Nr årgang Oslo, 24. januar 1963

Transkript

1 Nr årgang Oslo, 24. januar 1963 INNOLD Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i desember og i året 1962 Forbrytelser etterforsket av politiet i kvartal 1962 Foreløpig oversikt over skattelikningen for inntektsåret 1961 Industristatistikk Kostnader og bearbeidingsverdi Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 12, 1962 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av.oppgaver fra dette hefte.

2 Emisoner av ihendehaveroblipsdoner i desember og i året 1962 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 51, 1962) Forelopige oppgaver fra Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstatistikk viser at det i desember 1962 ble emittert l) ihendehaverobligasjoner for 151,0 min. kr. Av de emitterte statsobligasjoner på 54,1 mill. kr. overtok Postsparebanken for 24,1 mill. kr. (5% ), sparebanker for 10,1 mill. kr. (4% 1962 og 5 % ), forsikringsselskaper for 4,2 mill. kr. (5% ) og forretningsbanker for 0,2 mill. kr. (41:ii% 1962). Det ble solgt premieobligasjoner for 5,5 mill. kr. A/S Kykkelsrud emitterte obligasjoner for 25,0 mill. kr., Bærum kommune for 15,0 mill. kr. og A/S Tofte Cellulosefabrik for 12,0 mill. kr. I året 1962 ble det emittert obligasjoner for i alt 1 150,6 mill. kr., mot for 1 297,9 mill. kr. i Av de emitterte statsobligasjoner på 418,8 mill.kr.overtok Postsparebanken for 114,1 mill.kr. (5 /g I og II), forsikringsselskaper for 109,6 mill. kr. (44% 1962 og 5% I), sparebanker for 86,5 mill. kr. ( 4 -ilro 1962 og 5 % ) og forretningsbanker for 79,6 mill, kr. (44% 1962 og 5 % ). Dessuten ble det solgt premieobligasjoner for 9,9 mill. kr. Definisjonen av objektet ihendehaverobligasjoner i Byråets kredittmarked' statistikk er nå blitt utvidet slik at det omfatter alle partialdbligasjonslån som er av en slik form at de krever godkjennelse etter rentelovens 3. tabellen nedenfor er tilbakegående tall blitt rettet opp for de lånebevislån og gjeldsbrevlån som tidligere var holdt utenfor. Emisjonene av lånebevislån og gjeldsbrevlån i 1961 utgjorde 56 mill. kr. og i mill. kr. Av emisjonene i 1961 falt 49 mill. kr. på statens Tokkelån. Emitterte ihendehaverobligasjoner. Mill. kr. Låntakere 1961 Ja?,Z Desember ele året Desember ele gret Statskassen. 11 a a 111 a a 57,0 Kommunekasser.... 1,0 Kredittforeninger o , ,:134 a184 erav realkredittforeninger.. 13,2 142,5 23,3 102,7 0,3 Statsforetak It a a 41 20,0 177,0 Kommunef ore tak.. 4,0 1:05 9,5 104,8 Andre ,475,5 I alt , ) Første gangs salg av obligasjoner i norske kroner. 2) Foreløpige tall.

3 Forbrytelser etterforsket av politiet i kvartal 1962 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 34/ 1962) ForelOpige tall fra Statistisk Sentralbyrås kriminalstatistikk viser at politiet etterforsket forbrytelser i 3. kvartal Det er 12 prosent flere forbrytelser enn i tilsvarende kvartal foregående år. de tre forste kvartaler av 1962 etterforsket politiet _i alt forbrytelser. Det er 1 prosent flere etterforskede forbrytelser enn i samme tidsrom året fgr. Av forbrytelsene etterforsket i I.- 3. kvartal 1962 :var eller 12 prosent brukstyverier av motorkjøret0y, mens eller 60 prosent av sakene gjaldt andre tyvsforbrytelser. Det ble etterforsket saker om dokumentfalsk, underslag og bedrageri, skadeverk og 905 forbrytelser mot den alminnelige orden og fred (innbrudd). For forbrytelser mot liv, legeme og helbred ble det etterforsk# I 414 saker, for ærekrenkelser 809 og for forbrytelser mot sedeligheten 664 saker. Oppgangen i samlet antall etterforskede forbrytelser fra l.- 3. kvartal 1961 til tilsvarende tidsrom 1962 skyldes i forste rekke en oppgang i tallet på grave tyverier, som Økte med hele 33 prosent i dette tidsrom. Tallet på simple tyverier var omtrent det same 19.62_som året for, mens.oppgavene over brukstyverier av motorkjøretøy viser markert nedgang. I de tre forste kvartaler'i 1962 etterforsket politiet 18 prosent færre.. brukstyverier av matorkjøretoy enn i samme tidsrom året for. Også tallet på underslag og bedragerier gikk vesentlig ned i dette tidsrom.

4 Tabell I. Forbrytelser etterforsket av politiet i kvartal etter arten av forbrytelsene 3. kvartal kvartal ) For br. mot off. myndighet 0000.* Forbr, mot den alm. orden og fred...,..._ Almenfarlige _forbrytelser Falsk forklaring Falsk anklage Pengefalsk Dokumentfalsk a.s.o...emaiograi Forbr. mot sedeligheten Forbr. m.h.t. familieforhold Forbr. mot den personlige frihet Forbr. mot liv, legeme og helbred A0,304..aerwolow000s Ærekrenkelser Underslag, Utpressing og ran Bedrageri og utroskap Forbr. i gjeldsforhold Skadeverk...,. sse.o.woo..o eleri og etterfølgende bistand Tyverier 1.-)COO.N **** Grove tyverier Simple tyverier lo Naskeri Bruks -tyveri av notorkjøretøy Andre forbrytelser alt ) Foreløpige tall

5 Tabell 2. Forbrytelser etterforsket av politiet i kvartal etter politidistrikt 3. kvartal alden * Sarpsborg Fredrikstad Moss Fond Asker og Bærum Romerike $ Oslo ' 0,000000$ , amar KongS'vinger Osterdal Gudbrandsdal Vest-Oppland o 75 Ringerike / Drammen Kongsberg ,.0.4, Nord-Jarlsberg TOnsberg Sandefjord Larvik Krager0 woe Skien Telemark Notodden Rj ukan Arendal , Kristiansand Vest-Agder., Sandnes Stavanger augesund Rogaland.. O e 2oo 159 ardanger Q ordaland $ Bergen S ogn kvartal I96o ) o Fj ordane Sunn more Romsdal # NordmOre Tro hdheim og Strinda UttrOndelag InntrOndelag Namdal Bod Narvik elgeland Lofoten og Vesterålen Senja TrOms vard Vads Vest Finnmark SOr-Varanger alt woo ) ForelOpige tall.

6 Tabell 3. Forbrytelser etterforsket av politiet i 3. kvartal 1962 etter arten av forbrytelsene og politiets avgjørelse eller innstilling Påtalebegjæringen trukket tilbake Ingen bestemt person misa tenkt enlagatl enlagt p.g.a. p.g.a. i sinnss., bevisets død el. stilling preskr. Gjerningsmannen under 14 år Tiltale Forelegg Fitaleunnlatelse Etter strpl. - Etter barnevernl. Ikke tiltale av andre grunner 6.- Forbr. i off. tjeneste I Forbr. mot off yndighet Forbr. mot den alm. orden og fred Almenfarlige forqdra. 3-1 i I Falsk forklaring Falsk anklage i Pengefalsk Dokumentfalsk Forbr. mot sedeligheten Forbr. m.h.t. nimilieforhold Forbr. mot den personlige frihet Forbr. mot liv, Legeme og helbred Enekrenkelser laderslag atoressing og ran.. 1 ( 0 7 i edrageri og utro- 3kap.., Forbr. i gjeldsrorhold i kadeverk lo ieleri og etter- E:61gende bistand ryverier Grove tyverier Simple tyverier Naskeri ( o 145 Brukstyveri av motorkjøretøy VDire forbrytelser E alt alt

7 Tabell 4. Forbrytelser etterforsket av politiet i 3. kvartal 1962 etter politidistrikt og politiets avgjørelse eller innstilling C Pâtalebegjæringen trukket tilbake, enlagt p.g,a. bevisets stilling. Ingen bestemt person mistenkt enlagt Gjerp.g.a. I ningsi mannen sinnss., død el. under. preskr. 14 r _. Tiltale Forelegg Påtaleunnlatelse Etter Etter barneverni.. Ikke tiltale av andre grunner OM alden *".. *" arpsborg b Fredrikstad loss :lollo ksker og Bærum omerike Dslo amar , Kongsvinger i sterdal Tudbrandsdal festoppland ingerike _ 95 Drammen 'Congsberg \Tord-Jarlsberg ronsberg o ( andefjord _. 50 Larvik Kṙager skien Telemark \Totodden jukan krendal Kristiansand /est-Agder G ị tavanger augesund Rogaland iarianger ionla:land ergen ;ogn , ;'jordane ' C3urinmOre 39 E1 0 f Zomsdal 9 o J i 2 44 k)rdmore :rondhlaira og Strinda i 277 fttrondelag nn -trondelag Tarridal. 2 c odO i / IalfiTil o ielgeland Lofoten og Vesterålen Senja Proms Tard Tads q-est-finnmark r-Varanger alt , II I alt

8 Foreitpig oversikt aver skattelikninpn for inntektsåret 1961 Statistikken bygger på oppgaver som innhentes fra de enkelte likningskontorer og som gir summarisk oversikt over likningsresultatene. Da oppgavene ennå ikke er ferdig revidert, vil tallene i an viss utstrekning vere usikre. Når det gjelder kommuneskattelikningen for rederi- og fangstselskaper, bar Byrået ennå ikke fått inn fullstendige oppgaver. De tallene som er nyttet i denne forelopige oversikten er beregnet på grunnlag av statsskattelikningens tall for rederi- og fangstselskaper.

9 , ra 40.r-1 t 0 CNI N -P b.0 \D N N (n -.4 CrN 'CO CN 0 (n (n ar. e, q,.09 G) ' \-0 CD V\ O \C) s P ta F.-4 r-i rd ct:i rfq"-j F-s -P i fli a) e -P N ta crl 'CO to \O -4 O (Nt " Q ", a 4, " N (3 *---. N P4 fi to \O cr cr1 \O 0\ ON ca to :o N 1.r\ cr1 \DO to 0 I cn2 4-1 O i ;..I, 0 a3 Fzi f: c i 4 CI)ri -P 0 Or\ -P -P 40,0 0 r-i 0 N N N N. :2- O g 0\ r, r!,..1 a) a).1--4 N 0 N r-i ta b, ra ;-,i P r-i 0 rd d 0 -P P P -P Pi O Ir\ O 0\ 0 1-c\ \,0 P-1 O 1 iter:41 i a) tile-1 O C\t, N \O C\2 N N :o -4 N -4 \,0 1.(1 N 0\ 00 CV NO 0 C\ C\ li irt$ 'i oi li i.p., tr-iltpa I '1,0 ' -P 1, ts,0 ^P '0.0 \O :";:ii a. ;-1,11 E9 CIL5\ 1 r-r:--1 0! ril Pi 0 rd cd cli cai t..f) d F-1 o -P -PI 0,-kz1 P-4 Q4 4-,ta 0 0 er-i on 1.,,, ral 0 ca :0 Pir.- :0 (Ot 0 0 r- r-i --I-Dif fil 'rfl t P I 0 r.4 't;'10 -#- f-'-' -1. I -P 40 0 i 0 0 0\ N CV 0 CO to --4-N.00 cen, Vi Q, a, a, a, a, a.... a, a, a, e, tr\ Cn 0.r1 r-i \C) CN.-4- Cn 0 (n C\Z r--i \O tri I I I I i I i ON 2-] 0 rd id P P p_, a) el-4 :0 PC4 O CV '00 C\Z O -- r-i CV r N C\I r-i r-i a, a, 4,, o, G as, a, a, C\/ (N/ C\Z CV ta C\Z C\Z CNZ r--1 C\Z r-1 III I II N 0 N \SD 0\ NOO " vs, ON N tr\ O NO rn or\ NtCr\ Cr\ t 1.z-\ O O It\ kt-n tr..o ol,--i,--i --,,t \z) cp \c)..(:) cv Q0% e, c, tz, ,,, e,... irp, N Crl N \O ON \D xt-n \O ON --.:t G'' (n c',\ \O O crl \O C('N (n NLr'N 0 -P 40 \D 0 ON (1Z. N ON, 14-1 'CO IX\ CrN g g ON " ", O.r-4 \.0 N ND ON (Ni TZ Ir% x, cp a\ o rd F-4 p-i 3 b...r1 (3N to (NZ C 2 to \C) -4 1-i a, Q a, (a. -4 kr\ 0\ 0 01/4/ r-/ xr1 C\7, to \O to N ON 'CO to \O 'CD 1-c-N Cn ON ON (NZ (N/ (.`" r-i \O 1-rNi r-i G) 4-D r o J4,..:4D Og -i-) +) <"1Ø fs4 +). Cd O (1.) +) -P -P -P (1) -P -P, E -P +) c'd d -P E +) 4) ed ri cd r- r24 czi F--t g cd 'A -P O 0 g ta ta,-2. I 0 0,.- ta -P C.r-I 02 ra ta ra a) - iri ra ta d ta -I-) b,0 (D -P -P a) g to 4-, o -P -P 0 r.- ra -P -POG) 0 0 a) -p -p a) ra cd cd E 4-3 g cc5 cd E -P -p -P 4-)0 r--i --.: ta.0 -Po -4--Dri or Z s=11 P4 I-1 E-i :Y.4..:4 -,Wis r,--4 Ci2 o -P sr-1 (\I cr Lt" \D ta 1 (N/ C(1 -,t trn cd. E-1 XI 1 01 C 1 C\Z 'CO N 0 (N/ r \O 0 0 to op, op, c(),0 ON N -4- Ir\ to kr\ to 1 0 o r= ON N (: N N tr\ CV ON to O ON Cr\ O to to Or\ 0 Cr) C\I 0 ' sri C/D (V 0 \.0 ON o g 4'4 -P ta 5t--1 -P ct5 +) ca a 'd -P E ±) ri";2' -P -P -P ct5 -P C/2 -p d g E 0 :0 ',""D ria (D rd o ;-1 -P -P -P Q1 a) rd CI) E t.-1.** o o rd O E F-4 G) \D ON N ia) 4.4 E-{

10 -0 (I) 0 -P -P Q.P%':1. o to.r-i to 0 u) 0 cd -0 P.$ P P wp-1 :o P4 (I),!-sj o CQr4Pc) PP c).n ttl rti $7-11 TC)ta cd`' ().r--a ;-1 CI\ 0 0 O \O N ON (Y\o ('N/ N x.c1 00 L''`. L*-- o a a Œ C.1%.1 4,1 V Q.ft N 'CO 13- ON to xt\ \O \O N 0\ N ÐX1-1 \O *CO \O r\.0 O to If\ OONNN CV N, or\ CD ON to C\I O IX\ c\z 0 2 c\i tr\ '-0 It\.0 tø G tx to 0 o x.r \,0 N O to L' - O, P o ta.0 r-i I' Ea r-1 1*0.r_q g t-p O 0 0\ -P 0 to o 1c1 -Pi0,L4 F-4 CtV P-1 -P -P Oi d4: p4 :0 I o 0 1 Cr1. 1-C1 CO o to Q,0 CV Cc\ O CV 1.fl 0\ N (Ps % N -CO *CO Id 4,0 t 0,t Lr\ \O r--1 LI-N 0 'CO C\I CYN O LC\ \O ON -St CD e% as 5%.% a% 0%, 5%,Q 4,1 4,* c c *** IN xr\ T-1 N 0\ \O \O 'CO, 0\ t;,) CD Cc\ \.0 CV lr1 -,T" N crl CV Crl Cr\ -r to N C) O CO cr\ 0N N cn to o 4 ON 4 C\1 0-, to :0-0 0 N 02 CO CV 1-.1 xr\ to 0 xr\ \O N C\Z N (.\/ Cc\ c\j as -P as, 0% as a% as, es as,.as. ws,.1..1 e%.1% O E - cv to o or\ Cr`\ LC\ LrN (n 0 P Cn 1-1 C'r) X.C\ CV to (no Lr\ \,C) N ON Cr)QQ 'at 0 or\ kr\ to cn C:), N 0 crl Q N 1-r\ 0` c\i (\/ r-i CN/ N CV r-i CV CV r-i \O Crl r-i N O O c\z O c\t cr\ or\ Lc\ cn In.o -4 0\ cr) to o -4* N CV CO r --,Tr-INIXT-1\0-,,t N. r.-1 4*\ N to r-4 to N N,1/40O c\i 1r, -4 L` CV N -...?* \O 1./ N CY1.4 \O to to CV 0 If\ 0\ O N N t* \O N --,t N to 00 to 02 o (N1 kn to to Lo to N (n kr-n. O O 4-*\ -,T to CY\ -1* to *-4 c\i to ** r-i r-i CV Lc\ M or\ --,,i- \O to Lc\ C\I 0\ xr\ CV O'N CV Lr,,..c) cri.0 N -,t cr'\ c z a% os as as 51 a% as.1 as, es, 5% N 0\ 0 to 0 Lt1 0 0\ Q *..r\ L`-- N 0N \-0 cr\ \.0. Or't\D r-1 \O r-i r-1 r-1 W Cr\ N O ON ON cr\to-4-4\cr)--/- ^4NNIx\ Cf xr\ ONO N..0% 51 0% % 9% 51, 515% 5% 0%51 5% 0 0\ Lrl to "..4 Cr't N Xn* N to N ON N.02 to to -4 N. cc) N \D c(,, r -4 ri to cy10\ c'ent tr\ Cr1 Q \O kr\ Q 0 (\N to r(' cn.0 to 4., 0, 4 4 (_%%(.7 Ç( 11.1% \ N N N (-Y, 0\ 0\ \O N (5% Lr C If\ %.0 0 C1-1 r-1 Cir\ 0\ to Q -4 0 N to to 1.C1 \O 00 (n N N N r-i N r-i r-i N Cc1 N. zi^ 4 0 to 10 (1) o * 4, 0 co lb 4. cz5 'CI t.,0 Oil 4* e fri (o, to al 7.-t ** saa 0 111E O (1) a a a 0.;..i.-.1.r-z,r4 (I) 'CI..... ra o o rd Pt.i rd :1. co rti rd,... rd rd r-d g tan :o rd *-- CD E-$ O PT-1 to o :o ;-i pi.r5-1 A : t' rg r8.4)4 P. +) r-t Z 0 $-1 E-i oi cd -P O ua ctwocf--$e I 1 cto E-4 I r-i Ca E P 0 c P 0 E tiz-4. +) 0 --P -P rd tc3 a) I rd -d E 0 rd +1 0 r-i rd rai ol u2 r-i to to.tio r.-4 ;-1..1 ;-1 Oq,-.Y1 ra r.4 (a o a, o a) c:0 o o o o :o :o o o ;--1 iri 1-1 :0'''400Pq. E-I cxl Pe. M M ['I '-,,I1 01 *.Z :4 E-4 rz-1tj 4 c\z c'en \O N to 0 N It\ N to ON r-i r-i r-i N

11 Industristatistikk Kostnader oe bearbeidineverdi Foreløpige oppgaver fra industristatistikken viser at i 1961 utgjorde kostnadene til vareforbruk (råstoff, brensel ) hjelpestoff, emballasje etc.), elektrisk kraft og godtgjorelse til andre bedrifter for bortsatt arbeid tilsammen 59,2 prosent av bruttoproduksjonsverdien i bergverk og industri. Resten - det en kaller bearbeidingsverdien utgjorde altså 40,8 prosent av bruttoproduksjonsverdien. Omtrent halvparten av bearbeidingsverdien var lønnskostnader til funksjonærer og arbeidere. Av de kostnader som skal trekkes fra bruttoproduksjonsverdien for 4 finne bearbeidingsverdien falt bortimot 90 prosent på råstoffer til produksjon for egen regning og til reparasjonsarbeid for kunder. Fordelingen på industrigrupper viser at bearbeidingsverdien utgjorde særlig stor andel av bruttoproduksjonsverdien i bergverksdriften hvor det ikke er råstoffkostnader og i drikkevareindustrien og tobakksindustrien hvor produksjonsavgiftene spiller en vesentlig rolle. Også i grafisk industri og i jordog steinvareindustrien utgjorde bearbeidingsverdien en stor andel av bruttoproduksjonsverdien, vesentlig på grunn av lave råstoffkostnader. I storparten av industrien ellers utgjorde bearbeidingsverdien prosent av produksjonsverdien. Lavest bearbeidingsverdiandel hadde næringsmiddelindustrien med bare 17,4 prosent. Dette skyldes for en vesentlig del meieriene, hvor det i tillegg til liten bearbeidingsgrad også ble utbetalt betydelige subsidier (regnes ikke med i produksjonsverdien). Men bortsett fra sjokolade- og dropsfabrikkene hvor bearbeidingsverdien er stor på grunn av avgiftene, var bearbeidingsverdien i de fleste bransjer i næringsmiddelindustrien relativt liten. Foruten råstoffkostnadene var emballasjekostnadene relativt store i denne industrigruppen. Relativt lav bearbeidingsverdiandel var det også i treforedlingsindustrien og i treindustrien. lannskostnadenes andel av bearbeidingsverdien var særlig stor i transportmiddelindustrien og næringsmiddelindustrien. Bortsett fra drikkevare- og tobakksindustriene hvor den vesentligste delen av bearbeidingsverdien faller på avgifter, utgjorde lønnskostnadene minst andel av bearbeidingsverdien i kapitalintensive industrier som kjemisk industri og primær jern- og metallindustri.

12 I Industristatistikk 1961 Vareforbruk m.v., bearbeidingsverdi og utbetalt lønn i prosent av bruttoproduksionsverdi. 1 ) Store bedrifter. Foreløpige tall Vareforbruk m.v. Be- Råstofftil Kjøpt embai- Brensel, Betalt Utbe - arbiproduksjon las je og rå, elektrisk for talt e Næring I alt dingsverdi -/ for egen stoffer til kraft og bort- lønn3) regning og emballasje- hjelpe- satt rep.arb. produksjonen stoffer arbeid Pct. Pct. Pct.Pct. Pct. Pct.Pct. Bergverksdrift m.v. og industri, i alt. 59,2 52,1 2,0 4,4 0,7 40,8 21,5 litiatellellileell i alt 9090 i 17,6 0,1 0,2 17,2 0,1 82,4 38,2 Kullgruver 009 7,7.. i_ 7,7.. 92,3 77,5 21,1 Malmgruver i ,1.. 78,9 35,8 Annen ekstraktiv virksomhet 12,1 0,3 0,6 11,1 0,2 87,9 35,6 Industri i alt... 59,9 52,9 2,0 4,2 0,7 40,1 20,0 Næringsmiddelindustri i alt ,6 76,6 4,2 1,7 0,1 17,4 11,0 Slakterier m.v ,5 78,8 0,9 0, ,5 6,9 Mjølkeforedling.. 113,8 109,4 2,2 2,2 0,0-13,8 7,8 Fiske- og kjøtthermetikkfabrikker 65,4 42,6 20,3 2,3 0,2 34,6 24,8 Frysing av fisk... 70,0 60,8 6,5 2,5 0,2 30,0 19,0 Sjokolade- og dropsfabrikker ,8 24,5 7,3 1,0-67,2 13,4 Margarinfabrikker.. 86,9 80,5 5,1 1, ,1 6,7 Drikkevareindus tri 3,0 i alt ,5 20,3 2,1-74,5 12,9 Ølbryggerier.. 14,0 7,6 3,8 2,6 0,0 86,0 13,9 Tobakksindustri ,5 13,2 0,9 Tekstilindustri i alt. 54,6 49,7 2,2 1,8 45,4 23,4 Ullvarefabrikker... 58,6 55,0 0,4 2,5 0,7 41,4 22,0 Bomulls- og kunstsilkevarefabrikker 51,1 43,3 1,0 2,8 4,0 48,9 23,8 Trikotasjefabrikker. 52,6 47,4 1,5 1,3 2,4 47,4 25,3 Bekledningsindustri m.v. i alt ,1 49,8 Skofabrikker ,1 48,8 Konfeksjonsfabrikker og skredderier Oie 52,5 49,3 2,0 0, ,5 5,8 0,8 1,1 1,4 46,9 27,3 1,6 1,4 0,3 47,9 30,5 0,4 0,8 2,0 47,5 27,7 Treindustri 0,1 i alt... 63,3 60,9 2,2 0,1 36,7 20,1 Sagbruk og høvlerier 65,6 63,4 0,0 2,1 0,1 34,4 19,1 Møbel- og innredningsindustri i alt... 51,1 47,8 1,8 0,8 48,9 28,7 0,7 Møbelindustri 1, ,4 47,5 2,0 0,8 48,6 28,2 Innredningsindustri. 50,8 48,2 0,1 1,6 0,9 49,2 29,4 1) Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter som bedriftene betaler til det offentlige. 2) Bearbeidingsverdi = bruttoproduksjonsverdi vareforbruk m.v. 3) Inkl. lønn til ansatte hjemmearbeidere.

13 2 Industristatistikk 1961 Varefo#ruk m.v., bearbeidingsverdi og utbetalt lønn i prosent av bruttoproduksjonsverdi.1 )Store bedrifter. Foreløpige tall (f o r t s.) Vareforbruk m.v. Be- Råstoff til Kjøpt embal- Brensel, Betalt. Utbearbelproduksjon lasje og rå- elektrisk for talt Næring I alt dingsfor egen stoffer til kraft og bort- 9) lonn3) verdi-/ regning og emballasje- hjelpe- satt tilzellail_21.221apjonen stoffer arbeid Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Treforedlingsindustri i alt 70,1 Tresliperier... 73,9 Cellulosefabrikker.. 76,5 Papir-,papp- og kartongfabrikker.. 69,1 Papir- og pappemballasjefabrikker 59,5 Grafisk industri, bokbinderier...,,...37,0 Lærindustri i alt 57,4 Garverier...,... 62,9 larvarefabrikker 49,4 Gummivareindustri 49,4 Kjemisk industri i alt 57,5 Kjemisk grunnindustri 48,8 Olje- og fettindustri 78,3 Maling- og lakkfabrikker... 53,6 Såpefabrikker 42,7 Kull- og mineralolje foredling... 78,5 Jord- og steinindustri i alt... 39,4 Sementfabrikker... 41,2 Sementstøperier og betongblanderier.. 49,3 Primær jern- og metallindustri i alt.. 63,5 Ferrolegeringsverk.. 59,9 Rujernsverk, stålog valseverk 56,1 Aluminiumsverk 55,2 RåmetalIverk ellers. 79,7 Jern- og metallvareindustri i alt... 48,7 Produksjon av bygningsartikler m.v. av jern og metall. 50,2 Produksjon av husholdningsartikler av jern og metall. 60,2 Våpen- og ammunisjonsfabrikker 37,8 61,0 1,7 7,3 0,1 29,9 16,1 64,6 0,7 8,6-26,1 13,5 69,1 0,6 6,8 0,0 23,5 13,9 57,3 3,0 8,7 0,1 30,9 16,8 56,3 0,6 1,9 0,7 40,5 19,0 31,4 0,2 2,1 3,3 63,0 36,6 55,0 0,5 1,8 0,1 42,6 24,0 60,2 0,1 2,6-37,1 19,8 47,0 1,1 1,1 0,2 50,6 31,7 42,7 1,3 3,4 2,0 50,6 29,9 43,3 5,8 8,3 0,1 42,5 15,9 28,6 5,7 14,50, 051,2 19,9 70,8 3,14,30,1 21,7 9,0 43,4 8,7 1,2 0,3 46,4 15,3 32,1 9,3 1, ,3 15,7 73,7 0,9 3,9 21,5 5,9 26,7 3, ,1 60,6 29,0 14,7 7,1 19,4-58,8 20,0 45,2 0,0 3,8 0,3 50,7 23,3 53,3 0,5 9,5 0,2 36,5 15,2 43,0 2,1 14,4 0,4 40,1 16,1 43,7 0,1 12,3-43,9 19,5 41,4 0,1 13,7-44,8 14,7 74,9 0,2 4,6 _ 20,3 6,7 43,0 1,0 3,1 1,6 51,3 29,4 45,3 1,0 2,5 1,4 49,8 27,6 45,0 1,5 7,2 6,5 39,8 27, ,7 2,5 0,1 62,2 39,1

14 3 Industristatistikk 1961 Vareforbruk m.v., bearbeidingsverdi og utbetalt lønn i prosent av bruttoproduksjonsverdi.1) Store bedrifter. Foreløpige tall (f o r t s.) Vareforbruk m.v. Be Råstoff Kjøpt embal- Brensel, Betalt Utbearbeiproduksjon lasje og rå- elektrisk for talt Næring alt dingsfor egen stoffer til kraft og bort- o\ lonn3 ) verdia-j regning og emballasje- hjelpe- satt til re roduks onen stoffer arbeid Pct. Pct. Pct, Pct. Pct. Maskinindustri... 47, , 4 2,7 2,2 52,4 2 7,5 Elektroteknisk industri i alt... 48,7 44,8 1,0 1,7 1,2 51,3 25,4 Kabel- og ledningsfabrikker... 57,7 54,1 1,3 2,3 0,0 42,3 22,0 Transformator-, generator- og elektromotorfabrikker 40,7 36,9 0,4 2,1 1,3 59,3 26,9 Produksjon av signal-, radio- og annet telemateriell 46,2 43,9 0,5 0,7 1,1 53,8 25,0 Transportmiddelindustri i alt 48,4 43,4 0,1 2,5 2,4 51,6 34,8 Bygging og reparasjon av stålskip... 55,6 50,1 0,0 2,0 3,5 44,4 32, 0 Skipsindustri ellers 39,9 35,9 0,1 2,6 1,3 60,1 35,0 Bilreparasjonsverksteder... 43,4 39,2 0,0 2,9 1,3 56,6 36,2 Diverse industri i alt 46,2 4 1,3 1,5 2,6 0,8 53,8 28,1 Gull-, sølv- og plettvareindustri. 52,1 46,7 1,6 3,3 0,5 47,9 14,7

15 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 12, 1962 Tallene er mottatt i tiden 16/1-22/ og er forelopige. De vil eventuelt bli korrigert i Statistisk månedshefte. Der vil man også finne nærmere forklaringer til tallene og alle korreksjoner av eldre tall. Tall i parentes gjelder måneden (kvartalet, uken) for. D anmark (tabell 75) Verdi av utenrikshandelen a. InnfOrsel Kol. D a November 1223 (1317) b. UtfOrsel " D b November 956 (1098) S verige (tabell 76) ArbeidslOyse e e e 8 0 Verdi av utenrikshandelen a. InnfOrsel... b. Utførsel.. Engrosprisindeks..... Konsumprisindeks i ti tt tt tt Ca C b November Desember November; November' November November 1608 (13,4) 18, Storbritannia Produksjon a. Produksjonsindeks, industri Detalj oms etnings indeks.... Verdi av utenrikshandelen a. InnfOrsel.0... b. UtfOrsel Reuter's råvareindeks uketall... Frankrike (tabell 78) Produksjonsindeks industri Bytteforhold " C a Oktober 132 (136) " D November 153 (149) E a Desember 347 (384R) E b Desember 328 (330) 14/1-18/1 90 (89) tt B November 214 (211) I t 1.kvartal 102 (102) 2.kvartal 101 Vest-Tyskland Produksjon b. Stålproduksjon " C b September 2748 (2872R) Oktober 2860 B elgia (tabell ao) 39,0 ti ArbeidslOyse A November (3414) 11 Produksjonsindeks, industri August (119)... Detaljomsetningsindeks Oktober 178 (163) Verdi av utenrikshandelen a. 11 InnfOrsel D November; (20820) ti b. UtfOrsel Db November (20046) t1 Bytteforhold E August (100) ti Konsumpris indeks.... G November 113 (113) S ambandsstatene (tabell 81) Detaljomsetningsindeks... Moodyt -s- ravareindeks, uketall... Timefortjeneste.. t t It E November 20,1 (19,8) 14/1-18/1 90 (87) November 2 41 (2,40)