Alvdal. Samlet prduksjn sm tilfaller NØK fra disse selskapene, vil i et nrmalår utgjøre ca 120 GWh. Nettvirksmheten har sm hvedppgave å drifte, vedlikehlde g frnye ca km ledningsnett. Ttalt er det i underkant av nettkunder. Energitransprten i nettet var i 2009 på 279 GWH mt 272 GWh i Av dette utgjrde nettap 16,6 GWh (5,9 %). Sm knsesjnær, er Nrd-Østerdal Kraftlag ansvarlig fr gjennmføring av den lkale energiutredningen. Knsesjnær har gså ansvaret fr: Innkalling g krdinering mellm aktørene. Krdinering g verlevering av rapprt til kraftsystemansvarlig i reginen. Overlevering av rapprt til NVE Offentliggjøre referater. Dette gjøres via hjemmeside (www.nk.n) på internett. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 7 av 51

8 Tlga Kmmune Tlga kmmune ligger i en regin, sm heter Nrd-Østerdal. Reginen blir gså kalt Fjellreginen g består i tillegg til Tlga av kmmunene Alvdal, Flldal, Rendalen, Tynset, Os g Rørs (Sør-Trøndelag). Tlga Kmmune grenser til kmmunene Os, Tynset, Rendalen g Engerdal. Kmmunen har et areal på km 2, hvrav 2,4 % er dyrket jrd, 1,4 % vann, 29,8% skg g 66,4 % fjell g snaumark. Kmmunevåpen Kmmunen har valgt klkka fra den gamle smeltehytta på Tlga til mtiv på sitt kmmunevåpen. Smeltehytta var i drift fra 1666 til I denne 200-årsperiden betydde virksmheten ved smeltehytta svært mye fr bygdelagene i Tlga kmmune. Klkka symbliserer en virksmhet sm fikk str betydning fr Tlga g bygdene mkring. Smeltehytta på Tlga g bergverksdrift i Vingelen medførte et behv fr handverkere med sin yrkestradisjn. Denne yrkestradisjnen har plassert Tlga kmmune i en særstilling med gde muligheter fr industri, handverk, jrdbruk g handel. I tillegg ga det arbeid fr kl- g malmkjørere fra Vingelen, Hdalen g Hløydalen. Kmmunevåpenet er tegnet av Jarle Skuseth etter et ppdrag fra Tlga kmmune g kmmunevåpenet ble gdkjent i statsråd 14. juli Bsetting Kmmunen hadde pr. 1. januar innbyggere. Disse er frdelt på bygdene Vingelen, Hdalen, Øversjødalen g kmmunesenteret Tlga. Bsettingsmønstret er vist på neste side (side 9) g grunnkretser, delmråder g tettsteder er vist på side 10. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 8 av 51

9 Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 9 av 51

10 Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 10 av 51

11 Beflkningsutvikling. Fra 1990 til 2010 har det vært en reduksjn fra til persner (10,5 %) i beflkningstallet i kmmunen. Dette er vist i tabellen under. Basert på dette har Statistisk Sentralbyrå laget en prgnse fr beflkningsutviklingen i kmmunen. Dette er vist på figuren under. Figur 2.1 Beflkningsutvikling i Tlga kmmune basert på alternativ middels vekst Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 11 av 51

12 NØK Hlmen Bivarme er et fjernvarmeselskap med knsesjn fr Tynset sentrum g deler av Tlga. Selskapet eies av NØK (57,8 %) med Tynset Kmmune g Hedmark Fylkeskmmune sm minritetsaksjnærer. NØK Hlmen Bivarme ble etablert i 1999 sm et fjernvarmeselskap lkalisert i Tynset g tilbyr miljøvennlig varme til gamle g nye kunder. Selskapet vurderer fjernvarmeutbygging i andre tettsteder i fjellreginen g nærliggende mråder g tilbyr fjernvarme til både næringsbygg g enebliger. Ved å bruke skgsvirke fra fjellreginen til varmeprduksjn er selskapet med på å skape et bedre miljø g renere luft, samtidig sm det bidrar til reduserte CO 2 utslipp glbalt. Selskapets varmetraseer finnes i Tynset sentrum, Tlga sentrum g Vingelen sentrum. I Tynset sentrum er det t anlegg, i tilegg til eksisterende anlegg på sykehuset kan utnyttes. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 12 av 51

13 Det første anlegget NØK Hlmen Bivarme bygde i 1999, er et pelletsanlegg lkalisert ved idrettshallene. Anlegget har en sil sm rmmer 70 m 3 med pellets g bruker ca tnn/år fr å fyre en pelletskjel på kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca 5700 MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 600 bliger. Anlegget varmer pp et areal på ca m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på kw, samt en el-kjel på 900 kw. I 2007 ble kapasiteten på pelletsanlegget fr liten g det ble bygd et nytt anlegg på industrifeltet. Dette anlegget er basert på fyring med flis Selskapet samarbeider med t lkale firmaer sm leverer ttalt ca lm 3 med flis til anlegget. Dette brukes til å fyre en fliskjel på kw Ttalt prduserer anlegget ca MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca bliger. Anlegget varmer pp et areal på ca m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på kw Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 13 av 51

14 Figur 2.2. Fjernvarmenett Tynset sentrum. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 14 av 51

15 I Tlga sentrum driver vi t anlegg Det ene anlegget ligger ved Tlga skle hvr vi fyrer med pellets. Det går med ca 300 tnn/år med pellets fr å fyre en kjele på 800 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 150 bliger. Dette tilsvarer ppvarming av et areal på ca m 2 Sm reserve finnes en ljekjel på kw Det andre anlegget ligger ved Tlga Omsrgstun: Dette anlegget fyres med pellets. Det går med ca 350 tnn/år med pellets fr å fyre en pelletskjel på 400 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 170 bliger. Sm reserve finnes en ljekjel på 510 kw samt en el-kjel på 450 kw. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 15 av 51

16 Figur 2.3. Fjernvarmenett Tlga sentrum. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 16 av 51

17 I Vingelen driver NØK Hlmen Bivarme et anlegg gjennm Vingelen Nærvarme AS, lkalisert hs Matrialbanken. Her fyres det med flis. Det går med ca lm3 med flis fr å fyre en fliskjel på 400 kw. Ttalt prduserer dette anlegget ca MWh/år sm tilsvarer ppvarming til ca 150 bliger. Sm reserve finnes en ljekjel på 500 KW Tegning på neste side viser fjernvarmenettet i Vingelen. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 17 av 51

18 Figur 2.4. Fjernvarmenett Vingelen. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 18 av 51

19 3. Ulike energiløsninger, verføring g bruk Samfunnet er i dag g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr g bør frvaltes på en samfunnsmessig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. Dette kapittelet skal mtale de energiløsningene sm eksisterer i dag. Dette fr å klargjøre hvilke muligheter en har fr å lage en rasjnell plan fr utnyttelse av energi, samt skape en naturlig vergang til senere kapitler. Hvilke energiløsninger har vi? Hva krever de? Frdeler/begrensninger med de ulike metder. Hvilke tiltak har vi verfr brukeren? Stffet i dette kapittelet er hentet fra referanse 8, 9 g 11. Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. 3.1 Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett gjennm små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde, sm er et særpreg i Nrge i frhld til land i Eurpa. Mini g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt ppulære de siste årene. Frdeler: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 19 av 51

20 Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmalår med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm, frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. 3.2 Bienergi Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter g mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Se figur 3.1. Figur 3.1 Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pelletsfyrkjel, sentralanlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Figur 3.2 Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 20 av 51

21 Mulig økning utver dagens behv er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål er 4 TWH vannbåren varme innen Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur 3.3 Figur 3.3 viser avfallsfrbrenningsanlegget i Bergen, Rådal. Fana Kraftvarmeverk, er integrert i frbrenningsanlegget. Ved hjelp av tnn avfall i året g en dampturbin vil BKK prdusere 230 GWh varmeenergi i året, ne sm er nk til å dekke varmebehvet til husstander. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Ulemper: Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 21 av 51

22 3.3 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. (Sjø er ptimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 3.4 Figur 3.4 viser prinsippet fr varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Miljømessig et gdt alternativ. Ulemper: Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift g vedlikehldskstnader. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 22 av 51

23 3.4 Petrleumsprdukter Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Lave driftskstnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en frurensning. 3.5 Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler: Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier (1) angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 23 av 51

24 3.6 Slenergi Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. Figur 3.5 Frdeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig sm vanlig elektrisitet sm på hytter g fritidshus. Ulemper: Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. 3.7 Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 24 av 51

25 Frdeler: Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) 3.8 Vindkraft Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. Frdeler: Frnybar energikilde. Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWH, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWH. (1) Figur 3.6 Ulemper: Gir stre inngrep i landskapet, estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er gså et alternativ. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 25 av 51

26 3.9 Ulike tiltak fr å effektivvisere g redusere energibruk Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Etc. Frskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 26 av 51

27 3.9.2 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært i Eurpa. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 27 av 51

28 4. Status g prgnser fr energiprduksjn, verføring g bruk Dette kapitlet skal gi en versikt ver dagens energiprduksjn, frbruk g infrastruktur fr verføring av energi. I tillegg innehlder det en prgnse på fremtidig energibruk. 4.1 Energiverføring Elektrisitet Energifrbruket i Tlga Kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Frsyning skjer hvedsaklig gjennm Tlga Transfrmatrstasjn, sm frsynes via 66kV-linje fra Savalen Kraftverk i nrmaldrift Frdeling ut fra stasjnen skjer via 22 kv luftlinjer g 22 kv kabler. Lavspenningsnettet er en kmbinasjn av luftnett g kabelnett g frsyner med både 230V g 400V Andre energikilder Tlga Kmmune har pr i dag ingen infrastruktur fr distribusjn av gass g varme. Alternative energibærere blir fraktet fra leverandører/frhandlere gjennm tankbiler eller annet fraktmiddel. 4.2 Kraftprduksjn Det ligger per ingen kraftverk i Tlga Kmmune. Opplandskraft er i utredningsfasen m utbygging av et elvekraftverk i Glmma ved Tlga sentrum, like ved Tlga trafstasjn. Det betyr at det ikke er behv fr nye verføringsledninger ved en eventuell utbygging. Dette er et rent elvekraftverk, uten magasinering av vann g blir utredet med 5 alternative utbyggingsmuligheter. De 5 utbyggingsalternativene har en midlere årsprduksjn på GWh. Lkal Energiutredning fr Tlga Kmmune Side 28 av 51

Lokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Tolga Kommune Lkal Energiutredning 2007 Tlga Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2010. Os Kommune

Lokal Energiutredning 2010. Os Kommune Lkal Energiutredning 2010 Os Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2010 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Tynset Kommune Lkal Energiutredning 2007 Tynset Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune

Lokal Energiutredning 2007. Alvdal Kommune Lkal Energiutredning 2007 Alvdal Kmmune Utarbeidet av Nrd-Østerdal Kraftlag, 2007 Frrd I følge Frskrift m Energiutredninger, utgitt av Nrges Vassdrag g Energidirektrat (NVE) i januar 2003, skal mrådeknsesjnær

Detaljer

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 12.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2012 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 17.01.2012 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 14.02.08 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 14.02.08 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak

Detaljer

Lokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett

Lokal energiutredning Stange kommune. Revidert desember 2011. Lokal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Lkal energiutredning Stange kmmune Revidert desember 2011. Lkal energiutredning rev 2011 Stange Energi Nett Innhld Side 1. Frmål lkal energiutredning... 4 1.1 Bakgrunn fr pprettelse av energiutredning....

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 05.12.07

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS. Sist oppdatert: 05.12.07 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 05.12.07 Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert: 23.02.2010 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2009

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2009 Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2009 Mdellft av Trehørningen Energisentral - prøvedrift høsten 2011. Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 24.02.2010 1 Definisjner g begrepsfrklaringer

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2007

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2007 Lkal energiutredning fr Hamar kmmune 2007 Strhamar varmesentral, etablert 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 07.02.08 1 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2009

Lokal energiutredning for Løten kommune 2009 Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 22.02.2010 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2007

Lokal energiutredning for Løten kommune 2007 Lkal energiutredning fr Løten kmmune 2007 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Energi AS Sist ppdatert: 06.02.08 Definisjner g begrepsfrklaringer Effekt måles i (k)w g angir øyeblikksverdi fr kraftuttaket

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015

Energi omlegging i Sandnes kommune- Føringer for kommunens arbeid innen miljøprosjekt T. 28 januar 2015 Energi mlegging i Sandnes kmmune- Føringer fr kmmunens arbeid innen miljøprsjekt T 28 januar 2015 Føringer g bakgrunn- Nasjnal, reginale g lkale planer Føringer fr energi g klima relaterte prsjekt Nrsk

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning...

Forslag til korresponderende tekst i REN veiledning... BE 30.1.07 NYE ENERGIKRAV Frslag til krrespnderende tekst i REN veiledning.... 8-2. Energikrav Bygningsmassen står fr stre deler av den samlede energibruken i landet. Hensyn til frsyningssikkerhet, miljøet

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune

Elverum kommune. Energi- og klimaplan For Elverum kommune Elverum kmmune Energi- g klimaplan Fr Elverum kmmune Del 1: Status g fakta FORORD Ansvarlig fr utarbeiding av dette dkumentet er ei plitisk arbeidsgruppe ppnevnt av frmannskapet i Elverum. Deltagerne i

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Vår dat: 23.12.2014 Vår ref.: 201401376-5 Arkiv: 642 Deres dat:

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011

Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011 Mandat Frnybar energi Sak 20/11 Vedlegg 1 emh 12.08.2011 Bakgrunn Avdeling fr teknlgi hadde ledermøte 22.6. sammen med HiSTs ledelse. Under møtet ble muligheten fr å etablere et nytt studium eller en ny

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

Fjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039.

Fjernvarmekonsesjon. Østfold Energi AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: 879 904 412. Dato: 09.09.2015. Varighet: 08.07.2039. Fjernvarmeknsesjn Meddelt: Østfld Energi AS Organisasjnsnummer: 879 904 412 Dat: 09.09.2015 Varighet: 08.07.2039 Ref: 201105361-37 Kmmune: Sarpsbrg Fylke: Østfld Side 2 I medhld av lv av 29. juni 1990

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Miljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010

Miljøindeks. Selskap/Indeks. Utvikling. Indeks 2011. Indeks 2009. Indeks 2012. Indeks 2010 Utvikling Selskap/Indeks Indeks 2009 Indeks 2010 Indeks 2011 Indeks 2012 Indeks 2013 Indeks 2014 ASKO Nrge AS 71,1 % 72,7 % 83,2 % 87,0 % 88,7 % 93,9 % ASKO Drammen AS 66,1 % 72,0 % 79,0 % 88,8 % 90,8

Detaljer

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup,

haster det? Konsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgroup, Hardangerkabler haster det? Knsekvensene av ferdigstilling nærmere 2020 Jørgen Bjørndalen, ECgrup, sekretariatsmedlem utvalg 3 2 Spørsmål? Jeg Kan er vi glad vente jeg jgtil slipper 2020? Spørsmål? 3 Utvalg

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Kari Christensen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kmmunestyret Dk. ffentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Ja Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Innkalling til Årsmøte 2009

Innkalling til Årsmøte 2009 Faggruppe fr energi, industri g miljø Innkalling til Årsmøte 2009 Faggruppe fr Energi, Industri g Miljø (FEIM) Tekna Osl avdeling Onsdag 7. januar 2009 kl. 1730 i Klubben, Ing.Hus ( i frkant av Årsmøte

Detaljer

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital.

Saksfremlegg. Ny 4 om disponering av årsoverskudd: Årsoverskudd skal godskrives lagets egenkapital. Saksfremlegg Saksnr.: 09/180-16 Arkiv: T00 &00 Sakbeh.: Ommund Heggheim Sakstittel: ALTA KRAFTLAGS VEDTEKTER 2. GANGS BEHANDLING Planlagt behandling: Frmannskapet Kmmunestyret Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til:

Målet er at samhandling, gjennom robust organisatorisk forankring og optimaliserte pasientforløp, skal bidra til: Fagavdelingen Styresak nr. 5/10 SAMHANDLING SOM STRATEGISK VERKTØY I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Dkumenter i saken : Saksnr.: 2010/75 Dat: 08.02.2010 Trykt vedlegg: Samhandlingsrefrmen

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Fornyelse av eldre vannkraftverk

Fornyelse av eldre vannkraftverk Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015

Våler kommune. Boligsosial handlingsplan. for perioden 2010-2015 Våler kmmune Bligssial handlingsplan fr periden 2010-2015 Vedtatt i kmmunestyret 28.03.2011 Bligssial handlingsplan fr Våler kmmune Innhldsfrtegnelse 1.Bakgrunn...4 1.1 Hva er en bligssial handlingsplan?...4

Detaljer

Møteinnkalling Møte 2/2015

Møteinnkalling Møte 2/2015 Møteinnkalling Møte 2/2015 Sak: Løpende ppfølging av Statnetts ppgaver sm systemansvarlig i kraftsystemet Møtedat: 08.10.2015 Kl.: 09:00-11:00 Sted: Statnett, Nydalen Møteleder: Christina Sepúlveda Referent:

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF

Sak: Nasjonal transportplan 2014-2023 - Transportetatenes forslag Høringsuttalelse fra Oslo Havn KF Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat 52/12 Havnestyre 24.05.2012 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler: Teknisk avdelingen Per Gisle Rekdal Dat: 25.03.2012 Saksnummer: 2010/229 Sak: Nasjnal

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedat: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Rådhuset 08.10.2012 Tid: Eventuelt frfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder

Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder Hveddkument 2 Visualisering av planlagte vindkraftverk Veileder Nrges vassdrags- g energidirektrat 2007 3 Veileder nr. 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk Utgitt av: Redaktør: Frfatter: Nrges

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Opptur Søndre Land. Omstillingsplan 2013-2015

Opptur Søndre Land. Omstillingsplan 2013-2015 Opptur Søndre Land Omstillingsplan 2013-2015 1 Innhld Bakgrunn fr mstillingsarbeidet i Søndre Land... 3 Del I: Status pr desember 2012... 3 Innledning... 3 Demgrafisk utvikling i Søndre Land... 4 Arbeid

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 19/08. Andre utvalg, styrer og råd kan på eget initiativ gi uttalelse til budsjettet.

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 19/08. Andre utvalg, styrer og råd kan på eget initiativ gi uttalelse til budsjettet. Sak 19/08 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 19/08 Sakstittel: BUDSJETT 2009 FOR SØRUM KOMMUNE Arkivsaknr: 08/4087 Saksbehandler: RKO/INFO/OHE Odd Hellum K-kde: 151 Saksnummer

Detaljer

Diakonissehuset Lovisenberg

Diakonissehuset Lovisenberg Energi- g klimaplan fr nybygg i Felt A Diaknissehuset Lvisenberg Energi- g Klimaplan fr Kntr g mellmbygg, Lvisenberggt 15 D/E g F RAPPORT Rapprt nr.: Oppdrag nr.: Dat: 1 339050 28.11.2012 Kunde: Diaknissehuset

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd:

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY. Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY. Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning VEILEDER VERKTØY Klimatilpasningssekretariatet, Aug 2012 Miljøverndepartementet/Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap INNHOLD Kart: Klima i Nrge 2050 g 2100 Hva vil skje med klimaet

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

"Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene"

Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene Referat Seminar 26. nvember Nye planleggingsprsesser i Plan- g bygningsetaten 26. nvember kl 18-21 i PBEs lkaler Vahls gate 1 Referent Jan T. Herstad, styremedlem i KUV "Hvrdan kan vellene spille en aktiv

Detaljer