Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rek k e IX. Trykt 1940: Nr Skolestatistikk (Instruction publique.) Norges jernbaner (Chemins de jer norvégiens.) Kriminalstatistikk 1937 og (Statistique de lu criminalité pour les années 1937 et 1938.) Norgcs industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 189. Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) 190. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 191. Jordbrukstellingen 20 juni Første hefte. Arealet, husdyrholdet m. v. Herredsvise oppgaver. (Recensement du 20 juin I. La superficie, - animaux domestiques etc.) 192. Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 193. Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 194. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.) 196. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 197. Norges postverk (Statistique postale.) 198. Norges Handel (Commerce.) 199. Skolestatistikk (Instruction publique.) 200. Kommunenes gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes. et médical.) Rekke X. Trykt 1941: Nr. 1. Bureising med statsstøtte Telling pr. 20. juni (Colonisation en Norvège subventionnée par l'état Recensement au 20 juin 1938.) Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Syketrygden (Assurance maladie nationale.) Norges bergverksdrift (Mines et usines.) Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 6. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège 1939.) 7. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 8. Det sivile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) - - 2, Jordbrukstellingen 20. juni Annet hefts. Eiendomsforholdene, arbeids styrken m. v. (Recensement du 20 juin II. Données spéciales sur les exploitations, ouvriers eta.) Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) 11. Representativ boligtelling 1. november (Recensement représentatif d'habi Sjømannstrygden 1937 og Fiskertrygden 1937 og (Assurances de tations au 1 novembre 1938.) l'état conte les accidents des marins. Assu 'anes de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 14. Skolestatistikk (Instruction publique.) 15. Norges postverk (Statistique postable.) 16. Norges industri (Statistique industrielle de la Norvège.) 17. Norges fiskerier (Grandes pêches maritimes.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK X. 35. ARBEIDSLØNNINGER I INDUSTRIEN 1940 Salaires des ouvriers industriels 1940 UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1942

4 Innhold. Innledning Materialets art s Statistikkens omfang s. 2 - Systemet. De forskjellige skjematyper s Lønnsbevegelsen før 1940 s Lønnsnivå og lønnsbevegelse i 1940 s Timefortjeneste i industrien (eksklusive papirindustri) s Akkord og overtidsprosenter s Timeverk og utbetalt arbeidslønn s Timefortjeneste i håndverket s Timefortjeneste for arbeidere hos entreprenører s Akkord- og. overtidsprosenter i håndverket s Timeverk og utbetalt arbeidslønn i håndverk og entreprenørvirksomhet s Timefortjeneste i håndverk i og utenfor Oslo s Timefortjeneste i entreprenørarbeid i forskjellige landsdeler s Timeverk i håndverk i og utenfor Oslo og i entreprenørvirksomhet i forskjellige landsdeler s Timefortjeneste og timeverk i Mekaniske Verksteder s Timefortjeneste, overtidsprosenter, timeverk og arbeidertall i papirindustrien s Jevnføring mellom papirindustri o. a. eksportindustri s Tabeller : Tabell I. Industri II. Håndverk 40 - III. Entreprenørvirksomhet 56 - IV. Mekaniske Verksteder 58 - V. Papirindustri 59 Skjemaer 60-64

5 Table des matières. Introduction La nature des matériaux p L'étendue de la statistique p Le système. Les différents types des questionnaires p Le mouvement des salaires devant 1940 p Le niveau et le mouvement des salaires en 1940 p Gains moyens horaires en industrie (non compris l'industrie de papier) p Les pourcentages pour travail aux pièces et pour surtravail p Nombre d'heures de travail effectuées et somme globale des salaires p Gains moyens horaires en métiers p Gains moyens horaires pour les ouvriers des entrepreneurs p Les pourcentages pour travail aux pièces et pour surtravail en métiers p Nombre d'heures de travail effectuées et somme globale des salaires en métiers et dans les travaux des entrepreneurs p Gains moyens horaires en métiers en et hors d'oslo p Gains moyens horaires pour les ouvriers des entrepreneurs dans les différentes regions p Nombre d'heures de travail effectuées en métiers en et hors d'oslo et dans les travaux des entrepreneurs dans les différentes regions p Gains moyens horaires et nombre d'heures de travail aux constructions mécaniques p Gains moyens horaires, pourcentage pour surtravail, heures de travail et nombre des ouvriers en industrie de papier p Comparaison entre l'industrie de papier et les autres industries d'exportation p Tableaux : Tableau I. Industrie 26 II. Métiers 40 - III. Travaux des entrepreneurs 56 IV. Construction mécanique 58 V. Industrie de papier 59 Questionnaires 60-64

6 Innledning. Behovet for en statistikk over den faktiske arbeidsfortjeneste i industrien har lenge vært følt. Den offisielle lønnsstatistikk her har ligget langt tilbake, jevnført med de andre nordiske lands. Vår alminnelige lønnsstatistikk hittil som er publisert hvert år siden 1918 har ikke vært tilfredsstillende. Den bygger på forskjellige kilder : oppgaver fra de forskjellige arbeidskontorer over de alminnelige arbeidslønninger i de viktigere håndverks- og transportfag, oppgaver fra bykommuner og noen landkommuner over kommunale arbeideres lønninger, oppgaver fra trygdekassene over lønninger for hushjelp og til forskjellige tidspunkter en del andre oppgaver. Til supplering av dette har en fått oppgaver over fortjenesten fra Norsk Arbeidsgiverforening og fra arbeidsgiverforeningene i noen av de viktigere industrier. I de senere år er også oppgaver fra fagforeningenes lønnsstatistikk tatt med til jevnføring. Oppgavene er spredte, de bygger på forskjellige kilder og gir i de fleste tilfelle hverken fortjeneste eller lønnssatser. I våre naboland er statistikken over lønningene bygd på oppgaver over fortjenesten. Byrået har tidligere flere ganger fremhevet betydningen av å få en ordentlig lønnsstatistikk, men fikk ikke tilslutning til sine planer. Etterat Stortinget i juni 1939 ga sitt samtykke til at regjeringen ratifiserte konvensjonen om en internasjonal statistikk over arbeidslønn og arbeidstid av 1938 ble grunnlaget lagt for en bedre norsk offisiell lønnsstatistikk. Etter konvensjonen kunne en treffe et valg mellom to systemer, enten statistikk over faktisk fortjeneste og arbeidstid, eller statistikk over lønnssatser og normal arbeidstid. Byrået har holdt på det første system. Det er også dette som lenge har vært fulgt i dansk og svensk offisiell statistikk. Materialet til en slik statistikk må skaffes av bedriftene, og Byrået fant det derfor mest praktisk å søke samarbeid med de arbeidsgiver- og bedriftsorganisasjoner som har samlet inn lønnsoppgaver. D e t viste seg at Norsk Arbeidsgiverforenings kvartalsskjema for lønningene tilfreds stilte de krav som ovennevnte konvensjon stilte. Det gir også en del opplysninger utover disse internasjonale krav, blant annet en fordeling av arbeidstimer og fortjeneste på tid, akkord og overtid, opplysninger som er av stor interesse for jevnføringen mellom de nordiske land. Det skjema som de Mekaniske Verksteders Landsforening bruker gir ikke den samme deling på tid og akkord,

7 2 men foreningen får så mange detaljerte opplysninger om disse forhold fra bedriftene at den for alle sine medlemmer under ett har kunnet dele timer og lønninger på tid, akkord og overtid for hvert kvartal. Innsamlingen av materialet er ordnet på forskjellig måte. Med Norsk Arbeidsgiverforening er det truffet følgende ordning : Den kvartalsvise lønnsstatistikk som bedriftene gir til Norsk Arbeidsgiverforening ble fra iste kvartal 1940 avgitt i 2 eksemplarer, derav var det ene til Byrået. Byråets skjema er satt opp etter samme prinsipper som Arbeidsgiverforeningens skjema, men er noe mindre detaljert da det bare tar med en deling etter formenn (arbeidende) og arbeidere, menn og kvinner, unge og gamle i industrien ; i håndverket og noen industrigrupper er det også en deling etter fag- og hjelpearbeidere. Arbeidsgiverforeningen sørger for utsending og innsamling av Byråets skjemaer og sender dem etter hvert over til Byrået. Under kritikken og revisjonen av skjemaene blir det konferert med Arbeidsgiverforeningen. Med Papirindustriens Arbeidsgiverforening er det truffet en litt annen ordning fordi foreningen bare leilighetsvis enten etter hver tariffrevisjon eller når det ellers anses påkrevd opptar en lønnsstatistikk som omfatter alle stillinger og lønnssystemer i industrien. Foreningens kvartalsvise lønnsstatistikk som bygger på oppgaver fra foreningens tre fagsammenslutninger tremasse, cellulose og papir er nå omlagt slik at den best mulig er passet inn i den nye lønnsstatistikk. Men en har ikke kunnet foreta en deling etter fortjeneste på tid og akkord. Med Mekaniske Verksteders Landsforening er det foreløpig truffet den avtale at foreningen sender de ferdige kvartalsoppgaver over til Byrået. Senere er det meningen det skal bli samme ordning som med Norsk Arbeidsgiverforening. Omfanget av lønnsstatistikken er altså begrenset til bedrifter som er medlemmer av Norsk Arbeidsgiverforening eller Papirindustriens Arbeidsgiverforening. Statistikken omfatter imidlertid ikke hele medlemstallet i disse foreninger, da ikke alle har sendt inn oppgaver og en del av de innsendte oppgaver ikke har vært brukbare. Noen grupper tilsluttet N. A. F. er av forskjellige grunner ikke tatt med i bearbeidelsen av lønnsstatistikken.') Statistikkens omfang i 1940 fremgår av tallene over bedrifter og timeverk i tabell 1. Da lønnsstatistikken bygger på oppgaver fra de ovennevnte organisasjoner, svarer ikke alltid gruppene til tilsvarende grupper på andre områder av statistikken. I gruppen «Diverse kjemisk industri» finnes således noen bedrifter fra jord- og steinindustri, olje- og fettindustri og gummivareindustri. Gruppen «Diverse bedrifter» er en sekkegruppe med bedrifter fra helt forskjellige industrigrener. Også i denne finnes noen fra jord- og steinindustrien. Men de fleste bedrifter i gruppen er mindre mekaniske verksteder som ikke er medlemmer av Mekaniske Verksteders Landsforening, og trevarefabrikker. Bedrifter som 1) Gruppene møbelsnekkerfaget og slakter- og polsemakerfaget er ennå ikke arbeidet inn i statistikken.

8 3 Tabell 1. Grupper Timeverk Grupper Bedrifter Bedrifter Timeverk Bergverk ) Sjokoladefabr Elektrokjemisk 6) Tobakksfabr storind ) Melkekon- Div. kjem. ind denseringsf abr Jern- og metallind. Diverse bedrifter ) Mek. verksteder Grafiske fag etc. (M. V. L.) ) Bokbinderier ) Elektr. installasj ) Trykkerier ) Bilverksteder ) Litografiske og 4) Blikkemballasje- kjemigrafiske fag fabr ) Papirvareind Papirindustri Bygningsfag Rem- og lærvareind ) Blikkenslagerf Tekstilind. 2) Bygge- og tøm- 1) Tekstilfabr rerfaget ) Trikotasjefabr ) Malerfaget Bekledningsind. 4) Murerfaget ) Skotøyfabr ) Rørleggerfaget ) Konfeksjonsfabr ) Entreprenører Nærings- og nytelsesmiddelind. Baker- og konditorfaget 1) Møller ) Bakerfaget ) Margarinfabr ) Konditorfaget ) Hermetikkfabr ) Bryggerier og I alt 1)1418 2) mineralvannf abr har vært for fåtallige til å tas med som særskilt gruppe er plasert der. Men også en del andre er plasert i denne sekkegruppe. For å gi et inntrykk av omfanget av lønnsstatistikken har en jevnført gruppene i lønnsstatistikken med de tilsvarende i produksjons- og industristatistikken. Av det som er sagt ovenfor ser en at en slik jevnføring bare kan bli tilnærmelsesvis fordi grupperingen og omfanget 3) av disse statistikker ikke er de samme. Under jevnføringen er det riktigst å holde seg til timeverkene selv om lønnsstatistikkens tall over timeverk i 1940 på enkelte tidspunkter av året var unormalt lave, og den sist offentliggjorte produksjonsstatistikk gjelder 1939 og industristatistikken Det samlede tall timeverk i de bedrifter som er med i lønnsstatistikken 1940 var , byggefagene ikke regnet med. Produksjonsstatistikkens timeverk 1939 var , industristatistikkens I tabell 2 er satt opp en jevnføring mellom de særskilt spesifiserte grupper i 1) Kombinerte bedrifter er regnet som flere. 2) Her er alle timeverk med. I detaljtabellene. derimot er menn over 60 år og en del andre utelatt : i alt i industri og i håndverk = timeverk. 3) I produksjonsstatistikken er tatt med de største bedrifter, som regel de med minst timeverk i året. Bygge- og anleggsvirksomhet og en del andre grupper i jord- og steinindustri, kjemisk industri og nærings- og nytelsesmiddelindustrien står utenfor. I industristatistikken er med alle som går inn under loven om ulykkestrygd. Et stort antall mindre bedrifter kommer med der,

9 4 Tabell 2. Grupper i alt i lønnsstatistikken 1940 Timeverk i produksjonstatistikken 1939 i industristatistikken 1938 Lønnsstatistikkens timeverk i pst. av: produksjonsstatistikkens industristatistikkens Bergverk Elektrokjem. storind. a) Elektrokjem. ind.... b) Elektrometallurgisk Mek. verksteder Elektr. installasjon Bilverksteder Blikkemballasjefabr. Papirindustri Rem- og lærvareind. T ekstilf abr. Trikotasjefabr. Skotøyfabr. a) Konfek.fabr b) Buntmake- Konfek- rier, pelsvare-, oljeklede-, presennings-, han- sjonsind. ske-, hatte- og kparaplyfabr... Møller a) Små møller. b) Andre møller Margarinfabr. Hermetikkfabr. Bryggerier og mineralv.- fabr. Sjoko- Sjokoladeladeind. og dropsfabr. Tobakksfabr. Melkekondenseringsind. Bokbinderier 5) Trykkeriers) Litografiske og kjemigrafiske fags) Papirvareind Baker- og konditorfaget ) ) ) ) I { ) ) ) ) l f { t ,2 } 69, { J } } A ,6 73, , lønnsstatistikken og produksjons- og industristatistikken. Byggefagene er ikke tatt med i denne jevnføring. Da tallene refererer seg til forskjellige år og tallene for 1940 er preget av krigen, kan en bare foreta en overfladisk jevnføring. Jord- og steinindustri, olje- og fettindustri, elektrisitets- og gassverk og treindustri er ikke med i lønnsstatistikken som særskilte grupper. Da gruppene ikke helt svarer til hverandre, blir jevnføringen ufullstendig, 1) Mek. verksteder o. a. jern- og metallindustri unntagen de nedenfor spesifiserte grupper. 2) Fremst. av elektriske maskiner og apparater. 3) Bilverksteder og flyfabrikker. 4) Blikkvarefabrikker o. a. metallvarefabrikker. 5) Av de grafiske fag er det en del medlemmer av N. A. F. som ikke gir oppgaver til lønnsstatistikken. Dette er mest småbedrifter.

10 5 men en har allikevel regnet ut den prosentvise representasjon for å få et tydeligere inntrykk. Representasjonen synes gjennomgående god, pst., i en del fag lavere, i en del høyere. De dårligst representerte grupper er elektrisk installasjon, bilverksteder, bakerier og konditorier, trikotasje- og konfeksjonsindustri, grupper hvor en dels har mange små bedrifter, dels har atskillige uorganiserte bedrifter. Stort sett kan en av disse jevnføringer slutte at lønnsstatistikken gir et bilde av lønnsnivået i industrien, iallfall i noe større bedrifter, når en er oppmerksom på de grupper som ennå er utenfor. Den nye lønnsstatistikk er tilpasset etter det system Norsk Arbeidsgiverforening bruker. Skjemaene') er gjengitt til slutt i tabellbilaget. Skjemaene er delt etter arbeid på tide), akkord og overtid. Denne deling er ikke brukt for entreprenørene. For de fleste industrier brukes skjemaer med særskilte oppgaver for formenn og arbeidere, menn og kvinner, menn 19 60, over 60 3) og under 19 år og kvinner over 18 og under 18 år. For alle håndverksfag (og industrier med håndverksmessig inndeling) er aldersinndelingen sløyfet og arbeiderne er fordelt på fagarbeidere, hjelpearbeidere og læregutter. 4) Det skjema Papirindustriens Arbeidsgiverforening bruker har som før nevnt bare deling på ordinær tid og overtid. Ellers er det grupper for voksne menn og kvinner og for unge menn og kvinner (under 19 år). Når en nå skal legge fram resultatene av lønnsstatistikken 1940 vil en først gjøre rede for den statistikk som bygger på oppgavene fra Norsk Arbeidsgiver- Tabell 3. Voksne menn: Dagsfortjeneste Voksne menn: Timefortjeneste Total') Industri ellers Mek. industri Bergverk Fagarbeidere Hjelpearbeidere Eksportindustri Håndverk Papirindustri ) 8 skjematyper i alt første år, men etter dette års erfaringer måtte det gjøres en del forandringer slik at det fra begynnelsen av 1941 brukes 14 typer. 2) I elektrokjemisk storindustri finnes også en tilleggsrubrikk under arbeidslønn på tid -- tilleggsprosenter for ordinære skift (dvs. skiftarbeidernes tilleggsprosenter for ordinære søndagsskift og for de store høytider). 3) Spesifiseringen innen arbeiderne av menn over 60 år er ikke gjennomført i alle industrier. Hvor det har vært mulig er menn over 60 år holdt utenfor statistikken. 4) For baker- og konditorfaget fagarbeidere, eventuelt andre arbeidere og læregutter, for murerfaget murere, andre fagarbeidere, hjelpearbeidere og gutter og for de grafiske fag fagarbeidere, hjelpearbeidere og læregutter. 5) Veid gjennomsnitt av fortjenesten for menn år i eksportindustri, industri ellers og fagarbeidere i håndverk. Overtid o. a. tillegg _er inkludert, også i oppgavene for papirindustrien.

11 Tab ell 4. Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk. A. Voksne menn. Gjennomsnittlig timefortjeneste Tid Øre Akkord Øre Akkordpst. Tilsammen Overtid Øre Øre Overtidspst. Eksportindustri: kvartal kvartal Industri, ellers:') kvartal kvartal ) ) Håndverk, fagarbeidere: kvartal kvartal B. Voksne kvinner. Eksportindustri: kvartal kvartal Industri ellers: kvartal kvartal , Håndverk: kvartal kvartal Notene, se neste Side , )

12 forenings medlemmer, deretter særoppgavene for Mekaniske Verksteders Landsforening og til slutt resultatene av Papirindustriens Arbeidsgiverforenings statistikk. Før en går over til å peke på resultatene av Byråets lønnsstatistikk skal en gi en oversikt over de tre arbeidsgiverorganisasjoners statistikk for de siste 6 år. Tallene som gjelder 3dje kvartal hvert år unntagen for Papirindustrien 4de er stilt sammen i tabell 3. På få unntak nær viser lønningene en jevn bevegelse oppover i disse år. Fra høsten 1939 til høsten 1940 var bevegelsen nokså uensartet. For industrien under ett steg lønningene med 8 pst., men da oppgavene refererer seg til et bestemt kvartal, sier de intet om bevegelsen innen året. Til en fullstendigere orientering om lønningsforholdene i de 2 siste år har en derfor tatt med et utdrag av Arbeidsgiverforeningens statistikk for hvert kvartal. (Se tabell 4.) Under eksportindustri regner Arbeidsgiverforeningen Bergverk, Hermetikkindustri, Melkekondenseringsindustri og Elektrokjemisk storindustri. Fra 3dje kvartal 1939 til og med iste kvartal 1940 stiger lønningene i alle grupper. For resten av året er bevegelsen ulik for de forskjellige grupper. Lønningene for voksne menn i industri ellers fortsetter å stige året ut, for de andre grupper faller lønningene i 3dje kvartal, men stiger litt i 4de kvartal, for alle grupper med unntak av kvinner i eksportindustrien. Den avvikende bevegelse for voksne menn i industri ellers skyldes lønnsbevegelsen hos entreprenørene. Etter tariffenes lønnssatser var hovedtrekkene i lønnsbevegelsen 1939 til 1940 denne : Aret 1939 var preget av prolongasjonslinjen. Men om høsten ble lønningene igjen hevet i flere fag i samsvar med den forutgående prisstigning. Fra januar 1940 ble lønningene regulert oppover (for menn med 12 øre pr. time) i de fleste industrier og håndverksfag. I april ble de regulert videre oppover (for menn med 8 øre pr. time). Fra iste juni ble det bestemt at lønningene på ny skulle reguleres nedover. Det først gitte dyrtidstillegg skulle falle bort. Lønnsbevegelsen under ett etter tariffsatsene var : Høsten ) Januar mars April mai Fra 1 juni Statistikken over fortjeneste følger selvsagt ikke helt tariffsatsenes bevegelse. Mange forhold spiller her inn utstrekningen av akkord og overtid og forskjellige forhold som preger lønnsnivået i enkelte fag. 1) De Mekaniske Verksteders Landsforenings statistikk er bare med i totaltallene og ikke i detaljtallene for tid, akkord og overtid. 2) Den ulike bevegelse i totaltallene og detaljtallene skyldes lønningsforholdene hos entreprenørene. De er ikke med i detaljtallene, da oppgavene ikke er fordelt på tid, akkord og overtid. 3) At akkordprosentene er så lave, kommer av at oppgavene fra mekaniske verksteder og entreprenørene ikke er fordelt på tid, akkord og overtid. 4) Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, Det statistiske kontor : Leveomkostninger, lønninger, reallønn og levestandard i tiden september 1939 til november 1940.

13 8 Som nevnt har Byrået i lønnsstatistikken 1940 brukt samme gruppering som Norsk Arbeidsgiverforening og det er kontrollert at tallene for de enkelte gruppene stemmer overens. Byrået har imidlertid ikke fulgt Arbeidsgiverforeningens deling i eksportindustri og industri ellers, da denne etter Byråets oppfatning er mindre tilfredsstillende, særlig når papirindustrien på grunn av de særskilte organisasjonsforhold må holdes utenfor. Håndverket er også i Byråets lønnsstatistikk behandlet for seg, selv om skillet mellom håndverk og industri ikke er klarte). Men det blir mest praktisk å behandle for seg fordi skjemaene for håndverksfagene bygger på en deling i fag- og hjelpearbeidere etc., men ikke på deling etter alder. Under håndverk er da tatt bygningsfag, grafiske fag (og bokbinderier og eske- pose- og konvoluttfabrikasjon) og baker- og konditorfaget. Entreprenørene er i Byråets statistikk behandlet i sammenheng med bygningsfagene, mens de i Arbeidsgiverforeningens statistikk er tatt med under industri ellers. 2) Tab ell 5. Voksne arbeidere, menn Timefortjeneste 1 kv. 2 kv. 3 kv. 4 kv. Industri: Bergverk Elektrokjem. storind Div. kjemisk ind. 3) Jern- og metallind. 4) Rem- og lærvareind Tekstilind. 5) Bekledningsind. 6) Næringsog nytelsesmiddelind Div. bedrifter') Papirind Håndverk: (Fagarbeidere) Bygningsfag Polygraf. ind Baker- og konditorfag Entreprenørvirksomhet Voksne arbeidere, kvinner Timefortjeneste 1 kv. I 2 kv. I 3 kv. 4 kv ) Elektrisk installasjon som er ført på industri burde heller være ført på håndverk. Men gruppen omfatter både fremstilling av elektriske apparater og installasjon. 2) Norsk Arbeidsgiverforening tar med transport under industri ellers, mens Byrået i samsvar med den internasjonale avtale har utelatt denne gruppe. Arbeidsgiverforeningen har i sine kvartalsoversikter i motsetning til Byrået ikke tatt med mannlige arbeidere i konfeksjons- og trikotasjeindustri og kvinnelige i mekanisk- og blikkemballasjeindustri, lær-, mølle-, margarin- og diverse industri. Oppgavene for Mekaniske Verksteders Landsforening er av Arbeidsgiverforeningen bare tatt med på totaltallene og ikke fordelt på tid, akkord og overtid. - I håndverket er i Byråets statistikk også tatt med papirvareindustri, og under kvinner (fagarbeidere) også avistrykkerier og litografiske fag. (Hvorvidt disse kvinner er fagarbeidere, i egentlig forstand kan det være forskjellige meninger om.) 3) Omfatter også en del bedrifter fra jord- og steinindustri, olje- og fettindustri og gummivareindustri. 4) Mek.. verksteder, elektrisk installasjon, bilverksteder og blikkemballasjeindustri. 5) Tekstil- og trikotasjeindustri. 6) Sko- og konfeksjonsfabrikker. 7) Møller, margarinog hermetikkfabrikker, bryggerier og mineralvannfabrikker, sjokolade-, tobakk- og melkekondenseringsfabrikker.

14 På grunn av denne forskjellige inndeling kan ikke hovedtallene i Arbeidsgiverforeningens og Byråets statistikk svare til hverandre. Før en går over til å behandle lønnsoppgavene for industri, papirindustri og håndverket hver for seg, vil en gi en oversikt over lønningene i alle de forskjellige grupper. (Se tabell 5.) Både lønnsnivået og lønnsbevegelsen er i 1940 preget av de ekstraordinære forhold krigen og okkupasjonen har ført med seg. Fagarbeidere i bygningsfagene og polygrafisk industri og arbeidere hos entreprenørene viser det høyeste lønnsnivå. Av de grupper som er satt opp under industri, har elektrokjemisk industri de høyeste lønninger. Lavest nivå har tekstilindustri, deretter papirindustri og bergverk. Når en ser bort fra den uensartede gruppe diverse bedrifter lå lønningene for kvinner høyest i jern- og metallindustri (mek. verksteder og blikkemballasjeindustri), rem- og lærvareindustri, bekledningsindustri og nærings- og nytelsesmiddelindustri, lavest i tekstilindustri. Lønnsbevegelsen har vært noe forskjellig i de forskjellige grupper. For mannlige arbeidere steg lønningene fra 1. til 2. kvartal i diverse kjemisk industri og nærings- og nytelsesmiddelindustri, papirindustri og polygrafisk industri i de andre grupper var det stillstand eller fall. Fra 2. til 3. kvartal falt lønningene i alle grupper unntatt i bergverk hvor de var uforandret og i bygningsfagene og entreprenørvirksomheten hvor de steg. Fra 3. til 4. kvartal steg lønningene i alle grupper unntatt i diverse kjemisk industri, polygrafisk industri og i entreprenørvirksomhet. For kvinnelige arbeidere steg lønningene fra 1. til 2. kvartal i diverse kjemisk industri, jern- og metallindustri, bekledningsindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri og polygrafisk industri og falt i bergverk, rem- og lærvareindustri og papirindustri. Fra 2. til 3. kvartal falt lønningene i alle grupper unntatt i bergverk og rem- og lærvareindustri. Fra 3. til 4. kvartal var det stigende eller uforandrede lønninger unntatt for papirindustri. Byråets statistikk gir følgende hovedresultat av lønnsstatistikken for industrien, papirindustri ikke regnet med : Tabell kvartal Gjennomsnittlig timefortjeneste Arb. formenn Voksne Unge M enn I Kvinner Menn I Kvinner Menn Kvinner Alle detaljer finnes i tabellene i bilaget.

15 10 Lønningene for formenn og for unge arbeidere bygger på et mindre og mer tilfellig sammensatt materiale og er derfor ikke så karakteristiske i bevegelsen. Lønningene for voksne gikk ned i 3. kvartal og steg igjen i 4. Nedgangen i 3. kvartal må ses i sammenheng med reduksjonen i tariffsatsene. Timefortjenesten for voksne på tid, akkord og overtid var i 1940: Tabell 7. Voksne menn Voksne kvinner Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. I alt Pa tid på akkord På overtid i alt pa tid på akkord På overtid 1. kvartal I store trekk viser lønningene samme bevegelse, men akkordfortjenesten er mer utjevnet i årets 3 siste kvartaler enn tidsfortjenesten. Ser en på lønningene i detaljtabellene synes det påfallende at overtidsfortjenesten undertiden er lavere enn akkordfortjenesten. Men overtiden beregnes som regel i forhold til tidslønnen og kan gjelde andre arbeidere enn dem som arbeider på akkord. Kvinnenes lønninger på tid og overtid steg litt fra 1. til 2. kvartal, dette henger sammen med lønnsutviklingen i de typisk kvinnelige industrier, bekledningsindustri og nærings- og nytelsesmiddelindustri. For de forskjellige industrigrupper har en også jevnført utstrekningen av akkordarbeidet, dvs. antall timer på akkord i forhold til alle arbeidstimer. Tabell 8. Voksne arbeidere menn: Akkordprosenter a> Ø a> Pq o^b.^ ^ ^ ^Ç-i^ Q^ Q^ ^i,--i r-, {,^, W.^ cn a> ^'^, Ø, ^ o^ ^,a1 rcs ^ E ^ Ø.^ o^ ^ ^ t?4) 2.,54 T.,1 ^ ^^ a> H ^ a>^ EL 7,- ;å.^^' ^ Eeuvc$ Z o v^^ $.4 a> a> cd ^ ^^.0 1. kvartal kvartal Vokne arbeidere, kvinner: Akkordprosenter Det er stor forskjell mellom fagene når det gjelder akkordarbeidets utstrekning. For mannlige arbeidere er akkordprosenten høyest i jern- og metallindustrien, bekledningsindustrien og i bergverk, lavest i nærings- og nytelsesmiddel-

16 11 industrien, for kvinnelige høyest i bergverk, jern- og metallindustri og tekstilindustri, lavest i rem- og lærvareindustri og bekledningsindustri. Også overtidsprosenten har vært nokså uensartet i de forskjellige grupper, for menn høyest i nærings- og nytelsesmiddelindustri, jern- og metallindustri og tekstilindustri og lavest i bekledningsindustri, elektrokjemisk storindustri og rem- og lærvareindustri, for kvinner høyest i jern- og metallindustri, lavest i bergverk og diverse kjemisk industri. Tallene for timeverk og utbetalt arbeidslønn i industrien 1940 var i de forskjellige kvartaler: Tabell 9. Timeverk arbeidslønn 1. kvartal Tilsammen Etter den store nedgang i 2. kvartal steg tallene igjen i 3. og steg videre i 4. kvartal, slik at dette siste kvartal hadde høyere tall både for timeverk og utbetalt arbeidslønn enn 1. kvartal En del grupper av arbeidere er ikke tatt med i bearbeidelsen av lønnsstatistikken fordi de ikke lot seg innarbeide i det alminnelige system.') Tas disse med blir det hele antall timeverk og den hele sum av utbetalte arbeidslønninger følgende i de bedrifter som har sendt inn oppgaver : Tabell 10. Timeverk i alt 1. kvartal Tilsammen arbeidslønn i alt kr For de forskjellige hovedgrupper av industrien viser tabell 11 bevegelsen i timeverkene og summene av utbetalte arbeidslønninger fra kvartal til kvartal. Nedgangen i 2. kvartal og oppgangen i 3. og 4. finner en igjen i alle industrigrupper både i timeverkene og arbeidslønningene når en unntar at det i næringsog nytelsesmiddelindustrien var nedgang fra 3. til 4. kvartal. Tallene for 4. kvartal lå høyere enn for 1. kvartal i gruppene bergverk, jern- og metallindustri, rem- og lærvareindustri, bekledningsindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri og for diverse bedrifter. Differansen var størst i rem- og lærvareindustrien og ved 1) Menn over 60 år hvor de er spesifisert, og et par andre grupper.

17 12 1 kv. Bergverk Elektrokjem. storind Div. kjemisk ind Jern- og metallind Rem- og lærvareind Tekstilindustri Bekledningsindustri Nærings- og nytelsesmiddelind Diverse bedrifter Industri i alt Bergverk Elektrokjem. storind Div. kjemisk ind Jern- og metallind Rem- og lærvareind Tekstilvareind Bekledningsind Nærings- og nytelsesmiddelind Diverse bedrifter Tabell 11. Absolutte tall 1 2 kv Timeverk 3 kv. 4 kv. 1 kv arbeidslønn Relative tall 2 kv. 1 3 kv. 1 kv Industri i alt diverse bedrifter. I tekstilindustrien lå tallene for 4. kvartal betydelig under 1., i elektrokjemisk storindustri og diverse kjemisk industri en del under. For alle grupper under ett lå tallene for timeverk og arbeidslønn i 4. kvartal litt over de tilsvarende for 1. kvartal. Timeverkene i hvert kvartal fordeler seg slik på tid, akkord og overtid: Tabell 12. Timeverk Arbeidstimer på i kom. Absolutte tall 2 kv. 3 kv. 4 kv. Tid Akkord Overtid Tilsammen Tid Akkord Overtid Relative tall Tilsammen

18 13 I 2. kvartal ble det arbeidet relativt mest på tid og minst på akkord og overtid. Ellers var forskyvningene fra kvartal til kvartal små. I de jevnføringer som er foretatt mellom timefortjeneste, akkordprosenter, timeverk og utbetalte summer av arbeidslønninger er en gått ut fra at materialet er jevnførbart fra kvartal til kvartal. Tallet på bedrifter varierer imidlertid en del slik at materialet ikke er helt ensartet. For de 3 første kvartaler har en undersøkt hvilken innflytelse dette har på beregningen av gjennomsnittsfortjenesten, dvs. en har beregnet gjennomsnittsfortjenesten i de forskjellige grupper også på grunnlag av et helt ensartet materiale, de samme bedrifter i hvert kvartal. Tallene ble imidlertid de samme eller det ble noen ganske ubetydelige forandringer. Variasjonene i materialets sammensetning skulle etter dette spille liten rolle og derfor ikke hindre jevnføringen av tallene fra kvartal til kvartal. Under Håndverk er i lønnsstatistikken tatt med polygrafisk industri, bygningsfag og baker- og konditorfaget. Under polygrafisk industri er foruten trykkerier og litografiske og kjemigrafiske fag tatt med bokbinderier og papirvareindustri. Bygningsfagene er spesifisert i blikkenslagere, byggearbeidere og tømrere, malere, murere og rørleggere. Hovedresultatet av lønnsstatistikken for håndverket er : Tab ell 13. Arbeidende formenn Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. Fagarbeidere Hjelpearbeidere Menn I Kvinner Menn Kvinner 1. kvartal I bilaget tabell II finner en alle detaljer for grupper av fag- og hjelpearbeidere. Lønningene for fagarbeidere falt i 3. kvartal, men steg igjen i 4. kvartal. For menn falt de også fra 1. til 2. kvartal. For hjelpearbeidere var bevegelsen forskjellig. For menn var det stigning i lønningene fra 1. til 2. kvartal, og uforandret fra 2. til 3. kvartal. For kvinner stigning fra 1. til 2. kvartal og fall fra 2. til 3. Fra 3. til 4. kvartal var det fall i lønningene både for menn og kvinner. Timefortjenesten for mannlige fagarbeidere på tid, akkord og overtid var i 1940: Tab ell 14. Tid Fagarbeidere: Menn Gjennomsnittlig timefortjeneste kr. på Akkord Overtid Tilsammen 1. kvartal

19 14 I motsetning til totaltallene steg timefortjenesten på overtid fra 1. til 2. kvartal. Fra 3. til 4. kvartal var fortjenesten på tid uforandret, men akkordfortjenesten steg sterkt. Lønnsnivået og lønnsbevegelsen i de forskjellige hovedgrupper er satt opp i tabellen nedenfor. Tab ell 15. I alt Håndverk: Menn Polygrafisk industri og bokbinderier Bygningsfag Baker- og konditorfag Fagarbeidere: gjennomsnittlig timefortjeneste kr. Håndverk: kvinner Polygrafisk industri og bokbinderier 1. kvartal Hjelpearbeidere: Gjennomsnittlig timefortjeneste, kr kvartal Nivået ligger gjennomgående høyest i bygningsfagene. Bevegelsen er forskjellig i årets løp. For fagarbeidere i polygrafisk industri var det stigning i lønningene fra 1. til 2. kvartal, fall fra 2. til 3. og videre fall fra 3. til 4. kvartal. I bygningsfagene var det fall fra 1. til 2. kvartal, stigning til 3. og betydelig stigning fra 3. til 4. kvartal. I baker- og konditorfaget var det fall fra 1. til 2. kvartal, og fra 2. til 3. og stigning fra 3. til 4. kvartal. Hjelpearbeidere i polygrafisk industri viser samme bevegelse som fagarbeiderne når unntas at deres lønninger steg fra 3. til 4. kvartal. Men lønningene for hjelpearbeiderne i bygningsfagene beveger seg motsatt av lønningene for fagarbeiderne. Oppgavene fra entreprenørene er behandlet for seg fordi skjemaet er formet på en annen måte enn i de andre grupper. Lønnsbevegelsen og nivået for de forskjellige grupper av arbeidere hos entreprenørene var : Tabell 16: I alt Gjennomsnittlig timefortjeneste, kr. Jord,steinog sementarbeidere Sementpussere, gråsteinsmurere, grovarb. Murere Forskallere, snekkere, tømmermenn Murarbeidere Andre arbeidere 1. kvartal

20 15 Tallene for murere og murarbeidere er bygd på få oppgaver og er derfor lite brukbare til å vise bevegelsen. Men de viser i hvert fall at nivået for disse er høyest. Den mest omfattende gruppe jord-, stein- og sementarbeidere viser stort sett samme bevegelse som totaltallene. Lønningene for sementpussere, gråsteinsmurere etc. og forskallere, snekkere etc. var uforandret fra 1. til 2. kvartal, steg fra 2. til 3. og falt fra 3. til 4. kvartal. Noen inndeling av arbeidstimer på tid, akkord og overtid er ikke foretatt for arbeidere hos entreprenørene. For håndverket var det prosentvise antall timer på akkord og overtid følgende : Tabell 17. I alt Håndverk. Fagarbeidere: Menn Polygrafisk industri og Bygningsfag bokbinderier Akkordprosenter Baker- og konditorfag 1. kvartal Overtidsprosenter 1. kvartal Akkordarbeidet er alminneligst i bygningsfagene. I 2. kvartal var akkordprosenten på grunn av de uvanlige forhold lav, men den steg igjen i 3. kvartal. Oppgavene over akkordarbeidets utstrekning i byggefagene er ikke helt fullstendige. En kan antagelig gå ut fra at akkordprosentene skulle ligge høyere enn statistikken viser. For entreprenører kan akkordprosenter ikke beregnes. Overtidsprosenten var også lav i 2. kvartal, men steg i 3. og var høyest i 4. kvartal. Tallene for timeverk og utbetalt arbeidslønn i håndverket var i de forskjellige kvartaler : Tabell 18. Timeverk arbeidslønn 1. kvartal Tilsammen Dette gjelder de arbeidere som er med i lønnsstatistikken. Imidlertid er det en del arbeidere som ikke er tatt med fordi de ikke lot seg arbeide inn i den plan for framstillingen som ble fulgt. I noen håndverksgrupper er en del arbeidstimer og lønninger satt opp for «andre arbeidere». Disse er ikke tatt med i bearbeidelsen. Heller ikke læregutter. Under murere er det oppgaver for murere

21 16 og «andre fagarbeidere» og for murarbeidere og «andre hjelpearbeidere». Andre fag- og hjelpearbeidere er ikke tatt med i lønnsstatistikken. Når alle grupper av arbeidere tas medl) blir tallene for timeverk og arbeidslønn følgende : Tabell 19. Timeverk arbeidslønn 1. kvartal Tilsammen De fullstendige tall og de som bare omfatter de grupper som er med i lønnsstatistikken, gir noenlunde det samme bilde av bevegelsen. Sterk nedgang i 2. kvartal, sterk stigning i 3. og videre sterk stigning i 4. kvartal, slik at timeverkstallene i 4. kvartal lå 36 pst. over 1. og tallene for utbetalt lønn ca. 40 pst. over. Forandringene i timeverk og lønninger i de forskjellige hovedgrupper av håndverk er satt opp i nedenstående tabell. Tabell 20. ( Polygr. ind. etc Bygningsfag Baker- og kond.faget Håndverk i alt Polygr. ind. etc Bygningsfag Baker- og kond.faget Håndverk i alt Absolutte tall Relative tall 2. kv. 3. kv. 4. kv. I 2. kv. 3. kv. 4. kv Timeverk arbeidslønn kr Mens bevegelsen er den samme i alle grupper er nivået helt forskjellig. I baker- og konditorfaget er forandringene små fra kvartal til kvartal. I polygrafisk industri var timeverk og arbeidslønninger i 4. kvartal ikke på høyde med 1. kvartal men i bygningsfagene var tallene i 4. kvartal over dobbelt så høye som i 1. kvartal. Til jevnføring med bygningsfagene er nedenfor satt opp de tilsvarende tall for entreprenørene. 1) Dog ikke læregutter på kontrakt som er holdt helt utenfor.

22 17 Tab ell 21. Timeverk arbeidslønn Absolutte tall Relative tall Absolutte tall I Relative tall 1. kvartal Her finner en de mest utpregede forandringer, sterk stigning fra 1. til 2. halvår og tallene i 4. kvartal ligger nesten 10 ganger så høyt som tallene i 1. Det er de ekstraordinære arbeidsforhold som her preger det hele. For de grupper av arbeidere i håndverket som er tatt med i statistikken er undersøkt hvordan timeverkene fordeler seg på tid, akkord og overtid. Tab ell 22. Arbeidstimer på Tid Akkord Overtid 1 kv. 2 kv Tilsammen I I I Timeverk Absolutte tall Relative tall 3 kv. 4 kv Tid Akkord Overtid Tilsammen Fra 2. til 3. kvartal er det en tydelig forskyvning mot mer arbeid på akkord og mer overtidsarbeid. Som nevnt under industrien er det ikke helt de samme bedrifter som har gitt oppgaver hvert kvartal. Denne variasjon i materialets sammensetning er et usikkerhetsmoment når det gjelder å følge bevegelsen fra kvartal til kvartal. For de tre første kvartaler har en beregnet gjennomsnittslønninger på grunnlag av et helt ensartet materiale, altså for bedrifter som er med i alle tre kvartaler. Disse er da jevnført med de som bygger på det hele men uensartede materiale. Som regel er forskyvningene små, 1, 2, 3 øre. og bevegelsen blir ikke endret. Men for enkelte grupper særlig innen bygningsfagene blir forskyvningene større. De lønninger som er regnet ut etter det ensartede materiale ligger gjerne litt høyere enn totaltallene. Innsendingen av oppgaver i de forskjellige kvartaler er ujevn og arbeidsforholdene ved bedriftene er høyst variable. Også for entreprenørene er for de tre første kvartaler regnet ut gjennomsnittsfortjenesten bygd på et ensartet materiale. Bevegelsen blir da en annen

23 18 enn totaltallene viser. Da blir det fall fra 2. til 3. kvartal, mens en etter oppgavene for alle bedrifter fikk en ganske stor stigning. Her må en gå ut fra at det er oppgavene fra de nye selskaper eller for de nye ekstraordinære arbeidsplasser som bestemmer bevegelsen i totaltallene. Disse arbeider har jo vært av meget stort omfang og hatt et høyere lønnsnivå. I bearbeidelsen av lønnsstatistikken for håndverket har en skilt mellom Oslo og landet ellers. Gjennomsnittslønningene stiller seg slik for de forskjellige grupper : Tabell 23. Gjennomsnittlig timefortjeneste, kr. Fagarbeidere, menn 2. kv. 3. kv. 4. kv. Hjelpearbeidere, menn 2. kv.13. kv. I 4. kv. Polygr. ind. og bokbinderier: Oslo Utenfor Bygningsfag: Oslo Utenfor Baker- og konditorfag: Oslo Utenfor Håndverk i alt: Oslo Utenfor Polygrafisk ind.: og bokbinderier: Oslo Utenfor Kvinner På et enkelt unntak nær (kvinnelige hjelpearbeidere i polygrafisk industri) ligger lønningene utenfor Oslo lavere enn i Oslo, det dreier seg som oftest om 10 à 15 pst. når en ser på gjennomsnittet for året. En jevnføring av fortjenesten på tid, akkord og overtid i og utenfor Oslo for mannlige fagarbeidere gir følgende tall: Tabell 24. Fagarbeidere, menn: gjennomsnittsfortjeneste, kr. Oslo I Utenfor Oslo I Utenfor Oslo I Utenfor Oslo I Utenfor Pa tid På akkord På overtid Tllsammen 1. kvartal Bevegelsen i lønningene har vært noenlunde ens i og utenfor Oslo når en unntar den sterke stigning i akkordfortjenesten utenfor Oslo i 4. kvartal. Denne

24 19 henger sammen med arbeidsforholdene i bygningsfagene. Når en ser bort fra dette ene kvartal er nivået i alle kvartaler høyest i Oslo. Overtids- og akkordprosentene i og utenfor Oslo var : Tabell 25. Overtidsprosent Oslo Utenfor Akkordprosent Oslo Utenfor 1. kvartal Overtids- og særlig akkordprosenten ligger høyest i Oslo. Men bevegelsen i akkordprosentene er forskjellig. I Oslo lå den høyest i 3. kvartal og falt til 4., utenfor Oslo steg den sterkt fra 3. til 4. kvartal. I oppgavene fra entreprenører er tallene fordelt på landsdeler. Bevegelsen i gjennomsnittslønningene i de forskjellige landsdeler var : Tabell 26. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere hos entreprenører. I alt Østlandet Sørlandet Vestlandet Nordenf j elske Nordland og Finnmark 1. kvartal Tallene for landsdelene bygger på et nokså ujevnt materiale. Mest omfattende er de for Østlandet og Vestlandet. Nedgang i lønningene fra 1. til 2. kvartal var det på Øst- og Sørlandet, men stigning i de andre landsdeler. Stigning fra 2. til 3. var det overalt, men minst på Østlandet. Fra 3. til 4. kvartal var det nedgang i lønningene på Sørlandet, Vestlandet og i det Nordenfjelske, men stigning på Østlandet og i Nordland og Finnmark. Den siste var meget stor. Tabell 27 viser bevegelsen i timeverkene i de forskjellige kvartaler og grupper i og utenfor Oslo. Bevegelsen er helt forskjellig i og utenfor Oslo. Stigningen fra 2. til 3. kvartal og fra 3. til 4. kvartal var langt sterkere utenfor Oslo enn i Oslo. Det er særlig i bygningsfagene denne differanse er utpreget. I de polygrafiske fag var det ingen særlig forskjell i bevegelsen. I baker- og konditorfagene var det stigning i timeverkene fra 1. til 2. kvartal i Oslo og nedgang utenfor. Fra 2. til 3. var det

25 20 Tabell 27. Absolutte tall Timeverk Relative tall l 2. kv. 3. kv. 4. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. Polygrafisk ind.: Oslo Utenfor Bygningsfagene: Oslo Utenfor Baker- og kond. f aget Oslo Utenfor Håndverk i alt Oslo Utenfor stigning både i og utenfor Oslo, men fra 3. til 4. kvartal sank tallene i Oslo, men steg utenfor. Nivået i 4. kvartal i forhold til 1. var omtrent likt i og utenfor Oslo. Timeverkstallene for entreprenører fordelt på landsdeler gir følgende bilde : Tab ell 28. Landsdeler Absolutte tall Timeverk 2. kv. 3. kv. 4. kv. Relative tall 2. kv. 3. kv kv. Østlandet Sørlandet Vestlandet Nordenfjelske Nordland og Finnmark Sum ( Sysselsettingen i de forskjellige landsdeler som her vesentlig er preget av de ekstraordinære forhold, har utviklet seg helt forskjellig i året. Vestlandet har gjennomgående den største øking, men der er litt nedgang i 4. kvartal. I Nordland og Finnmark var det voldsom øking i sysselsettingen i 4. kvartal. Med de Mekaniske Verksteders Landsforening er det som før nevnt foreløpig truffet den avtale at Foreningen sender de ferdige kvartalsoppgaver til Byrået. Fordelingen etter arbeid på tid, akkord og overtid er delvis beregnet. Foreningen fant ikke for tiden å kunne gå til noen omlegging av statistikken, da dette ville måtte føre til nytrykking av skjemaer for et stort antall bedrifter. Rubrikken for feriedager, feriepenger og ekstrafordeler som finnes i Norsk Arbeidsgiverforenings skjema, er ikke ført opp i disse oversikter. 1) 1) M. V. L. meddeler at feriepenger er holdt utenfor og at godtgjørelse i naturalia er forsvinnende i verkstedsindustrien og derfor ikke tatt med. Funksjonærlønnsstatistikk (formenn) er ikke ført.

26 21 Hovedtallene for voksne menn, voksne kvinner, menn under 19 år og kvinner under 18 år er satt inn i tabellene for industrien. De enkelte fullstendige kvartalsoppgaver fra Mekaniske Verksteders Landsforening er trykt i tabellbilaget (tabell IV). Lønningene for fagarbeidere, spesialarbeidere og hjelpearbeidere og voksne arbeidere i alt viser følgende bevegelse i 1940: Tidsrom 1940 Tidsrom 1939 Tab ell 29. Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Fagarbeidere Hjelpearb. Spesialarb. Sum voksne arbeidere Øre Øre Øre Øre 1. kvartal For 1939 er de tilsvarende tall følgende (iflg. M. V. L.'s statistikk).') Tabell 30. Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Fagarbeidere Hjelpearb. Spesialarb. Sum voksne arbeidere Øre Øre Øre Øre 1. kvartal Lønnsbevegelsen i 1940 i de 3 undergrupper er nokså ensartet. Totaltallet for arbeidstimer og utbetalt arbeidslønn er følgende i hvert kvartal 1940 : Tabell 31. Tidsrom 1940 Arb.timer arbeidslønn 1. kvartal Til slutt skal en gi en oversikt over fordelingen av arbeidstimene på tid, akkord og overtid i verkstedsindustrien i ) For tidligere år er gjennomsnittsfortjenesten pr. time for fag- og hjelpearbeidere for 3. kvartal offentliggjort i Statistisk Arbok og i Statistiske Meddelelser.

27 22 Absolutte tall: Arbeid på tid -»- akkord -»- overtid Tabell 32. Arbeidstimer 1. kvartal I 2. kvartal I 3. kvartal ( 4. kvartal Tilsammen Relative tall: Arbeid på tid -»- akkord -»- overtid Tilsammen Tallene viser litt forskyvning i de to siste kvartaler henimot mer akkordog overtidsarbeid. Siste gruppe som skal gjøres rede for i lønnsstatistikken er Papirindustrien. Den har sin særskilte arbeidsgiverforening og kommer derfor ikke med i Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk. Etter oppgave fra foreningen var fordelingen innen denne industri : 38 tremasse-, 24 cellulose- og 37 papir- og pappfabrikker som stod tilsluttet Papirindustriens Arbeidsgiverforening, mens 15 tremasseog 15 papirfabrikker var uorganiserte. Av arbeiderne hørte 85 pst. av alle til de organiserte bedrifter, men representasjonen er ulike i de forskjellige grupper, nokså lav for tremassefabrikkene. Som før nevnt er samarbeidet mellom Papirindustriens Arbeidsgiverforening og Byrået angående lønnsstatistikken ordnet på en annen måte enn med Norsk Arbeidsgiverforening. Denne ordning lot seg praktisere fordi det her gjelder en enkelt bransjeforening med et forholdsvis begrenset antall bedrifter. Bedriftene sender sine kvartalsoppgaver til Papirindustriens Arbeidsgiverforening som gjennomgår og kritiserer dem og setter dem opp i sammendragstabeller. Av disse siste sender foreningen en gjenpart til Byrået. Byrået får også på anmodning lånt primærmaterialet og kan derved få anledning til å studere den enkelte bedrifts oppgaver og kontrollere utregningens riktighet. Foreningen la om sitt tidligere brukte lønnsskjema, så det bedre skulle kunne tilfredsstille de krav den nye lønnsstatistikk stiller. Skjemaet finnes trykt i bilaget sammen med de andre lønnsskjemaer. Det skiller seg en del fra Norsk Arbeidsgiverforenings skjematyper da gir foruten kvartalssum også gir tallene for hver uke. I gruppen «voksne menn» er også inkludert eldre menn på redusert lønn. Disse er så få at de ikke har noen innflytelse på lønnsnivået. Skjemaet er inndelt etter ordinær tid og overtid, men det gir som før nevnt ingen inndeling etter tid og akkord. Det ville gi bedriftene et meget stort arbeid å fordele arbeidslønn og arbeidstimer på de forskjellige lønnssystemer. Men etter hver tariffrevisjon eller når det anses påkrevd innhenter Papirindustriens Arbeidsgiverforening mere detaljerte oppgaver og i

28 23 disse konstateres også fordelingen av arbeidstimer og lønninger på de forskjellige lønnssystemer. Etter den siste periodiske statistikk er da den prosentvise fordeling av timer og lønninger på tid') og akkordt) beregnet. Disse prosenttall er da anvendt på kvartalsstatistikkens oppgave over timer og lønninger og tallene for året 1940 er derved fordelt på tid, akkord og overtid. Kvartalsstatistikken og årssammendraget er trykt i tabellbilaget (tabell V). Tallene i papirindustrien for voksne menn og kvinner, gutter og piker viser følgende bevegelse: Tabell kvartal Voksne Menn i Kvinner Menn Unge Kvinner Papirindustriens tariffmessige lønnsforandringer i 1940 var: Den 1. januar 1940 ble det gitt et dyrtidstillegg.på 10 øre og den 6. april s. å. kom en indeksregulering på 9 øre pr, time gjeldende for voksne mannlige arbeidere. Fra første lønningsuke i juni falt det førstnevnte dyrtidstillegg bort. Gjennomsnittsfortjenesten er særskilt beregnet for hver av de 3 hovedgrupper, tremassefabrikker, cellulosefabrikker og papir- og pappfabrikker. Ved denne inndeling er det den mangel at det ikke er mulig å få helt rene grupper fordi det blant cellulosefabrikkene er flere som samtidig driver papirfabrikker og blant papirfabrikkene er mange som samtidig driver cellulose- og tremassefabrikasjon. Dette kan påvirke lønningene en del, men antagelig ikke så meget at en oppdeling på denne måte blir verdiløs. Gjennomsnittslønningene for voksne menn viser følgende bevegelse i årene 1939 og 1940 for hele papirindustrien og de 3 hovedgrupper (overtidsprosentene er føyd til) : Tabell 34. Papirindustri i alt Tremassefabrikker Cellulosefabrikker Papir- og pappfabrikker Ar. Kvartal Gjennomsn. - fortjeneste pr. t. pr. t. pr. t. pr. t. Overtidsprosent Overtidsprosent Overtidsprosent Overtidsprosent kvartal kvartal ) På «tidlønn» regnes følgende lønnssystemer: a) Ren tidlønn, b) Tidlønn med produksjonspremie, c) Tidlønn med månedstillegg, d) Delvis tidlønn (delvis akkord), 2) På «akkordlønn» regnes følgende lønnssystemer: a) Ren akkordlønn), b) Akkordlønn med produksjonspremie, c) Kombinert tid- og akkordlønn, d) Delvis akkordlønn (delvis tidlønn).

29 24 Lønningene i 1940 viser som totaltallene stigning fra 1. til 2. kvartal, fall fra 2. til 3., men noen stigning fra 3. til 4. kvartal, når unntas tremassefabrikkene som viser fortsatt fall. Overtidsprosentene ligger siden 2. kvartal gjennomgående atskillig lavere i 1940 enn i Antallet av timeverk viser følgende bevegelse fra kvartal til kvartal i 1940 i hver av de 3 grupper : Tabell 35. Tidsrom 1940 Antall timeverk Derav ved: I alt Menn Sliperier Cellulosefabrikker Papir- og pappfabr. Kvinner Absolutte tall: 1. kvartal... Relative tall: 1. kvartal Det er sliperiene som skiller seg ut og viser en meget ugunstigere utvikling i 1910 enn cellulose- og papirfabrikkene. Papirindustriens arbeidsgiverforening har i sin utarbeidede oversikt fo r 1940 også fulgt sysselsettingsforholdene gjennom arbeidertallen e og de gjennomsnittlige uketall for timeverkene. I denne statistikk er ikke tatt med kvinner og gutter og i antall timeverk er bare med ordinær arbeidstid. Det beregnede gjennomsnitt gjelder kvartalets f ulle uker, helligdagsuker er ikke regnet med. I alt Det sysselsatte antall voksne menn pr. uke Tabell 36. I alt Ordinære timeverk pr. uke Sliperier Cellulosefabr. Papirfabr. Sliperier Cellulosefabr. Papirfabr. Papirindustri: timer pr. mann pr. uke fordelt på Det Den sysselsatte arbeids faste antall stokk 1. kvartal

30 25 Lønnsbevegelsen for voksne menn i 1940 i papirindustrien jevnført med andre grupper av eksportindustri stiller seg slik : Tabell 37. Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Voksne menn Papirindustri Bergverk Hermetikkindustri Melkekond. industri Elektrokjem. storindustri 1. kvartal På et par unntak nær er bevegelsen svært ensartet. En jevnføring av sysselsettingen i disse industrier (timeverk i alt) gir følgende bilde: Tabell 38. Papirindustri Bergverk Hermetikkindustri Melkekond. industri Elektrokjem. storindustri Timeverk Timeverk Timeverk Timeverk Time verk 1. kvartal

31 Industriart Tidsrom 1940 I. Bergverk: 26 Tabell I. Industri.) Oversikt. Bedrif-' ter m. i lønnsstatist. hvert kv Timeverk i alt: arbeidslønn i alt Gj.snittlig timefortjeneste Formenn 2) Voksne Unge M. K. M. K. M. K II. Elektrok jemisk og elek trometallurgisk stor industri: III. Diverse kjemisk industri: IV. Jern- og metallindustri: 1. Mekaniske verk steder Elektrisk installa sjon ,43 2, Bilverksteder Blikkemballasje industri Jern- og metall indurtri i alt V. Rem- og lørindustri: VI. Tekstilindustri: 1. Tekstilfabrikker Trikotasjefabrikker ) Oppgavene innhentet iflg. overenskomst med Norsk Arbeidsgiverforening 2) Arbeidende formenn

32 Industriart Tek6tilindustri i alt 27 Tabell I: Industri: (Forts.) Oversikt. Tidsrom 1940 Bedrifter m. i lønnsstatist. hvert kv Timeverk i alt arbeidslønn i alt Gjennemsnittlig timefortj. Formenn Voksne Unge M. K. M. K ^ M.K VII. Bekledningsindustri: 1. Skotøyfabrikker Konfeksjonsfabr (0.60)' kv (0.55) Beklednings industri i alt , VIII. Ncerings- og nytelsesmiddelindustri: 1. Møller Margarinfabrikker Hermetikkfabrikker Bryggerier og mine ralvannfabrikker Sjokoladefabrikker Tobakksfabrikker Melkekonden seringsfabrikker ) Parentes er satt hvor timetallet ligger under 500.

33 28 Tabell I. Industri. (Forts. Oversikt. Industriart NØrings- og nytelsesmiddelindustri i alt IX. Diverse bedrifter: Industri i alt: 1 ) Tidsrom 1940 Bedrifter m. i lønnsstatist. hvert kv Timeverk i alt arbeidslønn i alt Gi.snittlig timefortjeneste Formenn Voksne Unge M. K. M. K. M. K Papirindustri ) Ekskl. papirindustri.

34 , 29 Tabel! I. Industri. (Forts.) Arbeidende formenn, menn. 1) Industriart 1940 Timeverk Gi.snittlig timefortj. " ordinær tid På, akkord På overtid Til lammen arbeidslønn Overtidsprosent Akkordprosent I. Bergverk: (1.50) (3.30) (1.81) (3.50) (1.84) (3.00) (1.50) (2.90) II. Elektrokjemisk og (2.82) elektrometallurgisk (5.50) (3.19) storindustri: (2.96) (4.99) (3.00) III. Diverse kjemisk industri: IV. Jern- og metallindustri: 2. Elektrisk installa (3.72) sjon : (4.38) (3.45) (2.33) (3.75) Bilverksteder: (3.10) (2.22) (2.72) (1.91) Blikkemballasje (2.58) fabrikker : (2.68) (2.80) Jern- og metall industri i alt: V. Rem- og lcervare (2.30) industri: (2.55) (2.55) (2.62) VI. Tekstilindustri: 1. Tekstilfabrikker : Trikotasje fabrikker : (2.59) Tekstilindustri i alt: ) Hvor tallene er satt i parentes, bygger de på et svært lite timetall.

35 30 Tab ell I. Indus tri. (Forts. ) Arbeidende formenn, menn. Industriart VII. Bekledningsindustri: 1. Skotøyfabrikker : 2. Konfeksjonsf abrikker : Tidsroverk Time Bekledningsindustri i alt: VIII. NØrings- og nytelsesmiddelindustri: 1. Møller : 2. Margarinf abrikker : 3. Hermetikkfabrikker : 4. Bryggerier og mineralvannfabrikker : 5. Sj okoladefabrikker : 6. Tobakksfabrikker : 7. Melkekondenseringsfabrikker : NØrings- og nytelsesmiddelindustri i alt: IX. Diverse bedrifter: arbeidslønn Gj.snittlig timefortj. På ordinær tid På akkord (3.11) (3.75) (5.55) (4.71) 2.58 (2.15) 2.55 (2.60) 2.30 (3.45) 2.14 (2.34) (2.19) (1.98) (2.25) (2.06) (2.23) (2.21) (2.18) (3.11) (3.02) (2.85) (2.91) (2.43) (1.95) (2.42) (2.38) (2.46) (2.42) (2.63) (2.38) På overtid Tilsammen Overtidsprosent Akkordprosent

36 31 Tabell I. Industri. (Forts.) Arbeidende formenn, menn. Industriart Industri i alt: Tidsrom Timeverk arbeidslønn Gj.snittlig timefortj. På ordinær tid På akkord På overtid Arbeidende formenn: kvinner. 1) Til sammen Overtidsprosent Akkordprosent VI. Tekstilindustri: 1. Tekstilfabrikker : (2.00) Trikotasje fabrikker : Tekstilindustri i alt: VII. Bekledningsindustri: 1. Skotøyfabrikker : (1.94) (2.00) (1.65) (1.65) 2. Konfeksjons fabrikker : (2.36) Bekledningsindustri i alt: Industri i alt: VIII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri: 3. Hermetikk fabrikker : Tobakks- kv fabrikker : (1.03) Ncerings- og nytelses middelindustri i alt: ) Se noten side

37 32 Tabell I. Industri. (Forts.) Voksne menn. 1) Industriart Tidsrom 1940 Timeverk Gj.snittlig timefortj. Pa ordinær tid På, akkord På overtid Tilsammen arbeidslønn Overtidsprosent Akkordprosent I. Bergverk: II. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk storindustri III. Diverse kjemisk industri: IV. Jern- og metallind. 1. Mekaniske verk steder a. Elektrisk instal- 1.» lasjon Fagarbeidere b. Elektrisk instal- 1.» lasjon Hjelpearbeidere Elektrisk installa sjon Voksne menn Bilverksteder (2.39) (2.26) Blikkemballasje fabrikker Jern- cg metall industri i alt V. Rem- og lcervareind.: (2.40) VI. Tekstilindustri: Tekstilfabrikker ) Se noten side 29.

38 Industriart 2. Trikotasjefabrikker Tekstilindustri i alt: 33 Tabell I. Industri. (Forts.) Voksne menn. Tidsroverk Time Gj.snittlig timefortj. På ordinær tid På akkord På overtid Tilsammen (1.59) 1.52 (1.63) 1.43 (1.74) arbeidslønn Overtidsprosent Akkordprosent VII. Bekledningsindustri: 1. Skotøyfabrikker , (2.11) Konfeksjons (2.68) fabrikker : (2.55) (1.94) Bekledningsindustri i alt: VIII. Nurings- og nytelsesmiddelindustri: 1. Møller : , Margarin fabrikker : , Hermetikk fabrikker : Bryggerier og mineralvann , fabrikker : Sjokolade fabrikker : $ Tobakks- 1, kv fabrikker: Melkekonden seringsfabrikker : ,

39 34 Tabell I. A. Industri. (Fort s.) Voksne menn. Industriart Nærings- og nytelsesmiddelindustri i alt: IX. Diverse bedrifter: Industri i alt: 1) Tidsrom , kv. Timeverk arbeidslønn Voksne kvinner. 2) Gj.snittlig timefortj. På ordinær tid , På akkord Pa overtid , , , , , Til sammen Overtidsprosent Akkordprosent , I. Bergverk: , III. Diverse kjemisk industri: IV. Jern- og metallindustri: 1. Mekaniske verk- 1, kv steder : ,01 4. Blikkemballasje fabrikker : , Jern- og metall industri i alt: V. Rem- og lurvareindustri: , (1.23) (1.50) (1.42) (1.56) , , , , kv (1.11) , VI. Tekstilindustri: 1. Tekstilfabrikker: , ) Ekskl. papirindustri. 2) Se noten side 29.

40 35 Tabell I. Industri. (Forts.) Voksne kvinner. Industriart 2. Trikotasjefabrikker : Tekstilindustri i alt: VII. Bekledningsindustri: 1. Skotøyfabrikker: 2. Konfeksjonsfabrikker : Bekledningsindustri i alt: VIII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri: 1. Moller: 2. Margarinfabrikker : 3. Hermetikkfabrikker : 4. Bryggerier og mineralvannfabrikker : 5. Sjokoladefabrikker : 6. Tobakksfabrikker : 7. Melkekondenseringsfabrikke.r : Tidsmm >, Timeverk Gj.snittlig timefortj. På ordinær tid , På akkord (1.00) , På overtid Tilsammen arbeidslønn Overtidsprosent Akkordprosent , (1.26) , , , , (1.67) 1.20 (0.2) (1.55) (1.65) , (2.00) (1.83) 1, , (0.97) , , (1.27) (1.45) (1.32) (1.44) (1.47)

41 36 Tabell I. Industri. (Forts.) Voksne kvinner. Industriart Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Gj.snittlig timefortj. På ordinær tid På akkord På Tilover- samtid men Overtidsprosent Akkordprosent NØrings- og nytelsesmiddelindustri i alt: IX. Diverse bedrifter: Industri i alt:') I. Bergverk: II. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk storindustri: III. Diverse kjemisk industri: IV. Jern- og metallindustri: 1. Mekaniske verksteder : 2. Elektrisk installasjon : 3. Bilverksteder : 4. Blikkemballasjefabrikker : Jern- og metzllindustri i alt: 1) Ekskl. papirindustri, se tabell V. 2) Se noten side 29. Menn under 19 5,r. 2) (1.59) (1.80) (1.70) (1.03) (1.12) (1.15) (0.80) (1.37) (0.73) (2.00) (2.24) (3.62) (1.20) (1.28) (1.13) (1.30)

42 37 Tabell I. Industri. (Forts. ) Menn under 19 år. V. Rem- og lørvareindustri: VI. Industriart Tekstilindustri: 1. Tekstilfabrikker : 2. Trikotasje - fabrikker : Tekstilindustri i alt: VII. Bekledningsindustri: 1. Skotøyfabrikker: 2. Konfeksjonsfabrikker : VIII. Ncerings og nytelsesmiddelindustri: 1. Møller : 3. Hermetikkfabrikker: 4. Bryggerier og mineralvannfabrikker : 5. Sjokoladefabrikker : 6. Tobakksfabrikker : Tidsrom 1940 Bekledningsindustri i alt: Timeverk arbeidslønn På ordinær tid , Gj.snittlig timefort] , , (0.58) (0.55) På akkord , (0.71) 1.95 (2.14) (2.15) (2.08) (0.64) (0.82) (0.90) (1.22) , (1.30) (0.71) (0.67) (1.00) (1.53) (1.14) (1.63) (1.33) (0.89) (0.80) (1.10) (1.02) (0.81) (0.60) (0.55) På overtid Tilsammen Overtidsprosent Akkordprosent

43 Industriart 38 Tabell I. Industri. (Forts.) Menn under 19 år. 2.7 NØrings- og nytelsesmiddelindustri i alt:» Tidsrom 1940 Timeverk..^. 0.9 IX. Diverse bedrifter: (1.13) , Industri i alt:') kv Kvinner under 18 år. 2) (1.23) arbeidslønn Tilsammen Over- Aktids- kordpro- prosent sent VI. Tekstilindustri: Tekstilfabrikker : Q (0.70) (0.70) 0.73 (0.68) (0.73) På ordinær tid III. Diverse kjemisk industri: IV. Jern- og metallindustri: 1. Mekaniske verk steder : Blikkemballasje fabrikker Jern- og metall industri i alt: V. Rem- og lcervare industri: Trikotasje fabrikker ) Ekskl. papirindustri, se tabell V. 2) Se noten side 29. Gj.snittlig timefort]. På akkord (0.66) (0.71) På overtid (0.50) (1.21) (0.98) (1.00) (1.30) (1.33) (0.63) (0.71) (0.72)

44 Industriart Tekstilindustri i alt: 39 Tabell I. Industri. (Forts.) Kvinn er under 18 år Gj.snittlig timefortj. På ordinær tid På akkord På overtid Akkordprosent Overtidsprosent Tidsroverk arbeids- Time lønn Tilsammen VII. Bekledningsindustri: 1. Skotøyfabrikker: (0.73) (0.50) (0.65) Konfeksjons (0.55) fabrikker : Bekledningsindustri i alt: VIII. Ncerings og nytelsesmiddelindustri: 3. Hermetikk fabrikker: Sjokolade (1.10) fabrikker : Tobakks (0.99) (0.87) fabrikker : (1.04) (0.79) (0.94) (1.00) Ncerings- og nytelses middelindustri i alt: IX. Diverse bedrifter: (1.15) (0.89) (1.03) (1.17) Industri 0.83 i alt:') ') Ekskl. papirindustri, se tabell V.

45 40 Tabell II. Over- Fag Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Hele Gjennomsnittlig For- Fagarbeidere menne) M. J K. I. Polygrafisk industri: 1. Bokbinderier 2. Avistrykkerier 3. Boktrykkerier 4. Litografiske fag 5. Kjemigrafiske fag 6. Papirvareindustri (Eske-, pose- og konvoluttindustri) Polygrafisk industri i alt: II. Bygningsfagene: 1. Blikkenslagerfaget 2. Bygg- og tømrerfaget 3. Malerfaget 4. Murerfaget 5. Rørleggerfaget » I , (2.00) (2.12) ) Oppgavene innhentet iflg. overenskomst med Norsk Arbeidsgiverforening. 2) Arbeidende formenn

46 41 H åndverk. 1) sikt. riket timefortj. Hjelpearb. M. K. Oslo Gjennomsnittlig timefortjeneste For- Fagarbeidere Hjelpearb. menn M. K. M. K. Riket utenfor Oslo Gjennomsnittlig timefortjeneste For- FagarbeidereHjelpearb. menn M. J K. M. K. j (1.47) % (2.00) (2.17) (1.75) (1.72) (2.17) 1.75 (1.75) (2.12) (1.16)

47 42 Tabell IL Over- Fag Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Hele Gjennomsnittlig For- Fagarbeidere menn M. I K. Bygningsfagene i alt: III. Baker- og konditorfaget: 1. Bakerfaget Konditorfaget Baker- og konditorfaget i alt: Håndverk i alt: (3.22) ) Oppgavene innhentet iflg. overenskomst med Norsk Arbeidsgiverforening.

48 43 Håndverkl). sikt. riket timefortj. Hjelpearb. M. I K Oslo Riket utenfor Oslo Gjennomsnittlig timefortjeneste Gjennomsnittlig timefortjeneste Formenn M.K. M. I K menn Fagarbeidere Hjelpearb. For- Fagarbeidere Hjelpearb. K M. K (3.22)

49 44 Tabell II. Arbeidende formenn, Fag Tidsrom 1940 Time- verk arbeidslønn Hele Gj.snittlig timefort]. Ak- Over- Tid kor d tid I. Polygrafisk industri: 1. Bokbinderier Avistrykkerier Boktrykkerier Litografiske fag Kjemigrafiske fag Papirvareindustri Polygrafisk industri i alt: II. Bygningsfagene: 1. Blikkenslagerfaget Bygg- og tømrerfaget Malerfaget Murerfaget Rørleggerfaget (2.00) (3.67) (3.56) (3.20) 4.20 (2.86) (5.15) (4.15) (4.00) (2.90) (3.73) (4.70) (4.90) (3.24) (4.25) (4.68) (4.70) (4.67) (6.33) (2.03) (2.28) (2.57) (3.06) (3.43) (1.75) (2.93) (2.88) (1.90) (3.65) (8.11) (2.77) (3.62) (2.55) (2.92) (3.02) (2.67) (3.14) (3.07) (2.04) (2.12) (4.99) (1.80)

50 45 Håndverk. (Forts.) m e n n. riket Oslo Riket utenfor Oslo på Over-I Aktids kordtids- kord- Gj.snittlig timefort]. på Overor Gj.snittlig timefort]. på pro- I prosent sent Tid kord tid Tils. sent sent Tid kord tid Ak- Over- I pro- pro- Ak- Over- Tils. Tils, (3.67) (3.56) (3.20) (3.59) (2.86) (5.71) (4.85) (4.15) (4.00) (2.90) (3.73) (4.73) (4.54) (4.90) (3.24) (4.25) ' (4.68) (4.70) « (4.67) (6.33) (2.03) (1.53) (2.56) (2.66) (2.54) (4.68) (2.35) (3.26) (4.85) (3.06) (2.56) (2.81) Overtidsprosent Akkordprosent (2.00) - - (2.00) - - (2.00) (2.24) (1.75) (3.02) (1.94) (2.88) (1.90) (3.65) (8.11) (2.77) (3.62) (2.55) (2.92) (2.75) (3.50) (2.68) (2.67) (2.67) (1.98) (3.14) (2.75) (3.13) (1.55) (2.04) - (1.72) (2.12) (2.12) - - (2.12) (4.99) (1.80)

51 46 Tabell II. Arbeidende formenn, Fag Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Hele Gj.snittlig timefortj + Ak- Overkord Tid tid Bygningsfagene i alt:» (3.41) (2.69) 3.01 (2.16) III. Baker- og konditorfaget: 1. Bakerfaget Konditorfaget Baker- og konditorfaget i alt: Håndverk i alt: (3.19) (4.00) 3.53 (4.40) (4.39) (3.55) (4.40) (4.00) (4.39) 3.21 (3.13) Fagarbeidere, I. Polygrafisk industri: 1. Bokbinderier (3.11) (2.73) (2.87) Avistrykkerier Boktrykkerier Litografiske fag: (3.54) Kjemigrafiske fag (3.35) (3.30) (3.10) (3.38) 6. Papirvareindustri

52 47 Håndverk. (Forts.) Øenn. riket på Overtidspro- Tils. sent Akkordprosent Oslo Gj.snittlig timefortj. på Ak- Over- Tils. Tid kord tid (3.63) (2.69) (2.55) (2.89) Over- Aktids- kordpro- prosent sent Riket utenfor Oslo Gj.snittlig timefort]. på Tid Ak- Over- I Tils. kord tid (2.61) (2.67) (3.08) (2.06) Over- Aktidskordpstprosent (4.00) (3.53) (3.22) (3.19) - (4.40) (3.22) (4.39) ' (3.55) (4.40) (4.00) (4.39) (3.98) (2.39) (3.50) (3.04) (4.16) (2.97) menn (3.21) (2.60) (2.73) (2.88) (2.00) (2.74) (3.19) (2.39) (3.06) (3.42) (3.55) (3.00) (3.10) (3.36) (3.42) (2.88) (3.30) (3.10) (3.38) (2.45) (2.66)

53 48 Fag Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Tabell II. Fagarbeidere Hele Gj.snittlig timefortj. Ak- Over- Tid kord I tid Polygrafisk industri i alt: II. Bygningsfagene: 1. Blikkenslagerfaget (2.37) (2.64) (2.36) 2. Bygg- og tømrerfaget (2.09) Malerfaget Murerfaget (2.75) (3.40) (2.67) Rørleggerfaget Bygningsfagene i alt: III. Baker- og konditorfaget: 1. Bakerfaget 2. Konditorfaget Baker- og konditorfaget i alt: Håndverk i alt:» (2.25) (3.35) (2.52) (2.75) 2.78 (3.45) (3.54) (3.45)

54 49 Håndverk. (Forts.) menn. riket Oslo Riket utenfor Oslo på Tils Gj.snittlig i,imefortj. på Tid Ak- Over- I kord tid Tils Gj.snittlig timefort j. på Tid Ak- Oe + Tils. kord tid Overti dspst. Akkordpst. Overtidspst. Akkordpst. Overtidspst. Akkordpst (2.37) (2.59) (3.22) (2.87) (2.16) (2.48) (2.63) (1.82) (2.08) (3.03) (2.11) (3.80) (3.36) (2.74) (1.95) (3.04) (3.41) (3.09) (2.71) (2.26) (2.87) (3.50) (2.36) (2.10) (3.29) (3.40) (3.17) (1.68) (2.76) (2.71) (2.89) (2.72) (3.77) (2.76) (3.63) (2.60) (3.09) (2.68) (3.75) (2.82) (3.60) L (2.24) (2.98)

55 50 Tabell II. Fagarbeidere, Fag Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Hele Gj.snittlig timefort]. Ak- Over- Tid kord ( tid I. Polygrafisk industri: I 1. Bokbinderier: (1.47) (1.81) (1.47) (1.78) (1.63) Avistrykkerier: (2.51) (2.09) (1.86) (1.78) 3. Boktrykkerier: (1.94) (1.77) Litografiske fag: (1.49) (2.23) Papirvareindustri: Håndverk i alt: Hjelpearbeidere, I. Polygrafisk industri: 1. Bokbinderier: (3.24) (3.00) (2.33) Avistrykkerier: (3.80) (3.62) (4.05) 3. Boktrykkerier: Litografiske fag: (4.41) (2.75) (2.54) (2.79) (2.77) Kjemigrafiske fag: Papirvareindustri: (1.99) (2.00) (2.15) (2.00) (2.00) (1.24)

56 51 Håndverk. (Forts.) kvinner. riket Oslo Riket utenfor Oslo På, Over- Ak- Gi.snittlig timefortj. på Over- Ak- Gj.snittlig timefort]. på tids- pst. pst. Tid kord 1 - I Ov tid er- Tils. Pst. pst. Tid 1 k Ak or - Overkord- tidskord- Tils. d tid Tils. Over- Aktidspstkordpst (1.47) (1.80) (1.91) (1.47) (1.77) (1.83) (1.63) (1.74) (1.64) (2.57) (1.62) (2.18) (1.63) (1.86) (2.00) (1.78) (2.11) (1.49) (1.94) (2.00) (1.92) (1.40) , (1.55) (1.52) (1.45) (2.27) (1.44) (1.50) (1.30) (1.62) (1.63) (2.00) ? menn (3.24) (3.00) (3.00) (1.47) (1.47) (2.33) (2.99) (3.82) (3.38) (3.71) (3.07) (4.16) (3.65) (2.00) (4.41) (2.24) (2.18) (2.75) (2.57) (2.39) (2.59) (2.80) (2.41) (2.85) (2.03) (2.76) (1.99) (2.00) (2.15) (2.00) (2.00) (1.24)

57 52 Tabell II. Hjelpearbeidere, Fag Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Hele Gj.sr ittlig timefortj Ak- Over- Tid kord tid Polygrafisk industri i alt: II. Bygningsfagene: 1. Blikkenslagerfaget : Bygg- og tømrerfaget: (2.28) (1.55) (1.72) (1.52) (1.69) (1.63) (0.99) (1.48) (2.20) Malerfaget : Murerfaget: ,» Rørleggerfaget : Bygningsfagene i alt: Håndv3rk i alt: (2.17) (3.41) 333 (1.75) (1.50) - (2.37) ,

58 53 Håndverk. (Forts.) m en n. riket på Tils Oslo Riket utenfor Oslo Over- Ak- Gj.snittlig timefortj. på Over- Ak- Gj.snittlig timefortj. på Over- Ak- tids- kord- tids- kord- tids- kord- Ak- I Over- Tid I kord tid Tils. Akpst. pst. pst. pst. Tid kord I Over- tid Tils. pst. pst (2.28) , (2.41) (2.75) (2.83) (3.23) (1.55) (1.72) (1.52) (1.16) - - (1.16) (1.69) (1.61) (1.73) (0.99) (1.48) (1.86) (2.20) (2.00) (2.17) - - (2.17) - - (2.17) (3.41) (1.75) - - (1.75) - - (1.75) (1.50) - (2.37) (2,93) (2.40) (2.37) (3.34) (1.18) (2.00) (2.11)

59 54 Fag Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Tabell II, Hjelpearbeidere, Hele Gj.snittlig timefort]. Ak- Overkord Tid tid I. Polygrafisk industri: 1. Bokbinderier: (1.41) (1.53) (1.52) Avistrykkerier: (2.33) (2.26) (2.27) (1.74) 3. Boktrykkerier: (1.47) (1.83) Litografiske fag: (1.14) (1.07) (0.84) (1.57) 6. Papirvareindustri: (1.08) (0.75) (0.88) 0.81 Håndverk i alt: (1.86) , 0.90 (0.88) 1.35

60 . 55 Håndverk. (Forts.) kvinner. riket. Oslo Riket utenfor Oslo Pa Tils. Over- tids- Pst. Gj,snittlig timefortj. på Ak- Over- Tid kord tid Tils. Gj.snittlig timefortj. på Ak- Overtid Tid kord I Tils. Akkordpst. Overtidspst. Akkordpst. Over- tids- Pst. Akkordpst (1.41) (1.42) (1.46) (1.75) (1.52) (1.52) (1.31) (2.44) (1.33) (2.27) (2.00) (2.47) (2.00) (2.36) (1.52) (1.45) (1.53) (1.85) (1.50) (1.40) (1.29) (1.02) (1.14) (1.13) (1.05) (1.23) (0.80) (1.59) (1.17) (1.08) (0.75) (0.88) (1.50) (1.28) (1.91) (1.32) (1.32) (0.88)

61 56 Tidsrom Arbeidergrupper 1. kvartal: Jord-, stein- og sementarbeidere Sementpussere, grå,steinsmurere, jernbindere Forskallere, snekkere, tømmerm. Murere Murarbeidere Andre arbeidere Tilsammen 2. kvartal: Jord-, stein- og sementarbeidere Sementpussere, gråsteinsmurere, jernbindere Forskallere, snekkere, tømmerm. Murere Murarbeidere Andre arbeidere Tilsammen 3. kvartal: Jord-, stein- og sementarbeidere Sementpussere, gråsteinsmurere, jernbindere Forskallere, snekkere, tømmerm. Murere Murarbeidere Andre arbeidere Tilsammen kvartal: Jord-, stein- og sementarbeidere Sementpussere, gråsteinsmurere, jernbi ndere Forskallere, snekkere, tømmerm. Murere Murarbeidere Andre arbeidere Tilsammen 1. kvartal Antall arbeidstimer Østlandet arbeidslønn i kr. Gj.- sn.pr. t. kr Oppgaver fra følgende antall bedrifter Antall arbeidstimer Sørlandet arbeidslønn i kr , Tabell III. Vest- Antall arbeidstimer Gj.- sn.pr. t. kr ) Oppgavene innhentet iflg. overenskomst med Norsk Arbeidsgiverforening. 2) Summene kan ikke stemme da samme firma kan ha arbeider i flere landsdeler.

62 57 Entreprenørvirksomhet.1 landet Nordenfjelske Nordland og Finnmark I Tilsammen arbeidslønn i kr. Gjsn. Antall pr. t. arbeidskr. timer arbeidslønn i kr. Gjsn. pr. t. kr. Antall arbeidstimer arbeidslønn i kr. Gjsn. pr. t. kr. Antall arbeidstimer arbeidslønn i kr. Gjsn. pr. t. kr , ' , fra de forskjellige landsdeler )

63 Tabell IV. Oppgave fra De Mekaniske Verksteders Landsforening over arbeidet tid og utbetalt lønn. Tidsrom Arbeidergruppe 1. kvartal: Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere Voksne menn i alt Kvinner over 18 år Kvinner under 18 år Menn under 19 år Tilsammen 2. kvartal: Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere Voksne menn i alt Kvinner over 18 år Kvinner under 18 år Menn under 19 år Tilsammen 3. kvartal: Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere Voksne menn i alt Kvinner over 18 år Kvinner under 18 år Menn under 19 år Tilsammen 4. kvartal: Fagarbeidere Hjelpearbeidere Spesialarbeidere Voksne menn i alt Kvinner over 18 år Kvinner under 18 år Menn under 19 år Tilsammen Arbeid på tid Arbeid på akkord Overtidsarbeid Tilsammen Antall Gj.sn. Antall Gj.sn. Antall Gj.sn. Antall arbeidstimer i kr. ører timer i kr. ører timer i kr. ører timer i arb.lønn pr. t. arbeids- arb.lønn pr. t. arbeids- arb.lønn pr. t. arbeids- arb.lønn kr _ Gj.sn. pr. t. ører

64 Tabell V. Oppgave fra Papirindustriens Arbeidsgiverforening over arbeidet tid og utbetalt lønn. Tidsrom 1940 Timeverk arbeidslønn Gjennomsnittsfortjeneste pr. time Voksne menn Unge menn I alt Ordinær tid Overtid I alt Ordinær tid Overtid ' Tremassefabrikker Cellulosefabrikker Papir- og pappfabrikker Papirindustri, menn i alt Papirindustri, kvinner i alt Menn: Sliperier Cellulosefabrikker Papirfabrikker Sum Gutter Kvinner Piker _ Voksne kvinner Unge kvinner Aret Sammendrag av årets 4 kvartaler. Tidlønn Timer I Kroner pr. time Akkordlønn Overtid Total Timer Kroner pr. time Timer Kroner pr. time Timer Kroner pr. time ? «Tidlønn» inkluderer: 1. Ren tidlønn. 2. Tidlønn med produksjonspremie. 3. Delvis tidlønn (delvis akkord). 4. Tidlønn m. mnds. tillegg. «Akkordlønn» inkluderer : 1. Ren akkordlønn. 2. Akkordlønn med produksjonspremie. 3. Kombinert tid- og akkordlønn. 4. Delvis akkordlønn (delvis tidlønn).

65 Skjena 1. (Brukes av forskj. industrier.) I kvartalet: Driftsdager: Dager i streik eller lockout: Oppgave til Statistisk Sentralbyrå over arbeidet tid og utbetalt arbeidslønn, (Utdrag av oppgave til Norsk Arbeidsgiverforening) Fra i. (Bedriftens navn) NB. Også denne oppgave sendes til N. A. F. som sender den videre. (Adresse) Medlemsnr. kvartal 19 Gjennomsn.tall av arbeidere og arbeidende formenn i Arbeidere og kvartalet.' (Arbeiarbeidende dere og formenn formenn ved hver lønnings- Ardag dividert med beidstallet på lønnings- timer dager) Arbeid på ordinær tid Tid arb.lønn Akkord arb lønn' Overtidsarbei d Arbeids- timer arb lønn' Tilsammen arb.lønn Kontant dyrtidstillegg Arbeidstimer Arbeidstimer Feriedager Ferie Ekstrafordeler e feriepenger Gratialer, husleiebidrag, verdi pr. kvartal av fri bolig, nedsatt husleie, fri ved etc.' 1 I I Arbeidende formenn: Menn Kvinner Arbeidere: Menn år5.» over 60 år..» under 19 år. Kvinner over 18,år 5)» under 18 år Totalsum i Alle arbeidere og arbeidende formenn skal tas med uansett om de har arbeidet kort eller lenge i kvartalet. 2 Her oppgis hele det beløp som er tjent på akkordarbeid, ikke bare det såkalte akkordoverskudd. 3 Her oppgis hele fortjenesten på overtidsarbeid, ikke bare det prosentvise tillegg for overtid. 4 Da arbeiderne ved enkelte bedrifter kan få hus til nedsatt pris, oppgis her forskjellen mellom denne og den alminnelige pris på stedet. 5 Skillet mellom voksne, gamle og unge arbeidere skal følge overenskomstens bestemmelser selv om disse ikke helt svarer til de her nevnte aldersgrenser. Anmerkninger: Sted den 19 Underskrift

66 61 Skjema 2-7 (forspalter). Arbeidere og arbeidende formenn Arbeidere og arbeidende formenn Arbeidere og arbeidende formenn 2. Baker- og konditorfaget Arbeidende formenn: Arbeidere: Bakeri: Fagarbeidere Event. andre arbeidere Læregutter uten kontrakt Tilsammen Konditori: 4. Industrier med håndverksmessig inndeling Arbeidende formenn: Arbeidere: Voksne menn: Fagarbeidere Hjelpearbeidere Andre arbeidere Voksne menn tilsammen. Fagarbeider e Menn under 19 år Event. andre art eiclere Kvinner over 18 år Læregutter uten kontrakt Tilsammen Bakeri Læregutter på kontrakt. (Må fylles ut) Konditori : Læregutter på kontrakt. (Må fylles ut) 3. Elektrokjemisk storindustri Arbeidende formenn: Arbeidere: Menn år» over 60 år --» under 19 år Totalsum» under 18 år. Totalsum 5. Bygningsfag Arbeidende formenn: Arbeidere: Fagarbeidere Hjelpearbeidere Læregutter uten kontrakt Tilsammen Læregutter på kontrakt (Må fylles ut) 6. Murerfaget Arbeidende formenn: Arbeidere: Fagarbeidere : Murere. Hjelpearbeidere Gutter uten kontrakt.. Tilsammen 7. De grafiske fag Arbeidende formenn: Arbeidere: Menn: Fagarbeidere Hjelpearbeidere Ev. andre arbeidere... Læregutter uten kontrakt Tilsammen andre fagarbeidere Læregutter på kontrakt (Må fylles ut) Kvinner: Fagarbeidere Hjelpearb. (inkl. lærep.) Ev. andre arbeidere.. Læregutter på kontrakt.. (Må fylles ut)

67 i 62 kvartal 19 Kvartalsoppgave') til Papirindu- Fra Uke nr. Antall menn Voksne menn Arbeidede timer arbeidslønn 2 ) Antall Ordinær tid Overtids) Ordinær tid Overtid gutter kr. kr. Unge (under Arbeidede timer Ordinær Ove3 - tid ) Sum i Kontant verdi beregnet for kvartalet av naturalia og tillegg ikke inkl. i den utb. arb.lønn*) : For voksne menn kr.» unge» For voksne kvinner kr.» unge» *) Her medregnes fritt eller billig hus lys ved eller grunn. Årlige bidrag til feriehjem syke- eller gamlehjem foreningslokale skole bad sport osv.

68 63 striens Arbeidsgiverforening (Bedriftens navn) menn 19 år) Voksne kvinner Unge kvinner (under 19 år) Ubetalt arb.lønn2) Ordinær tid kr. Overt. kr. Antall kvinner Arbeidede timer Ord.tid Overtida) arb.lønn2) Ord. tid Overtid kr. kr. Antall. piker Arbejdede timer Ord. tid arb.lønn Ord. tid kr. * ) *) *) Hertil på overtid 1) Oppgaven skal omfatte samtlige arbeidere ved bedriften - også losse- og lastearbeidere - kjerrat- og tømmerarbeidere samt arbeidende formenn og anleggsarbeider som ikke er bortsatt til entreprenør. 2) Ferielønn inkluderes ikke i oppgaven. 3) Det anføres virkelig arbejdede timer (ikke beregnede).

69 Skjema 8. (Entreprenører.) NB. Også denne oppgave sendes til N. A. F. som sender den videre. Oppgave til Statistisk Sentralbyrå.. Medlemsny. (Gjenpart av oppgave til Norsk Arbeidsgiverforening.) Arbeidsoppgave for kvartal 19 Bedriftens navn den./ 19 Underskrift. Arbeidssted Jord-, stein- og sementarbeidere Arb. Sum Ferie Kontant Timer Utbet. lønn Arb. Sementpussere, gråsteinsmurere og jernbindere Timer Utbet lønn Forskallere. Snekkere og tømmermenn Arb. Timer Utbet. lønn Arb. Murere Timer Utbet. lønn Arb. Murarbeidere Timer Utbet. lønn Øvrige arb. som ikke går inn under de nevnte grupper Arb. Timer lønn Arb. Timer Utbet. lønn Ferie Jager Ubetalte feriepenger dyrtids tillegg Østlandet.... Sørlandet.... Vestlandet.. Nordenfjelske. Nordland og Finnmark.. Totalsum...

70 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de ta Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 1941 (forts.) : Nr. 18. Folkemengdens bevegelse (Mou veinent de la population.) 19. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 20. Norges sivile, geistlige og rettslige inndeling 1. juli (Les divisions ci v1133, ecclésiastiques et judiciaires du royaume de la Norvège le ler juillet 1941.) 21. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) Sinnssykeasylenes virksomhet (Statistique des hospices d'aliénés.) 23. Industriarbeidertrygden 1937 og (Assurances de l'etat contre les accidents pour lcs travailleurs de l'industrie.) 4. Norges Brannkasse (Statistique de l'office national d'assurance contre l'incendie.) 25. Kommunens gjeld m. v. pr. 30. juni (Dette etc. des communes.) 26. Norges bergverksdrift (Mines et usines.) 27. Norges private aksjebanker og sparebanker (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 28. Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) 2 9. Det sivile veterinærvesen (Service vétérinaire civil.) 1 Rekke X. Trykt 1942: Nr. 30. Indeks over byggeomkostninger. (Indice de frais de construction.) 31. Meieribruket i Norge (L'industrie laitière de la Norvège.) 32. Syketrygden (Assurance maladie nationale.) 33. Norges Jernbaner (Chemins de fer norvéjiens.) 34. Norges Handel (Commerce.) 35. Arbeidslønninger i industrien (Salaires des ouvriers industriels.) -

71 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang (Annuaire statistique de la Norv ge.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang (Aperçu de la situation économique en 1939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v desember Kristiania 1S89, 1913 og (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter Kristiania Statistiske Oversikter Oslo (Résumé rétrospecti/ 1914 et 1926.) Alle verker er til salgs hos H. A s c h e h o u g & Co., Oslo. Av følgende årganger av Statistisk Arbok» og «Norges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok , 1919, 1920, og Norges Handel , 1921 og mars 1942 Trykk: J. Chr. Gundersen