Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Transkript

1 Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

2 Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet og konkurranseevne på den ene siden, og bruk av arbeidskraft med akademisk utdanning på den andre siden? Hvorfor skulle vi finne det? Fordi høyere utdanning gjør arbeidskraften mer produktiv, eller lønnsom, eller? Vi fokuserer på K-sektor fordi produktivitet er vanskelig å måle i offentlig sektor, og internasjonal konkurranseevne er lite relevant for skjermet- og offentlig sektor Høna eller egget? Det får fremtidige større forskningsprosjekter besvare

3 Begreper som ofte flyter rundt Hva er produktivitet? Forholdet mellom det som produseres og de ressurser man bruker for å produsere. Ut kommer varer og tjenester inn går det arbeidskraft, kapital, energi og vareinnsats Verdi eller volum? Hva er internasjonal konkurranseevne? Norsk næringslivs produktivitet og kostnadsnivå (på det som går inn i produksjonen) sammenlignet med de landene vi konkurrerer med på eksportmarkedene eller hjemmemarkedet Hva er en akademiker? Avsluttende grad ved høyskole eller universitet med samlet varighet på over 4 år

4 Hovedfunn Catching up: Næringer med få akademikere i utgangspunktet har høyere tilvekst av akademikere enn andre næringer Høy vekst i andel akademikere og høy vekst i verdiskaping i næringen går hånd i hånd. Det handler ikke om tradisjonelle produktivitetseffekter (bli mer effektiv) men heller om evne til å løfte prisene på varer og tjenester Akademikere drar ikke opp lønnskostnadene mer enn det verdiskapingsbidrag tillater Norske næringer har gjennomgående høy vekst i konkurranseevne, når vi sammenligner med andre land.

5 Andelen akademikere øker jevnt og trutt Andelen akademikere av totalt sysselsatte i Norge , Kilde: SSB 12% sysselsatte akademikere i % 10% 8% 6.8 % 7.9 % 8.6 % 6% 5.6 % 4% 2% 0%

6 Teknisk/Naturvit er fortsatt den største gruppen Ulike typer akademikere som andel av totalt sysselsatte i 2008 og 2013 Kilde: SSB 12% 10% 8,6% 10,5% 2.0 % 8% 6% 4% 2% 1.6 % 2.9 % 1.5 % 1.2 % 3.3 % 1.9 % 1.6 % 0% 1.4 % 1.7 % Helse- og sosialfaglig Økonomisk/ administrativt Annen samfunnsfaglig Teknisk/ Naturvitenskapelig Uoppgitt/ annen utdanning inkl. Humaniora)

7 men teknisk/nat har hatt lav vekst (litt opp nylig) Gjennomsnittlige årlig vekst i andelen akademikere av totalt sysselsatte, Kilde: Nifu og SSB 10% 9% 8.7 % 8% 7% 6% 5.5 % 5% 4% 3% 4.1 % 3.8 % 3.7 % 4.7 % 4.3 % 4.0 % 2.6 % 3.1 % 2.8 % 4.2 % 2% 1% 0% Totalt Helse- og sosialfaglig Økonomisk/ administrativt Annen samfunnsfaglig Teknisk/ Naturvitenskapelig Uoppgitt/ annen utdanning inkl. Humaniora) Vekst Vekst

8 Vi retter fokus mot K-sektor SSBs næringsinndeling A38 i nasjonalregnskapet K Jordbruk, skogbruk og fiske K Finansierings- og forsikringsvirksomhet K Bergverksdrift og oljeutvinning K Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting mv. K Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri K Annonse- og reklamevirksomhet, annen faglig og teknisk K Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri K Forretningsmessig tjenesteyting K Trelast-, papirindustri og trykking K Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri (K) Bygge- og anleggsvirksomhet K Produksjon av gummi-, plast. og mineralprodukter K Produksjon av metaller og metallvarer, S Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning K Produksjon av datamaskiner og elektroniske produkter S Vannforsyning, avløp og renovasjon K Produksjon av elektrisk utstyr (S) Omsetning og drift av fast eiendom K Produksjon av maskiner og utstyr ellers S Forskning og utviklingsarbeid K Produksjon av transportmidler (S) Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter K Produksjon av møbler, reparasjon og installasjon (S) Annen tjenesteyting K Varehandel og reparasjon av motorvogner S Lønnet arbeid i private husholdninger K Transport og lagring K Overnattings- og serveringsvirksomhet O Offentlig administrasjon og forsvar K Forlagsvirksomhet og media O Undervisning K Telekommunikasjon O Helsetjenester K IT-tjenester O Pleie- og omsorgstjenester, barnehager og SFO

9 45 % av alle akademikere jobber i K-sektor Akademikere i K-sektor, S-sektor og det offentlige i Konkurranseutsatt Offentlig Skjermet

10 Konkurranseutsatt sektor er lite akademikerintens Andel av sysselsatte med akademisk utdanning (2013) 14% 16% 8% Konkurranseutsatt Offentlig Skjermet

11 Catching up: Næringer med lav akademikerandel har klart høyest vekst Vekst i andelen akademikere (av totalt sysselsatte i næringen) og andel akademikere i 2013 Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, arkitektvirksomhet mv. Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og informasjonstjenester Bergverksdrift og oljeutvinning Produksjon av datamaskiner og elektroniske produkter Finansierings- og forsikringsvirksomhet Annonse- og reklamevirksomhet, annen faglig og teknisk tjenesteyting Telekommunikasjon Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Forlagsvirksomhet, audiovisuell produksjon og kringkasting Produksjon av transportmidler Produksjon av maskiner og utstyr ellers Produksjon av elektrisk utstyr Produksjon av metaller og metallvarer, unntatt maskiner og utstyr Forretningsmessig tjenesteyting Produksjon av møbler, reparasjon og installasjon av maskiner Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Jordbruk, skogbruk og fiske Produksjon av gummi-, plast. og mineralprodukter Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Transport og lagring Varehandel og reparasjon av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Trelast-, papirindustri og trykking Bygge- og anleggsvirksomhet 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Andel akademikere 2013 Vekst i andel akademikere

12 4 viktige historier om akademikervekst i K-sektor Vekst i andelen akademikere (av totalt sysselsatte i næringen) og andel akademikere i Industrien har hatt høy vekst i andel akademikere. Dette handler i stor grad om offshore leverandørindustri. 1/3 av alle i industrien jobber nå der. 2. Reiseliv og transportnæringen har hatt høy vekst i andel. Dette drives av konsolidering i næringene (større enheter) med økt fokus på profesjonalisering 3. Generell trend som også påvirker primærnæringene, bygg og anlegg, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting (mindre utdanningsintense næringer) 4. Krisenæringene har lav vekst i akademikerandel: Trelast og papir, oljeraffinering, mineralprodukter

13 Vekst i bruttoprodukt per sysselsatt i faste 2013-priser Ikke høyere produktivitetsvekst i næringer med mange akademikere Vekst i bruttoprodukt per sysselsatt (i faste priser) og andelen akademikere i % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Primærnæringene Telekom. 10 % Jus, regnskap og Finansiering og arkitekttjenester 0 % forsikring 0 % -10 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % -20 % -30 % -40 % Leverandørindustri Olje- og gassprod Andelen akademikere 2008 Fokuserer på volumvekst Haggelskur: Intet mønster Høyeste produktivitetsvekst: Telekom, Primærnæring/havbruk Leverandørindustri,

14 og stor andel akademikere går sammen med høyere vekst i lønnskostnader Vekst i lønnskostnader (per timeverk) og andelen akademikere i 2008 Konkurranseutsatte A38-næringer Andelen akademikere 2008 Lønnskostnader per timeverk Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, arkitektvirksomhet mv. 29 % 24 % Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og informasjonstjenester 22 % 22 % Bergverksdrift og oljeutvinning 19 % 33 % Produksjon av datamaskiner og elektroniske produkter 18 % 20 % Annonse- og reklamevirksomhet, annen faglig og teknisk tjenesteyting 17 % 23 % Telekommunikasjon 16 % 29 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 16 % 23 % Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 14 % 24 % Forlagsvirksomhet, audiovisuell produksjon og kringkasting 12 % 18 % Produksjon av transportmidler 7 % 22 % Produksjon av maskiner og utstyr ellers 7 % 28 % Produksjon av elektrisk utstyr 6 % 18 % Forretningsmessig tjenesteyting 4 % 20 % Produksjon av møbler, reparasjon og installasjon av maskiner 4 % 21 % Produksjon av metaller og metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 4 % 18 % Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri 4 % 22 % Produksjon av gummi-, plast. og mineralprodukter 3 % 21 % Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % 30 % Varehandel og reparasjon av motorvogner 2 % 19 % Trelast-, papirindustri og trykking 2 % 17 % Transport og lagring 2 % 16 % Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri 2 % 23 % Bygge- og anleggsvirksomhet 2 % 22 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 % 17 % Signifikant og positiv korrelasjon på 0,42 Naturlig å forvente at de høyt utdannede får bedre betalt. Høyest lønnvekst innen petroleumsrettet aktivitet, fiske, telekom og kunnskapstjenester Lavest lønnsvekst i de store næringene med lav akademikerandel

15 Når høy akademikerandel i næringen går sammen med lav produktivitetsvekst høy lønnsvekst Hvordan kan da akademikere bidra til økt konkurranseevne? Varsko: Ikke la deg lure av volumer og nivået på akademikerandel, se heller på vekst

16 Verdiskapingsvekst og vekst i andel akademiker er positivt korrelert Vekst i verdiskaping per sysselsatt (i løpende priser) og veksten i andelen akademikere i Konkurranseutsatte A38-næringer Vekst i andel akademikere Vekst i verdiskaping per sysselsatt (i løpende priser) Overnattings- og serveringsvirksomhet 84 % 15 % Produksjon av maskiner og utstyr ellers 64 % 29 % Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri 53 % 16 % Produksjon av transportmidler 45 % 38 % Transport og lagring 38 % -2 % Produksjon av elektrisk utstyr 38 % 16 % Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri 37 % 11 % Produksjon av metaller og metallvarer, unntatt maskiner og utstyr 35 % -24 % Jordbruk, skogbruk og fiske 31 % 68 % Forretningsmessig tjenesteyting 28 % 32 % Varehandel og reparasjon av motorvogner 25 % 6 % Bygge- og anleggsvirksomhet 24 % 28 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 21 % 64 % Produksjon av møbler, reparasjon og installasjon av maskiner 21 % 32 % Forlagsvirksomhet, audiovisuell produksjon og kringkasting 17 % 17 % Produksjon av gummi-, plast. og mineralprodukter 11 % 14 % Bergverksdrift og oljeutvinning 11 % -20 % Produksjon av datamaskiner og elektroniske produkter 10 % 0 % Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, arkitektvirksomhet mv. 10 % 20 % Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 9 % -16 % Annonse- og reklamevirksomhet, annen faglig og teknisk tjenesteyting 7 % 14 % Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og informasjonstjenester 7 % 16 % Trelast-, papirindustri og trykking 5 % -3 % Telekommunikasjon 4 % 8 % Her fokuserer vi på verdi, ikke volum Signifikant korrelasjon på 0,19 Høy vekst i begge deler: Produksjon av maskiner og transportmidler (leverandørindustri), Primærnæring (fiske), Lav vekst i begge deler: Telekom, og IT! Hvorfor? Stort prispress! Papirindustri

17 Hva skal vi være opptatt av: Verdiskaping målt i volum eller pris? Volumeffekter er bra MEN: Det meste av vår velstandsvekst de siste årene har kommet som følge av høyere priser på våre varer. Sier dette noe om vår konkurranseevne? JA dersom det reflekterer kvalitetsøkning, eller at man dreier seg mot markeder som er villige til å betale mer.

18 Er det volum eller pris, eller begge deler vi finner? Verdiskapingsvekst dekomponert i pris og volumbidrag Volumvekst Prisvekst Vekst i akademikerandel Produksjon av maskiner og utstyr ellers 11 % 19 % 64 % Produksjon av transportmidler 10 % 28 % 45 % Jordbruk, skogbruk og fiske 27 % 41 % 31 % Forretningsmessig tjenesteyting 14 % 18 % 28 % Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri 14 % 2 % 53 % Produksjon av elektrisk utstyr 25 % -9 % 38 % Overnattings- og serveringsvirksomhet -6 % 21 % 84 % Bygge- og anleggsvirksomhet 1 % 27 % 24 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 3 % 60 % 21 % Produksjon av møbler, reparasjon og installasjon 9 % 23 % 21 % Transport og lagring 3 % -5 % 38 % Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri 5 % 6 % 37 % Produksjon av metaller og metallvarer -10 % -14 % 35 % Varehandel og reparasjon av motorvogner 18 % -11 % 25 % Forlagsvirksomhet og media -3 % 20 % 17 % Produksjon av gummi-, plast- og mineralprodukter 5 % 8 % 11 % Bergverksdrift og oljeutvinning -31 % 11 % 11 % Produksjon av datamaskiner og elektroniske produkter 35 % -35 % 10 % Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, mv -3 % 22 % 10 % Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 30 % -46 % 9 % Annonse- og reklamevirksomhet, og teknisk tjenesteyt -10 % 24 % 7 % IT-tjenester 15 % 1 % 7 % Trelast-, papirindustri og trykking 1 % -5 % 5 % Telekommunikasjon 56 % -49 % 4 % Både høy volum og prisvekst: Leverandørindustrien (Produksjon av maskiner, tramnsportmidler etc.) (Eksport) Fiskeri og havbruk (Eksport) Forretningsmessig tjenesteyting Bare volumvekst: Lite relevant, Telekom og IT har allerede en høy akademikerandel (eksport) Bare prisvekst: Reiseliv (overnatting og servering) (Eksport) Offshore tjenester: Reparasjon og installasjon (Eksport) Bygg og anlegg Finans

19 VALC (Vekst i lønnskostnader per verdiskapingskrone) Akademikervekst går sammen med høyere konkurranseevne: Lønnskostnader per verdiskapingskrone faller med vekst i akademikerandel 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % Telekom. 0 % Overnatting og 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Tekstilindustri 60 % 70 % 80 % servering 90 % -2 % Primærnæringene Finansiering og -4 % forsikring Prod. av transportmidler Maskinindustri Signifikant Korrelasjon på -0,42-6 % Vekst i andelen akademikere

20 Internasjonal sammenligning av konkurranseevne og akademikere Sammenligner andel med høyere utdanning, lønnskostnader, verdiskaping, sysselsetting og produktivitet i 12 land 12 næringer Over 10 år Østerrike Belgia Tsjekkia Danmark Finland Frankrike Tyskland Italia Nederland Norge Slovenia Sverige

21 Det er ikke bare Norge som øker akademikerandel i næringslivet Norges årlige vekst i akademikerintensitet sammenlignet med relevante land i Europa (gjennomsnitt for perioden ) 5.0 % 3.0 % 3.4 % 1.5 % 1.0 % 0.1 % 0.2 % -1.0 % -0.5 % -0.8 % -3.0 % -2.3 % -1.3 % -1.8 % -1.5 % -3.4 % -5.0 % -4.6 %

22 Norsk konkurranseevne går stort sett riktig vei Vekst i VALC i faste og løpende priser sammenlignet gjennomsnittet for relevante land i Europa ( ) -5.0 % -4.0 % -3.0 % -2.0 % -1.0 % 0.0 % 1.0 % 2.0 % 3.0 % Forskjell i utviklingen i lønnsandelen av verdiskaping i løpende priser fra 2000 til 2010 Forskjell i utviklingen i lønnsandelen av verdiskaping i faste priser fra 2000 til 2010

23 men det er få næringer hvor styrket internasjonal konkurranseevne går hånd i hånd med relativt sett høyere akademikervekst i Norge -5.0 % 5.0 % -3.0 % 3.0 % -1.0 % 1.0 % 1.0 % -1.0 % 3.0 % -3.0 % 5.0 % Fiskeri og havbruk Næringsmiddel Ikke-metalliske materialer Fabrikerte metallprodukter Elektronikk Elektrisk utstyr Maskiner Ikke teknologiske Logistikktjenester Reiseliv Telekom Finans og industrivarer forsikring -5.0 % Forskjell i utviklingen i lønnsandelen av verdiskaping i løpende priser fra 2000 til 2010 Forskjell i utviklingen i lønnsandelen av verdiskaping i faste priser fra 2000 til 2010 Forskjell i utviklingen i utdanningsintesitet fra 2000 til 2010