Verdiskaping i Buskerud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdiskaping i Buskerud"

Transkript

1 Kunnskapsgrunnlag til næringsplanarbeidet Notat oversendt styringsgruppen mai 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2013

2 Innhold 1. HVA MENES MED VERDISKAPING? Hva legger man i verdi? Hva menes med skaping (av verdi)? Avgrensing av økonomisk verdiskaping Verdiskaping i økonomisk statistikk Fylkesfordelt nasjonalregnskap HOVEDPOENGER FRA FYLKESFORDELT NASJONALREGNSKAP Fylkesfordelt bruttoprodukt Bruttoprodukt per sysselsatt Næringsfordelt bruttoprodukt Bruttoprodukt per sysselsatt i de ulike næringene BEDRIFTSSTRUKTUR I BUSKERUD REFERANSELISTE Side 2 av 16

3 Forord I forbindelse med oppstart av arbeidet med Regional delplan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud (med planperiode fra 2014 til 2020) har Utviklingsavdelingen i Buskerud Fylkeskommune utarbeidet egne notater med kunnskapsgrunnlag. Hovedformålet med dette er å gjøre tilgjengelig relevant kunnskap som kan benyttes i forbindelse med arbeidet med planen, samt å identifisere og løfte fram eventuelle utfordringer som kan trekkes ut fra bakgrunnsmaterialet. Dette notatet har hovedfokus på verdiskaping i fylket, samt noen emner som dekker bedriftsstørrelser og organisasjonsformer. Vi håper at dette kan være interessant lesning og bakgrunnsmateriale for de involverte aktørene i planprosessen og alle andre som er opptatt av næringsutvikling i fylket. Drammen, Side 3 av 16

4 Hva menes med verdiskaping? Buskerud fylkeskommune er i gang med regional delplan for næringsutvikling med tittelen "Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling". Verdiskapingsbegrepet er et flertydig ord som benyttes av mange og om mangt, og det kan derfor være nyttig å reflektere litt over dette begrepet. Figur 1: Om verdiskaping Hva legger man i verdi? Innenfor økonomiske fag (spesielt innenfor samfunnsøkonomi) er begrepet ikke særlig mye i bruk, da det for mange blir et svært upresist begrep. For å definere begrepet verdiskaping må man reflektere over hva verdi betyr som i seg selv er et svært tvetydig begrep. Man kan for eksempel snakke om ulike sektorers eller næringers verdi, kulturelle-, miljø-, åndelige- eller helsemessige verdier. I næringsplanen er hovedfokus selvsagt (å skape) økonomiske verdier, men i debatter kan begrepet ofte flyte over i grenselandet mellom disse verdibegrepene. Mange setter likhetstrekk mellom verdiskaping og lønnsomhet, eller for eksempel verdiskaping og produktivitet. Dette er begreper som tilhører samme begrepsfamilie, men som strengt tatt betyr vidt forskjellige ting. Hva menes med skaping (av verdi)? Også dette begrepet kan tolkes vidt forskjellig. Mange setter likhetstrekk mellom verdiskaping og innovasjon, mens atter andre igjen setter likhetstrekk med produksjon av varer eller tjenester. Uansett handler dette også om ulike ting. Avgrensing av økonomisk verdiskaping Et annet viktig element, som man ofte kan støte på, er hvordan avgrensningen av faktorer som påvirker (verdi-)skapingen blir praktisert. For eksempel mener mange i vår nordlige landsdel at fiskerienes betydning er større enn det som er gjengs oppfatning. Hovedargumentet kan sortere under "sult"-kategorien; uten produksjon av mat kan man ikke produsere andre ting heller. Tilsvarende argumentasjon kan man ofte finne igjen med tanke på mer generelle utfordringer i for eksempel distriktene. Mange mener for eksempel at landbruket skaper ytterligere verdier (ringvirkninger) ut over det som kan måles som produserte varer. Hovedargumentet er at uten arbeidsplassene innenfor jordbruket hadde mange små samfunn vært fraflyttingstruet og derigjennom truet arbeidsplassene innenfor andre næringer i området. Side 4 av 16

5 Selvfølgelig finnes det gode poeng i flere av disse innfallsvinklene, men den vide og mangfoldige bruken gjør at verdiskapingsbegrepet blir et temmelig utvannet og upresist begrep. Statistisk sentralbyrå gikk (med noen få hederlige unntak / glipper) bort fra å bruke verdiskapingsbegrepet for mange år siden. Verdiskaping i økonomisk statistikk I økonomisk forstand er en meningsfylt definisjon av verdiskaping nettoproduksjonsverdi, altså verdien av produserte varer og tjenester minus det som er brukt i produksjonen. På denne måten får man kun med seg merverdien av selve produksjonsprosessen i alle ledd av samfunnet og unngår også dobbelttelling av verdier. Det mest brukte målet for økonomisk verdiskaping er nasjonalproduktet (BNP). BNP er et snevert begrep, og omfatter i praksis produkter og tjenester som det er mulig å finne tall for (i noen tilfeller blir det også konstruert tall for eksempel for svart økonomi). Internasjonale regelverk (SSB/ EUROSTAT/FN/OECD) definerer BNP som: BNP = Produksjon (produsentverdi) - produktinnsats (kjøperverdi) + importskatter + mva. + toll Ligningen er den mest intuitive og brukt i mange lærebøker 1. Den sier at BNP er summen av den "merverdi" som følger av fra produksjonsaktiviteten i hver enkelt bedrift, ikke helt ulikt brutto driftsresultat i bedriftsregnskapet. Både varer og tjenester inngår i produksjons- og produktinnsatsbegrepet i ligningen over. Et annet mye brukt begrep for verdiskaping er bruttoprodukt (BP), omtrentlig definert som: BP = Produksjon (produsentverdi) - produktinnsats (kjøperverdi) Avlønning til bedriftens innsatsfaktorer (kapital og arbeidskraft) inngår ikke i dette verdiskapingsbegrepet. BNP i faste eller løpende priser? Ofte snakkes det om BNP i faste eller løpende priser. Litt forenklet kan man si at endring i BNP i løpende priser kan skyldes to faktorer; den ene er at prisene på varer og tjenester har gått opp - den andre er at antall varer/tjenester produsert har økt. I praksis er det selvsagt en kombinasjon av disse. Det mest interessante er derfor måling av BNP i faste priser, siden dette er størrelsen som berører kjernen i de fleste diskusjoner av verdiskapingen nemlig om vi produserer mer eller mindre i forhold til en annen gitt periode. Fylkesfordelt nasjonalregnskap I mange sammenhenger er det interessant å bryte nasjonale tall for BNP og BP ned på mindre regioner, som for eksempel fylke. Som en del av den offisielle statistikkproduksjonen i SSB gjøres dette om lag en gang i året. Denne statistikken viser den nasjonale verdiskapingen fordelt på landets 19 fylker (pluss noe som kalles ekstrafylke = kontinentalsokkelen + utenlandske ambassader etc). 1 Det finnes også to andre avledede måter å beregne BNP på, men denne metoden er den mest brukte. De andre to ligningene er: = Konsum i alt + Bruttoinvestering i fast realkapital + Lagerendring + Eksport Import = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter Produksjonssubsidier Side 5 av 16

6 Måten SSB beregner denne statistikken er noe omstridt, og har i etterkant av de siste frigivningene bidratt til en del presseoppslag. SSB beregner i utgangspunktet nasjonale tall for bruttoproduktet, fordelt på om lag 155 næringer og 650 produkter og tjenester. De nasjonale tallene blir så brutt ned på fylkesnivå ved å anvende fordelingsnøkler på et bredt spekter av variable. Beregningsmetoden har sine svakheter, men det må nevnes at SSB følger internasjonale konvensjoner og metoder, samt at resultatene i seg selv ikke er nevneverdig annerledes enn det man kan finne i andre vestlige land. Mye av presseoppslagene har i mange tilfeller spunnet rundt motstridende oppfatninger og ulike tolkninger av verdiskapingsbegrepet (diskutert tidligere). Hovedpoenger fra fylkesfordelt nasjonalregnskap De påfølgende avsnittene er hentet fra fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) som ble frigitt i desember Tallene omhandler brutto nasjonalprodukt og bruttoprodukt i løpende priser om ikke annet er oppgitt. Fylkesfordelt bruttoprodukt Bruttoproduktet, ofte omtalt som verdiskapingen, var høyest i Oslo og Rogaland i Regnet per sysselsatt lå Oslo 19 prosent og Rogaland tolv prosent over landsgjennomsnittet. Næringsstrukturen er en viktig faktor bak dette. Nærmere halvparten av produksjonen i bank- og finansnæringene er lokalisert i Oslo. Dette er en næringsgruppe som har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, uavhengig av region, og som dermed trekker opp gjennomsnittet for Oslo mer enn i de andre fylkene. Figur 2: Bruttoprodukt per sysselsatt for fylkene, Kilde: SSB Side 6 av 16

7 Aktiviteten på Kontinentalsokkelen (utvinning av råolje og naturgass samt rørtransport) fordeles ikke på fylkene ved metoden som SSB anvender. Men oljerelatert aktivitet som befinner seg på fastlandet blir inkludert i det fylket der aktiviteten utføres. Kontinentalsokkelen hadde i overkant av en femtedel av landets bruttoprodukt i 2010, men kun 0,6 prosent av sysselsettingen. Oljerelatert virksomhet preger næringsstrukturen i Rogaland. Særlig viktig er tjenester tilknyttet utvinningsnæringen som alene utgjorde i overkant av elleve prosent av bruttoproduktet i dette fylket. Over halvparten av fylkenes totale bruttoprodukt av disse tjenestene kom fra Rogaland. Tabell 1: Bruttoprodukt per innbygger og per sysselsatt for fylkene, 2010, landssnittet = 100 Kilde: SSB Ser man på BNP per sysselsatt er Buskerud på 10. plass blant landets 19 fylker, mens BNP per innbygger rangerer fylket på 9. plass. Indeksverdien for BNP per sysselsatt er nærmere landssnittet enn om man måler BNP per innbygger, og skyldes blant annet at en stor andel av fylkets innbyggere pendler ut av fylket for å jobbe. Tilsvarende mønster finner man også for Akershus. Side 7 av 16

8 Bruttoprodukt per sysselsatt Tabell 2: Bruttoprodukt per sysselsatt for 1993, 2000 og 2010, gjennomsnitt for Norge = 100 Kilde: SSB Tabellen viser fylkene i forhold til landsgjennomsnittet/landsnivået, og vil være påvirket av endringer i både teller (fylket) og nevner (landet). Vi ser at Buskerud lå godt over landsgjennomsnittet i 1993 og har gradvis hatt synkende bruttoprodukt per sysselsatt sammenlignet med landsgjennomsnittet. De siste 20 årene har næringsstrukturen i fylket endret seg en god del. Samtlige fylkesverdier vil påvirkes av de nasjonale konjunkturene og næringsutviklingen på nasjonalt nivå (nevneren). For eksempel påvirker de oljerelaterte inntekter den nasjonale økonomien i noe større grad i dag enn tidligere. Hovedstadsområdets næringsstruktur påvirker også de nasjonale tallene i stor grad gjennom blant annet den sterke samlokaliseringen av bankog finanstjenestene. Ser vi på de fylkene som lå ti prosent eller mer under landsgjennomsnittet kan man finne fire fylker som går igjen i alle de tre overnevnte årgangene. Det gjelder våre to nordligste fylker, Troms og Finnmark, i tillegg til Nord- Trøndelag og Oppland. Side 8 av 16

9 Næringsfordelt bruttoprodukt Figur 3: Bruttoprodukt og sysselsettingsandeler i Buskerud for 2010, næringsfordelt, prosent Kilde: SSB Industri Helse- og sosialtjenester Varehandel og reparasjon av motorvogner Bygge- og anleggsvirksomhet Offentlig admistrasjon og forsvar Boligtjenester, egen bolig Undervisning Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning Forretningsmessig tjenesteyting Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Transport utenom utenriks sjøfart Omsetning og drift av fast eiendom Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Vannforsyning, avløp og renovasjon Jordbruk og skogbruk Post og distribusjonsvirksomhet Bergverksdrift 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Sysselsetting som andel av totale sysselsetting Bruttoprodukt som andel av fylkets totale bruttoprodukt Figuren viser på hvilke næringer som bidrar til fylkets verdiskaping. Det største bidraget til verdiskaping finner vi innenfor industrien, som står for over 17 prosent av fylkets samlede bruttoprodukt, mens bare 14,3 prosent av fylkets sysselsatte arbeider innenfor denne næringen. Måler vi per sysselsatt er helse- og sosialtjenester den største i fylket, et mønster som man kan finne igjen i mange av landets fylker. Side 9 av 16

10 Bruttoprodukt per sysselsatt i de ulike næringene Figuren i dette avsnittet gjenspeiler fylkets næringsstruktur i form av både sysselsetting og bruttoprodukt. Merverdien som skapes per sysselsatt i de enkelte næringene varierer selvsagt ganske mye. For eksempel er bruttoproduktet per ansatt høyere innenfor finansiell tjenesteyting og industri enn for eksempel innenfor offentlig forvaltning, noe som følger av konvensjonen for hvordan bruttoproduktet i offentlig forvaltning er definert (se eventuelt Statistisk sentralbyrå 2013 for mer detaljer). Figur 4: Bruttoprodukt per sysselsatt i Buskerud, næringsfordelt, 1000 kr Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning Finansierings- og forsikringsvirksomhet Omsetning og drift av fast eiendom Vannforsyning, avløp og renovasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Industri Informasjon og kommunikasjon Offentlig admistrasjon og forsvar Bergverksdrift Bygge- og anleggsvirksomhet Transport utenom utenriks sjøfart Undervisning Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Kultur, underholdning og annen tjenesteyting Post og distribusjonsvirksomhet Varehandel og reparasjon av motorvogner Helse- og sosialtjenester Jordbruk og skogbruk Innenfor næringen elektrisitets-, gass og varmegjenvinning finner vi det høyeste bruttoproduktet per sysselsatt, mens finansierings og forsikringsvirksomhet følger deretter. Alle næringene som ligger på toppen av denne listen er kapitalintensive næringer relativt sett. Side 10 av 16

11 Mer om industrinæringene i fylket Figur 5: Bruttoprodukt per sysselsatt i Buskerud, ulike industrinæringer, 2010 Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Industri totalt Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Produksjon av møbler og annen Gummivare- og plastindustri, Produksjon av metaller Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Trelast-, trevare- og papirvareindustri Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Figuren viser at det innenfor produksjon av metallvarer, elektrisk utsyr og maskiner vi finner det høyeste bruttoproduktet per sysselsatt innenfor industrien. Også innenfor de ulike industrinæringene varierer det mye hvor arbeidskraftskrevende produksjonsvirksomheten er. Side 11 av 16

12 Figur 6: Bruttoprodukt- og sysselsettingsandeler i Buskerud, ulike industrinæringer, 2010 Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og Verftsindustri og annen transportmiddelindustri Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri Trelast-, trevare- og papirvareindustri Gummivare- og plastindustri, Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Produksjon av møbler og annen Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri Trykking og reproduksjon av innspilte opptak Produksjon av metaller 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % Sysselsetting som andel av total sysselsetting i industrien Bruttoprodukt som andel av total bruttoprodukt Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Av figur 6 ser vi at det er innenfor produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner vi finner den industrinæringen som har den høyest andelen på hele 26,6 prosent av industriens totale bruttoprodukt. Også denne næringen har flest antall sysselsatte, men sett i forhold til verdiskapingen i næringen er det relativt få sysselsatte (se figur 5). Side 12 av 16

13 Bedriftsstruktur i Buskerud Tall fra SSB viser at det var registrert bedrifter i Buskerud per 1. januar Av disse var det om lag 62 prosent som ikke er oppgitt å ha noen ansatte. I denne hovedgruppen vil alle enkeltmannsforetak med bare eier som eneste ansatt være plassert. Det vil si at hovedvekten av fylkets bedrifter består av små enheter, for eksempel selvstendig næringsdrivende / enkeltmannsforetak. Dette mønsteret gjenspeiler seg i bedriftsstrukturen i Norge, og er ikke et område hvor Buskerud skiller seg nevneverdig fra resten av landet. Tabell 3: Antall bedrifter i Buskerud, gruppert etter antall ansatte, Totalt Ingen ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og over Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Dersom man ser nærmere på hvordan bedriftsstørrelsene fordeler seg prosentvis kan man se at grupperingene på bedriftsstørrelse ikke endrer seg mye over tid men er relativt stabile. Tilsvarende tabell for Norge viser en prosentfordeling som ikke er særlig ulikt tabellen for Buskerud. Landsgjennomsnittet for kategorien "ingen ansatte" er på 60,8 prosent. Tabell 4: Andel bedrifter, gruppert etter antall ansatte, prosent, Buskerud Ingen ansatte 60,2 61,0 60,8 60,8 61,8 1-4 ansatte 21,5 21,2 21,5 21,8 21,4 5-9 ansatte 8,0 7,9 7,8 7,5 7, ansatte 5,2 5,1 5,0 5,1 5, ansatte 3,6 3,4 3,4 3,4 3, ansatte 1,0 0,9 1,0 1,0 0, ansatte 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 250 ansatte og over 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Side 13 av 16

14 Figur 7: Antall bedrifter i Buskerud, sektorfordelt, Bedrifter i alt Husholdningene/Personlig næringsdrivende Ikke-finansielle foretak Offentlig forvaltning Ideelle organisasjoner 371 Finansielle foretak 183 Uoppgitt/andre Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Over bedrifter sorterer under kategorien husholdninger/personlig næringsdrivende, og utgjør nærmere 50 prosent av de registrerte bedriftene i fylket. Majoriteten av disse har få eller ingen ansatte ut over eieren selv. De ikke-finansielle foretakene er i stor grad bedrifter med organisasjonsformer som for eksempel ASA eller ANS Videre er det drøye bedrifter innenfor offentlig forvaltning i fylket. Side 14 av 16

15 Figur 8: Antall bedrifter, sektorfordelt, , Norge og Buskerud Husholdningene/Personlig næringsdrivende Ikke-finansielle foretak 46,2 49,3 45,7 43,5 Offentlig forvaltning 5,8 5,3 Ideelle organisasjoner Finansielle foretak Uoppgitt/andre 1,5 1,3 0,8 0,6 0,0 0,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Hele landet Buskerud Kilde: SSB, bearbeidet av BFK Den sektorfordelte framstillingen av bedriftspopulasjonen i fylket viser at svært mange av fylkets foretak er personlig næringsdrivende bedrifter. Disse utgjør over 49 prosent av bedriftspopulasjonen i fylket og ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet for tilsvarende kategori. Dette er en indikasjon på at fylket kan ha en noe høyere andel med små og mellomstore bedrifter enn landsgjennomsnittet. Side 15 av 16

16 Referanseliste Statistisk sentralbyrå (2013): Økonomiske analyser 2/2013, Fylkesfordelt nasjonalregnskap Side 16 av 16

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013

Regional plan for verdiskaping og innovasjon. Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Regional plan for verdiskaping og innovasjon Orientering for Verdiskaping Vestfold 18. september 2013 Vestfolds plan er alles plan - lokale forhold kan dra nytte av felles satsing Sammen skal vi: Løse

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D

TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning A B C D s1 I hvor stor grad er din organisasjon opptatt av samfunnsansvar? På en skala fra Liten grad - stor grad TOTAL A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-,

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen

Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Så mye betyr havbruk i Nord-Norge..og litt i resten av landet. Roy Robertsen, Ingrid K. Pettersen, Otto Andreassen Capia Uavhengig informasjons- og analyseselskap Innhenting og tilrettelegging av data

Detaljer

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008

20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008. av 30. juli 2008 20.2.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/57 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 747/2008 2014/EØS/11/09 av 30. juli 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 716/2007

Detaljer

Et fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25.

Et fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25. Et fremtidsbilde Hva vil være typisk for vår region om 20 år? Morten Ørbeck, Østlandsforskning Radisson Blue Lillehammer hotell, 25. september 2013 1. Hvordan har arbeidsmarkedet endret seg siste 20 år?

Detaljer

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011

BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET. 2. kvartal 2011 BIRKENES SPAREBANK RAPPORTERING KREDITTOMRÅDET Kvartalsvis rapport til styret 2. kvartal 2011 UTVIKLING I VOLUM kvartalsvis 1. Fordelt på sektorer 2. Fordelt på bransjer 3. Fordelt på risikoklasse 4. Prising

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

Bruk av engelsk i norske bedrifter

Bruk av engelsk i norske bedrifter Contents 1 Hovedfunn 3 3 Bruk av engelsk i norsk næringsliv 13 4 Metode 7 Offisielt arbeidsspråk og konsernets / styrets betydning 1 Hovedfunn Hovedfunn Bruk av engelsk i norsk næringsliv 67 % av bedriftene

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling Tilleggsnotat til OE-rapport 2014-19 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold

Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for økonomi og ressursforvaltning Rapport Nr. 28 ISSN 0802-9210 Landbrukets betydning for sysselsetting og inntekt i Akershus og Østfold av Normann Aanesland

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata

Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata Pål Børing Sveinung Skule Arbeidsnotat 3/2013 Arbeidsnotat

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse

BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Økonomiske analyser 3/99 BNP og husholdningenes inntekter BNP og husholdningenes inntekter: En regional analyse Hege Marie Edvardsen Er det slik at verdiskapingen finner sted i distriktene, mens inntektene

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010

Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010. av 10. august 2010 Nr. 58/524 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 715/2010 2015/EØS/58/61 av 10. august 2010 om endring av rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til tilpasninger

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 3 /2014 Tone Cecilie Carlsten, Espen Solberg, Pål Børing, Kristoffer Rørstad Tysk språkkompetanse rangeres høyt En større kartlegging blant NHOs medlemsbedrifter

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000

Detaljer

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med?

Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? NOKUT-fagkonferanse januar 2013 Hvem flytter til Norge og hva jobber de med? Helge Næsheim 1 Landbakgrunn EU-land i Øst-Europa PIGS (Portugal, Italia, Hellas, Spania) Utvalgte arabiske land (Tunis, Libya,

Detaljer

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen Spenning [V] Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen FASIT dagene 2009 Clarion Hotel Oslo Airport - Gardermoen 9. desember 2009 09h40 10h10 Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Entreprenørskap i Norge noen tall Andelen selvstendig næringsdrivende i Norge: Årlig startes

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder

Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Skader i bygg og anlegg - Utvikling og problemområder Stig Winge og Bodil Mostue, Direktoratet for arbeidstilsynet Hans Magne Gravseth, NOA/Statens arbeidsmiljøinstitutt Datagrunnlag Arbeidstilsynets register

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug

Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug Hvordan sikre øvrig norsk produksjon gjennom oljealderen? Chr. Anton Smedshaug Sentralbanksjefens tale 2013 Fra 12.4 % til 9.2 % industrisysselsetting 3000000 2500000 Sysselsatte i andre sektorer Sysselsatte

Detaljer

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Innhold Noen definisjoner og sammenhenger Basert på basis

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Verdiskapingsanalyser for Agder

Verdiskapingsanalyser for Agder Prosjektrapport nr. 31/2002 Verdiskapingsanalyser for Agder Kenneth Andresen, Jørn A Cruickshank, Rune Jamt, Nina Jentoft og Arild Vangstad Tittel Forfattere Verdiskapingsanalyse for Agder Kenneth Andresen,

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

4. kvartal og året 2013 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 4. kvartal og året Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHO/Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold Tabell 1: Tabell

Detaljer

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn

Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant ledere i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner. Politikk & samfunn Spørreundersøkelse om fremtidig reisemønster blant e i Vefsn, Grane og Hattfjelldal kommuner Innhold Om undersøkelsen 3 2 Dagens reisevaner 0 3 Reisepreferanser 9 Konsekvenser for reisevirksomhet ved nedleggelse

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015 1 EKSPORTEN I OKTOBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Oktober 2015 Verdiendring fra okt. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 74 001-13,6

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Statistikk. Folkemengde totalt

Statistikk. Folkemengde totalt Statistikk Folkemengde totalt 1 Antall barn og unge 0-19 år 2 Antall eldre, 67 år og eldre 3 Fremskrevet folkemengde totalt 4 Fødselsoverskudd 5 Netto innflytting 6 Folketilvekst 7 Barnehagedekning (1-2

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag

Fylkesvise økonomiske virkninger av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Forfatter: Petter Dybedal Oslo 2003, 40 sider Sammendrag: Fylkesvise økonomiske av reiseliv i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag Hovedtrekk i analyseverktøyet Med utgangspunkt i det nylig avsluttede

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden?

Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? 1164516 Hvem skal eie norsk matindustri i fremtiden? Oppsummering av «Mat og industri 2012» 17. Oktober 2012 Ivar Pettersen, NILF Norges største industri Nødvendig ledd i leveringskjeden Mat og industri

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL STEP ARBEIDSNOTAT STEP - Senter for innovasjonsforskning Postadresse/Besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Telefon: 22 86 80 10 Telefaks: 22 86 80 49 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 2. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard

Hallingtinget 26.10.2012. Knut Arne Gurigard Hallingtinget 26.10.2012 Hallingdal sentralt i Sør-Norge Fv50 Rv52 Rv7 Flå Transportkorridor 5 Konsetptvalutgreiing (KVU) for Ringeriksbanen er skrinnlagt. Ei vidareføring av KVU-arbeidet for Ringeriksbanen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7

Innledning... 3. 2. Omsetning i matvareindustrien... 7 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. Omsetning i primærleddene... 4 1.1 Omsetning innen landbruksnæringen... 4 1. Produksjonsverdi-/omsetning innen fiske/fangst og havbruk... 6. Omsetning i matvareindustrien...

Detaljer

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble

Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge. Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hvorfor prosessindustrien har en framtid i Norge Anne Margrete Blaker, Styremedlem i Vekst i Grenland og ordfører i Bamble Hva er prosessindustri? 2 Hva lager prosessindustrien? 3 ineralgjødsel Såpe Papir

Detaljer