got PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V. 1947

Transkript

1 NORGES OFFISI ELLE STATIST' KK. XI. 25. ta? got NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V Statistique industrielle: 1. Données sur la production industrielle en 1948 (5956 &dbl.). 2. Données des etablissements industriels en 1947 (18398 kohl.). UTG ITT AV STATISTISK SENTRALBYRA OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO Pris kr. 2,00.

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt Nr Syketrygden (Assurance-mcdadie nationale.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents pour les travailleurs de l'industrie.) Kommunevalgene (Elections pour les conceits c,cnnmunaux et municipaux.) Kriminalstatistikk 1945 og (Statistigue de la criminalité.) Norges kommunale finanser (Finances des communes.) Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) Syketrygden (Assurance-maladie nationale.) Skattestatistikken (Répartition d'imp6ts.) Rekke X. Trykt Nr Statistisk-økonomisk oversikt over året (Aperçu de la situation économique.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) Meieribruket i Norge (L'industrie laitiere de la Norvege.) Forsikringsselskaper (Sociétés d'assurances.) Veterinærvesenet (Service vétérinaire.) Norges bergverksdrift (Mines et usines.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) Statistiske oversikter (Résumé rétrospectif.) Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et medical.) Norges industri (Statistigue industrielle.) Sinnssykehusenes virksomhet 1943, 1944, (Statistique des hospices d'aliénés.) Fagskolestatistikk 1944/ /47. (Ecoles professionnelles.) Bøndenes bruttoformue og gjeld 1940, 1944 og (Fortune et dette des propriétaires.) Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'etat.) Arbeidslønninger (Salaires des ouvriers.) Norges handel (Commerce.) Industriarbeidertrygden (Assurances de l' Etat contre les accidents pour les ouvriers industriels.) Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v (Dette etc. des communes.) Skolestatistikk (Instruction publigue.) Norges postverk (Statistigue postale.) Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene (Rapport sur l'état sanitaire et médical.) Alkoholstatistikk (Statistigue de l'akool.) Norges kommunale finanser (Finances des communes.) Folkemengdens bevegelse (Mouvement de la population.) 195. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) Sinnssykehusenes virksomhet (Statistigue des hospices d'alignés.) Statistisk årbok (Annuaire statistigue de la Norvege.) Trafikkulykker (Accidents de circulation.) Norges fiskerier (Grandes péches maritimes.) Norges elektrisitetsverker (Usines d'éléctricité.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 25. NORGES INDUSTRI PRODUKSJONSSTATISTIKK 1948 OG OPPGAVER OVER INDUSTRIBEDRIFTER UNDER LOVEN OM ULYKKESTRYGD FOR INDUSTRIARBEIDERE M. V Statistique industrielle: I. Données sur la production industrielle en 1948 (5956 établ.). 2. Données des établissements industriels en 1947 (18398 établ.). UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1950

4 Rikstrygdeverket har utgitt industristatistikk for: Arene , se Norges Offisielle Statistikk, rekke IV, nr. 99 Aret 1900, -»- # V, # 58 Arene , _...*» V, * 77 Aret 1905, --*- * V, * 97 Arene , -»-* V,» 120 Aret 1908, --*-- * V, * , -*--» V, * , -*-- * V, * , -»- * V, * , -»-» VI,» , -»--» VI,» , -»-» VI,» , -»-,» VI,» 125 Arene , -#- # VI,» 162 Året 1918, -*-, * VII, * 5 For årene 1919 og 1920 er ingen statistikk utgitt. Statistisk Sentralbyrå har utgitt statistikken for: Aret 1921, se Norges Offisielle Statistikk, rekke VII, nr , -4-» VII,» , -»-» VII, , --» # VII, ): , -»-» VIII,» , -»-» VIII,» , -»- # VIII, # I TO Arene ,»» f VIII,» 161 Aret 1930, -»-» VIII,» ,»» IX,» I 1932, -»-» IX,» , -»-» IX,» , -»- # IX,» , -»-» IX,» ,.».» IX,» , -»-» IX,» ,.,» IX,» 188 X, 1939, -»-»» i6 1940, -»-» X,» ,»» X,» , -»-» X,» , -»-» X,» I o8 1944,».» X,» , -»-» X,» , -»-» X,» i8o 1947, -»-» XI,» 9 Grondahl & Sons boktrykkeri. Oslo.

5 Forord. (Norges industri 1948» inneholder to sett oppgaver, for det første statistikk over industriens produksjon m. v. i 1948 og for det annet oppgaver over arbeidstimer, utbetalt lønn, drivkraft m. v. i 1947 ved alle de industribedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere. Ved siden av hovedtabellene er det skrevet en innledning med en rekke oversiktstabeller. På grunn av mangel på arbeidshjelp og trykningsvansker er denne publikasjon blitt forsinket. Statistikken for 1948 er utarbeidd under ledelse av førstesekretær fru Ingrid Hertzberg Johnsen. Statistisk Sentralbyrå.mars Petter Jakob Bjerve. A. Skoien.

6 Innhold. Innledning 1 Produksjonsstatistikk Ulykkestrygdepliktige industribedrifter i Tabeller: Tabell 1. Oversikt I 33 Tabell 2. Oversikt II 36 Tabell 3. Detaljerte oppgaver over produksjon, råstofforbruk m. v. i Tabell 4. Oppgaver over anskaffelser i industrien i Tabell 5. Oppgaver over reparasjoner og vedlikehold i industrien i Tabell 6. Industribedrifter under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere m. v Si de Følgende standardbetegnelser er brukt i tabellene: oppgave mangler eller kan ikke gis. - null, eller mindre enn %.

7 Table des matiéres. Introduction. 1 Statistique de la production industrielle, année Statistiques sur les établissements industriels sous l'off ice Royal des assurances ouvriéres contre les accidents en Pages Tableaux: Tableau 1. Aperçu general I 33 Tableau 2. Aperçu general II. 36 Tableau 3. Données detainees sur la production, la consommation de matiéres premières, etc. en Tableau 4. Données sur les investissements industriels en matiére de capital fixe en Tableau 5. Données sur entretiens etc. industriels en Tableau 6. Etablissements industriels sous l'off ice Royal des assurances ouvriéres contre les accidents en

8 Oversikt. Innledning. Oppgavene over timeverk, utbetalt lønn, drivkraft m. v. fra de bedrifter som går inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere, har med et par avbrytelser vært utgitt årlig siden Til og med 1918 ble denne statistikk utarbeidd ay: Rikstrygdeverket. Oppgavene for 1919 og 1920 ble ikke bearbeidd. Fra 1921 av ble statistikken overtatt av Statistisk Sentralbyrå, som siden har offentliggjort den hvert år, unntatt årene , da Byrået manglet bevilgninger til arbeidet. I publikasjonen for 1921 er det gjort utførlig rede for omfanget av denne industristatistikk. I 1922 gikk en over til en ny gruppeinndeling av bedriftene, noe som er omtalt nærmere i publikasjonen for det året. Siden 1927 har Byrået også utarbeidd en industriell produksjonsstatistikk. Denne statistikken tar stort sett bare med de bedrifter hvor det er blitt utført minst timeverk i året. Men i enkelte industrigrupper er grensen satt lavere for å få en bedre representasjon, for sagbruk f. eks. er den satt til timeverk. Produksjonsstatistikken for 1947 omfattet oppgaver fra bedrifter eller 30.3 pst. av industristatistikkens bedrifter. Likevel er omfanget av produksjonsstatistikken større enn tallet på bedrifter gir uttrykk for, da de bedrifter representerte hele 81.2 pst. av det samlede antall timeverk i industristatistikken. Om en holder utenfor de av industristatistikkens industrigrupper som ikke er tatt med i produksjonsstatistikken, viser det seg at produksjonsstatistikken omfatter 89.9 pst. av de utførte timeverk etter industristatistikken. (Se tabell I). I de fleste industrigrupper ligger prosenttallet mellom 90 og 100 pst. av timeverkene. I treindustrien er imidlertid andelen langt lavere (i 1947: 76.2 pst.). Dette skyldes særlig det store antall små sagbruk som ikke blir tatt med i produksjonsstatistikken. Heller ikke industristatistikken gir et fullstendig bilde av industrien, for den får med oppgaver bare fra bedrifter som bruker leid arbeidskraft og fra bedrifter som bruker dampkjeler eller mekanisk drivkraft. Foruten at produksjonsstatistikken bare omfatter de større industribedrifter, mangler den også oppgaver fra bedrifter i enkelte grupper som er med i industristatistikken. Disse er: Torv, leire-, sand- og grusdrift, pukkverk, skiferbrott, glassliperier, galvanoplastiske anstalter, barkemøller, horn- og beinindustri, fargerier, renserier, vaskerier, bakerier og konditorier, meierier og ysterier, slakterier og tilberedning av fiskemat og bygge- og anleggsvirksomhet. For meierier og ysterier blir det gitt ut en særlig publikasjon: «Meieribruket i Norge.»

9 2 Tabell I. Antall timeverk i industri- og produksjonsstatistikken Industrigrupper Alle grupper I. Malm- og metallutvinning II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri.. IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri V. Olje- og fettindustri VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier Timeverk etter industristatistikken' 1947 timeverk woo Timeverk etter produksjonsstatistikken 1947 timeverk Timeverk Timeverk etter produk- etter produksjonsstati- sjonsstatistikken i stikken i pst. av time- pst. av timeverk etter verk etter industrista- industristatistikken tistikken Utførte timeverk ved alle grupper som ikke er med i produksjonsstatistikken er trukket fra i tallene for industristatistikken. For elektrisitetsverkene ble det tidligere utarbeidd en særlig tilleggsoppgave i forbindelse med produksjonsstatistikken, men nå blir det gitt ut en egen statistikk for elektrisitetsverkene i samarbeid med Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen og Norske Elektrisitetsverkers Forening. De forskjellige oppgaver som blir innsamlet til produksjonsstatistikken er omtalt nærmere i <Norges Industri 1927» side 3. Senere har en sløyfet et par spørsmål i oppgavene. Dette er gjort nærmere rede for i tidligere utgaver. Fra og med 1948 inneholder denne publikasjon også oppgaver over industriens utgifter til anskaffelser, reparasjoner og vedlikehold, se side 21. Denne statistikk bygger på samme bedriftsgrunnlag som produksjonsstatistikken. En har i denne årgang sløyfet oppgavene over bygge- og anleggsvirksomheten. Produksjonsstatistikk Produksjonsstatistikken for 1948 har samme omfang som i tidligere år. Resultatene er fordelt på 3 hovedtabeller. Tabell 1, side 33, gir en oversikt over bruttoproduksjonsverdi, verdi av råstoffer, brensel og hjelpestoffer m. v., bearbeidelsesverdi, utbetalte lønninger, aksjekapital og forsikringsverdier i de enkelte industrigrupper. Tabell 2, side 36, gir med unntak for kapitalverdiene - de samme oppgavene, men mer spesifisert. Denne tabell inneholder

10 3 Tabell II. Oversikt over hovedresultatene Antall bedrifter Antall funksjonærer Gjennomsnittlig arbeidertall i året Timeverk utført av arbeidere 1000 t.v aveproduksjon for egen regning' mill. kr. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid..... Godtgjørelse for leiearbeid Bruttoproduksjonsverdi.. Utbetalt lønn til funksjonærer Utbetalt lønn til arbeidere av brukt råstoff til prod. for egen regn. og reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer Betalt i leie for elektrisk kraft Betalt for bortsatt arbeid Bearbeidelsesverdii.. Brannforsikringsverdi av fabrikkbygninger og maskiner Brannforsikringsverdi av lager Antatt verdi av ikke brannforsikret fast eiendom.. Innbetalt aksjekapital'. Relative tall Produksjonsindeks Timeverk utfort av arbeidere Gjennomsnittlig arbeidertall i året Antall funksjonærer av prod. for egen regning. Godtgjorelse for reparasjonsarbeid og leiearbeid Utbetalt lønn til funksjonærer.. Utbetalt lønn til arbeidere... av brukt råstoff til prod. for egen regning og til reparasjonsarbeid Kjøpt emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon Brukt brensel og hjelpestoffer.. Betalt i leie for elektrisk kraft Bearbeidelsesverdi 97.3 Bruttoproduksjonsverdi Inkl. produksjons- og omsetningsavgifter til Staten. Se notene 1 og 2 side Rettet. 3 De tall som var ført opp i publikasjonene til og med 1938, er redusert med 60 mill. kr., A/S Rjukanfos' aksjekapital, da Norsk Hydros aksjekapital også var tatt med.

11 4 også oppgaver over tallet på bedrifter, arbeidere, funksjonærer og timeverk utført av arbeidere. I tabell 3, side 42, er det gitt detaljerte oppgaver over mengde og verdi av de enkelte produkter, brukte råstoffer og forbruk av brensel og hjelpestoffer i de enkelte industrier. For å gi et bilde av utviklingen i industrien er det utarbeidd en del oversiktstabeller med tilbakegående oppgaver, tabell II VI, og dessuten tabeller som viser industriens geografiske fordeling, tabell VII og VIII. Oversikt over hovedresultatene. For alle industrigrupper under ett er det i tabell II side 3 gitt et sammendrag av de oppgavene som blir samlet inn til produksjonsstatistikken. De viktigste data er også regnet om til relativtall med basis 1938 = 100. Etter hvert som tilførslene av råvarer og drivstoffer økte og maskin- og anleggskapitalen ble fornyet og utbygd, økte virksomheten i industrien fra det bunnivået den var kommet ned på i Produksjonsindeksen passerte førkrigsnivået i 1947 og i 1948 lå den 28.3 pst. over nivået i Tallet på bedrifter som er med i produksjonsstatistikken økte med eller 32 pst. fra 1938 til Denne øking skyldes dels nystartinger og dels at små bedrifter har utvidd slik at de er kommet over den grense med hensyn til arbeidertall som er satt for produksjonsstatistikkens bedrifter. Av tabellen framgår det at verdioppgavene er økt betraktelig mer i forhold til før krigen enn de mengdeoppgavene som er gitt. Bruttoproduksjonsverdien, dvs. summen av verdi av produksjon for egen regning og godtgjørelse for reparasjons- og leiearbeid, la således i pst. over nivået i 1938 mens det tilsvarende prosenttall for produksjonsindeksen som før nevnt var 28.3 og for utførte timeverk var tallet Fra 1947 til 1948 økte bruttoproduksjonsverdien med 19.5 pst. mens produksjonsindeksen økte med 11.6 pst. Ellers frambyr tabellen det generelle trekk at økingen i alle tallstørrelsene fortsatte i 1948, men at økingstakten fra 1947 til 1948 var mindre enn fra 1946 til I forhold til før krigen har det vært størst øking i posten godtgjørelse for reparasjonsarbeid. Det meste av dette beløpet faller på jern- og metallindustrien. Særlig er det de mekaniske verksteder, skipsverftene og bilverkstedene som har hatt meget reparasjonsarbeid etter krigen. Reparasjonsarbeidets relative andel av bruttoproduksjonsverdien har dog vist tegn til tilbakegang de siste årene. Godtgjørelse for reparasjonsarbeid utgjorde således 7.5 pst. av bruttoproduksjonsverdien i 1946, 6.6 pst. i 1947 og 5.9 pst. i I 1938 var tallet 4.3 pst. Utgiftene til brensel og hjelpestoffer var i 1948 mer enn tre ganger så store som i Omleggingen fra bruk av fast til bruk av flytende brensel har fortsatt i Mens kullforbruket i 1948 bare var 47 pst. av forbruket i 1938, var forbruket av brenseloljer nesten 10 ganger så stort. (Se tabell III, side 5). Denne omleggingen skyldes at i forhold til før krigen har prisstigningen på kull etter krigen vært større enn prisstigningen på brenseloljer. Det er særlig cellulose-

12 5 Tabell III. Forbruk av brensel og hjelpestoffer. Kull' Trekull Koks og Binders' Ved Tory Gass' Bensin brenseloljer. Karbid Smøreoljer Pussegarn Sprengstoff a enhet Il favn m m kr kr kr I alt Kull og koks som er brukt til gassframstillingen ved gassverkene og som reduksjonsmateriale ved smelteverkene, er ikke regnet med her, men ført opp under råstoff i tabellene. 2 Gassverkenes forbruk av gass og koks av egen produksjon er ikke regnet med i Omfatter bl. a. sag- og kutterflis, surstoff og andre kjemikalier. 4 Gjelder Bensinmengden er beregnet. og papirindustrien som har gått over til oljefyring. Det er også disse industriene som har det største brenselforbruket. Summen av utgiftene til råstoffer, brensel og hjelpestoffer, emballasje og råstoff til emballasjeproduksjon, elektrisk kraft og bortsatt arbeid var mill. kr. i Trekkes dette beløpet fra bruttoproduksjonsverdien, får vi bearbeidelsesverdien som var mill. kr., en eking fra 1947 på 15.6 pst. og fra 1938 på pst. Bearbeidelsesverdien gir uttrykk for den verdiøking rkuaterialene har fått gjennom det industrielle arbeid som består av samvirke mellom maskin- og anleggskapitalen, arbeidsredskapene og den menneskelige arbeidskraft. Av tabell II framgår det at bearbeidelsesverdien er økt mer i forhold til før krigen enn utbetalte lønninger til arbeidere og funksjonærer. Lønningenes andel i bearbeidelsesverdien var således 42.5 pst. i 1948 og 42.4 pst. i 1947 mot 50 pst. i Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidelsesverdi er her regnet til markedspris, dvs, den er regnet inklusive avgifter til staten, men eksklusive subsidier som mottas fra staten. En oversikt over avgifter og subsidier i industrien er gitt på side 19. Den absolutte og relative fordeling av bearbeidelsesverdien på de enkelte industrigrupper er gitt i tabell IV. For en stor del som følge av krigsødeleggelsene ved vår største jernmalmprodusent A/S Sydvaranger er den relative andel i bearbeidelsesverdien for gruppen malm- og metallutvinning gått ned fra ca.

13 6 Tabell IV. Bearbeidelsesverdien i de enkelte industrigrupper. Hovedgrupper Bearbeidelsesverdi Alle grupper Mill. kr = I. Malm- og metallut- Mill. kr vinning = Pst. av total II. Jord- og steinindu- Mill. kr. stri = 100 Pst. av total III. Jern- og metallindu- Mill. kr. stri = 100 Pst. av total IV. Kjemisk og elektro- Mill. kr. kjemisk industri = 100 Pst. av total V. Olje- og fettindustri. Mill. kr = 100 Pst. av total VI. Gassverk Mill. kr = Pst. av total VII. Treindustri... Mill. kr = 100 Pst. av total VIII. Tremasse-, cellulose- Mill. kr og papirindustri = Pst. av total IX. Lær- og gummivare- Mill. kr. industri = 100 Pst. av total X. Tekstilindustri... Mill. kr = 100 Pst. av total XI. Bekledningsindustri Mill. kr = 100 Pst. av total Nærings- og nytelses- Mill. kr. middelindustri = 100 Pst. av total XIII. Polygrafisk industri Mill. kr. og bokbinderier. 1938= 100 Pst. av total

14 7 10 pst. for krigen til 5.3 pst. i Den største øking i andelen viser tremasse-, cellulose- og papirindustrien som har nytt godt av gunstige aysetningsforhold og høye priser på produktene etter krigen. De viktigste hjemmeindustriene, jern- og metallindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien har også økt den relative andel i bearbeidelsesverdien i forhold til før krigen. Timeverk utført av arbeidere viser litt mindre øking i forhold til før krigen enn tallet på sysselsatte arbeidere. Utførte timeverk pr. arbeider var således i 1948, i 1947 og i En del av denne nedgangen skyldes gjennomføringen av 3 ukers ferie etter krigen. Tallet på funksjonærer er økt sterkere enn tallet på arbeidere. Mens det i 1938 var 7.6 arbeidere pr. funksjonær, var det tilsvarende tallet 6.4 i 1947 og 5.9 i Funksjonærtallet for 1948 er dog ikke helt sammenliknbart med tallene for tidligere år, da det i 1948 var en del endringer i formuleringen av spørsmålet angående funksjonærer på det oppgaveskjema produksjonsstatistikken bygger på. I tabell II er det også oppgaver over innbetalt aksjekapital, brannforsikringsverdier og antatt verdi av ikke brannforsikret eiendom. Disse oppgavene gir ikke noe fullstendig uttrykk for den kapital industrien arbeider med. Det er heller ikke godt å si hvor meget av økingen i verdiene de siste årene skyldes oppvurdering som følge av prisstigningen og hvor meget som skyldes reell øking av kapitalen. Den store øking i lagerverdien de siste årene skulle dog tyde på at industrien i stor utstrekning har hatt hove til å foreta en reell øking av lagrene i forhold til bunnivået ved frigjøringen. Etter krigen har det også vært foretatt store investeringer i industriens faste kapital. Ifølge Byråets investeringsstatistikk var de samlede bruttoinvesteringer (ekskl. lager) i produksjonsstatistikkens bedrifter i årene mill. kr. (se side 23). Arlig produksjonsindeks m. v. På grunnlag av oppgavene i produksjonsstatistikken beregner Byrået en årlig volumindeks for industrien. Resultatet av beregningene for 1948 er gitt i tabell V hvor det også er tilbakegående oppgaver. I forhold til 1947 er produksjonen økt i alle industrigrupper med unntak for kjemisk og elektrokjemisk industri, som viser en liten nedgang. Den viktigste bedrift i denne gruppen er Norsk Hydro. Oppgavene til produksjonsstatistikken fra denne bedrift gjelder regnskapsåret 1. juli-30. juni, slik at oppgavene for 1948 egentlig gjelder 1: juli juni Det var i denne periode industrien var hardest ramt av kraftmangelen som følge av tørken sommeren og høsten Dette gir en forklaring på nedgangen i denne industrigruppen. Indekstallet for hele industrien økte med 11.6 pst. fra 1947 til 1948 mot 18.3 pst. fra 1946 til Den største økingen fra 1947 til 1948 faller på olje- og fettindustrien med 33.8 pst. Denne industri er for en stor del avhengig av utbyttet av fiskeriene, og i 1948 var det rekordår for oppfisket kvantum sild. Stor øking viste også

15 8 Tabell V. Årlig produksjonsindeks 1938=100). Industrigrupper Produksjonsmiddelindustri: I alt '105.7 i For eksportmarked For hjemmemarked '107.5 ' Konsumpsjonsindustri: I alt ' For eksportmarked '119.7 ' For hjemmemarked ' Eksportindustri i alt , Hjemmeindustri i alt " I. Malm- og metallutvinn II. Jord- og steinindustri III. Jern- og metallindustri IV. Kjemisk og elektr.kj. ind V. Olje- og fettindustri ' VI. Gassverk VII. Treindustri VIII. Papirindustri IX. Lær- og gummivareind X. Tekstilindustri XI. Bekledningsindustri XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri XIII. Polygr. ind, og bokb Rettet. Alle grupper '107.1' papirindustrien og bekledningsindustrien. Av de enkelte industrigruppene var det i 1948 bare malm- og metallutvinning og gassverkene som hadde lavere produksjonsnivå enn før krigen. Av gruppen malm- og metallutvinning var metallutvinningen kommet opp på førkrigsnivået mens malmutvinningen lå langt under dette nivået. Dette skyldes vesentlig de før nevnte krigsødeleggelsene ved vår største jernmalmgruve, men også produksjonen av svovelkis lå i 1948 under førkrigsnivået. De høyeste indekstall i forhold til før krigen viste de typiske hjemmeindustriene jern- og metallindustri, treindustri, lær- og gummivareindustri og tekstilindustri. Blant de industriene som viste lavest indekstall var foruten malm- og metallutvinning også kjemisk og elektrokjemisk industri som begge er typiske eksportindustrier. Papirindustrien som også er eksportindustri, lå godt over nivået i 1938 og 1939 og var kommet opp på samme nivå som i toppåret Innen papirindustrien er det særlig papir- og papirvarefabrikkene som liar økt produksjonen. Tremasse- og celluloseproduksjonen var i 1948 ennå ikke kommet opp på førkrigsnivået. Etter krigen er en forholdsvis større del av tremasse- og celluloseproduksjonen gått til innenlandsk papirproduksjon enn før krigen. «Eksportandelen» av tremasse- og celluloseproduk-

16 9 sjonen, dvs, den prosentdel av produksjonen som gikk til utførsel, sank således for tremasse fra 57.3 pst. i 1938 til 48.4 pst. i 1948 og for cellulose fra 56.8 pst. i 1938 til 35.8 pst. i For hele eksportindustrien under ett økte indekstallet med 14.2 pst. fra 1947 til 1948 og kom dermed opp på førkrigsnivået. Indekstallet for hjemmeindustrien økte med 10.7 pst. i samme tidsrom og lå i 1948 vel 40 pst. over nivået. En fordeling av industrien på produksjonsmiddelindustri og konsumpsjonsindustri viser at de industriene som produserer konsumvarer i 1948 hadde høyere produksjon i forhold til for krigen enn de industriene so m produserer produksjonsmidler. Økingen i indekstallet for produksjonsmiddelindustrien fra 1947 til 1948 var dog større enn økingen i indekstallet for konsumpsjonsindustrien, nemlig henholdsvis 13.8 og 8 pst. Ved å sammenlikne oppgavene over produksjonsindeksen med oppgavene over utførte timeverk og tallet på sysselsatte arbeidere får vi et uttrykk for hvorledes produksjonen pr. arbeidsinnsats har utviklet seg etter krigen i forhold til før krigen. Følgende oppstilling viser utviklingen (1938 = 100): A. Produksjonsindeks B. Utførte timeverk C. Sysselsatte arbeidere Produksjon pr. timeverk (-11) Produksjon pr. sysse1satt(04) Spørsmålet om produksjon pr. arbeidsinnsats i industrien er mer utførlig behandlet i Byråets publikasjon «Økonomisk utsyn over året 1949» side I tabell IV side 6 er det gitt en oversikt over produserte mengder av viktigere industriartikler i årene og Fylkesvis fordeling av den industrielle virksomhet. Fra og med 1933 har Byrået utarbeidd en fylkesvis oversikt over den industrielle virksomhet som produksjonsstatistikken omfatter. Fordelingen gjelder tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og fra 1934 også råstoffverdi. en av råstofforbruket utgjør en høyst varierende andel av produksjonsverdien i de ulike industrier. Produksjonsverdien er derfor ikke noe særlig godt mål når en skal sammenlikne industriens økonomiske betydning i de ulike fylker. For å komme fram til et bedre sammenlikningsgrunnlag er råstoffverdien trukket fra bruttoproduksjonsverdien. Denne differanse er kalt den «tillagte»verdi. Når man i denne sammenheng ikke har nyttet bearbeidelsesverdien

17 Tabell VI. Produksjonen av viktigere industriartikler. 10 Produkter I. Malm- og metallutvinning. Koppermalm Svovelkis, også kopperholdig» ] Nikkelmalm, kopperholdig.» Jernmalm og titanjernstein» ( Sinkmalm og blyerts....» Kopper» f. Nikkel» ] Aluminium» ] Ferrolegeringer» OH Sink» ( Rujern» [I. Jord- og steinindustri. Gatestein Kantstein og fortausheller» Sement» Sementrør» Murstein (tegl) stk Drensrør (tegl)»» Porselen og steintøy C Glassproduksjon, i alt...» [II. Jern- og metallindustri. Ovner, kaminer Komfyrer, kabysser...» Maskinstøpegods til salg.» Armatur» Kokekar o. 1. av aluminium» frådstift» Spiker, dogs, hakestift, skostift, klipte småspiker, messingstift, hesteskosom..» Skruer, alle slags, muttere, bolter, nagler m. v....» Tern- og ståltråd» Elermetikkemballasjel..» Armen blikkemballasjel» Dampskip av jern og stål: kr Aotorskip» 2 * T? Sykler stk Karrosserier til automol3iler» Ploger....» Elarver, alle slags...» Aotorer 3 f stk I-1.K Aaskiner, apparater og deler derav for tremasse-, cellulose- og pai ustri, 1000 kr rind 3kytevåpen og ammunisjon» eneratorer, elektromotorer og transformatorer» Ved de selvstendige blikkemballasjefabrikker. 2 en av det utførte nybyggingsarbeid. 3 Eksklusive elektro-, diesel- og flymotorer.

18 11 Tabell VI (forts.). Produkter Mottaker pparater for kringkastinag stk. Elektriske ledninger og kabler Elektriske komfyrer og stekeovner stk Korpus- og små, sølvarbeider kg. Skjeartikler i sølv IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. Sprengstoff og fyrstikker.. Oljemaling, alle slags... Malerlakker og maleroljer, an dre enn kokte linoljer..» Forskj. farger etc., vesentlig tørre farger Superfosfat Kalksalpeter Natriumnitrat Kalkammonsalpeter Ammoniumnitrat Salpetersyre, konsentrert Karbid' Cyanamid V. Olje- og fettindustri. Sildmjøl Fiskemjøl» Sildolje hl Grønnsåpe Vaskesåpe» Såpepulver * Toalettsåpe * Herdet fett, vegetabilske og mineralske oljer og fôrmjøl 1000 kr. VI. Gassverk. Gass 1000 m 3 Koks og koksgrus VII. Treindustri.»»»»»»»»» Skurlast 2 (ekskl. kassebord) m Høvlet last --* Kassebord Tønner og fustasjer av tre stk Kasser Dører Vinduer Mobelsnekkerarbeider kr Eksklusive karbid til cyanamidframstilling. 2 Inklusive produkter til videre foredling i bedriften 3 Høvlet og uhøvlet. 2

19 12 Tabell VI (forts.). Produkter VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri. Mek. tremasse, vat beregnet' Sulfittcellulose i alt, tørr beregnet Sulfatcellulose i alt, tørr beregnet' Pakkpapir Trykkpapir Herav avispapir Skrivepapir Papp og kartong Konvolutter 1000 stk Poser Papp og kartongarbeider 1000 kr IX. Lær- og gummivareindustri. 1 Sålelær Vacbelær Fettlær og plattlær, logarvet Produksjon ved gummivarefabrikkene, forskjellige gummivarer 1000 kr. X. Tekstilindustri. Ullgarn (til salg og til eget bruk)... Bomullsgarn (til salg og til eget bruk).. Ullvarer (vevde). Bomullstøyer Lin-, jute- og cellulltøy Stromper 2 Dusin Annen trikotasje2. XI. Bekledningsindustri m. v. Frakker' stk. Dresser' Kåper 3 Kjoler 3 Frakker og kapper, impregnerte' Arbeidsklær for menn stk. Undertøy av silke og kunstsilke for kvinner 3 Skjorter 'dus Luer' Fettiverskotoy par Skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud med gummisåler» Annet skotøy av bokskalv, boksveals, bokshud... par Inklusive produkter til videre foredling i bedriften. 2 Av ull, halvull, bomull, kunstsilke og cellull. 3 Eksklusive leiearbeid, bare produksjon for egen regning. 4 CellUlitOY.

20 13 Tabell VI (forts.). Produkter Skotoy av sjevrå o. 1. fine skinn Skotøy av lakkert skinn. XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. Hvetemjøl, siktet,.... Rugmjøl» Blandet hvete- og rugmjøl, siktet1 Brødmjøl' Grynmj ø1 1 Havregryn Hvetemjøl, sammalt' (grøpp) Rugmjøl,»» 2 Byggmjøl,» Maisgrøpp ' Kli (hvete og rug)". K raftfórblandinger 2. Kokesjokolade Spisesjokolade Konfekt Drops Margarin Røykt småsild i olje.» brisling» * småsild i tomat» brisling»...» småsild i olje og tomat» brisling»» Fiskeboller, -kaker, -pudding Råsprit 1000 liter 100 % Akevitt»- Likører liter vol. 01, klasse I hl * IT» III Alkoholfritt øl Selters, farris o. 1. mineralvann Sukkerholdige mineralvann.» Sigarer og sigarillos stk. Sigaretter Røyketobakk Skråtobakk Snus XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. Trykning av egne aviser kr. Trykning av aviser for andre Annen trykning... Litografiske arbeider. Bokbinderarbeid Inklusive formaling for Statens Kornforretning, men eksklusive leieformaling ellers. 2 Produksjon far egen regning, ekskl. leieformaling. 3 For avistrykkerier er verdien satt lik summen av utgiftene ved selve trykkeriet (lønninger, papir og andre materialer, amortisasjon, husleie, brensel, elektrisk strøm etc. og skatter).

21 14 Tabell VII. Fylkesvis oversikt for Fylker Antall bedrifter Utførte timeverk t.v. Pst. av total Bruttoproduksjonsverdi kr. Pst. av total Østfold Akershus Oslo' Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Riket Fylker kr. Råstoffverdi Pst. av total Tillagt verdi (Bruttoprod.- verdi råstoffverdi) kr. Pst. av total Østfold Akershus Oslo' Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark E Riket Tallene for Oslo omfatter fra og med 1948 også Aker som tidligere hørte med til Akershus.

22 15 som selvsagt ville gi det beste mål, er det fordi det ville kreve betydelig mer arbeid å foreta de nødvendige beregninger. Når de ulike industristrøk skal sammenliknes ut fra et sysselsettingssynspunkt, er naturligvis utførte timeverk det beste mål. Den prosentvise fordeling i tabell VII viser at Oslo i 1948 hadde over en femtepart av landets industrielle virksomhet målt etter utførte timeverk og vel en fjerdepart målt etter «tillagt» verdi. Ved sammenlikning med tidligere år må det tas i betraktning at Aker er innlemmet i Oslo fra og med januar I 1947 hadde Oslo (ekskl. Aker) 17.4 pst. av utførte timeverk og 21.1 pst. av «tillagt» verdi. De tilsvarende prosenttall for Aker alene var henholdsvis 4.8 og 4.3. Nest etter Oslo viste Østfold og Buskerud de høyeste tall. Akershus som og tidligere år lå på tredjeplassen, mistet ifølge produksj onsstatistikken om lag halvparten av sin industrielle virksomhet ved innlemmelsen av Aker i Oslo. De laveste tall viste de to nordligste fylkene. Av følgende oppstilling framgår det hvorledes den industrielle virksomhet fordelte seg prosentvis på de tre hovedlandsdelene i 1938 og 1948: Timeverk «Tillagt» verdi 1938 pst pst pst pst. Østlandet Sørlandet og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge Mens Østlandets relative andel av timeverkene er gått litt ned fra 1938 til 1948, er den relative andel av den «tillagte» verdi gått opp fra 67 til 71 pst. Vesentlig som følge av økingen i avgiftene til staten på flere av produktene i nærings- og nytelsesmiddelindustrien (tobakk, brennevin, sjokolade etc.) er den «tillagte» verdi i denne industrien steget mer i forhold til utførte timeverk enn i de fleste andre industriene. Også i papirindustrien er økingen i «tillagt» verdi i forhold til utførte timeverk forholdsvis stor. Den største delen av begge disse industriene ligger på Østlandet. Nærmere detaljer om industriens fordeling på de ulike fylker finnes i tabell VIII, side 16, hvor tallet på bedrifter, utførte timeverk, bruttoproduksjonsverdi og råstoffverdi for industrigruppene i 1948 er fordelt på fylker. I enkelte tilfelle har flere grupper måttet slås sammen forat ikke oppgavene fra de enkelte bedrifter skulle komme til syne.

23 16 Tabell VIII. Antall bedrifter, utforte timeverk, brutto- Hovedgrupper Antall bedrif ter Utforte timeverk Råstoffverdi Utforte timeverk Antall bedrifter Produksj onsverdi Råstoffverdi Produksjonsverdi kr kr kr kr. Østfold Akershus I. Malm- og metallutvinning 1 II. Jord- og steinindustri 83 III. Jern- og metallindustri 117 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 8 V. Olje- og fettindustri 7 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 118 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 27 IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri 18 XI. Bekledningsindustri 51 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 64 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 18 Alle grupper Buskerud Vestfold I. Malm- og metallutvinning 2 II. Jord- og steinindustri 33 III. Jern- og metallindustri 68 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri. 12 V. Olje- og fettindustri 1 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 91 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 46 IX. Lær- og gummivareindustri X. Tekstilindustri 10 XI. Bekledningsindustri 16 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 29 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier 9 Alle grupper Rogaland Hordaland I. og metallutvinning 5 II. Jord- og steinindustri 24 III. Jern- og metallindustri 115 IV. Kjemisk og elektrokjemisk industri 5 V. Olje- og fettindustri 24 VI. Gassverk 1 VII. Treindustri 78 VIII. Tremasse-, cellulose- og papirindustri 3 IX. Lær- og gummivareindustri.. 8 X. Tekstilindustri 32 XI. Bekledningsindustri 27 XII. Nærings- og nytelsesmiddelindustri. 126 XIII. Polygrafisk industri og bokbinderier. 18 Alle grupper