Den økonomiske situasjonen foran tariffoppgjøret. Roger Bjørnstad Virke 5. mars 2019

Transkript

1 Den økonomiske situasjonen foran tariffoppgjøret Roger Bjørnstad Virke 5. mars 2019

2 Nær konjunktur - nøytral situasjon

3 Svikt i konsumet

4 Siste tall som tegner makrobilde 2017* 2018* 2019** BNP Fastlands-Norge 2,0 2,2 2,7 Privat konsum 2,2 2,0 2,4 Offentlig konsum 2,5 1,5 1,8 Bruttoinvesteringer, F.N. 7,0 0,7 1,9 Petroleumsinvesteringer -3,8 3,3 13,2 Eksport, tradisjonell 1,7 2,5 3,3 Sysselsetting 1,1 1,5 1,1 Arbeidsledighet 4,2 3,8 3,8 KPI 1,8 2,7 1,8 Lønn 2,3 2,8 3,2 Pengemarkedsrente 0,9 1,1 1,3 Valutakurs (I -44) -0,8 0,1-0,6 Kilde: SSB og Norges Bank (valutakurs). * Foreløpige nasjonalregnskapstall for 2017 og ** Siste anslag fra SSBs konjun ktu ranalyser (desember 2018)

5 Hovedkursen for lønnsveksten Lønnsnivået må være langs hovedkursen. Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1. Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2. Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og lønnsnivået i industrien. Aukrust -utvalget, 1966 Konkurranseevnen må sikres gjennom konkurransekraft: Internasjonalt Nasjon alt Odd Aukrust,

6 Hovedkursen for lønnsveksten Lønnsvekst i tjenestenæringene Produktivitetsvekst i industrien + Eksportprisvekst for industrien = Lønnsvekst i industrien = Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og industrien

7 Konkurranseevnen kraftig forbedret også i Lønnskostandsandeler inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Industri *

8 Produktivitet (bruttoprodukt per timeverk). 1970=1 Men hvordan får arbeiderne del av gevinstene i tjeneste - næringene? 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Kilde: SSB 0 Industri Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge unntatt industri

9 Hovedkursen for lønnsveksten Lønnsvekst i tjenestenæringene Produktivitetsvekst i industrien + Eksportprisvekst for industrien = Lønnsvekst i industrien = - Lønnsvekst i tjenester - Produktivitetsvekst i tjenester + Importprisvekst - Konsumprisveksten Konsumprisveksten = Reallønnsveksten

10 Hovedkursen for lønnsveksten Lønnsvekst i tjenestenæringene Produktivitetsvekst i industrien + Eksportprisvekst for industrien = Lønnsvekst i industrien = - Lønnsvekst i tjenester - Produktivitetsvekst i tjenester + Importprisvekst - Konsumprisveksten Konsumprisveksten Reallønnsveksten Produktivitetsvekst i industrien + Produktivitetsvekst i tjenester + = Bytteforholdsgevinster

11 Står ikke bra til utenfor frontfaget 100 Lønnskostandsandel inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Markedsrettet virksomhet Fastlands -Norge ,0 Lønnskostandsandel inkludert selvstendiges arbeidsinntekt. Markedsrettet virksomhet Fastlands -Norge ,0 85, ,0 82, ,0 79, , * 76,0 74,0 72,0 70,0 68,0 Gjennomsnitt Gjennomsnitt Gjennomsnitt ,2

12 Tapt lønnsvekst 0,0-2,0-4,0 Lønnsvekst i forhold til verdiskaping fra gjennomsnittet i perioden Prosentpoeng Gjennomsnitt Gjennomsnitt Tapt reallønnsvekst kan skyldes: 1. Manglende beskatning av grunnrente Relativt godt håndtert i Norge 2. Markedsmakt og monopolprofitt Bedre konkurransepolitikk Bedre forbrukerpolitikk -6,0-8,0-10,0-12,0-6,4-11,5 3. Sosial dumping Tiltak for å bedre det organiserte a rbe idslive t Tilta k m ot sosia l dum ping og a rbe idslivskrim ina lite t -14,0

13 Samlet årslønnsvekst. Privat sektor Desil 1 Desil 2 Desil 3 Desil 4 Desil 5 Desil 6 Desil 7 Desil 8 Desil 9 Desil 10

14 Konsekvens for lønn Reell lønnsutvikling i privat sektor ,15 1,1 1,05 1 0,95 0, Desil 1 Gj.s. Desil 2-10 Kilde: SSB

15 Hva skjer nederst i lønns - fordelingen i privat sektor? Bård Jordfald og Ragnar Nymoen

16 Landbakgrunn for de lavest lønte i privat sektor Kilde: SSB lønnsstatistikk, Jordfald og Nymoen

17 Alder etter landbakgrunn Kilde: SSB lønnsstatistikk, Jordfald og Nymoen 17

18 Sysselsettingsandel blant unge Men unge med lavere sysselsetting 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, år Menn år Kvinner år Menn år Kvinner år Menn år Kvinner

19 P10 etter næring 2012 Detaljhandel ( Nace 47) Agentur- og engroshandel (Nace 46) Sosiale omsorgstjenester uten botilbud (Nace 88) Arbeidskrafttjenester (Nace 78) Landtransport og rørtransport (Nace 49) Serveringsvirksomhet (Nace 56) Handel med og reparasjon av motorvogner ( Nace 45) Helsetjenester (Nace 86) Rengjøringsvirksomhet (Nace 81.2 ) Overnattingsvirksomhet (Nace 55) Omsetning og drift av fast eiendom (Nace 68) Undervisning (Nace 85) Annen personlig tjenesteyting (Nace 96) Sports- og fritidsaktiviteter m.m (Nace 93) Annen forretningsmessig tjenesteyting (Nace82) Ligger over P10 i lønn P10 og under Kilde: SSB lønnsstatistikk, Jordfald og Nymoen

20 Andel voksne (30 år+) som er P10ere næring etter Serveringsvirksomhet Annen personlig tjenesteyting Overnattingsvirksomhet Arbeidskrafttjenester Sports- og fritidsaktiviteter m.m Detaljhandel Landtransport Tjenester eiendomsdrift (inkludert renhold) Annonse- og markedsundersøkelser Sosiale omsorgstjenester uten botilbud Kilde: SSB lønnsstatistikk, Jordfald og Nymoen

21 Kvinneandel går ned Kvinner utgjør drøyt halvparten, men er fortsatt overrepresentert. Drøyt halvparten jobber deltid. Deltid er overrepresentert Andre kjennetegn Salgs-, service- og omsorgsyrker og yrker uten krav til utdanning dominerer Uorganiserte arbeidstakere i uorganiserte bedrifter dominerer. Stadig færre av dem jobber i en virksomhet med tariffavtale. Tre av fire jobbet i en virksomhet uten tariffavtale i 2012, mot fire av ti i De er sjeldent organisert i et fagforbund Kilde: SSB lønnsstatistikk, Jordfald og Nymoen

22 Økt ulikhet bør bekymre Hva kan trues? De m okra ti og m e dvirkn in g Tillit Samordnet lønnsdannelse Integrering Velferdsstaten Frihandel EØS

23 Takk for meg! tlf

24 Hvem er de lavest lønte, hvor jobber de og hva har endret seg? Desil1/P10 versus tariffmessige definisjoner av lav lønn Lønnsstatistikken 2000 dekning) ( koblet på landbakgrunn, AFP Våre avgrensninger Utelatt åringene, dvs. at man må være 20 eller eldre for å være med Deltidsproblematikken timelønn og avtalte arbeidstid Tar med deltid, men ikke de aller yngste