Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke XI. Trykt 95. Nr. 44. Jordbruksstatistikk 949. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) Meieribruket i Norge 949. (L'industrie laitière de la Norvège.) 46. Representativ bedriftstelling i varehandelen 3. oktober 948. (Recensement représentatif d'établissements dans le commerce de marchandises au 3 octobre 948.) 47. Økonomisk utsyn over året 950. (Aperçu de la situation économique.) 48. Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) 49. Norges sivile, geistlige, rettslige og militære inndeling. januar 95. (Les divisions civiles, ecclésiastiques, judiciaires et militaires du royaume de Norvège le. janvier 95.) 50. Folketellingen i Norge 3. desember 946. IV. Folkemengde etter kjønn, alder etc. Fremmede statsborgere. (Recensement du 3 décembre 946. IV. Population par sexe, tige etc. Sujets etrangers.) 5. Norges private aksjebanker og sparebanker 949. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 52. Forsikringsselskaper 949. (Sociétés d'assurances.) 53. Veterinærvesenet 949. (Service vétérinaire.) 54. Arbeidslønninger 949. (Salaires des ouvriers.) 55. Norges bergverksdrift 949. (Mines et usines.) 56. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 57. Syketrygden 948. (Assurance-maladie nationale.) 58. Norges fiskerier 948. (Grandes pêches maritimes.) 59. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) 60. Norges handel 949. (Commerce.) 6. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) 62. Fiskeritelling. oktober 948. I. Tallet på fiskere, deltaking i fiske osv. (Recensement des pêches maritimes le. octobre 948. I. Nombre de pêcheurs, participation aux pêches etc.) 63. Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk (Catalogue de la Statistique Officielle.) 64. Norges industri 949. (Statistique industrielle.) 65. Statistisk Sentralbyrå gjennom 75 år. (Bureau Central de Statistique du Royaume de Norvège ) 66. Alkoholstatistikk (Statistique de l'alcool.) 67. Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v (Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouriers industriels etc.) 68. Norges postverk 950. (Statistique postale.) 69. Jordbruksstatistikk 950. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 70. Fiskeritelling. oktober 948. II. Fiskefarkoster og tilvirkeranlegg. (Recensement des pêches maritimes le. octobre 948. II. Embarcations et fabriques de préparations.) 7. Jordbrukstellingen i Norge 20. juni 949. II. Eiendomsforholdene, arbeidsstyrken m. v. (Recensement du 20 juin 949. II. Conditions de propriété, nombre d'ouvriers etc.) 72. Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) 73. Norske skip i utenriksfart (Navigation e-ztérieure de la marine marchande norvégienne.) 74. Fagskolestatistikk 947/48-949/50. (Ecoles professionnelles.) 75. Dodelighetstabeller 93/32-940/4 og (Tables de mortalité.) 76. Sinnssykehusenes virksomhet 949. (Statistique des hospices d'aliénés.)

3 RETTELSE. Pfi, grunn av feil i råstoffverdien i de beregnede tall for sz4bedriftene skal bearbeidelseaverdien i siste kolonne i tabell XV, side 27 were: Bearbeidelansverdi Mill. kr. Pet. Under 5 arbeidere g g » * » arbeidere og over I alt På tredje linje under tabell XV, side 27 skal stiv og 62.2 pot. av bearbeidelsesverdien.

4 N 0 R G ES 0 FFIS I E LLE STATISTIK K. XI. 0. NORGES INDUSTTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 950 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 949 Industrial Production Statistics. Annual Survey 950. UTG ITT AV STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 952

5 Rikstrygdeverket har utgitt industristatistikk for: Arene , se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 900, -»-- V,» 58 Årene , V,» 77 Aret 905, -»- v,» 97 Arene , --»-- V,» 20 Aret 908, -»-- * V,» , -»-» V,» 55 90, -»-» v,» 83-9, -»--» V,» 23-92, -»--» VI,» 22-93, » VI,» 53 94, VI, - -»-»» 87-95, -*---» VI,» 25 Arene 96-97, --»- Y) VI,» 62 Aret 98, -»-,» VII,» 5 For årene 99 og 92 0 er ingen statistikk utgitt. Statistisk Sentralbyrå har utgitt statistikken for: Aret 92, se Norges Offisielle Statistikk, rekke» V, nr , -»- VII,» , -»-» VII,» ,-»- -» VII,» , -»-, * VIII,» , -»--» VIII,» , --»- >> VIII,» I I 0 Årene , -»-» VIII,» 6 Året 930, -»-» VIII,» 78 93, --»-» IX,» I - 932, --»--» IX,» 9-933, -»-» Ix,» , -»- * IX, * , -»-» IX,» , -»-» IX,» 3 937, -»-» IX,» , -»-» IX,» , -»-,» X,» 6 940, -»-» X,» 44-94,...))..» x,» , --o-» X,» , -»- * X,» Io8 '944,-»-» X,» 35 '945, --»- X,» , ---»--» X,» '947, -»--» XI,» 9 -»-» XI,» 25 ; ', -»-- XI,» 64 Grondahl & Sons boktrykkeri. Oslo.

6 Forord. «Norges industri 950» inneholder to sett oppgaver, for det forste statistikk over industriens produksj on m. v. i 950 og for det annet oppgaver over sysselsetting og utbetalt lønn i 949 ved alle industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Både innledningsavsnittet og hovedtabellene har fått en annen form i dette hefte enn i heftene for tidligere år. Bakerst i heftet er det dessuten tatt inn en engelsk oversettelse av teksten i forspaltene (industrigruppene) og hodene ph alle hovedtabellene. En har dessuten tatt inn alle gjennomgående spørsmål på de spørreskjemaene som ble brukt ved innhentingen av oppgaver fra de enkelte bedrifter. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 28. juni 952. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsbo.

7

8 Innhold. Innledning 7 Oversikt over hovedresultatene 0 Produksjonsverdi og bearbeidelsesvercli. 3 Produksjonsindeksen 4 Avgifter og tilskott 6 Sysselsetting og lønn. 9 av realkapitalen. Bruttoinvestering 22 Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer m. v 24 Bedriftenes størrelse 26 Industriproduksjonens geografiske fordeling 28 Installerte kraftmaskiner 34 Ulykkestrygdepliktige industribedrifter i 949 F, 6 Bygge- og anleggsvirksomhet i Engelsk oversikt over grunnlaget for produksjonsstatistikken 40 Tabeller: Tabell. Produksjon, råstofforbruk, avgifter og tilskott » 2. Funksjonærer og arbeidere, timeverk og lønn Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v Forbruk av brensel, elektrisk kraft, hjelpestoffer ellers og rekvisita m. m Industriens bruttoinvesteringer. 6» 6. Nedlagt kapital og varelager pr. 3. desember 950 og bruttoinvesteringer i året Fylkesoppgaver over tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjons- og bearbeidelsesverdi i * 8. Mekanisk drivkraft og annen elektisitetsforbrukende installasjon Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v. i Bilag. Engelsk oversettelse av industrigruppene 50 * 2. Engelsk oversettelse av hodene i tabellverket 53 * 3. Skjema for produksjonsstatistikken * 4. Skjema for utvalget av små industribedrifter * 5. Skjema for oppgaver til R.T.V.-statistikken Si de Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene:.. = oppgave mangler eller kan ikke gis. * tallet er rettet.

9 Contents. Introduction. 7 Summary of main results 0 Gross value of output and value added 3 Index of production. 4 Indirect taxes and subsidies 6 Employment, salaries and wages _ 9 Value of fixed asset. Gross fixed asset formation. 22 Consumption of fuel, electricity etc 24 Size of establishments 26 Geographical distribution of production 28 Capacity of prime movers, electric motors etc 34 Statistics for 949 of industrial establishments covered by accident insurance 36 Building and construction in General explanations 40 Tables: Table. Production, raw materials used, indirect taxes, subsidies » 2. Salaried employees and wage earners, hours worked, salaries and wages Detailed data on production, raw materials used etc » 4. Consumption of fuel, electricity etc » 5. The composition of gross fixed asset formation 6 6. Gross value of investments and stocks as of December 3, 950 and value of gross fixed asset formation during the reporting year 28» 7. Distribution by counties 950 of number of establishments, hours worked, gross value of output and value added 34» 8. The capacity of prime movers not used in driving generators, of electric motors etc Industrial establishments covered by accident insurance Appendix. English translation of industrial groups 50 >> 2. English translation of headings in main tables The questionnaire used for the 950 production statistics 54» 4. The questionnaire used for the 950 sample survey of small establishments 59» 5. The questionnaire used for the 949 Accident Insurance Agency statistics 60 The following symbols have been used in the tables:.. = not available. * =-- revised figure. Page

10 Oversikt. Innledning. I medhold av kgl. res. av 30. mars 928 og lov av 25. april 907 er det for hvert år fra og med 927 innhentet årlige oppgaver fra industribedrifter over produksjon av forskjellige varer, forbruk av råstoffer, halvfabrikata, brensel etc., tallet på sysselsatte arbeidere og funksjonærer, utførte timeverk av arbeidere, utbetalt lønn, brannforsikringsverdi av nedlagt kapital m. v. Fra og med 946 er det dessuten innhentet årlige oppgaver over verdien av investeringene. Slike detaljerte oppgaver blir bare innhentet fra bedrifter over en viss størrelse. I de fleste tilfelle er minstegrensen for oppgaveplikt til den årlige produksjonsstatistikk satt til utførte timeverk i året, dvs. en gjennomsnittlig sysselsetting på 5-6 arbeidere. For enkelte industrigrupper hvor en betydelig del av produksjonen finner sted i bedrifter hvor det arbeides mindre enn timeverk i året er grensen satt lavere. Etter overgangen til ny gruppering av industribedriftene i 949, viste det seg at de tidligere unntak fra regelen om en minstegrense på timeverk i året, var lite hensiktsmessige. Disse unntak er derfor blitt revidert og er fra og med 950: Ingen nedre grense. II, 2 Kull- og malmgruver 52 Gassverk Nedre grense 6000 timeverk. 4 Steinbrott, sand- og grustak. 9 Annen ekstraktiv industri. 202-, 2 Iskremfabr., mjølkekond.fabr Bygdemøller Potetmjøl- og sagofabr Fôrstoff- og fôrmjølfabr. 2 Brennevinsbrennerier Sagbruk og høvlerier Kassefabr Tønnef abr. 32- Trandamperier Sildoljefabr Trekull- og tretj ærebrennerier Sement- og betongvarefabr Steinhoggerier og -sliperier Andre mineralmøller.

11 8 Selve området for den årlige produksjonsstatistikk er blitt noe utvidd i 950. Det ble nemlig innhentet oppgaver fra følgende industrigrupper som ikke har vært med i statistikken tidligere: 0-0 Kullgruver 40-2 Sand- og grustak 90-4 Torvdrift 90-5 Isdrift Fiskemat- og delikatessetilvirking Dypfryserier 206- Bakerier 23-5 Farging og etterbehandling av tekstiler Glassliperier og speilfabrikker Av industriell virksomhet (seksjon -4 og gruppe 5 av seksjon 5 i ISIC) som fremdeles ikke er med i produksj on sstatistikken, kan nevnes: Slakterier og pølsemakerier Meierier Fisketilvirking Frørenserier Forlagsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitetsverk Av disse grupper blir det utarbeidd særskilt statistikk for meieridriften og elektrisitetsverkene. For bergverksdriften blir det også utarbeidd en særskilt statistikk offentliggjort i <Norges bergverksdrift», men den er tatt med i den årlige produksjonsstatistikk. I tillegg til den årlige produksjonsstatistikk blir det for hvert år gjennom Rikstrygdeverket (R.T.V.) innhentet oppgaver fra alle industribedrifter som har plikt til å betale ulykkestrygdpremie for sine arbeidere og funksjonærer. Disse oppgaver gir opplysninger om produksjonens art, tallet på funksjonærer og utbetalt lønn til disse og utførte timeverk og utbetalt lønn til kroppsarbeidere, særskilt for menn og kvinner. Til og med 949 ble det på disse skjemaene også gitt opplysninger om kapasaeten på de installerte primærkraftmaskiner. I 950 ble disse oppgaver innhentet på produksjonsstatistikkskjemaene og ble derfor sløyfet på R.T.V.- skjemaene. For de industrigrupper som er med i produksjonsstatistikken faller om lag 90 pct. av de samlede utførte timeverk på produksjonsstatistikkens bedrifter (se tabell I side 9). For malmgruver, drikkevareindustri, tobakkindustri, tekstilindustri, treforedlingsindustri, kjemisk industri, primær jern- og metallindustri og gassverk hadde produksjonsstatistikkens bedrifter 95 pct. eller mer av de samlede timeverk i 949. Dårligst representasjon var det for møbel- og innredningsindustrien med 68. pct. av timeverkene og maskinindustrien med

12 Tabell I. Antall timeverk i R.T.V.- og produksjonsstatistikken Industrigrupper Timeverk etter produk- Timeverk Timeverk sjonsstatietter etter produk- stikken i R.T.V.- sjonsstati- pct. av timestatistikkeni stikken verk etter R.T.V.- statistikken Bryting av malm 4. Steinbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri 2. Drikkevareindustri 22. Tobakkindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsind,ustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Laerindustri 30. Gummivareindustri 3. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri 5. Gassverk Alle grupper i Utførte timeverk i alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for R.T.V.-statistikken pct. av timeverkene. R.T.V.-statistikkens timeverkstall under gruppen steinbrott omfatter også pukkverk. Dette er en vesentlig grunn til det store avvik mellom timeverkstallene i denne gruppen. For å få et bedre grunnlag for beregning av de «små» bedriftenes betydning for landets samlede industri enn oppgavene over utførte timeverk i R.T.V.= statistikken, ble det for året 950 innhentet oppgaver over sysselsetting, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi, råstoffverdi m. v. fra et 0-pct.-utvalg av de industribedrifter som lå under de timeverksgrenser som var fastsatt for oppgaveplikt til produksjonsstatistikken. Resultatet av denne representative undersøkelse skal en komme tilbake til i et senere avsnitt. De skjemaene som brukes i den årlige produksjonsstatistikk har de samme generelle spørsmål for alle industrigrupper. På grunn av varierende varespesifikasjon for produkter og råstoffer i de ulike industrigrupper ble det for året 950 brukt om lag 50 forskjellige skjemaer for innhenting av oppgaver til den ordinære

13 0 produksjonsstatistikken og 5 forskjellige skjemaer for 0-pct.-utvalget av «små» bedrifter. Til R.T.V.-statistikken brukes ensartet skjema for alle bedrifter uansett industrigruppe. Som bilag 3-5 side 55 flg. har en trykt skjemaene i den generelle form, og en vil her finne de definisjoner som er blitt brukt f. eks. for salgsverdi av produktene, innkjøpsverdi av råstoffene, bruttoinvesteringer m. v. Bedriftsenheten er definert som den lokale geografiske enhet, dvs. «the establishment» iflg. ISIC. Det har imidlertid ikke vært mulig å gjennomføre denne definisjonen helt. En har nemlig ofte vært nødt til å ta hensyn til den regnskapspraksis. som bedriftene bruker, når bedriftsenheten skulle bestemmes. I de tilfelle en bare har mottatt ett utfylt skjema for en enhet som ifølge den oppstilte definisjon skulle regnes for to eller flere bedrifter, har en som regel søkt A løse problemet ved å la denne enhet telle med i bedriftstallet med det riktige antall bedrifter ifølge definisjonen. I de tilfelle bedriftene ligger i forskjellige fylker, er det av hensyn til den geografiske oppdeling foretatt en fordeling av oppgavene på det innsendte skjema på de enkelte bedrifter oppgaven omfatter. Når bedriftene derimot ligger i samme fylke, er selve bedriftstallet blitt delt, mens det for de andre oppgaver ikke er blitt foretatt noen fordeling når bedriftene hørte hjemme i samme industrigruppe. Oversikt over hovedresultatene. Som nevnt tidligere er produksjonsstatistikken i 950 blitt utvidd slik at den også omfatter en del industrigrupper som ikke har vært med før. Dette gjor det vanskelig å trekke direkte sammenlikninger mellom hovedtallene i statistikken for 950 og tidligere år. For å vise betydningen av denne utvidelse har en satt opp disse hovedtall for de nye industrigrupper. Tabell II. Sysselsetting, bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi i de industrigrupper som ikke har vært med i produksjonsstatistikken for 950. Industrigrupper Tallet på bedrifter Funksjonærer Arbeidere Brutto- Prod.: Utbetalt Utførte (Utbetalt Antall A lønn n tall tim.everkllønn verdi Bearbeidelsesverdi kr, t0-0 Kullgruver Sand- og grustak Torvdrift Isdrift Fiskemat- og delikatessetilv Dypfryserier Bakerier Farging og etterbeh. av tekstiler Glassliperier, speilfabrikker

14 Tallet på bedrifter i produksjonsstatistikken gikk ned fra 6 76 i 949 til 6 66 i 950. (Tabell III side 2.) Hvis en holder de nye industrigruppene utenfor, var det en nedgang til bedrifter. Denne nedgangen i bedriftstallet er ikke reell, men skyldes de endringer i timeverksgrensene som ble gjennomført i 950. Den gjennomsnittlige sysselsetting i året økte med om lag 900 funksjonærer og arbeidere. En del av denne økingen skyldes utvidelsen av statistikkens omfang. I de industrigrupper som var med i statistikken i 949 og tidligere år, økte sysselsettingen i 950 med om lag 50 funksjonærer og om lag arbeidere. Bruttoproduksjonsverdien økte fra mill. kr. i 949 til mill. kr. i 950 eller 8.7 pet. og bearbeidelsesverdien med 39.0 mill. kr. eller 0.8 pet. Lønnsutbetalingen til arbeidere og funksjonærer viste om lag samme prosentvise øking som bearbeidelsesverdien, nemlig 0.4 pet. Undersøkelsen for de små industribedriftene viste at det i tillegg til de 6 66 bedrifter som ga oppgaver til den ordinære produksjonsstatistikken var om lag bedrifter som ikke var med i denne statistikken. Dette tallet omfatter bare bedrifter i de industrigrupper som er med i produksjonsstatistikken. Disse ca bedriftene sysselsatte arbeidere som utførte mellom 60 og 70 mill. timeverk. I arbeidslønn ble det utbetalt om lag 75 mill. kr. Bruttoproduksjonsverdien beløp seg til mill. kr. med en bearbeidelsesverdi på om lag 400 mill. kr. Da utvalget av små bedrifter ble foretatt på grunnlag av de bedrifter som sendte inn R.T.V.-skjemaer for 947 (948 for sagbrukene), har det ikke vært mulig å beregne pålitelige tall for standardavviket på de anslag som er gjort. Tilgangen på nye bedrifter fra 947 til 950 var nemlig bortimot bedrifter. For disse bedriftene har en måttet anslå totaltallene på grunnlag av utførte timeverk iflg. R.T.V.-skjemaene og sammenhengen mellom timeverk og produksjonsverdi, verdi av reparasjonsarbeid, leiearbeid, råstoffverdi m. v. De anslag en har kommet fram til viser at mens produksjonsstatistikkens bedrifter ikke hadde fullt 90 pet. av samtlige timeverk, var andelen av bruttoproduksjonsverdien, råstoffverdien og bearbeidelsesverdien litt over 90 pet. Småbedriftene hadde relativt mer reparasjonsarbeid og leiearbeid enn de større bedrifter. Gjennomsnittlig utførte timeverk pr. arbeider var lavere for småbedriftene enn for produksjonsstatistikkens bedrifter og var neppe over timeverk pr. arbeider. Mens småbedriftene har en relativt liten andel av industriens totale produksjon, kan de være av stor betydning når det gjelder produksjonen av visse varer. I de fleste tilfelle vil det imidlertid være vanskelig uten omfattende undersøkelser å anslå selv noenlunde pålitelige tall for hvor stor prosent av totalproduksjonen som finner sted i produksjonsstatistikkens bedrifter når det gjelder enkelte varer.

15 2 Tabell III. Oversikt over hovedresultatene.' Tallet på bedrifter Tallet på funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 000 t.v * * av produksjon for egen regning2 mill. kr. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid..... Godtgjørelse for leiearbeid Bruttoproduksjonsverdi 2..»- Utbetalt lønn til funksjonærer Utbetalt lønn til arbeidere av brukt råstoff til prod. for egen regn. og reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer Betalt i leie for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Bearbeidelsesverdi 2... Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner» Brannforsikringsverdi av lager» Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom..» Innbetalt aksjekapital'.. Relative tall Timeverk utført av arbeidere... Gjennomsnittlig arbeidertall i året Tallez på funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til arbeidere... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft * * * * * Bearbeidelsesverdi * Bruttoproduksjonsverdi i Tallene for 950 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere år, da statistikkens omfang er endret endel. 2 Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se tabell VII side 7. 3 De tall som var ført opp i publikasjonene til og med 938, er redusert med 60 mill. kr., A/S Rjukanfos' aksjekapital, da Norsk Hydros aksjekapital også var tatt med.

16 3 Produksjonsverdi og bearbeidelsesverdi. Som nevnt tidligere økte bruttoproduksjonsverdien fra mill. kr. i 949 til mill. kr. i 950. Av denne økingen på mill. kr. skyldes 82.0 mill. kr. produksjonen i industrigrupper som først er tatt med i statistikken fra 950. Det var en stigning i bruttoproduksjonsverdien for alle industrigrupper, unntatt drikkevareindustri og tobakkindustri hvor det var en relativt ubetydelig nedgang. Størst absolutt stigning viste den kjemiske industri med mill. kr., næringsmiddelindustrien med 293. mill. kr. (49.5 mill. kr. når en ser bort fra de nye industrigrupper), den primære jern- og metallindustri med 82.4 mill. kr., tekstilindustrien med 79.6 mill. kr. og treforedlingsindustrien med 48.6 mill. kr. (tabell IV). Tabell, IV. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi. Industrigrupper Mill. Bruttoproduksjonsverdi kr. Brutto- Bearbeiproduksjonsverdverddelses Bearbeidelsesverdi 949 I 950 Prosent av total. Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott, grus- og sandtak Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakkindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri og som av tekstiler ellers Tre- og korkindustri Møbel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Framstilling av produkter av petroleum og kull Jord- og steinindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industrier Gassverk Alle grupper

17 4 Den prosentvise fordeling av bruttoproduksjonsverdien på industrigrupper viser at den kjemiske industri hadde den største andelen i 950 med 3.3. pct. Dernest kom treforedlingsindustrien med 2.8 pct., næringsmiddelindustrien med 9.9 pct. og den primære jern- og metallindustri med 8.4 pct. Bearbeidelsesverdien gir et bedre mål for de enkelte industrigruppers betydning enn bruttoproduksjonsverdien. Bruttoproduksjonsverdien blir nemlig for det første sterkt påvirket av verdien på de råvarene som brukes. For det annet kan bruttoproduksjonsverdien i en industrigruppe øke sterkt på grunn av at ferdigvarer fra en bedrift brukes som råvareinnsats i en annen bedrift i samme industrigruppe. I bearbeidelsesverdibegrepet er begge disse faktorer eliminert. Bearbeidelsesverdien for hele industrien økte fra mill. kr. i 949 til mill. kr. i 950, dvs. en (Acing på mill. kr. Ser vi bort fra de industrigrupper som først kom med i statistikken i 950, var det en øking på 39.0 mill. kr. Også i bearbeidelsesverdien var det en betydelig stigning for de fleste industrigrupper fra 949 til 950. Størst absolutt stigning viste næringsmiddelindustrien med 94.4 mill. kr., men 6.6 mill. kr. av dette beløpet skyldtes bearbeidelsesverdien i de nye industrigrupper. Ellers var det en stigning på, 74.4 mill. kr. i den primære jern- og metallindustri, 48.2 mill. kr. i treforedlingsindustrien, 47.2 mill. kr. i den kjemiske industri og 38. mill. kr. i bekledningsindustrien. I tobakkindustrien, lærindustrien og gummivareindustrien var det en liten nedgang i bearbeidelsesverdien og i tekstilindustrien, tre- og korkindustrien og gassverkene en relativt ubetydelig stigning fra året før. Målt med bearbeidelsesverdien var treforedlingsindustrien den viktigste industrigruppe i 950 med 0.7 pct. av bearbeidelsesverdien i hele industrien. Transportmiddelindustrien, kjemisk industri og næringsmiddelindustrien hadde om lag like stor andel av bearbeidelsesverdien med henholdsvis 9.3, 9. og 8.7 pct. Ellers falt 7. pct. av bearbeidelsesverdien på den primære jern- og metallindustri, 5.5 pct. på bekledningsindustrien, 5.4 pct. på tekstilindustrien og 5.2 pct. på jern- og metallvareindustrien. Drikkevareindustrien og tobakkindustrien hadde også en høy andel av bearbeidelsesverdien med henholdsvis 7.9 og 5.2 pct. Dette skyldes vesentlig de høye avgifter som staten har lagt på produktene i disse industrigruppene. Produksjonsindeksen. Foruten den månedlige produksjonsindeks som blir beregnet på grunnlag av løpende produksjonsoppgaver fra et utvalg av bedrifter, beregner Byrået også en årlig produksjonsindeks på grunnlag av oppgavene i produksjonsstatistikken. Denne årlige produksjonsindeks vil gi et riktigere uttrykk for endringene i produksjonsvolumet enn månedsindeksen. Årsindeksen blir nemlig beregnet på grunnlag av en betydelig større del av industriens samlede produksjon enn en har kunnet få med i månedsindeksen. Men heller ikke årsindeksen bygger på den samlede produksjon i de bedrifter som gir oppgaver til den årlige produksjonsstatistikk. Av praktiske grunner har en bare tatt med de varer hvor

18 5 en på grunnlag av oppgaver over både mengde og verdi har kunnet beregne Sn gjennomsnittspris i basisåret (938). Da verdien av de varer som på denne måte ikke er kommet med i beregningen av den årlige produksjonsindeks har fått en større andel av den totale produksjonsverdi nå enn i basisåret, vil produksjonsindeksen sannsynligvis bli noe for lav. Produksjonsindeksen er hittil blitt beregnet etter Laspeyres formel (se Statistiske Meldinger 937 Dr. og 2), men denne formel forutsetter at en skifter basisår forholdsvis ofte. Under de ekstraordinære forhold under og etter krigen var det lite hensiktsmessig å gå over til et nytt basisår. Det er imidlertid meningen å gå over til nytt beregningsgrunnlag for produksjonsindeksen fra og med 95. Ifølge produksjonsindeksen for 950 var det en øking i produksjonsvolumet på 8. pct. fra 949 mot 7. pct. fra 948 til 949 (tabell V). Produksjonsøkingen var betydelig større for eksportindustrien (.7 pct.) og produksjonsmiddelindustrien (0.0 pct.) enn for hjemmeindustrien (6.8 pct.) og konsumvareindustrien (4.5 pct.). Produksjonsvolumet var høyere i 950 enn året før i alle hovedgrupper unntatt treindustrien hvor det var en nedgang på om lag 3 pct. Størst øking viste olje- og fettindustrien med nesten 30 pct. For jord- og steinindustrien, papirindustrien og bekledningsindustrien var det en stigning på -2 pct. Tab ell V.Årlig produksjonsindeks ( 938 = 00 ). Industrigrupper Produksjonsmiddelindustri: I alt For eksportmarked For hjemmemarked Konsumvareindustri: I alt For eksportmarked For hjemmemarked Eksportindustri i alt Hjemmeindustri i alt * * * * * I. Malm- og metallutvinn... II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektr.kj. ind. V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummivareind... X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygr. ind. og bokb * * * * Alle grupper * * Gjelder produksjonen i kalenderåret. For de tidligere år er indekstallet for Norsk Hydro's vedkommende beregnet på grunnlag av produksjonen i regnskapsåret (juli-juni).

19 6 Økingen i produksjonsvolumet skyldes dels økt produktivitet og dels en øking i virksomhetens omfang. Som mål for endringene i industriens produktivitet har Byrået beregnet indeksserier over produksjon pr. timeverk og produksjon pr. sysselsatt. Jern- og metallindustrien og den polygrafiske industri har en ikke kunnet ta med i beregningene av produktivitetsindekser da volumindeksen for disse industrigruppene for en vesentlig del er basert på oppgaver over utførte timeverk. Angående framgangsmåten ved beregningen av produktivitetsindeksene og de forbehold som må tas ved bruken av tallene kan en vise til Statistiske Meldinger 95 nr. 3. Tabell VI viser indekstallene for produksjon pr. timeverk i årene Tabell VI. Indekstall for produksjon pr. timeverk (938 = 00). Industrigrupper Malm- og metallutvinning Jord- og steinindustri Kjemisk og elektrokjemisk industri, olje- og fettindustri Gassverk Treindustri Papirindustri Lær- og gummivareindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Alle grupper Unntatt jern- og metallindustri og polygrafisk industri. 2 Indekstallene er påvirket av endringene i arbeidskraftens fordeling på hovedgrupper. 3 Virkningen av endringene i arbeidskraftens fordeling på hovedgrupper er eliminert. Avgifter og tilskott. en på framstilte produkter og forbrukte råstoffer, hjelpestoffer m. v. er i 950 definert som markedsverdien, dvs. den verdi som kjøperen må betale selgeren for varene. Det er derfor ikke gjort noen fradrag eller tillegg i verdien av varene for avgifter som må betales til eller tilskott som ytes fra det offentlige. For de bedrifter som er med i produksjonsstatistikken må det på grunnlag av produksjonen i året betales mill. kr. i avgifter til staten, mens denne på sin side skulle yte 26.8 mill. kr. i tilskott (tabell VII side 7). I forhold til året før var det en øking i avgiftene på 3.6 mill. kr. Den midlertidige omsetningsavgift økte fra 48.4 mill. kr. til 54.3 mill. kr., mens andre avgifter økte fra 56.5 mill. kr. til mill. kr. Av omsetningsavgiften falt 2.0 mill. kr. på drikkevareindustrien, mens 23.6 mill. kr. falt på de forskjellige industrigrupper innen jern- og metallindustrien. Den vesentlige delen av andre avgifter er lagt på produksjonen i drikke-

20 7 Tabell VII. Oppgaver over avgifter og tilskott. Industrigrupper Midlertidig omsetningsavgift 000 kr. Andre Avgifter Tilskott avgifter i alt i alt 000 kr. 000 kr. 000 kr. Alle grupper. Bryting av kull 2. Bryting av malm 4. Steinbrott, sand- og grustak 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers. 20. Næringsmiddelindustri i alt Herav: Fisk- og kjøtthermetikkfabrikker Sjokolade, dropsfabrikker o Margarinfabrikker 2. Drikkevareindustri i alt Herav: 2-0. Brennevinsbrennerier, inkl. fram- 8 stilling 933 av sulfittsprit Vinfabrikker ølbryggerier Mineralvannfabrikker 22. Tobakkindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri og søm av tekstilvarer ellers, i alt Herav: Skotøyfabrikker Tre- og korkindustri 558 i alt Herav: Sagbruk 340 og høvlerier Møbel- og 937 innredningsindustri Treforedlingsindustri i alt Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri i alt Herav: Garverier Lærvarefabrikker Gummivareindustri Kjemisk industri i alt Herav: Sildoljefabrikker Annen framstilling og behandling av olje og fett Framstilling av produkter av petroleum 39 og kull Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri i alt Herav: Radiofabrikker Transportmiddelindustri 770 i alt Herav: Bygging og reparasjon av stålskip Reparasjon av motorkjøretøyer Diverse industri i alt Herav: Gull-, sølv- og plettvarefabrikker Gassverk 44 Skillemyntens produksjonsverdi er i produksjonsstatistikken satt lik pålydende verdi. Differensen mellom denne og de beregnede produksjonskostnader, nemlig 8,5 mill. kroner, er her fort opp som avgift til Staten. 2

21 8 vareindustrien og tobakkindustrien. Disse to industrigruppene måtte tilsammen betale mill. kr. eller 70. pet. av det samlede beløp for andre avgifter enn midlertidig omsetningsavgift. Dette er en liten nedgang fra året for da avgiftsbeløpet var på mill. kr. eller 72.4 pet. av totalbeløpet. For sjokolade- og dropsfabrikkene økte andre avgifter fra 37.9 mill. kr. til 8.6 mill. kr. og for kjemisk industri fra 29.0 mill. kr. til 30.3 mill. kr. For treforedlingsindustrien var det derimot en nedgang fra 38.9 mill. kr. til 3.5 mill. kr. Det samlede statstilskott på produkter og råstoffer gikk ned med 74. mill. kr. fra 949, eller 36.9 pct. Nedgangen skyldes i første rekke en reduksjon i tilskottene til herdingsfabrikker og oljeraffinerier fra 08.8 mill. kr. i 949 til 46. mill. kr. i 950. For sildoljefabrikkene økte derimot tilskottene fra 9.4 mill. kr. til 23.0 mill. kr. Denne økingen i tilskottsbeløpet skyldes imidlertid utelukkende den store produksjonsøking fra året før. For tekstilindustrien gikk tilskottene ned fra 32.2 mill. kr. til 25.0 mill. kr., mens det for resten av industrien var en nedgang fra 40.5 mill. kr. til 32.7 mill. kr. Tabell VIII. Bearbeidelsesverdien ekskl. avgifter og inkl. tilskott. Industrigrupper Avgifter Tilskott Bearbeidelsesverdi etter markedspris Bearbeidelsesverdi korrigert for avgifter og tilskott. Bryting av kull 2. Bryting av malm 4. Steinbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers. 20. Næringsmiddelindustri 2. Drikkevareindustri 22. Tobakkindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbinderier 29. Lærindustri 30. Gum,mivareindustri 3. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektroteknisk industri 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industrier 5. Gassverk Alle grupper

22 9 Da både produkter, råstoffer og hjelpestoffer er verdsatt til markedspris, vil bearbeidelsesverdien i enkelte industrigrupper bli sterkt påvirket av de avgifter som må betales og de tilskott som mottas. For visse formål vil det imidlertid være påkrevd å korrigere bearbeidelsesverdien for avgifter og tilskott. Ved å trekke avgiftene fra og legge tilskottene til bearbeidelsesverdien vil en få en beregnet bearbeidelsesverdi som skulle kunne brukes til å trekke sammenlikninger mellom betydningen av den produktive innsats i de ulike industrigrupper. Tabell VIII viser bearbeidelsesverdien i de forskjellige hovedgrupper både etter markedspris og korrigert for avgifter og tilskott. Forskjellen mellom bearbeidelsesverdien etter markedspris og bearbeidelsesverdien korrigert for avgifter og tilskott er særlig av betydning for drikkevareindustrien og tobakkindustrien hvor andelen av den samlede bearbeidelsesverdi eksklusive avgifter og tilskott var 2.5 og. pct. mot 7.9 og 5.2 pct. av bearbeidelsesverdien vurdert etter markedspris. For næringsmiddelindustrien var det en nedgang i andelen av bearbeidelsesverdien fra 8.7 til 7.4 pct. når en korrigerte for avgifter og tilskott. Sysselsetting og lønn. Den gjennomsnittlige sysselsetting av ansatte arbeidere og funksjonærer steg fra i 949 til i 950. Av denne økingen på personer var 900 funksjonærer og arbeidere. Hvis en ser bort fra sysselsettingen i de industrigrupper som ikke var med i statistikken i 949, var det en eking i tallet på funksjonærer fra til eller 3.2 pct., mens tallet på arbeidere økte fra til eller 3.3 pct. Om lag halvparten av funksjonærene var kontorfunksjonærer eller fast ansatte selgere og reisende. Om lag en tredjedel var tekniske funksjonærer, verksmestere eller formenn, mens vel 0 pct. var ansatte bedriftsledere. Fordelingen av sysselsettingen på hovedgrupper viser at transportmiddelindustrien hadde langt flere arbeidere og funksjonærer enn noen annen industri- Tabell IX. Tallet pd funksjonærer i 950. Abs. tall Pct.tall Ansatte bedriftsledere som direktører, disponenter, overingeniører, fabrikkbestyrere o. L Tekniske funksjonærer som ingeniører, kjemikere, tegnere o... Kontorfunksjonærer. Fast ansatte selgere og reisende Verksmestere og formenn som ikke deltar i manuelt arbeid Andre og uoppgitt I alt

23 20 gruppe (tabell X). I denne industrigruppe var det imidlertid en liten nedgang tallet på sysselsatte fra 949 til 950. Næringsmiddelindustrien, tekstilindustrien, bekledningsindustrien og treforedlingsindustrien sysselsatte alle litt over personer mot om lag i transportmiddelindustrien. For alle disse forste grupper var sysselsettingen større enn året før. Det var også en relativt betydelig øking i sysselsettingen i treforedlingsindustrien, den kjemiske industri, jord- og steinva-eindustrien, den primære jern- og metallindustri, jern- og metallvareindustrien, maskinindustrien og den elektrotekniske industri. Den sterke økingen i sysselsettingstallet for steinbrott, sand- og grustak kommer av at pukkverk, sand- og grustak er tatt med i 950, men ikke i tidligere år. Tallet på arbeidere pr. funksjonær var 5.7 for hele industrien under ett. Det var imidlertid betydelige ulikheter i dette forholdstallet fra industrigruppe til industrigruppe. Ved gruvedrift og annen ekstraktiv industri var det om lag dobbelt så mange arbeidere pr. funksjonær som i industrien ellers. I tekstil- Tabell X. Tallet pet arbeidere og funksjonærer i de enkelte industrigrupper. Industrigrupper Tallet på funksjonærer Tallet på Tallet på Tallet på arbeidersjon.ærer I alt funk- arbeidere I alt. Bryting av kull 2. Bryting av malm 4. Steinbrott 9. Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers 20. Næringsmiddelindustri 2. Drikkevareindustri 22. Tobakkindustri 23. Tekstilindustri 24. Bekledningsindustri 25. Tre- og korkindustri 26. Møbel- og innredningsindustri 27. Treforedlingsindustri 28. Grafisk industri, bokbindener 29. Lærindustri 30. Gummivareindustri 3. Kjemisk industri 32. Produkter av petroleum og kull 33. Jord- og steinvareindustri 34. Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37. Elektrokjemisk industri Transportmiddelindustri Diverse industrier 5. Gassverk Alle grupper

24 2 industrien, bekledningsindustrien, tre- og korkindustr:en, møbel- og innredningsindustrien og jord- og steinvareindustrien var det fra 7-9 arbeidere pr. funksjonær. Relativt flest funksjonærer var det i gruppen produkter av petroleum og kull og tobakkindustrien. Ellers var det mellom 3 og 4 arbeidere pr. funksjonær i drikkevareindustrien, den kjemiske industri, maskinindustrien, den elektrotekniske industri og gassverkene. Tallet på utforte timeverk steg fra mill. i 949 til mill. i 950. Av denne stigningen falt 2.2 mill. timeverk på de nye industrigrupper. I de samme industrigrupper som var med i statistikken i 949 økte derfor tallet på utførte timeverk med 4.7 mill. eller 3.4 pct. Gjennomsnittstallet på utførte timeverk pr. arbeider som gikk ned fra 2 7 i 948 til i 949 viste en ubetydefg øking i 950 til Utførte timeverk pr. arbeider var betydelig høyere for menn (2 56) enn for kvinner ( 924). Gjennomsnittstallet på utførte timeverk pr. arbeider viste betydelige variasjoner fra industrigruppe til industrigruppe (tabell XI). Kulldriften på Svalbard lå i en særstilling med hele t:meverk pr. arbeider. I gruppen produkter av petroleum og kull var også tallet på utførte timeverk pr. arbeider uvanlig høyt, men dette er en meget liten industrigruppe som bare hadde en Tabell XI. Gj.snittlig utforte timeverk pr. arbeider i de enkelte industrigrupper. Industrigrupper Bryting av kull Bryting av malm Steinbrott Ekstraktiv jord- og steinindustri ellers Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tobakkindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Tre- og korkindustri Møbel- og innred,ningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, bokbinderier Lærindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Produkter av petroleum og kull Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Diverse industrier Gassverk Alle grupper

25 22 gjennomsnittlig sysselsetting på 26 arbeidere. I drikkevareindustrien, treforedlingsindustrien og grafisk industri lå timeverkene pr. arbeider litt over Det laveste timeverkstall pr. arbeider var i gruppene steinbrott, grusog sandtak og annen ekstraktiv jord- og steinindustri. I tekstilindustrien var også timeverkstallet pr. arbeider forholdsvis lite. av realkapitalen. Bruttoinvestering. tallene for industriens realkapital ved utgangen av 950 er ikke helt sammenliknbare med tidligere år. Spørsmålsstillingen på skjemaene er nemlig en del forandret i 950 idet en da ba om å få oppgaver over full brannforsikringsverdi av bygninger, maskiner, verktøy, inventar etc. og full forsikringsverdi av damanlegg, transportanlegg, kaianlegg o.. I 949 og tidligere år ble bedriftene bedt om h oppgi brannforsikringsverdi for bygninger, maskiner, inventar, verktøy etc. og antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom. Denne siste verdien omfattet også tomter og vannfall hvor kraften helt eller delvis gikk til driften. I 950 derimot skulle tomter, vannfall og andre naturherligheter ikke regnes med i kapitalverdien. en av bygninger, maskiner, verktøy, inventar etc. økte fra mill. kr. i 949 til mill. kr. i 950. Denne verdiøkingen skyldes dels prisstigning og dels nettoinvestering i løpet av året. Det er imidlertid også sannsynlig at det også er skjedd en viss overføring til denne kapitalpost av eiendom hvor bedriftene har stått som selvassurandører og som derfor i 949 og tidligere år er ført under posten antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom. For denne siste post gikk verdien ned fra 349 mill. kr. i 949 til 320 mill. kr. i 950. Foruten tomter, vannfall og andre naturherligheter som er holdt utenfor i 950 og eventuelle overføringer til posten bygninger, maskiner m. v. for private bedrifter som har stått som selvassurandører, skyldes nedgangen en overføring på vel 40 mill. kr. fra ikke brannforsikret fast eiendom til verdi av bygninger, maskiner m. v. for jernbanens reparasjonsverksteder. Disse verksteder er nemlig ikke forsikret på vanlig måte og er derfor ikke tidligere med i verdien av bygninger, maskiner m. v. Den samlede verdi av fast realkapital ble oppgitt til mill. kr. hvorav 84 mill. kr. faller på de nye industrigrupper. Holder en disse industrigruppene utenfor var det en øking i verdien av den faste realkapital fra 949 på 995 mill. kr. eller 7.5 pct. For lagerbeholdningene spurte en i 950 om å få oppgitt verdien vurdert etter gjenanskaffelsesprisen ved utgangen av året, mens en tidligere har bedt om brannforsikringsverdien. Hvilken betydning denne endring i spørsmålsformen kan ha hatt for lagertallenes størrelse er vanskelig å si noe om. en av varebeholdningen beløp seg til mill. kr. i 950 mot mill. kr. i 949, en stigning på 28.2 pct. Fra 948 til 949 var stigningen 20.6 pct. I 950 spurte en også om å få særskilte oppgaver over lagerbeholdningen av innkjøpte